terjeaa

Høstsesongen hos Bygdekinoen på ungdomshuset vårt fikk en pangstart i går kveld. “Bølgen” gikk som forventet godt, men at vi skulle få 140 stykker innom dørene, var langt over forventning. Og når det også kom 60 stykker på “innsiden ut”, ble dette den beste kinokvelden vi har hatt i løpet av de 21 årene min bedre halvdel og jeg har holdt på med kinoarrangering. Vi synes det er morsomt å holde på med dette, men når det kommer så mye folk som i går, blir det kjempemorsomt. Og det viser til fulle hvilket viktig tilbud Bygdekinoen representerer i bygde-Norge. Jeg tror aldri strømming, nedlastning, og hva det nå enn måtte være, kommer til å konkurrere ut kinoen. Det er noe eget med det store lerretet og felleskapet i kinosalens mørke. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det igjen, Bygdekinoen er en av Norges fineste kulturinstitusjoner.

Slik ser det ut når 140 forventningsfulle publikummere venter på Bølgen.

Ikke hver gang at parkeringsplassen på Vonheim er så fylt opp når det er kino.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Mona stekte opp fire liter vaffelrøre, men dessverre ble det for lite.

To som kom tidsnok til å få vafler, Bindal SV sin ordførerkandidat Elin Lian lot valgkamp være valgkamp denne kvelden, og solte seg heller  i glansen av filmstjerne Per Blomstrøm. Alle som kommer på kino hos oss på Vonheim, har tilbud om gratis kaffe og vaffel. Men denne gangen strakk ikke kapasiteten til.

I kinokiosken gikk popcorn, brus og annet godteri unna som varmt hvetebrød i tørt gress.

Billettsalget var så hektisk at kinomaskinist Jan Ove Brøndbo ble helt utmattet.

Meget godt fornøyde publikummere forlater salen etter endt kinoforestilling.

Jan Sandnes hadde tatt turen fra Leka for å gå på kino. Han fører regnskapene for både Morten Ulrichsen og meg, og det er vi åpenbart fornøyd med alle tre.

Så fornøyd var jeg med besøket denne kvelden, at jeg kastet kontrolldelen av kinobillettene i lufta som konfetti.

I dag fikk vi usedvanlig hyggelig besøk fra Brønnøysund. Det var Senterpartiets ordførerkandidat Trond Sverre Horn som ville ha meg med i en liten valgkampvideo. Og det kunne jeg jo ikke si nei til. Og særlig når det også innebar at jeg fikk treffe kona hans, den fantastiske countryartisten Anita Bøygard. Hun utgjør hele staben på hans valgkampkontor. Trond Sverre Horn har utmerket seg med å drive positiv valgkamp, der han bruker humor, musikk, bacalao og godt humør som sentrale virkemidler for å nå fram til velgerne. I tillegg har han blitt kjent for selfiesofaen sin, og den hadde han med seg i dag.  Og disse virkemidlene liker jeg utrolig godt. Det er mye bedre enn angstbiterske og sure politikere som rakker ned på sine meningsmotstandere i sosiale medier. Det har vi faktisk hatt mer enn nok av i denne valgkampen. Jeg har lest meg til at Brønnøy kommune har veldig dårlig råd for tiden, men det vil jeg ha sagt: Hvis de ikke velger Trond Sverre Horn til ordfører, så har de faktisk veldig god råd! Tusen takk for besøket, dette var skikkelig gøy. You made my day!

God stemning i Trond Sverre Horns selfiesofa.

Her får Trond Sverre hjelp av sin valgkampsekretær, spindoctor og ektefelle Anita Bøygard, til å klargjøre sin etter hvert berømte selfiestang.

Så er alt klart for selfietagning i sofaen, med Jesper også.

Hva jeg prøver å forklare Trond Sverre Horn her, overlater jeg til leserne å gjette på. Men det handler ikke om spettet!

Trond Sverre Horn er en eminent musiker og sanger, så det ble naturligvis sang og musikk i sofaen. Både KM Myrland og Johnny Cash ble det.

Jesper er en luring, her tyvlytter han når Trond Sverre Horn og jeg fører politiske samtaler.

Jeg insisterte på å ta bilde sammen med Anita Bøygard, countryartist som jeg lenge har hatt stor sans for. Jeg klarer knapt å skjule at jeg er nokså starstrucked.

Jeg er ikke i stand til å huske sist en kvinne sendte meg et sånt blikk 🙂

Trond Sverre Horn har etter hvert blitt kjent for sin hyppige bruk av selfiestanga si. Men han påpeker her at han et stort repertoar.

