Nord-Trøndelags smarteste blogg

Nå skjer det store ting i bloggverdenen, jaja ikke verdenen kanskje da, men i hvertfall i blogg-Nord-Trøndelag. NTE, som er det samme som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, har tatt mål av seg til å kåre Nord-Trøndelags smarteste blogg. Kåringen foregår ved internettavstemning. Og der har jeg kommet med, det er jeg faktisk ganske imponert over. Sist jeg var kandidat til en sånn kåring var da Nationen skulle kåre Norges beste bygdeblogg i 2012. 6 forskjellige blogger ble presentert i avisa, og av de 6 gikk 5 til finalen som leserne fikk stemme på. Og Terjes Superblogg var den eneste som ikke ble med i finalen. Det blir ofte snakket om den forsmedelige 4. plassen, jeg havnet på en enda mer forsmedelig 6. plass. Men nå er jeg med i finaleheatet, 9 nordtrønderske blogger skal kjempe om å bli den smarteste bloggen. Jeg har aldri tenkt på bloggen min som smart, men jeg får kanskje prøve å finne på noe smart framover nå da. Hvis det er noen som har lyst til å gi meg en stemme, så finner dere avstemningssiden her  http://smartstrom.sircondesign.net/. Og det er mulig å stemme en gang om dagen fram til 21. juni.


Jeg tror man kan bruke mobilen til å stemme med også.


Utsnitt av siden man kan stemme på.


Bloggebula mi.


Jeg har aldri vunnet noen kåringer med bloggen, men jeg har vært på Dagsrevyen. Det er da noe.

Trafikklys

Bogenområdet får stadig mer sentrumspreg, som det høver seg et vordende kommunesenter. Det siste tilskuddet til sentrumspreget er et nylig oppsatt trafikklys på hovedinnfartsvegen fra Trøndelag. Dette er naturligvis svært uvant for noen av oss. Selv er jeg ikke så vant til å ferdes ute i den store verden, så trafikklys er veldig uvant for meg. Jeg er fryktelig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det. Redningen ble Morten Ulrichsen, han har tidligere seilt i utenriksfart. Og da var han innom en rekke havnebyer som var utstyrt med trafikklys. Han snakker ofte om trafikklysene i både Madrid og Calcutta. I tillegg snakker han seg ofte varm om trafikklysene i Marco Lorenzo i Mosambique, men det tror jeg er noe han bare finner på. Men hvorom alle ting er, Morten tok gladelig på seg å gi meg en kyndig innføring i hvordan å forholde seg til trafikklys.


Hvis det lyser grønt kan du kjøre, forklarer Morten. Og hvis det lyser rødt, kan du ikke kjøre, fortsetter han. Men jeg blir fryktelig forvirret av det oransje lyset.


Så over til praktisk øvelse, her har jeg husket feil, og prøver å kjøre på rødt. Men Morten får forhindret det med sitt tydelige kroppsspråk.


Nå er det greit å kjøre, signaliserer Morten.


Jada, bare kjør, når du først har passert lyset, må du bare fullføre, sier Morten.


Morten mente at jeg måtte prøve en gang til, nå med hele kroppen inni bilen. Det er mest vanlig, sier Morten.


Og nå sier Morten seg fornøyd med min prestasjon. Og lærdommen må være at hvis man er usikker på noe, så er det bare å spørre om råd hos de som kan mer enn deg.

Til topps i frakk

I går brakte en rekke medier nyheten om at Nord-Koreas leder Kim Jung Un hadde besteget landets høyeste fjell iført frakk og pensko. Både Morten Ulrichsen og jeg lot oss i første omgang imponere av denne bragden. Men ved nærmere ettertanke syntes vi kanskje ikke at historien var så imponerende likevel. For å teste ut dette, bestemte vi oss for å bestige vårt høyeste fjell, Heilhornet (1058 moh), naturligvis iført frakk. Men pensko kom ikke på tale, vi risikerer ikke å ødelegge penskoene våre for en skarve fjelltur. For ikke å gjøre det lettere for oss enn det var for Kim Jung Un, bestemte vi oss for å gjennomføre fjellturen barføtt.


Her har vi akkurat begynt på oppstigningen mot Heilhornet topp.


Fokuserte og klare i blikket.


Og ikke lenge etterpå var vi på toppen av Heilhornet. Og som ved et trylleslag hyllet elementene oss med noen minutters klarvær, i beste Nord-Koreansk ånd.


Like fokuserte og klare i blikket når vi kom ned.


Mist like elegant som Nord-Koreas store leder vil jeg påstå.


De aller siste meterne til bilen foregikk på asfalt.


Kim Jung Un er en pingle som ikler seg pensko bare for en liten fjelltur.

