Sensasjonell ferge i Leka-sambandet

I går brakte Namdalsavisa nyheten om at Lekaferga hadde tatt av fra Leka. Jeg trodde at det som vanlig dreide seg om dårlig norsk fra avisens side. Men det må jeg nok bite i meg. Utviklingen på fergefronten har gått mye raskere enn det jeg har fått med meg. Og at det nettopp er Leka som er først ute med ny teknologi denne gangen, finner jeg bare rett og rimelig. De har vært mye plaget med innstilte fergeavganger de siste årene. En ny tid har tydeligvis begynt, 50 år etter at øysamfunnet fikk fast fergeforbindelse med sivilisasjonen. Jeg antar at Torghatten Trafikkselskap, som driver fergesambandet til Leka, har dratt veksler på sitt eierskap i Widerøe når de har oppgradert ferga.


Denne overskriften trodde jeg i min enfoldighet var et utslag av dårlig norsk. Når et kommunikasjonsmiddel tar av, regner jeg bestandig med at det er en eller annen form for flyvemaskin.


Men det viste seg at Namdalsavisa hadde sine ord i behold. Som første medium, kan jeg her bringe bilde av Lekaferga som går inn for landing i Gutvik havn. Mine barnebarn var veldig imponert.


Her et mindre bildeutsnitt av den oppgraderte Lekaferga.


Slik har vi vært vant til å se Lekaferga, men det var før det.

Barnebarn i fjæra

I går var jeg med to av mine barnebarn en liten tur i fjæra. Bestandig mye spennende å finne der for de små. De blir nok aldri lei av å lete etter krabber, tangsprell, sjøstjerner og andre ting som skjuler seg under tangklasene. Og dette er jo årstiden for sånne aktiviteter. Ofte langfjære på denne tiden, og dess lengre fjæra er, desto større muligheter for spennende funn.

Ina på jakt etter spennende ting å putte opp i spannet.


Ei bittelita sjøstjerne er et spennende funn.


Utforskinga av strandkanten foregår med stor iver.


Emma lurer på om det skjuler seg fisk under overflaten.


Også Ina speider tålmodig ned i vannet for å se om noe spennende dukker opp.


Og jammen dukker det ikke opp noe spennende litt lenger utpå sjøen. En steinkobbe er nysgjerrig på hva som foregår oppe på land.


Emma viser fram tangsprellen hun har i spannet sitt.


Her er Ina sin tangsprell.


Og omgivelsene og været forskningstoktet foregikk i, kan vi vel knapt klage på.

Hvordan kvinner EGENTLIG er

I anledning kvinnedagen har jeg tatt en titt i mitt bildearkiv for å se på bilder av kvinner jeg kjenner. Her får dere et tilfeldig utvalg bilder av kvinner som har krysset min veg de senere årene. Og alt er ikke like rosenrødt.


Min egen personlige kvinne fant her grunn til å teste om ørene mine var ordentlig festet.


Også Mortens kvinne har det med å teste innfestingen av ørene.


Morten blir også leid hjem etter ørene.


Denne kvinnen nyter å plage omgivelsene med å spille samme valsen skjærende falskt, om og om igjen. Og jeg tror faktisk hun nyter det!


Å se strengt på meg, har denne kvinnen gjort flere ganger. Sånn som da hun besøkte meg i fjøset.


Denne kvinnen (kvigen) prøver å slite meg helt ut.


Når jeg er på revyøving, passer denne kvinnen på at jeg ikke finner på noe tull.


Hvis Morten og jeg prøver å imponere våre kvinner, blir vi møtt med latter.

Storm på kysten

Denne lørdagen preges av storm på kysten vår. Ferger og hurtigbåter er innstilt og vinden får det til å knake i husene. Men også sånt vær har sin sjarm. Vi tok turen til Hiller i ettermiddag for å se på havet som står mot land der. På fine dager er Hiller en slående idyll, mens på uværsdager er det værhardt og tøft. Å fotografere i dag bød på store utfordringer. Lufta var tidvis full av sjøsprøyt, noe bildene bærer tydelig preg av.


