terjeaa

Høstkonserten 2018 i Bindal, ble preget av at Bindalseidet Songlag ble tildelt kommunens kulturpris for 2018. Songlaget fyller 75 år i år, og framstår mer vitale enn på lenge. Så da er det høyst fortjent at de ble denne hederen til del akkurat i år. Bindalseidet songlag sammen med elever i kulturskolen sto også for konsertens soleklare musikalske høydepunkt da de framførte Eric Levis Ameno på fortreffelig vis. Man får både gregoriansk sang og elektronikaelementer i en svært stemningsfull og fengende pakke. Veldig bra! Ellers fikk vi korpsmusikk fra de tre skolekorpsene i kommunen, alle er å anse som generasjonskorps nå, en nødvendighet for å holde korpsene i gang. Vokalensemblet Kviin hadde også en avdeling der de framførte tre av nummerene fra sin forestilling “Æ e nordlending Æ”. En hyggelig ettermiddag med fin underholdning, gode rundstykker og kaker. Men der altså Bindalseidet Songlag tok kaka!

Ordfører Britt Helstad overrakte diplom, gavesjekk og blomster til kulturprisvinner Bindalseidet Songlags leder Ann Kristin Halsen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ordføreren holdt tale til prisvinnerne, og framhevet blant annet kontinuiteten gjennom 75 år.

Arrangørkorpset Fønix skole- og ungdomskorps, her forsterket av Bindalseidet skolemusikk, åpnet konserten med tre nummer.

Bindalseidet skolemusikk består kun av fem musikanter i år, men de har mange aspiranter, så det er håp om bedre tider.

Høstkonsertens klare høydepunkt var da Bindalseidet Songlag, sammen med strykere, trommeslagere og dansere fra kulturskolen, framførte Amena.

Kristine Enora Kjeldsand har i en årrekke markert seg med sitt særegne fiolinspill, men dette var faktisk første gangen at hun spilte på en høst/vårkonsert i Bindal. About time!

Bindals svært anerkjente vokalensemble Kviin, framførte tre sanger fra sin populære forestilling “Æ e nordlending Æ”. Som vanlig overbeviste de. 

Både Kjell Stokland selv, og publikum var glade for at dirigentlegenden var tilbake etter et års sykefravær. 

Kjell Stokland i kjent positur.

Terråk Skolemusikk, som Kjell Stokland dirigerer, består i likhet med de andre korpsene i Bindal, av en god del musikanter som har passert skolepliktig alder. 

Så har det dukket opp i facebook-feeden min, og i avisspaltene, den årlige jamringen over Halloween og det faktum at man snart kan oppleve at nabolagets unger kan dukke opp utkledd på trappa, og ønske seg godteri fra husets beboere. Her hos oss kommer det nok ingen i år heller, dessverre er det ikke så mange unger her lenger. Men hadde det kommet noen, så skulle de fått godteri, og de skulle fått det av en blid og hyggelig Terje. 

Det argumenteres med at dette er en amerikansk skikk som ikke har noe med oss i Norge å gjøre. Og det er helt riktig, Halloween er amerikansk av opprinnelse, akkurat som morsdag og farsdag. Det skulle tatt seg ut om jeg avslo sviskebløtkaka som jeg får hver farsdag, med begrunnelse at det er en amerikansk tradisjon. Amerikanerne påvirker oss jo på svært mange områder, her på berget er vi storforbrukere av amerikanskinspirert mat og drikke, vi ser på svært mye amerikansk film og TV-serier. Og på musikkområdet er amerikansk og amerikanskinspirert musikk helt dominerende. Man kan like det eller ikke, men vår kultur er på de fleste områder sterkt påvirket av Amerika og andre lands kulturer. Nesten ingenting av det vi spiser, ser på, hører på eller gjør, er opprinnelig norsk. Ting vi oppfatter som rotnorsk, viser seg å ha opphav i andre land og kulturer. Og så er det sånn at noe av den importerte kulturen overlever i hundrevis, for ikke å si tusenvis av år, kristendommen har overlevd i over tusen år, selv om den stammer fra Midt-Østen. Ingen ser vel heller for seg at juletreet forsvinner fra norsk julefeiring, selv om det er en tysk skikk som kom hit for ikke SÅ lenge siden. Mens andre tradisjoner og skikker forsvinner når ingen lenger ser verdien av det. 

