Som for så mange andre som har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg blitt helt avhengig av briller for å fungere i hverdagen. Jeg trenger briller til nesten alt for tiden. Så nå har jeg for en gangs skyld latt meg sponse med briller fra nettbutikken Extraoptical. Som rutinert netthandler, og gammelmannssvaksynt, var dette midt i blinken for meg. Og når de også kunne tilby solbriller med styrke, var saken klar. Solbriller har det ikke vært så mye bruk for i sommer, men hvis sola skulle dukke opp, regner jeg med at det blir et så stort sjokk for øynene, at solbriller blir helt nødvendig. Extraoptical har massevis av forskjellige modeller av både vanlige briller og solbriller, og prisene er faktisk meget behagelige.
Solbriller med styrke er en helt ny erfaring for meg, veldig praktisk. Og jammen tittet ikke sola fram da vi skulle ta bilder.
Så deilig er det når sola avlegger oss en snarvisitt.
I går kveld hadde vi en høytidelig markering i forbindelse med at vårt rådgivningsbyrå Second Cabin fylte 1 år. Det første året har vel ikke gitt oss så mange betalende klienter, men vi passer på å snike inn gode råd i samtaler med folk vi treffer. Noen vil kanskje kalle det for snikrådgivning, men når vi er så fulle av gode råd som vi er, så må det bare få utløp på en eller annen måte. Ellers har vi brukt det første året på å øke vår kompetanse på gode råd, vi har blant annet utvidet vårt kompetanseområde. For eksempel innenfor planteriket. 1-årsmarkeringen foregikk i dannede former, og i tråd med vår åpenhetspolicy, bringer vi her bilder fra markeringen. Her kan dere lese om stiftelsen av selskapet http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html
Arrangementet startet med blomsterseremoni, både Morten Ulrichsen og jeg er tydelig preget av stunden alvor.
For å løse opp stemningen dro vi firmaets faste og eneste vits. “Bjarne Håkon Hansen går for åpenhet”.
Rododendron-rådgivning blir et satsingsområde i tiden framover.
Vi kan også komme med råd vedrørende bruken av rosenrot. Men vi minner om at vi også på dette området må være fullstendig åpne om hvem våre klienter er.
Vi kostet også på oss en skål med akevitt på samme måte som under stiftelsen av selskapet.
Etter kun en slurk ble munterheten påtagelig.
Vi føler oss også forpliktet til å informere om at det sto varmrøkt laks fra Vega delikatesser på menyen.
I kveld hadde et tallrikt publikum samlet seg på ungdomshuset Vonheim for å høre hva fylkesmenn og ordførere mente om kommunereformen generelt, og grensene på Austra spesielt. Klarest av alle var Fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Hans klare melding var at “det vil være for gæli hvis vi ikke får gjort noe med grensene på Austra under denne kommunereformen”. Og jeg kunne ikke vært mer enig. Og etter kaffepausen var det mange som hadde ordet, flest Austraboere. Og det er grunn til å merke seg at det ikke var en eneste røst som tok til orde for å bevare de nåværende grensene. Dette tolker jeg som et klart uttrykk for at det kommer til å skje noe med den vanvittige grensetrekningen som råder på Austra i dag.
Fylkesmann Inge Ryan tok i mot og håndhilste på hver enkelt som kom på møtet. Han hadde heller ikke motforestillinger mot å stille opp på bilde med Morten Ulrichsen og undertegnede.
For å markere at den beste løsningen for en kommunesammenslåing er å legge kommunesenteret til Bogen, med Morten som rådmann i butikk, hadde vi med oss kommunevåpnene som til daglig står hos Joker Bogen.
Mange som kom bort til bordet vårt og beundret samlingen. Også Lekaordfører Per Helge Johansen kom bort og beundret samlingen.
En stor og lydhør forsamling lyttet til Inge Ryans innlegg.
Inge Ryan var helt tydelig på at det måtte ryddes opp i grensene på Austra, som deler øya mellom 3 kommuner og 2 fylker.
