hits

Leka, ikke alt gikk p skinner

P tross av litt rusk i maskineriet, fr Leka fremdeles terningkast 6 av meg. Les mer i denne kritiske rapporten.

Selv om vrt ferieopphold p Leka p mange mter var svrt vellykket, m det innrmmes at ikke alt gikk p skinner. Morten og meg ble utsatt for en ornitologisk sammensvergelse, kamuflert som farsdagsfeiring, Torlaug vant Coop-kaffe og Morten gikk i kjelleren. Dessuten hadde jeg satt meg som ml lage en rikt illustrert reportasje om de psttte politiske og administrative stridighetene som har vrt omtalt i pressen i hst. Men fikk jeg noen til st fram og si sin hjertens mening, neida. Anonymt kom det derimot fram friske betraktninger, og enda brakte jeg ikke engang abortsaken p banen. Jeg bruker ikke anonyme ytringer her. Men jeg fikk i hvertfall gjort en meningsmling om hvorvidt man tror p et politisk skifte p Leka til hsten. Og jeg kan fastsl at det gr mot et spennende valg. Befolkningen er delt nyaktig p midten. 50% tror p gjenvalg for nvrende ordfrer, mens 50% tror at opposisjonens kandidat vinner. Underskelsen er basert p intervju med to tilfeldige Lekavringer jeg mtte. 

Farsdagen ble feiret p Leka, og gaven fra min bedre halvdel var en foringsautomat for smfugl. Fin den, men jeg er ikke s opptatt av smfugler, krker er mer min greie. Men jeg smiler tappert.

Morten fikk en fuglekasse av sin bedre halvdel, heller ikke han har noe lidenskapelig forhold til smfugler. Aner vi en ornitologisk sammensvergelse her?

Torlaug vant en pose Coop kaffe i kakelotteriet. Som Jokerkjpmann syntes hun det var en vanskelig situasjon havne i.

Fritidsbtstandarden ble jeg meget skeptisk til.

Det har vrt mye snakk om at oppdrettsnringa m flytte p land. Her har man begynt, uten synlig suksess.

Ikke noe feil med Steinstind, men denne veggen av Sitkagran full av kongler, hrer ikke hjemme i dette fantastiske kystlandskapet.

Innsjene p Leka er s sm at de knapt kan brukes til noe som helst.

Ikke uventet gikk Morten helt i kjelleren mot slutten av oppholdet p Leka.

Leka, ditt nrmeste ferieland

Har du ikke vrt p Leka, vet du ikke hva du har gtt glipp av, har du vrt p Leka, s vil du bestandig tilbake.

I helga dro vi p ferie. Ja ikke snn forst at det er rets eneste ferie, langt i fra. Men det er rets frste ferie med mer enn en overnatting. Jeg er heller ikke blant dem som setter store og stygge karbonavtrykk nr jeg reiser bort. S turen gikk ogs denne gangen til Leka, som er nabokommunen vr. Men nr jeg drar dit p ferie, velger jeg se p Leka som et annet land, det gjr opplevelsen enda mer eksotisk. Naturen er vill og spektakulr, og det kan man ogs delvis si om befolkningen. Denne bloggposten vil utelukkende fokusere p hyggelige sider ved Leka, det er jo det mest framtredende ved dette landet langt vest i havet. Men i neste bloggpost vil jeg grave dypere, og forske f svar p sprsmlet som mange lurer p etter en del avisoppslag. Hva det sprsmlet er? Jo, for spissformulere det: Leka, idyllisk ysamfunn, eller Helvetes forgrd? Flg med p hva min gravejournalistikk har gitt av resultater.

Skumringstime med utsikt til landemerket Steinstind.

Utsikten i motsatt retning, her ser vi Vikna, vindmllene skimtes litt til hyre i bildet.

Hos Joker Husby fikk Torlaug utlp for sin svrt beskjedne spillegalskap.

Morten benyttet anledningen til gjre litt handelsspionasje hos Coop Leka.

I kaffekroken hos Coop, populrt kalt "skjermet avdeling", vant jeg ei farsdagskake i 8. klassens lotteri. Det samme gjorde denne karen, Steinar Andr Leknes.

Vi frte ogs politiske samtaler i kaffekroken, ikke minst med Lekas varaordfrer Kristin Floa.

I havnestrket mtte vi Jan Leo Fjeldstad, han kom akkurat tilbake til Leka etter ha representert Leka i New York Maraton. Noe han gjorde p ypperlig vis.

Ettersom vi ferierte, bevilget vi oss en ettermiddagspils p Vertshuset Herlaug. Der ble vi storyde vitner til skjenkekontroll. Her kontrollerer agent 771577 fra skjenkekontrollen, at vertshusholder smund Aune skjenker kaffe p reglementert vis. Skjenkingen skal ikke vre for rask, men heller ikke for sakte.

Her signerer smund Aune dokumentet som bekrefter at at bde kaffeskjenking, og aldersgrensen for servering av pils til meg, var i skjnneste orden.

Etter verstshusbesket, ble det middag i ordfrerresidensen hos Tone og Per-Helge. Desserten besto av Tone Rennemos eventyrlige iskrem. En porsjon av dette er nok til rettferdiggjre hele oppholdet p Leka.

Dette m vre en av Norges aller mest spektakulre veistubber. Veien er vel noks ordinr da, men omgivelsene da.....

Forbi raset

Da har jeg for frste gang kjrt forbi rasstedet p andre siden av fjorden, for frste gang siden raset gikk. Jeg tilhrer ikke den store gruppen bilister som har trosset skilt og sperringer, og kjrt fr det ble offisielt pnet. Jeg anstrenger meg jo til det ytterste med vre lovlydig. Men i gr passerte jeg alts forbi, ikke bare for gjre det, jeg hadde faktisk rend p andre siden av raset. Og selvflgelig knipset jeg noen bilder av stedet.

verste del av det grundig renskede rasfeltet, Fjellet bestr av skifer.