Noe av innvendingene mot Halloween, handler om at det bare er handelstanden som har skylda, det er de som pusher på for å øke sin omsetning, og det er åpenbart et poeng. Men med en sånn argumentasjon, vil det være enda mer logisk å avlyse julefeiringen. Alle høytider, alle tradisjoner, ja nesten alt vi driver med, har en kommersiell side. Og det kan man jo selvfølgelig mislike, jeg misliker det delvis selv også. Halloween blir faktisk en bagatell i denne sammenhengen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg skal fortelle en liten historie om mitt eldste barnebarn, hun var fire år, og fikk lyst til å gå Halloween. Hun iførte seg Tigerguttkostymet sitt, fikk med seg mammaen sin og gikk til naboen og ringte på. Selvfølgelig fikk hun godteri i koppen, de gikk til neste nabo og fikk godteri der også. Men da syntes hun at hun hadde fått nok, og så måtte de tenke på at det var flere som skulle få godis også. Og da måtte hun ikke gå til alle husene i nabolaget og samle inn alt godteriet, sånn at det ikke ble noe til de andre ungene.  

Så min oppfordring er, slapp av, gi litt godis dere som er så heldige at det bor unger i nabolaget, det er en kveld i året. 

Har tradisjonen livets rett, så kommer det til å fortsette inn i evigheten, i motsatt fall kommer det til å dø ut av seg selv. Sånn er det med tradisjoner, de vedtas ikke! Og, finnes det en oppskrift på hvor lenge en utenlandsk skikk, tradisjon eller matrett må ha vært her før det er å betrakte som norsk?

Hvis det kommer noen på døra mi, enten det er Morten Ulrichsen eller andre barn, så skal jeg ta godt i mot dem!

Det er altså på dagen 6 måneder siden raset i Årsetfjorden gikk. Det har nok vært et vanskelig og utfordrende arbeid å utbedre skadene. Og jeg har stor respekt for de som har gjort det praktiske arbeidet i raset. Det tror jeg alle er enige i. Fullt så imponert er ikke alle over framdriften med hensyn til planlegging og administrasjon. Det har vært lange perioder der lite har skjedd. Ekstra provosert ble nok mange da Statens Vegvesen i begynnelsen av juli fortalte at de da tok sommerferie fra planleggingen. Og skulle samle seg etter ferien for å prøve og finne ut hvordan de skulle gjøre det. Svært mange er av den oppfatning at hadde dette skjedd på en mer sentralt beliggende veg, hadde vegen forlengst vært utbedret og åpnet. En oppfatning jeg er tilbøyelig til å være enig. Selv er jeg lite berørt av raset, det er ikke så ofte jeg er på “bytur”, mens andre, både næringslivsaktører og pendlere, har hatt både økonomisk tap, og kraftig merbruk av tid. Nå er altså vegen ferdig, riktignok mangler asfalt, men ennå ikke åpnet. Etter sigende er det en endelig rapport fra geologer som mangler. Men jeg har god tro på at vegen blir åpnet i løpet av dette året, som det ser ut nå. Og for å ta med en veldig god ting, kjempebra at ingen har blitt skadet, verken da raset gikk, eller under anleggsarbeidet.

Fikk knipset dette bildet enda mens det raste, og støvskyen bredte seg utover.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vegen helt sperret av jord- og steinmasser.

Dagen etter ga selve veglegemet etter for tyngden, og raste ut i fjorden.

Etterhvert ble det satt i gang geologiske undersøkelser, her fra lekter utenfor raset.

Her har det kommet gravemaskin på plass på toppen av reset, for å renske bort løst fjell og løsmasser. Det ble også rensket manuelt av fjellklatrere og noe sprenging.

Ingen jobb for pyser dette.

I slutten av juni ble brannslukningshelikopter brukt for å skylle ned løsmasser.

I slutten av august kom denne lekteren på plass. Den ble sentral i arbeidet med å bygge ny veg forbi raset.

Så fulgte en ny runde med vannbombing.

Det meste av raset ryddet bort, og påbegynt fylling over rasgropa.

Etter at hele fyllinga var ferdig, raste deler av den ut i sjøen.

Fjellet øverst i raset er sikret med bolter.

I dag står vegen ferdig, rekkverk er på plass, skilting også, men fremdeles er vegen stengt.

