I dag hadde Namdalsavisa sendt sine beste folk til Bindal for å lodde stemningen foran folkeavstemningen om kommunetilhørighet førstkommende mandag. Jeg traff deres utsendte reporter Lena Erikke Hatland og pressefotograf Bjørn Tore Ness hos Joker Bogen. Det er et selvfølgelig sted å stoppe for alle presseorganer med respekt for seg selv. Før de kom til Bogen hadde de også vært innom både Terråk og Bindalseidet. Saken om folkeavstemningen og Bindals fremtidige kommunetilhørighet, blir hovedsak i avisas helgebilag på fredag. I følge reportasjeteamet var det et spesielt forhold der intervjuobjektene i Bogen adskilte seg fra de fleste på Terråk og Bindalseidet. Men det skal jeg ikke røpe her, dere får lese det i avisa på fredag.
John Arne Engan var en av kundene hos Joker Bogen som uttalte seg om folkeavstemningen til Namdalsavisa i dag. Morten Ulrichsen uttalte seg ikke, han ville bare være med på bildet.
I Olavshallen diskuterte Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan kommunetilhørighet og folkeavstemning. Jeg skal ikke røpe deres syn på saken her. Det overlater jeg til Namdalsavisa, som kommer med STOR Bindalsreportasje på fredag.
Lena Erikke Hatland og Bjørn Tore Ness var etter eget utsagn fornøyd med det de fikk ned på blokka og inn på minnekortet i Bogen.
Hatland trakk på smilebåndet over noen av utsagnene i Olavshallen, men hun noterte alt ned på blokka si.
-Mitt syn på folkeavstemningen får dere ikke, sier Morten Ulrichsen. -Men dere kan jo spørre disse blomkålhodene, la han til.
Kristine Kjeldsand testet ut en rekke ansiktsuttrykk når det gikk opp for henne at hun kanskje kommer i avisa..
En strålende fornøyd Bjørn Tore Ness forlater Bogen sammen med en like fornøyd Lena Erikke Hatland.
Noen mennesker bruker mer tid enn andre på å gjøre bygda og heimplassen sin til et bedre sted. Kristine Enora Kjeldsand er en av disse overskuddsmenneskene. På høst og førjulsvinter er hun leder og drivkraft i revygruppa vår. Og på etterjulsvinteren er hun ofte vertinne på idrettslagets trimhytte Blåfjellstua på Sørhorsfjord. Der varter hun opp med kaffe kokt på vedkomfyren, og ikke minst sine sagnomsuste solskinnsboller. Disse baker hun hun egenhendig og frakter opp til Blåfjellstua. Der selges de for en bagatellmessig pris til turglade sambygdinger og vinterferiegjester. I dag ble det en tur dit på oss også, og vi var ikke alene, 40-50 stykker lot fellestart i skiskyting gå på TV, og gikk til Blåfjellstua i stedet. Der var det fyr i ovnen, rykende varm kaffe og altså Kristnes solskinnsboller. Helt uunngåelig at det var god stemning, det bruker det å være når Kristine har regien. Det hadde blitt litt kjedeligere og gråere i bygda vår uten Kristine!
Kristine Enora Kjeldsand til høyre, sammen med noe av flokken min.
Minstemann i vårt følge, Markus, fikk kjelkeskyss det meste av vegen.
Bestemor hadde et fall på en isflekk på turen opp til Blåfjellstua, og da besluttet Sigurd og Ina at de skulle de ikke ha mer av. Så da trådte de støttende til.
Og på Blåfjellstua blir vi møtt av en alltid strålende Kristine.
Barnebarna våre hadde sett fram til solskinnsbollene som vi hadde fortalt dem om. Og de ble virkelig ikke skuffet.
Det var delvis fullt rundt bordene i Blåfjellstua i dag.
To sterke uredde damer som hadde tatt turen til Blåfjellstua i dag, Rita Ulfsnes og Lisbeth Margrethe Borgen.
Selv satte jeg veldig stor pris på den nydelige solskinnsbollen.
Turen til Blåfjellstua gikk i fint og barnevennlig terreng, og praktfullt vintervær.
