Også i år har jeg fått potetgull fra Kims, de anser visst at jeg kan betraktes som potetgullekspert. Det er jeg ikke, jeg lander nesten bestandig på potetgull med salt. Og de variantene jeg fikk i fjor må jeg si ikke fristet til gjentakelse, var alt for mye rar smakstilsetning. Men må vel innrømme at årets varianter var flere hakk bedre. Huff, nå høres jeg ut som Kims nyttige idiot, og det er jeg sikkert også. Men dette er jo en fredagsduell, så derfor bestemte jeg meg for å f***e opp hele opplegget til Kims. Jeg prøvesmakte på SØNDAG. Så vill og gal kan jeg være når jeg kommer på det. Det hadde nok ikke Kims regnet med!
Først litt smisking, de tror visst at det hjelper. Og det gjør jo det da.
Her er alle tre variantene det dreier seg om denne høsten.
Litt skeptisk til creme fraiche og havsalt, men den var ikke så verst.
Grilled paprika er riflet og lett å brekke til i fasongen man måtte ønske.
Grilled paprika ble min favoritt, men de andre i familien hadde andre favoritter. Og resultatet hadde sikkert blitt helt annerledes hvis det hadde vært fredag.
Tenkte bare at jeg kunne ønske alle mine hyggelige lesere god helg, skulle vel ha skrevet alle supersøte lesere, dere betyr alt for meg. Men det overlater jeg til de bloggerne som er enda mer rosa enn meg. Legger ved noen sommerbilder som vi ikke har funnet anvendelse for på bloggen tidligere.
Etter min deltakelse i Juvika rundt, også omtalt som Dovreløpet, var det klart for premieutdeling på Rørvik kai. Premieutdelingen foregikk fra scenen som var rigget opp ved Sommeråpentbåten som lå til kai der.
På kaia traff jeg Tore Strømøy, tidligere topputøver i kappgang. For ordens skyld, det var jeg som spurte om bilde.
Premien min var en unik G-sport drikkeflaske.
Leder i Nord-Trøndelag skikrets, Tor Bach, var seremonimester under premieutdelingen. Her diskuterer vi korrekt bruk av drikkeflasker under utøvelse av idrett. Det morsomme er at Tor og jeg var naboer til vi var rundt 10 år gamle. Det er svært skjelden vi treffes nå, det måtte en premieutdeling til. Tor er forøvrig far til den kjente skiløperen Ole Marius Bach. Så han er vant til å omgås topputøvere.
Som jeg tidligere har meldt her på bloggen, har jeg startet på en karriere som løper. Her kommer det noen bilder fra min debut som konkurranseløper. Løpet gikk under Rørvikdagene i strålende vær, samtidig som havtåka kjølte ned lufta slik at det ble behagelig å løpe. Jeg valgte den korte løypa på 5 km, da jeg er litt usikker på om jeg er så veldig utholdende.
Her registrerer jeg min deltakelse hos løpets sekretæriat. Løpsantrekket var Matkrokens T-skjorte, kilt og seler fra Blåkläder, og mine velbrukte Kangaroos joggesko med borrelås. Lisser er fortsatt noe dritt.
Før løpet ble jeg intervjuet av speaker Hallgeir Martin Lundemo. Han var imponert over at jeg så så veltrent ut. Nevner bare at han er en av Petter Northugs nærmeste støttespillere!
Fra starten av løpet, jeg måtte konkurrere både mot syklister og kvinner med barnevogn.
Her kommer jeg i mål midt i et folkehav, på tiden 17,58 på 5 km. Tiden er helt korrekt, enkelte har allerede dratt løypelengden i tvil. Dette synes jeg er utidig, og kan bidra til at jeg allerde nå legger opp som aktiv.
En synlig imponert Lundemo intervjuer meg etter målgang.
Gratis banan etter løpet, jeg benytter meg alltid av tilbud om gratis mat.
Senere på dagen var det premieutdeling på kaia, med Sommeråpentbåten som kulisse. Kommer med et eget blogginnlegg om den begivenheten.
Jeg har blitt invitert til å delta i noe som heter Dovre-løpet. Det foregår ikke på Dovre, men derimot på Rørvik i Vikna, helt ute i havgapet. Jeg har nesten bestemt meg for å delta, langt inni meg et sted er jeg jo idrettsmann. Så en sånn mulighet må jeg jo bare gripe. Derfor har jeg i dag begynt å trene meg opp til løpet, det er jo ikke før på fredag det arrangeres. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det kun er treningsantrekk jeg opptrer i på disse bildene. Foretrekker også å trene med Muckboots, da føles det mye lettere når jeg snører joggeskoene i forbindelse med konkurranse. Eller ikke snører da, jeg foretrekker som noen kanskje vil huske, joggesko med borrelås. Lisser er noe dritt, det er nesten et livsmotto for meg. Og det forekommer meg også veldig gammeldags og da. Men som sagt, konkurranseantrekket vil nok framstå som langt mer sofistikert enn dette da. Løpet foregår under Rørvik-dagene, og må vel sies å være høydepunktet under disse dagene. Selv om Kaizers-konserten kvelden før, samt Sommeråpentsendingen samme dag som løpet, også vekker en viss interresse. Jeg har billett til Kaizers altså, bare så det er sagt.
