For de fleste er det nok ukjent at jeg er en lidenskapelig orkidè-elsker. Men jeg har altså opptil flere orkidèer i mitt eie, og jeg steller med dem seint og tidlig. Nå har ryktene begynt å gå om mitt gode lag med disse vakre blomstene. Så i dag dukket Sturla Nordbøe fra Namdalsavisa opp hjemme hos meg. Han ville ha en reportasje om meg og orkidèene mine til en temautgave av avisa. En orkidè-spesial som kommer om ikke lenge. Og jeg stiller gjerne opp på sånt, når man lykkes med noe, vil man jo gjerne vise det fram for verden.
En synlig imponert, ja nesten rørt journalist, drister seg til forsiktig å ta på en av mine favorittorkidèer.
Jeg er sikker på at Sturla Nordbøes bilder blir bedre enn disse bildene.
Er det rart jeg er stolt av orkidèene mine?
For å lykkes med orkidèer, tror jeg det er viktig å snakke med dem. Ikke bare til dem, men med dem. Å være dyretolk har blitt nokså vanlig, selv betrakter jeg meg som orkidètolk. Denne orkidèen forteller meg at den ønsker seg mer lys, og litt mer vann. I tillegg sier den at juleøl ikke var så godt som den hadde håpet på.
19. november er den internasjonale mannsdagen, og over hele kloden blir menn feiret med opptog i byenes hovedgater. Neida, dette er en dag som er veldig lite påaktet. Her hjemme har den faktisk kommet i skyggen av verdens toalettdag. Hvem er det som har kommet på at verdens mannsdag og verdens toalettdag skal være på samme dag? Jeg har i hvert fall markert mannsdagen på min måte.
På mannsdagen vil jeg ha mat som passer til en urmann, knoker og bein uten tilbehør. Tilbehøret kan kvinnene ta seg av på en sånn dag.
I dag kom endelig regnet vi har gått og håpet på lenge nå. Herlig varmt sommerregn, og gudene skal vite at det trengtes nå. Og det legger ingen demper på sommerlivet her. Jeg har sørget for å være slik utstyrt at sommerrutinene går sin vante gang uansett vær.
Med min nye regnfrakk fortsetter jeg balkonglivet helt uanfektet av regnet.
I dag har jeg vært så utrolig heldig å fått tak i 10 fantastisk flotte klippfisk. Hvilken lykke, tror knapt det er mulig å finne en bedre ingrediens til matlaging enn dette utrolige produktet. I tillegg betalte jeg et nesten bagatellmessig beløp for den. For de som måtte være uvitende om hva klippfisk er, det er torsk der ryggbeinet er skåret ut, så har den vært saltet en måneds tid, for deretter å tørke i sol og vind en måneds tid. Dette er grovt sett hvordan man lager klippfisk. Til bacalao er den den viktigste ingrediensen, og bacalao er jo noe av det beste som finnes. Men det er også fantastisk godt å bare dele den opp og koke den. Sammen med bacon, kokte poteter og hvitsaus krydret med muskatnøtt, utgjør den et måltid som gjør at du gliser av ren lykke i lange tider.
For noen fantastiske fisker.
Ikke bare ser fisken flott ut, den lukter himmelsk også.
Selv om jeg har vært med i bloggverdenen i over to år nå, får jeg mange ganger følelsen av å være utenfor. Grunnen er at jeg ikke har fått somlet meg til å ta noen skjønnhetsoperasjoner. Har jo skjønt at for å være innafor, må man helst la seg operere. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, det er så mye å ta fatt i. Derfor kunne det ha vært fint med råd fra leserne. Hvor skal jeg begynne?
Sophieelise har skjønt det, hun har hele tiden en operasjon under vurdering, til slutt blir hun helt sikkert perfekt.
Burde jeg prøvd barbiedopet tro? Har lest at man blir så syykt brun av det…….
Er bare redd for at kirurgen ville bli motløs av dette synet……
For en tid tilbake fikk jeg besøk av Trønderavisas journalist Bjørn Sigurd Larsen. Han har bloggere som spesialfelt, derfor ville han lage reportasje om meg. Han anså meg for å være Norges mest avsidesliggende blogger, derfor var jeg interessant. Så i morgen vil det være mulig å se bildene og reportasjen i Trønderavisas helgebilag. Det blir sikkert fine bilder, for kameraet hans var j****g dyrt.
På taket av Balenoen, horer meg til foran kameraet. Alle bloggere som ønsker seg oppmerksomhet, må være litt horete.
