terjeaa

Det profilerte kjøpmannsparet Torlaug og Morten Ulrichsen signaliserer nå at de ønsker å gi seg. Det gjør de i en facebookpost på Joker Bogens egen facebookside.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Joker Bogen som ligger i Bindal, helt på grensa til Nærøysund, har med årene blitt som en institusjon å regne. Butikken er vel kjent langt utenfor dens naturlige nedslagsfelt.

-Hvorfor ønsker dere nå å overlate den videre driften til andre?

Morten Ulrichsen svarer slik: -Helsa holder ikke lenger, vi føler at vi kommer til kort i forhold til det som kreves. Vi er heller ikke så unge lenger. Men vi er veldig opptatt av at butikken skal drives videre. Også derfor er det viktig for oss å få på plass nye drivere nå. Det er en mye bedre løsning enn at vi holder på til den dagen det sier stopp. Vi ønsker å få til en fin og kontrollert overgang til nye drivere. Og vi vil være veldig fleksible med hensyn til hvordan det skal foregå. Etter så mange år med butikkdrift, sitter vi jo med en ikke ubetydelig kunnskap på området. Den kunnskapen deler vi mer enn gjerne med nye drivere.

– Så det har ingenting å gjøre med at drifta går dårlig?

– På ingen måte, svarer Morten. –Vi har hatt en fin omsetningsøkning hvert år siden vi tok over, og særlig det siste året har vi hatt veldig hyggelige omsetningstall. Jeg er ikke i tvil om at butikken er liv laga også i framtida.

Torlaug Bartnes Ulrichsen har nærmest vokst opp i butikken som hennes far Olav Bartnes startet i 1966. Og etter endt utdanning har hun hatt alle sine arbeidsdager mellom hyllene og bak kassen. Godt over 40 år i jobben kan hun skilte med, de siste 10 årene som daglig leder, etter at de formelt tok over driften. – Jeg har aldri hatt noe ønske om å holde på like lenge som min far, han ga seg ikke før han var 87 år, sier Torlaug.

– Men når butikken har vært et fast og stort innslag i hverdagen din nesten hele livet, hva skal du fylle dagene med når du gir deg da?

– Det tror jeg kommer til å gå veldig bra, sier Torlaug. –Jeg har hobbyer som jeg har fått alt for liten tid til å dyrke. Jeg gleder meg til å bruke mer tid med symaskinen, og det kan også hende at jeg begynner å øve på toraderen igjen. Og så har jeg lyst til å dra på turer, ikke lange utenlandsreiser, men turer i nærområdet.

Også Morten gleder seg til å kunne bruke mer tid på ting som har blitt nedprioritert de siste årene. Og særlig å kunne tilbringe mer tid i «bestemorhuset» på Leka, ser han fram til.

– Hva vil dere savne mest den dagen dere er ute av driften?

– Uten tvil den daglige kontakten med alle de fantastisk hyggelige kundene våre, sier Torlaug. Og Morten sier seg helt enig, og legger til at han også kommer til å savne det å lage reklamevideoer for Jokertilbudene. – Kanskje lar de nye driverne meg få lov til å stikke innom av og til for et reklamestunt i ny og ne? undres Morten med et stort glis.

Uka vi har lagt bak oss ble av det uforglemmelige slaget. Helt ut av det blå fikk jeg en henvendelse fra en bekjent på Sømna om jeg hadde noe forslag til hvor to damer fra Argentina kunne gjøre strandhugg i mitt område. Jeg bestemte meg raskt for at de kunne komme til oss. Og det har jeg ikke angret et sekund på. Dette ble et utrolig hyggelig og spennende møte med to fantastiske damer som lever et totalt annerledes liv enn de aller fleste av oss.

