Skoleball

På fredagskvelden fikk vi gleden av å gå på ball. Det var skoleball på Terråk skole i nabogrenda, der har de over 40 års tradisjon med skoleball. Selv har jeg aldri fått sjansen til å delta på dette ballet før. Men i år var det vår tur, vår gode venn Njål Torgnes Kristensen går i 10. klasse på denne skolen i år. Og han var så snill at han inviterte oss på ball. Ballet åpnet med polonese med alle elevene på ungdomstrinnet, svært stilig var det. Men kveldens opplagte høydepunkt var forestillingen Aladdin fra Tusen og en natt. En forestilling som inneholdt det meste, flotte kostymer, intriger, komikk, romantikk og ikke minst imponerende skuespillerprestasjoner. Dette var imponerende saker, jeg tror jeg vet nok om det å lage teater til å si at her er det lagt ned en stor og god jobb i forkant. Etter forestillingen ble vi traktert med spekematbuffet og et gedigent kakebord. Og etter det igjen var det dans til langt på natt.


Jorid Torgnes Kristensen som Aladdins mor, og Iver Johannes Aune som Aladdin. Begge to overbeviste i sine rolletolkninger.


Her har de fått selskap av ånden i lampen, fantastisk spilt av Asta Marie Plathe.


Glimt fra den storslagne finalen.


Hele ensemblet på scenen under finalen, storslagent, fargerikt, eksotisk og svært fengende.


Njål Torgnes Kristensen hadde ansvaret for å forevige forestillingen for fremtiden.


Som seg hør og bør når det er ball, ble det dans etter at forestilling og servering var unnagjort. De unge danset vals, polka og reinlender osv. med den største selvfølgelighet.


Ingen tvil om at denne karen var fornøyd med sin innsats i rollen som Alladin.


Serveringen bestod av spekematbuffet med tilbehør.


Litt av det gedigne kakebordet som vi forsynte oss av etter spekematen.


Njål, som var så snill at han inviterte oss på ball, stilte velvillig opp til fotografering sammen med meg.

Foldafjord

Langs hele vår langstrakte kyst er går det hurtigbåter, dette er en viktig del av kollektivtrafikken i distrikts-Norge. I vårt område er det Foldafjord som utgjør dette tilbudet. Det er ytterst sjelden at jeg har reist med denne båten, men mine døtre benytter den ofte når de ukependler til videregående skole i Namsos. Også to av barnebarna våre er vante passasjerer på Foldafjord. De synes det er veldig morsomt å reise med båt, der er det plass til å røre seg. Og om det er litt bølger syns det er ekstra morsomt. Her kommer noen bildeglimt fra Foldafjords anløp i Gutvik i går ettermiddag.


-Bestefar, der kjem Foldafjord!


Ganske mange passasjerer som gikk om bord i Foldafjord denne søndags ettermiddagen.


Skipper Geir Olsen kikker fornøyd ned på de ombordstigende passasjerene.


Alle er trygt om bord, og Foldafjord legger fra kai.


Kursen er satt mot Leka, der venter det nok flere reisende.

Slåssing på Matkroken

Lørdagshandel på Matkroken Bogen kan by på overraskelser. I går dumpet jeg midt opp i en real fight mellom Morten Ulrichsen og en av hans unge kunder. Heldigvis viste det seg etter hvert at det bare var en vennskapelig sparring mellom de to. Kanskje det neste tilbudet fra Matkroken Bogen blir “boksetrening i butikk”?


Innbitte kamphaner i aksjon.


Torlaug bivåner det hele med en smule skepsis. Det er ytterst sjelden at hun havner i håndgemeng med kundene.


Kampen er jevn, men ingen får satt inn et avgjørende støt.


Kampen er over, og smilet sitter løst hos begge bokserne.


Både Morten Ulrichsen og Einar Kristensen er av det poseringsvillige slaget.


Kampen endte uavgjort, men Einar anser seg som moralsk vinner i og med at han befinner seg i en helt annen vektklasse enn morten.

