Moteshow

I går var jeg for første gang i mitt liv på moteshow. Og jeg var til og med konferansier, meget dristig valg av arrangøren. Men om jeg ikke hadde særlig kunnskap om motebildet før showet, så har jeg nå fått inngående kunnskap om moten denne høsten. Så hvis det er noen som trenger et råd før julebordsesongen, så er det bare å spørre. Showet foregikk på Coop Cafe på Kolvereid, og det var høstkolleksjonene til b.young, Soria Moria, Eurosko og Moen Industributikk,som ble vist fram for en fullsatt kafè.


Ikledd mine flere år gamle favorittplagg, og utstyrt med mikrofon, fikk jeg lov å være konferansier på moteshow.


Mens jeg orienterte om hovedtrekkene i motebildet, sto modellene klare til å vise fram klærne. Og Ytringens fashion-ekspert Lillian Lyngstad fulgte nøye med.


Modellene smilte og koste seg under visningen. Men hva det er butikksjef Tove Strøm hos b.young holder på med her, vet jeg ikke helt.


Julebordsantrekkene er i boks.


Rønnaug Strøm var meget profesjonell under sine runder.


Knut Paulsen viste fram fritids- og arbeidstøymoten fra Moen Industributikk. Han ble utsatt for en del tafsing fra kvinnelige publikummere, uten at det så ut som han hadde noe i mot det.


Eldar Øie opptrådte som en fullblods modell, dette til tross for at det ikke er hans profesjon.


Dette bildet illustrerer tydelig at kjolene skal være korte eller lange, en gyldne middelvei er ikke på moten i år.


Mitt bidrag til høstmoten var at jeg stilte med nye briller fra Matkroken Bogen. Disse brillene er fra “The Bogen Optical Collection”, og er virkelig noe å se klart med.

 

 

Treffer gamle venner

Da er innendørssesongen i skyting i gang igjen, og jeg måtte selvfølgelig prøve meg med luftgeværet. Lenge siden jeg har tatt i et gevær, så formen er nokså rusten. Men mest er det jo for å treffe folk, og det er jo lett å treffe andre skyttere på skytterhuset i Gutvik.

Alder er ingen hindring når det gjelder utøvelse av skyttersporten. Det er norsk-australske Jan Tiller et levende bevis på.


Hvis noen treffer blinken for godt, er det tradisjon for å distrahere vedkommende skytter.


Flere som bidrar til å få Tillers resultat ned på et menneskelig nivå.


Gutviks beste skytter gjennom tidene, Paul Guttvik, er en gentleman, og ville aldri finne på å være med på å distrahere en konkurrent.


Jeg fikk æren av å ligge ved siden av skytterlagsformannen under min serie. Jeg blir ansett som såpass harmløs, at ingen brød seg om å distrahere meg.


Jeg startet lavt og avsluttet høyt, men det var litt av vitsen også. Lurt å begynne sesongen litt beskjedent, ellers er det vanskelig å kunne ha særlig forbedringspotensiale.

Duebesøk

De siste dagene har vi hatt besøk av en due. Den kom for noen dager siden, og ser ikke ut til å ha tenkt å forlate oss med det første. Den virker frisk og fin, og setter pris på litt kraftfor og brødskiver. Den er åpenbart tam, og bærer også ring på ene foten. Mener at det står Norge 2011, og 0712 på ringen. Det betyr nok at den er 3 år og norsk. Hadde vært morsomt å funnet ut hvor den kommer fra, og hvor langt den har fløyet. Mulig at det urolige høstværet har fått den ut av kurs, og at den har funnet ut at den trenger noen dagers hvile før den flyr sin veg igjen.


Slik ser gjesten vår ut.


Duen er nokså tam, men jeg får ikke ta på den.


Kan sitte lenge og gjøre ingenting.


Den tar seg også noen turer inn i fjøset for å få litt kraftfor.

