terjeaa

Nylig gjennomførte vi i Horsfjord Bondelag studieringen som vi har hvert år foran jordbruksforhandlingene. Vi går gjennom de fleste aspektene ved landbrukspolitikken, og kommer med innspill til Bondelaget på fylkesnivå. Som vanlig ble dette svært seriøse diskusjoner, der dedikerte studiedeltakere tok oppgaven på det aller største alvor. Dog ikke uten glimt i øyet, det er ikke til å stikke under en stol at bønder nok er hakket morsommere enn andre yrkesgrupper.

En av de morsomste og muntreste bøndene i laget er Espen Hald.

En konsentrert og dedikert gruppe bønder lytter andektig når studieleder Arild Aarsand doserer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Arild har en mild, men bestemt lederstil. Det oser tillitt av hele mannen.

Men når Arild har Geir Horsberg ved sin side, klarer han ikke å holde seg alvorlig så mange sekundene i gangen.

Dette er det alvorligste uttrykket Espen Hald har i løpet av en hel kveld.

Her er et gjennomsnittlig uttrykk fra Espens side.

Her har Espen fått en mild irettesettelse av studielederen.

Også lagets ubestridte leder Eli Horsberg lar seg rive med.

Til og med revisor Bjørn Øvergård viser sine muntre sider.

Tro ikke at vi bare ler og studerer under disse møtene, lederens lekre smørbrødfat sørger for at vi holder matchvekta.

Som vanlig avsluttes møtet med at Espen Hald framfører en av sine egne sanger.

Et sjeldent fenomen inntreffer på søndag. Morsdag og Valentinsdag opptrer på samme dag, det er nesten som om det skulle vært solformørkelse og måneformørkelse på samme dag. Dette sjeldne sammentreffet setter ekstra store krav til mange hva gaver angår. Jeg har vært en runde hos Joker Bogen, og fått kvalifiserte tips av Morten Ulrichsen. Morten har veldig fin fingerspitzgefühl hva angår både romantiske gaver i anledning Valentinsdagen, og mer uromantiske gaver i anledning morsdagen. 

Morten har tatt inn et parti snøskuffer spesielt med tanke på morsdagen.

Morten mener at kjevler kan brukes som en flott kombinasjonsgave.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En svineknoke synes Morten er en flott gave, den kan fungere som et diskret hint til kjæresten hvis man syns at vedkommende har lagt på seg i det siste.

Meloner er en utmerket Valentinsgave, sier Morten, ihvertfall til de som ikke har det fra før.

Oppvaskhansker i forskjellige kvaliteter, er et sikkerstikk både til mordags- og Valentinsgave.

Torlaug er langt mer tradisjonell enn Morten, når hun kommer med gavetips i anledning søndagen.

På nytt har jeg et maskinlag i skogen for å avvirke sitkagran. Og her går det unna, opptil 300 kubikk blir hogd på en dag. Flere naboer får også hogd sitkagran i disse dager, feltene er rundt 50 år gamle. Og tømmerbilene går i skytteltrafikk til Brønnøysund der tømmeret blir skipet til Tyskland. Tyskerne vil gjerne ha sitkagran, men i Norge er det visst helt umulig å finne kjøpere til dette virket. Driftsforholdene i skogen er nesten optimale nå, så de tunge maskinene etterlater seg svært lite spor i terrenget. Og det må også legges til at det er svært profesjonelle folk som kjører maskinene. Ved antydning til at vegen begynner å briste, er de raske til å kjøre på bar som forsterker vegen. Baret av sitkagrana er veldig sterkt og seigt å kjøre på. Jeg kunne her og nå ha startet en opphetet debatt om sitkagrana. For jeg har meninger om den, men akkurat nå tror jeg ikke at jeg gidder å ta den diskusjonen. Faktisk er det få ting det er så stor uenighet, og så steile fronter om, som sitkagrana. Akkurat nå er jeg mest fornøyd med å få avvirket feltene på en god måte.

Her går det unna, tømmerbilen henter og lassbæreren fyller på med nytt tømmer fra skogen.

Sånn ser det ut etter at hogstmaskina har gjort sitt, men de aller verste kvistmonstrene i kantskogen måtte jeg kviste selv med motorsag. De fleste trærne er lange, slanke og nærmest kvistfrie, men de største kan neppe kalles slanke. To graner i kanten av feltet var på over 3 kubikk hver.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt på tampen med utkjøring fra denne teigen, lassbæreren går omtrent døgnet rundt nå.

Fine forhold i skogen nå, her har lassbæreren som veier 50 tonn med lass, kjørt mange ganger.

Nytt lass med sitkagran framme ved vegen.

En liten ulempe er at vegen blir sperret mens lasting av tømmerbilen pågår. Men lastingen går så raskt og effektivt, at det ikke blir store forsinkelser i trafikken.

