Ettersom jeg starter hver eneste dag med å spise en halv banan før jeg går i fjøset, er jeg ganske opptatt av kvaliteten på banan. Og jeg har ofte ergret meg over at bananene blir for fort brune og overmodne. Derfor ble jeg veldig glad da kk.no bragte nyheten om at det var utsondring av etylengass fra bananens stilk som forårsaket at bananene ble brune. Og at bananer skulle oppbevares hver for seg. Derfor har jeg gjennomført et forsøk med oppbevaring av banan i klase, og stilkemballert hver for seg. Bildene nedenfor taler vel for seg.
Bananene oppbevart i klase ser heller miserable ut, lite delikate og med en emmen alt for søt smak.
Den single stilkemballerte bananen på kua i stua ser mye bedre ut.
Også bananen bak fjernsynsapparatet (ja jeg kaller det for det) har klart seg godt.
Selv bananen i vinskapet har beholdt kvaliteten, ved 12 graders varme. Jeg trodde dette kanskje var for kjølig, men neida.
Kjempefornøyd med resultatet av bananforskningen. Og husk å spørre etter singel stilkemballert banan neste gang dere er på butikken. Dette er fremtiden.
Når det endelig kom litt snø, måtte jeg benytte anledningen til å få ryddet litt etter Hildes herjinger før jul. På denne plassen må jeg dra veden etter grusvegen et stykke, og da er det best at det er litt snø. Ellers blr ved full av grus og småstein, og det er lite gunstig når det skal kappes. Men for å nå i det som er vindfelt, måtte jeg hogge noen hegg som sto i vegen. Og hegg er virkelig Fandens makt og Satans verk. Kvisten er helt motbydelig, henger seg fast i alt, nabotrær, klær støvler. Det eneste godt en kan si om hegg er at den er hard i veden, og derfor god ved. Det har sikkert sammenheng med at Gammel-Erik har bruk for god favnved, sånn som har fyrer. Joda, jeg leste for ikke så lenge siden at Helvete er i ferd med å få sin renessanse. Og jeg er helt overbevist om at hegg er foretrukket fyringsved der i gården. Men jeg fyrer med hegg jeg og da…..
Klar til å gyve løs på heggen og den j***a heggkvisten.
Heggen henger seg fast i andre trær nærmest uansett, så her må jeg til med vinsjvaieren for å få den ned. I bakgrunnen bjørk som Hilde har veltet over ende.
Noen dager er drittdager, her regner det i bøtter og spann. Ekstremværet Kyrre gjør det vått og ufyselig og heslig ute. Og den første som sier at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, får jeg lyst til å slå i hodet med noe hardt. Uttrykket er så håpløst at jeg oppriktig mener at det skulle vært fengselsstraff for alle som gnåler om det. Og jeg vil heller ikke høre at bakom skyene skinner solen. For det vet jeg ikke er sant. Og ikke nok med at at hel****s fu**ings Kyrre er her, selvfølgelig måtte Geno bruke denne dagen til å gi avslag på tilbudet om å kjøpe Gollum. Det tror jeg er en stor tabbe, de kommer sikkert til å angre seg, men nå er det for sent. De kan bare glemme å få kjøpe ham uansett. Og for å gjøre dagen til en komplett drittdag kom nyheten om at bananer ikke skal oppbevares i klase, men hver for seg. Det betyr jo at jeg må ha bananer over hele huset, og gå og lete når jeg skal ha en banan. DRITTDAG!!!!
Så måtte Geno selvfølgelig velge denne dagen til å avslå å kjøpe Gollum, kunne de ikke ha valgt en solskinnsdag?
Alt arbeidet til Aslaug helt bortkastet….
Klarer ikke engang å ta en ordentlig deppeselfie. Drittdag!
Se her Morten Ulrichsen, du kan ikke ha bananene liggende samlet i klaser, du må dele dem opp enkeltvis og ha dem overalt i butikken. Da blir de ikke brune!!!!!
Vinter-OL 2014 er i ferd med å gå over i historien. Mange har nok tilbragt timer og dager foran TV-skjermen og fulgt med på store og mindre store prestasjoner. Jeg har nok også fått med en del, men med årene har nok interessen dabbet noe av. Derimot har jeg med årene blitt mer og mer aktiv i utøvelsen av idrett for eget vedkommende. Kanskje ikke så mange som tenker idrett når de ser meg, men her tenker jeg å dokumentere at jeg er en aktiv og allsidig idrettsutøver.
Jeg har vært nokså aktiv syklist de siste årene.
Trampolinehopping er en typisk breddeidrett, legg merke til bredden mellom beina.
Roing hører med til de mest tradisjonsrike sportsgrenene.
Treningstur i landevegsløp.
En skjelden gang deltar jeg med startnummer på brystet.
Dette er bare et lite utvalg av idretter jeg utøver, men jeg er redd for at det ville framstå som skrytete hvis jeg legger ut flere bilder i denne kategorien på en gang.
Det e jo ingen hemmelighet at jeg innimellom lar meg inspirere av andre bloggere. En av dem er Harstads store datter, den herostratisk berømte og tildels beryktede bloggeren Sophieelise. Hun er ikke bare kjent for for sine kirurgiske inngrep, eller sitt syn på samfunn og politikk. Men også for kreative valg av arenaer for fotoshoots. Blandt annet har hun hatt en fotoshoot midt i vegen. Det ville jeg også prøve her jeg bor, selv om det er nokså risikabelt på en sterkt trafikkert veg.
