I dag er det den internasjonale dagen for glede, eller International Day of Happiness. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 2012, etter forslag fra Bhutan. Dette landet har vært opptatt av brutto nasjonallykke, i motsetning til mange andre land som er mer opptatt av brutto nasjonalprodukt. Ikke en helt idiotisk tanke etter min oppfatning. Jeg har tatt en liten titt i mitt bildearkiv, for å finne bilder som har med glede å gjøre. Og til min GLEDE, fant jeg massevis av bilder i den kategorien. Og her deler jeg et lite utvalg av sånne bilder.
Hilde Kyllo,alias Bondeføken, er selve personifiseringen av glede. Og for meg er det en udelt glede å blitt kjent med denne utrolig blide og morsomme jenta.
Å ta i mot en ny kalv er som oftest en stor glede. Og når du kan dele opplevelsen med barn og barnebarn, er det jo bent fram lykke.
Kinokveldene som vi er med på å arrangere er store hverdagsgleder. Vafler og kaffe er like viktige ingredienser som film, for Mona og Jan-Ove.
Å bli invitert på fest er veldig morsomt. Her har jeg blitt invitert på skoleball av min gode venn, gledessprederen og kinoentusiasten Njål Torgnes Kristensen.
Kaffekroken hos Joker Bogen byr også på mange gledesstunder sammen med folk av ymse slag. Lekaordfører Per Helge Johansen legger ikke akkurat noen demper på stemningen.
Barnebarna gir meg mange gleder, her fryder vi oss over at vi fikk komme på brua på Lekaferga.
Jeg blir veldig glad når jeg får være med på å skape litt liv og røre i bygda. Her fra 50-årsjubileet til Bogen bru. Min svoger Thore Bakken kjørte 50 mil med sin gamle grønne Lada for å bringe meg standsmessig til arrangementet. Det gjorde meg veldig glad.
Små hverdagsgleder skal man ikke kimse av, f.eks. å ta en gammeldansk med Morten Ulrichsen midt på Bogen bru.
Det er ikke så ofte jeg blir glad for regn, men ved denne anledningen hadde det vært tørt så lenge at jeg ble kjempeglad for regnet som kom.
Morten Ulrichsen og jeg er kanskje de som ler mest av det vi finner på, foreløpig har vi ikke tatt nevneverdig skade av det.
Å få ta bilder til bloggen av folk som er så lite selvhøytidelige som Adrian Jørgensens bestefar Magne Vollan, er også en stor glede.
Disse to er også helt opplagt glade. Også bonden blir glad over et sånt syn.
Jeg ser vel egentlig ganske glad ut her også, ikke minst fordi det var Dagfinn Lyngbø som foreslo at vi skulle ta dette bildet.