Hvert år på denne tiden markeres Nærbutikkens dag på nærbutikker landet over. Hos Joker Bogen ble dagen markert på tradisjonelt vis med kaffe og vafler i butikkens koselige kaffekrok. Eller Olavshallen som kaffekroken heter. En jevn strøm av kunder kom og gjorde unna helgehandelen, og mange tok i mot tilbudet om servering i Olavshallen. Der gikk praten livlig over kaffekoppene, verdensproblemer ble løst på fortreffelig vis, og litt sladder ble muligens utvekslet. Og når det nygifte brudeparet Karoline Eide og Lars Berg-Hansen kom innom sammen med mange av bryllupsgjestene, ble nærbutikkdagen til en ekte festdag. Det er ikke alle som er så glad i nærbutikken sin at de tar seg en handlerunde mellom vielse og bryllupsmiddag. Men så snakker vi jo ikke om hvilket som helst brudepar, eller hvilken som helst nærbutikk heller da!

Fantastisk god stemning både hos brudepar og kjøpmann.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Akkurat så glad i nærbutikken er Karoline og Lars.

Og jammen ble det ikke en liten helgehandel mellom vielse og bryllupsmiddag.

Arne Dahl, Bjørg Tiller, Ragnhild Otervik og Helge Gutvik koste seg med kaffe og Mortens vafler.

Også Arne Bakken tok seg tid til kaffe og vafler, og en prat i Olavshallen denne lørdagen.

Morten sørget for at alle fikk vafler og kaffe.

Min yngste datter Bente, og Namdalsavisas utsendte reporter Bastian Øien Alstad, syntes også det var stas med gratis mat.

Stadig nye kunder var innom og hygget seg i Olavshallen.

Lars, Karl Petter og Lars tok seg ikke tid til vafler i dag, de hadde et middagsmåltid som ventet.

I følge den gamle primstaven har vi den første vinterdagen i dag. Og selv om jeg begynner å bli en aldrende mann, kan jeg ikke huske å ha stått opp til en sånn “første vinterdag” før. 17 varme og vennlige grader var det som møtte meg på tur til morgenstellet i fjøset i dag. Og et lys så magisk at man nesten bare blir stående og måpe. Kyrne fikk finne seg i å vente litt på meg i dag, mens jeg etter fattig evne prøvde å fange inntrykkene på et minnekort. Og ikke minst måtte jeg ta meg tid til å nyte inntrykkene. Det varer ikke nødvendigvis så mange minuttene, dette lyset, og man vet aldri hvor lenge det er til neste gang. En magisk morgen var det i alle fall, og etter at kyr og kalver hadde fått sitt stell, hadde temperaturen krøpet helt opp til 20 grader. Snakk om vinterdag!

Helt magisk lys over Årsetfjorden denne søndagsmorgenen midt i oktober.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Få minutter senere har jeg kommet meg så langt som til fjøstrappa, og lyset og fargene har skiftet.

Heilhornans siluett mot en alltid skiftende bakgrunn, blir jeg aldri lei av å se på.

Fra rosa til oransje tok ikke lang tid.

Heilhornet.

Jeg deler skjebne med svært mange andre voksne menn. Det jeg tenker på her er den omfattende “bellyshaming” som veldig mange blir utsatt for. Også Morten Ulrichsen er rammet av det samme samfunnsproblemet. Hva “bellyshaming” er? Jo, det er andre menneskers stadige påpeking og kommentarer om at “nå har magen din vokst gitt”, “du lever godt”, pirking borti midjepartiet og så videre. Man skal ikke ha mange gram opplagsnæring rundt midjen før man får høre det. Og ja, det er et fenomen som rammer menn. Ikke fett rundt midjen altså, det rammer helt uavhengig av kjønn, men kommentarene rammer utelukkende menn. Vi snakker her om et omfattende likestillingsproblem. Hva skal man så gjøre med det? Det ene alternativet er at vi begynner å påpeke kvinners valketendenser helt uhemmet, eller at menn får ha sine velbygde midjepartier fri for kommentarer. For å være helt ærlig, jeg verken vil eller tør begynne å kommentere kvinners midjemål, det framstår faktisk som en veldig dårlig ide. Så da blir svaret at det må bli slutt på at mannfolk blir “bellyshamet”, og at menn heller bærer sin mage med stolthet. Derfor mener jeg at det nå må være rom for en ny hæsjtagkampanje, etter et helt år med #metoo, er det nå på tide med #mybellytoo.

Morten Ulrichsen blir ofte bellyshamet, sånn som her av Bondefrøken. Hadde hun fått Morten under sitt treningsregime, hadde magen vært borte på ei helg, mener hun.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sjokk og vantro preger Bondefrøken, men Morten tar det ikke så tungt, han vet hvor mye som kreves for å bygge en kropp som sin.

