Innimellom blir jeg spurt om å ta på meg diverse opptredener, og i går gjennomførte jeg et de mest prestisjetunge oppdragene jeg noen gang har hatt. Jeg ble spurt om å holde motivasjonsforedrag for lokallagslederne i Nordland Bondelag under deres årlige samling i Bodø. Og såpass lett som jeg er å smigre, kunne jeg ikke si nei til det. Hvilken motivasjon folk kan tenkes å få av å høre meg fortelle om mitt liv som bonde og blogger, er ikke så lett å se, men veldig morsomt for meg å få treffe nye spennende mennesker er det i hvert fall. I går ble det dessverre ikke all verdens tid til å treffe folk, det sørget Viderøe for. De hadde ikke helt dagen i går, hverken på tur dit eller på hjemturen. Men jeg kom meg velberget både til Bodø og hjem igjen, og da skal man vel ikke klage. 

Tøft å ha sitt eget vannglass til disposisjon.

Dette var morsomt for meg, håper det var litt morsomt for tilhørerne også.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Bondelagsfanen i fokus, og bloggeren i bakgrunnen.

Lokallagsledere fra hele Nordland var pent nødt til å sitte og høre på meg i en halvtime.

Ordstyrerne utviste stor tålmodighet med meg.

Av big boss i Nordland Bondelag, Bernt Skarstad, fikk jeg en pakke med lokalmat. Jeg puttet den i sekken min, med det resultat at jeg havnet i trøbbel i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Gulrotmarmelade blir ansett som et mulig eksplosiv.

Motivasjonsforedraget mitt motiverte i det minste Bernt Skarstad til å gi meg en klem.

Nokså muntert ble det da Bernt kom opp på podiet.

Stilig å få være et eget punkt i et offisielt program.

Hilde Furuseth Johansen fra administrasjonen i Nordland Bondelag var den som inviterte meg til Bodø, og hun har også tatt de fleste bildene i dette innlegget.

Selve rosinen i pølsa, bilde sammen med nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud. I løpet av det siste året har jeg klart det kunststykket å få bli med på bilde med både lederen og de to nestlederne i Bondelaget.

Som blogger, også tidvis i den rosa bloggverdenen, prøver jeg så godt jeg kan å følge trendene i tiden. Da har jeg naturligvis fått med meg at duckface er på tur ut. Det nyeste nye nå er fishgape, eller fiskegap. Det krever faktisk litt trening å få til et troverdig fiskegap, det skal verken være for mye eller for lite. Og helst skal blikket også være litt fiskeaktig og tomt. Jeg er stolt over å kunne presentere fiskegap for mine lesere i kveld.

Gode forsøk på fiskegap. Jennifer Lopez og meg, det er meg til høyre.

Dokumentasjon på at fiskegap tar over for trutmunn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Norske toppbloggere har allerede tatt i bruk fiskegapet, her Andrea Badendyck, Sophieelise, Rannveig Heitmann og Pilotfrue.

Denne er jeg brukbart fornøyd med, fisk i både munn og blikk.

Her blir det muligens for mye, men tro meg, dette er ikke lett.

Her er det ikke tvil om at jeg lykkes dårlig.

Men unngå for alt i verden dette. Trutmunn er SÅÅÅ 2014.

Denne overskriften skrek mot meg hos Nettavisen i dag. Det var mitt poseringsforbilde Andrea Badendyck som fortalte om sin økonomiske stjernesmell da det gikk opp for henne at hun måtte skatte av sine millioninntekter. Så urettferdig kan altså bloggverden være. Jeg har jo aldri lagt skjul på at Andrea Badendyck er en stor inspirasjonskilde, ikke når det gjelder økonomi da, men når det gjelder kunsten å posere har jeg nesten alt å takke henne for. Derfor har jeg vært i arkivet og funnet noen bilder, som en ren solidaritetshandling. Og når sant skal sies, jeg er fremdeles veldig fornøyd med disse bildene, syns jeg får fram bloggeren i meg på en fortreffelig måte.

Likheten er slående, og det er ikke Andrea Badendyck som har lært dette av meg, det er nok heller tvert om.

Her følte jeg meg nok som Andrea, med veske fra Celine og skjerf fra Acne. Har egentlig aldri forstått dette med kviseskjerf da, men har skjønt at det var veldig hot.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når det kommer til stykket, så er posering alt, absolutt alt.