Hva skjer med Austra? Dette spørsmålet har dukket opp i lokalavisene og i sosiale medier de siste dagene. For uinnvidde skylder jeg kanskje en forklaring på hva Austra er for noe. Austra er altså ei øy på rundt 88 km2 som ligger på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Denne lille øya er delt mellom kommunene Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag og Bindal i Nordland. Og her bor altså jeg, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg føler meg sterkt knyttet til den delen av Austra som ligger i Bindal, og jeg er også veldig glad i Gutvik som tilhører Leka kommune. For meg har det bestandig vært helt opplagt at denne inndelingen av øya har vært helt idiotisk. Grensene ble trukket i en fjern fortid da småbåten var det vanligste kommunikasjonsmiddelet. Men det er lenge siden nå. Jeg vil påstå at Schei-komiteen som tegnet kommune-Norge foran den forrige store kommunereformen i 1964, begikk en stor unnlatelsessynd da ikke gjorde noe her. Og jeg har heller ingen tro på at det blir gjort noe denne gangen, det eneste måtte være at alle fire kommunene i regionen slår seg sammen. Og det skjer neppe, Leka vil stå alene, Bindal ser ut til å fortsette å ville “shoppe” tilhørighet både nordover og sørover, mens forholdet mellom Nærøy og Vikna sikkert kommer til å havarere på spørsmålet om rådhuset skal ligge på Kolvereid eller Rørvik. Morten Ulrichsen og jeg har for lengst lansert tanken om en storkommune med kommunesenter i Bogen, dette fremstår stadig mer som det eneste fornuftige alternativet. Men når har fornuften fått råde i disse spørsmålene? Men nå er det kalt inn til folkemøte om Austras skjebne, både fylkesmenn og ordførere skal delta, så celebert blir det i det minste!
Joker Bogen ligger på Austra, her står Morten Ulrichsen foran oppslaget som inviterer til folkemøte om Austras framtid.
Det blir servering, så om det ikke kommer noe ut av møtet, så har man i hvert fall fått litt gratis mat, og det er da noe!
Austra er tydeligvis ekstremt lite kjent, dette er omtrent eneste informasjon å finne på nettet.
Nesten alle treff når man søker på Austra, handler om det canadiske bandet Austra. De ser ut som om de er lei av alt.
Og så dukker det opp masse sånne bilder, Google tror du søker på Austria, når du søker etter Austra. Vi har mye fint på Austra, men sånne slott har vi nok ikke.
Rørvik i kveld var preget av hurtigruteanløp, korpsmusikk for hurtigruteturistene, samt ivrige og nokså høylytte krykkjer i full gang med hekkingen. Så ingen kan hevde at det var stille på Rørvik i kveld. Men selv om det er 18. mai i dag, foretrakk jeg lyden av korpset fremfor lyden av krykkjene. Forstår godt de som misliker krykkjelyden når de prøver å sove.
Korpset, som jeg ikke vet navnet på, holdt høy standard, og høstet velfortjent applaus fra de mange hurtigruteturistene.
Passasjerene på Nordlys hadde orkesterplass til korpskonserten.
Denne karen i alpelue filmet konserten, det blir nok underholdning for familien når han kommer hjem.
Krykkjene er et omstridt innslag i Rørvik. Lydnivået er fullt på høyde med korpset, dog ikke så rene toner. Jeg antar at turistene liker krykkjene bedre enn de fastboende gjør.
Utrolig at de får til å lage reir på disse bratte takene.
Der det finnes en liten kant å lage reir, ja der lager de reir.
På museumsbygget Berggården er det gjort store anstrengelser for å holde krykkjene borte, blant annet er det strukket opp ståltråd over taket. Men noen krykkjer har likevel fått til å hekke på taket.
I går på selveste 17. mai fikk jeg anledning til å følge Lars Elvheim under hans 17. maifeiring på hans opprinnelige hjemsted Gutvik. Lars har bodd det aller meste av sitt liv i Sverige, og det har til en viss grad påvirket ham. I år feiret han 17. mai i Gutvik for første gang i dette årtusenet. En feiring som foregikk under verdige forhold og med godvær som seg hør og bør.
På parkeringsplassen kom Lars i alvorlig tvil om hvilket flagg han skulle velge.
Lars ble stående flere minutter å gruble på flaggvalget.
Dagen i dag har budt på den mest omfattende 17. maifeiringen jeg noen gang har vært med på. Mest eksotisk var nok turen til Leka sammen med korpset vårt. Korpsets stødige tubaist Morten Ulrichsen er opprinnelig fra Leka, og han har lenge hatt en drøm om å få spille på 17. mai på heimplassen. Og i år gikk drømmen i oppfyllelse. Det var et lite puslespill å få det til. Men når de to andre stedene korpset skulle spille var smidige med hensyn til tidspunkt, og TTS satte opp ekstraferge, ble det hele mulig.
