Utnevnt til æresborgere

Under en høytidelig seremoni ved Matkroken Bogen ble Morten Ulrichsen og undertegnede i dag utnevnt til æresborgere av Leka. Selveste ordfører Per Helge Johansen sto for utnevnelsen. Dette betyr blant annet at vi får rett til tollfri innførsel av alt vi måtte ønske av drikkevarer til Leka. Vi får også diplomatisk immunitet under opphold i øystaten. Det vil si at vi ikke kan anholdes av politi eller annen myndighet hvis vi skulle finne på morsomheter som kan føre til forstyrrelse av offentlig ro og orden. Dette gjelder for øvrig for alle tilreisende og fastboende på Leka. Per Helge Johansen er mannen som vi har tiltenkt rollen som ordfører i en sammenslått kommune i regionen.

Her fester Lekaordføreren pinsen med Lekas kommunevåpen på jakken min, som et synlig bevis på min nye status.


Og her utnevnes Morten Ulrichsen.


Stemningen var meget god under hele seremonien.


Per Helge Johansen benyttet også anledningen til å prøvesitte kontorplassen han må dele med rådmann Morten Ulrichsen hvis våre planer om en ny storkommune blir en realitet. Lekaordføreren ser relativt fornøyd ut.


Ordføreren kan tilfreds konstatere at Lekas kommunevåpen rager høyest av kommunevåpene fra de fire kommunene som han er tiltenkt rollen som ordfører for.


Dette er Johansen reaksjon på spørsmål om det er andre av ordførerne som kan true hans posisjon som ordfører i den nye kommunen.
 

Drømmedag med Morten Ulrichsen

I dag har jeg hatt det utrolige privilegium å få følge Morten Ulrichsen hele dagen. Morten fører et spennende liv, der ingen dager er like. Du vil ikke tro det før du ser det, hva en mann kan rekke over på en dag. I dag har Morten brukt bilen som redskap hele dagen. Og blant gjøremålene kan nevnes levering av frukt til bedrifter, besøk hos Coop Kongsmoen og potethenting hos Ranum Gartneri i Overhalla. I tillegg var vi i Namsos og kjøpte julegaver til våre ektefeller. Og det var Morten som valgte ut gaver til både sin egen kone, og til min. Hvorfor han valgte ut mye dyrere gaver til min kone, sammenlignet med det han kjøpte til sin egen, har jeg faktisk ingen anelse om. Da gavene er strengt hemmelige fra til juleaften, er jeg dessverre avskåret fra å bringe bilder av dette.


Et av dagens første gjøremål var levering av frukt hos Bindalssmolt AS. Vind og regn klarer ikke å stoppe Morten.


Neste stopp var Coop Kongsmoen, der Morten overrakte en julestjerne i forsinket innflyttingsgave for kaffekroken, til en sprudlende opplagt Janne Lona.


I kaffekroken fikk vi servert kaffe og vafler, og en hyggelig prat med lokalbefolkningen.


På menyen sto blant annet denne klassikeren, vafler med egg og kaviar.


Coop har kjøpt opp Ica som Matkroken hører til. Derfor benyttet Morten anledningen til å få en rask innføring i Coops kassesystem.


Etter julegavehandlingen i Namsos, flottet vi oss med middag på kinarestauranten.


På tilbaketuren stoppet vi hos Ranum Gartneri og lastet opp poteter.


Noe av potetlasten stoppet vi og losset hos Håvard Skeie ved Joker Foldereid. Morten er sterk motstander av å diskriminere folk på grunn av rase, legning, eller som i dette tilfellet, kjedetilhørighet.

