terjeaa

I går stilte jeg mitt legeme til disposisjon for forskningen. Neida, jeg har ikke donert kroppen min bort til forskning, jeg stakk bare innom HUNT4 på Kolvereid, For uinnvidde så står den forkortelsen for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Og 4-tallet betyr at det er fjerde runde med denne typen befolkningsundersøkelse i det som en gang var fylket Nord-Trøndelag. Dette er faktisk en av de største undersøkelsene av befolkningshelse i hele verden. Data fra HUNT er ettertraktet av forskere fra hele verden, og gir faktisk viktige bidrag til store medisinske framskritt både nasjonalt og internasjonalt. Og i tillegg får du en grundig sjekk av flere aspekter ved din egen helse. Og farlig er det i hvertfall ikke, tvert i mot syns jeg det var veldig hyggelig, blide og trivelige damer, ja jeg traff kun på damer, møtte meg på alle “postene” jeg var innom. Og selv om jeg stakk innom på et helt annet tidspunkt enn jeg hadde fått time, var det ingen venting i det hele tatt. I resepsjonen ga de uttrykk for en viss bekymring over litt svakt oppmøte, og det er jo synd. Desto flere som deltar, desto bedre grunnlag har forskningen når de de skal løse medisinske gåter og utvikle nye medisiner. Så jeg videreformidler gjerne, og stiller meg helhjertet bak, oppfordringen om å møte opp til HUNT4, både i Nærøy og overalt ellers i gamle Nord-Trøndelag. 

Denne hyggelige damen sjekket meg fra topp til tå, og ville gjerne ta en selfie med meg, i forskningens tjeneste selvsagt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Blodtrykk var en av tingene som ble sjekket, forøvrig var mitt trykk helt perfekt.

Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg ble bedt om å kneppe opp og dra ned buksa. Jeg er bare ikke vant til å høre det, men det var altså bare for å teipe fast en aktivitetsmåler. Den, og en som er teipet fast på ryggen, skal jeg gå med i en uke. Jeg merker ikke at jeg har dem på engang.

Jeg donerte også betydelige mengder blod til forskningen.

Her er utvalget med blodprøver som ble tappet ut av min venstre arm.

Etter at jeg hadde vært innom og testet lungekapasiteten, som også var utmerket, fikk jeg også testet hørselen. Den bærer litt preg av at jeg har blitt en aldrende mann, men slett ikke så ille som enkelte familiemedlemmer hevder.

Fikk også selfie med hørselskontrolløren, også det i forskningens tjeneste selvfølgelig.

Disse hyggelige damene risikerer du å møte når du kommer til HUNT4 på Kolvereid.

Når du er ferdig med undersøkelsene, kan du gi tilbakemelding på en tilbakemeldingsautomat. Og jeg kan avsløre at jeg trykket på den aller grønneste knappen.

Etter at Felleskjøpet Rørvik i samarbeid med Bondelaget i fjor for første gang inviterte til  slåttegraut, gikk det i år over til å bli en kjær tradisjon. De fleste i distriktet her er nok ferdig med slåtten nå, selv om det for mange ble en langdryg affære å få andre- evt. tredjeslåtten i havn. Det er en stor lettelse når en er ferdig med slåtten etter opptil flere værpauser. Derfor syntes jeg faktisk at jeg kunne unne meg en tur til Rørvik i dag, spise rømmegraut og treffe folk. Dette er et veldig hyggelig tiltak som Fellekjøpet, ved sin alltid strålende opplagte tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes, skal ha all ære for å stå for. Også den allesteds nærværende bondeleder og ledestjerne Anita Marø, var sterkt delaktig i dagens grautfest.

Ildsjeler bak grautfesten, Tone Aune Sandnes fra Felleskjøpet, og Anita Marø fra Nærøy Bondelag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg klarte ikke å legge skjul på at det smakte godt med slåttegraut. I likhet med flere andre, har jeg en tendens til å dukke opp når det er gratis servering.

Klauvskjærercowboy Kjell Østrem fra Ryum koser seg med kaffe etter grauten.

En gjeng stappmette viknaværinger i sivilisert samtale.

Tone Aune Sandnes har svært sikker sleivføring, behøver ikke å se på engang.

Alf Dekkerhus og Ole Jørgen Stavang i munter passiar.

Lukket valnøtt til kaffen var midt i blinken for denne bonden i hvertfall. Oda Jünge Lænn er mesteren bak disse kakene. 

