Gjennom flere år har det ene søppelstativet ved ungdomshuset vårt, Vonheim, regelmessig blitt fylt opp av tomflasker. I helt overveiende grad spritflasker. Dette blir ikke hentet av avfallsselskapet, så jeg har mange ganger sett meg nødt til å ta med tomgodset til Bogen og kaste det i konteineren der. For blir det ikke tømt, så setter den eller de som plasserer tomflaskene sine ved ungdomshuset, posene med tomme spritflasker utafor stativet når det er fullt. Jeg vet ikke hvem det er som har lagt seg til denne merkelige vanen, men kan i hvertfall fastslå at den/de har enkle drikkevaner. I all hovedsak går det i billig polsk vodka og Baileys. Om det er disse enkle drikkevanene som er såpass flaue at de ikke risikerer å bli avslørt ved glasskonteineren i Bogen, vet jeg ikke. Det er jo tross alt litt mer trafikkert der enn ved ungdomshuset. Uansett vil jeg oppfordre vedkommende til å bruke MNA sin konteiner i Bogen, det gjør faktisk alle andre.
Litersflaskene med vodka og Baileys blir hensatt i poser fra Vinmonopolet, så en viss stil har synderen.
Litt ensformig utvalg, men denne gangen var det faktisk to flasker hvitvin i utvalget.
Dette søppelstativet blir stadig fylt opp med tomme spritflasker.
Denne gangen var det også en pose husholdningsavfall i utvalget. Innholdet avslørte at eieren av posen har en forkjærlighet for Marlboro sigaretter, kake og Paracet.
Her havner tomflaskene dit de hører hjemme.
Hvis man drikker så mye at det er for krevende å putte tomgodset inn i denne åpningen, bør man muligens vurdere sitt framtidige drikkemønster.
Også dette året ble mye av 17. mai tilbragt på Leka, det har blitt en tradisjon for meg å følge korpset dit. Korpset har mange musikanter fra Leka, så det er helt naturlig at de er en sentral del av feiringen der. I år hadde jeg også ærend til Leka helt uavhengig av korpset. 17. maikomitèen hadde nemlig gått til det desperate skritt å spørre meg om å holde årets 17. maitale på Leka. Og jeg var lettsindig nok til å takke ja til det. Og ettersom lekaværingene er et hardbarket og nøysomt folkeferd, bar de over med meg i så stor grad at jeg føler det er trygt for meg å besøke Leka også ved senere anledninger. Og det er jeg jo glad for, Leka er en fantastisk øy, med hyggelige mennesker som jeg trives utmerket sammen med. Feiringen foregikk under de mest fortreffelige værforhold.
Lensmann Ole Christian Holand har ledet an i 17. maitoget på Leka så lenge, at de fleste av de nålevende lekaværingene ikke var født første gang han gjorde det.
Nesten samtlige korpsmusikanter samlet på dekket av Lekaferga på tur til Leka etter spilling i Gutvik. For at logistikken skulle gå opp for korpset, kjørte ferga ekstratur denne turen.
Før toget gikk, hadde ordfører Per Helge Johansen en samtale med lensmannen. Johansen syntes tydeligvis det var morsommere enn det lensmannen gjorde.
Toget tok en sving innom sykestua for at beboerne skulle få ta del i 17. maistemningen.
Leka barnehage fremst her, bak følger Leka skole.
Ved bautaen over Lekas falne under andre verdenskrig, holdt ordføreren tale der han mintes de som satte livet til for vår frihet.
Barnebarnet vårt, Sigurd, var også med til Leka. Han fikk i likhet med sin bestefar, en veldig god tone med ordføreren. For ordens skyld, jeg plukket ikke løvetann til ordføreren da….
Toget ankommet Leka skole og Herlaugshallen, der feiringen fortsatte.
Kristin Floa og Jan Leo Fjeldstad er to av Lekas flinke musikanter som spiller i korpset.
Flinke elever fra mellomtrinnet på Leka skole imponerte med sin 17. mai-rap.
Selv om min veldokumenterte beskjedenhet nesten forbyr meg det, må jeg nesten ta med et bilde der jeg holder min 17. maitale.
