Jeg blir utsatt for stadig nye utfordringer. I dag var jeg engasjert av Nærøy ungdomsskole til å lære et knippe elever å blogge. I grunnen på tide at skoleverket tar blogging på alvor. For å være helt ærlig er jeg litt usikker på om jeg egner meg særlig godt som pedagog, men en veldig hyggelig dag sammen med disse 9. klassingene ble det i hvert fall. Vi fikk diskutert blogging, og en rekke andre temaer, og vi ble kjent med hverandre. Oppmuntrende var det også at ungdommene var veldig opptatt av å vise fram skolen sin til meg. Jeg fikk full omvisning, og det var ikke vanskelig å forstå at de var stolte over den fine skolen sin. Og ikke nok med det, på tross av at selve bygningen er ny og veldig fin, så var det folkene, både elever, lærere og andre ansatte som ble framhevet som det beste med skolen. Så jeg er overhodet ikke i tvil om at her gjøres det mye godt arbeid som gir grunnlag for god læring. Og det var god stemning og hyggelig atmosfære overalt på skolen denne dagen. Og til dere ni som ville tilbringe en skoledag sammen med meg, har jeg bare en ting og si: You made my day!

Disse ni hyggelige, oppvakte og engasjerte ungdommene tilbrakte jeg en hel skoledag sammen med.

Første stopp på omvisningsrunden var i kantina, der Astrid Fagernes kunne friste med nystekte vafler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Musikkrommet setter de unge stor pris på, her demonstrerer Hampus Vilhelm Anderson sine trommeferdigheter, noe Kirsti Sæternes ikke er så begeistret for.

Gitarene har fått sitt eget rom.

Til og med det periodiske system blir stilig når det får plass på en glassvegg.

Vi tok også en titt innom klasserommene der det foregikk vanlig undervisning, her er det matte det jobbes med.

Her er klassen “min” i full gang med å starte opp, eller gjenoppfriske sine blogger. Et lite minus var at datamaskinparken på skolen var av det nokså trege slaget.

Nærøy ungdomsskole er ren og fin, mye takket være at besøkende må ta på seg disse kledelige blå sko-overtrekkene, eller bruke innesko.

Rektor Per Andrè Johansen satt i viktige møter hele dagen, og fikk liten anledning til å delta i moroa sammen med oss.

Hvis man skal bli en ekte blogger, er posering ekstremt viktig. Marie Laugen viste seg som et naturtalent.

Her driver vi med poseringsøvelser foran det store speilet i musikkrommet. Sjelden man ser så mye talent samlet på ett bilde.

Selvfølgelig måtte vi ta et offisielt gruppebilde før vi avsluttet dagen, bak fra venstre sitter Emma, meg selv, Signy og Kirsti. I midterste rekke sitter Hampus, Wiktoria og Thea. Foran fra venstre finner vi Maren, Marie og Hanna.

I dag lanseres boka “Bygdekinoen i Norge – En reise i utkanten av lerretet”. Forfatteren Sveinung Wålengen og fotografen Marius Nyheim Kristoffersen har fulgt bygdekinomaskinistene på jobb gjennom et helt år, og nå foreligger resultatet mellom to permer. 

Noen vil kanskje vite at jeg har et nært og entusiastisk forhold til Bygdekinoen, så det sier seg nesten selv at jeg er henrykt over at en av Norges fineste kulturinstitusjoner, som jeg mener Bygdekinoen er, har fått sin egen bok. Og jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg er kjempestolt over å ha fått lov til å skrive forordet i boka. Det er en stor ære. 

