Noen ganger går ting over all forventning. Det gjelder i høyeste grad for nyskapningen Gutvik kortfilmfestival. At det skulle være mulig å lage en festivalsuksess i den lille grenda Gutvik ytterst på Namdalskysten ville nok ikke mange trodd. Og med et så uvanlig tema som kortfilm, ville nok mange mene at oddsene var enda dårligere. Men takket være god dugnadsånd, seriøs planlegging, svært gode filmer og en ustoppelig festivalsjef Tom Antonsen, ble dette svært vellykket. Filmframvisningen med de 11 deltakende filmene ble utsolgt. Festivalpuben på lørdagskvelden var veldig godt besøkt. De tre lokale tilbyderne av utmerket mat opplevde svært godt salg. Og stemningen var på topp hele tiden. Både hos publikum, arrangører og hos de tilreisende filmskaperne og jurymedlemmene. Her har Tom Antonsen og gutvikværingene skapt noe unikt, og det er mange som allerede gleder seg til fortsettelsen.

Filmskaperne som selv var til stede på festivalen, fra venstre Emma Jøsok, Jarle Mogård, Ida Eldøen, festivalgeneral Tom Antonsen og Njål Torgnes Kristensen. Og de hadde med seg veldig gode filmer.

Fredagskvelden var det blikjentkveld med filmskapere, jury og arrangørstab. Her presenterer Tom Antonsen jurymedlem Njål Torgnes Kristensen. Juryleder Heidi Arnesen gjør seg klar til å holde foredrag og vise glimt fra sitt virke som filmskaper.

Etterpå vanket det prosecco og grillmat.

Ståle Antonsen, Bendik Hass Kjærstad og Fredrik Skillingsås solgte billetter til Festivalpuben på lørdagskvelden.

Animasjonsfilmen “Se ned” fikk svært god omtale av juryleder Heidi Arnesen. Her har Njål Torgnes Kristensen mottatt prisen fra Arnesen og jurymedlem Christian Falch. Og stemningen var på topp.

Her blir samtlige tilreisende filmskapere hedret av Anne Lise Hiller fra Gutvik grendelag.

Jarle Mogård fikk publikumsprisen for sin film “Hjem”, en svært populær tildeling. Og Mogård selv prøvde ikke å skjule at han satte stor pris på tildelingen av publikumsprisen.

En stolt prisvinner Njål Torgnes Kristensen sammen med en minst like stolt mor.

Kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård feiret sammen med festivalgeneral Tom Antonsen.

Mattilbudet under festivalen var i særklasse bra. Her fra avdelingen for asiatisk mat.

Fastlandsfanden sørget for flott musikk i festivalteltet. Tom Antonsen spiller trommer i bandet, og han vurderte situasjonen slik at han nå er såpass prominent, at han burde sitte bak skuddsikkert glass.

Geir Lysfjord og Jens Karsten Kjærstad var så oppstemte at de fant grunn til å feire med sigar.

Å gå på konsert er ikke bare musikkopplevelse. Det er også en ypperlig arena for å treffe folk. På torsdagskvelden traff jeg masse folk, og mange uttrykte et stort ønske om å komme på bloggen. Så her oppfyller jeg det ønsket for noen av dem i det minste. Det var kjempetrivelig å treffe dere.

Torfinn Borkhus som er bassist i Sticklesbergen Ramblers var det utrolig morsomt å treffe. Mannen til venstre heter Bjarne og er en mytisk/mystisk type.

Skikkelig closeup sammen med Torfinn Borkhus, verdens mest berømte folldøl.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Disse to, Kristine Enora Kjeldsand og Lisbeth Margrethe Borgen, ga seg ikke før jeg hadde lovet dem bilde på bloggen.

Feststemt gjeng på konsert.

Linn Mari Østrem og Janne Hammarsø var så blide at jeg ikke har hjerte til å utelate dem.

Ole Jakob Måøy trodde han flørtet med sin kone, og oppdaget for sent at han flørtet med feil “kvinne”.

Fylkesråd Terje Sørvik var vakt denne kvelden, men så likevel ut til å ha en strålende kveld.

Jaggu klarte ikke Kristine Kjeldsand å snike seg med på enda et bilde.

Denne blide gjengen spurte også pent om å få komme på bloggen, og ønsket er herved oppfylt.

Jeg traff også denne flotte kvinnen, hun har jeg for øvrig vært gift med i snart 29 år. For ordens skyld, hun spurte ikke om å få komme på bloggen.

