I dag sprakk nyheten om at jeg har søkt på stillingen som fylkesmann i Trøndelag. Noe som har medført at jeg har fått mye mer oppmerksomhet enn jeg setter pris på. Men jeg tror mine døtre og familien forøvrig er ganske stolte. Jeg har blitt oppringt av presse, jeg har vært med på NRK Trøndelags ettermiddagsending, og selvfølgelig fikk jeg Namdalsavisas Birger Aarmo på døra. Så er spørsmålet naturligvis om jeg har noen mulighet til å få jobben. Og svaret på det er vel egentlig et rungende nei. Men hvor mange levnet Donald Trump en sjanse til å bli president da han lanserte sitt kandidatur? Jeg kunne jo tenkt meg at det var sånne fine retrettstillinger for utslitte bønder, sånn som politikerne har. Men jeg innser at fylkesmannstillingen nok går til Inge Ryan hvis de vil ha den beste, eller til Frank Jensen hvis regjeringen velger å foreta en politisk utnevnelse. Så får jeg slite litt mer på skuldre og albuer. Skulle forresten ikke nevnt det med skuldre og albuer, for da kommer bare Bondefrøken til å foreslå trening…..

Som så ofte før, var ikke Namdalsavisas sensasjonshungrige reporter Birger Aarmo sein med å innfinne seg, da nyheten om mitt kandidatur til fylkesmannsjobben ble kjent.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Adressa skriver at det ikke var noen overraskelser på søkerlisten. Med andre ord hadde de forventet at jeg skulle søke……

Trønderavisa har tatt med bilde av de tre som de mener er favoritter, tror kanskje Frank Jensen er litt snurt….

Hvem trekker det lengste strået av Inge Ryan og meg? Eller kan Morten Ulrichsen komme opp som en “dark horse” på oppløpet?

Som tilhenger av hensynsløs åpenhet, legger jeg ut hele søknadsteksten min, som jeg synes er både offensiv og på samme tid ydmyk. Oppfordrer også de andre søkerne til samme åpenhet.
 

Denne sommeren og høsten har det vært hyppige presseoppslag om utslitte turgåere som ikke har klart å komme seg ned ved egen hjelp etter turer til Trolltunga. Det sier meg at folk ikke må legge ut på turer de ikke er i stand til å takle. Dette har jeg tatt innover meg, men det hindrer meg ikke i å legge ut på turer i terrenget. I kveld tok jeg turen til min egen Trolltunge. Den ligger omtrent 50 meter opp i skogen ovenfor innmarka på gården min. Den er muligens ikke så stor som den mye omtalte Trolltunga, men allikevel veldig spektakulær. Da regner jeg også med at jeg kan kalles en verdig deltaker i Friluftslivet uke som vi nå er inne i.

Nyter utsikten på min helt egen Trolltunga etter å ha trasket hele vegen uten pause.

Fantastisk å nyte en medbrakt banan, sittende med beina dinglende utfor kanten av stupet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Også Linus tok seg en kveldstur sammen med meg, dog uten å spise banan.

Skikkelig sug i magen når man ser ut over kanten.

Følelsen av å fly blir påtakelig på sånne steder.

I min store ubetenksomhet tidligere i år, tok jeg på meg å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Det er så lett å si ja når ting ligger langt fram i tid. Sommerfesten er i morgen, en musikalsk maraton gjennom 12 timer. Konsert på konsert med musikere som har øvd og stiller godt forberedt. Og så kommer jeg helt uforberedt, de siste 14 dagene har jeg stort sett tilbragt i traktoren eller i senga. Travleste tida på året dette, men jeg skal på Sommerfesten altså. Uansett hvor uforberedt jeg er. Det vil si, jeg har begynt å teste ut antrekk. Men godvær har jeg tro på, så mine gamle solbriller med tre-innfatning blir helt sikkert med. Her er noen glimt fra en liten fotoshoot med min datter i ettermiddag.

Min utgamle dongerijakke kunne kanskje være høvelig antrekk. Men den er veldig gammel da, og inviterer til en åpen og litt utagerende stil.

