Min norsksvenske venn Lars Elvheim kommer hver sommer hjem til sin barndoms trakter, Gutvik, for å sikre sin mor, som er noen år eldre enn ham selv, vinterforsyning med ved. Tidligere har dette vært et nesten uoverkommelig slit for Lars, men i år ble det andre boller. Ferdig ved i sekker, syns Lars er helt fantastisk. Det er stor utvikling i framskrittet, konstaterer Lars. Nå har Lars dratt tilbake til Trollhättan etter tre måneders jobb med veden, men ikke bare det, han har også latt seg avbilde i lokalavisa som kafèvert på Gutviks sommerkafè. En mann med uvanlig bredt spekter av talent, med andre ord.
Lars gjør en heroisk innsats for å sikre sin mor vinterbrensel. Kappsaga ved siden av er nå konvertert til pyntegjenstand.
Lars snur seg med en grasiøs bevegelse mot døra.
Med stor presisjon plasserer han vedsekken i stabelen.
For et år siden var det andre tider, her sitter han og moter seg opp for å gå i gang med kapping.
Det var nesten så han fikk en nær døden-opplevelse ved tanken på jobben som ventet ham.
Namdalsbunad kaller Lars dette flotte antrekket.
Kjekt å se søskenbarnet mitt. Nå blir nok ho tante glad som fekk så mye ved.