Sommeren er tiden for de store konsertopplevelsene. I går kveld fikk jeg for første gang oppleve to av mine favorittband på samme scene. Stedet var Rørvik, og anledningen var Rørvikdagan. Dette er et arrangement som opprinnelig var en tradisjonell martna, men som mer og mer har dreid i retning av å bli en musikkfestival med en rekke store navn på plakaten. I går kveld var det Charlie Rackstead & The Sticklesbergen Ramblers og DumDumboys som sto for musikken. Jeg skal ikke gi meg inn på noen musikkanmeldelse her, bare ganske enkelt fastslå at for mitt vedkommende ble begge konsertene et minne for livet. For noen musikere, og for noen enterteinere. Det var rundt 1500 publikummere til stede, det kunne godt vært flere. For dette var en kveld for evigheten.

Førstemann ut var Charlie Rackstead, som synger engelske versjoner av store norske slagere ikledd countrydrakt. Jeg har vært fan av dette bandet siden første gang de spilte en av sine sanger i radioprogrammet Lønsj. Rune Nilsson som han egentlig heter, er som kjent programleder der.

Medprogramleder Torfinn Borkhus spiller bass i The Sticklesbergen Ramblers. Kul og ruvende skikkelse.

Morten Lyen på banjo gir det riktige bluegrass-soundet.

Som stor fan av bandet, var det en selvfølge å stå helt fremst under hele konserten. Jeg elsket hvert minutt av denne opplevelsen.

Så var det DumDumboys sin tur, med Prepple Houmb i spissen. Og for en konsert det ble, vanvittig trøkk fra første akkord.

Prepple er en stor scenepersonlighet, han gir virkelig alt.

Aslak Dørum, Sola Jonsen og Kjartan Kristiansen.

Prepple kastet skjorta både en og to ganger i løpet av konserten. Det virket ikke som at den kvinnelige delen av publikum hadde noe i mot det.

Kjartan Kristiansen og gitar er en usedvanlig god match.

Lørdag er det klart for Gutvik kortfilmfestival. I gårkveld var jeg å så på forberedelsene til festivalen. Arrangørene i den bitte lille grenda med rundt 50 innbyggere, ser ut til å ha full kontroll det meste nå. Festivalteltet er på plass, og inne i grendehuset der filmene skal vises, har man også begynt forberedelsene. Det er unektelig ganske eksotisk med en kortfilmfestival på en så liten plass som Gutvik, men desto mer spennende. 12 filmer er plukket ut blant de innsendte filmene, og arrangøren forsikrer om at det er høyt nivå på samtlige bidrag. Selve filmvisningen er førstkommende lørdag 1300 – 1500. Festivalkafeen åpner kl. 1100 og holder åpent til kl. 1900. Der vil det bli servert mat av ypperste klasse, tilberedt av bygdas fremste kokker. På kvelden slår man til med festivalpub i teltet, der bygdas eget band Fastlandsfanden spiller til dans. Møt opp folkens, dette blir gøy!

Festivalgeneral Tom Antonsen for noen av pallene som skal bli fundament for dansegulvet.

Sverre Walter Tørriseng prøvesitter den innleide festivaldoen. Tom Antonsens fine nese kan bare forklares med at han kommer fra Vestfold.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tom Antonsen kan ikke få fullrost Bindal kraftlag og kraftlagssjef Frode Næsvold for at de stiller sitt store telt til disposisjon for festivalen.

Tom  trekker i de fleste trådene, her gir han festivalgartner Børge Lysfjord detaljerte instrukser om hvordan han vil ha plenen.

Inne i grendehuset skal filmene vises for publikum og jury.

Hovedkomiteen holdt møte i gårkveld, og konkluderte med at det meste er under kontroll.

Festivalen har markedsført seg med billettsalg og underholdning rundt om i distriktet. Her ved Joker Bogen forleden.

Langs hele kysten finner en gamle naust som står og forfaller, og som for lengst er hinsides redning. Naust som en gang huset båt og utstyr som var livsnødvendigheter for å overleve på mange småplasser. Tidene forandret seg, plassene ble fraflyttet, og etter hvert var det ingen som tok vare på det som en gang var så verdifullt. Enn så lenge står naustene som minnesmerker over det som en gang var. Men til slutt vil blir alt borte, og ikke en gang ruinene blir igjen for å minne oss på slitet som det var å livberge seg på disse småplassene.

Tidens tann har vært hard med dette en gang flotte naustet.

Naustporten er for lengst borte, det er snart veggen også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Inni naustet har tiden nesten stått stille siden garnbruket ble hengt opp og båten satt inn for siste gang.

