I går kveld var jeg så heldig å være tilstede på sommerens åpenbare konserthøydepunkt her i distriktet. Åge Aleksandersen og Sambandet spilte under Rørvikdagene. Og alt klaffet, været var perfekt, 2000 publikummere fylte arenaen, og ikke minst var Åge og Sambandet i storform. Gamle klassikere og nye låter kom som perler på en snor. Jeg hørte et radiointervju med Åge før sommerens konsertturnè, og der sa han spøkefullt at de bare skulle øve på hvordan de skulle stå på scenen, “for spæll det kainn vi”. Og gudene skal vite at disse karene kan spille, det er vanskelig å se for seg at det kunne vært bedre. Det eneste som er problematisk med en Ågekonsert, er at han har en katalog som etter hvert er så stor, at en bestandig savner noen sanger som ikke kom med på settlisten denne gangen. Men det sier jo bare noe om hvor stor Åge er. For han er stor, kanskje den største vi har her på berget. Jeg hadde med meg kun et gammelt pocketkamera på konserten, så bildekvaliteten er ikke all verden. Men har likevel lyst til å dele noen bilder med dere.
Åge viste oss at 65 år ikke er noen alder, han er like vital nå som første gang jeg så ham på konsert i 1984.
Skjalg Raaen og Morten Skaget er musikere i toppklasse.
Innimellom hender det at vi har besøk i fjøset, og da gjerne unger. Gårdagens besøk var av det usedvanlig trivelige slaget. Vi fikk besøk av vår eldstemanns klasse- og lekekamerat fra tidlig barndom. Anja bor i Ålesund, og har mann og egne barn nå. Det var virkelig morsomt å la hennes barn bli kjent med dyrene og fjøset nå, mer enn 20 år etter at hun tråkket fjøsstøvlene her. Og dette var unger som virkelig sugde til seg inntrykkene, og var oppriktig interessert i alt som forgikk under fjøsstellet.
Denne trivelige familien hadde vi besøk av under og etter fjøsstellet i går kveld. Thor, Anja, Steinar og Amalie. Thor har på seg fjøsdressen som Anja brukte da hun var på samme alder, selv hodeplagget er det samme. Thor syntes det var veldig stas.
Under et av mine besøk i sommerteltet til Matkroken Bogen, kom Morten med en innretning som han ville at jeg skulle prøve. Han hadde utstyret som gjorde at jeg skulle slippe å bruke tennvæske når jeg fyrte opp grillen. Nå har jeg testet denne innretningen, og her er resultatet av denne forbrukertesten.
Slik ser innretningen ut.
Plasser innretningen oppi grillen, krøll sammen et par avissider og legg nederst, var instruksjonen som Morten ga.
Fyll så på med grillkull, og tenn på avispapiret i bunnen, instruerte Morten videre.
Og ganske snart sivet det røyk opp mellom grillkullet.
Flere ganger tente jeg på.
Og i et par kullbiter var det antydning til varme, men ikke nok til å overbevise meg.
Så tok jeg i bruk min geniale metode, rikelig med tennvæske. Og jaggu ble det ikke fyr i grillen, og grillmaten ble helt utmerket.
Konklusjonen på min forbrukertest er at innretningen er helt ubrukelig. Morten vil helt sikkert hevde at jeg har gjort alt galt, brukt feil avis osv. Men på tross av dette vil jeg likevel anbefale å kjøpe innretningen, dette på grunn av prisen, kun 30 kroner koster den. Og kan sikkert brukes som pynt på balkongen, f.eks. med noen tørre strå oppi. Mange har sansen for sånn pynting, selv om det overhodet ikke tiltaler meg. Det noen oppfatter som dekorasjoner, anser jeg bare for rot å være.
Det kan etter forrige blogginnlegg ha sneket seg inn det inntrykket at Hasse Petterson var en hovedperson i sommerrevyen på Bindalseidet. Og selv om Hasse nok ser det på den måten, må det nok innrømmes at det var andre som hadde både hovedrolle og regi. Nærmest direkte fra suksess på Nord-Norsk Revyfestival i Meløy, gjorde de stor suksess også på hjemmebane. Her er et knippe bilder fra forestillingen.
Revykunstneren Kristine Enora Kjeldsand fra UL Fønix var Special Guest Star denne kvelden.
Alle revyens aktører samlet til avslutningsnummer, inklusive de to fantastiske musikerne Jørund Lislien og Dag Christer Brøndmo. Vordende brudgom Roger Fredriksen fikk også oppfylt drømmen om å stå på en scene før han ble gift.