Vi ser vel rimelig godt fornøyde ut alle tre her, Trond Sverre og Anita var usedvanlig hyggelige gjester å ha på besøk.

I dag var det vaffeldag hos Joker Bogen, i likhet med hos Jokerbutikker over det ganske land. Hos Joker Bogen var det Morten Ulrichsen som var utpekt som vaffelsteiker og servitør. Men Morten skulle vise seg å ikke være til å stole på, han dro på musikkøvelse sammen med min kone og flere andre. Og da hadde jeg ikke noe annet valg enn å steppe inn som vaffelvikar. I nesten hele dag, mellom fjøstidene, sto og satt jeg utenfor Joker Bogen og stekte og serverte vafler og kaffe. Samtidig som Morten og min kone blåste ivrig på sine respektive instrumenter i nabobygda. Masse folk var innom hos meg og fikk vafler og kaffe, selv om mange i utgangspunktet var skeptiske. De fleste misforstod situasjonen, og trodde at det var et politisk parti som fallbød valgflesk. Men når det gikk opp for dem at det kun var Austra vaffelparti som hadde stand, var de fleste glade for å få en kaffekopp med vaffel til. Det er noe helt eget med å få gratis mat. Men ble det diskutert politikk, joda. Jeg holdt derimot en lav profil, etter innstendig formaning fra Morten Ulrichsen. Han er så politisk nøytral, at han ikke har den ringeste anelse om hvem som er statsminister i Norge. Og han er overbevist om at valget om kort tid, kun er kirkevalg!

Morten tok ei lita økt med vaffelsteiking før han stakk av på musikkøvelse. Ingri Elise fra Leka er også korpsmusiker.

Så stakk disse av på musikkøvelse, Fra venstre, min kone, Helene Grande, Jorid Torgnes Kristensen og kjøpmann Morten Ulrichsen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dette hyggelige paret fra Otterøya var på tur til Leka for å se på severdighetene der. De hadde aldri vært i Bogen før, og satte stor pris på å få kaffe og vaffel før Lekaturen.

Anne Lise og Roger Johansen, samt Børre Langgård er heller ikke av de som takker nei til gratis servering.

Også mange unge mennesker stakk innom og fikk vaffel, vafler har stor appell til alle generasjoner.

Svein Holten, Tønis Sormul og Kjell Nygård har alle svart belte i både vaffelspising og verdensproblemløsing.

Da regnbygene kom og truet med å ødelegge hele vaffeldagen, flyttet vi under tak. Og da dukket selveste Adrian Jørgensen og ikke minst Frank Hanssen opp, vaffelelskere begge to.

Også den yngre garde har sans for vafler.

Sent på ettermiddagen fant Morten Ulrichsen det for godt å dukke opp igjen, ikke for å ta ansvar for vaffeldagen, men derimot for å spise vafler og drikke kaffe. Torlaug Ulrichsen derimot, traktet kaffe hele dagen, slik at jeg hadde noe å tilby de handlende.

Så fornøyd blir Morten når andre tar ansvaret for det som egentlig er hans ansvar.

Denne sommeren har som helhet vært preget av mye regn. Og det har ikke vært uproblematisk med hensyn til å ha kyrne ute på beite. Det blir utrolig fort opptråkket og gjørmete. Det ble så ille en periode i juni, at jeg ble nødt til å holde kyrne inne i nesten 14 dager på grunn av håpløst oppbløtt mark. Det har aldri skjedd før i min tid som bonde. Jeg bruker også å ha kyrne ute om natta, men det har det blitt lite av i sommer. For å spare marka for tråkkbelastning, er det bare i godværsperioden vi fikk i august, at de har vært ute om natta i tillegg til dagtid. Håper å slippe flere slike regnværssommere, for jeg vil helst ha kyrne ute dag og natt hele sommeren. Og jeg ser helt klart at med en mye større flokk enn det jeg har, hadde det blitt mye vanskeligere med beiting. I hvert fall en regnfull sommer som i år. Det er nok med tanke på enda større besetninger, at Sylvi Listhaug og til og med enkelte bønder har tatt til orde for å fjerne beite/mosjonskravet for storfe. Det mener jeg er helt feil, og vil være med på undergrave legitimiteten til landbruket. Og en ting er jeg helt sikker på, hadde jeg ikke kunnet ha dyra ute på beite på vår, sommer og høst, så hadde jeg ikke drevet med dyr.

Nora syns det er fint med litt skogsbeite i tillegg til håa.