Boka har blitt en fantastisk flott dokumentasjon om hvordan Bygdekinoen fungerer i dag. Vi får et unikt innblikk i kinomaskinistenes arbeidsdag, og vi blir kjent med hvem disse menneskene er. En kan godt se på boka som en hyllest til Bygdekinomaskinistene, kinobransjens ekte fotsoldater. Boka er rikt illustrert med bilder fra de ytterst forskjellige lokalene som huser Bygdekinoen regelmessig, og fra bygdene som lokalet ligger i. Dessverre klaffet det ikke slik at de to som står bak bokprosjektet, fikk til å være med til vårt kinolokale, Vonheim Sørhorsfjord, da de fulgte vår maskinist Jan Ove Brøndbo på jobb. Men vi er likevel behørig omtalt i boka. Og jeg kan ikke si annet enn at det varmer når jeg kan lese i boka at “Ungdomshuset Vonheim Sørhorsfjord  i Bindal er blitt et helt unikt visningssted”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er ingen bokanmelder, jeg er ikke engang noen lesehest, men denne boka syns jeg er en viktig bok, og en god bok. Mange jeg treffer blir faktisk overrasket over at Bygdekinoen eksisterer, bare av den grunn er det viktig med oppmerksomhet rundt den. I disse ulvetider i kultur- og medie- Norge, er det viktig å få fram at kulturtilbud må finnes overalt, også der det ikke er så kommersielt interessant. 

Bygdekinoen er en institusjon som oser av tradisjon, men den er samtidig moderne. Bygdekinoen var blant de aller første kinoene i Norge som i 2011 gikk over til digitalt utstyr. Vår maskinist har i høst tatt i bruk helt nytt digitalt utstyr, noe jeg tolker som et tegn på at det fremdeles blir satset på Bygdekinoen, og det gleder en Bygdekinoentusiast. 

Veldig fornøyd med boka jeg fikk i posten i går.

Mye godt lesestoff og flotte bilder i praktverket om Bygdekinoen.

Det er ikke bestandig vi har så godt oppmøte på filmene som her, men vi har gode publikumstall, så bygdekinoen er viktig for oss.

Disse to staute karene, Jan Ove Brøndbo og Jan Haugen, blir behørig omtalt i boka.

Onsdagskvelden var det igjen kino på ungdomshuset Vonheim. Og det var en spesiell kinokveld. Vi var så heldige at vi fikk premiere på Børning 2, og ikke nok med det. Film nummer to var Kongens nei. Jeg hadde på forhånd satt meg som mål å få 200 stykker forbi billettluka denne kvelden. Nokså hårete mål, når en tar i betraktning at det ikke bor særlig flere enn det i bygda. Men utrolig nok klarte vi å samle 202 publikummere tilsammen på de to filmene. Det er faktisk rekord gjennom de 22 årene vi har hatt Bygdekino. Faktisk opplever vi stadig økende oppslutning om kinokveldene hver fjerde onsdag. Jeg vet ikke, men jeg tror at vi har det aller hyggeligste kinopublikummet i hele Norges land. Og filmene, joda de falt i smak hos de aller fleste.

Premierepublikummet talte 122 stykker på Børning 2.

Før vi kan slippe folk inn på kino, må salen gjøres klar. Denne gangen fikk jeg god hjelp av mitt barnebarn Ina.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var Jan Haugen som var kveldens kinomaskinist, og han hadde det travelt i billettluka.

Vår faste maskinist avvikler sin høstferie denne uka, men vi var ikke kvitt ham av den grunn. Han tok like godt med seg familien og kom på kino hos oss. Stolt viser han fram billettene han akkurat har kjøpt.

Når vi har som godt innarbeidet tradisjon å spandere vafler på alle som vil ha, må ekstra krefter settes inn på dager med stort innrykk. Her er Morten Ulrichsen godt i gang.

Og vaflene fikk god avfart, hele 9 liter røre gikk med denne kvelden.

Også Kongens nei fikk et stort publikum hos oss. Men snittalderen var betraktelig høyere enn hos Børning-publikummet.

Det bruker bestandig å bli muntert når Jan Ove Brøndbo og Njål Torgnes Kristensen møtes.

En kinomaskinist i feriemodus, og en i jobbmodus.