Bindal står foran et valg i nær framtid. Skal kommunen fortsatt bestå som selvstendig enhet, eller skal man slå seg sammen med Nærøy og Vikna. De to kommunene danner en ny kommune som etter alt og dømme får navnet Nærøysund. 26. februar holdes det folkeavstemning i Bindal over temaet. Og i forkant av dette blir de arrangert tre folkemøter rundt i kommunen, der et forsøksvis faktagrunnlag blir presentert, og der publikum får stille spørsmål og legge fram synspunkter til administrasjon og politikere. I kveld ble det første av disse folkemøtene avholdt på Vonheim Sørhorsfjord. 70 frammøtte fikk anledning til å bryne seg på et panel bestående av rådmann og tre av de politiske partiene som sitter i kommunestyret i Bindal, to partier glimret med sitt fravær. Mange hadde spørsmål og synspunkter, men det var forbløffende lav temperatur i debatten. Jeg sitter med en følelse av at mange er litt trøtte av hele debatten. Politikerne i panelet glødet heller ikke for sine synspunkter på samme måte som de tidligere har gjort. Alt i alt har vel alle argumenter vært framført tidligere, lite nytt kom fram i kveld, etter det jeg kunne registrere. Og de fleste har nok bestemt seg for hva de skal stemme, selv om noen fremdeles uttrykker tvil.
Panelet som besvarte spørsmål og synspunkter fra salen besto av Magnar Bøkestad fra Venstre, Elin Vareide Lian fra SV, ordfører Britt Helstad fra Arbeiderpartiet og rådmann Knut Thoresen. Høyre og Senterpartiet glimret med sitt fravær. Magnar Bøkestad understreket at dette kun er en administrativ reform som berører rådhusene, det blir ikke færre ansatte der, bare mer spesialiserte oppgaver. Elin Vareide Lian mente at det snart er fullt i Nærøysundet, og at næringslivet ville se til Bindal for arealer til nyetablering hvis man slår seg sammen. Britt Helstad kom med følgende hjertesukk: Det har vært en tøff periode med den nåværende regjeringen. Det er ikke bare kommunereformen vi må forholde oss til, absolutt alt er i endring.
Jens Chr. Berg orienterte innledningsvis om den tildels kronglete prosessen fram mot dagens situasjon. Han var også møteleder under den påfølgende debatten, noe han håndterte på glimrende vis.
Rådmann Knut Thoresen har landet på at han går inn for at Bindal slår seg sammen med nabokommunene. Dog ikke helt uten tvil. Han slapp også nyheten om at Bindal gikk med over 5 mill. i overskudd i 2017.
Som vanlig når lyd skal formidles gjennom høyttalere på Vonheim, satt John Arne Engan bak spakene.
Gammelordfører Magne Paulsen i passiar med Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan under kaffepausen.
Andreas Øvergård etterlyste avklaring for Austras situasjon. På et tidligere folkemøte lovte fylkesmennene både i Nord-Trøndelag og Nordland at Austra skulle samles i en og samme kommune. Jeg oppfattet ikke at Øvergård fikk særlig mye konkret svar. Han la også fram eksempel på betydelig ulempe med å tilhøre Nordland fylke ifbm. tannhelsetjenesten.
70 frammøtte på dette første av tre folkemøter.
Tidligere fiskeriminister og stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen gikk kraftig i rette med Venstres Magnar Bøkestad når han hadde tro på at en sammenslått kommune ville legge grunnlag for statlige arbeidsplasser tilknyttet fiskeri- og oppdrettsbransjen. En drøm, og bare det, mente hun.
Gunnhild Gutvik er varm tilhenger av sammenslåing, og pekte på at det blir vanskelig å oppfylle nye krav til kompetanse og fagmiljøer innen hennes egen sektor, helsesektoren, når kommunene er små.
Gammelordfører Magne Paulsen tok ordet flere ganger, med klar brodd mot Venstre og mot kommunesammenslåing.
Gutvik stilte også med en delegasjon, Steinar Tørriseng ble av møtelederen utfordret på sitt standpunkt foran Bindals valg. Han ville ikke blande seg borti hva Bindal skulle gjøre, men kunne fortelle at de snart sender et brev med krav om å bli overført til Nærøy kommune.
Lars Berg Hansen holdt etter min mening kveldens beste innlegg. -Vi kommer nok til å bli sammenslått før eller senere, mente han, om 5 eller 25 år. Men det er for tidlig nå. Jeg er fryktelig redd for den bråstoppen som vil komme hvis vi blir sammenslått nå.
Bindals tidligere oppvekst- og kultursjef Knut Gutvik markerte seg som en varm tilhenger av kommunesammenslåing. Vi kommer ikke til å klare oss alene, og må hive oss på toget når det går nå, mente han. Og fulgte opp med at han syntes oppriktig synd på Leka, med den situasjonen de har satt seg selv i, med å stå alene. -Jeg tror ikke de vet sitt eget beste, la han til.
Kyrre Sevaldsen vil ha Bindal som selvstendig kommune også i framtida. Og satte fingeren på Bindals ømme punkt, grendene må unne hverandre ting. Sånn er det ikke i dag, utdypet han.