Julie Desember, vår eneste STN-ku, er som skapt for denne typen beite.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg ser bare fordeler med å la kyrne få tilgang på denne typen beite.

De store grantrærne som står igjen på beitet, gir skygge for sola, og ly for regnet.

Iselin, som er ei stor ku, har heller ingen problemer med å bevege seg i litt ulendt terreng.

Tidligere var det mye blåbærlyng her, men den rensker kyrne fullstendig bort, så det er tydeligvis noe som smaker godt.

Martin Ulrichsen, som blogglesere har blitt kjent med fra Matkroken Bogen tidligere, har oppfylt en drøm. Han har kjøpt seg seilbåt, en 40 år gammel Hallberg-Rassy på 31 fot. Og i dag kom han til hjemmehavna ved Bogen med den elegante farkosten. Med sin far Morten som matros, dog ikke lettmatros, har han seilt skuta fra Molde til Bogen på under to døgn. Og bedre mannskap enn Morten kunne han knapt ha fått. Morten har seilt på de syv hav i sin ungdom, da på handelsskip. Riktignok var dette etter at seilskutetida hadde tatt slutt. Men en gang sjømann, alltid sjømann. Og Martin var svært godt fornøyd med sjømannskapet som hans (litt) gamle far hadde utvist under den 250 nautiske mil lange turen. Martin har døpt skuta Njord, og det er ikke umulig at det kommer en tilføyelse til navnet; “av Valveita”.

Nesten ved kai, far og sønn har kommet i havn.

Noen minutter tidligere fikk jeg øye på Martins nye seilbåt utenfor Gråvin.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Lekre linjer på denne skuta.

Kjempehøy mast synes jeg.

Skipper Martin er kjempegodt fornøyd med nyinvesteringen.

Morten virker godt fornøyd med fasilitetene om bord.

Martin er minst like fornøyd.

At Martin gleder seg til å seile virkelig langt med Njord, er vel bare fornavnet.

En nyhetssak på NRK P1 i dag fik meg til å tenke på min egen skolegang for mer enn 40 år siden. Saken i dag handlet om bruk av nettbrett i lese- og skriveopplæringen. Og der gamle professorer advarte mot de frykteligste konsekvenser av å innføre moderne hjelpemidler i undervisningen. Hjernen kunne utvikle seg helt feil må vite. Slik har det tydeligvis bestandig vært. Den gangen, på 70-tallet, da jeg gikk på skolen, drev vi med noe som ble kalt skjønnskrift. Og det jeg skal skrive nå, får meg til å føle meg fryktelig gammel. Vi skrev med penn og blekk! Altså et penneskaft som vi festet en pennesplitt i, som vi så dyppet i et blekkhus, for så å skrive i skjønnskriftboka til blekket var brukt opp. Så var det å dyppe igjen, vi brukte også et trekkpapir som skulle suge opp overflødig blekk. Selv om dette er lenge siden, var det faktisk sånn at utenfor skolen var kulepenna for lengst etablert som det klart foretrukne skriveredskapet. Men det var sikkert sånn den gangen også at en eller annen forkvaklet, men respektert professor hadde bestemt at penn og blekk var det beste for barna. Den dag i dag kan jeg ikke forestille meg at jeg noen gang har blitt satt til noe så idiotisk som denne skriveopplæringen med det allerede totalt avlegse skriveredskapet. Riktignok fikk vi etter hvert gå over til fyllepenn, hvis vi kjøpte det selv. På samme måte tror jeg man begår generaltabber i skolen i dag også, når man vegrer seg for å følge utviklingen i resten av samfunnet.

Jeg er like glad i kulepenna i dag som jeg var som guttunge, for meg har det bestandig vært det eneste som er brukbart å skrive med når det skal skrives for hånd. Jeg husker godt en episode med sivil ulydighet fra min side. Jeg var så opprørsk at jeg skrev med kulepenn i skjønnskriftboka, og fikk spontant skryt for at jeg hadde skrevet så pent. Men pipa fikk en annen lyd når “jukset” avslørt.

Dette er min ultimate hevn, nå har jeg kulepenn med navnet mitt på, en gave fra mine døtre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Ekspert etter ekspert advarer, står det her. Selv er jeg fristet til å advare mot ekspertene. Hvis skolen ikke skulle ta i bruk det som er i bruk i samfunnet ellers, ville ungene fremdeles kastet bort tiden med å dyppe pennesplitter i blekkhuset.

