Det satses stadig på samferdelssektoren i Ytre Namdal. Mange av vegene er fortsatt farbare hvis man kjører forsiktig, selv om det ikke gjelder alle vegene for tida. Også i sjøtransporten blir det satset. Den siste nyheten som har kommet meg for øre, er oppgraderingen av passasjerfasilitetene på ferga som trafikkerer sambandet mellom Gutvik og Leka. De utrolig kjedelige polstrede seterekkene er i ferd med å bli fjernet, og blir nå erstattet med sommerlige stablestoler i en nydelig grønnfarge. Dette blir et betydelig løft fram mot turistsesongen.
Fønix Skole- og Ungdomskorps, som egentlig er å betrakte som et veterankorps, reiser regelmessig over Lekafjorden for øvinger. Dirigent Eivind Sommerseth og musikant Sissel Hanssen ser bare passe fornøyd ut med oppgraderingen.
Sissel ser faktisk veldig misfornøyd ut.
Her derimot, smiler hun. Men det er bare fordi hun har fått øye på en singel mann.
Morten Ulrichsen er vant til svært høy standard i sin kjøpmannsresidens, og er kritisk til å bli tilbydd så simpel sittekomfort. Mens Gunnhild Gutvik, som er SV-politiker, synes at denne enkle standarden passer godt med hennes politiske grunnsyn.
Arrangementet Bindalskveld på Vonheim, ungdomshuset vårt, besto av flere elementer. Men hovedattraksjonen denne kvelden var utvilsomt foredraget av Roger Finjord. Finjord er i dag leder av Finnmark fotballkrets, men er nok mest kjent fra sin tid som trener for damelandslaget i fotball. Det var Lisbeth Berg Hansen som hadde kapret den mye benyttede foredragsholderen til dette arrangementet i regi av UL Fønix. Kvelden åpnet med at ungdomslagets leder Bjørn Kristian Øvergård ønsket velkommen, og orienterte om bakgrunnen for at dette evenementet kom i stand. Han sa at etter en noe turbulent periode for bindalingene, knyttet opp mot striden rundt kommunereformen, ønsket man nå å samle bindalingene mot å trekke i samme retning, samt legge strid til side. Han overlot så ord og mikrofon til Lisbeth Berg Hansen, som var kveldens konferansier. Hun fortalte litt om sine opplevelser med Finjords foredrag, og at hun lenge hadde hatt et sterkt ønske om at bindalingene skulle få oppleve Roger Finjord og hans foredrag. Musikalske innslag sto Adrian Jørgensen for, og hva er vel mer naturlig enn det. Han er Bindals største musikalske eksportartikkel, og i tillegg er han nestleder i arrangørlaget UL Fønix.
Men akkurat denne kvelden var det Roger Finjord som var hovedattraksjonen. Han gjennomførte noe som ligger i grenselandet mellom inspirasjonsforedrag, standup-show og kåseri. Det aller meste bygget på erfaringer fra eget liv. Et liv som lærer, fotballtrener, idrettsleder og familiemann. En rød tråd gjennom hele foredraget hans var “tilhørighet, samhold og røtter”. Og han la stor vekt på at vi måtte unne hverandre alt godt, og beundre hverandre. Det handler om RAUSHET. Vi må bli gode på å ta hverandre på fersk gjerning, når vi har gjort noe bra, understreket han. Legg hånda på skuldra og anerkjenn den andres innsats. Den handa du legger på skuldra til noen, fortsetter å være der lenge etter at du har tatt den bort, fortsatte han. Finjord krydret hele foredraget med med morsomme, rørende og tankevekkende historier fra eget liv. Og alt sammen er helt sant, fastslo han. Og det er det helt sikkert, han er jo finnmarking og øksfjording.
