Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni års trofast tjeneste hos meg, er det ubønnhørlig slutt nå. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet på den en krone gjennom de årene jeg har hatt den, så da ville det vært uverdig å koste på den mye nå. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, så den har belastet budsjettet lite i så måte. Nå går den ikke direkte til vraking, den skal først gjøre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trøst. En annen side ved dette, er at jeg må si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. Så den bilen får bare være bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.

En siste posering på taket av Balenoen, såpass syntes jeg den fortjente.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Sammen har vi vært et uslåelig team.

En Baleno er overraskende god å sitte på.

Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering på Balenoen.

Det var akkurat på denne plassen at et rådyr sprang inn i skjermen på Balenoen, og møtte sin skjebne for to år siden. Balenoen tålte det mye bedre enn rådyret.

En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger foreløpig ikke an til at den får sin egen klubb.

For rundt en uke siden fikk jeg et brev i postkassen, og frampå brevet var det et stempel som forkynte at portoen var kontrollert, og at brevet var underfrankert. 11,50 sto det på frimerket, så avsenderen har enten satt på feil frimerke, eller glemt å skrive på en B på konvolutten. Jeg tenkte ærlig talt ikke mer på det, men åpnet naturligvis brevet. Der var det ei regning, og den har jeg rutinemessig lagt inn på forfall i nettbanken. Men så, etter en uke, får jeg et nytt brev i postkassen, denne gangen fra Posten Norge AS. De hadde registrert at min bedrift hadde mottatt en underfrankert sending. Og hvis jeg valgte å beholde sendingen, måtte jeg betale manglende porto, tilleggsporto og ekspedisjonskostnad. Tilsammen hadde manglende porto på skarve 1 krone og 50 øre, vokst til 66 kroner og 50 øre. Fakturaen ville bli frafalt hvis jeg sendte brevet uåpnet til Bring og Postens Kundeservice. Men det går jo ikke, jeg har jo forlengst åpnet brevet. Det kunne de kanskje opplyst om med en gang. Jeg skal selvfølgelig betale de 66 kronene og 50 øre, ved nærmere ettertanke skal jeg betale 67 kroner. Posten går visst ikke så veldig godt, så det kommer sikkert godt med. Det kan jo hende at det skaper forvirring hvis jeg betaler 50 øre for mye, men det får stå sin prøve. Ettersom posten mener at brevet var til min bedrift, jeg er jo selvstendig næringsdrivende, skal jeg legge det i regnskapet, da får jeg igjen momsen i det minste.

Denne nokså morsomme hendelsen har satt meg på en veldig god ide. De fleste av oss har en eller annen som vi ikke liker så veldig godt. For å plage disse, bare litt altså, så kan man sende dem anonyme brev, helt uten plagsomt innhold altså, men med litt for lite porto. Da får mottakeren svi bitte litt, og samtidig bidrar man til at Posten Norge AS får styrket økonomien i en vanskelig tid. Snakk om å slå to fluer i en smekk!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Egentlig syns jeg det hele er ustyrtelig morsomt.

For omtrent en uke siden fikk jeg dette brevet i poskassen. På frimerket står det “Rådyr”, det skulle kanskje stått “rådyrt”.

Det skal posten ha, de lager fine fakturaer. Ekstra morsomt at Posten har sendt brevet til 7970 Kolvereid, mens min postadresse er 7990 Naustbukta. 

En av de tingene som følger med å være medlem i forskjellige lag og foreninger, er at man kan bli utstyrt med tillitsverv av diverse karakter, Et av de mest populære vervene er kasserer. Og nettopp det vervet har jeg hatt i flere år nå i mitt lokale Bondelag. Det er ikke så veldig vanskelig å få gjenvalg, det eneste som kan hindre gjenvalg er dødsfall, intens blånekting eller underslag. Det første eller siste har ikke tilstøtt meg enda. Men jeg har prøvd å blånekte, men jeg har sannsynligvis ikke vært intens nok. Jeg har nå strevet meg gjennom årets regnskapsføring, jeg har brukt uforholdsmessig mye tid i forhold til regnskapets omfang, og jeg har bestemt meg for å nå et nytt nivå for blånekting. Selv om jeg fikk tallene til å stemme på øret til slutt, vet dog ikke om de strenge revisorene godkjenner resultatet, er det på tide å slippe yngre og forhåpentligvis mer kompetente krefter til!

Noen som kjenner seg igjen, samling av bilag over lang tid, så sortering og lønnlig håp om at alle bilag er tilstede.

Studering av bilag og underbilag.

Hva i all verden er dette?

