Her kommer det noen flere bilder fra den strålende lørdagskvelden da Publiners besøkte ungdomshuset vårt med sin fantastiske konsert. Det hører også med til historien at det var et annet band som overtok scenen etter Publiners. Fastlandsfanden, som er et lokalt band, med tre medlemmer fra Gutvik og et medlem fra Horsfjord, spilte også sitt repertoar på utmerket vis. De kan best beskrives som et countryrockband, hver for seg er dette svært kompetente musikere, og sammen er de dynamitt. Det ble en meget hyggelig kveld, takket være Publiners, Fastlandsfanden og ikke minst en svært kompetent arrangørstab.
UL Fønix sin leder, og sjef for arrangementet, Bjørn Øvergård, var godt fornøyd med alt denne kvelden, bortsett fra at han hadde ønsket seg et litt større publikum.
I foajeen var det hektisk aktivitet med salg og signering av plater og annet stæsj.
Lørdagskvelden fikk vi oppleve en fantastisk flott konsert med Publiners på ungdomshuset Vonheim. En og en halv time helt uten dødpunkter, med stoff fra det nye albumet “VI”, og det beste fra bandets tidligere utgivelser. Og Publiners innfridde til de grader forventningene. Musikken deres, som er en herlig miks av rock`n roll, irsk og norsk folkemusikk, country og nordnorsk visetradisjon, (i hvert fall opplever jeg det sånn) gikk rett hjem hos publikum. Bandets utadvendte vokalist og frontfigur Ronny Bertelsen kommuniserer svært godt med publikum både under og mellom sangene, noe som er en viktig del av konsertopplevelsen. Men viktigst av alt er at Publiners er utrolig godt samspilte, og etter min ringe forstand holder samtlige seks musikere et utrolig høyt nivå. Dette var en strålende opplevelse, jeg er sikker på at de som var tilstede har blitt enda større Publinersfans etter dette. Og så til det som ikke var så bra, det var alt for få til stede. Selv om det var langt over 100 som løste billett, burde det vært mange flere. UL Fønix fortjener virkelig anerkjennelse for at de ga oss denne enestående muligheten til å oppleve et stort band her i bygda. Da syns jeg det er oppriktig leit at det ikke var stuvende fullt på Vonheim denne kvelden. For dette var virkelig bra!
Publiners festet grepet på publikum fra første tone.
Ronny Bertelsen og Morten Horn, henholdsvis vokalist og gitarist i Publiners.
Camilla Brevik var gjestevokalist på storhiten (Kj)ærlighet, en oppgave hun utførte med glans.
Utrolig bra band, så enkelt er det.
Ronny Bertelsen er i tillegg til å være vokalist, også mannen som trakterer diverse fløyter. Et av Publiners varemerker.
Publikum var strålende fornøyd med det de fikk høre og se under konserten.
Ekstranummer var ikke til å unngå, heldigvis.
Etter konserten var det platesignering og fotografering som sto på programmet. Min kone og jeg måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få et bilde med Ronny Bertelsen.
Min kone syntes også det var kjempehyggelig å treffe igjen sin gamle korpsdirigent Morten Horn. Han dirigerte Fønix skole- og ungdomskorps i en årrekke.
Ronny Bertelsen utmerker seg ikke først og fremst med sin hårpryd, men han satte stor pris på å få låne en flott hentesveis av min fotografdatter.
I dag slipper Publiners nytt album, og i morgen spiller de på Vonheim Sørhorsfjord. Vårt eget ungdomshus, og jeg tar vel ikke for hardt i når jeg sier at dette er det største bandet som har spilt der. Kristine Enora Kjeldsand er stor fan av Publiners, og har lenge drømt om å spille med dem. Kristine er multiinstrumentalist, og øver nå intenst på flere instrumenter. Dette i håp om å overbevise gutta i Publiners om at hun bør få slippe til i hvert fall på et par melodier. Jeg fikk overvære gårsdagens intense øvingssession, og jeg må si at Kristine overbeviser med sin allsidighet. Flere ganger var jeg også i stand til å identifisere hvilken sang hun spilte.
Kristine mener at kontrabass tar seg veldig godt ut på scenen, og håper at Publiners er av samme oppfatning.