I motsetning til mange andre, synes ikke Bondefrøken at min minimale mage gir grunn til bekymring.

Det er ikke bare kvinner som påpeker menns pondus, også radmagre veltrente menn, som Bjarne Holmberg, strør salt i magesåret.

En mage som i all hovedsak er bygd opp med hjelp av frukt og grønt, er ikke bekymringsfull, sier Morten Ulrichsen.

Vi har bestemt oss for å være stolte av våre mager, hva er egentlig så fint med innhule midjer hos voksne mannfolk?

Her er beviset på at jeg faktisk ikke lider av bukfedme, grensen går på 100, og jeg ligger langt under det!

Etter at det gikk et stein- og jordras over fylkesveg 771 i Årsetfjorden 25. april, har vegen vært stengt. Dette har ført til store ulemper for mange, med lang omkjøring for å komme på jobb og så videre. Stengningen førte også til at turisttrafikken gjennom Årsetfjorden opphørte i år, noe de næringsdrivende nord for raset har merket veldig godt. Mange har etterlyst mer og bedre informasjon om framdriften i arbeidet med å etablere ny veg forbi raset. Mange har sikkert også spørsmål de vil ha svar på f.eks. vedrørende sikkerheten nå vegen en gang åpner. Nå er forøvrig arbeidet med å bygge ny veg gjennom raset godt i gang, og det er utsikter til vegåpning om ikke så alt for lenge. 

Etter at de næringsdrivende i service- og handelsbedriftene i Bogenområdet gikk ut i media med sin frustrasjon, og sammen med Namdalskysten Næringsforening etterlyste mer og bedre informasjon om arbeidet med å få til ny veg, ble det etterhvert klart at Statens Vegvesen og Trøndelag fylkeskommune ville holde et informasjonsmøte som en respons på dette ønsket. 25. september skulle det bli møte. Og før helga kom det annonse i Namdalsavisa der de angjeldende etater inviterer til møte, på Breidablikk, SØR for raset!!! Nå skal jeg ikke hevde at folk sør for raset ikke er berørt av ulempene vegstengningen medfører. Men det er helt utvilsomt at det er folk og næringsliv nord for raset som er sterkest rammet. Og jeg vet også at de angjeldende myndigeter har fått konkret forslag til møtested nord for raset. Det blir en svært lang omveg for de aller fleste som har følt ulempene på kroppen, hvis de skal reise på dette informasjonsmøtet. Jeg har sendt melding til Statens Vegvesen for å få en forklaring på det merkelige valget av sted for møtet, men de gidder ikke en gang å svare. Jeg tror egentlig ikke at de bryr seg heller, og det føles nesten som om de driver gjøn med oss som bor på nordsiden av raset. Hadde jeg drevet et satirenettsted, hadde overskriften blitt sånn: STATENS VEGVESEN: – VISSTE IKKE AT DET HADDE GÅTT ET RAS! Hvis det er sånn at møtearrangørene ikke kjenner geografien i området, er det høyst beklagelig. Hvis det er sånn at de faktisk kjenner geografien og forholdene, og likevel velger å legge møtet dit de nå har gjort, er det intet mindre enn skandaløst!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Annonsen der det inviteres til informasjonsmøte.

Den røde streken viser omvegen vi må dra for å komme på møtet. Den blå streken viser vegen dit hvis Fv. 771 var åpen. Rødt kryss angir rasstedet, blått kryss angir sted for møtet.

Faksimile fra Namdalsavisa der næringsdrivende i Bogen, sammen med Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening, etterlyser mer informasjon om arbeidet med å utbedre vegen forbi raset.

Klipp fra NRK.no som tok opp samme problemstilling.

Bilde jeg knipset av raset før støvskyen hadde lagt seg 25. april.