Snn ser vegen ut nr man kommer nordfra.

Mye av fyllinga ligger utafor rekkverket.

Nesten helt slett fjell helt til topps.

Masse bolter holder det lagdelte fjellet p plass n.

Fra srlig synsvinkel.

Endelig fikk Skodaen passer lovlig forbi raset.

Endelig fikk jeg se heimplassen min fra Kvernaengan.

Bondefrkenpfyll

Det har gtt nesten et halvt r siden Morten og jeg har avlagt Bondefrken, eller Hilde Kyllo, et besk. Srlig Morten syntes det begynte bli lenge siden n, s i dag satte vi kursen mot Hylandet og Kjglum. Og selv om Morten og Hilde et yeblikk glemte seg bort og ble litt for opptatt av mobilene sine, ble det en hyggelig ettermiddag rundt kjkkenbordet. Hilde hadde store planer om lre oss velser som skulle forebygge lrhalsbrudd, vi har kommet i den alderen at vi m tenke p snt, mente hun. Men vi klarte finne p s mye rart prate om, at det ble slett ikke tid til noe besk i treningsstudioet denne gangen heller. Det er utrolig hva man kan komme seg unna med prat. Men trente gjorde vi likevel, som vanlig i Hildes nrvr klarte vi ikke unng trene lattermusklene. Vi kan ikke helt utelukke at vi kommer p besk igjen!

Morten og Hilde satte stor pris p treffes igjen, og surfe litt p nettet sammen.

Jeg mtte bestikke Hilde med en kukalender  for f henne bort fra surfingen.

S spilte vi inn en reklamevideo for gulrot, som Joker Bogen har p tilbud denne uka.

Vi kan ikke undersl at det viktigste med et snt besk er ta stilige selfies. Men det er ikke s lett som mange tror.

Her ble det litt bedre.

Jo Arne, eller Bonden som Hilde av og til kaller ham, ser p selfiefotograferingen med en smule lattermildhet, blandet med vennlig overbrenhet.

S snart Morten snur seg bort, skjer dette.....

Hstkonsert med kulturprisutdeling

75-ringen Bindalseidet Songlag ble tildelt Bindal kommunes kulturpris under den rlige hstkonserten, denne gangen p Vonheim.

Hstkonserten 2018 i Bindal, ble preget av at Bindalseidet Songlag ble tildelt kommunens kulturpris for 2018. Songlaget fyller 75 r i r, og framstr mer vitale enn p lenge. S da er det hyst fortjent at de ble denne hederen til del akkurat i r. Bindalseidet songlag sammen med elever i kulturskolen sto ogs for konsertens soleklare musikalske hydepunkt da de framfrte Eric Levis Ameno p fortreffelig vis. Man fr bde gregoriansk sang og elektronikaelementer i en svrt stemningsfull og fengende pakke. Veldig bra! Ellers fikk vi korpsmusikk fra de tre skolekorpsene i kommunen, alle er anse som generasjonskorps n, en ndvendighet for holde korpsene i gang. Vokalensemblet Kviin hadde ogs en avdeling der de framfrte tre av nummerene fra sin forestilling " e nordlending ". En hyggelig ettermiddag med fin underholdning, gode rundstykker og kaker. Men der alts Bindalseidet Songlag tok kaka!

Ordfrer Britt Helstad overrakte diplom, gavesjekk og blomster til kulturprisvinner Bindalseidet Songlags leder Ann Kristin Halsen.

Ordfreren holdt tale til prisvinnerne, og framhevet blant annet kontinuiteten gjennom 75 r.

Arrangrkorpset Fnix skole- og ungdomskorps, her forsterket av Bindalseidet skolemusikk, pnet konserten med tre nummer.

Bindalseidet skolemusikk bestr kun av fem musikanter i r, men de har mange aspiranter, s det er hp om bedre tider.

Hstkonsertens klare hydepunkt var da Bindalseidet Songlag, sammen med strykere, trommeslagere og dansere fra kulturskolen, framfrte Amena.

Kristine Enora Kjeldsand har i en rrekke markert seg med sitt sregne fiolinspill, men dette var faktisk frste gangen at hun spilte p en hst/vrkonsert i Bindal. About time!

Bindals svrt anerkjente vokalensemble Kviin, framfrte tre sanger fra sin populre forestilling " e nordlending ". Som vanlig overbeviste de. 

Bde Kjell Stokland selv, og publikum var glade for at dirigentlegenden var tilbake etter et rs sykefravr. 

Kjell Stokland i kjent positur.

Terrk Skolemusikk, som Kjell Stokland dirigerer, bestr i likhet med de andre korpsene i Bindal, av en god del musikanter som har passert skolepliktig alder. 

 

rlig Halloween-debatt

S har det dukket opp i facebook-feeden min, og i avisspaltene, den rlige jamringen over Halloween og det faktum at man snart kan oppleve at nabolagets unger kan dukke opp utkledd p trappa, og nske seg godteri fra husets beboere. Her hos oss kommer det nok ingen i r heller, dessverre er det ikke s mange unger her lenger. Men hadde det kommet noen, s skulle de ftt godteri, og de skulle ftt det av en blid og hyggelig Terje. 