For kort tid siden skrev jeg om rasteplassen på Årsandøya, som nærmest var gjengrodd av lauvskog og kratt, og der en eventuell fin utsikt bare var noe man i fantasien kunne forestille seg. Men her er det tydeligvis noen som har hivd seg rundt i det siste. Det har helt sikkert ingen sammenheng med at jeg skrev om det, men likevel hyggelig å observere. Forleden, en regntung kveld, var jeg innom og fikk se at det meste av kratt og lauvskog var ryddet bort. Det var god mulighet til å se sjøen, og i det hele tatt føltes det lettere å puste. Det var på høy tid at noe ble gjort, men for å helle litt malurt i begeret, ingen må tro at jobben er gjort en gang for alle. Såfremt man ikke har tenkt å holde beitedyr på plassen, kreves det nærmest årlig rydding for å holde krattskogen i sjakk. Det vet alle som har en smule erfaring med våre lauvtrær. Uansett, honnør til de som står bak ryddingen, og de som har utført jobben. pent arbeid så langt jeg kunne se.

Selv en regntung kveld sent i august, stopper det utenlandske turister på rasteplassen på Årsandøya.

Fra denne vinkelen så man ikke annet enn skog og kratt før ryddingen.

Rundt benkene er det nå luft, istedet for greiner som henger over og sørget for at det “aldri” tørket opp.

Også mot hovedvegen er det tynnet ut i skogen.

Også bautaen har fått luft rundt seg, og slipper å komme i skyggen av selje og bjørk.

Om utsikten er fin eller ikke, så er den der nå.

Jeg kjørte ikke traktor denne gangen, men jeg kjørte i hvertfall tsjekkisk.

Det har etterhvert blitt et visst fokus på de problemene vegstengningen i Årsetfjorden gir for folk og næringsliv i området. Vegen ble stengt da det gikk ras den 25. april, og fremdeles er det helt i det blå når vegen kan åpnes igjen. For de fire service- og handelsbedriftene som ligger omtrent vegg i vegg i Bogen, har vegstengningen etterhvert fått merkbare konsekvenser. Turisttrafikken har gått utenom Bogen i år, og kunder på andre siden av raset kommer seg ikke til Bogen uten å kjøre en svært lang omveg. Selv om det åpenbart er store vanskeligheter man står overfor med hensyn til å etablere ny veg forbi rasstedet ved Kværnan, holder mange nå på å bli utålmodige. Man synes ganske enkelt at det går for sakte. At Statens vegvesen tok tre ukers sommerferie fra både praktisk arbeid i raset, og også med planarbeidet, har falt mange tungt for brystet. I dag ønsket NRK Trøndelag å sette søkelyset på, i første rekke, næringslivets utfordringer når en del av kundegrunnlaget er avskåret fra benytte tilbudene i Bogen. I morgen blir nok dette en sak både i radio, på TV og på nett. Da regner jeg også med at Statens vegvesen kommer opp med mer informasjon.

Journalister i Bogen er ikke noe uvanlig syn, men to NRK-biler på en gang er ikke hverdagskost.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I Olavshallen hos Joker Bogen gjennomførte NRK sin journalist Espen Sandmo intervjuer for radio. Her er det Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus som er i ilden.

Bilde til nettsak blir tatt med mobiltelefon.

Klassisk målbevisst gange sammen mot overmakten, blir også grundig dokumentert.

John Bogen, Magnor Dolmen og Morten Ulrichsen i samtale, det hele blir filmet av Tariq Alisubh fra NRK.

En for anledningen dyster Morten Ulrichsen, uttaler seg med pondus til NRK.

Selv ble jeg slept og dyttet foran kamera for å si noe morsomt, og her aner man at NRK-journalisten drar på smilebåndet.

Også Magnor Dolmen ga TV-intervju.

Morten spanderte kaffe på NRK sin fotograf, i bytte mot at han klipte bort sekvenser der han ikke tok seg så godt ut.

Min norsksvenske venn Lars Elvheim kommer hver sommer hjem til sin barndoms trakter, Gutvik, for å sikre sin mor, som er noen år eldre enn ham selv, vinterforsyning med ved. Tidligere har dette vært et nesten uoverkommelig slit for Lars, men i år ble det andre boller. Ferdig ved i sekker, syns Lars er helt fantastisk. Det er stor utvikling i framskrittet, konstaterer Lars. Nå har Lars dratt tilbake til Trollhättan etter tre måneders jobb med veden, men ikke bare det, han har også latt seg avbilde i lokalavisa som kafèvert på Gutviks sommerkafè. En mann med uvanlig bredt spekter av talent, med andre ord. 