Sopinfestivalen på Kolvereid, Norges minste by, er normalt et utendørsarrangement, arrangert av Bondelagene i distriktet, og har fokus på mat, matproduksjon og lokal identitet. I år var værutsiktene så dårlige at man valgte å flytte arrangementet innendørs til Nærøy kulturhus. Og det var et sjakktrekk, for utendørs både regnet og blåste det mesteparten av dagen. En lang rekke produsenter av lokalmat, og andre utstillere med tilknytning til landbruk og matproduksjon hadde sine stands, mange salgsutstillinger, og noen mer preget av å komme i kontakt med kunder og publikum. Høydepunkter under dagen var utvilsomt utdelingen av hele to priser. Anita og Johan Marø fikk utdelt årets Medmenneske pris av Nærøyordfører Steinar Aspli. Her må det skytes inn at de, og særlig Anita, har vært svært sentrale i både årets, og tidligere Sopinfestivaler. Litt senere på dagen kunne en overrasket og rørt Britt Kristensen motta årets Sopinpris fra Viknaordfører Amund Hellesø. Britt driver Britts Hjemmebakeri, og er bestandig å finne på messer og arrangementer i Ytternamdalen, der hun selger sine sagnomsuste lefser til en trofast skare av kunder. Ingen tvil om at denne prisutdelingen var populær hos publikum. Arrangørene sa seg veldig godt fornøyd med dagen, det samme gjorde de utstillerne jeg snakket med. Og selv er jeg både glad og fornøyd med at jeg fikk lov til å være litt konferansier innimellom. Og faktisk få ut nyheten om at Steinar Aspli går for ordførerjobben i Nærøysund, det anser jeg som et nyhets-scoop 🙂  

Britt Kristensen fra Britts Hjemmebakeri fikk tildelt årets Sopinpris av Viknaordfører Amund Hellesø under årets Sopinfestival.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Anita og Johan Marø ble tildelt hedersprisen Årets medmenneske i Nærøy 2018, av Ordfører Steinar Aspli, for sin lange, store og uegennyttige innsats for barn og unge, for lag og foreninger og for sitt lokalmiljø. Velfortjent og svært populær tildelig!

Før Aspli delte ut prisen til Anita og Johan Marø, fikk jeg i kraft av min rolle som konferansier, en prat med ordføreren på scenen. Der klarte jeg å lokke ut av ham nyheten om at han sikter seg inn på ordførerjobben i nye Nærøysund kommune. Noe som nesten umiddelbart førte til dette oppslaget i Namdalsavisa.

De aller fleste salgsutstillingene med unntak av maskinforhandlerne, hadde fått plass innendørs i kulturhuset. Men de legendariske tørrfiskselgerne fra Kolvereid mannskor, hadde av naturlige grunner blitt henvist til en utendørs bod. Her er det Rune Arstein og Øivind Guntvedt som fallbyr tørrfisk til festivaldeltagerne.

Olav Wendelbo serverer Tone Aune Sandnes en porsjon eplesuppe fra Hagelagets meny.

Tidvis var det stuvende fullt mellom salgsutstillingene i Kulturhuset, og handelen så ut til å gå strykende.

Geir Olsen får en smakebit av røkelaksen fra Gjerts Gourmet, og han bekrefter uoppfordret at den var meget velsmakende.

Tone Rennemos lokalproduserte iskrem fra Leka fikk bein å gå på, Her er det Kristin Floa som betjener en ung kunde. Tone står med ryggen til på bildet.

Michael Bucksath fra fjorårets Sopinprisvinner Nubdalsenget Gård, var også tilstede med sine økologiske produkter fra gården.

Svein Håpnes fra Skånaliseter Gårdsysteri i Røyrvik forvalter en flere generasjoner lang tradisjon med ysting av geitost. Til Sopinfestivalen hadde han med seg et stort utvalg av geitoster. 

Terje Sørvik var en av mange som sikret seg geitost fra Skånaliseter.

Det var også flere innslag med korsang og korpsmusikk i løpet av dagen, Kolvereid Mannskor er nesten mer kjent for sitt tørrfisksalg, men de behersker også meget godt å fly på sangens vinger.

I storsalen Folla, var det et meget godt besøkt moteshow med høstens nyheter i fire av byens klesbutikker. Her er det Jorunn Eiternes Dolmen som viser fram noe av høstens hotteste plagg. I bakgrunnen skimtes moteekspert og konferansier Greta Aarseth Nordbøe.

I dag var det dagen for BlimE-dansen, over hele landet har skoleelever danset BlimE-dansen på mange forskjellige arenaer. Ungdomstrinnet ved Terråk skole, som for tiden holder til på Kjella skole, valgte Joker Bogen som sin dansearena. Kanskje fordi de visste at der ville de bli møtt med gjestfrihet og godt humør. BlimE-dansen er et tiltak som skal løfte fram viktigheten av å inkludere alle sammen i fellesskapet, og understreke hvor viktig det å vise vennlighet og omtanke for alle rundt oss. At nettopp du kan gjøre en forskjell for noen som kanskje ikke har det så bra. Og i Bogen i dag, var det en utrolig fin gjeng med blide hyggelige skoleelever som presenterte seg, ja selv lærerne etterlot seg et veldig fordelaktig inntrykk,.