Gutvikværingene Tom Antonsen og Jarle Kjærstad i engasjert samtale etter Kongens nei.

Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan med restbeholdningen av vafler etter endt dyst. De to utgjorde sammen med Morten og undertegnede, arrangørstaben denne kvelden.

I dag hadde Morten Ulrichsen og jeg planlagt en dag som skulle toppe det meste vi har opplevd denne høsten. Morten skulle hente nypoteter i Overhalla, han skulle kjøpe treskruer i Namsos, og han hadde først og fremst gledet seg til å treffe Bondefrøken igjen. Han hadde ikke truffet henne siden juni, og det begynte å bli lenge siden, syntes han. Vi la trøstig i veg i Mortens varebil, vi stoppet som vanlig ved Lona bru og drakk kaffe, og fortsatte til Namsos der han fikk kjøpt sine etterlengtede treskruer. Og ettersom vi ikke hadde med våre koner, tok vi oss råd til lunsj på kinarestauranten. Men mens vi satt der, tikket det inn en melding fra Bondefrøken. Hun hadde glemt at hun hadde en viktig avtale, og måtte derfor avlyse avtalen med oss. Det er et understatement å si at Morten ble skuffet, selv tok jeg det ikke så tungt, det er ikke så lenge siden jeg både var på fest med henne, og overnattet i et av uthusene på gården hennes. Det ble min oppgave å muntre opp Morten, og prøve å få ham bort fra tanken om at det sikkert var noen som var yngre, sprekere og sterkere som ble prioritert av Bondefrøken. Så det gikk da på et vis, vi fikk ombord potetlasten, og da vi kom til Coop Kongsmoen svingte vi inn der. Og da kom humøret tilbake også hos Morten. Så det hele endte godt også denne gangen. Og vi har på ingen måte gitt opp å få treffe Bondeføken igjen. Oppfordrer alle til å ta turen til Joker Bogen og hamstre poteter, sånn at det snart blir ny potettur på Morten.

Her var alt bare fryd og gammen, Morten nyter sin kaffe ved busskuret på Lona, som så mange ganger før.

Morten var så oppløftet ved tanken på å møte Bondefrøken, at han ga seg til å pusse vekk fugleskitt og vegstøv fra rekkverket.

Han gjorde også rent i bilen, i tilfelle Bondefrøken skulle se inn i bilen.

Her har Morten akkurat fått den nedslående beskjeden om at Bondefrøken ikke kunne ta i mot oss i dag.

Dette var det nærmeste vi kom Bondefrøken, trist og grått på Kjøglum i dag.

Morten glemte helt sitt labre humør da vi kom til Coop Kongsmoen, for der var jo damene både blide og gjestfrie. Vi fikk både mat og drikke, og følte oss virkelig velkommen.

Og Morten glemte alt han har lært om sunt kosthold av Bondefrøken, så han kjøpte seg to poser potetgull. Fordi jeg fortjener det, som han sa.

Og vel framme i Bogen igjen, var Morten den gode gamle da han lystig trillet inn poteter i butikken sin. 

I går kveld feiret ungdomslaget og bygda at det er 25 år siden vi tok i bruk ungdomshuset Vonheim på Sør-Horsfjord. Og hvilken jubelkveld ble det ikke for vårt 123 år gamle UL Fønix. Gjestene, med ordfører Britt Helstad i spissen, ble møtt av en strålende opplagt leder Bjørn Øvergård som tok i mot med velkomstdrink i foajèen. Så var det klart for festmiddag, elggryte tilberedt av lagets superkokk Heidi Vollan. Servering og gjennomføring av arrangementet sørget våre gode naboer fra Gutvik for. Men det var først da ordfører Britt Helstad fikk ordet mot slutten av middagen at det virkelig tok av. Hun holdt en flott tale der hun hedret ungdomshuset, ungdomslaget og bygda. Og talen hennes kulminerte med at hun gjorde kjent at Bindal kommunes kulturpris for 2016 var tildelt UL Fønix. En kunngjøring som ble mottatt med stående applaus fra samtlige tilstedeværende. Ekstra stor stas var det at dette er første gang kulturprisen havner i denne delen av Bindal. Men ikke nok med det, litt senere på kvelden ble Johan Martin Otervik og Johan Teksum utnevnt til æresmedlemmer i laget, for sin lange innsats i ungdomslaget, og i særdeleshet for sin enestående dugnadsinnsats under byggingen av ungdomshuset. Begge to noterte seg for mer enn tusen timer gratisarbeid under byggeperioden. Hederen som ble de to til del, er i høyeste grad velfortjent.

