I disse dager florerer det av oppfordringer om å dele og like påskeegg. Og da i første rekke på Facebook. Det er ikke måte på hvilket omfang denne markedsføringen har tatt av. Derfor har jeg bestemt meg for å gå tilbake til røttene. Sånn mener jeg at deling og liking av påskeegg egentlig skal foregå.
Så enkelt deler jeg påskeegget mitt, ganske enkelt med en vanlig kniv
Lite utvalg av påskeegg som vi blir bedt om å dele og like, og kanskje kan vi vinne egget.
I dag er det den internasjonale dagen for glede, eller International Day of Happiness. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 2012, etter forslag fra Bhutan. Dette landet har vært opptatt av brutto nasjonallykke, i motsetning til mange andre land som er mer opptatt av brutto nasjonalprodukt. Ikke en helt idiotisk tanke etter min oppfatning. Jeg har tatt en liten titt i mitt bildearkiv, for å finne bilder som har med glede å gjøre. Og til min GLEDE, fant jeg massevis av bilder i den kategorien. Og her deler jeg et lite utvalg av sånne bilder.
Hilde Kyllo,alias Bondeføken, er selve personifiseringen av glede. Og for meg er det en udelt glede å blitt kjent med denne utrolig blide og morsomme jenta.
Å ta i mot en ny kalv er som oftest en stor glede. Og når du kan dele opplevelsen med barn og barnebarn, er det jo bent fram lykke.
Kinokveldene som vi er med på å arrangere er store hverdagsgleder. Vafler og kaffe er like viktige ingredienser som film, for Mona og Jan-Ove.
Å bli invitert på fest er veldig morsomt. Her har jeg blitt invitert på skoleball av min gode venn, gledessprederen og kinoentusiasten Njål Torgnes Kristensen.
Kaffekroken hos Joker Bogen byr også på mange gledesstunder sammen med folk av ymse slag. Lekaordfører Per Helge Johansen legger ikke akkurat noen demper på stemningen.
Barnebarna gir meg mange gleder, her fryder vi oss over at vi fikk komme på brua på Lekaferga.
Jeg blir veldig glad når jeg får være med på å skape litt liv og røre i bygda. Her fra 50-årsjubileet til Bogen bru. Min svoger Thore Bakken kjørte 50 mil med sin gamle grønne Lada for å bringe meg standsmessig til arrangementet. Det gjorde meg veldig glad.
Små hverdagsgleder skal man ikke kimse av, f.eks. å ta en gammeldansk med Morten Ulrichsen midt på Bogen bru.
Det er ikke så ofte jeg blir glad for regn, men ved denne anledningen hadde det vært tørt så lenge at jeg ble kjempeglad for regnet som kom.
Morten Ulrichsen og jeg er kanskje de som ler mest av det vi finner på, foreløpig har vi ikke tatt nevneverdig skade av det.
Å få ta bilder til bloggen av folk som er så lite selvhøytidelige som Adrian Jørgensens bestefar Magne Vollan, er også en stor glede.
Disse to er også helt opplagt glade. Også bonden blir glad over et sånt syn.
Jeg ser vel egentlig ganske glad ut her også, ikke minst fordi det var Dagfinn Lyngbø som foreslo at vi skulle ta dette bildet.
Jeg må med skam melde at jeg har forsømt Lona på bloggen lenge nå. Til min skrekk ser jeg at jeg ikke har hatt et eneste innlegg om Lona bru og busskuret der siden i august. Til alle Lona-fans kan jeg bare beklage. Men i dag var jeg altså tilbake ved busskuret som har en så sentral plass i mitt hjerte og i min blogg. Her er de aller ferskeste situasjonsbildene fra Lona.
Her står vi stødig, både busskuret og jeg.
Våren har bare såvidt begynt å gripe om seg ved Lona bru.
Isen har begynt å gå i Lonafloden, eller Kongsmoelva som vittige sjeler kaller den.