Her går glade musikanter fra Fønix skole- og ungdomskorps i land på Leka. De har følge med musikanter fra Leka som har vært inne på fastlandet og spilt sammen med Fønix tidligere på formiddagen.
Lekas ordfører Per Helge Johansen hadde møtt fram for å ønske musikantene velkommen til Leka. Her hilser han på sin gamle klassekamerat Morten Ulrichsen.
Korpsets barytonist Sissel Hansen klarte å bryte løs festet til noteklypa før avreise til Leka. Men hva gjør vel det når Lekafergas serviceinnstilte maskinist kunne fikse det med strips? Sissel ser i hvertfall veldig fornøyd ut.
Lekaværingene sørget for busstransport fra ferga til arrangementsstedet.
På Leka er det stedets avholdte lensmann som leder an i toget. Ole Christian Holand har vært lensmann på Leka så lenge at det knapt er noen som husker når han begynte, men ryktet vil ha det til at han så vidt var konfirmert.
Mange blide fjes i 17. maitoget på Leka. Og legg merke til at asfalten er tørr.
Selv hadde jeg gleden av å danne baktroppen i toget sammen med ordføreren.
Ved Herlaugshallen endte toget med avspilling av “Ja vi elsker”.
Jeg tror det betød ganske mye for Morten å få gå og spille marsjer på det som en gang var skolevegen hans.
Aviser, internett og medier for øvrig, har stadig vekk historier og oppslag om ulv. Det er neppe noen firbeint skapning som vekker så stor oppmerksomhet og så sterke følelser som nettopp ulven. I hvert fall ikke i vår del av verden. Og slik har det nok vært til alle tider. Rødhette og ulven, et av verdens mest kjente eventyr, handler om nettopp ulven. Innholdet er ikke realistisk sett med våre moderne øyne. Men det er all grunn til å tro at eventyret på en eller annen måte tar utgangspunkt i en virkelig hendelse i en fjern fortid. Min datter og fotograf har i en skoleoppgave tatt utgangspunkt i eventyret om Rødhette og ulven, og sett for seg hvordan en avissak om hendelsen kunne sett ut om den hadde skjedd i dag. Og pappa synes at saken ble så bra at jeg fikk lyst til å dele den her på bloggen. For øvrig fikk jeg også æren av å være modell på illustrasjonsbilder til saken.
Det er ikke bare ulv som har herjet her, også elgen har forsynt seg grådig.
Slik har min datter og fotograf sett for seg at en avissak om Rødhette og ulven kunne sett ut, om hendelsen hadde skjedd i dag.
Slike nyhetssaker om ulv ser en titt og ofte om dagen.
I dag var jeg med og arrangerte feltskyting for første gang i mitt liv. Skytterlaget i nabobygda Gutvik trengte kompetent mannskap til årets feltskyting, og da ble jeg spurt. Jeg fikk den betrodde oppgaven å være anviserassistent for den langt mer drevne Morten Ulrichsen. I all hovedsak besto jobben i og klistre lapper over hullene som skytterne greide å lage i skivene. På tross av mye god skyting, vil nok dette stevnet bli husket for de ypperlige prestasjonene hva anvisning og klistring av kulehull angår.
Her markerer Morten at skuddene i skiva satt til høyre.
Morten er en veldig tydelig anviser, her vifter han med spaken for å vise at det er 6 treff i skiva.
I motsetning til andre anvisere, behersker også Morten liggende anvisning.
Her markerer Morten for sentrumstreff.
Selv tok jeg jobben med å klistre skivene på aller største alvor.
Her blir kulehullet forskriftsmessig klistret.
Olav Kalvik ble kåret til kretsmester i feltskyting, men som dere ser er han svært mediesky.
To kretsmestere nyter hverandres selskap mens de uhemmet skryter av sine prestasjoner. Olav Kalvik ble kretsmester i klassen for normale skyttere, mens Jan Tiller ble kretsmester i en av de geriatriske klassene.
I går var det som kjent den store vaffeldagen. Hos oss har vi vaffeldag hver gang det er bygdekino, og når vaffeldagen falt sammen med at det var den månedlige kinokvelden, ble det nesten som både 17. mai og julekveld på kjerringa. Få ting får fram kaloriene til oss så effektivt som vafler.
Nystekte vafler skal alltid ha et godt lag med meierismør som grunnlag for annet pålegg. Fordypningene skal fylles med smør!
En skive med god Jarlsberg er utmerket pålegg på vaffel, og er fast følge til vaflene når det er kino.