Vinner av unik Matkrokenpose

For en stund siden hadde jeg et blogginnlegg om “the Queen of Matkroken Bogen”, Torlaug B. Ulrichsen, og da dukket det opp en helt unik Matkrokenpose i bunken. Det var en pose med skjøt, noe som er helt unikt i norsk sammenheng. Slike poser er svært ettertraktede blant samlere. I samråd med ledelsen i Matkroken Bogen, besluttet jeg at den som hadde den beste begrunnelsen, skulle få posen til odel og eie. Vi har nå plukket ut en verdig vinner, begrunnelsen hennes kan dere se lenger nede i innlegget.  Vinneren skriver blant annet at hun hadde tisset på seg under lesing av bloggen. Dette syntes Torlaug var så leit, at hun besluttet å legge ved en ekstra premie. Dette ble da naturlig nok underbukser, og ikke hvilke som helst underbukser heller. Hun fant fram en mamelukk av det gamle norske merket Iris, dette er en artikkel som har ligget på Matkroken Bogens lager i over 40 år. Så her snakker vi om eksklusiv vare.


Her har Torlaug akkurat signert posen med kulepenn.


I ettertid ble det klart for alle at kulepennsigneringen ble for puslete, så nå har Torlaug også signert med sprittusj.


Slik ser den ferdig signerte posen ut.


Og dette er vinneren, Marte Hegstad, hun er også blogger. Hun gjorde det geniale grepet at hun kommenterte på feil innlegg, det kan være morfinrusen som er årsaken. Eller det kan være et utslag av kynisk beregning, hvem vet! Men det blir i hvert fall spennende å se om hun får mer problemer med PST etter denne premieringen.


Her viser Torlaug fram mamelukken som Marte også får tilsendt. Torlaugs voksne sønn Martin vil også gjerne være med på bildet.


Torlaug viser Martin hvor elastisk dette kvalitetsplagget er. Martin på sin side syns det er synd at dagens kvinner ikke bruker dette plagget lenger. “Hvis jeg skal ha kone, må hun ha mamelukk”, sier Martin med entusiasme.

 

 

Korpsaktivitet

I kveld fikk jeg og min svigerfar anledning til å overvære musikkøvelse i korpset vårt. Min kone, altså min svigerfars datter, har spilt i dette korpset siden oppstarten for 20 år siden. Og ettersom svigerfar er på besøk hos oss nå, ville han gjerne følge opp sin datter og bistå henne på musikkøvelsen. Og det er jo viktig at foreldre følger opp sine barns fritidsaktiviteter.


Dirigent og instruktør Eivind Sommerseth i engasjert instruksjon.


Det øves intenst, og framgangen var merkbar på kort tid.


Pause med kaffe og kaker er obligatorisk under øvelsene.


Morten vil helst spille hele tiden, og kjeder seg når han ikke får spille.


Noen av de mer grove messingene.


Min svigerfar veiledet etter beste, men dog fattig evne, sin datter i notene.


Svigerfar bidro også med bærehjelp etter avsluttet øvelse.

 

Vinter og is

I motsetning til forrige vinter, har denne vinteren bydd på mye variert vær. Og skiftningene mellom minusgrader og plussgrader, samt nedbør både som snø og regn, har gitt utfordrende føre. For meg har det betydd stadig strøing av gårdsvegen. Her må det strøes hvis melkebil og andre skal komme seg fram.


Stor kontrast mellom sommer og vinter, og det er ingen tvil om at jeg foretrekker sommeren.


Årsetfjorden er fin også på vinteren.


Ei lav vintersol lyser opp Heilhornene, men det er minimalt med varme i sola enda.


I store og små fjellskjæringer sveller isen fram.


Selv om vegen er strødd, glinser det blankt i det bleke sollyset.


I kalvebarnehagen er det stille nå.


Lenge siden jeg har brukt så mye strøsand som hittil denne vinteren.


En liten bremsetest avslører at isen er så hard at sanden ikke har festet seg ordentlig.

 

Torlaug

Enkelte lesere har gitt utrykk for at det kan bli i overkant mye Morten Ulrichsen på bloggen. I tillegg har jeg fått ønsker om mer Torlaug Ulrichsen. Dette prøver jeg nå å oppfylle, men Torlaug er en svært mediesky og mystisk kvinne. Så det er ikke så lett å få bilder av henne, det er ikke ofte hun står i ro såpass lenge at en får gode bilder av henne. Men for et par dager siden lyktes jeg med å få disse bildene av henne. Men hun har en lang veg å gå, hvis hun skal matche Morten i PR-kåthet, det vil neppe være ønskelig heller. Det er knapt plass til flere av Mortens kaliber i en såpass liten bedrift som Matkroken Bogen.