Det argumenteres med at dette er en amerikansk skikk som ikke har noe med oss i Norge gjre. Og det er helt riktig, Halloween er amerikansk av opprinnelse, akkurat som morsdag og farsdag. Det skulle tatt seg ut om jeg avslo sviskebltkaka som jeg fr hver farsdag, med begrunnelse at det er en amerikansk tradisjon. Amerikanerne pvirker oss jo p svrt mange omrder, her p berget er vi storforbrukere av amerikanskinspirert mat og drikke, vi ser p svrt mye amerikansk film og TV-serier. Og p musikkomrdet er amerikansk og amerikanskinspirert musikk helt dominerende. Man kan like det eller ikke, men vr kultur er p de fleste omrder sterkt pvirket av Amerika og andre lands kulturer. Nesten ingenting av det vi spiser, ser p, hrer p eller gjr, er opprinnelig norsk. Ting vi oppfatter som rotnorsk, viser seg ha opphav i andre land og kulturer. Og s er det snn at noe av den importerte kulturen overlever i hundrevis, for ikke si tusenvis av r, kristendommen har overlevd i over tusen r, selv om den stammer fra Midt-sten. Ingen ser vel heller for seg at juletreet forsvinner fra norsk julefeiring, selv om det er en tysk skikk som kom hit for ikke S lenge siden. Mens andre tradisjoner og skikker forsvinner nr ingen lenger ser verdien av det. 

Noe av innvendingene mot Halloween, handler om at det bare er handelstanden som har skylda, det er de som pusher p for ke sin omsetning, og det er penbart et poeng. Men med en snn argumentasjon, vil det vre enda mer logisk avlyse julefeiringen. Alle hytider, alle tradisjoner, ja nesten alt vi driver med, har en kommersiell side. Og det kan man jo selvflgelig mislike, jeg misliker det delvis selv ogs. Halloween blir faktisk en bagatell i denne sammenhengen.

Jeg skal fortelle en liten historie om mitt eldste barnebarn, hun var fire r, og fikk lyst til g Halloween. Hun ifrte seg Tigerguttkostymet sitt, fikk med seg mammaen sin og gikk til naboen og ringte p. Selvflgelig fikk hun godteri i koppen, de gikk til neste nabo og fikk godteri der ogs. Men da syntes hun at hun hadde ftt nok, og s mtte de tenke p at det var flere som skulle f godis ogs. Og da mtte hun ikke g til alle husene i nabolaget og samle inn alt godteriet, snn at det ikke ble noe til de andre ungene.  

S min oppfordring er, slapp av, gi litt godis dere som er s heldige at det bor unger i nabolaget, det er en kveld i ret. 

Har tradisjonen livets rett, s kommer det til fortsette inn i evigheten, i motsatt fall kommer det til d ut av seg selv. Snn er det med tradisjoner, de vedtas ikke! Og, finnes det en oppskrift p hvor lenge en utenlandsk skikk, tradisjon eller matrett m ha vrt her fr det er betrakte som norsk?

Hvis det kommer noen p dra mi, enten det er Morten Ulrichsen eller andre barn, s skal jeg ta godt i mot dem!

Et helt halvt r

I dag "feirer" vi at det er et halvt r siden raset gikk i rsetfjorden.

Det er alts p dagen 6 mneder siden raset i rsetfjorden gikk. Det har nok vrt et vanskelig og utfordrende arbeid utbedre skadene. Og jeg har stor respekt for de som har gjort det praktiske arbeidet i raset. Det tror jeg alle er enige i. Fullt s imponert er ikke alle over framdriften med hensyn til planlegging og administrasjon. Det har vrt lange perioder der lite har skjedd. Ekstra provosert ble nok mange da Statens Vegvesen i begynnelsen av juli fortalte at de da tok sommerferie fra planleggingen. Og skulle samle seg etter ferien for prve og finne ut hvordan de skulle gjre det. Svrt mange er av den oppfatning at hadde dette skjedd p en mer sentralt beliggende veg, hadde vegen forlengst vrt utbedret og pnet. En oppfatning jeg er tilbyelig til vre enig. Selv er jeg lite berrt av raset, det er ikke s ofte jeg er p "bytur", mens andre, bde nringslivsaktrer og pendlere, har hatt bde konomisk tap, og kraftig merbruk av tid. N er alts vegen ferdig, riktignok mangler asfalt, men enn ikke pnet. Etter sigende er det en endelig rapport fra geologer som mangler. Men jeg har god tro p at vegen blir pnet i lpet av dette ret, som det ser ut n. Og for ta med en veldig god ting, kjempebra at ingen har blitt skadet, verken da raset gikk, eller under anleggsarbeidet.

Fikk knipset dette bildet enda mens det raste, og stvskyen bredte seg utover.

Vegen helt sperret av jord- og steinmasser.

Dagen etter ga selve veglegemet etter for tyngden, og raste ut i fjorden.

Etterhvert ble det satt i gang geologiske underskelser, her fra lekter utenfor raset.

Her har det kommet gravemaskin p plass p toppen av reset, for renske bort lst fjell og lsmasser. Det ble ogs rensket manuelt av fjellklatrere og noe sprenging.

Ingen jobb for pyser dette.

I slutten av juni ble brannslukningshelikopter brukt for skylle ned lsmasser.

I slutten av august kom denne lekteren p plass. Den ble sentral i arbeidet med bygge ny veg forbi raset.

S fulgte en ny runde med vannbombing.

Det meste av raset ryddet bort, og pbegynt fylling over rasgropa.

Etter at hele fyllinga var ferdig, raste deler av den ut i sjen.

Fjellet verst i raset er sikret med bolter.

I dag str vegen ferdig, rekkverk er p plass, skilting ogs, men fremdeles er vegen stengt.

 

Nrbutikkens dag

Hos Joker Bogen ble Nrbutikkens dag markert p tradisjonelt vis, og med kunder som kastet ekstra glans over dagen.

