Noen mennesker bruker mer tid enn andre på å gjøre bygda og heimplassen sin til et bedre sted. Kristine Enora Kjeldsand er en av disse overskuddsmenneskene. På høst og førjulsvinter er hun leder og drivkraft i revygruppa vår. Og på etterjulsvinteren er hun ofte vertinne på idrettslagets trimhytte Blåfjellstua på Sørhorsfjord. Der varter hun opp med kaffe kokt på vedkomfyren, og ikke minst sine sagnomsuste solskinnsboller. Disse baker hun hun egenhendig og frakter opp til Blåfjellstua. Der selges de for en bagatellmessig pris til turglade sambygdinger og vinterferiegjester. I dag ble det en tur dit på oss også, og vi var ikke alene, 40-50 stykker lot fellestart i skiskyting gå på TV, og gikk til Blåfjellstua i stedet. Der var det fyr i ovnen, rykende varm kaffe og altså Kristnes solskinnsboller. Helt uunngåelig at det var god stemning, det bruker det å være når Kristine har regien. Det hadde blitt litt kjedeligere og gråere i bygda vår uten Kristine!
Kristine Enora Kjeldsand til høyre, sammen med noe av flokken min.
Minstemann i vårt følge, Markus, fikk kjelkeskyss det meste av vegen.
Bestemor hadde et fall på en isflekk på turen opp til Blåfjellstua, og da besluttet Sigurd og Ina at de skulle de ikke ha mer av. Så da trådte de støttende til.
Og på Blåfjellstua blir vi møtt av en alltid strålende Kristine.
Barnebarna våre hadde sett fram til solskinnsbollene som vi hadde fortalt dem om. Og de ble virkelig ikke skuffet.
Det var delvis fullt rundt bordene i Blåfjellstua i dag.
To sterke uredde damer som hadde tatt turen til Blåfjellstua i dag, Rita Ulfsnes og Lisbeth Margrethe Borgen.
Selv satte jeg veldig stor pris på den nydelige solskinnsbollen.
Turen til Blåfjellstua gikk i fint og barnevennlig terreng, og praktfullt vintervær.