Kraftforbilen

I dag kom Felleskjøpbilen med ny forsyning med kraftfor. Felleskjøpet har vært fast leverandør av kraftfor her på gården sålenge det har blitt brukt kraftfor. Og maken til stabil leverandør skal en lete lenge etter. ikke en eneste gang har leveransen vært så mye som en dag forsinket. Mye av æren må nok gå til de stødige sjåførene på bilene. I dag var det Terje Stene som kom med lasset. Han har levert utallige lass til oss, så jeg syntes det var på tide å vise han fram på bloggen nå.


Her har bilen fra Felleskjøpet parkert for å losse kraftforet.


Kraftforet blåses inn gjennom slangen og inn i siloen.


Terje Stene er en trivelig kar å få besøk av på gården, blid og pratsom som han er. Men når kraftforet blåses inn er det ganske støyende, så da er det lurt å bruke hørselvern.


Lasten levert, og nå går turen tilbake til fabrikken i Overhalla for å fylle opp ny last.

Ordførerbesøk

I dag har jeg hatt besøk av ordføreren i nabokommunen Leka. Før han ble ordfører var han den faste inseminøren her, men fremdeles tar han noen vakter i sin gamle jobb. Per Helge Johansen som han heter, er også mannen til dyrlege Tone Rennemo, som glemte igjen favorittfrakken sin her i sommer. Det kan du lese om her: http://terjeaa.blogg.no/1373571043_ny_oksekatalog.html I dag fikk jeg endelig levert tilbake frakken. Tone har trappet ned på jobben som dyrlege for å være mer bonde, men frakken kommer nok godt med likevel. Har forstått det sånn at den har stor affeksjonverdi, da de begge har brukt den mye i embeds medfør.


Per Helge er godt fornøyd med å ha fått tilbake frakken. En blid og trivelig mann som er en utmerket ambassadør for den lille øykommunen Leka som han styrer med fast men vennlig hånd.


I bagasjerommet er det koffert, sæddunk, støvler og nå altså, Tones favorittfrakk. Legg merke til at inseminører bestandig går med ene ermet godt trukket opp.

 

BindalSwag. Per Helge er raus og viser gjerne tegnet for BindalSwag, varemerket til The Voice-deltaker Adrian Jørgensen. Han kommer fra Bindal, som er nabokommunen til både Leka og Nærøy, som er min hjemkommune. Vi ser på hverandre som naboer alle sammen. Lekaordføreren heier på Adrian, og synes det er flott at ungdom kan markere seg i den store sammenhengen, selv om en kommer fra en liten plass. Kanskje er det endog en fordel å komme fra en liten plass.

Det hører også med til historien at Per Helge og Morten Ulrichsen hos Matkroken Bogen er klassekamerater fra gamle dager. Utrolig mye bra som kommer fra Leka.

Landbruksmekaniker Svein Vågan

I serien der jeg presenterer folk som hjelper bonden med å få hjulene til å gå rundt, har jeg i dag kommet til Svein Vågan. I dag har jeg vært hos ham og levert min elektriske gjødselpumpe til service. Pumpa er gammel, men med ettersyn og bytte av pakninger og eventuelt andre deler som er slitt, kan den holde lenge enda. Samtlige servicer og reperasjoner som er gjort på pumpa opp gjennom årene er det Svein Vågan som har gjort. Han er en svært erfaren allround landbruksmekaniker, og når det gjelder disse pumpene er det ikke mange som har den kunnskapen som Svein har. Vi kan trygt omtale Svein Vågan som en landbruksmekanikkens hedersmann, pålitelig og solid i alt han gjør.


Svein Vågan foran vekstedet som han har bygd hjemme på gårdstunet.


Truck må til for å løfte pumpa av hengeren.


Ser nesten ut som at Svein gleder seg til å skru pumpa fra hverandre, så dette blir nok bra. Kan vel egentlig si at gjødselpumpa mi har fastlege.