Hvert r p denne tiden markeres Nrbutikkens dag p nrbutikker landet over. Hos Joker Bogen ble dagen markert p tradisjonelt vis med kaffe og vafler i butikkens koselige kaffekrok. Eller Olavshallen som kaffekroken heter. En jevn strm av kunder kom og gjorde unna helgehandelen, og mange tok i mot tilbudet om servering i Olavshallen. Der gikk praten livlig over kaffekoppene, verdensproblemer ble lst p fortreffelig vis, og litt sladder ble muligens utvekslet. Og nr det nygifte brudeparet Karoline Eide og Lars Berg-Hansen kom innom sammen med mange av bryllupsgjestene, ble nrbutikkdagen til en ekte festdag. Det er ikke alle som er s glad i nrbutikken sin at de tar seg en handlerunde mellom vielse og bryllupsmiddag. Men s snakker vi jo ikke om hvilket som helst brudepar, eller hvilken som helst nrbutikk heller da!

Fantastisk god stemning bde hos brudepar og kjpmann.

Akkurat s glad i nrbutikken er Karoline og Lars.

Og jammen ble det ikke en liten helgehandel mellom vielse og bryllupsmiddag.

Arne Dahl, Bjrg Tiller, Ragnhild Otervik og Helge Gutvik koste seg med kaffe og Mortens vafler.

Ogs Arne Bakken tok seg tid til kaffe og vafler, og en prat i Olavshallen denne lrdagen.

Morten srget for at alle fikk vafler og kaffe.

Min yngste datter Bente, og Namdalsavisas utsendte reporter Bastian ien Alstad, syntes ogs det var stas med gratis mat.

Stadig nye kunder var innom og hygget seg i Olavshallen.

Lars, Karl Petter og Lars tok seg ikke tid til vafler i dag, de hadde et middagsmltid som ventet.

 

Frste vinterdag

Ikke srlig vinterlig p den frste vinterdagen.

I flge den gamle primstaven har vi den frste vinterdagen i dag. Og selv om jeg begynner bli en aldrende mann, kan jeg ikke huske ha sttt opp til en snn "frste vinterdag" fr. 17 varme og vennlige grader var det som mtte meg p tur til morgenstellet i fjset i dag. Og et lys s magisk at man nesten bare blir stende og mpe. Kyrne fikk finne seg i vente litt p meg i dag, mens jeg etter fattig evne prvde fange inntrykkene p et minnekort. Og ikke minst mtte jeg ta meg tid til nyte inntrykkene. Det varer ikke ndvendigvis s mange minuttene, dette lyset, og man vet aldri hvor lenge det er til neste gang. En magisk morgen var det i alle fall, og etter at kyr og kalver hadde ftt sitt stell, hadde temperaturen krpet helt opp til 20 grader. Snakk om vinterdag!

Helt magisk lys over rsetfjorden denne sndagsmorgenen midt i oktober.

F minutter senere har jeg kommet meg s langt som til fjstrappa, og lyset og fargene har skiftet.

Heilhornans siluett mot en alltid skiftende bakgrunn, blir jeg aldri lei av se p.

Fra rosa til oransje tok ikke lang tid.

Heilhornet.

 

#mybellytoo

Tar et beskt oppgjr med den omfattende "bellyshamingen" av menn, og lanserer kampanjen #mybellytoo!

Jeg deler skjebne med svrt mange andre voksne menn. Det jeg tenker p her er den omfattende "bellyshaming" som veldig mange blir utsatt for. Ogs Morten Ulrichsen er rammet av det samme samfunnsproblemet. Hva "bellyshaming" er? Jo, det er andre menneskers stadige ppeking og kommentarer om at "n har magen din vokst gitt", "du lever godt", pirking borti midjepartiet og s videre. Man skal ikke ha mange gram opplagsnring rundt midjen fr man fr hre det. Og ja, det er et fenomen som rammer menn. Ikke fett rundt midjen alts, det rammer helt uavhengig av kjnn, men kommentarene rammer utelukkende menn. Vi snakker her om et omfattende likestillingsproblem. Hva skal man s gjre med det? Det ene alternativet er at vi begynner ppeke kvinners valketendenser helt uhemmet, eller at menn fr ha sine velbygde midjepartier fri for kommentarer. For vre helt rlig, jeg verken vil eller tr begynne kommentere kvinners midjeml, det framstr faktisk som en veldig drlig ide. S da blir svaret at det m bli slutt p at mannfolk blir "bellyshamet", og at menn heller brer sin mage med stolthet. Derfor mener jeg at det n m vre rom for en ny hsjtagkampanje, etter et helt r med #metoo, er det n p tide med #mybellytoo.

Morten Ulrichsen blir ofte bellyshamet, snn som her av Bondefrken. Hadde hun ftt Morten under sitt treningsregime, hadde magen vrt borte p ei helg, mener hun.

Sjokk og vantro preger Bondefrken, men Morten tar det ikke s tungt, han vet hvor mye som kreves for bygge en kropp som sin.

I motsetning til mange andre, synes ikke Bondefrken at min minimale mage gir grunn til bekymring.

Det er ikke bare kvinner som ppeker menns pondus, ogs radmagre veltrente menn, som Bjarne Holmberg, strr salt i magesret.

En mage som i all hovedsak er bygd opp med hjelp av frukt og grnt, er ikke bekymringsfull, sier Morten Ulrichsen.

Vi har bestemt oss for vre stolte av vre mager, hva er egentlig s fint med innhule midjer hos voksne mannfolk?

Her er beviset p at jeg faktisk ikke lider av bukfedme, grensen gr p 100, og jeg ligger langt under det!

 

Statens vegvesen, eventuelt Dusteforbundet

Informasjonsmte vedrrende raset i rsetfjorden; - vi var ikke klar over at det hadde gtt et ras, sier de ansvarlige for informasjonsmtet!