Som vanlig avsluttet vi Lekaoppholdet med middag på Vertshuset Herlaug. Der fant Sigurd denne skulpturen som han syntes var veldig fin å klatre i.
Tradisjonen tro har jeg hengt i hælene på korpset i år også. Dagen startet med tog på Horsfjord, og fortsatte med tog også i Gutvik. Etter det gikk turen til Leka, men det skal jeg komme tilbake til. Her vil jeg dele noen hyggelige bildeglimt fra feiringen på Horsfjord og i Gutvik.
Før feiringen kom i gang, satt Emma sammen med bestefar Erling og ventet forventningsfullt på alt som 17. mai innebærer.
Rosaruss, foreldre og barn fra Kjella barnehage.
Toget snudde ved Horsfjords største og mest kjente vassdrag, Sagelva.
Toget på Horsfjord er ikke like langt som i glansdagene, men det er fint og kompakt!
Toget begynner å ta form i Gutvik.
Vårt barnebarn Sigurd syntes korpset spilte fint, og holdt seg ved bestemor da de spilte i Gutvik.
To blad Bjørg i fint driv i 17. maitoget i Gutvik.
På Leka går lensmannen fremst i toget, i Gutvik tok Sigurd den rollen.
Korpset spilte også etter at toget haddet kommet tilbake til grendehuset i Gutvik. Der avslørte Kristin Floa at det bor mye rock`n roll i henne.
Mange kom bort til Morten Ulrichsen for å beundre tubaen hans.
Ryktene viste seg å stemme, Lars Elvheim kom heim til 17. mai, og kastet omfattende glans over arrangementet. Han ble også vist tillitten å få holde en av duskene på skytterlagsfanen.
På tur heim fra Namsos tidligere i uka, slo det meg at det var voldsomt mye fugleliv å se. Så jeg tenkte for meg selv, jeg var alene i bilen så derfor måtte jeg tenke for meg selv, at nå kunne jeg ta noen fantastisk fine fuglebilder. Hvor vanskelig kan det være? Men så var det visst ikke så lett likevel, fugler har noen ganger en irriterende tendes til å fly sin vei, snu ryggen til, eller andre ting som saboterer mitt arbeid som fotograf. Så derfor endte jeg opp med noen bilder som i beste fall kan kalles under middels gode. Nei, hvis dere vil se gode fuglebilder, så må dere gå inn på bloggen til Tove Torgnes Kristensen, http://2rgnes.blogspot.no/ Der er det ingen middelmådigheter.
En flokk kortnebbgås i Overhalla, her beites det intenst.
Også i Vassbotna på Høylandet har kortnebbgåsa funnet seg et lite paradis.
I Overhalla gikk denne tranen og lette etter tranebær, antar jeg. Jeg antar også at den lette forgjeves.
På Høylandet satt det to modige måker på isen, is som var i ferd med å gå i oppløsning.
Her ved brudesløret i Kollbotnet, skulle det vært en flyvende måke i forgrunnen. Men typisk nok fløy den utafor bildet, men den var der bare et par sekunder før jeg knipset altså!
Det satses stadig på samferdelssektoren i Ytre Namdal. Mange av vegene er fortsatt farbare hvis man kjører forsiktig, selv om det ikke gjelder alle vegene for tida. Også i sjøtransporten blir det satset. Den siste nyheten som har kommet meg for øre, er oppgraderingen av passasjerfasilitetene på ferga som trafikkerer sambandet mellom Gutvik og Leka. De utrolig kjedelige polstrede seterekkene er i ferd med å bli fjernet, og blir nå erstattet med sommerlige stablestoler i en nydelig grønnfarge. Dette blir et betydelig løft fram mot turistsesongen.
Fønix Skole- og Ungdomskorps, som egentlig er å betrakte som et veterankorps, reiser regelmessig over Lekafjorden for øvinger. Dirigent Eivind Sommerseth og musikant Sissel Hanssen ser bare passe fornøyd ut med oppgraderingen.
Sissel ser faktisk veldig misfornøyd ut.
Her derimot, smiler hun. Men det er bare fordi hun har fått øye på en singel mann.
Morten Ulrichsen er vant til svært høy standard i sin kjøpmannsresidens, og er kritisk til å bli tilbydd så simpel sittekomfort. Mens Gunnhild Gutvik, som er SV-politiker, synes at denne enkle standarden passer godt med hennes politiske grunnsyn.