Dressjakke er litt allround føler jeg, og kan godt brukes til den undrende stilen jeg har her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her har jeg hentet inspirasjon fra min gode venn Adrian Jørgensen.

Bindals-t-skjorta må jeg nok droppe når det er sommerfest i Brønnøy.

Denne tulle og tøyse-jakken signaliserer en uformell atmosfære. 
 

Da Morten Ulrichsen og jeg besøkte Bondefrøken, eller Hilde Kyllo som noen hevder at hun heter, ble vi begunstiget med en generøs eggdonasjon fra Hilde. Bondefrøken har i ettertid skapt en smule tvil om det egentlig var en donasjon, hun mener at det ble inngått avtale om at Morten skulle levere alt av poteter til hennes bryllup til sommeren, i bytte mot disse 14 eggene. Dette er noe vi må komme tilbake til, vi er av den oppfatning at så enkelt er det nok ikke. Men eggene delte Morten og jeg likelig mellom oss. Mens Morten kastet seg over eggene med en gang, har jeg tatt vare på dem som en kostelig skatt, ja vernet om dem som en hønemor. Men i kveld fant jeg tiden inne til å tilberede dem, og servere eggekveldsmat til min kone. Hun har hatt en stri tørn på korpsøvelse med blant andre Morten i kveld. Årets første marsjøvelse sto på programmet, så da tenkte jeg at en næringsrik kveldsmat kunne passe godt.

Disse eggene fra Bondefrøkens frittalende og overlykkelige høner har jeg passet på som om de skulle vært mine egne.

Det var nok ikke med lett hjerte Hilde ga fra seg eggene sine til oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

To av eggene gikk til koking, hvis noen vil ha oppskriften, så er det bare å sende meg en mail.

En omelett ble det også. Tomaten er bare for å vise Hilde at jeg tenker sunnhet også, selv om de er helt malplasserte.

Det er slett ikke hver dag at jeg tilbereder tre forskjellige eggeretter samtidig.

Meget stolt viser jeg fram den ferdige omeletten.

Min kone klar til å innta en aldri så liten overdose med egg fra frittalende høner. Legg merke til at hun spiser med kniv og gaffel, jeg antar at det er noe hun har med seg fra oppveksten på Stjørdal.

Brødskive med omelett var en velsmakende kveldsmat for bonden.

I disse dager florerer det av oppfordringer om å dele og like påskeegg. Og da i første rekke på Facebook. Det er ikke måte på hvilket omfang denne markedsføringen har tatt av. Derfor har jeg bestemt meg for å gå tilbake til røttene. Sånn mener jeg at deling og liking av påskeegg egentlig skal foregå.

Så enkelt deler jeg påskeegget mitt, ganske enkelt med en vanlig kniv

Lite utvalg av påskeegg som vi blir bedt om å dele og like, og kanskje kan vi vinne egget.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nystekte vafler med delt påskeegg.

Hvem kan vel la være å like dette.

Jeg etterlater meg vel ingen tvil om at jeg ikke bare deler egget, jeg liker det også!

Søndagen, som var vinterferiens siste dag, brukte vi på fysisk aktivitet, samt å utforske herlighetene i Bogenområdet. Vi søkte råd og tips hos vertskapet, og de øste villig av sin lokalkunnskap. Vi fikk på ingen måte tid til alt de foreslo, men turen til Sjåberget kunne vi ikke la gå fra oss. Jeg brukte skiene også denne dagen, mens mine medferierende benyttet seg av apostlenes hester. Hvis noen har feriedager til gode, kan jeg trygt anbefale noen herlige feriedager i Bogen.

Som seg hør og bør startet vi dagen med sein frokost, der jeg serverte helt perfekte bløtkokte egg. 

Før vi dro ut i terrenget, rådførte vi oss med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen. Hva er det vi beskuer her tro?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jo, det kom et helikopter flyvende over anlegget, men det tilhører ikke Bogen Feriehus.

Sjåberget bød på fantastisk ro og harmoni, sol og stille sjø.