Hva skal man gi til til mor, kone eller andre nærstående kvinner på morsdagen? Dette spørsmålet dukker opp med forbløffende regelmessighet en gang i året, og nå holder det på å bli påtrengende. Mange synes det er kjedelig og fantasiløst å ty til en blomsterkvast eller en overpriset konfekteske hvert bidige år. Men her skal dere få litt hjelp fra en ekte kjøpmann og selvbestaltet morsdagsekspert. Morten Ulrichsen har i en årrekke veiledet sine kunder når de har stått fast i forkant av morsdagen. Nå deler han også sine beste tips med bloggleserne. Her er det mye å ta lærdom av.
Ettersom morsdagen bestandig inntreffer i den snørike perioden av året, mener Morten at snøskuffe er et sikkerstikk. -Ingen blir snøskuffet over en sånn gave, sier Morten, med et smil som viser at han er fornøyd med sitt eget ordspill.
Og vil man slå på stortromma, er det bare å slenge på en krabbeteine, sier Morten, og legger til at det er det ikke så mange mødre eller koner som har fra før.
Hvis man vil holde seg på et nøkternt nivå, anbefaler Morten denne rimelige lokkåpneren.
Kjøkkenredskaper i diverse utgaver gir garantert suksess på morsdagen, sier Morten.
Morten syns det er helt urimelig at mor/kone skal bruke store deler av morsdagen til middagslaging. Derfor anbefaler han noe lettvint så mor kan smelle i hop middagen på kort tid akkurat denne dagen. Alle blir glade for å finne en pakke fiskepinner bak gavepapiret på morsdagsgaven, sier Morten.
Morten har ofte hørt snakk om at særlig koner, klager på hodepine rundt leggetid. Det er helt uholdbart å ikke sette inn avbøtende tiltak mot dette plagsomme problemet, sier han med alvor i stemmen. Derfor vil en pakke Paracet være den perfekte morsdagsgaven i noen tilfeller, sier den erfarne morsdagseksperten.
Det er lang og god tradisjon for at bønder landet rundt kommer sammen på denne tiden av året for å diskutere landbrukspolitikk og komme med innspill foran “vårens vakreste eventyr”, nemlig jordbruksoppgjøret. I går kveld hadde vi første studiekveld i vårt lokallag, der vi diskuterte landbrukspolitikk, spiste kveldsmat og hadde sosialt samvær. Ikke nok med det, det ble også tid til frisk meningsutveksling om kommunereformen og Bindals situasjon med hensyn til om de skal slutte seg til Nærøy og Vikna som er vedtatt sammenslått. Bindal skal om kort tid ha folkeavstemning om de skal slutte seg til. Det er vel riktig å si at meningene er delte og usikkerheten er stor. Men stemningen på Bondelagsmøtet var veldig god. Faktisk veldig viktig at bønder som for en stor del har en ensom arbeidshverdag, møtes til skjemt og alvor innimellom.
Bjørn Øvergård lar seg villig underholde av Geir Horsberg.
Januar har så langt bydd på mye fint vintervær, og med det fine vinterværet følger også det fine vinterlyset. Særlig morgen og ettermiddag kan det være utrolig fint. Dagene er mye mye lengre nå, sola titter over fjellkanten her nå. Faktisk har den allerede gjort det en ukes tid nå. Det flotte vinterlyset er ikke lett å fange på “film” for en amatør som meg, men jeg prøver da i hvertfall. Så får andre dømme om jeg lykkes eller ei. Her er noen bilder så langt i januar.
