Som selvoppnevnt leder i Kongelig Norsk Balenoklubb, har jeg lenge hatt dårlig samvittighet både for å ha skrevet lite om Baleno på bloggen, og for å ha forsømt min kjære Baleno i hverdagen. Nå retter jeg opp denne uretten. Jeg har gått til det skritt å oppgradere Balenoen min. Jeg har opp gjennom årene pleiet nær kontakt med Bosse Jokke Hammarstrøm, president i International Club of Baleno. Og da Hammarstrøm i vinter dessverre ble nødt til å levere sin elskede Baleno til bilopphuggeriet, fikk jeg tilbud om å overta sommerdekkene som sto på lekre lettmetallfelger. Et rørende tilbud jeg umulig kunne takke nei til. I tillegg har har jeg latt min Baleno underkaste seg EU-kontroll hos vårt lokale bilverksted, Bogen AS. En kontroll som heller ikke denne gangen avslørte feil av betydning. Kun noen gummiforinger måtte skiftes. Så nå er jeg og Baleno klar for nye eventyr.

John Bogen er sannsynligvis en av verdens fremste eksperter på Baleno, både i kraft av sin lange erfaring som bilmekaniker, og som mangeårig eier av nettopp Baleno.

Det er med stor stolthet jeg parkerer Balenoen for verdens beste Jokerbutikk i Bogen.

I fjor fikk Balenoen et ublidt møte med et rådyr, Balenoen ble skadet, men overlevde. Det gjorde ikke rådyret.

Nå er skaden endelig utbedret, sånn at jeg får full åpning på døra igjen. Dette sammen med de nye felgene, gjør at jeg føler at jeg har nybil igjen.

New Car står det på den øverste wunderbaumen. Det er 18 år siden det var sant.

Det er bare å fastslå, de lager ikke sånne biler lenger.

Fra internasjonalt Balenotreff i 2012. Bosse Jokke Hammarstrøm med sin Baleno til høyre. Det er disse felgene som nå står på min Baleno.

Ballroom Night på ungdomshuset Vonheim ble en aldeles strålende aften for oss som var så lure at vi tok turen dit i går kveld. Kolvereid Storband holder skyhøyt nivå, og leverte tre fantastiske sett med dansemusikk som vi aldri før har opplevd hos oss. På tross av et alt for lite publikum, var stemningen på topp fra første melodi, som for øvrig var Glenn Millers “In The Mood”. Hvert eneste nummer ble belønnet med stor applaus, det var overhodet ingen tvil om at de frammøtte koste seg. Også fiskesuppa som UL Fønix vartet opp med falt i smak. En særdeles hyggelig aften, men som sagt, hvorfor møter ikke folk opp i store skarer ved en sånn begivenhet som dette vitterlig var.

Disse to ûberkule tenorsaxofonistene, Tom Antonsen og Daniel Zeiss, bidro virkelig til at Ballroom night ble en storartet musikk- og dansekveld for de frammøtte.

Kolvereid Storband er i tillegg til sine overlegne musikalske kvaliteter, et flott skue på scenen.

I bakgrunnen skimter vi Eskil Laukvik bak trommene, foran fra venstre Håvard Avelsgård på barytonsax, og til høre Brynjulf Flasnes på altsax. Alle glimrende musikere.

Marte Volden er Kolvereid Storbands faste samarbeidende vokalist, og bidrar med sin strålende stemmeprakt på mye av storbandets repertoar.

Kan ikke huske sist jeg danset så mye på en fest som i går, man må ha bly i rævva og omfattende lammelser i beina for å klare å sitte i ro når dette storbandet spiller opp til dans.

Robert Skjevelnes er kjent som en rutinert og svært elegant danser, her har han fått med seg sin unge niese Ann Helen Øvergård ut på golvet.

“Merkelig stil han bloggeren har på dansegolvet”, sier Tom Antonsen til sidemann Ove Petter Gansmo.

Marte Volden i knallrød kjole var et flott skue foran det sortkledde storbandet.

I et storband er det ikke så mange som trakterer strengeinstrument, men noen er det da. Gitarist Rolf Anker Pettersen og bassist Torkil Marsdal Hanssen vet utmerket godt hvordan disse instrumentene skal spilles på.

