I dag er det ett år siden jeg ble rikskjendis i noen dager. Lørdagen for et år siden ble innslaget der jeg var lørdagsgjest i Dagsrevyen sendt. For å markere denne utrolige begivenheten legger jeg ut noen bilder som ikke tidligere er publisert. Jeg må selv ta ansvar for å markere begivenheten, da resten av familien virker helt likegyldig til det. De spiller kort og later som om det er en hvilken som helst lørdagskveld. Jeg forventer ikke å bli profet i eget land, men kjendis i eget hjem er vel ikke for mye å forlange. Men det e det visst…….
I går var vi og hentet heim to kviger fra beitet der kvigene går. Grunnen til det var at de skulle kalve om få uker. Det skulle vise seg at det var i grevens tid at vi hentet dem. For allerede i natt ble den ene av de to kvigene kalvklein, to og en halv uke før termin. Og det skulle vise seg at det ble ei tung kalving, til slutt måtte vi trå til og dra kalven fram med rå muskelkraft. Dette er faktisk ganske så uvanlig nå til dags, men innimellom skjer det. Men det gikk riktig fint, både mor og barn har det bra. Og faktisk er den nyfødte den første kukalven vi har fått etter den kjente Lekaværing 10617 Skei, så det er vi jo riktig godt fornøyd med. Kviga som kalva, 445 Ute, er oppkalt etter en tysk vennine, krankenschwester Ute Meier. Vi venter besøk av Ute og hennes mann Gottfried til uka, tenker at hun blir overrasket når hun får vite at hennes to år gamle navnesøster har blitt mor. Bildene her er tatt med mobil, det forklarer den labre bildekvaliteten.
Regnet pøser ned, og det er litt vanskelig å få noe særlig sommerfølelse. Ina, mitt barnebarn på 4 år, mente at det var en god ide at bestefar fikk lakkert tåneglene. Og jeg måtte bare si meg enig i det, tror faktisk at bloggere ofte benytter seg av neglelakk i sin streben etter å oppnå perfeksjon. Så da var det bare å skride til verket, med Ina som engasjert fargekonsulent. Og jeg må si at jeg er kjempefornøyd med resultatet. så er spørsmålet bare hva leserne mine synes.
Ina er minst like spent som bestefar.
Denne er veldig fin, bestefar!
Meget godt sluttresultat, litt mer sommerfølelse nå.
I dag var vi så heldige å få tak i de siste tre literene med reker som rekebåten hadde. Den båten som kommer til Gutvik nå på sommeren altså. Er det ikke alle som vet hva og hvor Gutvik er? Kanskje jeg må komme tilbake med et mer utfyllende blogginnlegg om Gutvik på et senere tidspunkt. Det kan jo bli nokså spennende. Mange som bruker å ta turen dit for å treffe folk på skytebanen forøvrig. Men tilbake til kveldens tema, selv om været minner lite om sommer, hører det jo med til årstiden å kose seg med reker. Og jeg koser meg virkelig med gode reker, særlig når jeg får godt og passende drikke til.
Til reker kan ingenting måle seg med Gammel dansk som drikke til. Glem hvitvin og pils.
I et innlegg på denne bloggen i går, antyder min datter og fotograf at jeg holder steinaldernivå hva teknologi angår. Dette vil jeg på det sterkeste imøtegå. Jeg vil si det så sterkt at jeg reagerer med avsky på denne forkastelige insinuasjonen. Jeg har hele tiden fulgt med i den teknologiske utviklingen, og underbygger påstanden med bildedokumentasjon over mine mobiltelefoner fram til nå.
Pappa hadde bursdag for ikke lenge siden. Da bestemte jeg meg for å kjøpe et nettbrett til han. Siden jeg kjøpte det så føler jeg et visst ansvar for å følge med på hva han bruker det til. Såkalt parental control da, mener det betyr at man må følge med og kontrollere hva foreldrene bruker nettet til. Vet jo aldri hva de voksne kan komme over på nettet, og det er helt sikkert mange ting de ikke har godt av å se på.