Et ny liten teig skal avvirkes, men her var det så bløtt at hoggeren vil vente på kuldegradene før har tar resten. Karene fra firma Monrad Lassemo vil helst etterlate seg minst mulig med spor og terrengskader.

I gårkveld hadde vi den store og udelte ære av å være tilstede i Gutviks herostratisk berømte vannverksjef Jan Tillers 70-årsdag. Og som det sømmer seg når man feirer en celebritet, foregikk feiringen i dannede og sømmelige former, dog ikke helt blottet for munterhet. Vannverksjefen ble utsatt for et surpriseparty, men det skulle vise seg at det ble mer surprise utover kvelden. For plutselig dukket deler av den lokale svinmærforeningen opp. Jeg har store problemer med å forklare hva en svinmærforening er. Men ut fra det jeg kan se, er det et slags husmorlag som vektlegger en kombinasjon av gamle dyder, 60-tallets estetikk blandet opp med vår egen tids sviktende moral. De hadde uansett bestemt seg for å gjøre stas på vår kjære Jan, og det gjorde de med bravur. I hyllesten inngikk både sang, massasje, ømme kyss og mye omsorg.

Svinmærene Trine Pettersen, Kristine Kjeldsand og Lisbeth Borgen visste virkelig å hylle Jan Tiller.

Svinmærer byr på seg selv, noe Jan Tiller ikke har det minste i mot.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Også øyekontakten var tilstede.

Å bli hedret av svinmærer, setter sine spor på både kropp og sjel.

Kristine Kjeldsand i klassisk svinmærpositur.

Lisbeth Borgen og Trine Pettersen står ikke noe tilbake hva posering angår.

Hvem ville vel ikke ha ønsket seg en hyllest av disse på sin 70-årsdag?

Jan Tiller ble også utnevnt til Årets vannmann av Svinmærforeningen.

Svinmærforeningen er fanatisk opptatt av renhold og hygiene, her får jeg en omgang med støvkostene.

Jubilantens kone Bjørg, ble generøst innlemmet i Svinmærforeningen.

Svinmærer har også stor omsorg for bevegelseshemmede, Trond Hiller som for tiden benytter krykker i sin framdrift, nyter her godt av denne omsorgen.

Men først og fremst var det Jan Tiller som var gjenstand for svinmærenes omsorg denne kvelden, her får han øremassasje av Lisbeth Borgen.

I går kveld var det igjen kino på ungdomshuset vårt, og det ble nok en opptur hva publikumstilstrømning angår. “Mannen fra Snåsa” trakk hele 140 skuelystne til Vonheim. Dette er nøyaktig samme publikumstall som vi oppnådde med “Bølgen” i fjor høst. Noe som var nest beste publikumstall i løpet av de 22 årene vi har holdt på med dette. Bare “Jul i Flåklypa” har oppnådd høyere publikumstall. Skal jeg si noe om “Mannen fra Snåsa? Vel, jeg skal ikke her si noe som helst om tro eller ikke tro på hans evner. Men filmen syns jeg var vellykket, overraskende mye humor, og jeg syns filmen i stor grad bidro til å avmystifisere Joralf Gjerstad. Men for meg er det først og fremst gledelig at det kommer filmer som trekker mye folk til Bygdekinoens forestillinger. I disse ulvetider, er det usedvanlig viktig at publikum synliggjør Bygdekinoens berettigelse. Denne gangen var det mange som jeg sjelden eller aldri ser på kino, håper noen av dem også tar turen innom når andre skikkelser enn Snåsamannen fyller lerrettet.

Et forventningsfullt publikum legger sine varme hender på hverandre, som en fin innledning til filmen om mannen med de varme hendene.

Også denne kvelden hadde vi mange på kaffe og vafler. Helen Elvheim, lengst til høyre, er like gammel som Snåsamannen, men hun er enda sprekere enn ham.

Mange kjøpte snop i kinokiosken før filmen ble vist.

Og så fikk Joralf Gjerstad utfolde seg på lerrettet den neste halvannen timen.

På bakrommet kunne en utmattet maskinist Jan Ove Brøndbo, etter å ha solgt 140 billetter, ta noen viktige telefonsamtaler, samt gjøre unna det omfattende papirarbeidet.

De fleste hadde nok noe å prate om etter å ha sett filmen om Snåsamannen.

Ingen ble i dårlig humør av å se denne filmen.

Som så mange ganger før, også denne gangen var det velvillige publikummere som uoppfordret hjalp til med å stable stoler og rydde salen etter endt forestilling. Her Lisbeth Margrethe Borgen og Hanne Marit Reppen. Og det beste av alt, de så ut til å like det.

Det kan ha vært det nylakkerte golvet som gjorde at Lisbeth Borgen og Ståle Antonsen ble liggende langflat på golvet.

Det skal mer enn et lite uhell til for å ta fra disse to humøret.