Etter at det gikk et stein- og jordras over fylkesveg 771 i rsetfjorden 25. april, har vegen vrt stengt. Dette har frt til store ulemper for mange, med lang omkjring for komme p jobb og s videre. Stengningen frte ogs til at turisttrafikken gjennom rsetfjorden opphrte i r, noe de nringsdrivende nord for raset har merket veldig godt. Mange har etterlyst mer og bedre informasjon om framdriften i arbeidet med etablere ny veg forbi raset. Mange har sikkert ogs sprsml de vil ha svar p f.eks. vedrrende sikkerheten n vegen en gang pner. N er forvrig arbeidet med bygge ny veg gjennom raset godt i gang, og det er utsikter til vegpning om ikke s alt for lenge. 

Etter at de nringsdrivende i service- og handelsbedriftene i Bogenomrdet gikk ut i media med sin frustrasjon, og sammen med Namdalskysten Nringsforening etterlyste mer og bedre informasjon om arbeidet med f til ny veg, ble det etterhvert klart at Statens Vegvesen og Trndelag fylkeskommune ville holde et informasjonsmte som en respons p dette nsket. 25. september skulle det bli mte. Og fr helga kom det annonse i Namdalsavisa der de angjeldende etater inviterer til mte, p Breidablikk, SR for raset!!! N skal jeg ikke hevde at folk sr for raset ikke er berrt av ulempene vegstengningen medfrer. Men det er helt utvilsomt at det er folk og nringsliv nord for raset som er sterkest rammet. Og jeg vet ogs at de angjeldende myndigeter har ftt konkret forslag til mtested nord for raset. Det blir en svrt lang omveg for de aller fleste som har flt ulempene p kroppen, hvis de skal reise p dette informasjonsmtet. Jeg har sendt melding til Statens Vegvesen for f en forklaring p det merkelige valget av sted for mtet, men de gidder ikke en gang svare. Jeg tror egentlig ikke at de bryr seg heller, og det fles nesten som om de driver gjn med oss som bor p nordsiden av raset. Hadde jeg drevet et satirenettsted, hadde overskriften blitt snn: STATENS VEGVESEN: - VISSTE IKKE AT DET HADDE GTT ET RAS! Hvis det er snn at mtearrangrene ikke kjenner geografien i omrdet, er det hyst beklagelig. Hvis det er snn at de faktisk kjenner geografien og forholdene, og likevel velger legge mtet dit de n har gjort, er det intet mindre enn skandalst!

Annonsen der det inviteres til informasjonsmte.

Den rde streken viser omvegen vi m dra for komme p mtet. Den bl streken viser vegen dit hvis Fv. 771 var pen. Rdt kryss angir rasstedet, bltt kryss angir sted for mtet.

Faksimile fra Namdalsavisa der nringsdrivende i Bogen, sammen med Lars Fredrik Mrch i Namdalskysten Nringsforening, etterlyser mer informasjon om arbeidet med utbedre vegen forbi raset.

Klipp fra NRK.no som tok opp samme problemstilling.

Bilde jeg knipset av raset fr stvskyen hadde lagt seg 25. april.

 

Sopin-festivalen 2018

rets Sopinfestival gikk av stabelen i gr, og kan bare karakteriseres som en suksess!

Sopinfestivalen p Kolvereid, Norges minste by, er normalt et utendrsarrangement, arrangert av Bondelagene i distriktet, og har fokus p mat, matproduksjon og lokal identitet. I r var vrutsiktene s drlige at man valgte flytte arrangementet innendrs til Nry kulturhus. Og det var et sjakktrekk, for utendrs bde regnet og blste det mesteparten av dagen. En lang rekke produsenter av lokalmat, og andre utstillere med tilknytning til landbruk og matproduksjon hadde sine stands, mange salgsutstillinger, og noen mer preget av komme i kontakt med kunder og publikum. Hydepunkter under dagen var utvilsomt utdelingen av hele to priser. Anita og Johan Mar fikk utdelt rets Medmenneske pris av Nryordfrer Steinar Aspli. Her m det skytes inn at de, og srlig Anita, har vrt svrt sentrale i bde rets, og tidligere Sopinfestivaler. Litt senere p dagen kunne en overrasket og rrt Britt Kristensen motta rets Sopinpris fra Viknaordfrer Amund Helles. Britt driver Britts Hjemmebakeri, og er bestandig finne p messer og arrangementer i Ytternamdalen, der hun selger sine sagnomsuste lefser til en trofast skare av kunder. Ingen tvil om at denne prisutdelingen var populr hos publikum. Arrangrene sa seg veldig godt fornyd med dagen, det samme gjorde de utstillerne jeg snakket med. Og selv er jeg bde glad og fornyd med at jeg fikk lov til vre litt konferansier innimellom. Og faktisk f ut nyheten om at Steinar Aspli gr for ordfrerjobben i Nrysund, det anser jeg som et nyhets-scoop :-)  

Britt Kristensen fra Britts Hjemmebakeri fikk tildelt rets Sopinpris av Viknaordfrer Amund Helles under rets Sopinfestival.

Anita og Johan Mar ble tildelt hedersprisen rets medmenneske i Nry 2018, av Ordfrer Steinar Aspli, for sin lange, store og uegennyttige innsats for barn og unge, for lag og foreninger og for sitt lokalmilj. Velfortjent og svrt populr tildelig!

Fr Aspli delte ut prisen til Anita og Johan Mar, fikk jeg i kraft av min rolle som konferansier, en prat med ordfreren p scenen. Der klarte jeg lokke ut av ham nyheten om at han sikter seg inn p ordfrerjobben i nye Nrysund kommune. Noe som nesten umiddelbart frte til dette oppslaget i Namdalsavisa.

De aller fleste salgsutstillingene med unntak av maskinforhandlerne, hadde ftt plass innendrs i kulturhuset. Men de legendariske trrfiskselgerne fra Kolvereid mannskor, hadde av naturlige grunner blitt henvist til en utendrs bod. Her er det Rune Arstein og ivind Guntvedt som fallbyr trrfisk til festivaldeltagerne.

Olav Wendelbo serverer Tone Aune Sandnes en porsjon eplesuppe fra Hagelagets meny.