Lars gjør en heroisk innsats for å sikre sin mor vinterbrensel. Kappsaga ved siden av er nå konvertert til pyntegjenstand.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lars snur seg med en grasiøs bevegelse mot døra.

Med stor presisjon plasserer han vedsekken i stabelen.

For et år siden var det andre tider, her sitter han og moter seg opp for å gå i gang med kapping.

Det var nesten så han fikk en nær døden-opplevelse ved tanken på jobben som ventet ham.

Namdalsbunad kaller Lars dette flotte antrekket.

Nå har arbeidet med å mudre selve Valveita startet opp. Dette er siste etappe av jobben, etter at strekningen mellom Valveita og og Kjærststadstraumen og selve straumen, ble mudret i vår. Årsaken til at det har vært en lang pause i arbeidet, er nok sammensatt, og det vet jeg for lite om til å komme inn på her. Men det er veldig hyggelig å kunne konstatere at nå nærmer det seg en avslutning på en lang og kronglete prosess med å få gjennomført dette prosjektet.

Etter en lang pause er Waterking i arbeid igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nord for brua ble det jobbet i dag.

Også sør for brua ble det jobbet med forberedelser til mudring.

Barnebarnet Sigurd syntes det var kult å se på Waterkingen.

Tøff maskin å skue ned på fra brua.

Bunnen i Veita ser hard ut, så det var ikke så store mengdene i hver skuffe.

Nå syns jeg oppriktig synd på Statens vegvesen. Problemene tårner seg opp for den statlige giganten. Som om de ikke hadde nok å stri med her i området fra før. Jeg tenker på raset i Årsetfjorden i april, og som de fremdeles ikke har funnet noen løsning på. Når de så satte opp nye skilt i Bogen, må det være et tungt slag i mellomgulvet på Statens vegvesen, når den første lille tendens til høststorm blåser skiltene helt ut av stilling. Og det er jo på ingen måte sikkert at de har budsjettmidler igjen til å rette opp skaden. For alt jeg vet må de hente skiltekspertise fra Oslo for å vurdere tiltak for å få skiltene på rett kjøl igjen. Uansett er det tøffe tider for etaten.

Etter den første lille tendens til høststorm, står det nye skiltet ved Bogen bru nokså kraftig på skakke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Også skiltet på andre siden av krysset har fått slagside.

Det er selve fundamentet som har kommet kraftig ut av kurs.

Også det provisoriske skiltet som varsler om stengt veg på grunn av ras, har blitt offer for vindens herjinger.

Her er raset som også volder Statens vegvesen hodebry.

Å dra på turer i nærområdet kan være vel så givende og spennende som å reise til det store utland. I går dro jeg på en søndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man får en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter høyere, og det går ikke så fort. Målet for turen var den kontroversielle rasteplassen på Årsandøya. Den har vært et stridens eple helt siden den var på planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel på hvorfor Bindal trenger å slå seg sammen med trønderske kommuner. Jeg har aldri før tatt denne plassen nærmere i øyesyn, så man kan trygt si at det var på høy tid nå. Etter å ha fordøyd inntrykkene i et døgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller. 

På tur til Årsandøya, kjører man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare å gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hørt at noen har gjort det.

Man passerer spektakulære Simlestraumen bru.

Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla på Årsandøya.

Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.

Denne bautaen kan man beskue på rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-årsjubileum. Mottoet er “Fred er ei det beste, men at man noget vil”. Dette har bindalingene levd opp til både før og etter reisningen, av bautaen altså. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre….

Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt på plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.

Et lite hjørne på den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt både nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige på denne informasjonstavla.

En misfornøyd blogger peker på det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste åndsverk.

Bak den største tavla, får man faktisk “syninger i løvsprikningen”. Den berømte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.

Hvis man orker å løfte blikket, ser man også dette.