Helt siden tidlig på 90-tallet har det vært tradisjon for å gå fra Horsfjord til Gutvik på kvelden 6. juledag. Målet for marsjen har hele tiden vært Gutvik Skytterlags tradisjonelle bygdafest på Gutvik grendehus. De siste årene har oppslutningen om marsjen vært varierende og gjennomgående dalende. Det samme har oppslutningen om skytterlagsfesten vært. Opptil flere ganger har festen gått med underskudd, og etter fjorårets marsj med kun 12 deltakere, og ganske så festdeltakere, så ikke skytterlaget seg i stand til å risikere å måtte betale for arrangere fest en gang til. Og dermed hadde vi heller ikke noe mål for 6. dags julemarsj lenger. Jeg, og flere med meg ble veldig lei oss for dette. Selv har jeg ikke stått over en enste av disse turene siden jeg ble med på moroa et par år etter oppstarten. Men så kom redningen, og det var ungdommen som skjønte hvilken verdifull tradisjon vi var i ferd med å miste. Vår alles sangstjerne, og lokalmiljøentusiast, Adrian Jørgensen allierte seg seg med Bendik Hass Kjærstad fra Gutvik, de leide grendehuset, organiserte hele opplegget inklusive bålbrenning og gløggservering halvveis i turen, og stilte med musikk på festen. Og ikke minst gikk de ut på sosiale medier og oppfordret folk til å stille opp. Og folk stilte virkelig opp, som i storhetstiden kom det buss fra Gravvik, og både unge og ikke fullt så unge stilte opp og gikk. I overkant av 70 festglade gikk turen, og det tror jeg er det nest høyeste deltakerantallet noen gang. Været var fantastisk, et par minusgrader, klart og måneskinn, og med nysnø i trærne var det som å vandre gjennom et idyllisk julekort. Festen ble akkurat som den skal være, fantastisk stemning både i garderoben på loftet og i salen der dansen foregikk. Stor honnør til Adrian og Bendik og deres medhjelpere for at dere berget en av våre aller hyggeligste juletradisjoner, og det sier vel også noe om disse gutta at hele overskuddet fra kvelden gikk til Gutvik Skytterlag, som en gest for alle festene de har holdt for oss, dessverre også med underskudd flere av de siste årene. Jeg håper inderlig at tradisjonen nå er reddet, for dette har jeg tenkt å være med på så lenge jeg har føtter som er i stand til å bære meg de 8 kilometerne fra Horsfjord til Gutvik!
Adrian ønsket de rundt 70 festglade marsjdeltagerne velkommen på parkeringsplassen på Vonheim.
Ola Marius Hanssen flyttet til Gutvik et døgn før festmarsjen, og syntes det var stas å gå fra sin gamle heimbygd, til sin nye.
Ved bålplassen i Horsfjordbotnet, underholdt en av Bindal mest særegne musikere, Kristine Kjeldsand, både Adrian og alle andre med fiolinspill av kjent og kjært merke.
Vel framme i Gutvik grendehus ønsket initiativtakerne Adrian Jørgensen og Bendik Hass Kjærstad velkommen til en hyggelig romjulskveld med musikk, dans og hyggelig samvær.
Tradisjonen tro ble festlighetene innledet med polonese, Maren Dolmen og Lars Berg Hansen ledet an i polonesen.
Polonese er grovt undervurdert som danseform.
Enda mer polonese.
Og enda litt mer polonese.
Mona Øvergård, Marianne Øvergård Berg Hansen, John Arne Engan og Signar Berg Hansen har gått 6.dagsmarsjen til Gutvik utallige ganger. Helt unødvendig å si at de var strålende fornøyd med at det ble marsj i år også.
Julie Rosenvinge Moe og Ida Renate Nubdal Busch hjalp til på kjøkkenet, og det så ikke ut til at det gikk ut over humøret.
Edgar Hermanstad Dahl, Adrian Jørgensen og Karl Petter Aarseth Nordbøe sørget for festmusikk av beste merke.
I år, som alle andre år, var stemningen i garderoben på loftet på grendehuset på topp. Der blir resten av spekemat, gløgg og andre godsaker fortært før man kaster seg ut i dans og andre aktiviteter.
Jaggu traff jeg selveste Tanita Wassås Kveinå også. Tanita var den første i riksmedia som skrev om bloggen min, den gangen hun jobbet i Dagbladet. Etter det har hun blant annet vært reporter i NRK Dagsnytt. Nå jobber hun for norske bønder, i Norturas kommunikasjonsavdeling! Mest oppsiktsvekkende er det at hun er Adrian Jørgensens tante!!!
Risengrynsgrøt med mandel i, har tradisjoner av ukjent lengde,men mandelen i grøten har i hvertfall vært med så lenge jeg kan huske. Nå kan det jo absolutt diskuteres hva mandel er, her i huset har vi minst tre varianter. Derfor ble årets lille julaftens risengrynsgrøt utstyrt med både tradisjonell skåldet mandel, mandelpotet og en liten mandeldråpe. Og jeg var veldig spent på om de tre mandelvariantene ble gjenfunnet under måltidet. Ettersom vi har besøk av to av våre svært observante barnebarn, regnet jeg med at det skulle gå greit. Men mandeldråpen ble ikke gjenfunnet, det kan jeg røpe!
I går formiddag samlet Fønix Skole- og Ungdomskorps seg hos Joker Bogen for en uhøytydelig julekonsert. Ettersom det var lett snøvær og fin julestemning ute, valgte man denne gangen å holde konserten innendørs blant varer og kunder. Korpset spilte kjente og kjære julesanger fra sitt julerepertoar, og julestemningen kom sigende på både kunder og ansatte hos Joker Bogen.