Torlaug viste sine villmarkskunnskaper med å lett fyre opp bål til oss.

Jeg gikk så mye som mulig på ski i vinterferien, mens de andre satset på å forbedre sine gåkunnskaper.

Selvfølgelig måtte jeg ta en tur opp i de bratte Bogenbakkene også på søndagen.

Denne dagen undervurderte jeg det skarpe føret, farten ble hinsides mine ferdigheter, så jeg måtte ned på rompa. Forsmedelig, men det er bare å ta det som en mann.

Så var det bare å tenke på å avslutte ferien, nå venter havreskjorte og strielefse. Men vi måtte selvfølgelig gjøre rent etter oss, og der tok Torlaug stort ansvar. Selv skapene fikk en omgang med støvsugeren.

Torlaug tok også ansvaret for å skrive i hytteboka.

Vi er midt inne i den hektiske vinterferiesesongen, og i år har jeg bevilget meg selv vinterferie også. Sammen med min kone og kjøpmannsekteparet Torlaug og Morten Ulrichsen tok en hel weekend i ferieresorten Bogen Feriehus. Og hvilken fantastisk ferie ble det ikke. Jeg tok naturligvis med meg ski, og jeg er dypt imponert over skiterrenget som Bogenområdet kan by på. Ferieopplevelsene er så omfattende at det er helt umulig å få det med i et blogginnlegg, så det kommer en fortsettelse på dette etterhvert. Jeg lar bildene fra ferien tale for seg. Følg med framover, det kommer flere spektakulære bilder fra ferieturen.

Her ved dette praktfulle anlegget til Bogen Feriehus har vi tilbrakt 2 døgns svært innholdsrik vinterferie. Det beste av alt er at det kun er 4,6 km fra gården vår. Her snakker vi om kortreist og bærekraftig ferie. Blir litt forundret over folk fra såkalte miljøpartier som setter seg på fly og tilbringer vinterferien i Spania!!!

Så snart Torlaug og Morten hadde stengt butikken på fredagskvelden, ankom de feriehytta og startet på sin vinterferie. Deres ferie er ikke kortreist, den er ureist, og svært miljøvennlig og bærekraftig.

Lørdagen tilbrakte jeg mye tid på ski.

Naturligvis måtte jeg en tur innom Joker Bogen for å se på utvalget der.

De som tror at jeg gikk på ski rundt om i butikken, må tro om igjen. Selfølgelig tok jeg av meg skiene før jeg tok runden rundt i butikken.

Etter handleturen benyttet jeg meg i omfattende grad av skiterrenget i Bogen.

Bakkene i Bogen er så bratte at farten ble nesten i overkant for mine skiferdigheter.

Torlaug og Morten sto velvillig og så på¨mine skiaktiviteter, alle har vi et behov for å bli sett. Vinket gjorde de også.

Her ønsker de meg hjertelig velkommen tilbake fra skituren.

Etter skituren ble det selvfølgelig afterski med musserende vin i glasset. Er det ferie, så er det ferie.

Etter afterski arrangerte vertskapet hos Bogen Feriehus fiskekonkurrane i marinaen, min fiskeglade kone i forgrunnen, vertskapet i bakgrunnen.

Vinner av konkurransen ble Torlaug med denne fangsten.

Når det først har kommet så mye snø som det har nå, er det jo litt fint å bruke den til noe morsomt. Etter to snøfattige vintre der jeg ikke har hatt ski på beina, redebuterte jeg i kveld som skiløper. Forholdene i lysløypa her var helt glimrende, og det var også skiformen min. Ok, det er å overdrive, men jeg overlevde to rolige runder, før jeg utfordret min yngste datter til duell i en avsluttende runde. Hun med nypreparerte skøyteski og karbonstaver, og jeg med fjellski med stålkanter. Og da er det jaggu ikke verst å være bare 15 sekunder bak 17-åringen. Jeg skulle nok ha satset på ski den gangen jeg var i 40-årene, men nå er det nok for sent. Men de som måtte ha trodd at jeg ikke var en sportstype, fikk nok noe å tenke på nå.