Med mobilen blir dette nært optimalt, rent poseringsmessig.

Det var denne overskriften som trigget meg til dett solidaritetsblogginnlegget.

Mange har lurt på hvordan jeg holder meg så ung. Jeg er tross alt 53 år blitt, og det er jo ikke særlig ungt. Men mange tar meg innimellom for å være fra 51-52 år, og det er jo veldig smigrende. Egentlig har jeg ikke noen oppskrift på hvordan jeg klarer å holde meg så godt. Men jeg har oppdaget at det å dusje og barbere meg innimellom, hjelper godt på. Derfor legger jeg her ut en bildeserie som dokumenterer hvordan det foregår. Og alle bildene er tatt med selfiestang, jeg kunne ikke drømme om å ha med meg noen inn i dusjen for å ta bilder.

En møkkete og sliten 53-åring, ser faktisk mye eldre ut her.

Klar for dusjen, fortsatt ser jeg nokså gammel ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke så lett å ta selfies med shamposkummet rennende nedover ansiktet.

Her klarer jeg så vidt å se litt på det ene øyet.

Her går det mye bedre, og jeg begynner å føle meg yngre.

Nå begynner det virkelig å hjelpe på.

Så er det tid for barbering.

Ikke helt enkelt å manøvrere selfiestang og barberhøvel samtidig.

Og vips, så ser jeg minst et år yngre ut enn det jeg i virkeligheten er. I hvert fall innbiller jeg meg det.

Denne fine septemberdagen bestemte Ina, mitt eldste barnebarn, og jeg oss for å gå til skogs og lete etter kantareller. Utstyrt med ei soddspann og et gammelt pocketkamera la vi i veg. Men kantareller skulle vise seg vanskelig å finne. Vi fant bare noen få medtatte eksemplarer. Men hva gjør vel det, når det var så mye annet, stort og smått og se på. Med barnets øyne kan det aller meste være interessant, og det kan spinnes historier og stilles gode spørsmål om nesten alt. Og Ina hadde et veldig godt blikk for hvordan hun kunne ta fine bilder av bestefar, med bestemors gamle pocketkamera. Og det gjorde slett ingen ting om kantarellfangsten ble dårlig, bestemor hadde jo kjøpt inn sjampinjonger før helga, så det jo sopp til søndagsmiddagen likevel.

Det første som fanget Inas interesse var ei bjørk som vokte rett opp fra en gammel granstubbe.

Et hjerteformet blad syntes Ina var kjempefint.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg tok bilder av Ina, mente hun at det var helt på sin plass at hun tok bilder av meg også.

“Vess du bestefar sitt der, og så klatra æ oppå der, så bli det et kult bilde”. Og jammen ble det ikke et kult bilde som Ina tok av meg.

Oppå der sto Ina og tok bilde av bestefar.

Selv om det etter hvert ikke ble så nøye om vi fant kantareller, var det litt gøy å finne litt til slutt.

“Æ trur æ såg en rev som gjømt seg under der bestefar”.

Det blir aldri kjedelig på tur sammen med Ina, hun har hele tiden noe å fortelle, eller å spørre om.

“Kan du sette deg under det treet, bestefar?”

Tre spennende dager som konferansier på Kolvereiddagene er til ende, og jeg sitter igjen med en lang rekke flotte opplevelser og gode minner. Det er umulig å nevne alt, men noe må jeg likevel ta med fra lørdagen også. Konserten med Kolvereid storband var en stor opplevelse, mye på grunn av at jeg ikke hadde den ringeste anelse om at de var på et sånt nivå. Dette er folk som for lengst har tatt skrittet fra å være musikanter til å bli musikere. Storslagen konsertopplevelse. Og så må jeg nevne møtet med 6 år gamle Signe Flasnes, hun framførte Idas sommervise fra hovedscenen på avslutningsshowet til publikums store begeistring. Sammen planla vi opptredenen hennes, og hun visste nøyaktig hvordan hun ville gjøre entrè og hvordan alt skulle være. For et scenetalent denne jenta er. Videre har proffe arrangørerog herlig og profft husband, Sjalabais, gjort inntrykk på meg. Og alle hyggelige tibakemeldinger jeg har fått fra kjente og ukjente har oppriktig varmet. Tusen takk alle sammen, dette var gøy.

