Valgkampen foran kommunevalget på mandag nærmer seg slutten. Velmenende listekandidater, alt fra ordførerkandidater til listefyll, gjør sitt ytterste for å kapre stemmer til nettopp sin liste. Og slik skal det være, dette er demokratiets sanne vesen, kampen om velgerne. Vi skal være både glade og takknemlige for at vi har dette demokratiet, der vi står helt fritt til å stemme på akkurat det partiet, og den kandidaten vi lyster. Denne valgkampen er den første jeg har fulgt på facebook, i tillegg til aviser og etermedier som før. Og jeg beklager å måtte si at det etter hvert har blitt lettere å peke ut kandidater og lister som jeg ikke har lyst til å stemme på, enn det motsatte. Mange kandidater har falt for fristelsen til å komme med skarpe utfall mot både politiske motstandere og velgere, og da særlig på facebook. I stedet for å fortelle om seg selv og sitt program, har det for enkelte blitt like viktig å komme med spisse uttalelser og skittkasting. Og det må de for så vidt få lov til, men jeg tror ikke det gir så mange nye velgere. Og kanskje verst av alt, det lager et dårlig klima mellom de som skal samarbeide til vårt alles beste i de nye kommunestyrene, og det tror jeg ikke det kommer mye godt utav. En av mine facebookvenner kom nylig med et hjertesukk i denne forbindelsen, “ingen blir større av å gjøre andre små, tvert i mot”. Og det er så sant som det er sagt. Men når alt dette er sagt, så hører det også med at jeg kjenner, og har møtt mange lokalpolitikere fra flere kommuner i distriktet, som er flotte representanter for sine partier. Den aller største bonusen jeg får gjennom bloggingen min, og alt det fører med seg, er at jeg får treffe utrolig mange hyggelige og spennende mennesker, og i dag har jeg lyst til å løfte fram en av dem.

Jeg har blitt kjent med en fantastisk mann som stiller til valg som ordførerkandidat for Senterpartiet i Brønnøy. Trond Sverre Horn heter han, og han burde være forbilde for alle som driver med både lokal- og rikspolitikk. Han er helt tydelig på at han ønsker å bli ordfører, men ved en grundig gransking av facebook og lokalpresse, finner en ikke spor av at han snakker nedsettende om andre kandidater. Vi blir derimot kjent med en ordførerkandidat som ser framover, som gir av seg selv, og som bruker humor, god mat og musikk for å komme i kontakt med velgerne. Og da forteller han hva han og hans parti vil. Han ville aldri funnet på å snakke nedsettende om sine konkurrenter.

Jeg har ikke kjent Trond Sverre Horn lenge, men han har rukket å gjøre et svært fordelaktig inntrykk på meg. Jeg kan nesten ikke forestille meg en bedre ordførerkandidat, uansett hvor det måtte være. Med sin svært allsidige yrkeserfaring, sin livserfaring på godt og ondt, og ikke minst sin utrolig fine måte å møte andre mennesker på, har han en ballast som gjør ham svært godt egnet til jobben. Hans spesielle omtanke for barn og unge, for de eldste, og for samfunnets svakeste, appellerer sterkt til meg. Og ikke minst er jeg helt sikker på at han vil være en utrolig flott og synlig representant for sin kommune utad. Trond Sverre Horn er hel ved, og ikke bare det, han er også frisk ved.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noe ønske om å bo i Brønnøy kommune, men akkurat nå ved dette valget kunne jeg tenkt meg det. Det ville vært en god følelse å kunne slippe en stemmeseddel med Trond Sverre Horns navn øverst, ned i stemmeurnen. Uansett om dere har mulighet til å stemme på Trond Sverre eller ikke, ønsker jeg dere et godt valg. Av alle håpløse metoder for å styre land og samfunn, er demokratiet klart å foretrekke!

Utstråling, trygghet, varme, musikalitet, raushet og omsorg. Ja alt dette passer når Trond Sverre Horn skal beskrives.

Da Trond Sverre Horn spurte om han kunne ta med seg selfiesofaen sin og spille inn en liten video sammen med meg, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Men du verden så fort man føler seg vel i denne mannens selskap.