En lettere beveget og glad leder i UL Fønix, Bjørn Kristian Øvergård, tar i mot kulturprisen fra ordfører Britt Helstad.

Kvelden ble innledet med festmiddag, her konstaterer Bjørn Øvergård at elggryta fra Heidi Vollans hånd, som vanlig var helt perfekt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ugifte paret Ann-Helen Øvergård og John-Arne Engan tilhører den harde kjerne i ungdomslaget. Også de var svært tilfreds med serveringen.

Så var det altså duket for kulturpris. Her takker Bjørn Øvergård, på vegne av UL Fønix, for prisen.

Etter middagen var det selvfølgelig kaffe, kaker og dessert. Utrolig vanskelig å velge her, selv prioriterte jeg marsipankake og sviskegrøt.

Etter desserten, var det klart for en ny dessert. Her er Bjørn Øvergård i ferd med å kunngjøre at Johan Teksum og Johan Martin Otervik utnevnes til æresmedlemmer i UL Fønix. Selv var jeg toastmaster på festen, og fikk derfor gleden av å delta under utnevnelsen.

Ansiktsutrykkene til de to æresmedlemmene er ikke til å ta feil av, De ble både overrasket og glad over utnevnelsen.

Her får de to ungdomslagsveteranene synlige bevis på sin nye status, til stor applaus fra salen.

Musikken på festen ble besørget av våre egne gutter i Our Generation. Fra venstre: Superbassist Jonas Andre Engan, hypergitarist Edgar Hermanstad Dahl(for anledningen flybåren fra Tromsø), mestertrommeslager Andre Øvergård og selveste Adrian Jørgensen. Helt til høyre står gitarist og vokalist Dag Christer Brønmo fra Bindalseidet, som for anledningen forsterket bandet. Han har spilt utallige ganger på Vonheim, så det var ytterst passende at han deltok denne kvelden.

Ut i de små timer ble det servert pølser til nattmat. Lisbeth Borgen har så fine og avanserte vaner, at hun foretrekker pølsene rødvinsmarinert.

I dag gjennomføres det folkeavstemning i Nærøy og Vikna om de kommunene skal slå seg sammen til en kommune. Det vil si, velgerne blir bedt om å ta stilling til en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Alt er det ikke oppnådd enighet om, og noe er ikke berørt enda. Blant annet finner jeg ingen ting om valg av kommuneblomst for en eventuell ny kommune. Ettersom det er lang og god tradisjon for ikke å komme med verken sterk eller svak agitasjon på valgdager, lar jeg være å gjøre det akkurat nå. Jeg skal heller ikke avsløre hva jeg har stemt, eller hva jeg tror blir utfallet av folkeavstemningen. Men jeg har en klar oppfatning av hvordan jeg tror det går. Men noen illustrerende bilder fra mitt stemmelokale deler jeg uten forbehold. Den noe variable bildekvaliteten skyldes at det denne gangen er mobilbilder som er brukt.

Arne Bakken er rutinert og stilsikker stempelfører ved alt av valg i vår stemmekrets.

Tendenser til kø da jeg kom til stemmelokalet, uten at det så ut til å stresse de rutinerte medlemmene av stemmestyret.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er de tre alternative stemmesedlene vi hadde å velge blant.