Joda, det er regnskapsbilag i forbindelse med arrangement som Bondelaget har hatt.

Til slutt begynner jeg å få en slags oversikt.

Og til slutt, en lykkelig kasserer som har fått regnskapet til å stemme, og satt bilagene sirlig i rekkefølge inn i permen.

For kort tid siden ble det funnet ei øks fra vikingetida på eiendommen til Namdalsavisas villmannsjournalist Birger Aarmo. Funnet blir betegnet som sensasjonelt. Mindre sensasjonelt tror jeg ikke mitt funn av det jeg er ganske sikker på er et spett. I likhet med øksa, har spettet lange tradisjoner i Norge. Faktisk vil jeg si, med klar referanse til dagens verdidebatt, at spettet har en helt spesiell plass i det opprinnelige norske verdigrunnlaget. Dette er en verdi som som er under sterkt press i dag, hvis vi ikke passer på, kan vi risikere å miste spettet som en grunnleggende norsk verdi. Hvor mange innvandrere og asylsøkere er det egentlig som bringer med seg et spett i bagasjen? Om spettet jeg fant i veigrøfta nå, etter at flomvann har vasket det fram, er fra vikingetida, eller om det stammer fra vegarbeid på 50- eller 60-tallet, kan jeg ikke sikkert si. Men i begge tilfeller snakker vi om sentrale historiske epoker i norsk historie. Så jeg fastslår uten videre at dette spettet har stor kulturhistorisk verdi, at det sier noe vesentlig om tilblivelsen av vår norske kultur og sivilisasjon.

Her poserer jeg stolt med spettet som jeg betrakter som mitt hittil største arkeologiske funn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På Birger Aarmos eiendom på Kongsmoen ble det nylig funnet ei øks fra vikingetida, spettet jeg fant er nok helt på høyde med dette funnet.

Ingen kan beskylde dette spettet for å være framstilt i rustfritt stål.

Her i denne veigrøfta har sommerens store vannmengder skylt vekk jorda som dekket over spettet.

Alt tyder på at spettet er velbrukt.

Tommelen opp for at jeg får besøk av både fylkesarkeologen og Sigmund Alsaker fra Kystmuseet, og gjerne Ørjan Kvaløy også!

Dette Hellbillies-sitatet passer på meg, mener mange i den nære kretsen min. Derfor har jeg kjøpt meg ny Zetor, jeg har aldri kjøpt annet, og kommer nok aldri til å kjøpe noe annet heller, hva traktor angår. Jeg kommer nok aldri til å kjøpe flere Zetorer heller, jeg holder på å bli så gammel at dette er nok siste traktoren jeg kjøper. Hvis jeg ikke husker feil, og det kan j godt hende jeg gjør, min langt framskredne alder tatt i betraktning, så er dette femte Zetoren min. Så jeg har vel byttet traktor forholdsvis ofte vil noen mene. Men for en som aldri har byttet kjerring, må det vel være lov å bytte traktor innimellom. Og hvorfor Zetor, vet jeg at mange lurer på. Ganske enkelt fordi det er en fornuftig traktor for mitt behov, det er svært sjelden det er noe trøbbel med dem, særlig de to siste jeg har hatt, har vært omtrent helt problemfrie. Og når det er sagt, jeg er av den bondetypen som aldri gidder å diskutere om hva som er det beste traktormerket. Livet er alt for kort for den slags debatt.

Ny Zetor kommer til gårds.

Og gammel-Zetoren står og venter på å bli byttet ut. Skjønt gammel, 6 år er den.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den helrøde Zetoren kjøres av bilen. Både felgene og Trimalasteren er rødlakkert nå.

Og opp på bilen med gammeltraktoren.

Det var selveste sjefen hos Ørjedal Maskin, Kåre Ørjedal som kom med nytraktoren i dag. Dette er tredje Zetoren jeg kjøper hos dem.

Og her forlater gammeltraktoren Årset for siste gang, han fikk nå godvær ihvertfall!