Gitar og sang behersker Kristine godt, enda bedre blir det når hun får enda en streng på gitaren.
Ching og Tor Bjørknes hadde full kontroll på kjøkkenet.
Salen i ferd med å fylles opp.
Godt med frisk luft mellom slagene.
Gjengen fra Tidevann film framførte sin hyllestsang til Gutvik, med Jarle Mogård på sin gitar, nesten like slitt som Willie Nelson sin.
Torlaug og Morten Ulrichsen fikk blomster for sin bistand med billettsalg ved denne og mange andre anledninger, vel fortjent.
Kakebordet holdt sedvanlig høy Gutvikstandard.
Eldbjørg Øvergård ble ønsket velkommen tilbake til Gutvik med blomster, overrakt av Jan Tiller.
Selveste Frida Strand lot seg overtale til å signere DVD-coveret.
Tilbake til der festen startet for vårt vedkommende. Tre forventningsfulle statister skåler i prosecco. Som vanlig er det litt klasse når det foregår festligheter i det Ulrichsenske hjem.
I går kveld var Gutvik grendehus fylt til randen med forventningsfulle mennesker som var samlet for å overvære premieren på Jarle Mogårds film Hjem. Både lokalbefolkning og tilreisende fra Trondheim og andre steder var med på begivenheten. De bærende rollene i filmen bekles av skuespillere i kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård, men også mange lokale størrelser har mindre roller og statistroller i denne svært hyggelige filmen. Mogård og hans crew har lagt ned en kolossal jobb med å lage denne filmen. Og da må det være svært hyggelig å oppleve at resultatet blir så bra, og ikke minst godt mottatt. Ingen tvil om at det feststemte publikummet likte det de fikk se. Og mange syntes nok det var litt stas å se seg selv på stort lerret. I hvertfall syntes jeg det, som tidligere nevnt, har jeg en liten rolle i filmen. Det er i seg selv veldig morsomt, men den største bonusen er at jeg har fått lov til å bli kjent med fantastiske Jarle Mogård, og mange andre av de utrolig hyggelige folkene som står bak Hjem.
Arrangørstaben linjet opp foran festlyden på lørdagskvelden. Flinke folk som vet hva de holder på med.
Jeg startet premierekvelden med å hjelpe Morten Ulrichsen med påkledningen.
Som seg hør og bør fortsatte vi med proseccoforspiel i Ulrichsens kjøpmannsresidens.
Aksel Arnt Holand, som er den fødte gentleman, geleider her Eldbjørg Øvergård inn til filmpremiere.
Jarle Mogård, Per Blomstrøm og resten av filmteamet ankommer lokalet til applaus fra blant andre Anne Lise Hiller i Gutvik grendelag.
Som vanlig var Bjørg Tiller et par hakk mer glamorøs enn de andre. Blant annet hadde hun kledd på seg noe som skulle illustrere den røde løper, for anledningen.
Jan Tiller, her som Cowboy-Laila, ønsket velkommen, og presenterte Jarle Mogård og Per Blomstrøm for publikum.
Jeg innrømmer glatt, og uten blygsel, at det var stas å se navnet mitt på rulleteksten.
Et samlet pressekorps var til stede, Andreas Øvergård fra Namdalsavisa og Morten Wengstad fra Ytringen. Øvergård i det morsomme antrekket.
Steiner Hellesø var kveldens musiker, og han fikk svært kompetent hjelp av Frida Strand som sang countryklassikere som om hun aldri skulle gjort annet.
Filmens lydmann Tom Antonsen har brått og uventet fått et kollossalt drag på damene.
Fredrik Skillingsås, som gjorde stor suksess som prest i filmen, har nylig gjort slutt på sin kroniske ungkarstilværelse. Noe han på ingen måte klarte å legge skjul på. Det så faktisk ut som om det var på tide.
Jeg syntes det var veldig hyggelig å treffe igjen Frida Strand, som jeg spilte mot (eller med) i filmen. Sprudlende jente med stort sangtalent, i tillegg til skuespillertalentet.
