Skoleball

På fredagskvelden fikk vi gleden av å gå på ball. Det var skoleball på Terråk skole i nabogrenda, der har de over 40 års tradisjon med skoleball. Selv har jeg aldri fått sjansen til å delta på dette ballet før. Men i år var det vår tur, vår gode venn Njål Torgnes Kristensen går i 10. klasse på denne skolen i år. Og han var så snill at han inviterte oss på ball. Ballet åpnet med polonese med alle elevene på ungdomstrinnet, svært stilig var det. Men kveldens opplagte høydepunkt var forestillingen Aladdin fra Tusen og en natt. En forestilling som inneholdt det meste, flotte kostymer, intriger, komikk, romantikk og ikke minst imponerende skuespillerprestasjoner. Dette var imponerende saker, jeg tror jeg vet nok om det å lage teater til å si at her er det lagt ned en stor og god jobb i forkant. Etter forestillingen ble vi traktert med spekematbuffet og et gedigent kakebord. Og etter det igjen var det dans til langt på natt.


Jorid Torgnes Kristensen som Aladdins mor, og Iver Johannes Aune som Aladdin. Begge to overbeviste i sine rolletolkninger.


Her har de fått selskap av ånden i lampen, fantastisk spilt av Asta Marie Plathe.


Glimt fra den storslagne finalen.


Hele ensemblet på scenen under finalen, storslagent, fargerikt, eksotisk og svært fengende.


Njål Torgnes Kristensen hadde ansvaret for å forevige forestillingen for fremtiden.


Som seg hør og bør når det er ball, ble det dans etter at forestilling og servering var unnagjort. De unge danset vals, polka og reinlender osv. med den største selvfølgelighet.


Ingen tvil om at denne karen var fornøyd med sin innsats i rollen som Alladin.


Serveringen bestod av spekematbuffet med tilbehør.


Litt av det gedigne kakebordet som vi forsynte oss av etter spekematen.


Njål, som var så snill at han inviterte oss på ball, stilte velvillig opp til fotografering sammen med meg.

Foldafjord

Langs hele vår langstrakte kyst er går det hurtigbåter, dette er en viktig del av kollektivtrafikken i distrikts-Norge. I vårt område er det Foldafjord som utgjør dette tilbudet. Det er ytterst sjelden at jeg har reist med denne båten, men mine døtre benytter den ofte når de ukependler til videregående skole i Namsos. Også to av barnebarna våre er vante passasjerer på Foldafjord. De synes det er veldig morsomt å reise med båt, der er det plass til å røre seg. Og om det er litt bølger syns det er ekstra morsomt. Her kommer noen bildeglimt fra Foldafjords anløp i Gutvik i går ettermiddag.


-Bestefar, der kjem Foldafjord!


Ganske mange passasjerer som gikk om bord i Foldafjord denne søndags ettermiddagen.


Skipper Geir Olsen kikker fornøyd ned på de ombordstigende passasjerene.


Alle er trygt om bord, og Foldafjord legger fra kai.


Kursen er satt mot Leka, der venter det nok flere reisende.

Korpsaktivitet

I kveld fikk jeg og min svigerfar anledning til å overvære musikkøvelse i korpset vårt. Min kone, altså min svigerfars datter, har spilt i dette korpset siden oppstarten for 20 år siden. Og ettersom svigerfar er på besøk hos oss nå, ville han gjerne følge opp sin datter og bistå henne på musikkøvelsen. Og det er jo viktig at foreldre følger opp sine barns fritidsaktiviteter.


Dirigent og instruktør Eivind Sommerseth i engasjert instruksjon.


Det øves intenst, og framgangen var merkbar på kort tid.


Pause med kaffe og kaker er obligatorisk under øvelsene.


Morten vil helst spille hele tiden, og kjeder seg når han ikke får spille.


Noen av de mer grove messingene.


Min svigerfar veiledet etter beste, men dog fattig evne, sin datter i notene.


Svigerfar bidro også med bærehjelp etter avsluttet øvelse.

 

Vinter og is

I motsetning til forrige vinter, har denne vinteren bydd på mye variert vær. Og skiftningene mellom minusgrader og plussgrader, samt nedbør både som snø og regn, har gitt utfordrende føre. For meg har det betydd stadig strøing av gårdsvegen. Her må det strøes hvis melkebil og andre skal komme seg fram.


Stor kontrast mellom sommer og vinter, og det er ingen tvil om at jeg foretrekker sommeren.


Årsetfjorden er fin også på vinteren.


Ei lav vintersol lyser opp Heilhornene, men det er minimalt med varme i sola enda.


I store og små fjellskjæringer sveller isen fram.


Selv om vegen er strødd, glinser det blankt i det bleke sollyset.


I kalvebarnehagen er det stille nå.


Lenge siden jeg har brukt så mye strøsand som hittil denne vinteren.