Tidvis var det stuvende fullt mellom salgsutstillingene i Kulturhuset, og handelen s ut til g strykende.

Geir Olsen fr en smakebit av rkelaksen fra Gjerts Gourmet, og han bekrefter uoppfordret at den var meget velsmakende.

Tone Rennemos lokalproduserte iskrem fra Leka fikk bein g p, Her er det Kristin Floa som betjener en ung kunde. Tone str med ryggen til p bildet.

Michael Bucksath fra fjorrets Sopinprisvinner Nubdalsenget Grd, var ogs tilstede med sine kologiske produkter fra grden.

Svein Hpnes fra Sknaliseter Grdsysteri i Ryrvik forvalter en flere generasjoner lang tradisjon med ysting av geitost. Til Sopinfestivalen hadde han med seg et stort utvalg av geitoster. 

Terje Srvik var en av mange som sikret seg geitost fra Sknaliseter.

Det var ogs flere innslag med korsang og korpsmusikk i lpet av dagen, Kolvereid Mannskor er nesten mer kjent for sitt trrfisksalg, men de behersker ogs meget godt fly p sangens vinger.

I storsalen Folla, var det et meget godt beskt moteshow med hstens nyheter i fire av byens klesbutikker. Her er det Jorunn Eiternes Dolmen som viser fram noe av hstens hotteste plagg. I bakgrunnen skimtes moteekspert og konferansier Greta Aarseth Nordbe.

BlimE - dansen i Bogen

I dag var det dagen for BlimE-dansen, over hele landet har skoleelever danset BlimE-dansen p mange forskjellige arenaer. Ungdomstrinnet ved Terrk skole, som for tiden holder til p Kjella skole, valgte Joker Bogen som sin dansearena. Kanskje fordi de visste at der ville de bli mtt med gjestfrihet og godt humr. BlimE-dansen er et tiltak som skal lfte fram viktigheten av inkludere alle sammen i fellesskapet, og understreke hvor viktig det vise vennlighet og omtanke for alle rundt oss. At nettopp du kan gjre en forskjell for noen som kanskje ikke har det s bra. Og i Bogen i dag, var det en utrolig fin gjeng med blide hyggelige skoleelever som presenterte seg, ja selv lrerne etterlot seg et veldig fordelaktig inntrykk,.

I full gang med BlimE-dansen, ogs Morten Ulrichsen deltar med liv og lyst.

Men her innser han at det kanskje er best overlate dansen til de som har vd p det.

Ikke lenge etterp dukker Bjrg Tiller opp med sin gule racerbil, og hun, som den danslven hun er, er ikke sen med bli med i BlimE-dansen.

Hun valgte sttte seg p danseferdighetene til Einar Torgnes Kristensen.

Etter BlimE-dansen, fulgte ungdommene opp med Fugledansen, vi som var unge en gang fr i tida, ble nesten nostalgiske.

Etter dansinga, kom Morten, som den gjestfrie kjpmannen han er, ut med denne fruktkurven og spanderte frukt p sine unge gjester.

Tilbudet om frukt ble godt tatt i mot av de unge.

Lrerne John Einar Kristensen og Tore Btnes hevder at de har de snilleste og greieste elevene i hele verden, og peker her p et typisk eksemplar av verdens beste elever.

Tore Btnes, Hans Otto Helstad og Jon Einar Kristensen takker kjpmann Morten Ulrichsen for gjestfriheten.

 

Nofence - pionrer p Nordhorsfjord

Geiter og moderne teknologi gir velpleid kulturlandskap hos teknologioptimister i Bindal.

For noen siden kjpte Merete Berg-Hansen og Martin Kjlstad det fraflyttede smbruket Granheim p Nordhorsfjord i Bindal. Noe av innmarka var da helt gjengrodd av lauvkratt og skog, og noe var i ferd med bli tatt over av krattskogen. I rene etter at de overtok har de brukt mye tid krefter p rydde kratt og pne opp det gamle kulturlandskapet. De sm, og noks bratte, jordlappene er lite interessante i det moderne landbruket, s derfor begynte de se p muligheter for skaffe seg dyr som kan beite og holde lauvkrattet nede. Geiter pekte seg fort ut som de beste kulturlandskapspleierne, men geiter er som kjent noks krevende i forhold til gjerdehold. Nr det gjerdelse "gjerdet" Nofence endelig ble godkjent for geit, var ikke valget vanskelig. Seks boergeiter ble kjpt inn fra Vesterlen, og seks Nofence-klaver ble samtidig kjpt inn. Det fungerer p den mten at geitene har et beite som man avgrenser p et elektronisk kart p telefonen, og geitene har en klave rundt halsen som avgir lydsignal nr de nrmer seg grensen av omrdet de har. Lydsignalet ker i styrke desto nrmere grensen de kommer, og hvis de kommer for nrt fr de et lett strmstt, sttet er ikke srlig kraftig, omtrent halvparten s kraftig som sttet fra et ordinrt strmgjerde. Det er bare to uker siden geitene kom til Granheim, s forelpig gr de i et konvensjonelt gjerde og blir tilvendt Nofence-systemet, men snart skal de over p et beite der de blir holdt p plass av den moderne teknologien. Geitene lrte veldig raskt forholde seg til systemet. Forelpig skal geitene til Merete og Martin pleie landskapet p Granheim, men de ser ikke bort fra at det etterhvert blir mulig leie geiter hos dem, om noen skulle ha behov for pleie kulturlandskap andre steder. 

Nysltt geitebonde Merete Berg-Hansen med flokkens eldste geit.

Geitene ville ogs gjerne hilse p min langt bedre halvdel.

P telefonen har man full oversikt over geitene, man kan flytte "gjerdet", man ser batteriniv, hvor geitene er osv.