I kveld er det festpremiere på Jarle Mogårds spillefilm “Hjem”, på Gutvik grendehus. Et stort arbeid som har gått over to år blir presentert for publikum. Alle som er så heldige at de har sikret seg billett til premieren og festen, har virkelig noe å se fram til. Selv var jeg så heldig å få være med under en av innspillingsdagene i sommer, jeg fikk til og med en liten, men veldig morsom rolle i filmen. Hurtigruteskipet Kong Harald står også på rollelisten, og gjorde furore i offentligheten allerede på innspillingsdagen. Hyttefolk i nærheten ble så oppskaket over den uvanlige kursen hurtigruta holdt denne dagen, at de ikke så annen utveg enn å ringe til avisene. Men jeg har ikke hørt noe om at de ringte til myndighetene. Men det er jo viktigst at avisene får vite det når noe skjer. Det hele var svært udramatisk, men jeg antar at det ble spektakulære scener til filmen. Nå ser vi bare fram til en magisk aften i Gutvik, med en film som for en stor del er innspilt nettopp i Gutvik.
Skjermdump fra Namdalsavisa, tipseren mente at Kong Harald hadde alvorlige vansker med å manøvrere, men det hadde den jo slett ikke.
Også Trønderavisa fikk tips om at hurtigruteskipet Kong Harald hadde store problemer, og angivelig hadde den tutet i nød.
Filmcrewet sto klar med flere kamera og ventet spent på Kong Harald, og her dukker den opp.
Majesteten ankommer “Finneset”.
Morsomt at Hurtigruten ville bidra i innspillingen av Hjem.
Fra dette falleferdige naustet knipset jeg bildene av Kong Harald. Tone Evelyn Vedvang hadde ansvaret for et av flere kamera .
Her har hurtigruteskipet spilt ferdig sin rolle i filmen, og setter kursen mot Rørvik. Der klappet de til kai uten problemer en time senere, kunne pressen melde.
Fra scenen som jeg var så heldig å få være med å spille inn. Det var både drikking og det som langt verre er.
Filmskaper Jarle Mogård og hovedrolleinnehaver og instruktør Per Blomstrøm var strålende fornøyd etter filmopptakene denne dagen.
Det har slått meg at mange av ordførerkandidatene som har vært avbildet på bloggen det siste året har oppnådd oppsiktsvekkende gode valgresultater i det nylig avviklede kommunevalget. Jeg er usikker på om det har en sammenheng, men indisiene er såpass sterke, at jeg tror det vil være dumt å se bort fra det. For fremtiden vil jeg stille meg til rådighet for for alle sympatiske kandidater som som stiller til hvilke som helst valg. Det kan være alt fra presidentkandidater (når monarkiet blir avskaffet) til revisorer i velforeninger. Ingen verv vil være for store eller for små. Her følger noen bildebevis på min teori.
Arnhild Holstad stilte til valg som Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Namsos. Her er hun fotografert under revyfestivalen i sommer. Hun gjorde et brakvalg, og blir nå Namsos nye ordfører.
Ordfører Hege Nordheim Viken på Høylandet solgte ølbonger under revyfestivalen, og det måtte jo komme på bloggen. Sikkert en medvirkende årsak til at hun feide all motstand til side i valget.
Arnhild Holstad igjen, men legg merke til den blide karen i bakgrunnen. Det er Stian Brekkvassmo, ordfører på Namsskogan, også han gjorde rent bord under valget.
Lekaordfører Per Helge Johansen slo latterdøra på vidt gap hos Matkroken Bogen like før jul i fjor. Ved valget nå styrket han sitt allerede rene flertall i kommunestyret.
Og så har vi Trond Sverre Horn fra Brønnøy Senterparti da. Også han gjorde et meget godt valg, han økte fra forrige kommunevalg. Og sammenlignet med siste Stortingsvalg fikk hans parti dobbelt så stor oppslutning.
Britt Helstad stilte til valg som Bindal Arbeiderpartis ordførerkandidat, og det må sies å ha vært vellykket. Hun seilte inn med rent flertall. Dog må det innrømmes at det nok ikke bare skyldes at hun har figurert på Terjes Superblogg. Bindal Venstres mildt sagt oppsiktsvekkende valgkampstrategi, ga nok også mye vind i seilene for Britt.