Arrangementet Bindalskveld på Vonheim, ungdomshuset vårt, besto av flere elementer. Men hovedattraksjonen denne kvelden var utvilsomt foredraget av Roger Finjord. Finjord er i dag leder av Finnmark fotballkrets, men er nok mest kjent fra sin tid som trener for damelandslaget i fotball. Det var Lisbeth Berg Hansen som hadde kapret den mye benyttede foredragsholderen til dette arrangementet i regi av UL Fønix. Kvelden åpnet med at ungdomslagets leder Bjørn Kristian Øvergård ønsket velkommen, og orienterte om bakgrunnen for at dette evenementet kom i stand. Han sa at etter en noe turbulent periode for bindalingene, knyttet opp mot striden rundt kommunereformen, ønsket man nå å samle bindalingene mot å trekke i samme retning, samt legge strid til side. Han overlot så ord og mikrofon til Lisbeth Berg Hansen, som var kveldens konferansier. Hun fortalte litt om sine opplevelser med Finjords foredrag, og at hun lenge hadde hatt et sterkt ønske om at bindalingene skulle få oppleve Roger Finjord og hans foredrag. Musikalske innslag sto Adrian Jørgensen for, og hva er vel mer naturlig enn det. Han er Bindals største musikalske eksportartikkel, og i tillegg er han nestleder i arrangørlaget UL Fønix.
Men akkurat denne kvelden var det Roger Finjord som var hovedattraksjonen. Han gjennomførte noe som ligger i grenselandet mellom inspirasjonsforedrag, standup-show og kåseri. Det aller meste bygget på erfaringer fra eget liv. Et liv som lærer, fotballtrener, idrettsleder og familiemann. En rød tråd gjennom hele foredraget hans var “tilhørighet, samhold og røtter”. Og han la stor vekt på at vi måtte unne hverandre alt godt, og beundre hverandre. Det handler om RAUSHET. Vi må bli gode på å ta hverandre på fersk gjerning, når vi har gjort noe bra, understreket han. Legg hånda på skuldra og anerkjenn den andres innsats. Den handa du legger på skuldra til noen, fortsetter å være der lenge etter at du har tatt den bort, fortsatte han. Finjord krydret hele foredraget med med morsomme, rørende og tankevekkende historier fra eget liv. Og alt sammen er helt sant, fastslo han. Og det er det helt sikkert, han er jo finnmarking og øksfjording.
En riktig så trivelig kveld ble det. Rundt hundre stykker hadde funnet vegen til Vonheim, de kom fra hele Bindal, og også fra nabogrendene. Og jeg tror ikke det var mange som angret på det. Arrangementet var gratis for publikum, og som vanlig på Vonheim, kunne man kjøpe seg lekkerbiskener fra et flott kake/smørbrødbord. Det må også nevnes at lokalt næringsliv sponset arrangementet.
Så gjenstår det å se om denne kvelden får bindalingene til å rette blikket framover, og dra lasset sammen. Vanskelig å si, men det skader ihvertfall ikke. Det er nå helt sikkert.
Roger Finjord, Lisbeth Berg Hansen, Adrian Jørgensen og Bjørn Øvergård, alle godt fornøyd etter at kveldens arrangement var rundet av.
Bjørn Øvergård, som er leder i UL Fønix, ønsket de frammøtte velkommen til Bindalskveld på Vonheim.
Så var det Adrian Jørgensens tur. Adrian imponerer litt mer for hver gang vi hører ham. Adrian har både røtter og føtter. Røtter som knytter ham sterkt til heimplassen, og føtter som tar ham ut i den store musikalske verden. Adrian benyttet også anledningen til å be sine medbindalinger om å slutte å kaste skitt på hverandre på facebook.
Lisbeth Berg Hansen tok initiativet til å få Roger Finjord til Bindal. Hun fylte også rollen som konferansier denne kvelden.
Så ble ordet overlatt til kveldens hovedattraksjon, Roger Finjord.
I tillegg til frodig og godt ordforråd og språk, benytter Roger Finjord et aktivt kroppsspråk i sine foredrag.