Her kommer andre del av fortellingen om Morten og undertegnedes besøk hos kostholds- og treningsekspert Bondefrøken på torsdag. Eller Hilde Kyllo som noen også kaller henne. Ikke nok med at vi lærte oss et sunt kosthold, vi fikk også lære oss øvelser som potensielt kan gi oss et bedre og betydelig forlenget liv. Som vanlig når det handler om fysisk aktivitet, utmerket Morten seg. Hilde har mer enn en gang gitt uttrykk for at hun beundrer hans grasiøsitet og uforbeholdne innsats. Hun er mer reservert når hun beskriver meg i så måte. Jeg trøster meg med at det viktigste ikke er å delta, men å se på. Men jeg deltok da litt også, og føler meg allerede både sterkere og mer i balanse. 

Første øvelse tror jeg var for å få finere rumpe, eller så var det for å styrke skuldrene. Jeg husker ikke helt, men Morten var helt med i hvertfall.

Hilde er superfornøyd med Mortens innsats. Hun er helt klokkeklar på at hun syns at Morten er den suverent mest grasiøse av oss to.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis det hadde handlet om innsats, så hadde Morten tatt gullmedalje.

Hilde kan knapt få fullrost Morten nok.

Ettersom jeg var fotograf under treningsøkta, måtte jeg stjele en snap fra Hilde for å kunne dokumentere at jeg også deltok. Dette var en spesiell øvelse for bønder, jeg tror den skulle bedre balansen og forebygge lyskebrokk. Og jeg tror det virker, for jeg har hverken vært i ubalanse eller pådratt meg lyskebrokk siden torsdag.

Etter endt treningsøkt ga Morten sin tillatelse til at Hilde kunne fjerne plasten rundt tulipanene. Hilde stoler blindt på Morten hva gartnerspørsmål angår.

Da vi motvillig dro fra Hilde, kjørte vi ikke langt før vi ble stoppet i kontroll, men vi er så ryddige og korrekte i alle livets faser, at det bød ikke på noen problemer.

Neste stopp var hos Hans Olav Ranum i Overhalla der vi lastet opp poteter. Her forteller Morten om treningsøkta hos Bondefrøken, og det er vel ikke til å stikke under en stol at ham smurte litt tykt på.

På heimturen måtte vi selvfølgelig ha en obligatorisk stopp ved busskuret ved Lona bru. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Årets hittil største begivenhet for Morten Ulrichsen og meg, fant sted i dag, på Høylandet hos den uforlignelige og helt fantastiske Hilde Kyllo, alias http://bondefroken.no/. Hilde var sent i fjor i finaleheatet i konkurransen om å bli “Årets unge bonde”, og til Morten og min store overraskelse og dype fortvilelse vant hun ikke kåringen. Derfor stakk vi innom i dag, og personlig utnevnte henne til vår “årets unge bonde”. Hun ble utrolig glad over utnevnelsen, som kom fullstendig overraskende på henne. Hilde kvitterte med et grunnkurs i å lage sunne lapper, og det er kun et understatement når jeg sier at vi storkoste oss i Hildes selskap. Etterhvert gikk vi også over til en treningsøkt som Hilde mente passet bra for to så forfalte kropper som våre. Men det må jeg ta i et eget blogginnlegg noe senere. Men jeg kan allerede love oppsiktsvekkende bilder.

Morten og jeg utnevnte Hilde til vår “årets unge bonde”. Vi kjenner ingen bønder som er yngre enn henne.

Med utnevnelsen fulgte det en bukett tulipaner, og ettersom Morten er tulipanekspert, fikk han oppgaven med å snitte stilkene på korrekt vis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk oppgaven med å hjelpe Hilde med å lage sunne lapper, eller sunn klappatøtt, som vi ville sagt.

Hilde viser stolt fram en av ingrediensene i røren. Hjemmelaget yoghurt naturell laget av melk fra eget fjøs. Her snakker vi ikke om kortreist mat, men om UREIST mat.

Her er den uforlignelige Bondefrøken i gang med å steike lapper til oss.

Forsøk på foodporn, her lar Hilde stabelen med lapper få et dekke av sukkerfri sirup.

Gjett om det er to fornøyde middelaldrende herrer som koser seg her.

Hildes favorittpålegg, meierismør rett fra kjøleskapet. Da er det perfekt å høvle gode skiver med ostehøvel.

Jeg har bestandig visst at meierismør er sunt, og nå ble jeg ytterligere styrket i min tro.