Kapellmester  Øyvind Nordstrand er mellom annet kommunikasjonsekspert. Og det vises på måten han kommuniserer med sitt storband, samtidig som han lekende lett og elegant trakterer klaviaturet.

Bjørn Øvergård i billettluka skulle gjerne solgt flere billetter, men var veldig fornøyd med musikk og arrangement forøvrig.

Bjærnhild Bergh, Rønnaug Husby og John Arne Engan fra den fremragende arrangørstaben, øser opp fiskesuppe som var kveldens meny. Forøvrig meget velsmakende.

Lørdagskvelden skjer det store ting på ungdomshuset vårt, Vonheim Sørhorsfjord. Da setter nemlig Kolvereid Storband hverandre i stevne på scenen der, og spiller opp til en real Ballroom night. Kolvereid Storband består av kremen av musikere i distriktet, og har holdt på i litt over to år. De har også innledet samarbeid med Marte Volden, som er en vokalist i stjerneklassen, og hun er selvfølgelig med  denne gangen også.

Jeg har hatt gleden av å høre Kolvereid Storband live tidligere, da de spilte konsert for et stort publikum under Kolvereiddagene 2015. Jeg må vel innrømme at jeg ikke hadde de største forventningene før konserten. Jeg tenkte vel at dette var et “musikkorps” hakket over et landsens skolekorps. Så feil går det altså an å ta, jeg hadde ikke hørt lenge på dem før jeg innså at dette var musikk på høyt nivå. I mylderet av flotte artister og underholdere gjennom Kolvereiddagene, står fremdeles konserten med Kolvereid Storband som det klare høydepunktet for meg. Så det er ikke å undres over at jeg storgleder meg til lørdagskvelden.

Lørdagens Ballroom night er et samarbeid mellom Kolvereid Storband og vårt eget framoverlente ungdomslag, UL Fønix. Jeg synes det er stilig at ungdomslaget satser på å prøve nye ting, og denne satsingen er noe jeg bifaller uten forbehold. Og hvis man ikke er stappmett når man ankommer Vonheim, blir det faktisk mulighet for å kjøpe seg fiskesuppe før dansen begynner. Og når dansen begynner, lover jeg å være klar med nypussede dansesko. Ikke at jeg er noen danseløve, heller mer som en hyene å regne i dansesammenheng. Men likevel da. Dette er et utmerket eksempel på samarbeid over alle grenser, det skjer på Austra, og det blir gøy. Og så er dansegolvet nylakkert!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kolvereid Storband og Marte Volden under siste finpuss før Ballroom Night på Vonheim Sørhorsfjord.

Fra storbandets meget vellykkede konsert under Kolvereiddagene 2015.

Kapellmester Øyvind Nordstrand presenterer her sitt storband. Til høyre står Rolf Pettersen, en legende i ytternamdalsk musikkliv. Han har spilt på scenen på Vonheim mange ganger før, men aldri med et så stort band før.

Tom Antonsen er en velkjent, og bokstavelig talt ruvende skikkelse i distriktets musikk- og kulturliv. I Kolvereid Storband briljerer han på saxofon.

I går stakk Morten Ulrichsen og jeg innom hos vår felles venninne Hilde Kyllo igjen. For de som ikke kjenner Hilde, så er hun en kjent trenings- og kostholds- ekspert. I tillegg er hun blogger (Bondefrøken), bonde og småbarnsmor, men en ting har manglet i livet hennes. Hun har ikke noen ektefelle, men dette har hun planer om å få gjort noe med. Hilde planlegger å gifte seg til sommeren, og det heteste tipset om hvem hun kommer til å gifte seg med er samboer Jo Arne. Såvidt jeg oppfatter det, er det på det nærmeste avgjort allerede. Hilde er en person som liker å tenke utenfor boksen, som det så fint heter i dag. Derfor har hun spurt Morten og meg om vi sammen kan føre henne opp kirkegolvet når hun skal gifte seg. Normalt ville det kanskje vært faren sin oppgave. Men hennes far er nylig pensjonert politimann, og har fått ansvaret for sikkerheten i bryllupet, så han er opptatt med det under seremonien. Morten og jeg har med et lite forbehold takket ja til oppgaven, forbeholdet handler om Mortens noe defekte hofte. 