I pausen var det rikelig anledning til å forsyne seg av kakebordet, og til å slå av en prat med kjente og ikke fullt så kjente.
Etter pausen fortsatte Finjord sitt foredrag, samtidig som han også holdt orden på møbleringen.
Rundt hundre frammøtte må sies å være bra på et sånt arrangement.
Nok et eksempel på Finjords talende kroppsspråk.
Som alltid når lyd skal formidles på Vonheim, var John Arne Engan lydmann, og det var Adrian Jørgensen også denne gangen fornøyd med.
En gang la jeg ut et blogginnlegg med tittelen “Heilhornet, Norges vakreste fjell?” Og mange var enig i at det i hvert fall er blant Norges vakreste fjell. Men så delte Nettavisen innlegget på sin forside. Og i kommentarfeltet der fikk de kjære fjellene våre hard medfart, ingenting spesielt med disse fjellene, just another mountain og så videre. Ble nesten krenket på Heilhornenes vegne jeg, men så kom jeg til å tenke på at Nettavisens kommentarfelt er det mest usaklige av alle kommentarfelt. For å sitere en bloggkollega; haters gonna hate. Legger ut en ny bildekavalkade med bilder som jeg har knipset i år. Jeg understreker knipset, andre jeg kjenner som fotograferer.
Jeg har mange ganger sett den karakteristiske sørsamiske bokbussen Gærjah, men aldri vært inni den. Ikke før i går, da den stoppet tilfeldig i Bogen på tur mellom to faste stoppesteder. Men da bød det seg en sjanse, jeg ble invitert inn i bussen for å se hva de hadde og by på. Det var bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell som inviterte, og hun fortalte villig vekk om virksomheten til Gærjah. Bussen kjører i fast rute i Nord-Trøndelag og i den sørsamiske delen av Nordland. I tillegg er de også innom Storuman i Sverige. Vi hadde en veldig interessant og hyggelig prat om sørsamisk kultur og historie, tiden ble bare så alt for kort. De måtte videre til neste obligatoriske stopp. Jeg er overhodet ikke i tvil om at denne bussen og de ansatte i Gærjah gjør en viktig jobb for å spre kunnskap, skape forståelse og bygge ned eventuelle fordommer om sørsamene. Og selvfølgelig er et sånt tilbud viktig for sørsamene, som er en ganske liten gruppe med et språk som bare noen hundre bruker og behersker i dag.
Bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell var rask med å invitere inn i bussen.
I dag ankom folk og utstyr fra entrepenør Romarheim AS til Bogen. Entrepenøren fra Alversund ved Bergen har entreprisen på mudringen som skal foregå i Bogenområdet de nærmeste ukene. Dagen i dag gikk med til montering og klargjøring av den imponerende maskinen som skal gjøre jobben med å få Kjærstadvalen og Årsetvalen rundt en meter dypere. Så nå skjer det som mange trodde aldri skulle skje.
Her er første del av monteringsjobben nesten ferdig.
I dag ble det holdt oppstartmøte for den nært forestående mudringen i Kjærstadvalen og Årsetvalen (jeg visste ikke før nylig at det het Årsetvalen, har aldri hørt annet enn Valveita). I over 20 år har Magnor Dolmen, som driver turistanlegget Bogen Feriehus, jobbet for å få til en løsning med å få mudret opp den gamle ferdselsåren, en ferdselsåre som stadig har blitt grunnere. Utallige ødelagte påhengsmotorer på båtene turistene leier, er bare et av problemene den grunne farleden har ført med seg. Nesten verre har det vært når gjestene ikke har kommet seg ut på fjorden for å fiske i perioder. Det er svært skadelig for omdømmet til en turistbedrift som ellers har et svært godt renommè. Hvis gjenslammingen hadde fått fortsatt, hadde det truet selve eksistensen til turistanlegget.
