A little more Miley

Må si at jeg er rørt over den overveldende responsen på på min Miley Cyrus tribute fotosession. Derfor her jeg etter nøye overveielse og omfattende sonderinger med meg selv, bestemt å slippe flere bilder ut til offentligheten. Og uten å røpe for mye, det finnes om mulig, enda dristigere bilder som ikke er publisert enda. Jeg sier ikke mer.

Klatring i høstgule trær.

 

Her måtte sensuren tre inn.

Se så flink jeg har blitt til å redigere bilder, nærmest som et kunstverk å regne.

Omgivelsene er i det minste majestetiske.

Tiden vil vise om det kommer en fortsettelse herfra. Hva synes dere?

Superbloggern goes Miley

Jeg kan nå avsløre at Miley Cyrus er en stor inspirasjonskilde for meg. På denne bakgrunnen gjennomførte vi en Miley tribute fotoshoot i det nydelige høstværet vi har hatt denne helga.

 

Generasjonsskifte på gården

Det er tid for generasjonsskifte på gården nå. Den gamle forhøsteren som jeg kjøpte ny i 1997, har sett sine beste dager, og er moden for utskifting. Så nå har jeg kjøpt meg en nesten identisk forhøster av merket JF. Den gamle forhøsteren har vært en trofast sliter, den har fungert utmerket, nesten uten feil i alle disse årene. Men nå er den på det nærmeste omdefinert til skrapjern etter at vi har plukket av den det meste av brukbare deler, blant annet nesehjul og syreutstyr. Det var det nemlig ikke på nyhøsteren, ja den er ikke helt ny da. Bare nesten.


Den nye høsteren står der så stolt og potent, mens gammelhøsteren står ribbet og impotent tilbake.


Sliten og merket av tidens tann.


Nyhøsteren har lenge igjen til den er så sliten som den gamle.


Med utsikt til grønne skoger, men ikke gull da.


Forhøster i solnedgang, spent på hvor lenge det er til bonden ser solnedgangen………..

Forkastede bloggbilder

Når vi tar bilder til bloggen, er det slett ikke alle bildene som blir som vi har tenkt. Ikke alt blir like stilig, og ikke skjelden kommer det et latteranfall som slett ikke var meningen. Da jeg for øyeblikket mangler både fotograf og kamera, legger jeg ut noen sånne bilder i mangel av noe bedre.


Her var det da ikke meningen at Morten skulle le. Skulle være seriøst om strikking av genser.


Tror det var Morten som narret meg til å le.


Her har jeg en usedvanlig lite sexy beinstilling, kanskje jeg ikke hadde full kontroll på kviga.


Klarte ikke hele tiden å holde meg på beina på trampolinen, endte med latterkrampe.


Latterlig ekkel suppe.


Her ble jeg nok i overkant kul, lattervekkende.

Neglelakk vol. 2

I sommer la jeg ut en sak der jeg fikk lakkert tåneglene etter råd fra barnebarna. Jeg har vel knapt merket noe påtrykk for å følge opp saken, men jeg tar det likevel for gitt at det er av offentlig interresse å få vite hvordan det har gått. Andre bloggere følger jo opp hvordan det går med silikonpuppene, restylaneleppene og så videre. Derfor gir jeg dere noen oppdaterte bilder som dere kan se på.


Slik så tærne ut i juli.


Og slik ser de ut nå, ser ikke bra ut lenger. Men huden har blitt litt mer rosa, det kommer jo på plussiden.


Hvis noen vil sponse meg med fotpleie, så er det bare å melde seg.

Sjølberging

For å sitere Øystein Sunde: Helt i fra tidenes litt utpå dagen, har sjølberging vært alfa og omega. For oss som bor ved fjorden er fisk en selvfølgelig del av kostholdet, og fisken fisker vi selv. I dag var fotografen og jeg ute på fjorden og bidro til familiens kosthold. Ikke så voldsomt til fangst kanskje, men alle monner drar.


Her har makrellen kommet opp i båten, og vi vet at vi ikke skal sulte i dag heller.


0,18 kg viser vekta. Å tro at denne skal mette hele familien, er vel på linje med å tro at Krf og Frp skal kunne sitte i samme regjering.


Prøvesmaking for å sikre at det er kvalitetsfisk hører til.


På tur på land etter å ha lagt båten ut på fortøyingen.


Samarbeid er en stor fordel når fangsten skal bæres heim fra sjøen.


Klassisk trofebilde, som vi ofte har sett fra Namsen og andre lakseelver.


Som så mange andre makreller,endte denne opp som tomat i makrell.