Julieta har vært på sammenhengende reise i 7 år, mens Manuela har reist i 4 år. De stopper når det passer dem, og reiser videre når de har lyst til det. Det lille de trenger av penger tjener de på å spille forskjellige steder, og ved å sende hatten rundt. Den første tiden reiste de rundt i Latin-Amerika, med Karibia som høydepunkt. Der haiket de rundt med seilbåter. Mange seilere tar gjerne med seg haikere som mannskap, eller bare for selskaps skyld. Det var faktisk slik de kom seg til Europa også. De haiket med en seilbåt fra Karibia til Portugal. Tidlig i mars i år satt de i Italia og tenkte på å sykle fra Nord-Afrika til Sør-Afrika langs østkysten av kontinentet. Men så fikk de plutselig en ide om at de ville dra til Norge i 10 dager for å se nordlyset. Og som tenkt så gjort. Og de hadde ikke før kommet seg til Norge før coronaen snudde opp ned på alt. Reiser mellom land ble med ett veldig usikkert. Så de bestemte seg for å bli i Norge til ting forhåpentligvis normaliserte seg. En periode jobbet de på en gård med reiselivsaktivitet i Troms, før de i juli tok fatt på sin langsomme reise sørover. Med sykler funnet i en avfallcontainer har de syklet etapper på fra 15 til 40 km om dagen. De har overnattet i telt, busskur og venterom ved fergeleier. Og noen ganger hjemme hos folk de har møtt. Sånn kom de også til Signar og Mona Kristoffersen på Sømna. Signar visste at jeg bodde en høvelig dagsetappe unna dem, og lurte derfor på om jeg hadde noen forslag til opphold for dem. Vi har masse plass i huset nå som ungene forlengst har fløyet redet. Derfor var det helt naturlig å invitere dem hjem til oss. Og da vi spurte Morten Ulrichsen om de kunne komme og spille på butikken, var det ikke nei hans munn. Og ikke nok med det, han inviterte like så godt både de argentinske sangfuglene og oss på pizza på kvelden. En uforglemmelig kveld med pizza og vin, og fyrrig latinamerikansk musikk. Julieta og Manuela oppklarte en vanlig misforståelse om tradisjonell argentinsk musikk. Tango er kun vanlig og populært i Buenos Aires. Der de kommer fra, Cordoba på pampasen, er det ingen som spiller eller danser tango. Forøvrig har de to musikk fra hele Latin-Amerika på repertoiret. Mer forglemmelig var det nok da vi norske kvitterte med å synge Kjerringa med staven.

Nå har de to damene altså reist videre, og jeg kan ikke si annet enn at det faktisk var litt trist da de dro. Vi fikk på en måte hele verden inn i stua disse dagene. De lever et totalt annerledes liv enn oss, og det til tross så gikk vi utrolig godt overens, og forsto hverandres valg i livet. Og ikke minst fikk vi bekreftet at humor er en universell egenskap. Juli har som ambisjon å leve på denne måten resten av livet, mens Manu tenker å “pensjonere” seg fra reisingen en gang i en fjern framtid. Vi kan bare takke for besøket, og takke for berikelsen. Dette var stor stas, og kjempemorsomt!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Felleskjøpet på Rørvik, med Tone Aune Sandnes i spissen, har gjort det til en tradisjon å invitere til slåttegraut tidlig i september. Så også i år, i dag var det arrangement på Leka, og i morgen står Rørvik for tur. Det praktfulle, nesten sommerlige været i dag, var en perfekt ramme, og gjorde at rømmegraut, spekemat og kake kunne nytes utendørs. Og det gjorde det nok også enklere å overholde smitteverntiltakene som alle må ta hensyn til i dag. Og jeg tror ikke at noen kunne finne noe å sette fingeren på i så henseende. Men et sånt arrangement handler ikke først og fremst om å få seg et gratis måltid. Som Felleskjøpkunde er det også veldig hyggelig å bli satt pris på, og ikke minst er det hyggelig å treffe andre bønder og prate om løst og fast. Og selvfølgelig er slått og avling et tema som det prates om en sånn dag. Inntrykket er at de som var på Leka i dag, både lækkværinger og de fra fastlandet, var fornøyd med avlinga, og ikke minst med innhøstingsforholdene. Det er ikke hvert år at værgudene har vært så velvillige som i år. Men det må også sies at de som har tørkesvak jord, fikk redusert førsteslått, det hører med til historien.

Så er det bare å takke Tone og de andre fra Felleskjøpet, grauten var god, kaka var god, og ikke minst var stemningen god!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Konsertsommeren 2020 ble noe helt annet enn vi så for oss for bare noen måneder siden. Det aller meste av planlagte konserter og festivaler ble avlyst på grunn av et visst virus. Noen få unntak finnes heldigvis. Lørdagskvelden fikk et veldig begrenset publikum oppleve Publiners live på Kolvereid. Et publikum som var plassert i trygg avstand til hverandre rundt store bord som var plassert utover den flotte konsertarenaen Kolvereid torg. En uvant setting for både publikum og band. Publiners er jo vant til at publikum flokker seg foran scenen, danser og er med fra første stund. Dette var bandets andre og sannsynligvis siste opptreden denne sommeren. -Vi har nesten følt oss stengt inne i et bur, sa bandets vokalist Ronny Bertelsen fra scenen. Denne sommeren skulle de ha reist land og strand for å spille gamle slagere, og ikke minst låter fra sitt nye album Fri, som de slapp tidligere i sommer.