I dag er Magnor Dolmen en svært fornøyd mann, selv om han vedgår at det har vært utmattende å få avslag på alle henvendelser til kommunen om hjelp til å løse problemet. – Snøballen begynte først å rulle da Marit Dille, som den gang var tilknyttet Bindal Utvikling, stakk innom for å høre hvordan det lå an med hensyn til mudringsplanene, sier han i dag. Hun mente at dette måtte kunne la seg løse, og pekte på at Per Arne Sørli ville være perfekt som prosjektleder for et forprosjekt. Sånn ble det, og snart var et spleiselag for å finansiere forprosjektet stablet på beina. Etter det har det gått rimelig raskt å komme i mål med finansiering, planlegging og tillatelser. I hvertfall tatt i betraktning at det er to kommuner og to fylker som deler på utgiftene, og som har drevet saksbehandling. Dolmen legger ikke skjul på at han er fornøyd med den jobben Bindalsordfører Britt Helstad har gjort for å få med alle gode krefter på dette spleiselaget. Prosjektet er finansiert av Nordland fylke, Nord-Trøndelag fylke, Bindal kommune, Nærøy kommune, Bindal utvikling og Kystgruppen. Med andre ord et realt spleiselag mellom flere instanser på begge sider av kommune- og fylkesgrenser.
Det var på ingen måte en selvfølge at dette prosjektet skulle la seg gjennomføre. Men med Magnor Dolmens evne til aldri å gi opp, nøkkelpersoner som visste hvilke knapper de skulle trykke på, og solid politisk håndverk på flere hold og nivåer, får nå denne følgetongen en lykkelig utgang. Jeg har skrevet om det på bloggen mange ganger før, og det blir mer i tiden som kommer.
Deltakerne på dagens oppstartmøte samlet på brua som går over Valveita i dag. Fra venstre: Kåre Romarheim fra Romarheim AS som er entrepenøren som utfører jobben, Jone Barsauskaite fra Sweco AS, Eline Jermstad fra Norconsult AS som er ansvarlig for prosjekteringen, Stein Arne Flovik fra Sweco AS og byggeleder for prosjektet, Kjell Andersen fra Bindal kommune, Marit Røstad fra Bindal kommune og Magnor Dolmen fra Bogen Feriehus.
I dag var det godt med vatn i veita bak gjengen her, men det er bare når det er flo sjø.
Magnor Dolmen forklarer byggeleder Stein Arne Flovik om de nokså kompliserte geografiske forholdene i Bogen.
For å understreke at dette er blogg og ikke avis, bruker jeg et trofèbilde med Bindalsordfører Britt Helstad. Til nettopp Terjes Superblogg sier hun nå i dag: – For øyeblikket er det ingenting som gleder meg mer enn at vi endelig fikk dette prosjektet i havn. Viktig for Bogen Feriehus og øvrige turistnæringer i Nærøy og Bindal. Takk Til Nærøy, Kystgruppen, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner som har vært med og bidratt sammen med Bindal kommune og ikke minst Bindal Utvikling som fikk ballen til å begynne å rulle. Britt Helstad er heller ikke snauere enn at hun lover fest når arbeidet er ferdig.
Stortingsrepresentant for Nordland SV, var fylkesråd for næring i Nordland tidligere. I dag sier hun følgende til bloggen: – I nært samarbeid med Terje Sørvik i Nord-Trøndelag, var jeg som fylkesråd for næring i Nordland med å støtte mudring i Bogen. Et viktig prosjekt for næringsutvikling i området. Ekstra gledelig var det jo å være på befaring i området som jeg i mange år ferierte i på besøk på min bestefars gård på Årset. Butikken som sto der nesten uforandret på 30 år, og den fine campingen Hilde og Magnor Dolmen har utviklet. Utrolig gøy å se. Gleder meg til jeg kan komme tilbake når leia er åpna. (Bildet er forøvrig tatt den dagen Fagerås var i Bogen på befaring)
Tidligere fylkesråd for regional utvikling for AP i Nord-Trøndelag sier i dag følgende: – For meg som har lokalkunnskap fra området, så jeg med en gang potensialet her, og betydninga en slik mudring ville ha både for reiseliv og annen næringsvirksomhet. Men det var mange andre som ikke skjønte mye av dette, som jeg måtte drive voksenopplæring av. Uansett, i den rollen jeg hadde i gamle Nord-Trøndelag, så var det alltid en stor glede å kunne bidra til slike prosjekter som faktisk har betydning for utvikling lokalt og regionalt. Når man attpåtil får til et godt spleiselag med andre aktører, så er det prosesser man husker og kan se tilbake på med glede, og se fram til resultatet med forventning.