Valget er tatt, og her går stemmeseddelen i urna.

For sent å angre, men har jeg valgt riktig…..

Etter avstemningen stakk jeg innom Joker Bogen for å se hva som tok seg best ut, Nærøy og Vikna tett sammen…..

……eller med behørig avstand. Ja det er det garantert flere syn på.

Nylig kom resultatet av av årets omdømmeundersøkelse. Og den viste at min egen næring, landbruket topper listen. Mens Morten Ulrichsens næring, varehandelen, ligger på bunn. Jeg er så fri at jeg tolker det dit hen at jeg framstår som svært troverdig, mens Morten Ulrichsen framstår som lite troverdig. Se selv på disse bildeeksemplene, og døm selv, hvem er mest troverdig?

Dette bildet oser av troverdighet, og gir meg som bonde stor troverdighet. Det er daglig rutine å la kyrne leke med ballonger, slik bygger jeg landbrukets omdømme. Svært troverdig promotering av av egen næring.

Morten prøver å framstille seg selv som en sunnhetsguru, og forsøker stadig å skape det inntrykket at han i hovedsak livnærer seg på gulrøtter. Spørsmålet er om det er troverdig. Og det er bare Torlaug, hans kone, sine heftige protester som har hindret ham i å omtale seg selv som Morten Kanin. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Morten mener også at han som kjøpmann må løpe raskere enn meg som er bonde. Sannheten er nok at han løper raskere enn meg, men jeg må løpe mye lenger.

Skjermdump fra Nationen som omtaler omdømmeundersøkelsen.
 

I går var det storslagen åpning av vannsklia til Karoline og Lars på Bakkely. Publikum møtte opp i stort antall, været var perfekt, og sklia fungerte som bare det. Mange benyttet anledningen til å teste ut nyvinningen, og samtlige frammøtte, både deltakere og tilskuere var storligen fornøyd med det de fikk være med på. En usedvanlig hyggelig familiedag ble det. Og det faktisk morsomt at det innimellom finnes sånne arrangement der alt er gratis, ingen behøvde å bruke en eneste krone på denne hyggelige dagen på Bakkely. 

Njål Torgnes Kristensen var blant de ivrigste og dristigste i sklia på åpningsdagen.

Mange som ville teste ut nyvinningen på Bakkely.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Katrine Berg-Hansen gikk inn for en myk landing sammen med sin unge nevø Ola.

De yngste fikk starte midt oppi bakken, her er det mitt barnebarn Ina som gjør seg klar.

Arne Eide viste seg som en dristig utøver i sklia, her er han i ferd med å ta helt av.

Lars Magne Holten har en rekke sønner, her kjører han sklia med yngstemann.

Ingen tvil om at sklia skapte begeistring hos de som prøvde den. Her det det Amalie Bogen, Maren Dolmen og Ellen Reppen som er i farta.

Signar Berg-Hansen sverger til sambakostyme og v-stil når han setter utfor. Også han holder på å lette fra bakken.

Her ender Signars ferd ute på gresset, noe som blir behørig dokumentert av imponerte tilskuere.

Arnstein Røli viste seg som en av dagens dristigste utøvere, med høy fart og flott stil.

Sklie-eier Lars Berg-Hansen testet ut Sveinung Kristiansen-posen. Den fungerte greit, men hadde en tendens til å fange mye luft. Og dermed ble ikke farten optimal.

Ingen store idrettsarrangementer uten speakertjeneste, ved denne anledningen var det Bjørn Øvergård som dekket målområdet, mens undertegnede fikk æren av å kommentere starten.

Etter at showet i sklia var over, koste deltakere og publikum seg på tunet med grillmat og skravling.

