Dagens store begivenhet i regionen er at Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, gifter seg med sin utkårede Jo Arne i dag. Bryllupet vekker stor oppmerksomhet, det er blant annet hovedoppslag i dagens utgave av Namdalsavisa. Som noen har fått med seg, så er Bondefrøken en god venn av Morten Ulrichsen og meg. Dessverre hadde vi verken helse eller anledning til å kunne delta i den store begivenheten, men i går kveld hadde vi en liten samling der vi så for oss hvordan det kunne gå for seg når Bondefrøken blir smidd i hymens lenker. Fra oss går de hjerteligste lykkeønskninger til Høylandet, til det som er det nærmeste vi kommer et kongelig bryllup på våre kanter. 

Slik tror vi kanskje det vil fortone seg når Hilde og Jo Arne har sagt ja foran presten.

Vi tror at Hilde kommer til å ta av helt nedover kirkegolvet, mens Jo Arne kommer til å være mer fattet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er et år siden jeg ble kjent med Hilde, dette er bildebeviset på at jeg traff Hilde før Morten, han har i det siste begynt å besøke henne uten at jeg får være med.

Hva Hilde viser Morten på mobilen sin må gudene vite, men morsomt er det tydeligvis.

Jeg ble vist den store tillit å få slippe fri høna til Hilde, men dessverre døde den etter en tid.

Hilde har enorm omsorg for Morten, hun har sympati med ham fordi han er så mye eldre enn meg.

Noen ganger er det oppløftende for Hilde å få besøk av oss.

Som dere ser, det er meg Hilde stoler på når det gjelder å lage sunn og næringsrik mat.

Så fikk også jeg oppleve Ylvingen og Himmelblåkafèen. Dagen etter Sommerfesten på Horn, var alle artister og dugnadsfolk invitert til Ylvingen på middag og hyggelig samvær på Himmelblåkafèen. Denne kafèen er i full drift nå, og jeg skal ikke legge skjul på at det var veldig morsomt å komme dit sammen med de fantastiske folka som laget Sommerfesten på Horn. Da tenker jeg både på artister, festivalledelse og ikke minst fotfolket som sto på som bare rakkern hele lørdagen. Det ble en kjempeflott dag i Himmelblålandet, preget av musikk, latter, trivelig samvær, i tillegg til overveldende inntrykk av natur og kystmiljø. 

På fergeleiet ble vi møtt av Ylvingen-taxien.

Vel framme ved Himmelblåkafèen måtte vi ta inn alle inntrykkene, det var her en av tidenes mest populære TV-serier ble spilt inn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Morsomt øyeblikk å gå inn døra hos Himmelblå.

Himmelblå er et hyggelig spisested med alle rettigheter og fantastisk atmosfære.

Det varte ikke lenge før musikken var i gang inne i kafèen, til stor begeistring for alle i følget, og også for de andre turistene som kom innom. På bildet er Venja Ruud Nilsen, Christelle Ravneberget og Harald Thune. Christelle og alle andre ler hjertelig av Venjas fantastiske spill på kastanjetter.

Lorentz Warholm underholdt oss med sine egne, og svært underholdende viser.

Gråvær og regn ble avløst av sol og himmelblå himmel, så det ble mer fristende å trekke utendørs. Her nyter Christian Amundsen, Joar Heimstad og Audhild Johansen tilværelsen.

I havna lå seilbåten på rekke og rad, tviler vel egentlig på at dette er flåten til lokalbefolkningen.

Gammel og ny tid møtes på Ylvingen.

Også utendørs ble det masse herlig sang og musikk, fra venstre Anita Bøygard, Jeff Wasserman og Trond Sverre Horn. Caroline Waters sikrer seg opptak av det hele.

Tøger Dag Tøgersen og Jeff Wasserman var svært hyggelig og muntert selskap for en overveldet blogger fra Årsetfjorden.

Turen tilbake til fergeleiet foregikk med hjelp av apostlenes hester, helt perfekt transport i godværet.

Lørdagen hadde jeg den store ære, og udelte glede av å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Og for en dag det ble. Sommerfesten er en strålende musikkfestival med kvalitetsartister fra begynnelse til slutt. Og alle stiller opp gratis, bygdefolket jobber gratis, de spanderer mat og de innlosjerer artistene i sine hjem. Et eneste stort spleiselag er det. Å få lov til å være en del av dette er så utrolig morsomt, at jeg skal ikke engang prøve å beskrive det. Festivalsjef Trond Sverre Horn og hans kone og høyre hånd Anita Bøygard, er vertskap i særklasse. Selv var jeg tett på både artister, publikum og dugnadsgjeng, og kan melde om utelukkende gode tilbakemeldinger. Dette er et unikt arrangement, som viser at det er fullt mulig å få til store ting på bygda også. Litt bilder fikk jeg også tatt i løpet av dagen, men jeg må understreke at bildeutvalget ikke er til forkleinelse for de som ikke kom med her. All ære til Nordbygda ungdomslag og hele bygda Horn, her har dere skapt noe av stor og uvurderlig verdi.