Denne en gang så flotte båten kommer nok aldri på vannet igjen.

Utsikten fra naustet er akkurat den samme som da naustet var nytt.

I går spilte jeg inn min aller første filmrolle, jeg var så heldig å få en liten, men veldig morsom rolle i Tidevann film sin storsatsing Hjem, episode 2. Innspillingen foregikk i kaldt og ufyselig vær, men tro endelig ikke at det ikke ble hot av den grunn. Uten å røpe for mye her, så kan jeg trygt si at jeg ikke hadde drømt om at min filmdebut skulle bli av en såpass dristig karakter. Hjem 2 er en oppfølger av kortfilmen Hjem fra 2014, den blir etter alt å dømme en god del lengre enn den første filmen. Muligens blir den klippet sammen med den første, slik at den får spillefilmformat. Ikke verst med en helaftens spillefilm med handling fra Gutvik. Denne vesle grenda ytterst på Namdalskysten er i ferd med å etablere seg som selve filmbygda i Trøndelag. Snart er det faktisk klart for kortfilmfestival nettopp i Gutvik, men det skal jeg komme tilbake til.

Her er jeg sammen med Frida Strand, som jeg spilte inn en meget hot scene med. Som bildet tydelig viser var både aktører og filmcrew meget godt fornøyd etter endt opptak.

Meget krevende forhold under innspillingen. Her står Per Blomstrøm, som for anledningen var instruktør, og studerer manus, mens filmskaper Jarle Mogård rigger kamera under parasollen, som beskyttet utstyret mot regnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tom Antonsen var lydtekniker under innspillingen.

Her skytes en scene med Christer Alfredsson, som var sentral under dagens innspilling.

Her får Christer Alfredsson instruksjoner av Jarle Mogård, mens Per Blomstrøm frisker opp replikkene for skuespilleren.

Tone Evelyn Vedvang var innspillingsassistent, her betjener hun et ekstra kamera under en scene.

Også hurtigruteskipet Kong Harald fikk en rolle under dagens innspilling. Dette vakte oppsikt hos “avis-tipsere” som overdramatiserte seansen en smule. Jeg kan forsikre om at det hele var fullstendig udramatisk. Bare nok et vitnesbyrd om at Hurtigruten er en viktig del av livet på norskekysten.

Våte, men utrolig fornøyde etter endt innspilling. Fra venstre, Tone Evelyn Vedvang, Tom Antonsen, Jarle Mogård, Per Blomstrøm, Christer Alfredsson og Hans Erik Sellevik.

Jarle Mogård og Per Blomstrøm tar en high five etter innspillingsdagen. Jarle Mogård er filmskaper og mannen bak Tidevann film. Per Blomstrøm har hovedrollen i Hjem-filmene, men akkurat denne dagen var han ikke foran kamera.

Jeg traff utrolig mange feststemte og hyggelige mennesker da jeg var på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og mange lurte på om det gikk an å komme på bloggen. Og selvfølgelig går det an. Her er et lite utvalg av folk jeg traff, det var kjempetrivelig å treffe dere alle sammen.

Tore Strøm fra politiet stilte villig opp på bilde, men ville ikke innrømme at det var hans store drøm å komme på bloggen.

Ordensmakten var blid og sprudlende tilstede i god festivalånd. Tore Strøm og Roar Heggdal hadde så langt jeg kunne se lite å gjøre av tradisjonelle politioppgaver.

Alle tar i et tak på revyfestivalen. Her selger Høylandet-ordfører Hege Nordheim Viken ølbong.

Og ølbongen kunne veksles inn i en kald forfriskning hos Arnhild Holstad og Stian Brekkvassmo, henholdsvis ordførerkandidat i Namsos, og ordfører i Namskogan.

Frivillig vakt Jan Morten Havstein, eller Morty Oceanstone som han gjerne kaller seg, hadde stor omsorg for festivaldeltagerne. Jo Øie ville gjerne komme på bloggen for å imponere sin far.

Inger Sofie Aune Johannessen lever etter mottoet; All PR er god PR. Derfor ville hun gjerne være med på bilde.

Sverre Olav Kjølstad mente at vi burde posere litt tøft for bloggen.

Disse lokale heltene, Sondre Aasbø Flått, Jo Øie og Adrian Engan Brekk spurte pent om å få komme på bloggen.

Disse to kunne virkelig kunsten å posere foran kamera. Sigrid Hegge Eriksen og Ingrid Bostad Dahl.

