I går kveld var vi heldige å få være med på førpremiere på Jarle Mogårds film “Hjem”. Filmen er i hovedsak filmet i Gutvik, og derfor valgte filmskaperen å legge førpremieren nettopp til Gutvik Grendehus. Dette er en real feelgoodfilm, og jeg må si at jeg likte filmen veldig godt. Jeg er ingen filmskribent, det er det andre i familien som beskjeftiger seg med, så derfor skal jeg avstå fra å komme med noen anmeldelse. Men arrangementet i går kveld var av det glamorøse slaget, og jeg tror bildene her viser bedre enn ord hvordan kvelden var. En utrolig kveld i et lite grendesamfunn, det var mange stolte gutvikværinger å se. Gratulerer til alle i filmteamet hos Tidevann Film, og gratulerer Gutvik. Dette var bra!

Forventningsfullt premierepublikum venter på at filmcrewet skal ankomme Gutvik Grendehus.

Her får filmskaper Jarle Mogård servert champagne av Else Marie Garnes, men Bjørg Tiller står klar med roser. De to damene representerer Gutvik Grendelag.

Hele filmcrewet på trappa til grendehuset, mens de mottar publikums velkomsthyllest.

Bjørg Tiller demonstrerte for resten av oss, hvordan man skrider over den røde løper.

Så var det publikums tur til å gå den røde løper, og så vidt jeg kunne se, var det ikke et eneste feiltrinn.

Premiereløvene Torlaug og Morten Ulrichsen, poserte villig for pressefotografene.

Vi fikk servert lekker spekemat levert av Lekamøya Spiseri.

Helen Elvheim og Gunn Tryggestad i munter passiar etter filmpremieren.

Mann for sin hatt, Jan Tiller var kveldens konferansier. Han ledet festlighetene med myndig hånd og malmfull røst.

Lekas varaordfører Trond Hiller, eller ordfører i Gutvik som han gjerne omtaler seg som, viser her at verdensmoten også har nådd til Gutvik.

Slike stilfulle arrangementer innbyr også til romantisk stemning ved bordene. Børge Lysfjord får her god respons fra ektefellen Bjørg.

Hovedrolleinnehaver Per Blomstrøm feirer i baren sammen med Jan Tiller. Høyst fortjent!

Gårdsdagen på gården Opdal på Nord-Horsfjord ble en stor suksess. Og det fortjente virkelig de dyktige arrangørene, for her er det gjort mye og godt arbeid. Her var det mye og se på, dyr, gammelt utstyr fra gårdslivet, separering av melk, smed i aksjon. Og ikke minst mye god mat og drikke. Og masse aktiviteter for store og små. Et svært innholdsrikt arrangement som arrangørene virkelig kan være stolte av. Og det kom mye folk, og det var ingen tvil om at de frammøtte koste seg.

Vaktler og høns var noen av dyrene som kunne beskues i dag.

Mine barnebarn syntes grisene var veldig fine.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hestene tiltrakk seg mye oppmerksomhet, ikke rart, det var rolige, trivelige hester.

Smeden Tor Aune i aksjon.

Deltakerne i sekkeløp ga alt i et svært jevnt løp.

Villy Aune og Aleksander Lundseng separerte melk, og fikk virkelig sving på separatoren.

De nystekte svelene var populære, og jeg kan bekrefte at de var meget velsmakende.

Folk koste seg i teltet med god mat, livlig prat, samt at de studerte utstillingene av mye spennende ting fra en svunnen tid.

Et knippe av arrangørstaben, godt fornøyd med at så mange tok turen til Opdal i dag.

Her er jentene ved den påbegynte hesja, hesjing er et slit, så jeg undres ikke over at munterheten mangler her.

Nå på lørdagen er det klart for gårdsdag på gården Opdal på Nord-Horsfjord. Det er tre driftige damer i utkantslaget Optimisten som har gått i bresjen for dette familiearrangementet. Fokuset er på gårdsdrift før i tida, så det vil blant annet være utstilt gamle jordbruksredskaper. Det vil også bli konkurranser som potetløp, kjerringbæring, natursti med mere. Smia på gården vil være i drift, og ikke minst skal det separeres melk og kinnes smør. Det blir også mulighet til å kjøpe noe å bite i, så ingen behøver å gå sultne hjem. Det ligger an til å bli en virkelig spennende og innholdsrik ettermiddagsstund på Opdal. Damene antyder også at det blir fine premier å vinne i de forskjellige konkurransene.

Disse tre damene er selvoppnevnt styre i utkantsforeningen Optimisten. Fra venstre, Ann Helen Øvergård, Linda Skogseth og Mette Lundseng.

Slik hadde det kanskje sett ut om de hadde blitt tatt bilde av for 100 år siden. Man smilte ikke på bilder før i tida, kanskje det var fordi man ikke hadde tenner?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ungene skal få prøve å ta opp potet med grev på gårdsdagen.

Linda Skogseth frister en noe skeptisk Mette Lundseng med gulrot rett fra åkeren.