Stort for meg å få backstagebilde med Bøygard. Tove og Anita Bøygard er fantastiske jenter med fantastisk musikk.

Selv om det er to år siden sist at Bøygard spilte sammen, var det lett å se at kjemien var til stede i fullt monn på scenen.

Jonas Strandgård, eminent svensk gitarist, sanger og låtskriver. I tillegg er han en utrolig hyggelig fyr.

Gjænklang, lokalt band som spiller kjente låter på svært sjarmerende vis. Stor spilleglede, men uten de store ambisjonene om rikdom og berømmelse.

Anita Bøygard og Trond Horn under deres June Carter/Johnny Cash-tribute. Dette gjør de så overbevisende, og med så stor personlig innlevelse, at jeg er sikker på at det var flere enn meg som måtte tørke en tåre. Bak Trond skimter vi deres treårige sønn som helt uautorisert inntok trommesettet, og høstet en av dagens heftigste applauser for sitt engasjerte trommespill.

Jørun Bøgeberg og Jeff Wasserman, musikere fra øverste hylle. Wassermann er mannen bak Dance With a Strangers store hit Everybody needs a friend. Selv om dette er store navn, var de helt blottet for nykker, svært hyggelige og vennlige karer.

Johan Piribauer fra svensk Lappland ga oss en uforglemmelig opplevelse med sin folkrock, framført på engasjert og overbevisende måte. Jeg undres virkelig på hvorfor denne sympatiske rockeren ikke er like berømt som for eksempel Ulf Lundell. 

Mathea fra Brønnøy har helt opplagt en strålende artistframtid foran seg.

Masse hyggelige publikummere traff jeg også.

Engla & Banditta satte nesten fyr på festivalteltet med sitt fyrverkeri av et musikalsk show.

I går snek Morten seg til å besøke Bondefrøken uten at jeg fikk være med. Og både han og Bondefrøken har teppebombet meg med dårlige mobilbilder som liksom skal vise hvor hyggelig de hadde det uten meg. Bondefrøken fortalte meg nylig at høna hennes hadde dødd, bare få uker før bryllupet, men det ser virkelig ikke ut som at det tynger henne særlig. Og Morten virker mer fornøyd og mye slankere enn han er i virkeligheten. Bare for at han fikk Bondefrøken for seg selv. Og sikkert også for at han har inngått sponsoravtale med henne. Han får brudekjolen hennes full av reklame for seg selv og Joker Bogen, i bytte mot noen sekker poteter. Tro endelig ikke at jeg er misunnelig på Morten, men han bør dog huske på at det var jeg som fant Bondefrøken først!

Potetlevering, javel, er det noe å bli så sprudlende glad for?

Morten ser også veldig glad ut. Muligens på grunn av sponsoravtalen med Hilde. Han sponser poteter til bryllupet mot at hun har hans bilde og teksten Joker Bogen på brudekjolen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Syns faktisk at Morten gjør seg unaturlig slank når han poserer for Hilde.

Helt tydelig at Morten føler seg veldig kul når han besøker Bondefrøken uten at jeg er med.

Er vel ingen grunn til å juble sånn over noen skarve potetsekker. Nei, det er nok heller jubel for at Morten kom alene denne gangen.

En sjelden begivenhet i vår vesle bygd foregikk i kveld. Landskamp i fotball mellom Norge og Tyskland har så vidt meg bekjent aldri forekommet her før. Bygdefolket stilte med sine beste kvinner og menn mot et tysk landslag av tyske turister som oppholder seg hos Bogen Feriehus for tiden. Den lokale svinmærforeningen tok ansvar som medisinsk personell under kampen, en oppgave de skjøttet på helt utrolig vis. Publikum hadde det også møtt opp mange av, og når tidligere Rosenborgspiller Lasse Holten stilte som dommer, ble det en flott og underholdende kamp med profesjonell ramme. Selv fikk jeg æren av å være speaker, ettersom jeg snakker flytende purktysk i tillegg til mitt eget morsmål. Og kampen, hvordan endte den? Jo, som vanlig når Tyskland spiller var det lenge jevnt, men ved full tid stod det 5-3 til Tyskland. 

De to landslagene sammen med dommer og medisinsk støtteapparat før kampen.

Kampen hadde ikke vart lenge før de medisinsk ansvarlige så seg nødt til å tre i aksjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var Bjørn Øvergård som etter deres oppfatning trengte behandling.

Rainer Hönow, Hilde Dolmen, kampens store spiller Hartmut og Martin Kjølstad sparte ingen ting under kampen.

Turistvertinne Hilde Dolmen fikk førstehjelp med makeupen under kampen.