En liten bremsetest avslører at isen er så hard at sanden ikke har festet seg ordentlig.

 

Rivingsprosjekt

I helga har jeg hatt besøk av et team med eksperter på riving av bygninger som ikke lenger har noen funksjon. Mine barnebarn Ina og Emma tok uten betenkning på seg jobben med å jevne pepperkakegården med jorden. Og eneste betaling de tok var at de fikk spise det de ville av non-stop og geletopper som prydet pepperkakehusene. Sjelden en opplever så arbeidsvillige unge mennesker som i dette tilfellet. Og det som de ikke spiste opp, ble samlet i en pose og spandert på noen av kyrne i fjøset. Også de satte pris på det ekstra helgegodteriet.


Her er rivingsteamet i full gang med å planlegge rivingen av pepperkakegården.


Låvebrua har falt, og nå står selve fjøset for tur.


Ina har overtatt hammeren, og bygning etter bygning må gi tapt.


Bygningsrester av denne typen er ganske velsmakende.


Ina bruker hammeren ivrig selv etter at alle bygninger er jevnet med jorden.


Nå er jula definitivt over.

Bloggåret 2014 – andre halvår

Også i andre halvår skjedde det mye i bloggsammenheng. Jeg har her plukket ut en sak fra hver måned fra juli til desember, saker som fikk god respons og som jeg synes var spesielt minneverdige.


Juli var uvanlig varm og tørr, og da det endelig kom ei skikkelig regnskur, var det veldig velkomment. Og det måtte feires. http://terjeaa.blogg.no/1406731733_herlig_med_regn.html


I august drev Morten og jeg og planla det store bruløpet. En kveld øvde vi på langing av drikke på drikkestasjon. Vi langet Gammeldansk og hadde det riktig så trivelig. Men det varte kun til vår respektive koner oppdaget hva vi holdt på med. http://terjeaa.blogg.no/1409323061_drikkestasjon_under_b.html


I september står brujubileet og bruløpet som den store begivenheten. I all beskjedenhet må jeg si at dette ble en stor suksess, 213 deltakere i løpet, stor pressedekning, fornøyde deltakere og mye moro for store og små. http://terjeaa.blogg.no/bogen_bru_50_r.html


I oktober lot jeg meg inspirere av ektemennene til Fotballfrue og Komikerfrue, og tok noen selfies iført min kones undertøy. http://terjeaa.blogg.no/1414701849_i_undertyet_til_kona.html


I november hadde jeg fjøsbesøk av barn og foreldre fra Kjella barnehage. De kjempet med alle midler for å få åpen barnehage fem dager i uka. I ettertid har jeg forstått det slik at dette bildet av Eli Dullum ble utslagsgivende. Hennes barske oppsyn skremte samtlige kommunestyremedlemmer til å stemme for full åpningstid. http://terjeaa.blogg.no/1415736348_barnehage_i_fjset.html


I desember måtte jeg i likhet med andre bloggere legge meg flat og innrømme at jeg har fikset på bilder jeg har publisert på bloggen. http://terjeaa.blogg.no/1419758846_jeg_har_ogs_fikset_p_.html

 

Bloggåret 2014 – første halvår

Ved starten av et nytt år, er det naturlig å se tilbake på det året som akkurat har passert. Så også på denne bloggen, mye moro har det vært for meg. Og det har vært vanskelig å plukke ut små glimt. Men jeg har nå gjort et lite utvalg av ting som jeg husker spesielt godt. Et glimt fra hver måned fra januar til juni i denne omgang.


I januar raste debatten om legers ønske om å reservere seg mot å sette inn spiral. Morten Ulrichsen fulgte opp med å reservere seg mot å selge myggspiral i solidaritet med legene. Han avsluttet etter hvert aksjonen, da han omsider forsto at det ikke er myggspiral som blir brukt som prevensjonsmiddel. Les hele saken her http://terjeaa.blogg.no/1389108698_reservasjon_mot_spira.html


I februar lot jeg meg inspirere av bloggkollega Sophieelise som hadde fotoshoot midt på veien. Dette syntes jeg var så genialt, at jeg rett og slett kopierte henne. Hele saken leser du her http://terjeaa.blogg.no/1392135444_inspirert_av_sophieel.html


Vinterens første snø kom ikke før i mars. Da hadde Morten Ulrichsen gått og ventet en hel vinter på å få brøyte, og var så ivrig på oppgaven at han glemte å kle på seg bukser. http://terjeaa.blogg.no/1395348574_bryting_hos_matkroken.html


I april lanserte Morten og jeg ideen om å danne en storkommune i området, med kommunesenter i Bogen. Morten ble tiltenkt rollen som rådmann, da som rådmann i butikk. Mye tyder på at planene våre har fått stor tilslutning i de aktuelle kommunene. Det er vanskelig å tolke det annerledes når både Vikna, Bindal, Nærøy og Leka kommuner har overlevert sine kommunevåpen til Matkroken Bogen. http://terjeaa.blogg.no/1398882404_storkommune.html


