Norges Bondelag kjører i disse dager en kampanje der de utnevner bondevenner i lokallagenes områder. Og i dag ble Morten Ulrichsen og undertegnede utnevnt til bondevenner av Horsfjord Bondelag. Æren ble oss til del under en høytidelig seremoni ved Matkroken Bogen. Det er i grunnen litt beklemmende å skrive så mye mer om det, annet enn at vi føler oss beæret.
Her har Morten Ulrichsen fått på seg forkleet som betyr at han nå er offisiell bondevenn. Mona Øvergård og Eli Horsberg fra Horsfjord Bondelag sto for utnevnelsen.
Offisielt bilde, Morten med potetsekk fra Ranum gartneri. Dette er Mortens favorittvare i butikken, og også en favoritt hos mange av kundene. Så dette er en norsk råvare Morten har vært flink til å fronte.
Også Namdalsavisas kjendisreporter Birger Aarmo var tilstede og dekket begivenheten.
Her har både bondevennene og potetene havnet på sokkel.
Mer “bondevennlig” enn dette kan det vel neppe bli.
Jeg holder nå på å forberede meg på en reise som for meg har et større omfang enn jeg er vant til. Jeg skal nemlig ta hurtigruten fra Rørvik til Stamsund og tilbake igjen i løpet av helga. Og det som gjør dette ekstra spennende er at Morten Ulrichsen blir med på turen. Vi tenker å gjøre strandhugg i alle havner der Hurtigruten har anløp, og det er ikke umulig at det kommer reportasjer fra disse havnene på bloggen etter hvert. Hvis det er noen som har tips om ting jeg bør ta bilde av, så er det bare å melde fra. Og om det er noen som vil bli tatt bilde av, så er det bare å møte opp. Men fram til avreise i morgen kveld, blir det fullt opp med å forberede reisen. Forberedelsene har for øvrig allerede pågått en stund.
Det er de to nyeste hurtigruteskipene, Trollfjord og Finnmarken vi seiler med.
Man må ha med seg nok drikke på en sånn tur, her ferdigblandet saft.
Vi planlegger å reise i frakk, men etter råd fra min svigerfar, som har reist mye med hurtigruten, kommer vi også til å iføre oss benklær.
Morten reiser aldri noen steder uten tubaen sin.
Morten har også skaffet fine svipptursekker som vi kan bruke når vi går i land.
Denne strømpebuksa blir ikke med på turen. Også etter råd fra min reisevante svigerfar. Han kan mye mer om hva som passer seg og ikke, enn det jeg gjør.
I kveld var det avslutning på innendørssesongen i Gutvik skytterlag. Og samtidig skulle det kåres lagsmester. Og som så mange ganger før var det superveteranen Paul Guttvik som trakk det lengste strået, med resultatet 247. Selv kom jeg på en hederlig 8. plass med 240. Hele 20 skyttere deltok i kveld, og i kveld var det ikke bare skyting det handlet om. Det var også kake- og pølsespising. Der mener jeg at jeg kapret en knepen pallplass. Ellers ble Matkroken Bogen beste dagligvarebutikk i kveld, med Martin Ulrichsen på 3. plass, og Morten Ulrichsen på 5. plass.
Den allestedsnærværende Morten Ulrichsen var standplasskommandør under lagsmesterskapet i kveld. Han ledet skytingen med forholdsvis sikker hånd.
Morten fikk også sjansen til å skyte om mesterskapstittelen.
Her ligger Morten i skarp tvekamp med en av Gutviks skytterlegender, Børge Lysfjord.
Tvekampen vippet såvidt i Børges favør med to innertiere mer.
Etterpå koste de to skytterne seg med kaffe, eventyrbrus og kake.
Etter skyting og kakespising tok lagets leder oppvasken under skarpt oppsyn av kveldens mester Paul Guttvik og en annen skarpskytende veteran, Jan Tiller.
I gårkveld fikk jeg være med på korpsøving til korpset vårt, Fønix skole- og ungdomskorps. Tiden nå framover er hektisk for korpsene. Vi kan godt si at korpspresset er stort fram mot 17. mai. Oppmøtet i gårkveld var ikke all verden, men likevel ble det god lyd fra de som var der. Mange tenker kanskje ikke over alt arbeidet som ligger bak, når de ser og hører korpsene på 17. mai. Men det er faktisk år med øving for den enkelte, og for korpset som helhet. Jeg fikk også prøve meg som korpsdirigent i gårkveld, og jeg må faktisk si at jeg tror at jeg fikk tilført korpset et par nye elementer som nok vil bli merkbart når vi kommer til17. mai. Jeg legger spesielt vekt på høy trompetføring og andre visuelle ting. Riktignok er lyden viktig, men det visuelle inn- og uttrykket er også av stor betydning. Som dere ser er det også i denne sammenhengen stort fokus på Morten Ulrichsen, nettopp med tanke på det visuelle. Morten er umulig å ikke legge merke til.
Her står Morten Ulrichsen og venter på skyssen for å komme seg på musikkøvelse. Noteveska er det han kone som har sydd.
Men er det ikke selveste The Hornblowers? Joda, de er fast inventar i Fønix skole- og ungdomskorps.