 

Første mål nådd

I dag fikk Morten Ulrichsen overrakt Leka kommunes vimpel med kommunevåpen. Dermed er første mål nådd i våre bestrebelser med å etablere en ny storkommune med kommunesenter i Bogen. Leka har imidlertid en plan om at små øykommuner langs kysten skal kunne bestå, men det skinner tydelig i gjennom at de er fristet av våre planer. Vår modell vil løse en lang rekke utfordringer som kommunesammenslåinger fører med seg. Viktigst av alt er at det ikke blir gitt åpning for en opprivende lokaliseringsstrid. Lokaliseringsstrid er den norskeste av alle idrettsgrener, langt foran både langrenn og staurbæring. Med vårt konsept får man både kommunesenter og rådmann i butikk servert på et fat. Så det slipper man å bruke krefter på. Når det nå ser ut til å gå så glatt med å samle Bindal, Nærøy, Vikna og Leka, vurderer vi nå å kaste blikket på flere kommuner. Sømna, Høylandet og Fosnes inviteres herved til vårt prosjekt. Namsos må få ordnet opp i tapsbomben Rock City før de får være med, og i Brønnøysund er det så mye spetakkel i politikken for tiden, at vi er skeptiske til dem også.


Venke Strat Thorsen fra næring og kultur i Leka kommune overrakte Lekas kommunevåpenvimpel til en fornøyd Morten Ulrichsen i dag.


Stemningen var god også etter å ha gjennomført politiske samtaler.


Her leser Morten høyt fra følgebrevet som Lekaordfører Per Helge Johansen sendte med.


Leka har sørget for å ha vimpel som rager over de andre kommunenes vimpler.


Men Lekaværingene vet også at når det blåser, kan det være lurt å ligge lavt i terrenget. Derfor har deres vimpel regulerbar stang.


Et lite utsnitt av brevet fra ordfører Per Helge Johansen.

Ny personlig rekord

I dag har jeg satt ny personlig rekord i en øvelse som det svært sjelden blir konkurrert i. Det er egentlig ikke en sport, men likevel noe som må betraktes som en vinteridrett. Jeg snakker selvfølgelig om julegrantenning. Jeg har i dag vært til stede på to slike arrangementer. Og det er ny personlig rekord med god margin. Den forrige rekorden var på en julegrantenning, en rekord jeg har tangert en rekke ganger. Først var jeg på Kjella skole, der det var risengrynsgrøt, korpsmusikk og selvfølgelig julegrantenning. Så hadde jeg bare en liten pause mens jeg var hjemom og gjorde fjøs, før jeg kjørte til Gutvik og overvar julegrantenning der. Der ble det servert kveldsmat med alskens godt julepålegg. Korpset var også der og spilte, og så fikk vi stifte bekjentskap med den vesle grendas nye band. Fastlandsfanden heter de, og var et ytterst hyggelig bekjentskap.


Morten Ulrichsen gjør seg klar til spilling utenfor Kjella skole. Morten er svært rutinert, så han stiller godt forberedt. Hodelykt, varme vanter og ryggsekkstol er ekstrautrustning ved sånne spillejobber.


Det var en noe redusert utgave av korpset vårt som stilte denne søndagen, men julesangene satt godt for det.


Ved Kjella skole ble det også gang rundt det nytente juletreet.


Disse to jentene fikk æren av å tenne julegrana i Gutvik.


Dugnadsånden er fortsatt levende på bygda, her er det en fra lokalbefolkningen som bidrar med å lyse på notene til musikantene. Og de var med på notene.


Gutviks nye band, Fastlandsfanden. Kine Johnsen, Tom Antonsen og Sverre Walther Tørriseng.


Mye godt pålegg, og mange gode Gutvikværinger.


Under arrangementet på Kjella skole vant vi denne innholdsrike kurven med frukt og julegodis. Jeg er spesielt glad i fiken til jul.