Trond Sverre Horn er en voksen mann med livserfaring, noe som har gitt ham klokskap og tyngde, samtidig som han har sin ungdoms fulle kraft i behold. Og hvilken “førstedame” i Anita Bøygard, får ikke Brønnøy hvis Trond Sverre blir ordfører. Brønnøy kan da umulig ha så god råd at de ikke velger Trond Sverre til ordfører.

Alt trenger ikke koste så mye, har Trond Sverre blitt sitert på i valgkampen. Her er tre av hans viktigste effekter i valgkampen, en slitt sofa, ei rar pute, og gitaren, som han for øvrig trakterer på mesterlig vis.

Denne ordførerkandidaten kommer aldri til å gå i fella med å bli selvhøytidelig og hevet over den jevne velger.

Her er resultatet av Trond Sverres bruk av sin etter hvert berømte selfiestang. Den har vært en viktig del av hans positive og morsomme valgkamp.

Bloggere er pålagt å merke innleggene hvis de på noen måte er sponset. Dette blogginnlegget er IKKE sponset, og jeg skriver det på eget initiativ, og innholdet står for egen regning.

Høstsesongen hos Bygdekinoen på ungdomshuset vårt fikk en pangstart i går kveld. “Bølgen” gikk som forventet godt, men at vi skulle få 140 stykker innom dørene, var langt over forventning. Og når det også kom 60 stykker på “innsiden ut”, ble dette den beste kinokvelden vi har hatt i løpet av de 21 årene min bedre halvdel og jeg har holdt på med kinoarrangering. Vi synes det er morsomt å holde på med dette, men når det kommer så mye folk som i går, blir det kjempemorsomt. Og det viser til fulle hvilket viktig tilbud Bygdekinoen representerer i bygde-Norge. Jeg tror aldri strømming, nedlastning, og hva det nå enn måtte være, kommer til å konkurrere ut kinoen. Det er noe eget med det store lerretet og felleskapet i kinosalens mørke. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det igjen, Bygdekinoen er en av Norges fineste kulturinstitusjoner.

Slik ser det ut når 140 forventningsfulle publikummere venter på Bølgen.

Ikke hver gang at parkeringsplassen på Vonheim er så fylt opp når det er kino.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Mona stekte opp fire liter vaffelrøre, men dessverre ble det for lite.

To som kom tidsnok til å få vafler, Bindal SV sin ordførerkandidat Elin Lian lot valgkamp være valgkamp denne kvelden, og solte seg heller  i glansen av filmstjerne Per Blomstrøm. Alle som kommer på kino hos oss på Vonheim, har tilbud om gratis kaffe og vaffel. Men denne gangen strakk ikke kapasiteten til.

I kinokiosken gikk popcorn, brus og annet godteri unna som varmt hvetebrød i tørt gress.

Billettsalget var så hektisk at kinomaskinist Jan Ove Brøndbo ble helt utmattet.

Meget godt fornøyde publikummere forlater salen etter endt kinoforestilling.

Jan Sandnes hadde tatt turen fra Leka for å gå på kino. Han fører regnskapene for både Morten Ulrichsen og meg, og det er vi åpenbart fornøyd med alle tre.

Så fornøyd var jeg med besøket denne kvelden, at jeg kastet kontrolldelen av kinobillettene i lufta som konfetti.

I dag fikk vi usedvanlig hyggelig besøk fra Brønnøysund. Det var Senterpartiets ordførerkandidat Trond Sverre Horn som ville ha meg med i en liten valgkampvideo. Og det kunne jeg jo ikke si nei til. Og særlig når det også innebar at jeg fikk treffe kona hans, den fantastiske countryartisten Anita Bøygard. Hun utgjør hele staben på hans valgkampkontor. Trond Sverre Horn har utmerket seg med å drive positiv valgkamp, der han bruker humor, musikk, bacalao og godt humør som sentrale virkemidler for å nå fram til velgerne. I tillegg har han blitt kjent for selfiesofaen sin, og den hadde han med seg i dag.  Og disse virkemidlene liker jeg utrolig godt. Det er mye bedre enn angstbiterske og sure politikere som rakker ned på sine meningsmotstandere i sosiale medier. Det har vi faktisk hatt mer enn nok av i denne valgkampen. Jeg har lest meg til at Brønnøy kommune har veldig dårlig råd for tiden, men det vil jeg ha sagt: Hvis de ikke velger Trond Sverre Horn til ordfører, så har de faktisk veldig god råd! Tusen takk for besøket, dette var skikkelig gøy. You made my day!