Bindal kraftlag har investert i et gedigent partytelt som de leier ut gratis til lag og foreninger. Og ikke nok med det, de bidrar også med å sette det opp. Og det er ikke hvem som helst de stiller med. Selveste kraftlagssjef Frode Næsvold stilte opp på denne jobben.

Og som vanlig når det er dugnadsarbeid i bygda, er John Arne Engan med og bidrar.

Einar synes slegga er passende redskap for ham.

Her er teltet på plass, så om det skulle slenge en regnbyge på lørdagen, er det ingen grunn til å holde seg hjemme. Fantastisk tilbud fra kraftlaget dette!

Denne sommeren og høsten har det vært veldig lite tåke her. Men i dag våknet vi opp til tett tåke. Og jeg må innrømme at også dager med tåke kan være fint. Landskapet blir helt annerledes og nesten visket ut. Og særlig tåke uten regn er flott, og kyr i tåkeheimen er jeg veldig svak for.

Utsikten fra balkongen var helt annerledes i dag enn til vanlig.

Kyrne bryr seg fint lite om tåka.

Kyrne har tilgang til et stort område nå på høsten, og i dag valgte de å gå så langt det gikk an. Her på tur gjennom et skogholt.

Antydning til blå himmel.

Men fjorden er fremdeles helt tåkelagt.

Mot fjellet fikk sola fort has på tåka.

Mens på andre siden av fjorden var tåka adskillig seigere.

Men til slutt ble også dette en solskinnsdag.

Mange ting kan være lykken i livet. For min svoger Thore Bakken fra Alvdal, er det å eie en Lada, selve lykken i livet for tiden. Denne klassiske russiske bilen var svært populær i Alvdal for et par tiår siden. Sannsynligvis var det ingen steder i verden utenfor Russland at det var større Lada-tetthet enn nettopp i Alvdal. Men i de senere år har Lada blitt et mer sjeldent syn både på alvdalske veger, og ellers i fedrelandet. Men min svoger har tatt ansvar for i det minste å ta vare på èn “alvdals-mæsje”, og dermed en viktig bit av Alvdals kulturhistorie. Det er god grunn til å påpeke at Alvdal er så mye mer enn Kjell Aukrust og skitradisjoner. Nylig hadde vi besøk av Thore og Ladaen, noe vi satte stor pris på. Han fikk også mulighet til å vise fram bilklenodiet for et stort publikum, og det er riktig å si at han vakte berettiget oppsikt.

Klassiske linjer over disse bilene.

Hekken på denne 1976-modellen er en estetisk nytelse.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det ble også et møte med den legendariske bilmodellen Suzuki Baleno og Ladaen, og deres stolte eiere.

Kan dere fatte og begripe at denne pansermodellen er singel. Jeg antar at det kommer til å bli vanskelig å holde på den statusen med en sånn bil i sin eie.

Instrumentpanelet er et kapittel for seg.

HB-skilt gir en betydelig merverdi på et sånt bilklenodium.

Også det som er under panseret vekker oppsikt. Også Bosse Jokke Hammarstrøm fra den internasjonale Balenoklubben, lot seg imponere og begeistre.

75 nokså ville hestekrefter skjuler seg her.

Vakrere blir det ikke.

Thore satser på å tilby seg og Ladaen til representasjonsoppdrag både til private og offentlige institusjoner. Transport av brudepar blir et satsingsområde, kanskje ikke førstegangsgifte, men heller par som inngår sitt andre eller tredje ekteskap. Han har god tro på at det kan bli en fin attåtnæring. Her under sitt aller første oppdrag under 50-årsfeiringen av Bogen bru.

I dag slo vi det aller siste silolasset dette året. Vi driver nok på det som mange vil kalle gammelmåten her på gården. Det vil si at vi fremdeles legger gresset i silo, og ikke i rundballer. Og gresset slår vi med forhøster, og kjører det inn med avlesservogn. Dette er en langt mer arbeidsom og tidkrevende prosess enn rundballing, men ganske så mye billigere og da. Og så er det jo ganske så lettvint å ta igjen foret til vinteren etter hvert som kua skal ha det. Men det er utrolig godt hver gang slåtten er over, og særlig når en ser at også dette året ble avlinga tilfredsstillende. Og så er det faktisk en god følelse å vite at det er matnyttig arbeid som er gjort. Og det skader heller ikke, at det er etter mitt syn, er ganske så fint å se på nyslåtte enger.

Da har forhøsteren gjort jobben for i år.

En liten bit som det ikke ble plass til i siloen. Men det kommer nok til nytte enten som beite, eller kanskje jeg slår det som tilleggsforing til kyrne framover.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nyslåtte enger er fint å se på, det synes nå jeg i hvertfall.

Iselin synes det er godt å vite at det blir mat å få også etter innsett.

I denne sofaen som vi plasserer utenfor silobygget, inntar jeg måltider og kaffe under slåtten. Så da er jeg vel en sofabonde da.

Denne karen har ingen planer om å avslutte slåtten enda.

Føles ikke feil med en kald pils en sånn kveld.