I retning Kongsmoen sentrum gir elva et storslagent inntrykk, skitten, men allikevel så uendelig ren.
Og Lona bru står der helt upåvirket av årstidenes stadige skiftninger.
At våren er den vakreste av alle våre fire årstider kan knapt diskuteres. Jeg tok med meg kamera ut en tur i ettermiddag, og dokumenterte at våren er i anmarsj, og det er bare å nyte bildene. Så kommer nok vårfornemmelsen over deg enten du vil eller ikke.
Å vandre langs en vårlig grøftekant er balsam for sjelen.
Blank og fin is dekker åker og eng, veldig ryddig og fint sånn.
På dagen i dag for to år siden, opplevde Morten Ulrichsen enhver kjøpmanns mareritt. Kjøleanlegget i melkedisken sviktet, og da var gode råd dyre. Til alt hell var utetemperaturen rundt 4 plussgrader, så løsningen ble å etablere et improvisert melkeutsalg utendørs. I dag grøsser Morten når han ser tilbake på de traumatiske marsdagene i 2014. Han skjønner ikke hvor han hentet kreftene fra. Men som han sier. “Det var bare å stå på, og holde maska overfor kundene, de måtte ikke få forståelse av at jeg var helt på felgen. Våre kunder forventer å få kjøpt melk av blid og opplagt betjening. Sur betjening kan fort smitte over på produktet, og ingen vil vel ha sur melk.” Heldigvis ble kjøleproblemene løst ganske fort. “Men dette unner jeg ingen å oppleve”, avslutter en preget Morten Ulrichsen.
I dag kan Morten ta med seg et par melkekartonger ut på plassen han hadde melkeutsalg for to år siden, uten å få alt for sterke reaksjoner. Men han innrømmer at det tok over et år før han klarte å ta med seg melk ut igjen.
Skjermdump av blogginnlegget for to år siden.
På tross av påkjenningene, klarte Morten å holde maska overfor melkekundene.
Her står melka i dag, konstaterer en fornøyd Morten i dag. Riktig lagret og kjølt, som det skal være.
I dag klarer Morten å se framover, og her viser han fram premiene i “flax i uflax”-konkurransen. Her får han kvalifisert hjelp med premievisning av Ann-Helen Øvergård. Alle som kjøper flax-lodd de ikke vinner på, kan være med i trekningen av disse fine premiene.
Her legger du loddet hvis du er så heldig å ikke vinne på det.
Morten vil gjerne være med i trekningen av premiene, og brukte formiddagen i dag til loddskraping. Litt frustrert ble han da mange av loddene ga gevinst, men han ga seg ikke før alle gevinstloddene var byttet inn i lodd uten gevinst.
Den aller første årssamlingen i det nye sammenslåtte produsentlaget for Ytre Namdal i Tine, gikk av stabelen i dag. De fire lagene i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna har funnet det hensiktsmessig å slå seg sammen til et lag. Begivenheten fant sted på ungdomshuset Vonheim i Bindal, og jeg fikk faktisk æren av å være toastmaster under den avsluttende festmiddagen. Det ble en riktig så trivelig og interessant dag sammen med melkebønder, tidligere tillitsvalgte samt nåværende tillitsvalgte både lokalt og sentralt. Den aller mest prominente møtedeltageren var styreleder i Tine SA, Trond Reierstad, som holdt et engasjert innlegg, først og fremst om vegen framover for Tine og oss melkeprodusenter.
To sentrale deltagere på dagens møte, Styreleder i Tine SA, Trond Reierstad og Ytre Namdal produsentlags første leder Lars Kirkeby-Garstad.
Mange ankom møtet med den oppsatte bussen.
Aslaug Vevstad Aune, Tine-rådgiver og sekretær for produsentlaget, gjør her de siste forberedelsene før møtet starter.
Under den innlagte kaffepausen gikk praten livlig i ungdomshusets foaje.