En riktig så trivelig kveld ble det. Rundt hundre stykker hadde funnet vegen til Vonheim, de kom fra hele Bindal, og også fra nabogrendene. Og jeg tror ikke det var mange som angret på det. Arrangementet var gratis for publikum, og som vanlig på Vonheim, kunne man kjøpe seg lekkerbiskener fra et flott kake/smørbrødbord. Det må også nevnes at lokalt næringsliv sponset arrangementet.
Så gjenstår det å se om denne kvelden får bindalingene til å rette blikket framover, og dra lasset sammen. Vanskelig å si, men det skader ihvertfall ikke. Det er nå helt sikkert.
Roger Finjord, Lisbeth Berg Hansen, Adrian Jørgensen og Bjørn Øvergård, alle godt fornøyd etter at kveldens arrangement var rundet av.
Bjørn Øvergård, som er leder i UL Fønix, ønsket de frammøtte velkommen til Bindalskveld på Vonheim.
Så var det Adrian Jørgensens tur. Adrian imponerer litt mer for hver gang vi hører ham. Adrian har både røtter og føtter. Røtter som knytter ham sterkt til heimplassen, og føtter som tar ham ut i den store musikalske verden. Adrian benyttet også anledningen til å be sine medbindalinger om å slutte å kaste skitt på hverandre på facebook.
Lisbeth Berg Hansen tok initiativet til å få Roger Finjord til Bindal. Hun fylte også rollen som konferansier denne kvelden.
Så ble ordet overlatt til kveldens hovedattraksjon, Roger Finjord.
I tillegg til frodig og godt ordforråd og språk, benytter Roger Finjord et aktivt kroppsspråk i sine foredrag.
I pausen var det rikelig anledning til å forsyne seg av kakebordet, og til å slå av en prat med kjente og ikke fullt så kjente.
Etter pausen fortsatte Finjord sitt foredrag, samtidig som han også holdt orden på møbleringen.
Rundt hundre frammøtte må sies å være bra på et sånt arrangement.
Nok et eksempel på Finjords talende kroppsspråk.
Som alltid når lyd skal formidles på Vonheim, var John Arne Engan lydmann, og det var Adrian Jørgensen også denne gangen fornøyd med.
Etter det jeg har grunn til å tro, basert på upålitelige kilder, arbeider Lekaordfører Per Helge Johansen og Jokerkonge Morten Ulrichsen med en hemmelig plan B, hvis Leka og Bindals ambisjoner om å bestå som selvstendige kommuner, ikke lar seg gjennomføre. Denne planen går, etter hva jeg har grunn til å tro, ut på å slå sammen Leka og Bindal til en bastardkommune. Det vil si at den skal ha fylkestilhørighet både nord- og sørover. Og man vil da blåse liv i de gamle planene om å gjøre Bogen til kommunesenter, med Morten som rådmann i butikk. Morten har allerede tatt avgjørende skritt på investeringssiden for å realisere planen. Ny og mer effektiv kaffetrakter er innkjøpt, den er helt nødvendig for å betjene selv en nokså liten kommunal administrasjon. Hverken Johansen eller Ulrichsen vil bekrefte det, men fra uinformert hold blir det antydet at Johansens Bogenbesøk før helga, var planlagt og hadde direkte sammenheng med kaffekvalitet i forhold til kravene som stilles i kommunal administrasjon. Men begge to svarer “Ingen kommentar” på direkte spørsmål om saken. (Skulle til å si at de høres ut som TSG, men jeg skal ikke falle for den fristelsen.)
Selv om Per Helge Johansen prøvde å gjøre seg selv anonym med caps og mørke briller, kjente jeg ham igjen da han fikk termosen fylt opp hos Morten.
Johansen skjønte fort at han er så kjent, at det ikke nytter å opptre inkognito i Bogen. Og Morten fortsatte å fylle kaffe på ordførerens termos.
Ali kan kurere selv kommunalt gruff, sier Morten. Morten er en undervurdert joker i kommunereformsammenheng. Født på Leka, bosatt i Nærøy og kjøpmann i Bindal.
Kjenn på lukta av nymalt kaffe, oppfordrer Morten.