Snart 52 år, bonde, på taket av en 16 år gammel Baleno. Sexy, tja…….
Hvis jeg kommer meg opp på trampolinen kan jeg fortsatt være nokså spretten. Fotografen er ikke helt fornøyd, han ville at jeg skulle henge litt lenger i lufta.
Fotoshooten er over, fotografen sier seg fornøyd. Selv er jeg mer usikker.
Som jeg har nevnt tidligere her, har jeg tatt på meg å holde 17.maitale i nabobygda Gutvik i år. Og denne gangen har jeg tenkt å legge mer vekt på stil enn innhold. Så kveldene nå går med til å teste ut forskjellige stilarter innen talekunsten. Jeg har på ingen måte kommet i mål enda, først må jeg finne ut hvilken stilart jeg skal satse på, deretter blir det å perfeksjonere denne stilarten. Her kommer noen bilder av enkelte av stilartene jeg har under vurdering. Jeg har naturligvis en rekke andre typer under vurdering.
Denne har jeg kalt “klassisk agiterende arbeidertaler”.
Mildt forkynnende type.
“Jeg er ingen taler”-typen.
Den opphøyde.
Den kule og lett selvopptatte typen.
Den inderlige og påtatt hjertevarme typen.
Jeg tar gjerne i mot råd om hvilken stilart jeg skal gå for.
I dag gjorde jeg min egentlige debut som skytter. Riktignok har jeg skutt litt med luftgevær de siste vintrene, og jeg skjøt også litt men mens jeg var guttungen. Men det er altså 36 år siden sist jeg skjøt på bane, og det var på 100 meteren. I dag debuterte jeg som seniorskytter på 300 meter. Må si jeg ble ganske skremt og ikke så lite starstrucked da det gikk opp for meg at jeg skulle skyte ved siden av tidligere skytterprins Hans Bakken. Men uten å skryte, så må jeg si at det ikke er så vanskelig å skyte. Det er egentlig bare å holde geværet helt i ro, og trekke rolig og kontrollert av. Jeg må også legge til at jeg ikke er ekvipert med utstyr for skyting, så jeg må rette en stor og inderlig takk til Jan “The man” Tiller for lånet av treffsikkert våpen, og til Andreas Øvergård for lånet av jakke og hanske. Vi har begge omtrent samme atletiske overkropp, så det passet som hånd i hanske. Andreas bisto også med hjelp til å skru på siktet, samt fotografering. ¨Derfor dedikerer jeg dagens 3. plass i klasse 1 til ham. 3. plass er jeg godt fornøyd med, selv om jeg tviler på at det var særlig flere enn tre skyttere i min klasse i dag.
Her holder jeg på å finne ut av hvordan jeg skal montere reima på armen.
Her har jeg funnet en god liggestilling. Hans Bakken ser en smule lattermild ut, kanskje han syntes jeg var i overkant amatørmessig.
Full action, synd at jeg ikke kan legge ut smellene her.
Proffe skyttere vil sikkert ha innvendinger mot liggestillingen, men pytt sann.
Og slik ble resultatet seende ut, 244 er jeg godt fornøyd med. Det skal også sies at Hans Bakken ga meg kred for den avsluttende 10-skuddsserien. Tenke seg til at en skytterprins skryter av skytinga mi. Det blir omtrent som at Sissel Kyrkjebø hadde skrytt av synginga mi. Men det har ikke skjedd, ikke enda i hvert fall.
Det vil for noen være en kjent sak at bloggere noen ganger får tilsendt ting de kan promotere på bloggen. Det er ikke så ofte det hender meg, men nå har jeg vært heldig å få Dr. Rolah O. Lønnings bok “Frisk hud” tilsendt. Her er det informasjon og tips til alle som har hud. Nå har jo jeg som blogger hatt skarpt fokus på huden, så jeg er vel ikke den som trenger så mye hudtips, for å være ærlig. Men jeg er jo smigret over å ha blitt valgt som promotør for en bok som heter “Perfekt hud”, og velger å ta det som et kompliment.
Det meste av innholdet er jo kjent for meg, men noe nytt får jo også en hudfrik som meg, med meg.
Skikkelig fin bok med stive permer, og den er ikke i salg før 1. mai.
Ingenting å utsette på bloggerens håndflatehud!
Heller ikke knehuden er det noe å utsette på etter min mening.
Ett tips i boken er å unngå å lage grimaser, det ødelegger huden i ansiktet. Så her har jeg litt å gå på.
Bortsett fra et par rynker rund øynene, må vel dette kalles perfekt hud.
