Skitarbeid

Den lange perioden med iskald og sterk vind har ført til diverse problemer for mange. Det er nok å nevne at det knusktørre terrenget har ført til stor brannfare, og også branner av katastrofalt omfang. For meg har det ført til at korttidslageret for husdyrgjødsel har frosset. Ikke hele lageret da, men rundt pumpa var det godt tilfrosset. Jeg er avhengig av å regelmessig pumpe over gjødsla fra denne kjelleren til en større gjødselkumme, og nå nærmer det seg fullt. Så da er det bare å begynne å tine og hakke is. Kom ikke helt i mål med jobben i dag, men regner med å få tint resten i morgen. Så da blir det forhåpentligvis skitpumping.


Spettet er et nyttig redskap også i denne sammenhengen.


En kalvedrikkvarmer er overraskende effektiv når det har frosset i gjødselkjelleren.


Mye er tint opp her, men ikke nok til å få svingt tilstrekkelig på pumpa.


Kuskitslush.

Skyting

I kveld har jeg vært på miniatyrskyting i nabogrenda Gutvik. Jeg er ikke særlig til skytter, det er skjelden jeg treffer blinken, så jeg drar først og fremst for å treffe folk. Den lille grenda Gutvik har bestandig hatt et godt og aktivt skyttermiljø, og har et flott anlegg både for baneskyting og innendørsskyting. I kveld var det innvielse av lagets nye elektroniske skiveanlegg, det gjør det enda et hakk morsommere å skyte når du får opp treffene dine på en egen skjerm. Så nå blir det nok Gutvikturer på tirsdagskveldene framover.


Her teller Gutvik skytterlags leder Jens Karsten Kjærstad opp luftgeværkuler til meg, han fikk det nesten helt rett.

Jeg valgte bevisst å legge meg på et moderat nivå i kveld, sånn at det skal være godt forbedringspotensiale de kommende tirsdagskveldene.


Kult å ha sin egen skjerm når en skyter.


Jan Tiller ser bare mellomfornøyd ut, det har han ingen grunn til, for kaffen og kakene smakte helt fortreffelig. Så og si en innertier!


Her poserer storskytteren Paul Guttvik og leder Jens Karsten Kjærstad stolt foran de nye elektroniske skivene. Paul Guttvik vil mange gjenkjenne som en levende legende i skyttermiljøet, ikke bare er han en glimrende skytter, men også en enestående drivkraft i skyttermiljøet. Han har også et behagelig og vinnende vesen, og er på alle måter en hedersmann. Nå i helga vant han sin klasse i Viknastevnet, en av utallige triumfer har har hatt med børsa i hånda.

Mesta har fått opp dampen

Sist jeg blogget om været var det så mildt og fint at både blomster og ugress hadde tatt sjansen på å starte vekstsesongen. Det kan de angre på nå. Nå har det vært en lengre periode med bitende kald østavind og ikke antydning til snø. Så i stedet for brøyting og høvling av veier, er det tining av gjenfrosne stikkrenner som Mestas folk beskjeftiger seg med. Neste gang jeg blogger om været og konsekvensene av det, blir det kanskje om snø og besværlighetene med den. Det eneste som er sikkert med været, er at ingenting er sikkert.


Det ryker godt når gutta fra Mesta steamer opp gjenfrosne stikkrenner.

Dette synet er vanlig her omkring nå om dagen.


Disse to karene fra Mesta er fulltidsbeskjeftiget med å steame opp frosne stikkrenner for tiden.


Grøfta er fullfrosset av is, snart må det skrapes for at ikke veien skal bli en eneste stor issvull.


Dette er ikke vanndamp. Det kalde og tørre været har gjort grusveien knusktørr, noe støvskyen vitner om.

Blanke messingen

De aller fleste forbinder vel uttrykket “blanke messingen” med korpsinstrumenter og korpsmusikk. Og denne helga står i korpsmusikkens tegn for mange her i bygda. Og ikke bare for våre egne korpsmusikere. Fønix skole- og ungdomskorps arrangerer sitt tilnærmet årlige korpsseminar, med deltakere fra korps fra flere av nabobygdene. Dette er faktisk et område der korpsene fremdeles har god oppslutning. Og rundt 50 musikanter treffes denne helga på Vonheim og spiller sammen. Profesjonelle og engasjerende instruktører fra Brønnøysund sørger for musikalsk påfyll, og musikantene synes det er inspirerende og morsomt å treffe andre med samme hobby. Og ikke minst få spille sammen i stort korps under den avsluttende konserten søndag ettermiddag. Og denne gangen er det ikke marsjer og nasjonalsanger som står på spillelisten, men heller pop, rock og latino.