 

 

Fiskerbonden

Langs hele vår langstrakte kyst har kombinasjonen landbruk og fiske vært selve grunnlaget for bosetning gjennom generasjoner. Slik var det også her på gården. I dag er ikke denne kombinasjonen så vanlig lenger. Men i dag har jeg sammen med Morten Ulrichsen gjenopplivet denne tradisjonen, om ikke annet for en dag. Vi satte noen få garn i sjøen i går, og i dag tidlig var vi ute og dro garna. Og faktisk ble vi ikke fri for fisk.


En spent Morten på tur ut til “feltet”, dette var Mortens første erfaring med torskegarn.


Torsken kom delvis flere i gangen over ripa. Det var min jobb å dra opp garna. morten tilhører kjøpmannsstanden, og beskjeftiger seg helst ikke med kroppsarbeid.


Noen av torskene hadde helt ok størrelse. Legg merke til de stilige rosa/hvite hanskene, de er innkjøpt hos Matkroken Bogen.


En strålende fornøyd Morten konstaterer at vi hadde “godt og tjenlig” hall.


Mens Morten tok noen viktige business-samtaler i sin nye Samsung-telefon, ble det min jobb å sløye fangsten. Noe jeg gjorde mer enn gjerne. Vi vet begge hva som er vår plass og posisjon.

Bare tull

I går var det 1. april, og selvfølgelig var mitt funn av giftering inni vedkubben bare tull. Riktignok har jeg fått ny giftering i de senere år, den gamle var så trang at jeg måtte legges i narkose for å få den av. Og det er helt sant, kors på halsen. Men nå kan jeg love at heretter skal alt som står på bloggen være helt sant, nå er det slutt på tullet.


Ingen gullring her når jeg startet klyvingen av kubben.


Men her har jeg dyttet den fast i den løse barken i greinkløfta.


Og her blir den plassert på ny for å lure dere.

Utrolig funn

Tidligere har jeg fortalt om selja som katten jagde meg opp i http://terjeaa.blogg.no/1341431440_skrekkopplevelse.html, og som jeg hogde ned for en stund siden http://terjeaa.blogg.no/1425652131_selja_har_falt.html. Det som jeg ikke har fortalt tidligere, er at jeg mistet gifteringen i samme periode som jeg ble jagd opp i den omtalte selja. Ringen var og ble borte. Og da jeg begynte å få mange forholdsvis unge kvinnelige fans, insisterte min kone på at jeg måtte ha ny ring. Så da ble det sånn. I dag skulle jeg klyve opp vedkubbene av den falne selja, og da skjedde det som er nesten for godt til å være sant…….


Vedkubben lagt til rette på klyveren.


Plutselig får jeg øye på noe som glinser nede i greinkløfta når klyveren er i ferd med å dele kubben i to.


Jeg kan ikke tro mine egne øyne, der er ringen som har vært borte i snart tre år.


Nå har jeg plutselig to gifteringer, snakk om solid ekteskap.


Her hadde altså ringen ligget i tre år, noen bedre?

Meierifest på Steinkjer

En av mine store privilegier i livet, er at jeg som en følge av denne bloggen, blir invitert til forskjellige arenaer for å bidra med diverse innslag. Fredagskvelden fikk jeg være med på meierifest på Steinkjer. Og det må jeg si var en av de aller morsomste oppgavene jeg har hatt. Jeg fikk fortelle en feststemt forsamling av melkebønder fra Steinkjer, Namdalseid og Sandvollan om mitt liv som bonde og blogger. I tillegg ble jeg påspandert et festmåltid av sjelden god kvalitet. Men viktigst av alt, jeg fikk treffe og prate med noen utrolig hyggelige og spennende yrkesbrødre og søstre. Så for meg som både er glad i folk og glad i å prate (ifølge min kone er jeg alt for glad i å prate), ble dette en kveld for evigheten. Ikke minst satte jeg stor pris på et svært hyggelig møte med lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Norges bønder kunne neppe hatt en bedre fremste tillitsvalgt enn ham.


Arrangøren hadde satt av ti minutter til mitt innslag, jeg sprengte visst den tidsrammen grundig……


Det var et meget dannet publikum, som høflig satt i ro hele tiden mens jeg pratet.


Her ser det ut som jeg retter en advarende pekefinger mot forsamlingen, men det var ikke hensikten altså.


Tenk, jeg fikk også en dans med kveldens unge, sprudlende opplagte vertinne. Inger Hovde er melkebonde fra Stod. Noen som tenkte at melkebønder er trauste og kjedelige????


Høydepunktene sto i kø denne kvelden. Her får jeg prøve den røde løper sammen med leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Leder i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland drister seg til å han en fot på løperen.