Friske tilstander ved Hillersjøen i dag.


Plutselig økte vinden på, og jeg måtte bare krøke meg ned for å unngå å bli blåst overende.


Uvær er fascinerende å se på, men vanskelig å fange godt på bilde.


Sjøsprøyten la seg på linsa, og gjorde bildene nokså uklare.


Her var det nokså vanskelig både å holde seg på beina, og ikke for å snakke om å ta bilder.


Bølgene vasker godt innover fjæresteinene.

 

Selja har falt

For snart 3 år siden fortalte jeg i et blogginnlegg om at jeg reddet meg fra en potensielt farlig situasjon ved å klatre opp i et tre. Dette treet var ei selje, og den fikk hard medfart av en av høststormene i fjor. Og nå så jeg meg nødt til å felle hele treet, råteskadd og skamfert som det var. Ikke at det var et særlig gammelt tre, og selje er jo ikke blant de peneste trærne heller. Her får dere se hvordan det gikk til når selja gikk i bakken, og hvis dere klikker på linken sist i teksten her, kan dere lese om den gangen selja reddet meg.  http://terjeaa.blogg.no/1341431440_skrekkopplevelse.html


Sånne trær er det bare en ting å gjøre med.


Like før den deiser i bakken.


Og her er den på tur ned.


Så er det bare å kviste den, så blir det brukbar ved til neste fyringssesong.


Brede årringer, så den var ikke særlig gammel.


Til slutt var det bare å vinsje den fram og kappe den i stykker.

Mesteren

I gårkveld gikk lagsmesterskapet i miniatyrskyting i Gutvik skytterlag av stabelen. Og mester ble Egil Reppen, som deltok for første gang denne sesongen. Og attpåtil med lånt gevær. Dette føles nok bittert for de som har trent hele vinteren fram mot mesterskapet. Men i møte med supertalenter, har selv den mest ihuga treningsnarkoman lite å stille opp med.


Egil jubler uhemmet når han som lagsmester, eller verdensmester som han liker å kalle det, får sprette bløtkaka.


Disse treffsikre karene skjøt godt, men måtte strekke våpen mot Egil Reppens sterke resultat på 249, den eneste nieren fikk han på siste skuddet. Og det var han svært lite fornøyd med.


Her ligger jeg ved siden av Velibor Bradasevich og skyter min serie. Vi fikk æren av å signere resultatlista.


Egil nyter bløtkaka, han fikk æren av å sitte ved siden av lagets mest meritterte skytter, Paul Guttvik.


Lagets dataekspert Jan Tiller, setter opp den endelige resultatlista.


Denne plakaten fra en svunnen tid henger pent innrammet på skytterhuset i Gutvik.


Egil poserte villig hele kvelden etter sin forbløffende prestasjon.

 

Baleno i trøbbel

Sent i går kveld havnet jeg og Balenoen i trøbbel. Et rådyr kom i stor fart inn fra siden, uten å gi noe som helst signal, og løp rett inn i framskjermen på Balenoen. Og hvis Balenoen fikk trøbbel, så er det for ingenting å regne sammenlignet med rådyrets skjebne. Det stakk fra åstedet, synlig skadet. Politiet rekvirerte hjelp fra viltnemda i nabokommunen Bindal. Få minutter senere var mannen fra viltnemda på plass, han fant etter hvert det skadde dyret og fikk avlivet det. Så det gikk dårlig for rådyret. Balenoen går det nok greit å få reparert såpass at døra kan åpnes normalt igjen. Dette er faktisk første gangen jeg har kollidert med et større dyr, selv om det er mye hjortevilt som krysser vegene her. Og det er all grunn til å minne om dette faktum, pass på, for de dukker opp når du minst venter det.


Rådyret endte sine dager som en følge av sammenstøtet, og Balenoen fikk en kraftig bulk i framskjermen.


Heldigvis har jeg fått forsikringer om at dette går greit å rette opp.


Men det er litt irriterende å rå riper i lakken på dette prakteksemplaret av en Baleno.