Jeg kan love at disse kommer til å gi fra seg mye og god lyd under konserten i morgen.


Her ser det nesten ut som dirigenten holder på å lette, men han beholdt bakkekontakten såvidt, på tross av imponerende vingespenn.


Her er det mye blank messing, og mange som trakterer den godt.


Musikalsk sjef for hele opplegget er korpsguruen Hans Kristian Edvardsen fra Brønnøysund. Bare å se han utfolde seg er grunn god nok til å gå på konsert.


Sangsolister er også med på opplegget, her ser det ut som de har det riktig så festlig sammen med sanginstruktør Camilla Brevik.


Uten mat og drikke osv, her gjør Åse Winje og Marianne Øvergård Berg-Hansen i stand middag til musikantene.


Og maten falt tydeligvis i god smak.


Vi må heller ikke glemme at noen må ta oppvasken, korpsleder Hanne Marit Reppen og Marianne Øvergård Berg-Hansen.

Superbloggern lagt ut på pornoside

Nok en gang har en blogger blogget om at bilder fra bloggen har havnet på pornosider. Jeg synes det hadde vært morsomt å kunne skrive et sånt blogginnlegg selv, men neida. Og ingen skal komme og si at jeg ikke har prøvd. Det er nesten så jeg har lyst til å gi opp å havne på pornosider. Så overskriften forblir nok bare en ønskedrøm. Riktignok har jeg havnet på diverse humorsider, både med og uten sladdet ansikt(er jeg så stygg?), men det blir liksom ikke det samme. Hva er galt med verden liksom. Er ikke 50 år gamle menn like attraktive som 17 år gamle jenter liksom?


Mammatilmichelle liker ikke at noen har lagt ut bilder av henne på en pornoside. Hun legger jo ikke ut bildene av sin lettkledde kropp for å vise fram kroppen sin, det er jo for å vise fram tatoveringer og bikinier og sånt.


Dette bildet håpet jeg faktisk skulle havne på en pornoside, men jeg har ikke hørt noe om det 🙁


Jeg kan ikke forstå hvorfor Mammatilmichelle skulle havne på pornoside, og ikke jeg……


Denne montasjen gjør det enda mer uforståelig.

Klimaendringer?

I fjor på denne tiden var midt inne i en langvarig kuldeperiode, og da trodde vi ikke det spor på global oppvarming. I dag, 4. januar, er det 5 varmegrader og vårlig stemning. Bare sola som mangler, og den må vi nok vente enda en stund på her. Men likevel spirer og gror det rundt oss, og det er ikke helt vanlig i begynnelsen av januar. Tvert i mot er det svært uvanlig her på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Så kanskje skal jeg gjøre om bloggen til en seriøs blogg med fokus på klimaendringer og miljø generelt, eller kanskje ikke?


Løvetanna har bestemt seg for å prøve seg nå på nyåret.


Hundekjeks er et annet ugress som har begynt vekstsesongen veldig tidlig.


Også matsyra, eller syrgresset som vi sier, titter fram.

Selfie med syrgress i munnen, ikke riktig så syrlig smak som om sommeren. Som bildet tydelig viser, har jeg kommet langt forbi min ungdoms vår, det som spirer i ansiktet har blitt skremmende grått.


I bedet i hagen blomstrer tusenfryden villig nå.


Selv i fjellet er det nesten snøfritt, men springflo er det nesten hver dag. Gjerdet til kvigene står langt ut i sjøen nesten hver gang det er flo sjø. Slik har det vært i hele høst/vinter. Havstigning?