Det er ikke geitenes skyld at telefonstolpen str p skakke, det skyldes en overivrig kantsler.

Mektig natur omgir de nye "innbyggerne" p Nordhorsfjord.

Merte Berg-Hansen og Martin Kjlstad har allerede tilegnet seg stor kunnskap om bde geiter og Nofence, en kunnskap som de helt uhemmet delte med min kone.

De seks boergeitene har funnet seg godt til rette p saftige beiter hos Merete og Martin.

Merete og Martin ser lyst p framtida som "geitebnder". De har satt i stand det gamle fjset p smbruket, der fr geitene vinterkvarter, etterhvert sammen med hner.

Ettersom Martin er fisker, finner de det naturlig kalle virksomheten sin for Granheim geit & kveit.

 

 

HUNT4

Her er alle like nyttige, uansett alder, kjnn eller helsetilstand. I gr stilte ogs jeg mitt legeme til rdighet for forskning.

I gr stilte jeg mitt legeme til disposisjon for forskningen. Neida, jeg har ikke donert kroppen min bort til forskning, jeg stakk bare innom HUNT4 p Kolvereid, For uinnvidde s str den forkortelsen for Helseunderskelsen i Nord-Trndelag. Og 4-tallet betyr at det er fjerde runde med denne typen befolkningsunderskelse i det som en gang var fylket Nord-Trndelag. Dette er faktisk en av de strste underskelsene av befolkningshelse i hele verden. Data fra HUNT er ettertraktet av forskere fra hele verden, og gir faktisk viktige bidrag til store medisinske framskritt bde nasjonalt og internasjonalt. Og i tillegg fr du en grundig sjekk av flere aspekter ved din egen helse. Og farlig er det i hvertfall ikke, tvert i mot syns jeg det var veldig hyggelig, blide og trivelige damer, ja jeg traff kun p damer, mtte meg p alle "postene" jeg var innom. Og selv om jeg stakk innom p et helt annet tidspunkt enn jeg hadde ftt time, var det ingen venting i det hele tatt. I resepsjonen ga de uttrykk for en viss bekymring over litt svakt oppmte, og det er jo synd. Desto flere som deltar, desto bedre grunnlag har forskningen nr de de skal lse medisinske gter og utvikle nye medisiner. S jeg videreformidler gjerne, og stiller meg helhjertet bak, oppfordringen om mte opp til HUNT4, bde i Nry og overalt ellers i gamle Nord-Trndelag. 

Denne hyggelige damen sjekket meg fra topp til t, og ville gjerne ta en selfie med meg, i forskningens tjeneste selvsagt.

Blodtrykk var en av tingene som ble sjekket, forvrig var mitt trykk helt perfekt.

Jeg m innrmme at jeg skvatt litt da jeg ble bedt om kneppe opp og dra ned buksa. Jeg er bare ikke vant til hre det, men det var alts bare for teipe fast en aktivitetsmler. Den, og en som er teipet fast p ryggen, skal jeg g med i en uke. Jeg merker ikke at jeg har dem p engang.

Jeg donerte ogs betydelige mengder blod til forskningen.

Her er utvalget med blodprver som ble tappet ut av min venstre arm.

Etter at jeg hadde vrt innom og testet lungekapasiteten, som ogs var utmerket, fikk jeg ogs testet hrselen. Den brer litt preg av at jeg har blitt en aldrende mann, men slett ikke s ille som enkelte familiemedlemmer hevder.

Fikk ogs selfie med hrselskontrollren, ogs det i forskningens tjeneste selvflgelig.

Disse hyggelige damene risikerer du mte nr du kommer til HUNT4 p Kolvereid.

Nr du er ferdig med underskelsene, kan du gi tilbakemelding p en tilbakemeldingsautomat. Og jeg kan avslre at jeg trykket p den aller grnneste knappen.

 

Slttegraut hos Felleskjpet Rrvik

Etter at Felleskjpet Rrvik i samarbeid med Bondelaget i fjor for frste gang inviterte til  slttegraut, gikk det i r over til bli en kjr tradisjon. De fleste i distriktet her er nok ferdig med sltten n, selv om det for mange ble en langdryg affre f andre- evt. tredjesltten i havn. Det er en stor lettelse nr en er ferdig med sltten etter opptil flere vrpauser. Derfor syntes jeg faktisk at jeg kunne unne meg en tur til Rrvik i dag, spise rmmegraut og treffe folk. Dette er et veldig hyggelig tiltak som Fellekjpet, ved sin alltid strlende opplagte tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes, skal ha all re for st for. Ogs den allesteds nrvrende bondeleder og ledestjerne Anita Mar, var sterkt delaktig i dagens grautfest.

Ildsjeler bak grautfesten, Tone Aune Sandnes fra Felleskjpet, og Anita Mar fra Nry Bondelag.

Jeg klarte ikke legge skjul p at det smakte godt med slttegraut. I likhet med flere andre, har jeg en tendens til dukke opp nr det er gratis servering.

Klauvskjrercowboy Kjell strem fra Ryum koser seg med kaffe etter grauten.

En gjeng stappmette viknavringer i sivilisert samtale.

Tone Aune Sandnes har svrt sikker sleivfring, behver ikke se p engang.

Alf Dekkerhus og Ole Jrgen Stavang i munter passiar.

Lukket valntt til kaffen var midt i blinken for denne bonden i hvertfall. Oda Jnge Lnn er mesteren bak disse kakene. 