Hilde er henrykt over tanken på å skride oppover kirkegolvet mellom oss, til tonene av Nord-Østerdal spellemannslag som skal spille “Bruremarsj fra Alvdal”. Hilde har halvparten av sine gener derfra.

Da vi kom til gårds i går, hadde Hilde akkurat vært og plukket egg i hønsehuset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Morten har tidligere markert seg som en varm tilhenger av eggdonasjon, og var ikke tung å be da Hilde ville donere eggene sin til ham.

Vi hadde vært i Overhalla og fylt opp bilen med potetlast, og kvitterte med å donere poteter til Hilde, i bytte mot hennes egg. Hilde ble så begeistret at hun vil servere sånne poteter i bryllupet sitt.

Hilde er svært fotokyndig, dette bildet tok hun av sin trolig tilkommende ektefelle, under vårt besøk.

Ikke bare følte Hilde seg oppløftet av vårt besøk, hun ble faktisk fysisk oppløftet.

Legg spesielt merke til den diskrete og litt hjelpeløse måten både Morten og jeg bruker hendene på under løftet.  

I dag er det den internasjonale dagen for glede, eller International Day of Happiness. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 2012, etter forslag fra Bhutan. Dette landet har vært opptatt av brutto nasjonallykke, i motsetning til mange andre land som er mer opptatt av brutto nasjonalprodukt. Ikke en helt idiotisk tanke etter min oppfatning. Jeg har tatt en liten titt i mitt bildearkiv, for å finne bilder som har med glede å gjøre. Og til min GLEDE, fant jeg massevis av bilder i den kategorien. Og her deler jeg et lite utvalg av sånne bilder.

Hilde Kyllo,alias Bondeføken, er selve personifiseringen av glede. Og for meg er det en udelt glede å blitt kjent med denne utrolig blide og morsomme jenta.

Å ta i mot en ny kalv er som oftest en stor glede. Og når du kan dele opplevelsen med barn og barnebarn, er det jo bent fram lykke.

Kinokveldene som vi er med på å arrangere er store hverdagsgleder. Vafler og kaffe er like viktige ingredienser som film, for Mona og Jan-Ove.

Å bli invitert på fest er veldig morsomt. Her har jeg blitt invitert på skoleball av min gode venn, gledessprederen og kinoentusiasten Njål Torgnes Kristensen.

Kaffekroken hos Joker Bogen byr også på mange gledesstunder sammen med folk av ymse slag. Lekaordfører Per Helge Johansen legger ikke akkurat noen demper på stemningen.

Barnebarna gir meg mange gleder, her fryder vi oss over at vi fikk komme på brua på Lekaferga.

Jeg blir veldig glad når jeg får være med på å skape litt liv og røre i bygda. Her fra 50-årsjubileet til Bogen bru. Min svoger Thore Bakken kjørte 50 mil med sin gamle grønne Lada for å bringe meg standsmessig til arrangementet. Det gjorde meg veldig glad.

Små hverdagsgleder skal man ikke kimse av, f.eks. å ta en gammeldansk med Morten Ulrichsen midt på Bogen bru.

Det er ikke så ofte jeg blir glad for regn, men ved denne anledningen hadde det vært tørt så lenge at jeg ble kjempeglad for regnet som kom.

Morten Ulrichsen og jeg er kanskje de som ler mest av det vi finner på, foreløpig har vi ikke tatt nevneverdig skade av det.

Å få ta bilder til bloggen av folk som er så lite selvhøytidelige som Adrian Jørgensens bestefar Magne Vollan, er også en stor glede.

Disse to er også helt opplagt glade. Også bonden blir glad over et sånt syn.

Jeg ser vel egentlig ganske glad ut her også, ikke minst fordi det var Dagfinn Lyngbø som foreslo at vi skulle ta dette bildet.

At våren er den vakreste av alle våre fire årstider kan knapt diskuteres. Jeg tok med meg kamera ut en tur i ettermiddag, og dokumenterte at våren er i anmarsj, og det er bare å nyte bildene. Så kommer nok vårfornemmelsen over deg enten du vil eller ikke.

Å vandre langs en vårlig grøftekant er balsam for sjelen.

