Her kommer min årlige rapport fra 17. mai. Som fast korpsreporter for vårt lokale og interkommunale korps, Fønix skole- og ungdomskorps, fulgte jeg dem også i år. Langt mindre krevende dette året enn tidligere. Et visst virus la også her en kraftig demper på 17. maifeiringen. Eneste spilling i år var ved Leka sykestue. Men aldri så galt at det ikke godt for noe, aldri før har beboerne på sykestua fått så mye korpsmusikk på 17. Korpset spilte hele sitt 17. mairepertoir, og på tross av noe spinkelt øvingsgrunnlag, er det ikke ofte at de har hørtes så bra ut. Det ble konsert av veldig høy klasse korpset med medlemmer fra Leka, Bindal og Nærøysund kommuner. Og når værgudene var blidere enn på svært lenge, ble det en fin, om enn roligere feiring av dagen.
Fønix skole- og ungdomskorps oppstilt foran Leka sykestue. Coronaavstand blir overholdt!Eivind Sommerseth er mangeårig dirigent for korpset.Venstre del av korpset.Etter et langt liv i uniform, også på 17. mai, har Ole Kristian Holand trukket i sivil. Han kan nå kalle seg gammellensmann.Saxofonrekka er det klasse over.Morten Ulrichsen er den eneste i korpset som trenger støttekontakt for å holde orden på notene.Erna Borgan takket korpset på vegne av beboere og ansatte. -Aldri har vi fått så mye korpsmusikk på 17. mai, sa hun.Etter konserten, nøt jeg det enestående privilegium å spise middag i kjøpmann Morten Ulrichsens sommerresidens på Stein på Leka.Etterpå ble det en obligatorisk tur opp på Ulrichsens knaus for å nyte utsikten.Og en sånn utsikt er jo en nasjonaldag verdig.Munken har et avslappet forhold til absolutt alt, som den eneste på Leka.Leka viste seg fra godsida denne dagen.Fjellknausene slutter aldri å fascinere meg.
Leka e no en av de flottaste plassan æ vet om.
Øya i mitt <3
Glede mæ til sommarn, sånn at vi kan dra tilbake dit.