Så har det dukket opp i facebook-feeden min, og i avisspaltene, den årlige jamringen over Halloween og det faktum at man snart kan oppleve at nabolagets unger kan dukke opp utkledd på trappa, og ønske seg godteri fra husets beboere. Her hos oss kommer det nok ingen i år heller, dessverre er det ikke så mange unger her lenger. Men hadde det kommet noen, så skulle de fått godteri, og de skulle fått det av en blid og hyggelig Terje.
Det argumenteres med at dette er en amerikansk skikk som ikke har noe med oss i Norge å gjøre. Og det er helt riktig, Halloween er amerikansk av opprinnelse, akkurat som morsdag og farsdag. Det skulle tatt seg ut om jeg avslo sviskebløtkaka som jeg får hver farsdag, med begrunnelse at det er en amerikansk tradisjon. Amerikanerne påvirker oss jo på svært mange områder, her på berget er vi storforbrukere av amerikanskinspirert mat og drikke, vi ser på svært mye amerikansk film og TV-serier. Og på musikkområdet er amerikansk og amerikanskinspirert musikk helt dominerende. Man kan like det eller ikke, men vår kultur er på de fleste områder sterkt påvirket av Amerika og andre lands kulturer. Nesten ingenting av det vi spiser, ser på, hører på eller gjør, er opprinnelig norsk. Ting vi oppfatter som rotnorsk, viser seg å ha opphav i andre land og kulturer. Og så er det sånn at noe av den importerte kulturen overlever i hundrevis, for ikke å si tusenvis av år, kristendommen har overlevd i over tusen år, selv om den stammer fra Midt-Østen. Ingen ser vel heller for seg at juletreet forsvinner fra norsk julefeiring, selv om det er en tysk skikk som kom hit for ikke SÅ lenge siden. Mens andre tradisjoner og skikker forsvinner når ingen lenger ser verdien av det.
Noe av innvendingene mot Halloween, handler om at det bare er handelstanden som har skylda, det er de som pusher på for å øke sin omsetning, og det er åpenbart et poeng. Men med en sånn argumentasjon, vil det være enda mer logisk å avlyse julefeiringen. Alle høytider, alle tradisjoner, ja nesten alt vi driver med, har en kommersiell side. Og det kan man jo selvfølgelig mislike, jeg misliker det delvis selv også. Halloween blir faktisk en bagatell i denne sammenhengen.
Jeg skal fortelle en liten historie om mitt eldste barnebarn, hun var fire år, og fikk lyst til å gå Halloween. Hun iførte seg Tigerguttkostymet sitt, fikk med seg mammaen sin og gikk til naboen og ringte på. Selvfølgelig fikk hun godteri i koppen, de gikk til neste nabo og fikk godteri der også. Men da syntes hun at hun hadde fått nok, og så måtte de tenke på at det var flere som skulle få godis også. Og da måtte hun ikke gå til alle husene i nabolaget og samle inn alt godteriet, sånn at det ikke ble noe til de andre ungene.
Så min oppfordring er, slapp av, gi litt godis dere som er så heldige at det bor unger i nabolaget, det er en kveld i året.
Har tradisjonen livets rett, så kommer det til å fortsette inn i evigheten, i motsatt fall kommer det til å dø ut av seg selv. Sånn er det med tradisjoner, de vedtas ikke! Og, finnes det en oppskrift på hvor lenge en utenlandsk skikk, tradisjon eller matrett må ha vært her før det er å betrakte som norsk?
Hvis det kommer noen på døra mi, enten det er Morten Ulrichsen eller andre barn, så skal jeg ta godt i mot dem!