Det som rådmann og ordfører ler av her, egner seg ikke på trykk.
Nydelig kaffe, konstaterer Per Helge Johansen, uten å ville utdype hvilken betydning det vil få for framtidig kommunestruktur.
Per Helge Johansen kaster skygge idet han forlater Bogen med full termos og Jokerpose fylt opp med søtsaker.
En gang la jeg ut et blogginnlegg med tittelen “Heilhornet, Norges vakreste fjell?” Og mange var enig i at det i hvert fall er blant Norges vakreste fjell. Men så delte Nettavisen innlegget på sin forside. Og i kommentarfeltet der fikk de kjære fjellene våre hard medfart, ingenting spesielt med disse fjellene, just another mountain og så videre. Ble nesten krenket på Heilhornenes vegne jeg, men så kom jeg til å tenke på at Nettavisens kommentarfelt er det mest usaklige av alle kommentarfelt. For å sitere en bloggkollega; haters gonna hate. Legger ut en ny bildekavalkade med bilder som jeg har knipset i år. Jeg understreker knipset, andre jeg kjenner som fotograferer.
Så lenge jeg kan huske, og det holder etterhvert på å bli ganske mange år, har Bindal vært preget av mer eller mindre strid mellom indre og ytre deler av kommunen. Og da i særdeleshet Terråk og Bindalseidet. Men selv om striden nok har vært reell, har jeg bestandig oppfattet at det har vært et glimt i øyet midt oppi alvoret. Nå synes striden å ha nådd et nytt nivå, og glimtet i øyet er ikke lenger så lett å få øye på. Harde ord blir utvekslet på facebook, og det sies også at det skjer i det virkelige liv også. Hva er grunnen til denne ulykksalige situasjonen?
Kommunereformen selvfølgelig. Få steder har denne omstridte reformen ført til hardere fronter enn nettopp i Bindal. Kort fortalt begynte det med et nokså halvhjertet og urealistisk forsøk på å danne en “blokk-kommune” med de andre kommunene på Sør-Helgeland. Et forsøk som ganske snart strandet. Flertallet i kommunestyret, der Ap har rent flertall, gikk så inn for at Bindal skulle fortsette som selvstendig kommune. Så kom sjokket for noe over et år siden. Regjeringen foreslo å tvangssammenslå Nordlandskommunen Bindal med de tre kommunene i Ytre Namdal. Og ettersom regjeringen den gangen bare trengte Venstres stemmer for å sikre flertall i Stortinget, gikk forslaget selvfølgelig gjennom. Etterhvert begynte Venstre lokalt å skryte av at det var de som hadde påvirket Venstre sentralt til å få gjennom denne sammenslåingen. En sammenslåing som virket mindre presserende enn andre steder i landet der det ikke ble foreslått lingnende tiltak. Og som visstnok heller ikke sto på regjeringens liste over planlagte tvangssammenslåinger. Dette skapte både sinne og frustrasjon hos den åpenbare majoriteten i kommunen som ønsket at kommunen skulle fortsette på egne bein. Likevel ble arbeidet fram mot en kommunesammenslåing fulgt opp hos de ansvarlige i Bindal kommune, men mange håpet på et regjeringsskifte, og omgjøring av sammenslåingsvedtaket ved stortingsvalget 2017. Det håpet brast, men regjeringens flertall i Stortinget ble mer usikkert, ettersom de nå behøvde både Venstre og Krf på sin side for å få flertall. Etter en høst med stor usikkerhet, ble det noe overraskende, klart at Krf støttet opposisjonens forslag om å gi bl.a. Bindal mulighet til å søke om ikke å bli sammenslått med kommunene i Ytre Namdal. Det var liten tvil om at flertallet i kommunestyret ønsket det, men et enstemmig kommunestyre vedtok å holde folkeavstemning over temaet. I forkant av folkeavstemningen kokte det på facebook, med mer eller mindre saklige ytringer, mens folkemøtene i forkant hadde langt lavere temperatur. Som ventet ble det overveldende flertall for å fortsette som egen kommune i folkeavstemningen. Kommunestyret gjorde raskt vedtak i tråd med resultatet av folkeavstemningen, mot stemmene til H/V og SV, partiene som hele tiden hadde vært positive til kommunesammenslåing.