Bokutgivelse

For første gang i mitt liv, har jeg nå kommet med en bokutgivelse. Boka heter “Bogen bru”, med undertittelen “Et 50-årsjubileum”. Dette er en bok om Bogen bru, og om hvordan vi forberedte og feiret bruas 50-årsjubilem. Boka er rikt illustrert med bilder, og tekstene er så korte at selv jeg ville hatt glede av den, om det hadde vært noen andre som skrev den. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle bli forfatter, riktignok fikk jeg tilbud fra Gyldendal om å skrive bok for 2 år siden. Et tilbud som jeg høflig, men lattermildt avslo. Men nå har jeg altså debutert mellom to permer. Permene er riktignok ikke så veldig stive, men uansett da.


Bogen bru har fått sin jubileumsbok.


Det er forfattaren sjølv som les.


Litt stolt av forfatterdebuten må jeg få lov å være.


Opplaget er på 5 bøker, og hele opplaget er forhåndssolgt, så jeg nøler ikke med å kalle det en salgssuksess.

Den internasjonale mannsdagen

19. november er den internasjonale mannsdagen, og over hele kloden blir menn feiret med opptog i byenes hovedgater. Neida, dette er en dag som er veldig lite påaktet. Her hjemme har den faktisk kommet i skyggen av verdens toalettdag. Hvem er det som har kommet på at verdens mannsdag og verdens toalettdag skal være på samme dag? Jeg har i hvert fall markert mannsdagen på min måte.


På mannsdagen vil jeg ha mat som passer til en urmann, knoker og bein uten tilbehør. Tilbehøret kan kvinnene ta seg av på en sånn dag.


Bestikk er bare til bry for en ekte mann.


Her får jeg utløp for noen av mine urinstinkter.


Flere menn burde unne seg gleden over å spise uten å ta hensyn til konvensjonene.


På mannsdagen finner jeg det betimelig å minne om at jeg tidligere har blitt kåret til månedens mann.


Slik ser logoen ut, enkel og uten feminint tøys.

A farm with a view

Hvis jeg en sjelden gang skulle glemme at vi bor på en plass med fantastisk utsikt, går det ikke lenge mellom hver gang jeg blir minnet på det. Folk som kommer inn på tunet her for første gang, er ofte raske med å kommentere utsikten. Her har jeg samlet noen bilder for å illustrere hva jeg mener. Jeg har ofte sagt at hvis det gikk an å leve av utsikt, så hadde jeg vært velstående.


Så glad går det an å være for god utsikt.


En sen julikveld kan det se sånn ut.


En augustdag med nyslåtte enger i forgrunnen er heller ikke å forakte.


Utsikten rett over fjorden er ikke så spektakulær, men fin den også.


Ingenting i vegen med utsikten utover fjorden heller.


Siste rest av dagslys mot vest en fin novemberkveld.


Morgenstemning med tåke en novembermorgen.


Grytidlig en oktobermorgen i år så østhimmelen sånn ut.

Slik gikk det i barnehagesaken

Forleden hadde jeg besøk av mange av barnehagebarna og foreldrene fra Kjella barnehage. De var på leting etter alternativer hvis ikke Bindal kommune ville gjenåpne barnehagen også på torsdager. Dagens nyhet er at kommunestyret enstemmig gikk inn for full åpningstid i barnehagen fra nyttår. Jeg tror nok talskvinne Eli Dullums stramme oppsyn gjorde at ingen lenger tok sjansen på fortsatt torsdagsstengt. Og det må vel sies å være en god nyhet for alle. Tror det hadde blitt for mye for meg å hatt ansvaret for alle ungene. Selv om det er usedvanlig snille og sjarmerende barn vi her snakker om. Og nå får alle småbarnsforeldre i kretsen muligheten til å jobbe i full stilling. I det jeg gratulerer både barn, foreldre og Bindal kommune med vedtaket, vil jeg understreke at jeg svært gjerne tar i mot besøk i fjøset igjen. Jeg syntes det var riktig så trivelig.


I dag er dette ansiktsuttrykket representativt for lettelsen og gleden blant de berørte småbarnsfamiliene. Eli Dullum har et rikt utvalg når det gjelder ansiktsuttrykk.