I dag er det på dagen fem år siden Dagsrevyen kom til gårds for å lage reportasje om om den merkelige figuren Terje som skrev rosablogg. En helt surrealistisk opplevelse. Journalist og kameramann kom grytidlig på morgenen og rigget seg til for å filme at jeg slapp inn kyrne fra beite for å melkes. De var med i fjøset og gjorde opptak av omtrent hele fjøsstellet. Det har aldri skjedd før, i hvert fall ikke i Årsetfjorden, at Dagsrevyen har dekket morgenstellet i fjøset. Etterpå ble de med inn og spiste vafler som min eldste datter Marte hadde laget i stand. Kjerringa hadde for anledningen stukket av til Namsos, hun ville ikke for alt i verden bli forbundet med tøyset som jeg holdt på med. Jeg måtte kjøre traktor til butikken for å gjøre innkjøp, det gjør jeg nesten aldri i virkeligheten, men det gjorde seg nok best på TV. Nesten hele dagen tilbrakte de her på gården sammen med oss, og de hadde nok med seg flere timer med opptak, som ble redigert ned til et forholdsvis langt innslag som ble sendt som “Lørdagsgjesten” i Dagsrevyen et par dager senere. En utrolig morsom dag, ikke det minste skummelt. Det var langt skumlere å se det ferdige innslaget når det ble sendt på TV. 

Posering i arbeidsklærne jeg kjøpte av Morten Ulrichsen tidligere på dagen. Eller kjøpte, jeg har faktisk aldri betalt for dem.

Sånn så det ut da Dagsrevyjournalisten ba meg se deilig ut!

Ikke akkurat lommeformat på kamerautstyret.

Ganske munter stemning.

Deiligere blir det neppe……

Gaver til bloggleserne, sponset av Matkroken Bogen, blir signert og behørig dokumentert av Dagsrevyen.

Morten Ulrichsen fikk også noen sekunder i berømmelsens lys, heller ikke han hadde noe særlig i mot det.

I dag kom nyheten om at Islamsk råd har ansatt en kommunikasjonsrådgiver som konsekvent går maskert. Leyla Hasic går med den religiøse hodebekledningen niqab, der faktisk alt utenom øynene er overlatt til fantasien. Selv har jeg tenkt tanken på om jeg skulle satse på en karriere som kommunikasjonsrådgiver når jeg en dag gir meg i bondeyrket. Leyla Hasic sin jobb er blant annet å bygge broer i samfunnet, og lønna kommer fra offentlige midler. Da har jeg tenkt tanken om at i den nye storkommunen som er på trappene her, kunne det vært behov for en kommunikasjonsrådgiver som hadde som oppgave å bygge broer. Det er der jeg kommer inn, og jeg har allerede begynt å forberede meg på oppgaven. Bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen offentlige midler som kunne brukes til et sånt formål. Og da må jeg jo teste ut både maskert og umaskert kommunikasjon. Eksemplene under her, er selvfølgelig bare tenkt ut i mitt eget hode, og tilhører en mulig framtid. Men likevel føler jeg behov for å kommunisere det!

Leyla Hasic fra Islams råd til venstre, og meg til høyre.

Her kjører jeg en beduin-lookalike-stil, fordelen her er jeg kan kommunisere ethvert budskap uten at noen kan tolke mine følelser ut fra ansiktsuttrykket.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Fremdeles like maskert, men her har stilen en mer ungdommelig look, så dette vil nok ha mer appell til de de unge.

Uten maskering avslører man fort om det er et bra eller dårlig budskap man skal kommunisere. Her ser jeg for meg at jeg er tvunget til å kommunisere at legetjenesten på Leka skal legges ned.

Her derimot, er det et hyggelig budskap jeg skal kommunisere. Jeg ser for meg at jeg her kommuniserer til viknaværingene, at legekontoret på Rørvik styrkes med en lege fra Leka.

Her stiller jeg meg helt uforstående til påstander om at utkantene i den nye sammenslåtte kommunen svekkes for å styrke senteret.

Her kan jeg for eksempel kommunisere at aldri før har Lekaværingene vært friskere enn nå. Aldri før har så få oppsøkt lege.

I dag kom dagen noen har vært forbannet over, mange har vært skeptiske til, mange har vært godt forberedt på, og andre igjen dårlig forberedt på. Altså dagen da de riksdekkende kanalene sluttet å sende på FM-nettet her i Trøndelag, og gikk over til bare å sende på DAB+. Selv har jeg vært rimelig godt forberedt lenge, den ene bilen vår har DAB+ fabrikkmontert, og vi har DAB+-radio både på kjøkkenet og på nattbordet. Det har jeg løst med å gi min kone en sånn radio til jul både i 2014 og 2015. Det store spenningsmomentet har vært hvordan det ville bli å bytte ut mine trofaste Peltor øreklokker med radio, for den underholdningen på øret er jeg faktisk helt avhengig av i min stort sett ensomme arbeidsdag. Peltor har enda ikke kommet med DAB+ i øreklokkene, så jeg så meg nødt til å investere i et sett øreklokker fra en annen produsent. Og de tok jeg i bruk i dag kl. 11.11 da det ble slutt på FM-sendingene. Og det må jeg si, dette var en positiv opplevelse. Jeg brukte dem i vedskogen og i fjøset i løpet av dagen. Og både øreklokker og DAB+-signaler har fungert helt utmerket hele dagen overalt hvor jeg har beveget meg. Og aldri i mitt 54-årige liv har jeg hørt på så mange kanaler før. På FM-nettet fikk jeg kun inn NRK P1 på skikkelig vis. I dag har jeg hørt på P1, NRK sport, Alltid nyheter og P2. Så den smule skepsis jeg hadde på forhånd, ble grundig gjort til skamme. For meg var dette et stort framskritt, tenk å kunne velge mellom mange forskjellige kanaler. Eneste minus er at jeg ikke har funnet NRK P1 Trøndelag enda. Så må det sies at jeg har hørt om noen som ikke har stabil DAB+-dekning der de ferdes, de opplever nok ikke denne overgangen like positivt som meg. Men jeg er altså i all hovedsak fornøyd.