Dyrlege Christian Wendelbo

I serien “Bondens serviceapparat” har vi i dag kommet til dyrlege Christian Wendelboe. Han er en av dyrlegene vi kan ringe til når et dyr er sykt. I dag var det heldigvis ikke noen syke dyr, det var bare en kalv som skulle avhornes. De kalvene som er født med hornanlegg blir rutinemessig avhornet. Noen vil kanskje synes at dette er brutalt, men det er faktisk god dyrevelferd å fjerne hornene på dyra. Jeg er så gammel at jeg husker at kyrne hadde horn. Og det var mye mer slåssing med påfølgende skader hos kyrne ute på beite den gangen. Når de ikke har horn blir det mye fredeligere i flokken, og mobbing av enkeltkyr forekommer ikke. Og så er det jo også mye tryggere for alle som arbeider med dyrene.


Christian Wendelbo er en usedvanlig blid og trivelig kar å få på besøk i fjøset.


Christian var slett ikke motvillig til å stille opp på bilder, noen vil vel til og med hevde at han er fotogen. Legg spesielt merke til de ulike, men likevel matchende antrekkene hos dyrlege og blogger. Det er ikke mye som er tilfeldig her i bloggverdenen. Vi er nokså opptatt av stil og mote på bygda også.


Her får Ida lokalbedøvelse etter at hun på forhånd er sedert, det vil si at hun på det nærmeste sover her. I tillegg får hun en injeksjon langtidsvirkende smertestillende. Alt blir gjort for at det ikke skal være smertefullt eller ubehagelig for kalven.


Barnebarna synes det er spennende å følge med på alt dyrlegen gjør. Her bruker han varmluftspistolen til å stoppe hornveksten.

Dagens innkjøp

I dag har jeg hatt besøk av DeLavals servicemann for den årlige servicen på melkeanlegget. Og da benytter jeg anledningen til å handle mye fint stæsj i bilen hans. Her får dere noen bilder av det jeg har kjøpt.


Spenefett er et must.


Fluespray er kjekt og ha. Og som blogger må jeg naturligvis ha silikonspray.


Ny pistol.


Vaskemiddel til melkeanlegg og melketank er obligatorisk.


Syntes også at jeg måtte unne meg ei ny skitskrape.


Så glad ble jeg for den nye skitskrapa.

Her er det vel at jeg skal spørre hva dere synes. Så da spør jeg om hva dere synes om dagens innkjøp. Noen som er missunnelige.

Inseminør Rune Møinichen

Vi bønder er i det daglige avhengige av et ganske omfattende apparat rundt oss for å få hjulene til å gå rundt. Dette er første innlegget i en serie der jeg tenker å presentere noen av de som yter service direkte til oss bønder. Førstemann ut er inseminør Rune Møinichen. Han kjører rundt i distriktet med sædbanken i bagasjerommet. Vi ringer bare til ham på morgenen, og bestiller inseminering til de kyrne som er i brunst. Så kommer han i løpet av dagen og inseminerer den aktuelle kua. Det er på denne måten de aller fleste kalvene blir til i våre dager. Rune har holdt på med dette siden 1985, så det er et anselig antall kalver han har “laget” i alle disse årene. Bondeyrket er mange ganger et ensomt yrke. Da er det fint av og til å få besøk på gården av sånne som Rune. Rune er en veldig hyggelig mann, og han har som oftest tid til å stå og prate en stund før han drar videre til neste ku(nde).


Her har Rune ankommet gården.

Her står kviga Dora og venter på sin aller første inseminering. Vi hentet henne inn fra beitet i dag tidlig. Litt usikker på om hun vet hva som venter henne.


Her finner Rune fram sædstrået som skal gjøre Dora drektig.


Her er jobben godt i gang. Dora ser litt overrasket og usikker ut, men hun tar det pent.


Oppdraget utført, forhåpentligvis blir det en ny kalv som resultat rundt St.Hans. Lange plasthansker er inseminørens beste venn.