Koselig med besøk i fjøset, men til daglig er det nok best at de små er i barnehagen når foreldrene er på jobb.


Også mødrene gjorde tilstrekkelig godt inntrykk til at jeg også ønsker dem velkommen tilbake.


Her har Adele akkurat hilst på kviga som er oppkalt etter hennes til nå mer berømte storebror, Adrian Jørgensen. Kviga heter Adriana, og er like snill og tam som Adrian.

 

Vaktelegg til kvelds

Det har ikke blitt så mye matblogging med meg en stund nå. Men nå slår jeg til med et innlegg. Forleden kom min kone hjem fra en handletur hos Matkroken Bogen, og da hadde hun kjøpt med seg en pakke vaktelegg. Og i kveld fant jeg tiden inne til å teste disse små eggene. Har smakt vaktelegg bare en gang tidligere, og det var posjerte egg som vi fikk servert på Credo i Trondheim. Jeg gikk for en mer kjent variant, speilegg.


Fine små egg dette.


Små og søte i panna også.


Ferskt hjemmebakt brød, godt med meierismør og bacon. Og så stekte vaktelegg oppå. Men det var veldig fort gjort å steike disse eggene for mye. Ikke så mye stas med det når plommen stivner.


Og det smakte helt fortreffelig, hvis jeg skal beskrive smaken, så vil jeg si at det smakte som…….hønseegg!

Barnehage i fjøset

Småbarnsforeldre i Kjella-kretsen i Bindal har i lang tid vært nokså oppbrakte over at barnehagen deres ikke har åpent på torsdager. De har derfor vært nødt til å finne på kreative løsninger for å kunne ha et sted å plassere sine barn mens de er på jobb. Dette håper de nå at Bindal kommunestyre vil gjøre en slutt på nå på torsdag. Da skal kravet om 5 dagers åpningstid også i deres barnehage, behandles. De andre barnehagene i kommunen har dette tilbudet, påpekes det fra frustrerte foreldre. Hvis dette mot formodning ikke skulle gå i orden, har jeg tilbudt å åpne fjøset som barnehage på torsdager. Det vil bli et enkelt tilbud uten pedagogisk opplegg og med svært enkelt kosthold. Jeg tilbyr melk fra tanken, og jeg tror det skal gå greit å tilvenne ungene på kvalitetskraftfor fra Felleskjøpet. Kalvene vokser godt av denne dietten, så da skulle vel barnehageungene også gjøre det. I dag hadde jeg besøk av mange av barnehageungene med foreldre. De ville med selvsyn se om tilbudet mitt var en brukbar løsning om kommunestyret skulle finne på å svikte dem igjen.


Syntes det var greit å samle ungene i en tom kalveboks når jeg skulle gi melk.


Seriøst, ser det ut som David tenker her.


Her prøver jeg å overbevise David om at Favør 80 er sunt og godt.


David er ikke overbevist om at dette er et godt barnehagetilbud.


Adele var derimot lettere å overbevise om at dette er bra.


Tror at jeg allerede her har overbevist Adele om å takke ja til tilbudet.


Det tok ikke lang tid før kraftforet ble populært, Emma har sikret seg et høvelig måltid her.


Jeg prøvde så godt jeg kunne å selge inn tilbudet mitt. PS, den eldre kvinnen midt i bildet, er ikke mor til barnet hun har på armen. Hun er derimot bestemor.


Eli Dullum er selvoppnevnt talskvinne for foreldrene. Hun er meget skeptisk til om tilbudet mitt holder mål, både hva pedagogisk innhold, kosthold og tilsyn gjelder. Dessuten vil ungene stinke, sier hun. Hun er også sterkt kritisk til mitt krav om kontant oppgjør i brukte sedler. Hun holder fast på kravet om at Kjella barnehage må åpne også på torsdager. Ser jeg ut som en det er lurt å kødde med, spør hun. Og lar spørsmålet bli hengende i luften……