Jeg tviholdt på min gamle Peltor helt til kl.11.11 i formiddag, og var en tanke skeptisk til de nye øreklokkene med DAB+.

Gammel og ny tid i mine hender, men nå har jeg ikke lenger noe valg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så er det bare å sette på seg de nye øreklokkene.

Da er det bare å kaste den gamle Peltoren, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke da.

Ny opplevelse, jeg kan velge mellom mange forskjellige kanaler, skulle jeg få lyst til å høre bare på jazz eller klassisk musikk, kan jeg bare gjøre det. Selv om sjansen er ganske liten da.

Da er det bare å smile og gå tilbake til arbeidet.

Årets landbrukskalender fra Bondelaget har fått sitater fra bondebloggere for hver uke i året. Og jeg er ikke så rent lite overrasket og stolt over at de har lagt inn opptil flere sitater fra bloggen min. Også min gode venninne Hilde Kyllo med bloggen http://bondefroken.no/ har fått flere sitater i årets kalender. For meg så er dette nesten som å komme på frimerke, og det er jo vanligvis noe man oppnår etter sin død. Selv kan jeg riktignok føle meg litt halvdød noen ganger, men Bondefrøken er så full av liv at selv om hun hadde vært bare halvparten så livlig, så hadde hun likevel vært kjempelivlig. Ble en litt snirklete setning, men dere skjønner hva jeg mener? Og nå har jeg altså fått tilsendt noen ekstra eksemplarer av kalenderen som takk for at de fikk bruke sitatene. Håper at de også har sendt til Bernie Sanders, for de har brukt en Twittermelding fra ham i kalenderen. Ettersom jeg ikke har bruk for så mange kalendere selv, tror jeg nesten jeg får ha en “giveaway” med kalendere.

Koppen og t-skjorta fikk jeg også fra Bondelaget for sitatene.

Jeg kommuniserer ofte digitalt med Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, også hun har fått ekstra kalendere. Hun syntes giveaway var en glimrende idè. Og hvis jeg ikke har oppfattet henne feil, kan hun følge med kalenderen. Jeg går ut fra at det kun er for en tidsavgrenset periode, hun er tross alt nokså nygift.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dette sitatet stammer fra et av mine besøk hos Bondefrøken…….

Dette har ingenting med mine besøk hos Bondefrøken å gjøre!

En av disse kan bli din, tar det praktiske på facebooksiden min.

Dere er vel godt kjent med at jeg prøver å henge med, så godt det bare lar seg gjøre, på nye trender. Og denne gangen føler jeg at jeg er tidlig ute. Såvidt jeg har klart å finne ut har ingen norske medier omtalt den nye selfie-trenden “fingermouthing” enda. Se gjerne på dette som nybrottsarbeid her til lands. Saken er den at duckface forlengst er helt ute, den trenden ble avløst av fishgape i fjor. Men nå er også fishgape passè, det er så 2015. Nå er det fingermouthing som gjelder, og det er nokså pinlig hvis vi ikke umiddelbart tar det til oss også her på bjerget. For det er jo unektelig veldig stilig å se på. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at denne bloggposten kommer som en følge av oppfordringer fra en av mine lesere i Taiwan.

Her lar jeg meg, med ganske stor suksess, inspirere av Kylie Jenner. Ikke helt likt, men dere skjønner hva jeg mener?

Her lar jeg meg, med begrenset suksess, inspirere av en canadisk modell jeg ikke husker navnet på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Denne har jeg kommet på helt av meg selv, viktig å ikke bare ape etter internasjonale stjerner, vi må ha vårt eget norske uttrykk også.