Jeg må med skam melde at jeg som blogger totalt har sviktet. Det er snart et år siden jeg har lagt ut et innlegg under kategorien “innkjøp”. Og det er såpass skandaløst at jeg knapt kan kalles blogger lenger. Men nå skal jeg skjerpe meg. Og i dag har jeg gjort et skikkelig bra innkjøp. Jeg har kjøpt meg ny motorsag, forsåvidt har jeg motorsag fra før, men jeg kjøpte meg ny sag i dag fordi jeg syntes at jeg fortjente det. Når andre bloggere shopper sko eller vesker, slår jeg heller til med ny motorsag. Og selvfølgelig ble innkjøpet gjort hos Ola Helstad hos Helstad Landbruksverksted. Ola er kjent som selve motorsagmannen, og det er bestandig en fryd å gjøre business med ham. 

Her er handelen gjort, og saga klargjort og overlevert til en meget tilfreds kjøper.

Før jeg fikk saga i hende, ble den finjustert av Ola, og han har ekstrem kompetanse på Husquarnasagene. Sjelden gjør man tryggere handel enn når man kjøper sag av Ola.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt instruksjon får jeg også.

Ny Husquarnasag er et meget vakkert syn.

Jeg prøver her å imponere min kone med nysaga mi. Men hun blir ikke veldig imponert, hun mener at det bare er ei helt vanlig motorsag.

Jeg påpeker at det slett ikke bare er “just another saw”. Det er en Husquarna, kjøpt hos Ola, og det en helt uslåelig kombinasjon!

Ettersom min kone mer eller mindre ga katten i min nye motorsag, prøvde jeg å imponere katten. Men han ble bare lettere skremt. Men sag og t-skjorte matcher i hvertfall, og det syns jeg er viktig. Sånne ting må vi bloggere tenke over hele tiden, hvis vi vil bli tatt seriøst.

I strålende vintervær med måneskinn og nordlys, ble Austra akevittidrettslag stiftet i kveld. Bakgrunnen er at Morten Ulrichsen og jeg har bestemt oss for å starte et nytt og bedre liv. Og da må vi mosjonere. Vi bor nokså langt fra hverandre, men hvis vi går hverandre i møte, blir det en overkommelig distanse for våre tilårskomne og nokså forfalte legemer. Men vi trenger også motivasjon, og da falt valget helt naturlig på akevitt. Hver gang vi møtes på denne måten, bevilger vi oss en akevittdram, I hvertfall er det planen. Vi kommer etterhvert til å sette opp en trimboks, ikke med skrytebok der vi skriver navnet vårt. Derimot vil boksen inneholde akevitt og glass. vi mener at dette vil styrke både vår fysiske og mentale helse, en såkalt vinn vinn-situasjon. Og våre bedre halvdeler har sluttet seg til vårt idrettslag. Vi har dog en mistanke om at det kun er for å kontrollere at vi kun tar ett glass akevitt per trimtur.

Et høytidelig øyeblikk, de første drammene i Austra og omegn akevittidrettslag blir her skjenket opp.

Også min slitesterke kone fikk fylt opp glasset.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vegstrekningen mellom Ulrichsens og min bopel er kun middels trafikkert, men midt under akevittseansen kom strøbilen og forstyrret høytideligheten.

Torlaug Ulrichsen ble så forfjamset da strøbilen kom, at hun slengte seg over rekkverket og forsvant til skogs. Her drister hun seg tilbake igjen.

Det ble også tid til å føre politiske samtaler, med hovedvekt på Austra-problematikken i sammenheng med kommunereformen.

Her skåler vi for et sunt liv med sterke sunne kropper og et muntert og lyst sinn.

Når det først har kommet så mye snø som det har nå, er det jo litt fint å bruke den til noe morsomt. Etter to snøfattige vintre der jeg ikke har hatt ski på beina, redebuterte jeg i kveld som skiløper. Forholdene i lysløypa her var helt glimrende, og det var også skiformen min. Ok, det er å overdrive, men jeg overlevde to rolige runder, før jeg utfordret min yngste datter til duell i en avsluttende runde. Hun med nypreparerte skøyteski og karbonstaver, og jeg med fjellski med stålkanter. Og da er det jaggu ikke verst å være bare 15 sekunder bak 17-åringen. Jeg skulle nok ha satset på ski den gangen jeg var i 40-årene, men nå er det nok for sent. Men de som måtte ha trodd at jeg ikke var en sportstype, fikk nok noe å tenke på nå.

I overtrekksdress fra Bjørn Dæhlie, men jeg følte meg mer som Harald Grønningen, der jeg langet ut i lange seige fraspark. Men når jeg ser på bildene så langet jeg nesten ikke ut i det hele tatt.

Her ser det litt bedre ut, ene skituppen er i det minste litt foran den andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette bildet er bare for å posere for kamera, selv om jeg egentlig ikke liker å gjøre det.

Mine forsøk på å skøyte kan knapt kalles vellykket. Jeg innser at jeg forblir en klassiskspesialist.

Min yngste datter som var med meg i lysløypa, er derimot en skøytespesialist. Hun kan ikke tenke seg å gå klassisk.