Denne fine septemberdagen bestemte Ina, mitt eldste barnebarn, og jeg oss for å gå til skogs og lete etter kantareller. Utstyrt med ei soddspann og et gammelt pocketkamera la vi i veg. Men kantareller skulle vise seg vanskelig å finne. Vi fant bare noen få medtatte eksemplarer. Men hva gjør vel det, når det var så mye annet, stort og smått og se på. Med barnets øyne kan det aller meste være interessant, og det kan spinnes historier og stilles gode spørsmål om nesten alt. Og Ina hadde et veldig godt blikk for hvordan hun kunne ta fine bilder av bestefar, med bestemors gamle pocketkamera. Og det gjorde slett ingen ting om kantarellfangsten ble dårlig, bestemor hadde jo kjøpt inn sjampinjonger før helga, så det jo sopp til søndagsmiddagen likevel.
Det første som fanget Inas interesse var ei bjørk som vokte rett opp fra en gammel granstubbe.
På valgkampen aller siste dag, hadde samtlige partier i Bindal satt inn sitt tyngste skyts på plassen foran Joker Bogen. Dog var Venstre kun representert med en vimpel, men alle de andre var representert med mennesker. At nettopp Bogen var valgt som arena for valgkampavslutningen, tolker jeg dit hen at alle innser at Morten og mitt forslag om å gjøre Bogen til et framtidig kommunesenter, holder på å få gjennomslag. Ingen vil foreløpig si det høyt, men innerst inne innser nok samtlige partier at slik må det bli. Ellers er det hyggelig å legge merke til at det er en mye bedre tone mellom politikerne når de møtes ansikt til ansikt, enn når man ytrer seg skriftlig i aviser og på some(sosiale medier). Det kan jo være at Senterpartiets ordførerkandidat Dag Christer Brønmo har rett. Han sa følgende i sin sluttappell under debatten på Vonheim nylig: “Vi er jo egentlig venner alle sammen”. Morten Ulrichsen holdt en lav profil i dag, han er så politisk nøytral, at jeg regner med at han kun stemmer ved kirkevalget.
Arbeiderpartiets ordførerkandidat kom innom Høyres stand og spanderte marsipankake på sittende Høyreordfører Petter Bjørnli. Ingen av dem var avvisende til mitt forslag om at de kunne stemme på hverandre på mandagen. Og jeg syns da virkelig det ser ut som stemningen er god her.
Arbeiderpartiets listekandidat Lars Berg Hansen tok gladelig i mot Høyre-sjokoladekake av Heidi Vollan.
SV tar kampen for et varmt samfunn, på tross av at de er skeptisk til global oppvarming. Nina Lauritzen og Gunnhild Gutvik bød på nystekte vafler i dag.
Irene Bøkestad fikk æren av å sprette marsipankaka som Britt Helstad bød på.
Her rigger Kurt Anders Brønmo opp Senterpartiets stand.
Jaggu klarte jeg også å lære Petter Bjørnli å posere på en litt statsmannsaktig måte. Til Heidi Vollans synlige begeistring.
Godt vær, livlig handel og velassortert partiflora preget Bogen i dag.
Valgkampen foran kommunevalget på mandag nærmer seg slutten. Velmenende listekandidater, alt fra ordførerkandidater til listefyll, gjør sitt ytterste for å kapre stemmer til nettopp sin liste. Og slik skal det være, dette er demokratiets sanne vesen, kampen om velgerne. Vi skal være både glade og takknemlige for at vi har dette demokratiet, der vi står helt fritt til å stemme på akkurat det partiet, og den kandidaten vi lyster. Denne valgkampen er den første jeg har fulgt på facebook, i tillegg til aviser og etermedier som før. Og jeg beklager å måtte si at det etter hvert har blitt lettere å peke ut kandidater og lister som jeg ikke har lyst til å stemme på, enn det motsatte. Mange kandidater har falt for fristelsen til å komme med skarpe utfall mot både politiske motstandere og velgere, og da særlig på facebook. I stedet for å fortelle om seg selv og sitt program, har det for enkelte blitt like viktig å komme med spisse uttalelser og skittkasting. Og det må de for så vidt få lov til, men jeg tror ikke det gir så mange nye velgere. Og kanskje verst av alt, det lager et dårlig klima mellom de som skal samarbeide til vårt alles beste i de nye kommunestyrene, og det tror jeg ikke det kommer mye godt utav. En av mine facebookvenner kom nylig med et hjertesukk i denne forbindelsen, “ingen blir større av å gjøre andre små, tvert i mot”. Og det er så sant som det er sagt. Men når alt dette er sagt, så hører det også med at jeg kjenner, og har møtt mange lokalpolitikere fra flere kommuner i distriktet, som er flotte representanter for sine partier. Den aller største bonusen jeg får gjennom bloggingen min, og alt det fører med seg, er at jeg får treffe utrolig mange hyggelige og spennende mennesker, og i dag har jeg lyst til å løfte fram en av dem.