Det tapende laget i kikkertfotballfinalen hadde tungt for å svelge nederlaget, så de prøvde å tilrane seg pokalen med makt. De representerte Autel.

Den første jeg møtte tidlig på formiddagen, var komitèleder Kari Strøm som hadde ryddet opp i etterlatenskapene etter festen kvelden i forvegen. På tross av kun tre kvarters søvn, var smilet på plass.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagen bød også på mønstring av Amcar og MC, blant annet dette fete dollargliset.

Morten Ulrichsen stilte med sin BSA 1936-modell med sidevogn. Han vakte berettiget oppsikt, også hos politiet. Han sto ikke i fare for å bli anholdt, de to hyggelige politikvinnene ville bare beundre kjøretøyet.

Kolvereid Storband trakk et stort og begeistret publikum til sin konsert lørdag ettermiddag. Storartet konsert med et storband på skyhøyt nivå.

Kapellmester Øyvind Nordstrand ledet sitt storband myndig og svært kyndig. Marte Volden sto for vokale prestasjoner vi sjelden har hørt live hos oss.

Politikerdebatten mellom de sju listetoppene i Nærøy avslørte først og fremst at debattleder Torkil Marsdal Hansen var best forberedt av alle. Det er også lett å fastslå at det ikke ligger an til kvinnelig ordfører i Nærøy etter høstens valg.

På tross av tettpakket program, fant Rolf Pettersen rikelige anledninger til å slappe av mellom slagene.

Kolvereiddagenes mest sjarmerende innslag. 6 år gamle Signe Flasnes sang Idas sommervise under avslutningsshowet, til publikums store jubel og begeistring.

Jeg fikk også æren av å ønske komiker Sigmund Kveli velkommen på scenen. Publikum humret seg gjennom Kvelis tjue underholdende minutter.

Som konferansier samarbeidet jeg tett med husbandet Sjalabais i tre dager. Og du verden for noen profesjonelle og hyggelige karer det var å forholde seg til. Selv om John Martin Hellesø tidvis prøvde å ta fra meg jobben 🙂 Til gjengjeld sang jeg surt med på refrenget under deres framføring av “Idyll”.

Jaggu fikk jeg ikke blomster også av komitèleder Kari Strøm. Det var en fryd og jobbe med en komitè som la så godt til rette for de innleide underholdningskreftene.

I morgen blir Kolvereiddagene 2015 offisielt åpnet, men allerede i kveld går de første arrangementene av stabelen. Kolvereid er kommunesenter i Nærøy kommune, og har status som Norges minste by. Kolvereiddagene er et tradisjonsrikt arrangement som går av stabelen for 33. gang i år. Det er et tettpakket program med konserter, fester, salgsboder, eldretreff og en rekke aktiviteter og tilbud for store og små. Og i år har jeg fått æren av å være konferansier på åpnings- og avslutningsshow samt noen andre arrangementer. Dette blir veldig spennende for meg, et så stort oppdrag har jeg aldri tatt på meg før, og det er slett ikke sikkert at jeg klarer å fylle skoene til de som har hatt denne jobben før meg. Det eneste jeg kan love, er å gjøre mitt beste. Jeg skal ha med meg kamera, så kanskje kommer det en “backstage”-rapport etter hvert.

Kolvereiddagene har gitt ut egen avis.

Jeg har også fått omtale i avisa om Kolvereiddagene.

Det eneste jeg kan love er at hatten på dette bildet blir igjen hjemme.

I går fikk jeg anledning til å dra på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og hvilken dag det ble. Selv om det regnet, var det en utrolig stemning overalt en beveget seg. Revyforestillingen i kveldsteltet var meget bra, noen av innslagene holdt svært høy klasse. Og arrangørene er i en klasse for seg selv, alt går på skinner, selv om det er store folkemengder som skal ha billetter, mat, øl, gå på do og så videre, er det nesten ikke kø noen steder. Og alle er så blide og hyggelige at det er en sann fryd å være til stede på revyfestivalen. Selv var jeg så heldig å bli invitert med stabburet til festivalens ansikt utad, plakatpiken Hilde Kyllo, som for øvrig er jenta bak bloggen http://bondefroken.no/. Øl og snacks sammen med Bondefrøken, og en gjeng hyggelige musikanter fra Verdal ble et flott festivalminne. Og senere på kvelden var jeg en av gjestene i Namdalsavisas kveldsshow som sendes på nettet. http://www.namdalsavisa.no/tv/her-kan-du-se-opptak-av-camp-revy-sitt-kveldsshow-fredag-kveld-5-31-70825.html. Det er bare å klikke på linken, så kommer du dit. Og til alle som ikke har vært på revyfestivalen, hvis du har en liste over ting du skal gjøre før du dør, sett Norsk Revyfestival på den lista!

