I dag har jeg satt ny personlig rekord i en øvelse som det svært sjelden blir konkurrert i. Det er egentlig ikke en sport, men likevel noe som må betraktes som en vinteridrett. Jeg snakker selvfølgelig om julegrantenning. Jeg har i dag vært til stede på to slike arrangementer. Og det er ny personlig rekord med god margin. Den forrige rekorden var på en julegrantenning, en rekord jeg har tangert en rekke ganger. Først var jeg på Kjella skole, der det var risengrynsgrøt, korpsmusikk og selvfølgelig julegrantenning. Så hadde jeg bare en liten pause mens jeg var hjemom og gjorde fjøs, før jeg kjørte til Gutvik og overvar julegrantenning der. Der ble det servert kveldsmat med alskens godt julepålegg. Korpset var også der og spilte, og så fikk vi stifte bekjentskap med den vesle grendas nye band. Fastlandsfanden heter de, og var et ytterst hyggelig bekjentskap.
Morten Ulrichsen gjør seg klar til spilling utenfor Kjella skole. Morten er svært rutinert, så han stiller godt forberedt. Hodelykt, varme vanter og ryggsekkstol er ekstrautrustning ved sånne spillejobber.
Det var en noe redusert utgave av korpset vårt som stilte denne søndagen, men julesangene satt godt for det.
Ved Kjella skole ble det også gang rundt det nytente juletreet.
Disse to jentene fikk æren av å tenne julegrana i Gutvik.
Dugnadsånden er fortsatt levende på bygda, her er det en fra lokalbefolkningen som bidrar med å lyse på notene til musikantene. Og de var med på notene.
Gutviks nye band, Fastlandsfanden. Kine Johnsen, Tom Antonsen og Sverre Walther Tørriseng.
Mye godt pålegg, og mange gode Gutvikværinger.
Under arrangementet på Kjella skole vant vi denne innholdsrike kurven med frukt og julegodis. Jeg er spesielt glad i fiken til jul.