Mange hadde nok nå ventet at det skulle bli en slags ro om avgjørelsen, i hvertfall når opposisjonen fikk sin lenge etterlyste folkeavstemning. Men så dukker det opp en aksjonsgruppe som signaliserer at de vil søke om å dele Bindal i to, og der den ytre delen av kommunen blir innlemmet i den nye Nærøysund kommune. Så lite tro har man på at Bindal er en levedyktig enhet i framtida. Dette har virkelig satt fyr på debatten igjen, innimellom er det mer rett å kalle det utskjelling enn debatt. Mange mener at det må være fred om dette nå, ihvertfall til det dukker opp nye forhold som aktualiserer ny debatt, mens andre mener at Bindal er fortapt, og at de må bli med i Nærøysund nå før toget går. De gir uttrykk for at flertallet ikke har tatt realitetene inn over seg, og tviholder på at mindretallet forvalter sannheten.
Denne siste vendingen har ikke akkurat dempet gemyttene. Det er nå nesten en utrivelig stemning i Bindal. Folk som legger ut facebookstatuser om temaet, ser seg nødt til å slette dem, fordi kommentarene blir for stygge. Utflytta bindalinger gremmes og skjemmes, folk som ikke har noe spesielt forhold til Bindal ler av dere.
Selv bor jeg på Austra, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg har bodd fire år i Bindal, og for å være helt ærlig så regner jeg meg mest som bindaling. De fleste jeg omgås er bindalinger. Hele mitt voksne liv har jeg tatt del i Bindals rike kulturliv, nesten alle kroner jeg bruker, bruker jeg i Bindal hvis det er mulig. Trenger jeg legehjelp, får jeg det i Bindal, både fordi legetjenesten er mye bedre enn i min kommune, og fordi jeg bestandig har følt meg velkommen på Terråk. Jeg liker bindalingene utrolig godt, dere er et raust og vennlig folkeslag. Derfor er det så tragisk at dere skaper så dårlig stemning dere i mellom.
Aksjonsgruppen for å dele Bindal, ramser opp en rekke gamle og nye saker som skal dokumentere forskjellsbehandling av de forskjellige delene av kommunen. Og de har sikkert noen poenger. Likevel synes jeg det er søkt når de f.eks. tar med avviklingen av utekontordagene for legene, som de hadde på Bindalseidet og Kjella for lenge siden. Bindal var vel blant kommunene som holdt lengst på en sånn ordning. Jeg tror jeg kan garantere at det ikke blir gjeninnført en sånn ordning om man blir innlemmet i Nærøysund. Nærøy hadde ihvertfall ikke en sånn ordning like lenge som Bindal. Jeg tror faktisk ikke, også basert på egne erfaringer, at det kommer til å gå en strøm av melk og honning fra Nærøysund til Bindalseidet/Kjella hvis man blir en del av denne kommunen. Ungdomstrinnet i skolen har vært sentralisert til Kolvereid siden tidlig 1970-tall, og etablering av friskoler har hatt en mye tyngre prosess i Nærøy enn det som var tilfelle i Bindal. Nærøy og Vikna har ikke en mer desentralisert struktur enn Bindal, heller tvert i mot. Det er ikke unikt for Bindal at man må kjempe hardere for goder utenfor kommunesenteret enn hva tilfellet er for selve kommunesenteret.
Man omtaler også Bindal AP som grendeutvalg for Indre Bindal, og berører der et poeng, men utelater skamløst å nevne at Høyre/Venstre like gjerne kan omtales som grendeutvalg for Bindalseidet. At H/V har svært beskjeden oppslutning ved Stortingsvalg i Bindal, og nokså stor oppslutning ved kommunevalg, understreker dette poenget.
