I min kamp for å bli en ekte rosablogger har i dag turen kommet til voksing av legger. Det er nok et must for enhver rosablogger. Ingen ekte blogger går vel rundt med hårete legger, eller? I mangel av proffesjonelt vokseutstyr, valgte jeg å teste ut tape til formålet.
Vanlig bruntape innkjøpt hos Matkroken Bogen var første prøve.
Denne viste seg å ikke holde mål til dette formålet. Ett enkelt hårstrå fikk den med seg, det holder ikke til terningkast 1 engang. Skandaløs kvalitet.
Så var turen kommet til selveste Rolls Royce i tapeverdenen. Sølvfarget gaffatape, den hadde jeg langt større forhåpninger til.
Kjenner at denne biter seg godt fast i hårveksten.
Resultatet; en stilig stripe med glatt, sensuell og hårløs hud. Gaffatape kan brukes til alt. Anbefales til bloggere i nord og sør. Kanskje mest til de i nord, de viser jo mest hud. Terningkast 6.
I dag skjedde det noe uvanlig på parkeringsplassen hos Matkroken Bogen. To klassiske Balenoer sto parkert side om side. Må si at det var en utrolig fin opplevelse. Det viste seg at den andre Balenoeieren var en utflyttet Lekaværing som var på hjemlige trakter. Mye av grunnen var nok at hun ville vise fram Balenoen sin for lokalbefolkningen her. Dette er jo biler som vekker oppsikt overalt hvor de viser seg.
Virkelig et skjeldent og oppsiktsvekkende syn med to klassiske Baleno GLX side om side her i distriktet. Litt av anlegget til Bogen ferieparadis i bakgrunnen.
To stolte Balenoeiere. Ann Karin som nå bor i Brønnøysund, er eier av den røde. Har aldri vurdert annen bil enn Baleno, sier hun. Disse bilene er helt utrolige, legger hun til.
I dag har jeg fått meg ny pute, det er ikke så ofte det skjer. Ingen som vil sy puter under armene på meg, selv om jeg kunne trenge det. Men i dag skjedde det altså. Mens jeg holdt på å forhøste ute på enga, kom en kvinne løpende etter traktoren og ville gi meg en pute. Og bildene som følger forklarer hvilken kvinne det dreier seg om. Hun har fulgt etter meg tidligere, og jeg må innrømme at jeg begynner å like det.
Dette er puta jeg fikk, nærmest en råskinnpute.
Deilig å slappe av etter en lang dag på traktoren. Og den nye puta innfridde alle forventninger.
Det var denne ganske pene kvinnen som kom med pute til meg i dag. Sist sett i potetåkeren.
Slik gikk det sist vi bedrev landbruksaktiviteter sammen. Kvinnen besvimte da hun kom for nær meg da jeg brukte kilt i potetåkeren. I dag gikk det bedre, mye på grunn av at jeg ikke hadde tid til å legge meg nedpå da hun kom med pute til meg.
Nå for tiden holder pappa på å legge silo. Som dere sikkert har fått med dere så er ikke pappa særlig glad i paparazzier. Siden han ikke så seg tid til å produsere et nytt blogginnlegg, tok jeg saken i egne hender.
Pappa syntes kyrne på andre siden av veien oppførte seg rart, så han gikk ut for å sjekke hva det var, men fant ikke noe merkelig. Han klødde seg litt i hodet, men forsto ikke at kyrne syntes det var morsomt at paparazzien satt gjemt inni en busk.
Her sitter jeg i mitt nøye utvalgte gjemmested. Sekundet etter hoppet jeg ut av busken for å få et skikkelig blinkskudd av pappa.
DET var dagens dummeste valg! Han ble sint som en okse…
Da var det bare å løpe så fort beina kunne bære meg. Før jeg rakk å komme hjem hører jeg han kommer kjørende i racerfart, også snur jeg meg:
Han var i ferd med å rygge over meg med forhøsteren! Jeg faller bak i grøfta og krabber meg oppover skråninga for å komme meg unna.
Som blogger føler jeg det som en slags forpliktelse å teste ut hva det vil si å være en toppblogger. Og jeg har fått med meg at det er en stor fordel (“stor fordel”, haha, den var jeg heldig med) å ha silikonpupper hvis man vil være toppblogger. Derfor bestemte jeg meg for å teste ut konseptet silikonpupper. Må si at jeg er litt usikker på hvor fornøyd jeg egentlig er. Tror kanskje hele greia er litt oppskrytt, og jeg er helt sikker på at jeg ikke liker lukta. Nå har jeg ihvertfall prøvd det, ingen skal komme og si noe annet.