God stemning i Trond Sverre Horns selfiesofa.

Her får Trond Sverre hjelp av sin valgkampsekretær, spindoctor og ektefelle Anita Bøygard, til å klargjøre sin etter hvert berømte selfiestang.

Så er alt klart for selfietagning i sofaen, med Jesper også.

Hva jeg prøver å forklare Trond Sverre Horn her, overlater jeg til leserne å gjette på. Men det handler ikke om spettet!

Trond Sverre Horn er en eminent musiker og sanger, så det ble naturligvis sang og musikk i sofaen. Både KM Myrland og Johnny Cash ble det.

Jesper er en luring, her tyvlytter han når Trond Sverre Horn og jeg fører politiske samtaler.

Jeg insisterte på å ta bilde sammen med Anita Bøygard, countryartist som jeg lenge har hatt stor sans for. Jeg klarer knapt å skjule at jeg er nokså starstrucked.

Jeg er ikke i stand til å huske sist en kvinne sendte meg et sånt blikk 🙂

Trond Sverre Horn har etter hvert blitt kjent for sin hyppige bruk av selfiestanga si. Men han påpeker her at han et stort repertoar.

Vi ser vel rimelig godt fornøyde ut alle tre her, Trond Sverre og Anita var usedvanlig hyggelige gjester å ha på besøk.

I dag var det vaffeldag hos Joker Bogen, i likhet med hos Jokerbutikker over det ganske land. Hos Joker Bogen var det Morten Ulrichsen som var utpekt som vaffelsteiker og servitør. Men Morten skulle vise seg å ikke være til å stole på, han dro på musikkøvelse sammen med min kone og flere andre. Og da hadde jeg ikke noe annet valg enn å steppe inn som vaffelvikar. I nesten hele dag, mellom fjøstidene, sto og satt jeg utenfor Joker Bogen og stekte og serverte vafler og kaffe. Samtidig som Morten og min kone blåste ivrig på sine respektive instrumenter i nabobygda. Masse folk var innom hos meg og fikk vafler og kaffe, selv om mange i utgangspunktet var skeptiske. De fleste misforstod situasjonen, og trodde at det var et politisk parti som fallbød valgflesk. Men når det gikk opp for dem at det kun var Austra vaffelparti som hadde stand, var de fleste glade for å få en kaffekopp med vaffel til. Det er noe helt eget med å få gratis mat. Men ble det diskutert politikk, joda. Jeg holdt derimot en lav profil, etter innstendig formaning fra Morten Ulrichsen. Han er så politisk nøytral, at han ikke har den ringeste anelse om hvem som er statsminister i Norge. Og han er overbevist om at valget om kort tid, kun er kirkevalg!

Morten tok ei lita økt med vaffelsteiking før han stakk av på musikkøvelse. Ingri Elise fra Leka er også korpsmusiker.

Så stakk disse av på musikkøvelse, Fra venstre, min kone, Helene Grande, Jorid Torgnes Kristensen og kjøpmann Morten Ulrichsen.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Dette hyggelige paret fra Otterøya var på tur til Leka for å se på severdighetene der. De hadde aldri vært i Bogen før, og satte stor pris på å få kaffe og vaffel før Lekaturen.

Anne Lise og Roger Johansen, samt Børre Langgård er heller ikke av de som takker nei til gratis servering.

Også mange unge mennesker stakk innom og fikk vaffel, vafler har stor appell til alle generasjoner.

Svein Holten, Tønis Sormul og Kjell Nygård har alle svart belte i både vaffelspising og verdensproblemløsing.