Blank og fin is dekker åker og eng, veldig ryddig og fint sånn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Utsikten mot Bindalen og Heilhorna mangler i dag, men Gud så lei man blir av den utsikten hele tiden.

Dette er vår for meg.

Skogen står der så tett og fin uten alt det irriterende lauvet.

Ingenting skaper vel mer vårfornemmelser enn en sildrende vårbekk gjennom et skamfert betongrør.

Alle burde komme seg ut og nyte en rusletur langs en vårlig landeveg.

Den aller første årssamlingen i det nye sammenslåtte produsentlaget for Ytre Namdal i Tine, gikk av stabelen i dag. De fire lagene i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna har funnet det hensiktsmessig å slå seg sammen til et lag. Begivenheten fant sted på ungdomshuset Vonheim i Bindal, og jeg fikk faktisk æren av å være toastmaster under den avsluttende festmiddagen. Det ble en riktig så trivelig og interessant dag sammen med melkebønder, tidligere tillitsvalgte samt nåværende tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Den aller mest prominente møtedeltageren var styreleder i Tine SA, Trond Reierstad, som holdt et engasjert innlegg, først og fremst om vegen framover for Tine og oss melkeprodusenter. 

To sentrale deltagere på dagens møte, Styreleder i Tine SA, Trond Reierstad og Ytre Namdal produsentlags første leder Lars Kirkeby-Garstad.

Mange ankom møtet med den oppsatte bussen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Aslaug Vevstad Aune, Tine-rådgiver og sekretær for produsentlaget, gjør her de siste forberedelsene før møtet starter.

Under den innlagte kaffepausen gikk praten livlig i ungdomshusets foaje.

Trond Reierstad fikk toalettmappe med kumotiv i gave fra produsentlagsleder Lars Kirkeby-Garstad etter sitt foredrag. Toalettmappa er designet og sydd av Hanne Reppen fra vårt eget nabolag.

Årssamlingen er også arena for utdeling av utmerkelser til melkeleverandører som har levert melk av elitekvalitet over lange perioder. Her får Knut Inge Finne 20-årsplakett av Trond Reierstad.

Per Helge Johansen fikk blomster for å ha oppnådd Tines høyeste utmerkelse hva melkekvalitet angår, Sølvtina. Selve tina blir utdelt på Tines årsmøte sentralt.

Så var det klart for festmiddag, og det gjør seg ikke selv. Her er sjefskokk Heidi Vollan godt i gang med den fantastiske elggryta vi fikk servert.

Forventningfulle møtedeltagere har benket seg til middagsbordet.

Bindalsordfører Britt Helstad ønsket velkommen til Bindal innlednings under middagen.

Tidligere sentral tillitsvagt i Tinesystemet, Arve Haug fra Leka, fikk avrunde middagen med et historisk tilbakeblikk samt å takke for maten.

Og jaggu ble det ikke blomster på både Arve Haug og meg, for innsatsen under middagen, og da snakker jeg ikke om mengden mat vi la i oss. Det var en fornøyelse for meg å få lov til å være toastmaster under denne middagen.

Problematikken rundt kommunereformen i distriktet generelt, og Austraproblematikken spesielt, drar seg til nå. Det endelige havariet for sammenslåingstanke og grensejusteringer, er like rundt hjørnet, og ting kommer til å fortsette som før. Eller kanskje ikke, grenser og kommunestruktur kommer etter alle solemerker til å videreføres uendret, men den inngrodde mistroen til hverandre både innad i kommuner og mellom kommuner vil være mer tydelig og merkbar i tiden som kommer. Pressen har ofret saken stor oppmerksomhet i lengre tid nå, og forleden dukket Namdalsavisas kommunalpolitiske reporter Birger Aarmo opp hos Joker Bogen for å lodde stemningen der. Her får dere et unikt innblikk i hvordan en avisreportasje blir til.

Screenshot fra dagens Namdalsavisa. Austras eneste stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen har snudd, og er nå tilhenger av å videreføre både kommunestruktur og grenser. Også Lekaordfører Per Helge Johansen og lokalbefolkning rundt Joker Bogen-miljøet uttaler seg.