Sammenligning av mobiltelefoner, Lars Petter Bartnes holder seg fortsatt til Nokia med taster, samme modell som jeg pensjonerte før jul. Asbjørn Helland suger til seg informasjon om mobiltelefoner. Han vurderer også å skaffe seg mobil.


Tre bondetopper, og en starstrucked blogger……

Ingveig Jerpstad fra Namdalseid hevder at hun er fan av bloggen min, og stilte ganske velvillig opp til fotografering.

 

Fotballfrueskandalen – også jeg er rammet

Dagens store skandalesak der det blir avslørt at min bloggekollega Caroline Berg Eriksens ektemann har kommentert på blogginnleggene hennes under falskt navn, har fått meg til å granske tidligere kommentarer på min egen blogg. Og jeg har funnet en rekke kommentarer som jeg nå mistenker min kone for å stå bak. Men i motsetning til Lars Kristian Eriksen, har hun ikke innrømmet svindelen. Selv må jeg bare legge meg flat og sterkt beklage overfor mine lesere. I likhet med Fotballfrue har jeg hele tiden ønsket at det som står å lese i bloggen min skal være 100% ekte og sannferdig. Også kommentarfeltet og bildene skal være til å stole på. I et helhjertet forsøk på å gjenopprette tillitten hos mine lesere, som jeg er så utrolig glad i, skal jeg her gi dere eksempler på hva jeg sikter til her. Jeg dokumenterer også at Fotballfrues mann nok har vært og kommentert anonymt også på min blogg.


Se bare her så lei meg jeg er.


Skandalene vil ingen ende ta for disse to.


Tidlig i bloggkarrieren min kom denne kommentaren, nå lurer jeg på om det er min kone som har skrevet den.


Også denne lurer jeg på om det ikke er min kone som har lagt ut.


Denne dagen fortalte jeg min kone at jeg faktisk tjente noen kroner på bloggingen. Da kom disse kommentaren ganske umiddelbart. Det er først nå jeg kobler de to tingene.


Nå har jeg også skjønt at Lars Kristian Eriksen har kommentert anonymt på min blogg også.


Også dagen etter var han inne og kommenterte, tror jeg i hvert fall.


Det kan ofte være en tøff hverdag for bloggere som er gift.

Jeg har også fikset på bildene

Det er bare å legge seg flat. Etter avsløringene om at Fotballfrue, eller Caroline Berg Eriksen som hun heter nå, har fikset på bildene på bloggen sin, må også jeg innrømme at jeg har fikset på bildene på bloggen min. Også Sopheelise har nå innrømmet at hun har gjort det. Jeg er utrolig lei meg for at jeg har ført mine lesere bak lyset på denne sjofle måten. Men min intensjon har kun vært å IKKE skape kroppspress, derfor hadde jeg ikke samvittighet til å legge ut bilder som viste hvordan jeg ser ut i virkeligheten. Men nå skal sannheten fram i lyset.


Dette bildet er ganske mye retusjert for å ikke skape alt for mye kroppspress.


Sånn ser det originale uretusjerte bildet ut.


Også dette bildet har jeg pyntet en del på.


Sånn ser originalbildet ut, jeg skammer meg over at jeg ikke hadde guts nok til å legge det tidligere.


I det minste har jeg ikke direkte løyet, jeg har bare skjult sannheten for offentligheten. Men jeg ser nå at selv det er ille nok.

 

 

God Jul

Julen står utålmodig og banker på døren, og maser om at nå må vi bli ferdige til jul. Og det blir vi nok denne gangen også. For hvem kan vel definere hva “ferdig” er. I går var vi på siste handlerunde i Namsos, jeg hadde bruk for nye sko til julens dansing. Nå er jeg vel ingen utpreget danseløve, men håper i det miste på at det kan bli èn dans i løpet av julen. Og jeg bruker aldri å spekulere lenge på hva slags sko jeg skal kjøpe, i går kjøpte jeg mitt sjuende par TopMan mokasiner i rekken. Har aldri funnet sko som er bedre, og et av mine livsmotto er “lisser er noe dritt”, så da er disse skoene midt i blinken for meg. Jeg bruker dem omtrent hver dag gjennom året, når jeg har bruk for finsko, får de bare en omgang med skokrem. Med dette skotipset ønsker jeg alle sammen en riktig god jul!


Som alltid, en stopp ved busskuret ved Lona bru hører med. Det hviler en ekstra ro over dette stedet.


Mine desiderte favorittsko, mitt sjuende par på 30 år, just love them! Designet er helt uforandret så lenge jeg har brukt disse skoene.


De fleste sko i dag har limt såle, på disse er sålen sydd på i tillegg. Så her løsner aldri sålen!


Også på hjemturen ble det en stopp ved Lona bru, selvfølgelig.