Jeg har blitt kjent med en fantastisk mann som stiller til valg som ordførerkandidat for Senterpartiet i Brønnøy. Trond Sverre Horn heter han, og han burde være forbilde for alle som driver med både lokal- og rikspolitikk. Han er helt tydelig på at han ønsker å bli ordfører, men ved en grundig gransking av facebook og lokalpresse, finner en ikke spor av at han snakker nedsettende om andre kandidater. Vi blir derimot kjent med en ordførerkandidat som ser framover, som gir av seg selv, og som bruker humor, god mat og musikk for å komme i kontakt med velgerne. Og da forteller han hva han og hans parti vil. Han ville aldri funnet på å snakke nedsettende om sine konkurrenter.
Jeg har ikke kjent Trond Sverre Horn lenge, men han har rukket å gjøre et svært fordelaktig inntrykk på meg. Jeg kan nesten ikke forestille meg en bedre ordførerkandidat, uansett hvor det måtte være. Med sin svært allsidige yrkeserfaring, sin livserfaring på godt og ondt, og ikke minst sin utrolig fine måte å møte andre mennesker på, har han en ballast som gjør ham svært godt egnet til jobben. Hans spesielle omtanke for barn og unge, for de eldste, og for samfunnets svakeste, appellerer sterkt til meg. Og ikke minst er jeg helt sikker på at han vil være en utrolig flott og synlig representant for sin kommune utad. Trond Sverre Horn er hel ved, og ikke bare det, han er også frisk ved.
Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noe ønske om å bo i Brønnøy kommune, men akkurat nå ved dette valget kunne jeg tenkt meg det. Det ville vært en god følelse å kunne slippe en stemmeseddel med Trond Sverre Horns navn øverst, ned i stemmeurnen. Uansett om dere har mulighet til å stemme på Trond Sverre eller ikke, ønsker jeg dere et godt valg. Av alle håpløse metoder for å styre land og samfunn, er demokratiet klart å foretrekke!
Utstråling, trygghet, varme, musikalitet, raushet og omsorg. Ja alt dette passer når Trond Sverre Horn skal beskrives.
Da Trond Sverre Horn spurte om han kunne ta med seg selfiesofaen sin og spille inn en liten video sammen med meg, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Men du verden så fort man føler seg vel i denne mannens selskap.
Trond Sverre Horn er en voksen mann med livserfaring, noe som har gitt ham klokskap og tyngde, samtidig som han har sin ungdoms fulle kraft i behold. Og hvilken “førstedame” i Anita Bøygard, får ikke Brønnøy hvis Trond Sverre blir ordfører. Brønnøy kan da umulig ha så god råd at de ikke velger Trond Sverre til ordfører.
Alt trenger ikke koste så mye, har Trond Sverre blitt sitert på i valgkampen. Her er tre av hans viktigste effekter i valgkampen, en slitt sofa, ei rar pute, og gitaren, som han for øvrig trakterer på mesterlig vis.
Denne ordførerkandidaten kommer aldri til å gå i fella med å bli selvhøytidelig og hevet over den jevne velger.
Her er resultatet av Trond Sverres bruk av sin etter hvert berømte selfiestang. Den har vært en viktig del av hans positive og morsomme valgkamp.
Bloggere er pålagt å merke innleggene hvis de på noen måte er sponset. Dette blogginnlegget er IKKE sponset, og jeg skriver det på eget initiativ, og innholdet står for egen regning.