Bindalsdagen 2015 ble i år arrangert på gården Opdal på Nordhorsfjord i et forferdelig vær med regnbyger som kunne minne om beskrivelsene av syndfloden. På tross av været kom det rundt 300 stykker på arrangementet på dagtid. I år som det er kommunevalg, sto Bindals politikere sentralt i arrangementet. Alle partiene hadde stands der de forsøkte å overbevise velgerne om at nettopp deres parti var det beste. I tillegg fikk jeg som konferansier muligheten til å spørre dem om ting som har vært litt uklart fram til nå. Og det må jeg si, ingenting ble særlig klarere etter den runden. Men du verden så hyggelige og vennlige alle politikerne var mot meg, tror at uansett utfall av valget, så får Bindal en hyggelig ordfører etter valget. Og så måtte listetoppene delta i en konkurranse som jeg er helt sikker på at de satte stor pris på at arrangørene hadde funnet på. Dagen var innholdsrik med en rekke aktiviteter og utstillinger. Her får dere et glimt fra det som jeg var med på, stor takk til Fredrik Skillingsås, mannen som kan nesten alt. Denne gangen betyr det at han tok bildene for meg.

Heldige meg som fikk stå på scenen samtidig som Adrian Jørgensen og superbassist Jonas Engan. Adrian startet showet med å framføre to av sine egne sanger til publikums begeistring.

Adrian har blitt en meget rutinert og trygg scenepersonlighet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Også Adrians lillesøster Leah Jørgensen bidro musikalsk sammen med Kristina Gutvik. Leah har også opparbeidet seg mye sceneerfaring etter hvert.

Og så var det politikernes tur. Ordfører Petter Bjørnli har vært omtalt som mirakelmann i pressen, derfor tester vi her ut om han har evner som håndspålegger.Og skulderen min ble i hvertfall ikke verre etter “behandlingen”. Men Petter konkluderte med at han var mest bekvem med å være en vanlig politiker, og ikke mirakelmann.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Brit Helstad er født og oppvokst på gården som arrangementet foregikk på. Hun taklet godt at det var litt uryddig på scenen, selv om hun tilbakeviste at hun er uryddig selv. Og så fortalte hun muntert om den gangen hun fikk kjøre traktor for første gang.

Elin Lian er ordførerkandidat for SV, og kunne ikke forstå min frykt for SV-damer. Og sant og si så ser ikke Elin så farlig ut heller. Men hun hadde ingen god forklaring på hvorfor de ti første på SV-lista i Bindal er kvinner.

Jeg opplever Bindalpolitikerne som veldig joviale, det gjelder ikke minst Senterpartiets ordførerkandidat Dag Christer Brønmo. Og han hadde egentlig det beste svaret på hvem som var det beste alternativet som ordfører hvis han mot formodning ikke skulle bli valgt. Han pekte uten å nøle på nr. to på SP-lista.

Venstre-topp Mona Erfjord Hald er den eneste av toppkandidatene som ikke vil bli ordfører i Bindal, hun går helhjertet inn for Høyres Petter Bjørnli, mye på grunn av at han er så diplomatisk og hyggelig. Men hun benektet dog at Venstrefolk mangler disse egenskapene. Foreløpig er Mona fornøyd med å være ordfører hjemme.

Så var det arrangørens tur til å gjøre stas på politikerne. Først skulle de bite en bit av et eple som lå og fløt i et vannbad. Deretter skulle de finne en karamell som var gjemt i en bolle med hvetemel. Og det var strengt forbudt å bruke hendene. Det vil vel være synd å si at de ble kjempeglade for utfordringen, men pytt, valgkamp er valgkamp.

Kampen foregikk så melføyka sto. Petter Bjørnli, matkyndig som han er, tok en tidlig ledelse og gikk seirende ut av fighten med overlegen margin.

Jeg har en mistanke om at Mona Erfjord Hald ikke følte seg spesielt fresh etter endt dyst.

Så kom regnet tilbake etter en lang og etterlengtet periode med herlig sommervær. Og med regnet dukket også behovet for nye gummistøvler opp. Og hvor drar man når det behovet melder seg. Jo selvfølgelig til Joker Bogen, og i dag falt valget på et par Viking Turjogg, dette er støvlene som Torlaug Ulrichsen anbefaler foran alt annet. Ikke det at jeg har tenkt på å jogge så mange turer, men hvem vet. Og som vanlig hos Joker Bogen, fikk jeg med litt ekstra på kjøpet.

Et par nye gummistøvler er nok til å få meg til å stråle av begeistring.

Torlaug Ulrichsen lot meg ikke gå fra butikken før hun hadde pusset og polert støvlene med silikon.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Også Topman-skoene mine fikk en omgang i samme slengen.