Årets Rørvikdager ble en eventyrlig suksess, godt hjulpet av tidenes varmebølge i vårt distrikt. Artistene som opptrådte i Pollen var i storform, selv var jeg der bare lørdagskvelden, og da sammen med Morten Ulrichsen og våre respektive, for ikke å si respekterte ektefeller  Og det er vel liten tvil om at vi likte Janoves show aller best, ikke til forkleinelse for noen, men han er en scenepersonlighet helt utenom det vanlige. Men også for Morten ble dette en kveld for evigheten, han har opparbeidet seg en popularitet som han bare har drømt om tidligere. Men nå fikk han virkelig føle på hvordan det er å være facebookstjerne. Det var tildels kødannelser rundt ham, noe han åpenbart bare hadde beskjedne betenkeligheter med. Her er et lite utvalg inntrykk fra kvelden i Pollen.

Verdens siste fylkesordfører i Nord-Trøndelag, Pål Sæther Eiden var blant de første som ville bli avfotografert sammen med Morten, Morten og min sine fruer ville også være med. De hadde aldri truffet en tidligere fylkesordfører før, så det var stor stas.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Janne-Kristin Thomassen var henrykt over å få treffe Morten. Morten var ikke snauere enn at han dro opp et Visakort fra lommen og ga henne.

Silje Almås tilhører gruppen av unge Morten-fans.

Silje er litt starstruck over å få prate med Morten, mens Anton Bævre venter på tur for å få en prat og et bilde med Morten. 

Her har det blitt Anton Bævres tur til å få Mortens oppmerksomhet.

Og stadig strømmet det på med fans som ville ha bilde.

Og slik ble det bildet, Morten ser veldig fornøyd ut.

Også gamle kjente av Morten har fått øynene opp for hans popularitet.

Jeg måtte også prøve å få litt bilder av artistene, her har jeg ikke oppfattet at Janove vil ha meg ned på kne, som alle aldre. Jeg var for opptatt av å ta bilder.

Til slutt måtte han peke ned før jeg tok hintet 🙂

Så var det bare å konsentrere seg om Morten og fansen igjen.

En liten tur utafor Pollen, og også der sto fansen og ventet på Morten.

Jeg fikk aller nådigst være med på et bilde jeg også.

Her virker det nesten som at Morten har fått nok.

Men på tur bort fra Pollen på tur heim, var Morten pålogget igjen.

I dag fyller Morten Ulrichsen 60 år. Hans posisjon i samfunnet og i Bogen, fordrer at han får et et eget innlegg her. Morten har allerede lagt bak seg et langt liv, og det er vel neppe noen overdrivelse å si at han ganske sikkert har lagt bak seg de beste årene. Han har levd et mangslungent liv på i yrkessammenheng, Han har seilt på de syv hav, han har hatt en suksessrik karriere som rørlegger, og han har vært en svært kjent snekker. De siste årene har han benyttet til, på overraskende kort tid, å opparbeide seg legendestatus som kjøpmann. Sin fritid har han delt mellom mange og spektakulære sysler. Her kan nevnes motorsykkelkjøring, fortrinnsvis med sykler som er like gamle eller eldre enn seg selv. Han er en anerkjent tubaist, og har også en karriere på de skrå bredder bak seg. Og hva denne bloggen hadde vært uten Morten, sier seg i grunnen selv. 

Morten på en av sine gamle motorsykler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Morten er glad i tradisjoner, julegrantenning inkludert.

Ingen jeg har ledd så mye sammen med som Morten.

Sammen tok vi et løft for å få kommunesenteret i den nye storkommunen til Bogen. Dette er vi ikke i mål med enda, men det blir, det blir!

Den gangen Morten rent midlertidig åpnet bar på hurigrutekaia i Stamsund.

Vi har mange ganger frontet mote- og skjønnhets-tips.

Før det store bruløpet i Bogen, testet vi ut drikkestasjon på brua, med Gammel dansk i glasset.

Morten og tubaen ankommer bruløpet og arrangementet i anledning Bogen bru sitt 50-årsjubileum.

Morten er en ivrig utøver av friluftsliv, her etter at vi besteg Heilhornet barføtt og iført frakk.

Jeg har lært utrolig mye av Morten. Her lærer han meg hvordan jeg skal kjøre når det er lysregulering.

Morten har blitt Bondefrøkens store yndling, selv om det var jeg som fant henne.

Marian Aas Hansen er blant kvinnene Morten har imponert og smeltet hjertene til.

Som kjøpmann har Morten utmerket seg med sine tips til morsdagen.