Taregründer  Lars Berg-Hansen og kjæresten Karoline Eide har nylig kjøpt småbruket Bakkely på Nordhorsfjord og slått seg ned der. Og et småbruk byr på mange muligheter. Men det kunne vel nesten ikke være andre enn Lars og Karoline som kom på ideen om å lage ei gedigen vannsklie som noe av det første de ga seg i kast med når de etablerte seg. Men det har de altså gjort. Og i går kveld fikk jeg være med på testkjøring av sklia. Og du verden som det funka. I morgen, lørdag, har Karoline og Lars invitert alle som har lyst til å prøve sklia, eller bare se på, til aktivitetsdag på Bakkely. Det blir profesjonell kommentering av begivenheten, med lydanlegg så alle kan høre hva som blir sagt. Karoline og Lars understreker at de også byr på andre aktiviteter, alt fra bueskyting til tubekjøring med båt nede på fjorden. Det blir også muligheter for grillkos og sosial omgang med gud og hvermann.

Karoline og Lars ønsker alle velkommen til Bakkely på lørdag for å teste ut den nye vannsklia de har investert i.

I går kveld ble diverse skliredskaper testet ut, denne blå plastmatta skled som bare det.

Også vanlig emballasjeplast fungerte helt utmerket., ingen tvil om at Karoline og Lars syntes det var gøy.

Karoline prøvde også å stå på beina ned sklia, farten var det ingenting å si på, men balansen var det verre med.

For de som kommer til Bakkely på lørdagen, blir det også andre aktiviteter å prøve seg på. Blant annet bueskyting, men jeg er litt usikker på om det blir mulig å skyte eplet av hodet til Lars. Lars er en tøffing, men det går kanskje en grense akkurat der.

Karoline og Lars har skaffet seg valp, og den får dere treffe på lørdagen.

Hvis hvalpen blir sliten, har Lars lovet å gå inn i rollen som valp, da helst som guttevalp.

Kjøpmann, motorsykkelentusiast, nyfrelst seiler og morsomt menneske Morten Ulrichsen fyller år i dag. Det finner jeg det naturlig å markere her på bloggen. Denne bloggen ville ikke ha vært det samme uten Morten. Morten har bare i begrenset grad hemninger når det gjelder å profilere sin egen person i offentligheten. Og offentligheten har til de grader omfavnet Morten, Han har blitt bloggens mest populære skikkelse, og det er vel neppe en dristig spådom hvis jeg sier at vi garantert ikke har sett det siste av Morten. Gratulerer med dagen fra Terjes Superblogg!

Morten i sitt absolutte ess, på en av sine mange veteranmotorsykler. Han har et lidenskapelig forhold til sine motorsykler.

Aller første gang Morten figurerte på bloggen, juli 2012.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sammen med Morten testet jeg ut disse lekre sommer-regnfrakkene. Vi kledde dem veldig godt begge to.

Noen ganger er det behov for å holde Morten litt i ørene.

Her lanserer Morten seg selv som “rådmann i butikk” i en eventuell ny storkommune. Han tilbød blant annet profesjonell kontorplass.

Morten er god på å markedsføre varene i butikken sin.

Morten faller av og til for fristelsen til å smake på varene. Men utelukkende de sunne varene.

Morten har utviklet et nært forhold til den berømte blogger og trenings- og kostholdsekspert Hilde Kyllo, alias Bondefrøken.

Morten trer mer enn gjerne på seg uniformen og drar til sin barndoms øy og spiller tuba. Da benytter han også anledningen til å hilse på gamle kjente.

Morten elsker å posere foran kamera. Torlaug, hans livsledsager, tar daglig en bildeserie av ham.

Morten har nylig skaffet seg bindalsfæring, og har på kort tid blitt en habil seiler.

Sammen med Morten driver jeg rådgivningsbyrået Second Cabin, og jeg kan bekrefte at Morten har svært høye etiske standarder.

Hilde Kyllo har lært Morten viktigheten av å holde kroppen sterk og fit. Morten er svært lærenem når Hilde instruerer.