Hilde Dolmen med ballen i beina, leverte en oppsiktsvekkende god kamp.

Her gjør jeg seiersintervju med kampen store spiller, tyske Hartmut.

Kampens store prestasjon, Hartmut setter ballen utagbart forbi Norges keeper Fredrik Skillingsås, mens forsvarsklippen Bjørnhild Bergh er hjelpeløs tilskuer.

Selv fikk jeg behandling av svinmærforeningen under kampen, og ble også tilbudt assosiert medlemskap i deres eksklusive forening.

Turistvert og fotballspiller Magnor Dolmen var strålende fornøyd med både kampen og svinmærforeningens innsats.

Som aller første medium kan Terjes Superblogg i dag bringe nyheten om en ny verdensrekord. I løpet av lørdag fraktet M/F Leka 1001 passasjerer over Lekafjorden. I følge billettør Tor Martin Holand på ferga, er dette ny verdensrekord på dette sambandet. I den forbindelse foretok jeg sammen med min svigerfar en reportasjereise til Leka i går kveld. Da ble det også tid til å se på på fjellknauser og andre attraksjoner som sagaøya Leka har å by på.

En stolt verdensrekordholder Tor Martin Holand. På lørdag fikk han 1001 passasjerer gjennom billettsystemet sitt.

Skipper Odd Aakvik med sitt mannskap Tor Martin Holand og Frode Fjær måtte gå fem ekstraturer i tillegg til de ordinære avgangene, for å sette sin nye verdensrekord på sambandet Gutvik-Skei. Som det klart framgår av bildet, klarer de lett å bevare sinnsroen på tross av ny rekord.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På Leka beskuet vi blant annet dette landskapet.

Fjellene på Leka er helt ekstraordinært forseggjorte.

Også på Leka traff vi Morten Ulrichsen, han er allestedsnærværende.

Også min svigerfar fikk komme opp på broen på Lekaferga, en smule preget av de overveldende inntrykkene.

På tur til Gutvik ble Lekaferga tatt igjen av hurtigbåten Foldafjord.

Helt uten respekt for den nye verdensrekordholderen, bare kjørte Foldafjord fra Lekaferga. Rolig eskorte hadde kanskje vært mer passende denne gangen.

Sommerfesten på Horn, det er ikke sikkert at alle kjenner til denne festen. Men det burde dere. På det vesle stedet Horn like nord for Brønnøysund, arrangeres det annethvert år en aldeles utrolig hyggelig musikkfest like ved fergeleiet. Dette er et realt spleiselag der alle musikere og medhjelpere stiller opp frivillig uten betaling. Men tro endelig ikke at det er laber kvalitet på artistlista av den grunn. Dette skyldes nok ikke minst det kolossale nettverket i musikk-Norge som primus motor Trond Sverre Horn og hans ektefelle Anita Bøygard har. Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg særlig ser fram til å få oppleve Anita og hennes søster Tove opptre som duoen Bøygard. Dette er countrymusikk fra aller øverste hylle, og dette blir deres første opptreden på to år. Bare det gjør det til en begivenhet. Og jeg skal dit den 2. juli, ikke bare som publikummer, jeg har faktisk blitt spurt om å være konferansier. Og en slik mulighet må man være mer enn middels stor idiot for å la gå fra seg. Jeg er både beæret og smigret over å bli vist en sånn tillit. For et par dager var min tildels bedre halvdel og jeg på Horn for å beskue festivalområdet, og for å få prøve en av Trond Sverre Horns sagnomsuste fiskemiddager. Og som ventet innfridde den, og når vi i tillegg fikk dessert fra Anita Bøygards hånd, med et fransk navn jeg slett ikke husker, ble dagen en uomtvistelig suksess. Facebooksiden til Sommerfesten på Horn finner du her.

For å sitere Hellbillies, “været va tungt og grått, skodda kom sigande….”, men det er bare for å ha gjort unna gråværet før Sommerfesten.

Tommel opp for en strålende sommerfest fra både Trond Sverre Horn og meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trond Horn er stødig kaptein på Sommerfest-skuta, og det dreier seg absolutt ikke om denne skuta her altså.

Anita Bøygard og Trond Sverre Horn sentralt på festivalområdet, akkurat som de er sentrale i arrangementet, og sentrale i det musikalske på Sommerfesten på Horn. Sammen er de mest kjent for sin Johnny Cash/June Carter-tribute.

Trond Sverre Horn hadde ingen vesentlige innvendinger da også min kone ville være med på et bilde sammen med ham, eller var det sånn at lot hun seg overtale? Jeg husker ikke helt, det er tross alt to dager siden.

Trond Sverre under-Horn.

Trond Sverre over-Horn.