Ikke så veldig god plass for et korps mellom reolene, men det det er hjerterom er det husrom.
Korpsets dirigent, Eivind Sommerseth hadde med seg trompeten og spilte sammen med korpset denne gangen. De er så samspilte at de ikke trenger noen til å svinge taktstokken til en hver tid.
Kristin Floa er den eneste saxofonisten i korpset, hun er også den eneste varaordføreren på Leka. Med andre ord er hun en helt unik kvinne.
Der det er musikk, dukker som oftest Adrian Jørgensen opp. Det var forøvrig han som ville ha bilde sammen med Torlaug.
Ikke lett å få gode bilder av korpset når de står sånn spredt mellom reolene.
Etter endt spilling, serverte Morten kakao til sine medmusikanter i Olavshallen.
Og etter kakao i Olavshellen, fikk de utsultede musikantene spise seg mette på ertersuppe fra Mortens suppestasjon som var hans varebil. Suppa hadde Morten laget fra bunnen av, meget velsmakende var den også.
I Bindal fins det, et etterhvert nokså kjent band, som kaller seg B-gjengen, jeg antar at B står for Bindal, men navnet spiller nok også på den notorisk kriminelle gjengen i Andeby. Og det passer forsåvidt godt på dem, ikke at de på noen som helst måte beveger seg på kant med loven, men de har etterhvert blitt kriminelt gode. Dette er tredje året B-gjengen byr på sin julekonsert, og det er ingen grunn til å legge skjul på at årets utgave har blitt svært mye omtalt. Litt tidligere i høst fylte de Olavshallen i Trondheim da de spilte julekonserten sin der. Sånt skaper oppmerksomhet rundt bandet, rundt heimkommunen Bindal, og hele det lokale kulturlivet. For denne konsertbegivenheten er det ikke bare B-gjengen selv som står for, de inviterer med seg andre lokale musikere og vokalister til å bidra fra scenen. Årets utgave av julekonserten ble en mektig manifestasjon på hvilket musikkliv som finnes i Bindal. Jeg er fristet til å si at på det musikalske området har Bindal ingen behov for å slå seg sammen med andre kommuner for å opprettholde et høyt nivå. På den andre siden tror jeg at nabokommunene hadde fått et løft hvis det bindalske musikklivet ble en del av deres . Sånn, da skulle alle syn være dekket. Men uansett så er musikk og annen kultur helt uavhengig av grenser, vi kan alle ta del i, og nyte sånne fine opplevelser som B-gjengens julekonsert. Ungdomshuset Vonheim var fylt til randen i gårkveld, og hadde det vært plass til flere, hadde det nok kommet flere. Konserten var utsolgt for tre uker siden. Jeg tror de fleste gikk fra konserten i gårkveld med julestemning i alle kroppsdeler, med stolthet over det lokale musikklivet og med takknemlighet over opplevelsen.
Ida Kveinå er en vokalist som lenge har markert seg som en av regionens beste bak en mikrofon, hun skuffet ingen denne gangen heller.
Marte Volden fra Kolvereid har lenge markert seg som storbandvokalist i særklasse. I gårkveld sang hun på norsk, og med en innlevelse som rørte oss langt inn i hjerterøttene.
Maria Strøm Slyngstad har en sentral rolle i B-gjengens julekonserter. Både som korist, som fiolinist i bandet, og ikke minst som solist på fiolin. Et instrument hun behersker til fullkommenhet.
May Vikestad Trøan i en forrykende gospel sammen med Dag Christer Brøndmo.
Adrian Jørgensen er et kapittel for seg selv, for en stemmeprakt og for en scenepersonlighet, ganske enkelt strålende.
Eivind Sommerseth kan godt omtales som en storblåser, kanskje ikke i den overførte betydningen av begrepet, men trompeten trakterer han som få andre.
Sist jeg så Camilla Brevik på en scene, sang hun duett med Jørn Hoel, la det være helt klart, hun låter fantastisk alene også.
Dina Heide Sønnesyn var kveldens yngste solist, i en herlig up-tempo versjon av Alf Prøysens Romjulsdrom. Forfriskende og herlig framføring av unge Sønnesyn, hun både vil og får vi høre mer til i framtida.
Stian Kjeldsand bor i Trondheim, men kommer fra Horsfjord. Kjeldsands egen Kjeldsand bekreftet det vi allerede visste, han er en gitarist og vokalist i toppklassen.
Samtlige aktører samlet på scenen under konsertens avslutningsnummer, Bindalsnatt, nylig ført i pennen av Jørund Lislien.