I undertøyet til kona

Bønder har kanskje rykte på seg for å være trege til å kaste seg på nye trender. Det vil ikke jeg ha på meg. Det aller nyeste nå er at ektefeller til bloggere ifører seg undertøyet til sin mer kjente bloggerfrue, tar bilde av det, og legger det ut på nettet. Men jeg har til gode å se at en blogger ifører seg undertøyet til sin mer ukjente ektefelle, og legger det ut på nettet. Så denne gangen håper jeg at jeg er først ute med det som sikkert blir en stor hype på nettet.


Det måtte bli speilselfies denne gangen, tror ikke at noen av husets kvinner ville stilt som fotograf!


Dette er Ørjan Burøe og Lars Kristian Eriksen, ektefellene til henholdsvis Komikerfrue og Fotballfrue.


Kanskje ikke så pent, men nyskapende er det, i hvert fall blant bønder.


Forskrekket over meg selv…..
 

Søndagsjobb

Tømmerdrifta jeg har i gårdskogen går mot slutten nå. Mye virke er tatt ut, og det meste er sitkagran som ble plantet for 50 år siden. En utfordring er at kantskogen i feltet har så kraftige og seige greiner at hogstmaskina ikke har sjanse til å klare å kviste en del av disse trærne. Så da må jeg trå til med motorsaga hvis jeg skal få levert virket av disse. Og det vil jeg jo, mange av disse trærne er to kubikk eller mer. Selv om prisen på dette utenlandske treslaget er dårlig, har jeg brukbar betaling for denne jobben. Det ville vært for galt om de ble liggende igjen i skogen og råtne, når det endelig åpnet seg en mulighet for å bli kvitt de.


Brukbar dimensjon etter å ha vokst i bare 50 år.


Andre poserer med felt elg i disse dager, jeg poserer med felt sitkagran.


Dette eksemplaret hadde skikkelig jurkvist, og var ekstra arbeidskrevende å kviste.


Tømmerbilene har kjørt hyppig den siste tiden, for å ta unna tømmerlunnene.

 

Mangfoldige Nærøy

I går var jeg engasjert til en liten opptreden på arrangementet “Mangfoldige Nærøy” i Kulturhuset på Kolvereid. Dette var et arrangement som satte fokus på mangfold, samhold, frivillighet og kulturopplevelser. Man fikk kjøpe så vel lokal, som svært så internasjonal mat, og kulturinnslagene var også svært varierte, og av høy standard. Og hvor kom så jeg inn i dette bildet. Jeg antar at arrangøren tenkte mangfold når de inviterte meg. Noen ganger kan en jo mistenke at begrepet mangfold er kamuflasje for tulling. Og det er muligens slik de har tenkt, men uansett var det morsomt å være med på det. Treffe folk jeg ikke har truffet før, og ikke minst stå på scenen og fortelle litt fra mitt liv som blogger. Takk for at dere gadd å høre på meg!


Backstage fikk jeg hilse på Chand Torsvik, Namsosartist med nasjonal suksess. Varm og flott artist som vil noe med musikken sin.


For åpen scene gjennomførte jeg en fotoshoot med dagens konferansierer, Anne Lene Gregersen og Lars Fredrik Mørch. Det måtte litt jobbing til for å få de til å framstå såpass kule som her, men de var veldig lærevillige. Og de gjorde en solid jobb med å binde programmet sammen.


Jeg benyttet også anledningen til å få tatt bilde med Anne Lene Gregersen. Lars Fredrik Mørch var for anledningen fotograf.


I foajeen på Kulturhuset hadde en lang rekke lag og foreninger presentasjoner av sine tilbud og aktiviteter. Her Nærøy sjakklubb.


Chand opptrådte både sammen med Kolvereid barnekor, og alene. Dog i begge sammenhengene med sin faste medmusiker Stig Johansen.


Disse unge danserne sjarmerte publikum i senk.