Torlaug er god på ølhåndtering, og slapp av folkens, det er alkoholfritt øl. Vi driver ikke med snikreklame for alkohol på denne bloggen nei.


Torlaug i kassen.


Her signerer Torlaug denne helt unike, og utvilsomt svært verdifulle Matkrokenposen. Torlaug har aldri sett en sånn pose i hele sitt yrkesaktive liv, og hun har jobbet i butikken siden sjuårsalderen.

Torlaug viser stolt fram den signerte  posen med skjøt. Hvis noen vil ha denne helt unike posen, er det bare å legge igjen en kommentar, den som har den beste begrunnelsen skal få den. 

Fotballfrueskandalen – også jeg er rammet

Dagens store skandalesak der det blir avslørt at min bloggekollega Caroline Berg Eriksens ektemann har kommentert på blogginnleggene hennes under falskt navn, har fått meg til å granske tidligere kommentarer på min egen blogg. Og jeg har funnet en rekke kommentarer som jeg nå mistenker min kone for å stå bak. Men i motsetning til Lars Kristian Eriksen, har hun ikke innrømmet svindelen. Selv må jeg bare legge meg flat og sterkt beklage overfor mine lesere. I likhet med Fotballfrue har jeg hele tiden ønsket at det som står å lese i bloggen min skal være 100% ekte og sannferdig. Også kommentarfeltet og bildene skal være til å stole på. I et helhjertet forsøk på å gjenopprette tillitten hos mine lesere, som jeg er så utrolig glad i, skal jeg her gi dere eksempler på hva jeg sikter til her. Jeg dokumenterer også at Fotballfrues mann nok har vært og kommentert anonymt også på min blogg.


Se bare her så lei meg jeg er.


Skandalene vil ingen ende ta for disse to.


Tidlig i bloggkarrieren min kom denne kommentaren, nå lurer jeg på om det er min kone som har skrevet den.


Også denne lurer jeg på om det ikke er min kone som har lagt ut.


Denne dagen fortalte jeg min kone at jeg faktisk tjente noen kroner på bloggingen. Da kom disse kommentaren ganske umiddelbart. Det er først nå jeg kobler de to tingene.


Nå har jeg også skjønt at Lars Kristian Eriksen har kommentert anonymt på min blogg også.


Også dagen etter var han inne og kommenterte, tror jeg i hvert fall.


Det kan ofte være en tøff hverdag for bloggere som er gift.

Rivingsprosjekt

I helga har jeg hatt besøk av et team med eksperter på riving av bygninger som ikke lenger har noen funksjon. Mine barnebarn Ina og Emma tok uten betenkning på seg jobben med å jevne pepperkakegården med jorden. Og eneste betaling de tok var at de fikk spise det de ville av non-stop og geletopper som prydet pepperkakehusene. Sjelden en opplever så arbeidsvillige unge mennesker som i dette tilfellet. Og det som de ikke spiste opp, ble samlet i en pose og spandert på noen av kyrne i fjøset. Også de satte pris på det ekstra helgegodteriet.


Her er rivingsteamet i full gang med å planlegge rivingen av pepperkakegården.


Låvebrua har falt, og nå står selve fjøset for tur.


Ina har overtatt hammeren, og bygning etter bygning må gi tapt.


Bygningsrester av denne typen er ganske velsmakende.


Ina bruker hammeren ivrig selv etter at alle bygninger er jevnet med jorden.


Nå er jula definitivt over.

Bredbåndsalternativer

Etter flere dager uten bredbånd, har jeg begynt å sondere markedet for alternativer til Telenors bredbånd. Og som alltid ellers når det er noe jeg mangler, undersøker jeg først utvalget hos Matkroken Bogen. Og Morten kom opp med en rekke gode alternativer.


Disse to bredbåndene var Mortens første forslag. Det med huller i forkastet jeg umiddelbart. Det har vært nok huller i det bredbåndet jeg har fra før.


Dette er Mortens personlige favoritt, det er dekorert med Mortensgås.


Morten kunne også tilby gullkantet bredbånd, det hørtes egentlig fristende ut.


Bare en ørliten del av bredbåndsutvalget.


Dette grønne bredbåndet skulle passe godt for Lekaordfører Per Helge Johansen. Leka har slitt veldig mye med dårlig og manglende bredbånd.


Med like briller, får vi samme syn på bredbåndsproblematikken.