I kveld var det avslutning på innendørssesongen i Gutvik skytterlag. Og samtidig skulle det kåres lagsmester. Og som så mange ganger før var det superveteranen Paul Guttvik som trakk det lengste strået, med resultatet 247. Selv kom jeg på en hederlig 8. plass med 240. Hele 20 skyttere deltok i kveld, og i kveld var det ikke bare skyting det handlet om. Det var også kake- og pølsespising. Der mener jeg at jeg kapret en knepen pallplass. Ellers ble Matkroken Bogen beste dagligvarebutikk i kveld, med Martin Ulrichsen på 3. plass, og Morten Ulrichsen på 5. plass.
Den allestedsnærværende Morten Ulrichsen var standplasskommandør under lagsmesterskapet i kveld. Han ledet skytingen med forholdsvis sikker hånd.
Morten fikk også sjansen til å skyte om mesterskapstittelen.
Her ligger Morten i skarp tvekamp med en av Gutviks skytterlegender, Børge Lysfjord.
Tvekampen vippet såvidt i Børges favør med to innertiere mer.
Etterpå koste de to skytterne seg med kaffe, eventyrbrus og kake.
Etter skyting og kakespising tok lagets leder oppvasken under skarpt oppsyn av kveldens mester Paul Guttvik og en annen skarpskytende veteran, Jan Tiller.
I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og da er det helt naturlig for meg å rette søkelyset nettopp på kvinnen. Dagens kvinner er ikke som gårsdagens kvinner. Og det er jo helt naturlig at også kvinnerollen utvikler seg. Som blogger er det helt innlysende for meg å ha et spesielt blikk for bloggende kvinner. Kvinner som har gjort bloggingen til et levebrød og som bør være forbilder for alle andre kvinner. Bare det å skape sin egen arbeidsplass avtvinger stor respekt. Dette er også kvinner som ikke finner seg i hva som helst, ingen av disse har for eksempel funnet seg i at de fra naturens side er utstyrt med mindre pupper og smalere lepper enn de selv helst hadde sett. De har nemlig gjort noe med det, istedet for å gå og ergre seg over det. Dette burde flere kvinner ta innover seg, det skaper også arbeidsplasser rundt omkring på norske klinikker. Gratulerer med kvinnedagen alle sammen, og så foreslår jeg at alle går inn på bloggene til disse sterke kvinnene, og får litt tips om kropp, hår, klær og mote. Her er det noe å lære for de aller fleste. Dette er bloggere som har titusenvis av lesere daglig, og som er med på å forme den neste generasjon av kvinner.
Sophie Elise blogger blant annet om hjertesaker, extensions, silikon og andre viktige ting. Hun har også gitt ansikt til sexy nordnorsk knirkestemme.
TCMN er en annen viktig nordnorsk kvinnestemme, blogger om silikon, hår, tatoveringer og andre viktige ting fra et kvinneperspektiv.
Andrea Badendyck har en noe mer neddempet stil enn de to øverste. Hun bare tar silikon uten å gjøre så stort nummer av det.
Rannveig Heitmann blogger om livet som ung småbarnsmamma, i tillegg til å blogge om mote, silikon og og andre viktige ting. Og gjør det på utsøkt smakfullt vis. Rannveig Heitmann er også en av de nye nordnorske stemmene som gir landsdelen ny stolthet og identitet, Nord-Norge er ikke bare fisk og reinsdyr liksom.
I gårkveld fikk jeg være med på korpsøving til korpset vårt, Fønix skole- og ungdomskorps. Tiden nå framover er hektisk for korpsene. Vi kan godt si at korpspresset er stort fram mot 17. mai. Oppmøtet i gårkveld var ikke all verden, men likevel ble det god lyd fra de som var der. Mange tenker kanskje ikke over alt arbeidet som ligger bak, når de ser og hører korpsene på 17. mai. Men det er faktisk år med øving for den enkelte, og for korpset som helhet. Jeg fikk også prøve meg som korpsdirigent i gårkveld, og jeg må faktisk si at jeg tror at jeg fikk tilført korpset et par nye elementer som nok vil bli merkbart når vi kommer til17. mai. Jeg legger spesielt vekt på høy trompetføring og andre visuelle ting. Riktignok er lyden viktig, men det visuelle inn- og uttrykket er også av stor betydning. Som dere ser er det også i denne sammenhengen stort fokus på Morten Ulrichsen, nettopp med tanke på det visuelle. Morten er umulig å ikke legge merke til.
Her står Morten Ulrichsen og venter på skyssen for å komme seg på musikkøvelse. Noteveska er det han kone som har sydd.
Men er det ikke selveste The Hornblowers? Joda, de er fast inventar i Fønix skole- og ungdomskorps.
Å hogge i skogen syns jeg er et meningsfullt og nyttig arbeid nå på vinteren. Er nokså opptatt av å holde lauvskogen i sjakk der den sperrer for ellers fin utsikt. Man skal på ingen måte være redd for å hugge trær, mange steder er det alt for mange trær. Men store gamle trær fascinerer meg også. I går begynte jeg å tenke på to store grantrær som jeg ofte var og beundret som guttunge. Allerede den gangen var de nok mer eller mindre sluttet å vokse. Måtte bare ta en tur og se hvordan det sto til med de gamle kjempene, og jeg måtte konstatere at de ikke hadde det så bra. Begge var avgått ved døden, det ene treet hadde nok vært dødt ganske lenge. Men det kommer til å gå mange år før disse trærne er borte for godt. Uansett tilstand, så syns jeg fremdeles det er noe dypt fascinerende med store trær.
Noen år siden det var liv i denne kjempen. Har aldri målt den før i går. 305 cm i omkrets i brysthøyde.
Ikke så mye igjen av fordums storhet, hos treet altså.
Nabograna har også avgått ved døden, men den står enda, og har heller ikke mistet barken. 301 cm målte vi den til i brysthøyde.
Mens det enda hadde baret i behold, var dette treet med sine lange og mange greiner et fantastisk ly for dyr. Spor på bakken tyder på at elgen fremdeles bruker det som nattely.
Disse gamle og noe medtatte seljene står helt nede i fjæra noen kilometer nord for Bogen, på vegen mot Gutvik og Leka.
Det er bra dimensjoner på disse også, i hvertfall nederst. Men det er nok lenge siden de har vokst noe særlig.
Vinteren har ikke kommet til oss enda, og nå begynner jeg å tvile på at vi får vintervær i år. Riktignok var det en periode med kulde i januar, men det har vært snøfritt hele vinteren. Den eneste snøen vi har hatt, var noen spredte forekomster i oktober og november. Det er nærmest vårstemning ute nå, og det har det vært en god stund. i dag legger jeg ut noen bilder tatt ved fergeleiet i Gutvik, som viser en fin vårdag i begynnelsen av mars.
På en godværsdag er området ved Gutvik fergeleie en fredelig idyll.
Hurtigbåten fra Fosen Namsos Sjø anløper Gutvik, her nærmer den seg.
Foldafjord heter båten som går i sambandet Namsos-Gutvik. Det er ikke til å nekte at den har vært omstridt, men på godværsdager som dette, er den et behagelig framkomsmiddel.
De fleste søndags ettermiddager reiser Frida, min datter og fotograf, med hurtigbåten til Namsos for en ny skoleuke. Mannskapet ombord er gentlemen, og tar bagen og bærer den ombord.
Her stevner Foldafjord ut Gutvikvågen med kurs for Leka som er neste anløpssted.
Foldafjord bruker ikke mange minuttene over til Leka som vises i bakgrunnen her.