Hilde Kyllo er festivalens ansikt utad i kraft av plakatpike. Hun er også blogger, bonde, treningssenterboss, hønsefarmer og mye mer. Og ikke å forglemme, hun er utrolig morsom og hyggelig!

Denne gjengen fra Skjetnerevyen koser seg med en forfriskning etter revyforestillingen. Jarle Mogård til venstre, er regissør for Hjem-filmene som har mye av handlingen i nabogrenda Gutvik. Per Blømstrøm fremst til høyre, har hovedrollen i disse filmene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fra Namdalsavisas web-tvshow. Her er det Are Sende Osen som blir intervjuet.

Og her har jeg fått plass i sofaen hos programlederne Espen Fossland og Runar Moen. Bildene er tatt av Namdalsavisas superfotograf Bjørn Tore Ness.

De til vanlig skrivende journalistene, beviste at de også kan lage TV. Utrolig hyggelig å få være gjest i sofaen hos disse karene. De ønsker for øvrig tips om hvem som har stukket av med Namdalsavisas festivalballong.

Jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg syntes det var veldig morsomt å møte Are Sende Osen.

Bjørn Tore Ness sitt offisielle bilde av meg etter besøket i sofaen. Tjeld-TV-koppen fikk jeg til odel og eie.

En rekke sentrale Arbeiderpartipolitikere i Nord-Trøndelag stilte som dugnadsarbeidere på festivalen. Her ordførerkandidat i Namsos, Arnhild Holstad, som serverte forfriskninger i baren.

Selv om “hålloinnsola” glimret med sitt fravær i går, var det mange andre som strålte. Ikke minst festivalsjef Anita Østby, hun var meget godt fornøyd med hvordan festivalen hadde forløpt fram til da.

Jeg kommer tilbake med flere bilder fra festivalen etter hvert.

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.

Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.

Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.

Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.

På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.

Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

I dag fikk jeg en uforglemmelig dag sammen med nordlandske grisebønder og folk fra landbrukets organisasjoner. Stedet var Vega Havhotell på Vega, og anledningen var grispratkonferanse med måsegg. Jeg hadde ingen erfaring med måsegg, men grisprat har jeg en smule kompetanse på. Jeg var så utrolig heldig å bli invitert til konferansen for å fortelle om mitt liv som bonde og blogger. Og makan til publikum kan jeg knapt huske å ha hatt. Og etterpå fikk jeg være med på forsamlingshuset og spise måsegg. Og i tillegg fikk vi være vitne til en svært så livat og underholdende kokkekamp med brødrene Jon og Frode Aga som kapteiner på hvert sitt lag. Ikke bare er de fremragende kokker, de er også underholdere av rang.

Tror dere ikke at den første jeg gikk med på ved Vega Havhotell var en bindaling. Bernt Skarstad kan man faktisk risikere å møte overalt!

Et kvarters tid fikk jeg på å psyke meg opp før det var min tur på konferansen.

Det viste seg fort at dette ikke var noe å grue seg for. Makan til hyggelig og vennligsinnet publikum skal en lete lenge etter. Bønder er i grunnen kraftig undervurdert!

Elin Hallenstvedt fra Felleskjøpet var den som hyret meg til jobben, og hun hadde dagens beste utsagn i det jeg var ferdig med mitt innslag: “Nå er vi ferdige med den seriøse delen av programmet”. Men Elin var en utrolig hyggelig vertinne, tusen takk!

Jeg fikk også æren av å sitte til bords med nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag under måseggspisinga. Både Kristin Ianssen og jeg forsynte oss to ganger, så dette falt i smak ja.

All grunn til å misunne meg dette måltidet. Litt synd at jeg ikke kunne drikke Mackøl, men pytt. Munkholm går ned den også.

Så var det klart for livlig og underholdende kokkekamp med brødrene Aga i hovedrollene.

Begge Agabrødrene har tydelig språk, så vel kroppslig som verbalt. Strålende underholdning.