Fra Joker Bogens kafferom bringer Namdalsavisa dette bildet. Morten Ulrichsen vil ikke uttale seg overhodet om problematikken. Han er så forsiktig at han ikke en gang vil ta stilling til om jorda er flat eller rund. Han har en mistanke om at en av hans kunder tror jorda er flat, og han vil ikke under noen omstendigheter støte kundene sine.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Namdalsavisa tok ikke sjansen på å vise hele Magnor Dolmen i avisa, men det gjør jeg. Namdalsavisas Birger Aarmo til høyre, mens Morten Ulrichsen til venstre i bildet, konsentrerte seg om millimeterrettferdig tildeling av kaffe.

Magnor Dolmen heller til at en kommunesammenslåing er det beste, men er skeptisk til om det kommer til å skje. Birger Aarmo lurer på om ikke en kamp på tørre never hadde vært en god løsning…..

I kassen hos Joker Bogen treffer Aarmo på Austraboer Jon Einar Kristensen. Kristensen er kjent for å være svært tilbakeholden med å uttale seg i kontroversielle spørsmål, men Aarmo klarte til slutt å lokke ham utpå glattisen.

Til slutt lot Kristensen seg også avfotografere, men det er ikke til å stikke under en stol at Aarmo måtte jobbe hardt for å få denne reportasjen i boks.

I dag avsluttet maskinlaget fra skogsentrepenør Monrad Lassemo skogsdrifta de har holdt på med hos meg og fire naboer den siste tida. Det siste som ble hogd var en bitte liten teig med sitkagran hos meg. Og tenk, jeg var så heldig at jeg fikk være med i hogstmaskina til Jan Harald Thorvaldsen under den hogsten. Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke tung å be. Syns det er så morsomt å se på hogstmaskina i drift, og å få se på fra orkesterplass gjorde meg til en liten guttunge. Og det gjorde ingen ting at Jan Harald er en usedvanlig trivelig kar heller da. Så langt jeg er i stand til å bedømme, er det gjort meget godt arbeid her de par siste ukene. Det har vært et fullstendig smertefritt samarbeid med både Allskog og entrepenøren. Og kjøreskader er det omtrent ikke.

Hogstmaskina på tur for å ta de siste sitkagranene i denne omgang.

Dette lille feltet ble det siste som ble avvirket under denne drifta.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hogsten kommet i gang, og jeg har orkesterplass. Nå skjønner jeg småungenes fryd over å få sitte på i traktoren.

De største sitkagranene i dette feltet var på over 2 kubikk.

Vel en time tok det å hogge de 70-80 trærne.

Jobben unnagjort, gjenstår bare å kjøre det fram til vegen.

Maskinfører Jan Harald Thorvaldsen inviterte meg med i hogstmaskina. Det ble en veldig interessant og hyggelig time for meg.

Ikke lenge etterpå er lassbæreren på plass og får tømmeret fram til vegen. Er nok ikke lenge til tømmerbilen er på plass heller.

Nylig gjennomførte vi i Horsfjord Bondelag studieringen som vi har hvert år foran jordbruksforhandlingene. Vi går gjennom de fleste aspektene ved landbrukspolitikken, og kommer med innspill til Bondelaget på fylkesnivå. Som vanlig ble dette svært seriøse diskusjoner, der dedikerte studiedeltakere tok oppgaven på det aller største alvor. Dog ikke uten glimt i øyet, det er ikke til å stikke under en stol at bønder nok er hakket morsommere enn andre yrkesgrupper.

En av de morsomste og muntreste bøndene i laget er Espen Hald.

En konsentrert og dedikert gruppe bønder lytter andektig når studieleder Arild Aarsand doserer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Arild har en mild, men bestemt lederstil. Det oser tillitt av hele mannen.

Men når Arild har Geir Horsberg ved sin side, klarer han ikke å holde seg alvorlig så mange sekundene i gangen.

Dette er det alvorligste uttrykket Espen Hald har i løpet av en hel kveld.

Her er et gjennomsnittlig uttrykk fra Espens side.

Her har Espen fått en mild irettesettelse av studielederen.

Også lagets ubestridte leder Eli Horsberg lar seg rive med.

Til og med revisor Bjørn Øvergård viser sine muntre sider.

Tro ikke at vi bare ler og studerer under disse møtene, lederens lekre smørbrødfat sørger for at vi holder matchvekta.

Som vanlig avsluttes møtet med at Espen Hald framfører en av sine egne sanger.