Selv om jeg benyttet gårsdagen til 17. maifeiring på Leka, fikk jeg også med meg mye av feiringen på hjemmebane. I år hadde 17. mai-komiteen valgt en ny rute for toget. Det gikk fra Vonheim til Sagelva. Sagelva er en av de fineste elvene på Austra, og så vidt jeg vet det eneste vassdraget på Austra som har en bestand av elveperlemusling. Jeg tar det for gitt at ruten for toget ble lagt dit i år, for å hedre denne skapningen som gjør så lite ut av seg ellers. Veldig fint og omtenksomt gjort av 17. maikomiteen. Men sånn har vi det på Austra, vi tenker på alle, også på de som ikke sier så mye.

Mette Lundseng sto for en av dagens beste prestasjoner da hun oppnådde 23 poeng i pilkast. Ola Marius Hanssen og Rita Ulfsnes følger nøye med for å lære litt av Mettes profesjonelle stil.

Korpset har stilt seg opp, og er klar for å gå i front av toget. Vi har hverken lensmann eller andre myndighetspersoner som er betrodd å gå fremst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Korpset er et glimrende eksempel på interkommunalt samarbeid, medlemmene kommer fra tre forskjellige kommuner.

Dette er Sagelva, som var målet for årets 17. maitog.

Skarptrommisene Ole Tobias Floa Holand og Einar Torgnes Kristensen er ikke så begeistret for å la seg avbilde. Men de lot seg likevel overtale til et bilde.

Ingri Elise Floa Holand er yngst i korpset, men allerede en dreven kornettist.

Jeg avsluttet årets 17. maifeiring med å kjøpe årer, heldigvis vant jeg ingen av Kristine Enora Kjeldsands gavekort.

Jeg har bestandig ment at det er viktig å lære andre kulturer å kjenne. Det er ikke så ofte at jeg får mulighet til det. Men i dag bød muligheten seg, jeg fikk være med til Leka på 17. maifeiring. Og det finnes ikke tvil om at det er et vennlig folkeferd som bor der vest i havet. Humørfylte mennesker som viser seg å være fullstendig harmløse, og som bare vil deg vel. Jeg fikk også ved selvsyn dokumentert at fergemannskapet på Lekaferga har mange funksjoner utover det rent maritime. Jeg har gjort et lite utvalg av bildene jeg tok under min klassereise til Leka i dag, en minnerik dag.

Korpsmedlemmene gjør strandhogg på Leka, og sørger sammen med musikanter fra Leka for at både marsjer og nasjonalsang runget over øyriket.

Hjertelig møte mellom Lekaordfører Per Helge Johansen og Morten Ulrichsen, de er gamle kjente helt fra skoledagene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Utenfor Leka sykestue spilte korpset for beboerne der, før toget gikk.

Ordføreren har et voldsomt drag på damene, også i 17. maitoget flokket de seg rundt ham.

Underveis i toget kom det en veritabel haglbyge, og folk verget seg mot naturkreftene med det de hadde for hånden.

Da toget ankom Leka skole hadde det verste været gitt seg, og solen tittet atter fram.

På Leka kan de utroligste ting skje, dette unike bildet av at ordføreren kjøper kake av min regnskapsfører Jan Sandnes, regner jeg som et scoop.

Ved vertshuset Herlaug, der vi inntok en bedre middag, fikk Morten et hjertelig gjensyn med sin gamle nabo Edny Aune.

På fergeturen tilbake fra Leka, var Morten så sliten at han måtte få trøst og omsorg av billettør Trond Grande.

Fløytespiller Tone Rennemo demonstrerer her hvor lett det er å komme i heisen med Trond Grande.

Tidligere var det veldig vanlig å pynte bilene med bjørkelauv til 17. mai. Dette har det blitt mindre av med årene, på tross av at det har blitt mer bjørk. Selv holder jeg tradisjonen i hevd, i tillegg henger jeg ei gran bak bilen. Dette er liksom for å markere at nå er jula definitivt over. I år falt valget på sitkagran. Pyntingen av Balenoen skjedde med god hjelp av Ina og Emma, de to utgjør halvparten av barnebarna mine. De syntes det var en veldig god ide og pynte bilen, de syntes det var nesten dritkult.

Jippi, Balenoen er klar til 17. mai.

En ekstra bonus med å henge ei sitkagran bak bilen, er at en får litt ekstra vegvedlikehold. Og det er det bestandig behov for her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette er nasjonalfølelse på høyt nivå.

Ina syntes dette var fin forberedelse til 17. mai.

Sitkagran er av ulike grunner nokså ignorert som redskap i vegvedlikeholdet.

Ja vi elsker dette landet, og denne bilen.

Ingenting å si på innsatsen til Ina og Emma når bilen skulle pyntes.

Så fornøyde blir vi når vi er ferdige. Hvis man ikke kan ha det moro sammen med barnebarna, burde man kanskje ikke fått barnebarn!