Alle bindalinger hadde tjent mye på å slutte fred nå, uansett hvor mye man er uenige i de beslutninger som er tatt. Nå har folket talt i folkeavstemning og det ligger heller ikke an til nye omkamper i Stortinget i overskuelig framtid. Bindal har muligheter, ikke ødelegg disse mulighetene med destruktiv indre strid.
Bindal har mye å være stolt over, jeg kan bare nevne hvilken fabelaktig jobb som Adrian Jørgensen og B-gjengen gjør som Bindalsambassadører ute blant et stort og voksende publikum i Norges land. Ikke ødelegg den Bindalsreklamen med destruktiv strid og splittelse. Få tilbake glimtet i øyet, og rett blikket framover.
Og tittelen på denne lille betraktningen, den er inspirert av Jens Bjørneboes “Vi som elsket Amerika”. Og den er litt misvisende da, jeg er fremdeles glad i Bindal, og ikke minst i bindalingene. Så glad i dere at jeg ikke skulle hatt det minste i mot at den delen av Austra jeg bor i, ble innlemmet i Bindal.
Jeg har mange ganger sett den karakteristiske sørsamiske bokbussen Gærjah, men aldri vært inni den. Ikke før i går, da den stoppet tilfeldig i Bogen på tur mellom to faste stoppesteder. Men da bød det seg en sjanse, jeg ble invitert inn i bussen for å se hva de hadde og by på. Det var bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell som inviterte, og hun fortalte villig vekk om virksomheten til Gærjah. Bussen kjører i fast rute i Nord-Trøndelag og i den sørsamiske delen av Nordland. I tillegg er de også innom Storuman i Sverige. Vi hadde en veldig interessant og hyggelig prat om sørsamisk kultur og historie, tiden ble bare så alt for kort. De måtte videre til neste obligatoriske stopp. Jeg er overhodet ikke i tvil om at denne bussen og de ansatte i Gærjah gjør en viktig jobb for å spre kunnskap, skape forståelse og bygge ned eventuelle fordommer om sørsamene. Og selvfølgelig er et sånt tilbud viktig for sørsamene, som er en ganske liten gruppe med et språk som bare noen hundre bruker og behersker i dag.
Bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell var rask med å invitere inn i bussen.
Det er ingen jeg omgås mer enn kyrne mine. Muligens med unntak av kona da, og ingen av dem skaper nevneverdige problemer for meg. Riktignok er jeg mer bundet av kyrne, de klarer seg ikke uten meg eller eventuelt en avløser. Kona klarer seg utmerket uten meg, og jeg har heller ikke hørt at hun har ytret ønske om avløser hvis jeg skal bort en tur. Vinteren kan bli lang for kyrne, selv om jeg tror at de har det bra inne i fjøset også. Gjør jo mitt beste for at kulivet skal være bra. Det blir ikke så mye uteliv på vinteren. Ofte er det enten utålelig oppbløtt, eller alt for glatt ute. Men forleden fikk de seg en luftetur, da forholdene var fine. De syntes nok det var godt med en luftetur, men bortsett fra Julie Desember, som er nokså spesiell, ville de nokså raskt inn i fjøset igjen.
Vi stiller begge to i veteranklassen, både Julie Desember og jeg. Men vi holder da koken nokså bra.
Maja er ei ung ku, nesten bare barnet. Viktig med litt godbit når man har med ungene på tur.
Penelope er bare en uke gammel her, men syntes en tur ut i snøen var veldig morsomt. Unger og snø vettu!
Her inviterer jeg Maja med på et lite kappløp, greit med et brød å lokke med da.
Og Maja er ikke tung å be, hadde løpet vart lenger, hadde jeg sprukket som Petter Northug i Birken.