Skjebnevalg

Jeg bruker vanligvis ikke denne bloggen til åpenlys flagging av politiske synspunkt eller markeringer. I dag, bare få dager unna stortingsvalget, gjør jeg et unntak. Som så mange andre tilknyttet landbruket, føler jeg stor uro for næringens framtid. Partiene på høyresiden ligger høyt på meningsmålingene, det er de samme partiene som vil ha kraftige kutt i landbruksstøtten. I tillegg har de lovet å redusere tollvernet som i sin tur vil presse prisene til bøndene nedover. Det hjelper ikke hva de sier, dette vil føre til en raskere nedleggingstakt av norske gårdsbruk. Og naturligvis av de små og mellomstore brukene. I fjord- og fjellbygder er det nesten bare sånne bruk. Så det sier seg selv at dette vil ramme mange gårdsbruk, grender og bygdesamfunn hardt. Og i sin tur vil skole, nærbutikk og andre tilbud svekkes og kanskje etterhvert forsvinne. Selv om jeg anser at alle partier har sine styrker og svakheter, er det ingen tvil om at den nåværende rødgrønne regjeringen gavner bygdene og landbruket. Høyrepartiene, og da inkluderer jeg også Venstre, kommer til å svekke bygdenorge i uopprettelig grad. Mange ganger kan man irritere seg over politikken, jeg er også ofte uenig med dagens regjering. Men midt oppi dette må vi heller ikke glemme at sett utenfra, har vi en ubegripelig velstand. En velstand som nesten alle tar del i, og jeg er slett ikke sikker på at skatteletteser for de rikeste, vil føre til at det blir rom for å løfte de som har minst opp. Kort oppsummert ser jeg ikke gode nok grunner til at vi trenger en ny regjering, og for distriktslandbruket og norsk matproduksjon, er det et skjebnevalg vi står foran. Og jeg legger ikke skjul på at min stemme denne gangen går til Senterpartiet. Det er svært viktig å få Marit Arnstad inn på Stortinget, hun er førstekandidat for Nord-Trøndelag Senterparti. Og etter min oppfatning en av landets største politiske begavelser.

Blir beitende husdyr et skjeldnere syn i framtida?

 

Lykkelig uvitende om høyrepartienes landbrukspolitikk.

Enn så lenge beiter Veronica bekymringsløst i grønne enger. Noen av disse engene er små og bratte. Og lite egnet for stordrift. Men det ville være tragisk om vi som nasjon ikke tar oss råd til å produsere mat på de 3 prosentene av Norges areal som er dyrkamark.

Landbruket produserer ikke bare mat, men også kulturlandskap, opplevelser og identitet.

Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Møre og Romsdal, er en tøff og modig kvinne, og en politiker jeg setter høyt.

Også en tøff og modig kvinne, Marit Arnstad kunne nok besatt en hvilken som helst ministerpost, og gjort en utmerket jobb.

GODT VALG.

Strandbilder

I likhet med mange andre bloggere velger jeg nå å publisere dristige strand- og badebilder av meg selv. Føler at det er nok et skritt på veien mot å bli en ekte blogger. Og det er jo en lang og tornefull vei å gå, men enn så lenge viker jeg ikke tilbake for noe. Noe disse bildene også sier alt om.

Vedlikehold av spett

På en gård er det det en mengde vedlikeholdsarbeid av bygninger og alskens utstyr. Særlig nå når det nærmer seg høst er det mye å ta tak i, bokstavelig talt. I dette innlegget skal jeg gi dere et nærmere innsyn i vedlikehold av spettet. Spettet er et uunnværlig og kjært redskap for mange, og har mange anvendelseområder. Men det er ingen grunn til å legge skjul på at det krever en del vedlikehold. Dette er noe man bør ha i bakhodet før man går til det skritt å anskaffe seg sitt eget spett. Kanskje går det heller an å låne spett av naboen, eller så kan jo flere slå seg sammen og ha ett felles spett i nabolaget.


Det første man gjør er å pusse og rengjøre med stålull, dette er helt avgjørende for at det videre arbeidet blir vellykket.


Neste trinn er å påføre Turtlewax.


Man må hverken bruke for mye eller for lite Turtlewax for å oppnå optimalt resultat.


Siste ledd i behandlingen er å smøre inn deler av spettet med spenefett.


Det er den nederste delen av spettet som får spenefett.


Det er viktig å gni fettet godt inn i spettet. Dette gjør at spettet glir bedre, og dermed gjør det lettere å oppnå ønsket størrelse og dybde på hullet du lager.

Fotoshoot med Baleno

Det er lenge siden min kjære Baleno har fått eksponert seg på bloggen, så derfor tok vi oss en tur med Balenoen i helga. Nærmere bestemt til location Hiller, ikke langt unna her. Dette er en perle, skipsleia går like utenfor der. I det heletatt er det en uimotståelig idyll, derfor måtte jo Balenoen og jeg også prøve å framstå som uimotståelig. Så blir det jo opp til leserne å avgjøre om vi lykkes. Men solbrillene, woodies fra Bøe & Sunde bruker å være et sikkerstikk, regner med at de vil fange det meste av oppmerksomheten.