Og de som var så heldige å få billett på lørdagskvelden, fikk virkelig valuta for pengene. Ingen tvil om at bandet var spillesugne, og klassikerne fra bandets katalog kom som perler på en snor, og ikke minst nye sterke sanger fra nyutgivelsen. Der er det mange sanger med potensial for evig liv. For meg står Morten Horns “De aller beste”, som et høydepunkt på et sterkt og jevnt album. Svært allsangvennlig sang, men den har kvaliteter langt utover det. “Ein va opptatt av dæ nære, med andre ord mest av se sjøl”, er en tekstlinje som treffer så presist og som er så elegant ført i pennen, at den ikke etterlater noen som helst tvil om at opphavsmannen kan sitt låtskriverhåndverk. Morten Horn vedgikk etter konserten at hadde en helt konkret person i tankene da han skrev linjen. Sangen handler om å ta vare på de som gjør deg godt, de andre kan og bør du bare la vandre videre. Ta vare på “de aller beste”. Og det er jo nettopp det Publiners er, de er blant de aller beste. Et utrolig sympatisk band, samspilte og med god publikumskontakt. Konsertene er blottet for jåleri og tull og tøys. Men når musikerne er så gode og låtmaterialet så sterkt, er det heller ikke behov for å gjemme seg bak tull og tøys. Vi fikk en god porsjon med folk`nroll, på lørdagskvelden. Kanskje enda litt mer folk enn på lenge. Og det kler Publiners godt. Det gjorde godt for både kropp og sjel å få med seg i hvertfall èn skikkelig konsert denne sommeren.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nærøysund Arbeiderparti er virkelig ikke som andre arbeiderparti. I går slo partiet, ved sin leder Merete Lervaag, til med forslag om å plassere ut rosa plastflamingoer ved museumsbygningen Berggården på Rørvik. Som om det ikke var nok fugler der fra før. Tanken bak var angivelig forskjønning, og å vise annerledeshet. Jeg tror nok heller det var et politisk statement. Som mange vil vite, så er jo det å sette ut en rosa flamingo, en invitasjon til partnerbytte, et internasjonalt swingers-symbol. Det er man selvfølgelig godt kjent med på Rørvik også. Og når det kommer fra Nærøysund Arbeiderparti og Merete Lervaag, så er jo tegninga klar. Sånn rent politisk har jo Nærøysund Arbeiderparti vist at de kan gå til sengs med hvem som helt. Det samme kan nok sies om Merete Lervaag, hun ville som SV-politiker, i likhet med Nærøysund Ap, gå til sengs med Fremskrittspartiet. Det gikk riktignok ikke så bra for Lervaag, den slags politisk utroskap gjorde resten av SV opprør mot. Så Lervaag gjorde et omgående partnerbytte, hun meldte overgang til Ap. Og ikke nok med det, bare noen måneder senere hadde hun fått hånd om ledervervet i Nærøysund Arbeiderparti. Og nå må vi bare regne med nye partnerbytter, annerledes kan vi ikke tolke flamingoutspillet. Hva kan vi vente oss? vil Nærøysund Ap vrake Frp som politisk sengepartner? Kanskje, men mitt dristigste tips er at Merete Lervaag melder overgang til Frp, og i løpet av kort tid manøvrerer seg inn i ledervervet der, for så å prøve å komme i buksene på Nærøysund Sv, sånn i overført betydning altså. Da vil jo ringen være sluttet. Pass opp, Terje Settenøy, for i Nærøysund swinger det fort. For ingen tror vel på at det var ment som forskjønning av omgivelsene rundt Berggården? At rosa plastflamingoer skal forskjønne Berggården? SÆRLIG!

Det er en velkjent skikkelse i kulturlivet i Ytre Namdal, som om kort tid tiltrer som Nærøysunds nye kultursjef. Om stillingsbetegnelsen er kultursjef eller enhetsleder for kultur, er fremdeles litt uklart for undertegnede, men uansett vil Tom Antonsen være øverste leder for kultursektoren i Nærøysund kommune. Antonsen kommer nå fra stillingen som kulturskolerektor i Hammerfest, før det hadde han tilsvarende stilling i Stryn.