Her skal dere få møte Lars Elvheim, han er innfødt Gutvikværing. Men han har bodd i Trollhättan i södra Sverige det meste av sitt voksne liv. Der har han produsert Saab-biler, men de siste årene har han vært “bussåkare”(bussjåfør). Men nå har Lars blitt pensjonist, og det er en rolle han tar på fullt alvor. Derfor har han de siste ukene vært hjemme hos sin mor der han har gjennomgått et intensivkurs i pensjonisting. Blant annet har han blitt en kløpper til å se ut gjennom kjøkkenvinduet, samt at han med glans besto prøven som gikk ut på å umotivert rygge i grøfta. I dag var det håndtering av ved, og rullatorkjøring som sto på programmet. Begge deler er kjente pensjonistsysler.

Dette er Lars Elvheim, her med duckface. Lars er en av Sveriges fremste utøvere i duckface oldboys.

Lars har godt håndlag med veden.

Stolt av kubben ja.

Her viser Lars fram bønneteppet sitt. Han har nettopp vært på konfirmantjubileeum, men er åpen for det meste av religion.

Her trener han på å være sur gammel gubbe med rullator.

Denne øvelsen kalles; “Jeg bruker rullator, og er stolt av det”.

At reker hører sommeren til er opplest og vedtatt. Selv om rekene ofte er vel så gode på andre årstider. De siste onsdagene har vi vært så heldige at en rekebåt, Brønnøyværing, har anløpt Gutvik og solgt reker på kaia der. Så også i dag, store fine reker til 80 kr literen. Rimelig og velsmakende sommermat. Dette er et tilbud som folk i Gutvik og omkringliggende grender tydelig setter pris på.

Her stevner Brønnøyværing inn Gutvikvågen.

Og allerede er det kø på kaia, selv om mange fortsatt satt i bilene og ventet denne regntunge augustdagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fjære sjø gjorde at det var mest praktisk å heise rekene opp på kaia før salget startet.

Og salget gikk strykende.

Måtte bare lure meg til en smaksprøve. Jeg kan forsikre om at det smakte godt.

Det minket fort i de øverste kassene, men det ble reker på alle.

Ekte gutvikværinger forandrer ikke på antrekket selv om været slår om.

En av de aller hyggeligste sommeraktivitetene er fisking. Og jeg er særlig svak for ørretfiske med mark og dupp. Dette er dessverre ikke et fiske som så mange driver med som før. Og det er virkelig synd, for ørretvann finns det overalt. Og det er lite som slår det å sitte å følge med om det blir bevegelse i duppen. Nå har det vært tørt og varmt så lenge, at det ikke er så lett å få fisk. Men spennende er det likevel. I går kveld var jeg ute med stanga sammen med mine to yngste døtre, men fangsten ble ikke all verden. Men en tur i Horsbergvatnet er uansett fangst, en fin opplevelse.

Grunneierne har lagt flott til rette med velutstyrt gapahuk, som vi som liker å fiske kan benytte oss av.

Å få satt på ny krok er ikke enkelt når brillene ligger igjen hjemme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Viktig å være stolt av fangsten selv om den ikke er i megaklassen.

Dette er hele kveldens fangst, har fått mye mer enn dette tidligere. Men så lenge en slipper å dra tomhendt hjem, skal en ikke klage.

For mine døtre er ikke fisketuren over før jeg har tilberedt og servert fangsten. Litt salt, pepper og gressløk i buken på fisken, og så rett i panna.

Så fersk fisk krøller seg umiddelbart.

Flatbrød med rømme og nystekt ørret er visst perfekt nattmat for tenåringsjenter.

I går var det to år siden Frida, min datter og fotograf, og jeg opplevde det store eventyret. Vi var gjester på Sommeråpent på operataket. Fremdeles står denne kvelden for meg som helt uvirkelig. Kan trygt si at dette ble et minne for livet. Vi ble så utrolig godt tatt vare på av NRK-folkene, at det faktisk ikke var skummelt i det hele tatt å være med på direktesending. Men jeg innrømmer glatt at vi måtte tenke oss om litt før vi bestemte oss for å si ja til invitasjonen. Og i dag er vi glad for at vi kastet oss uti det, slike sjanser får man ikke flere ganger.

Researcher Kjersti Eidem Dyrvik brukte frikvelden sin på å være sammen med oss i flere timer før og under sending. Et herlig menneske.

Dagfinn Lyngbø satt vi lenge og pratet med backstage før sending. En utrolig trivelig kar. Og det var hans forslag at vi skulle ta dette bildet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Frida fikk både Dagfinn Lyngbø og Elina Krantz fra Stand-up Norge til å le da hun ble intervjuet.

Merkelig opplevelse at unger og voksne sto i kø for å bli fotografert sammen med meg.

Sekunder før vi skulle på sending, vi trodde nok knapt på at dette virkelig skjedde med oss.

Ingrid Gjessing Linhave var et veldig hyggelig bekjentskap.

Regissørene av Kon-tiki-filmen og Thor Heyerdahl jr. var før oss i sofaen. De snakket om den da kommende filmen.

Fikk også hilse på Thor Heyerdahl jr. En meget vennlig mann.