Tilbakeblikk på bloggåret, siste kapittel

Her kommer en liten oppsummering av 2013 i bloggsammenheng, av det som jeg tidligere ikke har vært inne på. Etter dette er det nok på tide å komme opp med noe nytt, i hvertfall er det den følelsen jeg sitter med nå. Hva det skal bli har jeg ikke helt klart for meg enda. Men Morten Ulrichsen presser hardt på, han har allerede abstinenser. Busskuret ved Lona bru ligger der det gjør, det har fremdeles stort uutnyttet potensiale. Det har vært på tale å forsøke å få Bruce Springsteen dit for en aldri så liten konsert. Men det tør jeg ikke å love. Det er heller ikke umulig at vi kommer til å følge videre med på hva Adrian Jørgensen foretar seg utover året, begrensningene for hans potensiale både i musikk og blogg er det vanskelig å få øye på. Dere må også gjerne komme med forslag til innslag på bloggen, det kan godt hende at det ender opp med et blogginnlegg.


Baleno og sommer er en uslåelig kombinasjon.


Miley Cyrus har vært en stor inspirasjonkilde for meg i året som har gått. Men nå synes jeg hun har gått så langt at jeg kvier meg for å følge opp.


I forbindelse med Adrian Jørgensens suksessfulle deltakelse i The Voice ble BindalSwag et kjent begrep. Her viser han tegnet for BindalSwag sammen Med Bindals ordfører Petter Bjørnli.


Også kommunelege Maria Strøm Slyngstad kastet seg på BindalSwag-bølgen sammen med Adrian.


Magne Vollan, eller Gubben, Adrians bestefar, ble av mange omtalt som sjefsswaggeren etter denne hysterisk morsomme fotoshooten.


Her driver jeg med å sette inn spettet mitt med fett foran vintersesongen.


Morten anser seg som den største stjernen på bloggen. Kan vel trygt si at bildet viser to stjerner av god gammel årgang.

Tilbakeblikk på bloggåret 3

Juli var også en måned med stor aktivitet på bloggen, derfor blir det et lite utvalg av bilder fra juli i denne omgangen.


Martin fra Matkroken Bogen ble etterhvert helt rå til å posere i moteplaggene fra Matkrokens sommertelt.


Noen av mine poseringer ble nok litt “over the top”. Det kan jeg se nå i ettertid.


Første innslag om mitt favorittbusskur kom i juli. Lona bru, det skulle etterhvert bli mer…..


I juli dokumenterte jeg også hvilken rivende utvikling det har vært på de mobiltelefonene jeg har hatt.


Jeg debuterte også som konkurranseløper denne måneden. Her et bilde fra den eneste treningsøkta foran løpet.


Jeg var også på en to dagers feriereise, og ved Røros fant jeg denne fryktelig upraktiske utedoen.

Tilbakeblikk på bloggåret 2

Juni var også en morsom måned i bloggsammenheng. Her er noen bilder fra den måneden.


Jeg skaffet meg en sprittusjtatovering inspirert av bloggkollega TCMN sin berømte tatovering. Usikker på hvem jeg liker best.


Jeg sosialiserte meg også med kyrne, så det skulle bli enklere å ta bilder sammen med dem utover sommeren.


Jeg fikk også silikonpupper i juni, enkelt å fikse selv med silikonspray og truseinnlegg som bandasjer. Genialt syns jeg, nå har jeg silikonpupper uten å ha disse store jurene som andre bloggere må gå rundt med.


Prøvde meg også på alternativ tomatsuppe, men den ble bare kvalmende.


Under prøving av truser i sommerteltet til Matkroken, oppdaget jeg plutselig at noen tyske fisketurister ble veldig nyssgjerrig på hva som foregikk.

Tilbakeblikk på bloggåret

De neste dagene skal jeg legge ut noen bilder fra året som har gått her på bloggen. I kveld blir det bilder fra mai, den første måneden etter at jeg startet opp bloggingen igjen.


I mai ble min yngste datter konfirmert, og da bakte jeg sunne cupcakes til hennes store dag.


Mai hadde også noen riktig varme dager da jeg fant det hensiktsmessig å kaste klærne.


Jeg ble sponset med ny vernebukse, eneste feilen med den var at mobillommen var for liten. Men sånt lar seg enkelt løse.


Mai er også måneden for å slippe dyrene på beite, det er like moro hver gang.


Jeg fortalte også om det nokså hardbarkede MC-miljøet i bygda, dette er ikke for pyser.


Morten viste også fram sin myke side som jovial kokk, Matkrokenkokken.