Å hogge i skogen syns jeg er et meningsfullt og nyttig arbeid nå på vinteren. Er nokså opptatt av å holde lauvskogen i sjakk der den sperrer for ellers fin utsikt. Man skal på ingen måte være redd for å hugge trær, mange steder er det alt for mange trær. Men store gamle trær fascinerer meg også. I går begynte jeg å tenke på to store grantrær som jeg ofte var og beundret som guttunge. Allerede den gangen var de nok mer eller mindre sluttet å vokse. Måtte bare ta en tur og se hvordan det sto til med de gamle kjempene, og jeg måtte konstatere at de ikke hadde det så bra. Begge var avgått ved døden, det ene treet hadde nok vært dødt ganske lenge. Men det kommer til å gå mange år før disse trærne er borte for godt. Uansett tilstand, så syns jeg fremdeles det er noe dypt fascinerende med store trær.

Noen år siden det var liv i denne kjempen. Har aldri målt den før i går. 305 cm i omkrets i brysthøyde.

Ikke så mye igjen av fordums storhet, hos treet altså.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Nabograna har også avgått ved døden, men den står enda, og har heller ikke mistet barken. 301 cm målte vi den til i brysthøyde.

Mens det enda hadde baret i behold, var dette treet med sine lange og mange greiner et fantastisk ly for dyr. Spor på bakken tyder på at elgen fremdeles bruker det som nattely.

Disse gamle og noe medtatte seljene står helt nede i fjæra noen kilometer nord for Bogen, på vegen mot Gutvik og Leka.

Det er bra dimensjoner på disse også, i hvertfall nederst. Men det er nok lenge siden de har vokst noe særlig.