Over det ganske land ble Barnehagedagen 2018 markert i dag. Markeringene tok en lang rekke former. Barnehagen hos oss, Kjella Barnehage, der også mine barn gikk en gang i en fjern fortid, valgte å markere dagen hos Joker Bogen. Temaet for årets Barnehagedag er “La meg skape”. Og det beviste ungene i Kjella Barnehage til fulle at de kan. Både gjennom kreative insekter de hadde laget, og som de for anledningen dekorerte med i Olavshallen. De hadde også med et flott bilde de hadde laget, som ble overrakt til Torlaug. De tegnet også masse fine tegninger mens de var der. Men mest av alt skapte de god stemning i butikken, både de utrolig sjarmerende ungene, og de nesten like sjarmerende barnehageansatte. (Tenkte å skrive “tantene”, men så feiga jeg ut).
Selv ble jeg utfordret til å tegne en enhjørning, uten at noen ble særlig imponert over resultatet.
Ola tegnet en riktig så flott spekkhugger.
Erika ble veldig glad da pappa Jens Karsten plutselig dukket opp i Olavshallen.
Elsa fikk besøk av mamma Merete, og sammen koste de seg med boller som de hadde bakt i barnehagen.
Her har Ayla fått besøk av bestemor Sissel.
Bollene de hadde med seg ble rundhåndet delt med alle som kom innom Olavshallen.
Barnehagen hadde også med kunstgave til Joker Bogen. Motivet er ei stor sol, med håndavtrykket til ungene som solstråler rundt sola. Torlaug nølte ikke et sekund før hun fikk det opp på veggen.
Karina Kjærstad var mest opptatt av at hun hadde kjøpt seg ny jakke, med 25% rabatt.
Unger er veldig kreative når de poserer for fotografen.
Barnehagen har hatt insekter som tema den siste tiden. Og da hadde de naturligvis tatt med seg noen av insektene de har laget.
I dag ankom folk og utstyr fra entrepenør Romarheim AS til Bogen. Entrepenøren fra Alversund ved Bergen har entreprisen på mudringen som skal foregå i Bogenområdet de nærmeste ukene. Dagen i dag gikk med til montering og klargjøring av den imponerende maskinen som skal gjøre jobben med å få Kjærstadvalen og Årsetvalen rundt en meter dypere. Så nå skjer det som mange trodde aldri skulle skje.
Her er første del av monteringsjobben nesten ferdig.
I dag ble det holdt oppstartmøte for den nært forestående mudringen i Kjærstadvalen og Årsetvalen (jeg visste ikke før nylig at det het Årsetvalen, har aldri hørt annet enn Valveita). I over 20 år har Magnor Dolmen, som driver turistanlegget Bogen Feriehus, jobbet for å få til en løsning med å få mudret opp den gamle ferdselsåren, en ferdselsåre som stadig har blitt grunnere. Utallige ødelagte påhengsmotorer på båtene turistene leier, er bare et av problemene den grunne farleden har ført med seg. Nesten verre har det vært når gjestene ikke har kommet seg ut på fjorden for å fiske i perioder. Det er svært skadelig for omdømmet til en turistbedrift som ellers har et svært godt renommè. Hvis gjenslammingen hadde fått fortsatt, hadde det truet selve eksistensen til turistanlegget.
I dag er Magnor Dolmen en svært fornøyd mann, selv om han vedgår at det har vært utmattende å få avslag på alle henvendelser til kommunen om hjelp til å løse problemet. – Snøballen begynte først å rulle da Marit Dille, som den gang var tilknyttet Bindal Utvikling, stakk innom for å høre hvordan det lå an med hensyn til mudringsplanene, sier han i dag. Hun mente at dette måtte kunne la seg løse, og pekte på at Per Arne Sørli ville være perfekt som prosjektleder for et forprosjekt. Sånn ble det, og snart var et spleiselag for å finansiere forprosjektet stablet på beina. Etter det har det gått rimelig raskt å komme i mål med finansiering, planlegging og tillatelser. I hvertfall tatt i betraktning at det er to kommuner og to fylker som deler på utgiftene, og som har drevet saksbehandling. Dolmen legger ikke skjul på at han er fornøyd med den jobben Bindalsordfører Britt Helstad har gjort for å få med alle gode krefter på dette spleiselaget. Prosjektet er finansiert av Nordland fylke, Nord-Trøndelag fylke, Bindal kommune, Nærøy kommune, Bindal utvikling og Kystgruppen. Med andre ord et realt spleiselag mellom flere instanser på begge sider av kommune- og fylkesgrenser.