Når man har blitt så gammel som jeg har blitt, er det naturlig å innimellom oppsummere livet til nå. Nå skal jeg foreta en oppsummering av priser og utmerkelser jeg har blitt tildelt.
I 2005 ble jeg tildelt Revyprisen for beste fantasi av revygruppa i UL Fønix. Dette er en pris som henger høyt, og som jeg er veldig stolt over å ha fått.
I fjor sommer ble jeg kåret til Månedens mann av Reform, ressurssenter for menn. Først trodde jeg at dette var en bra ting. Men da jeg var med på Sommeråpent på NRK1, fortalte jeg om kåringen til Dagfinn Lyngbø og Ingrid Gjessing Linhave. Og de holdt på å le seg ihjel av det. Så da ble jeg veldig i tvil om dette var så mye å skryte av. Derfor har jeg ikke markedsført meg så mye som Månedens mann. Årets mann derimot, det hadde vært noe det. Men helst ikke hos ressurssenter for menn.
Først bare lo hun av det jeg fortalte, om at jeg var Månedens mann altså.
Så så hun at hun egentlig ble kvalm av å tenke på det.
Ja flere priser og utmerkelser har jeg vel egentlig ikke fått.
Jeg har besøk av mitt 4-årige barnebarn i helga, og ettersom det er lørdagskveld, syntes jeg at hun måtte få bestemme hva hun skulle få å spise til kvelds. Og hun ønsket seg straks tomatsuppe. Tomatsuppe skal bli tenkte jeg, men du skal slippe å spise denne kjedelige Torosuppa. Jeg bestemte meg for å lage suppe fra bunnen med ekte tomater. Og noen andre ingredienser som gir god smak til suppen, litt hvitløk, krydder og raust med olje.
For å jevne suppen trengte jeg mais, cornflakes er laget av mais, så det passer perfekt.
Suppen under tilberedning, og den ferdige suppen klar til servering.
Jeg måtte spise selv for å overbevise barnebarnet om at det var godt. Hun syntes det var rar tomatsuppe.
Litt uvant smak, men alt handler jo om tilvenning.
Hagestell er en kjær hobby for meg. Foreløpig har jeg bare en busk i hagen, en tuja jeg fikk i 1995. Denne har jeg stelt med helt siden den gangen, men i år har den vært litt pjusk. Mye av baret har blitt brunt, eller kanskje er det heller beige. Dette synes jeg ikke er så veldig pent, og jeg har virkelig vridd hjernen for å finne en løsning på problemet. Og løsningen lå faktisk snublende nær. Med en grønn tusj og en god porsjon tålmodighet regner jeg med å løse fargeproblemet i løpet av den nærmeste framtid.
Ikke så veldig friskt utseende.(Jeg mener tujaen selvfølgelig)
Tatoveringen som jeg fikk ferdigstilt i går viste seg å bli en eneste stor skuffelse. Allerede etter en dusjing er den nesten helt borte. Dette selv om tatovøren forsikret om at tatovering med sprittusj var like holdbar som tradisjonell tatovering. Jeg har prøvd å klage, men da fikk jeg bare til svar at jeg måtte ta ansvaret selv når jeg var så dum at jeg dusjet. Jeg vil herved advare alle mot “Monas Tattoo”. Det holder ganske enkelt ikke mål. Hva jeg nå skal gjøre for å framstå som en troverdig toppblogger har jeg ikke bestemt meg for, men silikonpupper er jo et forholdsvis aktuelt tema å vurdere.
Da har jeg fått gjort ferdig tatoveringen min. I stedet for en kråkevinge, valgte jeg å ta med hele kråka. Ingen vits i å spare på fuglen. AG-3-geværet valgte jeg å dekorere med blomster. Ikke fordi jeg synes det er noe fint, men for ikke å komme på kant med fredsbevegelsen. Med denne tatoveringen håper jeg å bli venner med alt fra krigshissere til pasifister, samt ornitologer. Og kanskje Herborg KRÅKEvik. Så ingen skal komme her og si at det er en meningsløs tatovering i hvertfall.