Eirin Birgersdatter fra Kongsmoen var i strålende humør, i likhet med de aller fleste jeg traff på festivalen.

På årets aller første dag med sommertemperatur, dukket det opp en hel sverm med admiralsommerfugler i den gamle syrinen vår. Veldig passende med sommerfugler når det endelig ble noe som ligner på sommer. Høyst uvanlig at syrinen står i blomst enda når vi skriver juli, men sommerfuglene så ut til sette stor pris på blomstene. Jeg antar at det var nektar de var ute etter. Etter en forsommer nesten helt uten insekter, blir en jo nesten glad for å se en flue. Så disse sommerfuglene var i høyeste grad et oppløftende syn.

Vanessa atalanta er denne skapningens latinske navn.

Blomstringen hos syrinen er rekordsein, men nå går den nok mot slutten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den har fløyet langt for dette, disse sommerfuglene overvintrer ikke i Norge.

Flotte antenner.

Hvis jeg kom for nær, foldet den vingene sammen, da ble den plutselig nesten usynlig. Er nok kumuflasjeteknikk.

I ettermiddag fikk jeg se en litt uvanlig farkost som kom roende inn fjorden her. Det viste seg å være Nordfjordfæringen “Tiril”, som med sin høvedsmann Kjell Tore Solvang, er på Norges lengste roferd fra svenskegrensen i Østfold til russergrensen i Finnmark. Noe av formålet med turen er å samle inn penger til hjernesvulstrammede barn, slik at de kan få en mestringshelg i Hålandsdalen hos Liv Grete Skjelbreid Poiree. Men til min smule overraskelse var det ikke Solvang som satt bak årene i dag. Derimot var det Signar Berg-Hansen, en lokal helt, som rodde båten. Forklaringen var at Solvang er en gammel bekjent av Signar, og var hos ham og samlet krefter til den videre ferden. Signar benyttet anledningen til å prøve å ro båten noen få kilometer. Og Signar kan skrive under på at det som Kjell Tore Solvang er i ferd med å gjennomføre, er en prestasjon i toppklassen. Det skjønte han etter noen få kilometer, distansen Solvang skal tilbakelegge er 3300 km. Hvis dere vil vite mer om denne ferden, er hjemmesiden her http://www.roferd.no/.

Jeg ble en smule overrasket da jeg oppdaget at det var denne karen som satt bak årene i “Tiril”.

I Årsetfjorden er det trygt og godt å ro denne vesle 16 fot lange farkosten, men i mer åpent farvann kan det helt sikkert være tøffe tak.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter en hyggelig prat, legger Signar fra land igjen. Jeg oppfordrer alle til å slå av en prat med den egentlige høvedsmannen når de ser denne båten på tur oppover den nordnorske kysten.

Selv om Signar fikk bra dreis på roingen, mistenker jeg at Kjell Tore Solvang har jevnt større marsjfart enn sin venn fra Bindal.

Nå er jeg så inderlig lei av dette forbanna drittværet at jeg bare må få det ut. Og heldigvis har jeg ikke truffet noen i det siste som har kommet med det komplett idiotiske utsagnet: “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Jo det finnes definitivt dårlig vær. Hva skal man ellers kalle intense og hyppige regnskurer ispedd hagl og 7 iskalde varmegrader nå midt i juni? Og sånn har det mer eller mindre vært lenge nå. Alt er så oppbløtt ute nå at det er utenkelig å slippe ut kyrne. Dette skulle jo vært den beste tida på beite, men de må finne seg i å stå på båsen og spise innkjøpt rundball. Og gudene må vite når det blir mulig å ta førsteslåtten. Og så vet jeg at det er bønder som har det langt verre enn meg, har virkelig sympati med kornbønder som ser ut til å liten eller ingen avling i år. Dette er også den beste tida for ørretfiske, men hvem orker vel å fryse fingrene og ræva av seg på fisketur, ikke jeg i hvertfall. Joda, det finnes sikkert dårlige klær, men jaggu finnes det dårlig vær også!!!!!

Bakom alt det grå finnes Heilhornene.

Andre sida av fjorden kan man innimellom bare så vidt skimte.

Her skulle kyrne gått når de skal på beite, men både veg og beite ville blitt et gjørmehav hvis jeg slapp de ut nå. Noen som vil påstå at gode klær hjelper mot dette?

Hvis jeg tråkker litt hardt i plenen, blir det sånn.

Selv Balenoen ser ut til å sture.

Et lyspunkt er at jeg har tørr ved å legge i ovnen.