Også Tom Antonsens joggesko fikk seg en omgang. Faktisk kan alle få gratis skopuss på handleturen hos Joker Bogen, husk å spørre om det.

Alt er vått i dag, også Mortens 34 år gamle Opel Ascona. Da er det godt å ha nye gummistøvler med silikon.

En av de utrolig fine augustkveldene vi har hatt, ble vi invitert på fest hos Bogen Feriehus sammen med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen, og en gruppe tsjekkiske turister som vi har blitt kjent med. Kjøpmannen Dalibor er ubestridt leder for denne gruppen, og han har blitt en stor fan av melka som jeg produserer på gården. Han får ikke fullrost norsk melk direkte fra tanken, og jeg kan ikke underslå at jeg har gjort noen svært fordelaktige byttehandler med ham. På menyen denne kvelden var det blant annet lettsaltet kveitehode, sushi og tsjekkisk gulasj av villsvin, og ikke å forglemme vertinnens nydelige suppe. Og så var det rikelig tilgang på tsjekkisk drikke av diverse slag, og særlig de hvite vinene var meget gode. Selv bidro jeg med tørrfisk, noe som umiddelbart falt i smak hos våre tsjekkiske venner. Så dette ble en kveld der smaksorganene fikk prøvd mye nytt, og mye godt både i fast og flytende form. Og for meg som er svært lite ute og reiser, er det veldig hyggelig å treffe folk fra andre land og kulturer.

Vertskapet Hilde og Magnor Dolmen klar til å servere kveithau.

Her i landet er kveithau betraktet som en delikatesse, men våre tsjekkiske venner hadde ikke smakt det før.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Disse to tsjekkerne ble veldig begeistret for kveithau.

Tørrfisken jeg spanderte fikk virkelig bein å gå på.

Både denne tjekkeren og alle andre i gruppen, deler nå min oppfatning om at tørrfisk er fantastisk godt.

Snart var det bare skinnet igjen av tørrfisken. Og stemningen var meget god.

Kveithauet vi spiste, stammet fra kveita som Dalibor var så heldig å få noen dager i forveien. Ganske så stolt fisker som har “foreviget” fangsten på brygga i Bogen.

Flott kveite som Dalibor fikk landet etter en lang og seig kamp.

Selv om jeg ikke har stemmerett i Bindal, fant jeg vegen til ungdomshuset Vonheim i gårkveld. Der hadde de politiske partiene i Bindal satt hverandre i stevne for en liten mannjevning foran kommunevalget 14. september. Med bakgrunn i friske utsagn i lokalaviser og på facebook, hadde jeg håpet på litt “action”, men den uteble. Det er nok lettere å være stor i kjeften på facebook, enn ansikt til ansikt. Faktisk så kunne en få inntrykk av at alle partier som stiller til valg, vil bare godt for Bindal. Og det lover jo godt. En liten debatt om nybygget ved Bindalseidet skole er hall eller gymsal, og om hva det egentlig var ment å være, kunne så vidt spores. Men det tok på ingen måte av. I det store og hele var det liten forskjell å spore i debatten mellom partiene. Selv i det kontroversielle spørsmålet om bygging av vindmøller i Kalvvatnanområdet, var enigheten total, litt overraskende spør du meg. Og spørsmålet om kommunetilhørighet for Austra, øya som er delt mellom 3 kommuner og 2 fylker, er tydeligvis en så varm potet, at ingen tør å ta i den.

Dag Christer Brønmo fra Senterpartiet, Britt Helstad fra Arbeiderpartiet, Petter Bjørnli fra Høyre, Mona Erfjord Hald fra Venstre og Elin Lian fra Sosialistisk Venstreparti utgjorde kveldens panel.

Selv om det er fire ordførerkandidater, står nok kampen i realiteten mellom Britt Helstad og Petter Bjørnli.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Ikke overraskende var Olav Håkon Dybvik aktivt med i debatten fra tilhørerplass.

Det fine været må muligens ta skylda for det noe beskjedne oppmøtet.

Dag Christer Brønmo er debutant i denne sammenhengen, og skjemte seg på ingen måte ut.

Ordstyrerne Torbjørn Gjengaar og Wenche Næsvold gratulerte hverandre med innsatsen etter endt dyst. Og det hadde de grunn til. Debatten ble ledet med en kombinasjon av myndig hånd og glimt i øyet.

Olav Håkon Dybvik og Petter Bjørnli fortsatte debatten utenfor ungdomshuset, uten at det så ut som om de var så veldig uenige.