Ingen tvil om at han er stolt over å endelig eie noe teknologisk som er nyere enn fra steinalderen
Så mellom 16:09 og 17:01 når han sover på ettermiddagene så kan jeg se gjennom nettbrettet
Denne ukens ku er 417 Iselin. Hun er født 13. februar 2010 og er datter av 10839 Lindvik. Dette er en okse med -11 i avlsverdi, med andre ord meget lav avlsverdi. Også Iselins mor hadde lav avlsverdi, dog såvidt på plussiden. På tross av dette har Iselin melket godt i sin første laktasjon. Hun er ei stor, rolig og vennlig ku som er enkel å ha med å gjøre. Men hun har hatt et stort problem i livet, noe hun jo deler med med mange av hunkjønn i menneskeverdenen. Hun har hatt fruktbarhetsproblemer. Faktisk er hun den eneste kua jeg har hatt som har blitt drektig etter å ha fått hormonbehandling som stimulerer eggløsning. Men da ble det klaff i første forsøk. Så nå venter hun kalv i november. Sin første kalv, en oksekalv fikk hun 3/7 – 2012, så det blir litt langt intervall mellom første og andre kalv.
I anledning sommeren har vi gleden av å lansere en uhyggelig kreativ konkurranse på Terjes Superblogg. En fotokonkurranse denne gangen, og ikke en hvilken som helst fotokonkurranse. Bildet må nemlig være tatt på, eller i umiddelbar nærhet av bussholdeplassen ved Lona bru på Kongsmoen. Blir kanskje langt å reise for noen, men sånn er nå en gang verden. Urettferdig. Her er det bare å la kreativiteten blomstre, plassen gir uante muligheter. Premien er ikke klar, men dere kan bare komme med forslag så får vi se. Det skal bli bra.
Dette er stedet, Lona bridge.
Hva med et klinebilde i denne romantiske bygningen? Eller et rekordforsøk, hvor mange går inni busskuret?
Strikkhopping fra selve brua vil gi flotte bilder.
Hva med å male fjellskjæringen i fine farger og mønstre. Mulighetene er mange og store.
Så da er det bare å knipse i vei og sende bilder til facebooksiden min.
I dag kom det ny oksekatalog fra Geno i posten. Og denne gangen var det ekstra morsomt å få den. For to av eliteoksene er fra området her, vi har kanskje ikke så mange kjendiser å skilte med. Men vi har ihvertfall to eliteokser, og det betyr jo mye. Den ene av de to oksene er veteraneliteokse nå, 10617 Skei er født på Leka hos Tone Rennemo og Per Helge Johansen. Tone er i tillegg til å være bonde, også dyrlege. Og Per Helge er i tillegg til å være bonde og inseminør, ordfører på Leka. Den andre oksen jeg tenker på er 10918 Val som er født på Val videregående skole i Nærøy, altså i samme kommune som jeg bor i. Han har sin debut som eliteokse nå, og hvilken debut. Avlsverdi på 35 er noe av det beste ever!
Den mest kjente Lekaværing siden Kong Herlaug. Muligens den mest fruktbare også. Svært godt lynne har den også, men det er jo ikke så uvanlig blant lekaværinger.
Sist Tone Rennemo var i fjøset her og behandlet ei ku, glemte hun igjen yndlingsfrakken sin. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å prøve den, og late som at jeg var dyrlege. Ser jeg troverdig ut? Det hører også med til historien at Per Helge tidligere har brukt frakken i embeds medfør. Som inseminør altså, ikke som ordfører, det skulle tatt seg ut.
Litt modellposering hører med når en har en så eksklusiv frakk på seg.
Har bestandig hatt lyst til å løpe med ukneppet frakk, med frakkeskjøtene flagrende. Synes det er noe dramatisk og fint over det. Her kommer dyrlegen og redder det døende dyret liksom.
I min nye serie “Perler langs vegen”, vil jeg i dag presentere bussholdeplassen ved Lona bru på Kongsmoen i Høylandet kommune. Dette er en perle i mine øyne, et sted som har mye å by på for veifarende. Mildt sagt en oversett og undervurdert turistattraksjon.
Selve hjertet i attraksjonen, praktisk busskur med intimt lav takhøyde.
Her passer jeg bestandig på å nyte kaffen jeg får gratis på YX Høylandet. Den har blitt passe lunka til jeg kommer hit på mine turer forbi. Benken er på tross av sin enkle design, utrolig komfortabel.
Foran selve brua viser jeg fram noe av den rike blomsterprakten som preger plassen. Bak meg ser dere både høymolsyre og mjødurt.
På motsatt side av vegen finne det en utrolig forseggjort fjellskjæring, vakkert dekorert med grønn mose. Mellom vegen og fjellet er det plantet vakre lupiner som selve rosinen over ien.