I full gang med BlimE-dansen, også Morten Ulrichsen deltar med liv og lyst.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men her innser han at det kanskje er best å overlate dansen til de som har øvd på det.

Ikke lenge etterpå dukker Bjørg Tiller opp med sin gule racerbil, og hun, som den dansløven hun er, er ikke sen med å bli med i BlimE-dansen.

Hun valgte å støtte seg på danseferdighetene til Einar Torgnes Kristensen.

Etter BlimE-dansen, fulgte ungdommene opp med Fugledansen, vi som var unge en gang før i tida, ble nesten nostalgiske.

Etter dansinga, kom Morten, som den gjestfrie kjøpmannen han er, ut med denne fruktkurven og spanderte frukt på sine unge gjester.

Tilbudet om frukt ble godt tatt i mot av de unge.

Lærerne John Einar Kristensen og Tore Båtnes hevder at de har de snilleste og greieste elevene i hele verden, og peker her på et typisk eksemplar av verdens beste elever.

Tore Båtnes, Hans Otto Helstad og Jon Einar Kristensen takker kjøpmann Morten Ulrichsen for gjestfriheten.

For noen å siden kjøpte Merete Berg-Hansen og Martin Kjølstad det fraflyttede småbruket Granheim på Nordhorsfjord i Bindal. Noe av innmarka var da helt gjengrodd av lauvkratt og skog, og noe var i ferd med å bli tatt over av krattskogen. I årene etter at de overtok har de brukt mye tid å krefter på å rydde kratt og åpne opp det gamle kulturlandskapet. De små, og nokså bratte, jordlappene er lite interessante i det moderne landbruket, så derfor begynte de å se på muligheter for å skaffe seg dyr som kan beite og holde lauvkrattet nede. Geiter pekte seg fort ut som de beste kulturlandskapspleierne, men geiter er som kjent nokså krevende i forhold til gjerdehold. Når det gjerdeløse “gjerdet” Nofence endelig ble godkjent for geit, var ikke valget vanskelig. Seks boergeiter ble kjøpt inn fra Vesterålen, og seks Nofence-klaver ble samtidig kjøpt inn. Det fungerer på den måten at geitene har et beite som man avgrenser på et elektronisk kart på telefonen, og geitene har en klave rundt halsen som avgir lydsignal når de nærmer seg grensen av området de har. Lydsignalet øker i styrke desto nærmere grensen de kommer, og hvis de kommer for nært får de et lett strømstøt, støtet er ikke særlig kraftig, omtrent halvparten så kraftig som støtet fra et ordinært strømgjerde. Det er bare to uker siden geitene kom til Granheim, så foreløpig går de i et konvensjonelt gjerde og blir tilvendt Nofence-systemet, men snart skal de over på et beite der de blir holdt på plass av den moderne teknologien. Geitene lærte veldig raskt å forholde seg til systemet. Foreløpig skal geitene til Merete og Martin pleie landskapet på Granheim, men de ser ikke bort fra at det etterhvert blir mulig å leie geiter hos dem, om noen skulle ha behov for å pleie kulturlandskap andre steder. 

Nyslått geitebonde Merete Berg-Hansen med flokkens eldste geit.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Geitene ville også gjerne hilse på min langt bedre halvdel.

På telefonen har man full oversikt over geitene, man kan flytte “gjerdet”, man ser batterinivå, hvor geitene er osv.

Det er ikke geitenes skyld at telefonstolpen står på skakke, det skyldes en overivrig kantslåer.

Mektig natur omgir de nye “innbyggerne” på Nordhorsfjord.

Merte Berg-Hansen og Martin Kjølstad har allerede tilegnet seg stor kunnskap om både geiter og Nofence, en kunnskap som de helt uhemmet delte med min kone.

De seks boergeitene har funnet seg godt til rette på saftige beiter hos Merete og Martin.

Merete og Martin ser lyst på framtida som “geitebønder”. De har satt i stand det gamle fjøset på småbruket, der får geitene vinterkvarter, etterhvert sammen med høner.

Ettersom Martin er fisker, finner de det naturlig å kalle virksomheten sin for Granheim geit & kveit.