Mai er måneden for utslipp av dyene på gården, til stor glede for både fire- og tobeinte. http://terjeaa.blogg.no/1400943641_rets_kvigeslipp.html


I juni stormet det rundt PR-byrået First House. I den anledning lanserte Morten og jeg vårt eget byrå, Second Cabin. Et rådgivningsbyrå med en helt annerledes profil enn First House. Blant annet ville vi kjøre en linje med fullstendig åpenhet. http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html

Juletrær er som kvinner

Da jeg tok inn juletreet på lille julaften, måtte jeg innrømme at dette treet var det stussligste treet jeg noen gang har tatt inn i huset. Men jeg fikk til slutt tilslutning for at det fikk hyre. Treet hentet jeg i egen skog, tok et som sto helt nede ved vegen, så ble det minimalt med gåing og slit for å hente juletre i år. Men det falt ikke helt heldig ut. Men når det fikk lys, litt glitter og kuler hengt på seg, ble det faktisk ikke så aller verst. Så konklusjonen må bli at juletrær og kvinner har noe til felles. Bare de blir pyntet litt, så er det utrolig hva som kan passere. Og hva angår juletreaccesoirer angår, de er ikke av det moderne og fancy slaget, både lys, fot og duken treet står på, er i bruk for 30. gang i år!


Uten blitz.


Med blitz.

Revyøving

I dag har vi holdt på med innspurten i revyøvingene foran premièren 4. juledag. Revy og fest 4. juledag har lange tradisjoner her i bygda, dette er uten tvil årets fest. Ungdomshuset bruker å være fylt til trengsel både under revyen og festen. I år er det flere debutanter på revyscenen, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at det blir morsomt for publikum med nye fjes på scenen.


Ruben Øvergård debuterer i revysammenheng i år, men hva er det som står på bordet foran ham?

John Arne Engan på sin faste plass bak lydmiksebordet.


Revyorkesteret er et kapittel for seg. Her Tom Antonsen, Adrian Jørgensen og Edgar Hermanstad Dahl, alle tre er eminente musikere.


Revysjef Linda Skogseth er rask til å heve pekefingeren hvis det er noe hun er misfornøyd med.


Men hvorfor i all verden tar damene bussen og reiser sin veg?


Lille Oda var med pappa Jonas på øving i dag.


Det kunne ikke falle meg inn å røpe hva som foregår i denne scenen.


Revysjef Linda Skogseth vil ikke røpe særlig mye fra revyen, men sier likevel at makten og kultureliten får sitt. Her kan ingen føle seg trygge!

 

 

Er jeg en Hobbit?

Neida, jeg er vel ikke en hobbit, men den siste filmen i trilogien om Hobbiten ble jeg virkelig imponert over. I går kveld var Bygdekinoen på ungdomshuset vårt og viste denne filmen. Og de som lot juleforberedelser være juleforberedelser og kom på kino, fikk virkelig valuta for billettpengene. Jeg er ingen filmkritiker, men jeg kan si såpass som at dette var storslått og imponerende underholdning. Som noen kanskje har skjønt, så er kinoen et hjertebarn for min langt bedre halvdel og meg. Kino på et grendehus kan naturligvis ikke by på den samme komfort som på en kino i byen. Det er andre ting vi må satse på, som gratis kaffe og vafler for de som tar seg tid til å komme i god tid før filmen. Og når det er siste forestilling før jul, setter vi også fram klementiner og pepperkaker til publikum. Og jeg tør påstå at det er god stemning når det er kino på Vonheim, utrolig mange hyggelige kinogjengere vi treffer i løpet av et år. Og ikke minst de trivelige kinomaskinstene da!


Vi har bestandig folk innom som drikker kaffe og spiser vafler sammen med oss og kinomaskinisten.


Her selger kinomaskinist Jan Haugen billetter til kveldens forestilling.


Publikum koste seg med filmen, ingen tvil om det.


Siste film i trilogien om Hobbiten imponerte på mange vis. Fenomenal underholdning!

Da filmen var slutt, kastet to av publikummerne seg inn i ryddejobben. Kjell Eivind Grande og Lars Berg Hansen stablet sammen stolene før de dro hjem. På bygda løfter vi i flokk!


Tre fornøyde kinogjengere, disse er stamgjester. Inspirert av filmen; Tom Antonsen i midten som “ork”, Sammen med Jon Einar Kristensen og Njål Kristensen som i denne sammenhengen blir dverger!


Publikum har gått hjem, og kinomaskinist Jan Haugen har fått kinoutstyret på plass i bilen sin.


Og for meg gjenstår det bare å rydde etter kaffegjestene, nok en trivelig kinokveld er over.