Dette måtte også jeg prøve.
Storslått bakgrunn under fotoshoot på ekte grusveg.
Neppe nødvendig med noen kommentarer.
I likhet med Sophieelise liker jeg å hoppe på bildene, selv om hun nok har luftigere svev enn meg.
Nok et luftig hopp.
Her snakker vi virkelig om risikosport, å sette seg ned på en sterkt trafikkert veg vil jeg ikke anbefale.
Vi har lange tradisjoner for å lage pepperkakehus til jul. I år har jeg laget mitt eget pepperkakehus, egentlig er det et apotek. Jul og julefeiring kan by på forskjellige helsemessige utfordringer, og det er dette jeg har hatt i tankene når jeg har pyntet mitt eget pepperkakehus. Jeg har stor sans for å forene det dekorative med det nyttige.
Som blogger er det helt naturlig for meg å bruke rosa melis når jeg pynter huset.
Her er pynten jeg bruker i år. Allergitabletter, fluortabletter og to typer Paracet.
Fint plassert på en liten isoporplate, skal forestille snø det da.
Utrolig fornøyd med resultatet. Dette er både dekorativt og praktisk. Hvis man kommer opp en morgen i romjula og er en smule indisponert, kan man bare ta en jafs av taket. Paracet og allergitabletter kan hjelpe bra mot romjulshangover. Og fluortabletter er veldig nyttig for å styrke tennene i en tid med mye søtsaker.
Julen står utålmodig og banker på døren nå. Jeg er fremdeles noe reservert mot å slippe den helt inn, men noen juleforberedelser må jeg dog innrømme at det har blitt. I går var det sying av kjøttrull som sto på programmet. Dette er en veldig tradisjonsrik syssel nå i førjulstida, så også hos oss. Men det er en utfordring når det gjelder tradisjonsmat. Det er ikke alle i den unge generasjon som synes at alle gamle tradisjonsrike retter er så godt og fristende. Derfor har jeg funnet det helt nødvendig å piffe opp mye mat med mer moderne ingredienser og tilsetninger. Også kjøttrullen har fått en makeover for at også de unge skal fristes.
Man starter med et høvelig kjøttrullskinn.
Pastaskruer er mange ungdommer glad i, derfor et selvfølgelig valg til kjøttrullen.
Klementinbåter og svisker må også til. Svisker er vel ikke de unge så glad i, men det må være noe for oss eldre også.
Det som virkelig setter en ekstra spiss på denne kjøttrullen er porsjonssnusen som fordeles raust og jevnt utover. Mange unge er glad i snus. Det er et faktum man kan like eller mislike, men hvis det kan bidra til et løft for tradisjonsmat, så kan vel ikke det være så galt.
Kjøttrullen ferdigsydd og pakket inn i tøyelig nettingstrømpe. Hvor jeg har fått tak i sånn strømpe? Matkroken Bogen naturligvis!
I dag bestemte mitt barnebarn Ina seg for å lære bestefar hvordan tomatsuppe skal lages på ordentlig. Hun husker veldig godt tulletomatsuppa som bestefar laget, og syntes nok at det var på tide å lære bestefar hvordan det skal gjøres.
Fra den gangen bestefar laget helt uspiselig tulletomatsuppe.
Her er ingrediensene Ina mener vi må ha for å lage god tomatsuppe. De fiskebollene fra Rørvik kan anbefales. Du finner dem hos Matkroken Bogen, naturligvis.
I dag har jeg vært kronisk, er det ikke det det heter når man har fått publisert en kronikk. Det var NRK Ytring som ville ha meg til å skrive en kronikk, var veldig i tvil om jeg hadde kroniske evner. Men de syntes den gikk an å publisere. Så i dag har jeg innimellom reparasjon av vannrør i fjøset, åpning av tårnsilo og fanging av kvige som skulle inn, fulgt med på kommentarene til kronikken. Har også svart på noen av kommentarene, særlig fra en underlig skrue som hadde fått det for seg at jeg bare har 5 kyr. Og at jeg i tillegg hever fet lønn fra en friskole. Han hadde visst googlet meg og lagt sammen 2 og 2 og fått 74 som svar. Kommentarfelttullingene fornekter seg ikke.
Beundrer kronikken min, der følte jeg meg virkelig kronisk.
Her svarer jeg på en av de merkelige kommentarene.
Ettersom det i dag er nøyaktig 30 år siden kona mi og jeg ble kjærester, synes jeg det passer godt å legge ut de siste bildene fra helgens store fotoshoot. Hadde det ikke vært for at min kone er svært mediesky, skulle jeg ha skrevet om hvilken fantastisk kjæreste, mor, bestemor og menneske hun er. Men det kan jeg ikke gjøre da. Så da får jeg nøye meg med et bilde av oss sammen med to av barnebarna våre. Og flere bilder av meg da…..
Majestetisk utsikt, fjellene i bakgrunnen blir ofte omtalt som hornene, eller “the horny mountains” på engelsk.
Ettersom også barn leser bloggen min, ble sensur nødvendig.