Å hogge i skogen syns jeg er et meningsfullt og nyttig arbeid nå på vinteren. Er nokså opptatt av å holde lauvskogen i sjakk der den sperrer for ellers fin utsikt. Man skal på ingen måte være redd for å hugge trær, mange steder er det alt for mange trær. Men store gamle trær fascinerer meg også. I går begynte jeg å tenke på to store grantrær som jeg ofte var og beundret som guttunge. Allerede den gangen var de nok mer eller mindre sluttet å vokse. Måtte bare ta en tur og se hvordan det sto til med de gamle kjempene, og jeg måtte konstatere at de ikke hadde det så bra. Begge var avgått ved døden, det ene treet hadde nok vært dødt ganske lenge. Men det kommer til å gå mange år før disse trærne er borte for godt. Uansett tilstand, så syns jeg fremdeles det er noe dypt fascinerende med store trær.
Noen år siden det var liv i denne kjempen. Har aldri målt den før i går. 305 cm i omkrets i brysthøyde.
Ikke så mye igjen av fordums storhet, hos treet altså.
Nabograna har også avgått ved døden, men den står enda, og har heller ikke mistet barken. 301 cm målte vi den til i brysthøyde.
Mens det enda hadde baret i behold, var dette treet med sine lange og mange greiner et fantastisk ly for dyr. Spor på bakken tyder på at elgen fremdeles bruker det som nattely.
Disse gamle og noe medtatte seljene står helt nede i fjæra noen kilometer nord for Bogen, på vegen mot Gutvik og Leka.
Det er bra dimensjoner på disse også, i hvertfall nederst. Men det er nok lenge siden de har vokst noe særlig.
Vinteren har ikke kommet til oss enda, og nå begynner jeg å tvile på at vi får vintervær i år. Riktignok var det en periode med kulde i januar, men det har vært snøfritt hele vinteren. Den eneste snøen vi har hatt, var noen spredte forekomster i oktober og november. Det er nærmest vårstemning ute nå, og det har det vært en god stund. i dag legger jeg ut noen bilder tatt ved fergeleiet i Gutvik, som viser en fin vårdag i begynnelsen av mars.
På en godværsdag er området ved Gutvik fergeleie en fredelig idyll.
Hurtigbåten fra Fosen Namsos Sjø anløper Gutvik, her nærmer den seg.
Foldafjord heter båten som går i sambandet Namsos-Gutvik. Det er ikke til å nekte at den har vært omstridt, men på godværsdager som dette, er den et behagelig framkomsmiddel.
De fleste søndags ettermiddager reiser Frida, min datter og fotograf, med hurtigbåten til Namsos for en ny skoleuke. Mannskapet ombord er gentlemen, og tar bagen og bærer den ombord.
Her stevner Foldafjord ut Gutvikvågen med kurs for Leka som er neste anløpssted.
Foldafjord bruker ikke mange minuttene over til Leka som vises i bakgrunnen her.
I går fant jeg ut at det var på tide å få litt faglig påfyll på skogbruksfeltet, og tilfeldigvis var det det skogdag like i nærheten her. Snakk om flaks. En hel rekke av skogbrukets notabiliteter var til stede og kastet glans over dagen. Og ikke nok med det, de orienterte også om en lang rekke temaer som skogbrukere og skogeiere bør ha kunnskap om. Og heldigvis var det ingen som var så glad i sin egen stemme, at de holdt på et sekund lenger enn nødvendig. I tillegg var det generøs servering av bålkaffe, samt boller, wienerbrød og nystekte vafler. Skogdagen ble arrangert i Kvernamarka i Nærøy, i skogen til Bjørn Nygård.
Mange av skogens menn og kvinner hadde tatt turen inn i Kvernamarka for faglig påfyll og sosial kontakt.
Skogens konge, eller skogbrukssjef Egil Solstad som noen også kaller ham.
I dette blogginnlegget skal dere få hilse på min yngste datter Bente, hun er 15 år og har i flere år vært en ivrig strikker. De siste 3 ukene har hun flittig sittet med strikketøyet, og nå har hun gjort ferdig Mariusgenser til seg selv. Det eneste hun har hatt hjelp til er å montere armene. Det har mora hennes bidratt med, hun har mye lenger erfaring med sånt. Naturlig nok.
Bente har god grunn til å være fornøyd med Mariusgenseren sin.
Fin genser ja, og jenta er jo ikke så verst hun heller.
Ikke bare er hun flink til å strikke, hun er også flink til å beregne. Så mye var det igjen av det røde garnnøstet når hun var ferdig.
Samtidig som Bente har strikket genser, har hennes mor strikket seg hettejakke med Mariusmønster.
Bente synes muligens at mamma ble litt rar med hetta på, uten at hun fikk hetta av den grunn.
Hvert år på denne tida er det fast takt at vi har studiering i Horsfjord Bondelag. Der studerer vi landbrukspolitikk, og kommer med innspill foran jordbruksforhandlingene. Vi er så velsignet at vi har en ung og engasjert bonde som Espen Hald som studieleder i vårt lokale bondelag. Han møter godt forberedt til samlingene og geleider oss gjennom de mange temaene med naturlig autoritet, og er heller ikke fremmed for å bruke humor for å holde engasjementet oppe. I går kveld hadde vi avsluttende møte i studieringen. Hvis noen lurer på hvilket lokale vi brukte, så kan jeg opplyse om at det foregikk i naturfagrommet på Bindalseidet Friskole.
Espen leser og forbereder seg helt fram til møtet starter.
Når Espen reiser seg for å si noe, har han bestandig møtets fulle oppmerksomhet.
Sorry for dårlig blogging i det siste asså. Men det har vært så sykt mye å gjøre, men lover at jeg skal bli bedre til å blogge framover nå. I kveld hadde jeg besøk av bestejentene Mia og Ranveig, kosa oss først med taco, og så hadde vi skikkelig fjortiskveld etterpå. Så sykt gøy asså, dere er best Mais og Rannis, digger dere så sinnsykt masse.