I overtrekksdress fra Bjørn Dæhlie, men jeg følte meg mer som Harald Grønningen, der jeg langet ut i lange seige fraspark. Men når jeg ser på bildene så langet jeg nesten ikke ut i det hele tatt.

Her ser det litt bedre ut, ene skituppen er i det minste litt foran den andre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dette bildet er bare for å posere for kamera, selv om jeg egentlig ikke liker å gjøre det.

Mine forsøk på å skøyte kan knapt kalles vellykket. Jeg innser at jeg forblir en klassiskspesialist.

Min yngste datter som var med meg i lysløypa, er derimot en skøytespesialist. Hun kan ikke tenke seg å gå klassisk.

Så har den herostratisk berømte blogger, og en av mine store inspirasjonskilder, Sophie Elise, fått førstesideoppslag igjen. Da hun mottok en pris under Vixen Blog Awards i helga, valgte hun å blotte sitt ene av sine velfylte bryst. Ikke for å få oppmerksomhet, men tvert i mot for å få mindre oppmerksomhet rundt kvinnekroppen ved sånne store anledninger. Sophie Elise bruker å ha stor suksess med det hun foretar seg, men det aner meg at hvis målet var mindre oppmerksomhet, så var dette kun en begrenset suksess. Men jeg skjønner henne, det må være fryktelig irriterende for henne å få oppmerksomhet for kroppen sin, det har aldri vært hennes intensjon. Jeg derimot, kunne godt tenkt meg langt større oppmerksomhet rundt min kropp, noe jeg prøver på i bildene under. Men det aner meg at min suksess også blir av det begrensede slaget.

Sophie Elise har så uendelig mye mer å fare med enn meg.

Slik ville jeg kanskje framstått på Vixen Blogg Awards……

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Sophie Elise er fortørnet over fokuset på kvinnekroppen, jeg prøver tvert i mot å skape større fokus på mannekroppen.

Prøver også med den unike Traktorpikene-t-skjorta mi, men uten at jeg kan si at interessen for min mannekropp ble påtakelig…..

Dette er Sophie Elises metode for å få bort fokuset på kvinnekroppen……

Sophieelise har nylig vakt oppsikt med sitt hensynsløst ærlige blogginnlegg, der hun avslører hemmeligheten bak alle de perfekte bildene av henne. Og ettersom jeg ser på henne som en stor motivator og inspirasjonskilde, kan ikke jeg heller lenger leve på en løgn. Også jeg bruker diverse triks for å framstå som så perfekt som mange oppfatter meg. For ikke å legge et utilbørlig kroppspress på menn midt i 50-årene, finner jeg det nå nødvendig å legge ut sannheten om de perfekte bildene av meg. I dette innlegget avslører Sophie Elise hemmeligheten bak de perfekte bildene.

Tigh-gap er veldig viktig for bloggere, det vil si oppirom mellom beina, særlig helt øverst mot skrittet. For å få til dette står jeg ofte på yttersiden av fotsålene. Bildet til høyre viser hvordan jeg står naturlig. Selv om jeg har litt heroinknekk i knærne, betyr det ikke at jeg går på heroin.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hvis jeg ligger utstrakt med en pute under ryggen, kan det se ut som jeg har flat og fin mage. Riktignok blek, men flat i det minste. Når jeg reiser meg litt opp, kommer sannheten for en dag. Flesk og valker tyter til alle kanter.

Når jeg poserer, passer jeg på å skyte haka fram, og dermed stramme opp halsen på kunstig vis. Til høyre er jeg sånn som jeg egentlig ser ut, masse overflødig dobbelthakevev.

Rompa er en av de viktigste kroppsdelene for bloggere, faktisk langt viktigere enn hjernen. Her bruker jeg et velkjent triks, jeg står på ene foten mens jeg har den andre opp i en stol. Og dermed ser rompa stram og veltrent ut. Sannheten blir synlig når jeg står normalt, flat og litt hengete rompe.