Trond Reierstad fikk toalettmappe med kumotiv i gave fra produsentlagsleder Lars Kirkeby-Garstad etter sitt foredrag. Toalettmappa er designet og sydd av Hanne Reppen fra vårt eget nabolag.
Årssamlingen er også arena for utdeling av utmerkelser til melkeleverandører som har levert melk av elitekvalitet over lange perioder. Her får Knut Inge Finne 20-årsplakett av Trond Reierstad.
Per Helge Johansen fikk blomster for å ha oppnådd Tines høyeste utmerkelse hva melkekvalitet angår, Sølvtina. Selve tina blir utdelt på Tines årsmøte sentralt.
Så var det klart for festmiddag, og det gjør seg ikke selv. Her er sjefskokk Heidi Vollan godt i gang med den fantastiske elggryta vi fikk servert.
Forventningfulle møtedeltagere har benket seg til middagsbordet.
Bindalsordfører Britt Helstad ønsket velkommen til Bindal innlednings under middagen.
Tidligere sentral tillitsvagt i Tinesystemet, Arve Haug fra Leka, fikk avrunde middagen med et historisk tilbakeblikk samt å takke for maten.
Og jaggu ble det ikke blomster på både Arve Haug og meg, for innsatsen under middagen, og da snakker jeg ikke om mengden mat vi la i oss. Det var en fornøyelse for meg å få lov til å være toastmaster under denne middagen.
Problematikken rundt kommunereformen i distriktet generelt, og Austraproblematikken spesielt, drar seg til nå. Det endelige havariet for sammenslåingstanke og grensejusteringer, er like rundt hjørnet, og ting kommer til å fortsette som før. Eller kanskje ikke, grenser og kommunestruktur kommer etter alle solemerker til å videreføres uendret, men den inngrodde mistroen til hverandre både innad i kommuner og mellom kommuner vil være mer tydelig og merkbar i tiden som kommer. Pressen har ofret saken stor oppmerksomhet i lengre tid nå, og forleden dukket Namdalsavisas kommunalpolitiske reporter Birger Aarmo opp hos Joker Bogen for å lodde stemningen der. Her får dere et unikt innblikk i hvordan en avisreportasje blir til.
Screenshot fra dagens Namdalsavisa. Austras eneste stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen har snudd, og er nå tilhenger av å videreføre både kommunestruktur og grenser. Også Lekaordfører Per Helge Johansen og lokalbefolkning rundt Joker Bogen-miljøet uttaler seg.
Fra Joker Bogens kafferom bringer Namdalsavisa dette bildet. Morten Ulrichsen vil ikke uttale seg overhodet om problematikken. Han er så forsiktig at han ikke en gang vil ta stilling til om jorda er flat eller rund. Han har en mistanke om at en av hans kunder tror jorda er flat, og han vil ikke under noen omstendigheter støte kundene sine.
Namdalsavisa tok ikke sjansen på å vise hele Magnor Dolmen i avisa, men det gjør jeg. Namdalsavisas Birger Aarmo til høyre, mens Morten Ulrichsen til venstre i bildet, konsentrerte seg om millimeterrettferdig tildeling av kaffe.
Magnor Dolmen heller til at en kommunesammenslåing er det beste, men er skeptisk til om det kommer til å skje. Birger Aarmo lurer på om ikke en kamp på tørre never hadde vært en god løsning…..
I kassen hos Joker Bogen treffer Aarmo på Austraboer Jon Einar Kristensen. Kristensen er kjent for å være svært tilbakeholden med å uttale seg i kontroversielle spørsmål, men Aarmo klarte til slutt å lokke ham utpå glattisen.
Til slutt lot Kristensen seg også avfotografere, men det er ikke til å stikke under en stol at Aarmo måtte jobbe hardt for å få denne reportasjen i boks.