 

Nærøy er med

Nærøy kommune har nå sluttet seg til planene om å etablere en ny og morsom kommune med kommunesenter i Bogen. Der Morten Ulrichsen etter planen skal bli rådmann i butikk. Overrekkelsen av bordvimpel og pins med kommunevåpenet, ble foretatt av Nærøys ordfører Steinar Aspli under en spontan og uformell seremoni i Ulrichsens private residens for noen dager siden. Nå mangler bare Leka for at Mortens kongstanke skal bli fullført. For Morten, som opprinnelig er lekaværing, er det utenkelig at hans kjære Leka skal stå utenfor dette unike prosjektet.


Nå kan Morten favne både Nærøy, Bindal og Vikna kommuner i sitt rike.


Bogen står stadig klarere fram som det opplagte kommunesentrum i en ny storkommune.


Morten stiller seg helt uforstående til at Leka ikke har overlevert sitt kommunevåpen på Matkroken Bogen.


Når Morten blir rådmann i butikk, lover han å behandle alle som om de var hans egne barn.


Mortens genser er nå prydet av tre kommunevåpenpins.

Fordums storhet

I dag var jeg nede ved sjøen og fikk øye på restene etter den en gang så stolte skøyta Boas. For over 50 år siden kom en familie fra Lofoten flyttende til nabogården her. Og de kom i denne skøyta, med flyttelass, kyr og alt sitt jordiske gods. Etter en tid ble imidlertid Boas kondemnert. Da ble skøyta kjørt opp i fjæra og sagd sund mellom spantene. Fra mine tidlige barneår husker jeg godt at båten lå der, nokså intakt. Og jeg tilbrakte utallige timer med leik og utforsking om bord. I 1971 sørget en orkan med springflo for at det meste av båten forsvant. Men ennå ligger det litt igjen av den, og vitner om ei helt annen tid. Men det er jo ikke så fryktelig lenge siden heller.


Dette er igjen av “Boasen” i dag.


Skøytas siste hvilested ligger i flotte omgivelser.


Fra en annen vinkel.


En av spantene har ikke villet gi helt opp.


Å bli overflødd 2 ganger i døgnet i over 50 år setter sine spor.


Propell og aksling er lite påvirket av tidens tann.

 

Ny beitepusser

Endelig fikk jeg tatt i bruk min nye beitepusser som jeg kjøpte tidligere i høst. En Kuhn BKE 210 levert av Eiksenteret i Namsos. Og du verden så morsomt det var å kjøre den over kvigebeitet. Kvigene er tatt heim nå, og det blir jo stående igjen noe vegetasjon som de ikke spiser opp. Og for meg som har hatt en beitepusser fra Kellfri fram til nå, var dette som å komme fra helvete til himmelen. Ikke at jeg på noen måte har religiøse tilbøyeligheter, men som bilde kan jo sammenligningen fungere.


Her har jeg fått pakket beitepusseren ut av plasten og hengt den på traktoren.


Første prøvekjøring unnagjort.


Sånn så beitet ut før jeg kjørte over med beitepusseren.


Og etterpå ser det sånn ut, mye penere etter min oppfatning. Og til våren blir det mye jevnere grønt, og bedre beite for kvigene som skal dit i mai. Veldig godt fornøyd med jobben som nyanskaffelsen gjorde.

 

Svithun Swing

Nå er turen kommet til den aller første motorsykkelen som Morten Ulrichsen anskaffet for omtrent 20 år siden. En Svithun Swing 1957-modell 175 kubikk, med 10,2 hk. Da Morten kjøpte denne sykkelen, var den i nokså dårlig forfatning. Den var nokså ribbet for deler, så Morten hadde en stor jobb med å sette den i stand. Dette er en Temposykkel, men ettersom den er satt sammen hos Maskinhuset i Stavanger, fikk den betegnelsen Svithun. Morten har brukt denne sykkelen mange ganger under veterantreffet på Fosen. Han er veldig godt fornøyd med den, sykkelen er pålitelig og fungerer meget godt.


Staselig og velholdt sykkel.


Lett å se at Morten er stolt av denne veteransykkelen også.


Morten mener at litt røyk hører med når han gir gass.


Morten ser langt mer fornøyd ut med sin sykkel enn det jeg gjør her. Men han må være edru når han kjører sin sykkel, det trenger ikke jeg å være.