Og før det, hadde han lang fartstid som kulturskolerektor og musikklærer i både Bindal og Leka. Mange vil også kjenne ham igjen som dirigent for Rørvik musikkforening, og ikke minst som saxofonist i det som den gangen het Kolvereid Storband, og også som trommeslager og saxofonist i flere bandkonstellasjoner i distriktet. Også som lydtekniker gjorde han seg bemerket i flere sammenhenger.

Tom Antonsen sier at han helt siden han forlot distriktet for noen år siden, har visst at han skulle tilbake hit. Og når denne jobben dukket opp nå, var han ikke i tvil om at han skulle søke. Og heller ikke i tvil om at han skulle takke ja, da han fikk tilbud om jobben. Særlig spennende syns han det er å få lov til å utforme sin egen rolle i en helt ny kommune, og understreker at et levende kulturliv og et bredt kulturtilbud er svært viktig, både for bolyst og blilyst.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Antonsen vil ha kontorsted både på Kolvereid og Rørvik, men vil ikke bosette seg på noen av de stedene. Foreløpig bor han i leid krypinn, men manglende internett og dårlig mobildekning, gjør at dette ikke er noen varig løsning. Og setter med det søkelyset på et problem som mange grender lider under. Han er derfor på boligjakt, og regner med å kjøpe seg egen bolig i nærmeste framtid. Gjerne et sted med jaktrett, da jakt også hører med til hans brede spekter av interesser.

Det er bare å ønske Tom Antonsen velkommen tilbake til Ytre Namdal. Hans brede erfaring fra musikk- og kulturliv, både som utøver og leder, hans joviale vesen, men også klare retningssans, gjør ham godt egnet til oppgaven han snart tar fatt på.

For fjerde året på rad, ble Bakkelydagen på Nord-Horsfjord arrangert på lørdag. Ryggraden i dette arrangementet er leken i den lange vannsklia i lia ovenfor småbruket som er heimen til Karoline og Lars Berg-Hansen. Men også tubekjøring og vannscooterkjøring i sundet nedenfor småbruket, sto på programmet. Og som seg hør og bør, været viste seg fra sin beste side denne lørdagen, i likhet med alle tidligere år dagen har vært arrangert. -Vi bestiller godvær hvert år, spøkte Lars, og det blir levert som bestilt. Lars understreket at i år var det Karoline som var den sterkeste pådriveren for at de skulle arrangere dagen. -Jeg holder visst på å bli gammel og satt, men forsikret om også at han syntes det hadde vært en kjempemorsom dag. Etter at alle hadde sklidd fra seg, fortsatte det med grilling og sosialt samvær, og for noen også en liten fest utover kvelden. Alt med betryggende smitteverntiltak, velsignet av kommuneoverlegen.

Undertegnede og Morten Ulrichsen har i en årrekke drevet rådgivningsfirmaet Second Cabin. Vi skulle egentlig hete First House, men det viste seg å være opptatt. Vi satser på høy integritet og hensynsløs åpenhet. Ikke bare oppgir vi våre kunder, foreløpig har vi ikke hatt noen da, men vi gir også opp hvem som ikke har vært våre kunder. Særlig når det er opplagt at noen har fått dårlige råd. Derfor ser vi oss nødt til å opplyse om at vi ikke har vært involvert i varslersaken på Leka, og vi har ikke gitt Krf råd om å kreve full sal Stortinget under behandlingen av bioteknologiloven, det skulle tatt seg ut. Morten Ulrichsen er varm forkjemper for bioteknologi, han har blant annet markert seg seg med å gjennomføre eggdonasjon. I full offentlighet donerte han en pakke Freia påske-egg til Birger Aarmo fra Namdalsavisa. Forøvrig vil det føre for langt å gå inn på alle spørmål vi ikke har gitt råd om.