Hår fra det stakkars dyret henger fortsatt igjen her.

 

 

Fifty Shades of Grey i Bogen

Snart kommer Bygdekinoen hit med den omdiskuterte filmen Fifty Shades of Grey. Det er med det som bakteppe at jeg i dag har undersøkt litt om hvordan det ligger an lokalt, i forhold til dette temaet. Jeg tok turen innom Byggi Valen og Matkroken Bogen. Og det er lett å fastslå at for Fifty Shades of Grey-entusiaster, fins det rike muligheter også her i bygda.


Byggi Valen ved daglig leder, anbefaler denne kjettingen, selv er jeg litt i tvil…….


Fifty Shades of Grey-hjørnet hos Byggi Valen.


Her er det minst Fifty Shades of Grey hos Byggi Valen. De bekrefter at Grey (grått) er veldig hot for tiden……


Hos Matkroken Bogen har de 50 forskjellige sorter grått garn i sortementet, Fifty shades of Grey som Torlaug liker det.


Iført grå jakke, viser Torlaug fram grått garn med paljetter. Dette er kanskje det hotteste.


Kunde Jon Einar Kristensen har en advarsel å komme med. Det er lett å bli hekta………


Også dette finner vi i Matkroken Bogens utvalg…………….

 

Facebook-trend

Det slår meg at for hver og en av dere på min kjendisliste har jeg gode minner for det vi har opplevd sammen. Og jeg er veldig glad for å ha dere blant mine kjendiser. Men dere husker vel ikke en gang at dere har møtt meg. Og dere leser helt sikkert ikke dette, så takk skal dere ha!!!


Ingrid Gjessing Linhave har jeg møtt, men jeg hører ikke noe fra henne. Men hun var veldig hyggelig da.


Dagfinn Lyngbø var kjempehyggelig, og foreslo at vi skulle ta dette bildet. Men jeg har ikke hørt fra ham siden.


Hanne Sørvåg har jeg heller ikke hørt noe fra, men jeg fikk i det minste smake på paprikaen hennes før våre veier skiltes.


Tore Strømøy var også veldig hyggelig, men etterpå har han nok ikke klart å spore meg opp.


Chand Torsvik er fra Namsos, så han må jeg vel treffe igjen???


Vår egen kjendis Adrian Jørgensen derimot, treffer jeg rett som det er. Og han kjenner meg igjen både med og uten sminke.


Bygdekino-kjendis Jan Ove Brøndbo som jeg går den røde løper sammen med her, husker meg fremdeles.

Vrakede bilder

Når jeg lager blogginnlegg blir det tatt mange flere bilder enn det som blir publisert. Noen av disse bildene er litt morsomme, og her skal jeg vise dere noen slike bilder fra det siste året.


Fra den dagen vi slapp ut kyrne sist vår. Ei ku prøvde å stikke av, men etter litt strev fikk vi henne på rett plass igjen.


Da Morten og jeg startet opp Second Cabin, arrangerte vi en utforkjøring. På første forsøk ble det for skrått, og alle gode krefter måtte settes inn for å få bilen på vegen igjen.


Et av mange upubliserte bilder fra prøveløping av Bogen bru foran 50-årsjubileet.


Dette bildet skulle illustrere hvordan folk var på bilder i gamle dager, gravalvorlige. Men som vanlig var det en som ikke kunne holde seg alvorlig. Dette bildet er vist tidligere, men ikke i farger.


Fra premierefesten for filmen Hjem. Andreas Øvergård frykter at hans gamle barnehagetante Irene Guttvik skal komme med kompromitterende opplysninger fra hans tid i barnehagen.


Fra skogsdrifta jeg hadde i høst. Ikke alt gikk på skinner.


Bassist og revymusiker Jonas Engan er også litt av en gammeldansentusiast. Legg merke til kneknekken!


Kostymeprøving foran årets julerevy, kostymet har aktøren hentet fra konas undertøysskuff og fruktfat.


Til slutt et bilde av vårt nye familiemedlem Linus.