Da regnbygene kom og truet med å ødelegge hele vaffeldagen, flyttet vi under tak. Og da dukket selveste Adrian Jørgensen og ikke minst Frank Hanssen opp, vaffelelskere begge to.

Også den yngre garde har sans for vafler.

Sent på ettermiddagen fant Morten Ulrichsen det for godt å dukke opp igjen, ikke for å ta ansvar for vaffeldagen, men derimot for å spise vafler og drikke kaffe. Torlaug Ulrichsen derimot, traktet kaffe hele dagen, slik at jeg hadde noe å tilby de handlende.

Så fornøyd blir Morten når andre tar ansvaret for det som egentlig er hans ansvar.

Denne sommeren har som helhet vært preget av mye regn. Og det har ikke vært uproblematisk med hensyn til å ha kyrne ute på beite. Det blir utrolig fort opptråkket og gjørmete. Det ble så ille en periode i juni, at jeg ble nødt til å holde kyrne inne i nesten 14 dager på grunn av håpløst oppbløtt mark. Det har aldri skjedd før i min tid som bonde. Jeg bruker også å ha kyrne ute om natta, men det har det blitt lite av i sommer. For å spare marka for tråkkbelastning, er det bare i godværsperioden vi fikk i august, at de har vært ute om natta i tillegg til dagtid. Håper å slippe flere slike regnværssommere, for jeg vil helst ha kyrne ute dag og natt hele sommeren. Og jeg ser helt klart at med en mye større flokk enn det jeg har, hadde det blitt mye vanskeligere med beiting. I hvert fall en regnfull sommer som i år. Det er nok med tanke på enda større besetninger, at Sylvi Listhaug og til og med enkelte bønder har tatt til orde for å fjerne beite/mosjonskravet for storfe. Det mener jeg er helt feil, og vil være med på undergrave legitimiteten til landbruket. Og en ting er jeg helt sikker på, hadde jeg ikke kunnet ha dyra ute på beite på vår, sommer og høst, så hadde jeg ikke drevet med dyr.

Nora syns det er fint med litt skogsbeite i tillegg til håa.

Julie Desember, vår eneste STN-ku, er som skapt for denne typen beite.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg ser bare fordeler med å la kyrne få tilgang på denne typen beite.

De store grantrærne som står igjen på beitet, gir skygge for sola, og ly for regnet.

Iselin, som er ei stor ku, har heller ingen problemer med å bevege seg i litt ulendt terreng.

Tidligere var det mye blåbærlyng her, men den rensker kyrne fullstendig bort, så det er tydeligvis noe som smaker godt.

Martin Ulrichsen, som blogglesere har blitt kjent med fra Matkroken Bogen tidligere, har oppfylt en drøm. Han har kjøpt seg seilbåt, en 40 år gammel Hallberg-Rassy på 31 fot. Og i dag kom han til hjemmehavna ved Bogen med den elegante farkosten. Med sin far Morten som matros, dog ikke lettmatros, har han seilt skuta fra Molde til Bogen på under to døgn. Og bedre mannskap enn Morten kunne han knapt ha fått. Morten har seilt på de syv hav i sin ungdom, da på handelsskip. Riktignok var dette etter at seilskutetida hadde tatt slutt. Men en gang sjømann, alltid sjømann. Og Martin var svært godt fornøyd med sjømannskapet som hans (litt) gamle far hadde utvist under den 250 nautiske mil lange turen. Martin har døpt skuta Njord, og det er ikke umulig at det kommer en tilføyelse til navnet; “av Valveita”.

Nesten ved kai, far og sønn har kommet i havn.

Noen minutter tidligere fikk jeg øye på Martins nye seilbåt utenfor Gråvin.

Lekre linjer på denne skuta.

Kjempehøy mast synes jeg.

Skipper Martin er kjempegodt fornøyd med nyinvesteringen.

Morten virker godt fornøyd med fasilitetene om bord.

Martin er minst like fornøyd.

At Martin gleder seg til å seile virkelig langt med Njord, er vel bare fornavnet.