Sist fredag var det revyforestillig på den nye friluftsscenen på Bindalseidet i forbindelse med Bindalseiddagene. Der skjedde det en uventet hendelse, da min svenske slektning Hasse Petterson uventet dukket opp midt under forestillingen. I sidevogna på motorsykkelen til Morten Ulrichsen, med Morten som kusk, gjorde han dramatisk entre. Bildene her viser hva som skjedde.
Midt under forestillingen kom denne ekvipasjen dundrende inn i parken der revyforestilingen foregikk.
De siste dagene har vi hatt det så varmt at både folk og dyr går på krabbegir. Jeg vil, uten å kunne dokumentere det, påstå at dette er de varmeste dagene her i løpet av mitt 52-årige liv. I går nådde gradestokken 33 glohete grader, og for et øyeblikk siden var den på 32. Jeg må ærlig innrømme at dette er varmere enn det som er bekvemt både for meg, og ikke minst for dyrene. De er veldig opptatt av å finne skygge, men jeg tror likevel de har det bedre ute enn inne i fjøset. Selv på sånne varme dager. Men nettene har de det veldig fint ute. Men bevares, det er jo fantastisk å oppleve et sånt julivær, på samme tid i fjor var det 20 grader kaldere og øsende regnvær, da sto faktisk kyrne inne i 14 dager på grunn av regn og gjørme der de skulle gå. Og for en beitefreak som meg er det svært sjelden kost i perioden mai – september.
Slik så gradestokken ut for en liten stund siden.
Kyrne trekker inn mot skogkanten for å få skygge.
Hadde de ikke hatt tilgang på skygge, burde de nok heller stått inne.
Julia ser nesten bebreidende på meg, tror kanskje det er jeg som har skrudd på varmen.
Fire kyr finner skygge fra denne selja.
Og på balkongen sørger også Sabrina for å holde seg i skyggen.
Og i anledning rekordvarmen, har jeg gått til det skritt å kjøpe meg ny shorts! Det er heller ikke hverdagskost!
Nå har jeg fått ny forsyning av t-skjorter fra min gamle sponsor Marius Gris. Dette er et merke som lager t-skjorter av unike norske ord. Og de er skrevet på t-skjorter av høy kvalitet. Og nå er det sommersalg med kraftig nedsatte priser i nettbutikken deres. Og hvis dere bruker rabattkoden Terje, får dere ytterligere 25 % rabatt på alt i butikken. I dag passet det seg sånn at min niese Maja er på besøk, og hun ville gjerne være med på fotoshooten for å tilføre bildene en ekstra dimensjon. Klærne fra Marius gris finner du her http://www.mariusgris.no/
T-skjorta med “Hyttetun” matcher stengene på solbrillene til oss.
Maja vet heldigvis ikke hva fylleangst er for noe……
Happybilde med langermet Fus-skjorte, den ble litt for varm i dag.
Jeg fikk også en Lakenskrekk babybody, den har ikke jeg bruk for, så den skal jeg gi bort til Mette.
Her er jeg sammen med grisebonden Mette, på bildet her er hun høygravid, men med Marius Gris hettegenser, vises ikke det. Det er en av effektene med disse klærne. Nå har hun altså fått baby, derfor får hun bodyen.
Mange tradisjoner knytter seg til St. Hans-feiringen. Det kan være bålbrenning, spising av rømmegrøt og mye mer. det er noe mytisk over denne dagen. En dag som er til minne om Johannes Døperen, men det er vel de færreste av oss som går rundt og tenker på ham nå om dagen. En annen tradisjon mange sikkert har hørt om er å plukke sju sorter markblomster, for så å legge dem under hodeputa på St. Hans-natten. Da skal man etter sigende drømme om den man kommer til å bli gift med. I våre dager da seriemonogamiet har blitt så vanlig, er denne tradisjonen helt utilstrekkelig. Bildene under viser en ny og supplerende St. Hans-tradisjon som etter hvert har grepet om seg.
Hvis man legger sju sorter brennevin under hodeputa St. Hans-natten, drømmer man om hvor mange man kommer til å bli gift med.
Her er det bare å legge seg nedpå, og begynne å drømme.
Her på gården er det silolegging som gjelder, ikke noe rundballer her. Og i år har det vært en utfordrende jobb å få gresset inn mellom regnbygene, og fremdeles gjenstår det mye. I dag er forholdene helt håpløse, slåregn og 6 iskalde grader. Men i går fikk vi inn noen lass, og da er det godt å ha kvalifisert hjelp i siloen. Jeg har to karer i Linjegodsjakke som utfører jobben med et presisjonsnivå og nøyaktighet som bare kan sammenlignes med det som Linjegods sto for i sin tid.
Linjegodskarene i utgangsposisjon, her skal det jobbes.
Selv tar jeg meg en velfortjent kaffekopp mens jeg bivåner Linjegodskarenes jobbing.