Det var på ingen måte en selvfølge at dette prosjektet skulle la seg gjennomføre. Men med Magnor Dolmens evne til aldri å gi opp, nøkkelpersoner som visste hvilke knapper de skulle trykke på, og solid politisk håndverk på flere hold og nivåer, får nå denne følgetongen en lykkelig utgang. Jeg har skrevet om det på bloggen mange ganger før, og det blir mer i tiden som kommer.
Deltakerne på dagens oppstartmøte samlet på brua som går over Valveita i dag. Fra venstre: Kåre Romarheim fra Romarheim AS som er entrepenøren som utfører jobben, Jone Barsauskaite fra Sweco AS, Eline Jermstad fra Norconsult AS som er ansvarlig for prosjekteringen, Stein Arne Flovik fra Sweco AS og byggeleder for prosjektet, Kjell Andersen fra Bindal kommune, Marit Røstad fra Bindal kommune og Magnor Dolmen fra Bogen Feriehus.
I dag var det godt med vatn i veita bak gjengen her, men det er bare når det er flo sjø.
Magnor Dolmen forklarer byggeleder Stein Arne Flovik om de nokså kompliserte geografiske forholdene i Bogen.
For å understreke at dette er blogg og ikke avis, bruker jeg et trofèbilde med Bindalsordfører Britt Helstad. Til nettopp Terjes Superblogg sier hun nå i dag: – For øyeblikket er det ingenting som gleder meg mer enn at vi endelig fikk dette prosjektet i havn. Viktig for Bogen Feriehus og øvrige turistnæringer i Nærøy og Bindal. Takk Til Nærøy, Kystgruppen, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner som har vært med og bidratt sammen med Bindal kommune og ikke minst Bindal Utvikling som fikk ballen til å begynne å rulle. Britt Helstad er heller ikke snauere enn at hun lover fest når arbeidet er ferdig.
Stortingsrepresentant for Nordland SV, var fylkesråd for næring i Nordland tidligere. I dag sier hun følgende til bloggen: – I nært samarbeid med Terje Sørvik i Nord-Trøndelag, var jeg som fylkesråd for næring i Nordland med å støtte mudring i Bogen. Et viktig prosjekt for næringsutvikling i området. Ekstra gledelig var det jo å være på befaring i området som jeg i mange år ferierte i på besøk på min bestefars gård på Årset. Butikken som sto der nesten uforandret på 30 år, og den fine campingen Hilde og Magnor Dolmen har utviklet. Utrolig gøy å se. Gleder meg til jeg kan komme tilbake når leia er åpna. (Bildet er forøvrig tatt den dagen Fagerås var i Bogen på befaring)
Tidligere fylkesråd for regional utvikling for AP i Nord-Trøndelag sier i dag følgende: – For meg som har lokalkunnskap fra området, så jeg med en gang potensialet her, og betydninga en slik mudring ville ha både for reiseliv og annen næringsvirksomhet. Men det var mange andre som ikke skjønte mye av dette, som jeg måtte drive voksenopplæring av. Uansett, i den rollen jeg hadde i gamle Nord-Trøndelag, så var det alltid en stor glede å kunne bidra til slike prosjekter som faktisk har betydning for utvikling lokalt og regionalt. Når man attpåtil får til et godt spleiselag med andre aktører, så er det prosesser man husker og kan se tilbake på med glede, og se fram til resultatet med forventning.