I dag er det ett år siden jeg ble rikskjendis i noen dager. Lørdagen for et år siden ble innslaget der jeg var lørdagsgjest i Dagsrevyen sendt. For å markere denne utrolige begivenheten legger jeg ut noen bilder som ikke tidligere er publisert. Jeg må selv ta ansvar for å markere begivenheten, da resten av familien virker helt likegyldig til det. De spiller kort og later som om det er en hvilken som helst lørdagskveld. Jeg forventer ikke å bli profet i eget land, men kjendis i eget hjem er vel ikke for mye å forlange. Men det e det visst…….
Regnet pøser ned, og det er litt vanskelig å få noe særlig sommerfølelse. Ina, mitt barnebarn på 4 år, mente at det var en god ide at bestefar fikk lakkert tåneglene. Og jeg måtte bare si meg enig i det, tror faktisk at bloggere ofte benytter seg av neglelakk i sin streben etter å oppnå perfeksjon. Så da var det bare å skride til verket, med Ina som engasjert fargekonsulent. Og jeg må si at jeg er kjempefornøyd med resultatet. så er spørsmålet bare hva leserne mine synes.
I dag var vi så heldige å få tak i de siste tre literene med reker som rekebåten hadde. Den båten som kommer til Gutvik nå på sommeren altså. Er det ikke alle som vet hva og hvor Gutvik er? Kanskje jeg må komme tilbake med et mer utfyllende blogginnlegg om Gutvik på et senere tidspunkt. Det kan jo bli nokså spennende. Mange som bruker å ta turen dit for å treffe folk på skytebanen forøvrig. Men tilbake til kveldens tema, selv om været minner lite om sommer, hører det jo med til årstiden å kose seg med reker. Og jeg koser meg virkelig med gode reker, særlig når jeg får godt og passende drikke til.
Til reker kan ingenting måle seg med Gammel dansk som drikke til. Glem hvitvin og pils.
I et innlegg på denne bloggen i går, antyder min datter og fotograf at jeg holder steinaldernivå hva teknologi angår. Dette vil jeg på det sterkeste imøtegå. Jeg vil si det så sterkt at jeg reagerer med avsky på denne forkastelige insinuasjonen. Jeg har hele tiden fulgt med i den teknologiske utviklingen, og underbygger påstanden med bildedokumentasjon over mine mobiltelefoner fram til nå.
Denne er vel den eneste som kan sies å være på steinaldernivå. Rekkevidden var nokså begrenset, men 50 – 100 meter gikk greit.
I dag kom det ny oksekatalog fra Geno i posten. Og denne gangen var det ekstra morsomt å få den. For to av eliteoksene er fra området her, vi har kanskje ikke så mange kjendiser å skilte med. Men vi har ihvertfall to eliteokser, og det betyr jo mye. Den ene av de to oksene er veteraneliteokse nå, 10617 Skei er født på Leka hos Tone Rennemo og Per Helge Johansen. Tone er i tillegg til å være bonde, også dyrlege. Og Per Helge er i tillegg til å være bonde og inseminør, ordfører på Leka. Den andre oksen jeg tenker på er 10918 Val som er født på Val videregående skole i Nærøy, altså i samme kommune som jeg bor i. Han har sin debut som eliteokse nå, og hvilken debut. Avlsverdi på 35 er noe av det beste ever!
Den mest kjente Lekaværing siden Kong Herlaug. Muligens den mest fruktbare også. Svært godt lynne har den også, men det er jo ikke så uvanlig blant lekaværinger.
Sist Tone Rennemo var i fjøset her og behandlet ei ku, glemte hun igjen yndlingsfrakken sin. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å prøve den, og late som at jeg var dyrlege. Ser jeg troverdig ut? Det hører også med til historien at Per Helge tidligere har brukt frakken i embeds medfør. Som inseminør altså, ikke som ordfører, det skulle tatt seg ut.
Litt modellposering hører med når en har en så eksklusiv frakk på seg.
Har bestandig hatt lyst til å løpe med ukneppet frakk, med frakkeskjøtene flagrende. Synes det er noe dramatisk og fint over det. Her kommer dyrlegen og redder det døende dyret liksom.