Søndagen, som var vinterferiens siste dag, brukte vi på fysisk aktivitet, samt å utforske herlighetene i Bogenområdet. Vi søkte råd og tips hos vertskapet, og de øste villig av sin lokalkunnskap. Vi fikk på ingen måte tid til alt de foreslo, men turen til Sjåberget kunne vi ikke la gå fra oss. Jeg brukte skiene også denne dagen, mens mine medferierende benyttet seg av apostlenes hester. Hvis noen har feriedager til gode, kan jeg trygt anbefale noen herlige feriedager i Bogen.
Som seg hør og bør startet vi dagen med sein frokost, der jeg serverte helt perfekte bløtkokte egg.
Før vi dro ut i terrenget, rådførte vi oss med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen. Hva er det vi beskuer her tro?
Jo, det kom et helikopter flyvende over anlegget, men det tilhører ikke Bogen Feriehus.
Sjåberget bød på fantastisk ro og harmoni, sol og stille sjø.
Torlaug viste sine villmarkskunnskaper med å lett fyre opp bål til oss.
Jeg gikk så mye som mulig på ski i vinterferien, mens de andre satset på å forbedre sine gåkunnskaper.
Selvfølgelig måtte jeg ta en tur opp i de bratte Bogenbakkene også på søndagen.
Denne dagen undervurderte jeg det skarpe føret, farten ble hinsides mine ferdigheter, så jeg måtte ned på rompa. Forsmedelig, men det er bare å ta det som en mann.
Så var det bare å tenke på å avslutte ferien, nå venter havreskjorte og strielefse. Men vi måtte selvfølgelig gjøre rent etter oss, og der tok Torlaug stort ansvar. Selv skapene fikk en omgang med støvsugeren.
Torlaug tok også ansvaret for å skrive i hytteboka.
Vi er midt inne i den hektiske vinterferiesesongen, og i år har jeg bevilget meg selv vinterferie også. Sammen med min kone og kjøpmannsekteparet Torlaug og Morten Ulrichsen tok en hel weekend i ferieresorten Bogen Feriehus. Og hvilken fantastisk ferie ble det ikke. Jeg tok naturligvis med meg ski, og jeg er dypt imponert over skiterrenget som Bogenområdet kan by på. Ferieopplevelsene er så omfattende at det er helt umulig å få det med i et blogginnlegg, så det kommer en fortsettelse på dette etterhvert. Jeg lar bildene fra ferien tale for seg. Følg med framover, det kommer flere spektakulære bilder fra ferieturen.
Her ved dette praktfulle anlegget til Bogen Feriehus har vi tilbrakt 2 døgns svært innholdsrik vinterferie. Det beste av alt er at det kun er 4,6 km fra gården vår. Her snakker vi om kortreist og bærekraftig ferie. Blir litt forundret over folk fra såkalte miljøpartier som setter seg på fly og tilbringer vinterferien i Spania!!!
Så snart Torlaug og Morten hadde stengt butikken på fredagskvelden, ankom de feriehytta og startet på sin vinterferie. Deres ferie er ikke kortreist, den er ureist, og svært miljøvennlig og bærekraftig.
I dag avsluttet maskinlaget fra skogsentrepenør Monrad Lassemo skogsdrifta de har holdt på med hos meg og fire naboer den siste tida. Det siste som ble hogd var en bitte liten teig med sitkagran hos meg. Og tenk, jeg var så heldig at jeg fikk være med i hogstmaskina til Jan Harald Thorvaldsen under den hogsten. Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke tung å be. Syns det er så morsomt å se på hogstmaskina i drift, og å få se på fra orkesterplass gjorde meg til en liten guttunge. Og det gjorde ingen ting at Jan Harald er en usedvanlig trivelig kar heller da. Så langt jeg er i stand til å bedømme, er det gjort meget godt arbeid her de par siste ukene. Det har vært et fullstendig smertefritt samarbeid med både Allskog og entrepenøren. Og kjøreskader er det omtrent ikke.
Hogstmaskina på tur for å ta de siste sitkagranene i denne omgang.
Dette lille feltet ble det siste som ble avvirket under denne drifta.