Men nå har vi ett råd å gi, og det gir vi til alle, helt gratis. Hvis du skal investere i plenklipper må du handle med Ola og Ingvild hos Helstad Landbruksverksted. Begge partnerne i Second Cabin gikk til det skritt å kjøpe ny gressklipper der. Etter å ha konferert med nettsøketjenesten Google, kan vi fastslå at ingen i hele kongeriket matcher dem på pris, og fra før visste vi at på service er det ingen som slår dem. Gode gressklippere er en forutsetning for å ha en presentabel plen og hage. Særlig for Ulrichsen er dette viktig. Han legger ikke skjul på at det betyr mye for ham at forbipasserende kan se at den som bor der, ikke er hvemsomhelst. Selv om gunstig pris betyr mer for meg, som fattig bonde, enn for Ulrichsen, innrømmer han at det også for ham betyr noe. Selv om han ikke har pengeproblemer, koster det mye å framstå presentabel, særlig hva bekledning angår. Derfor er vi helt samstemte i vårt råd, kjøper du plenklipper uten å ha innhentet tilbud fra Helstad Landbruksversted, kan du ha gjort en tabbe som du angrer på resten av livet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Her kommer min årlige rapport fra 17. mai. Som fast korpsreporter for vårt lokale og interkommunale korps, Fønix skole- og ungdomskorps, fulgte jeg dem også i år. Langt mindre krevende dette året enn tidligere. Et visst virus la også her en kraftig demper på 17. maifeiringen. Eneste spilling i år var ved Leka sykestue. Men aldri så galt at det ikke godt for noe, aldri før har beboerne på sykestua fått så mye korpsmusikk på 17. Korpset spilte hele sitt 17. mairepertoir, og på tross av noe spinkelt øvingsgrunnlag, er det ikke ofte at de har hørtes så bra ut. Det ble konsert av veldig høy klasse korpset med medlemmer fra Leka, Bindal og Nærøysund kommuner. Og når værgudene var blidere enn på svært lenge, ble det en fin, om enn roligere feiring av dagen.

Det er ikke så ofte det kommer bøker med lokale forfattere her omkring. Men nå har det kommet en sjarmerende barnebok med tittelen “Hemmeligheten”, ført i pennen av Bjørg Guttvik fra Gutvik. Handlingen i boka skal ikke røpes her, men det handler om hønene som Bjørg og ektemannen Paul hadde på gården sin, Galthaugen, for noen år siden. Utgangspunktet for boka er et brev som Bjørg skrev til sine barnebarn i Tromsø i 2007.

Bjørg innrømmer at hun lenge hadde en liten drøm om å få gjort om brevet til bok, men at hun nå forlengst hadde slått det fra seg. Det er datteren Gunhild som nå har tatt tak i prosjektet. Hun engasjerte kollegaen Marita Pedersen til å lage illustrasjoner til Bjørgs historie. – Jeg er veldig fornøyd med måten Marita Pedersen har løst den oppgaven, sier forfatteren. Som ikke legger skjul på at hun syns det er litt stas at historien hennes nå foreligger mellom stive permer. – Det er veldig artig, sier hun. I dag har de ikke lenger høner eller andre dyr på gården, men innrømmer at hun savner å ha noen høns å stelle med. På spørsmål om hun har planer om flere bokutgivelser, sier Bjørg at hun ikke har det, men flere har spurt og oppfordret henne til det. Så hun vil ikke helt utelukke det.

Fra Tromsø forteller Bjørgs datter Gunhild Årnes Guttvik, at Bjørg sendte mange brev til sine barnebarn med historier fra gårdslivet i Gutvik. Hun forteller videre at hun opp gjennom årene har gjort flere forsøk på å få forlag til å gripe fatt i sin mors historier. I første omgang strandet det på mangel av illustrasjoner. Ved en tilfeldighet oppdaget hun at en av hennes kolleger hadde et usedvanlig tegnetalent. Derfor spurte hun sin kollega Marita Pedersen om hun kunne tenke seg å lage illustrasjoner til morens historie. Og det kunne hun, men med jobb og familie, har det tatt sin tid. Men i slutten av april forelå sluttresultatet, uten at forfatteren selv hadde den minste anelse om det. Hun forteller at mor Bjørg nok ble litt satt ut da hun fikk et ferdig eksemplar mellom hendene. Førsteopplaget er på 120 eksemplarer, og det er på det nærmeste utsolgt. Hvis interessen er tilstede, kan det bli aktuelt å bestille et nytt opplag, sier Gunhild Årnes Gutvik, som er full av beundring over sin mors evne til å formidle historier fra gårdslivet til barn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For egen regning vil jeg påstå at dette har blitt ei veldig fin bok for de minste. Boka er beregnet for barn i alderen 3-8 år. Historien er hyggelig, og er godt fortalt. Illustrasjonene er profesjonelt utført, selv om Marita Pedersen ikke har dette som yrke. Bakerst i boka er det gitt god plass til faktaopplysninger om høner, også det rikt illustrert med fotografier. Denne boka ville etter min mening være perfekt godnatt-lektyre for barn og barnebarn i aldersgruppen den er ment for.

Slik innledes Bjørg Guttviks barnebok, for de som kjenner Bjørg og Paul, er det ingen tvil om at det er de to som poserer sammen med hønene her.