Rasteplassen p rsandya, oppdatering

For kort tid siden skrev jeg om rasteplassen p rsandya, som nrmest var gjengrodd av lauvskog og kratt, og der en eventuell fin utsikt bare var noe man i fantasien kunne forestille seg. Men her er det tydeligvis noen som har hivd seg rundt i det siste. Det har helt sikkert ingen sammenheng med at jeg skrev om det, men likevel hyggelig observere. Forleden, en regntung kveld, var jeg innom og fikk se at det meste av kratt og lauvskog var ryddet bort. Det var god mulighet til se sjen, og i det hele tatt fltes det lettere puste. Det var p hy tid at noe ble gjort, men for helle litt malurt i begeret, ingen m tro at jobben er gjort en gang for alle. Sfremt man ikke har tenkt holde beitedyr p plassen, kreves det nrmest rlig rydding for holde krattskogen i sjakk. Det vet alle som har en smule erfaring med vre lauvtrr. Uansett, honnr til de som str bak ryddingen, og de som har utfrt jobben. pent arbeid s langt jeg kunne se.

Selv en regntung kveld sent i august, stopper det utenlandske turister p rasteplassen p rsandya.

Fra denne vinkelen s man ikke annet enn skog og kratt fr ryddingen.

Rundt benkene er det n luft, istedet for greiner som henger over og srget for at det "aldri" trket opp.

Ogs mot hovedvegen er det tynnet ut i skogen.

Ogs bautaen har ftt luft rundt seg, og slipper komme i skyggen av selje og bjrk.

Om utsikten er fin eller ikke, s er den der n.

Jeg kjrte ikke traktor denne gangen, men jeg kjrte i hvertfall tsjekkisk.

Bogen i sentrum, eller sentrum i Bogen

Det har etterhvert blitt et visst fokus p de problemene vegstengningen i rsetfjorden gir for folk og nringsliv i omrdet. Vegen ble stengt da det gikk ras den 25. april, og fremdeles er det helt i det bl nr vegen kan pnes igjen. For de fire service- og handelsbedriftene som ligger omtrent vegg i vegg i Bogen, har vegstengningen etterhvert ftt merkbare konsekvenser. Turisttrafikken har gtt utenom Bogen i r, og kunder p andre siden av raset kommer seg ikke til Bogen uten kjre en svrt lang omveg. Selv om det penbart er store vanskeligheter man str overfor med hensyn til etablere ny veg forbi rasstedet ved Kvrnan, holder mange n p bli utlmodige. Man synes ganske enkelt at det gr for sakte. At Statens vegvesen tok tre ukers sommerferie fra bde praktisk arbeid i raset, og ogs med planarbeidet, har falt mange tungt for brystet. I dag nsket NRK Trndelag sette skelyset p, i frste rekke, nringslivets utfordringer nr en del av kundegrunnlaget er avskret fra benytte tilbudene i Bogen. I morgen blir nok dette en sak bde i radio, p TV og p nett. Da regner jeg ogs med at Statens vegvesen kommer opp med mer informasjon.

Journalister i Bogen er ikke noe uvanlig syn, men to NRK-biler p en gang er ikke hverdagskost.

I Olavshallen hos Joker Bogen gjennomfrte NRK sin journalist Espen Sandmo intervjuer for radio. Her er det Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus som er i ilden.

Bilde til nettsak blir tatt med mobiltelefon.

Klassisk mlbevisst gange sammen mot overmakten, blir ogs grundig dokumentert.

John Bogen, Magnor Dolmen og Morten Ulrichsen i samtale, det hele blir filmet av Tariq Alisubh fra NRK.

En for anledningen dyster Morten Ulrichsen, uttaler seg med pondus til NRK.

Selv ble jeg slept og dyttet foran kamera for si noe morsomt, og her aner man at NRK-journalisten drar p smilebndet.

Ogs Magnor Dolmen ga TV-intervju.

Morten spanderte kaffe p NRK sin fotograf, i bytte mot at han klipte bort sekvenser der han ikke tok seg s godt ut.

 

 

Lars Elvheim has left the country

Min norsksvenske venn Lars Elvheim kommer hver sommer hjem til sin barndoms trakter, Gutvik, for sikre sin mor, som er noen r eldre enn ham selv, vinterforsyning med ved. Tidligere har dette vrt et nesten uoverkommelig slit for Lars, men i r ble det andre boller. Ferdig ved i sekker, syns Lars er helt fantastisk. Det er stor utvikling i framskrittet, konstaterer Lars. N har Lars dratt tilbake til Trollhttan etter tre mneders jobb med veden, men ikke bare det, han har ogs latt seg avbilde i lokalavisa som kafvert p Gutviks sommerkaf. En mann med uvanlig bredt spekter av talent, med andre ord. 

Lars gjr en heroisk innsats for sikre sin mor vinterbrensel. Kappsaga ved siden av er n konvertert til pyntegjenstand.

Lars snur seg med en grasis bevegelse mot dra.

Med stor presisjon plasserer han vedsekken i stabelen.

For et r siden var det andre tider, her sitter han og moter seg opp for g i gang med kapping.

Det var nesten s han fikk en nr dden-opplevelse ved tanken p jobben som ventet ham.

Namdalsbunad kaller Lars dette flotte antrekket.

N mudres det igjen

N har arbeidet med mudre selve Valveita startet opp. Dette er siste etappe av jobben, etter at strekningen mellom Valveita og og Kjrststadstraumen og selve straumen, ble mudret i vr. rsaken til at det har vrt en lang pause i arbeidet, er nok sammensatt, og det vet jeg for lite om til komme inn p her. Men det er veldig hyggelig kunne konstatere at n nrmer det seg en avslutning p en lang og kronglete prosess med f gjennomfrt dette prosjektet.

Etter en lang pause er Waterking i arbeid igjen.

Nord for brua ble det jobbet i dag.

Ogs sr for brua ble det jobbet med forberedelser til mudring.

Barnebarnet Sigurd syntes det var kult se p Waterkingen.

Tff maskin skue ned p fra brua.

Bunnen i Veita ser hard ut, s det var ikke s store mengdene i hver skuffe.

 

Stakkars Statens vegvesen

N syns jeg oppriktig synd p Statens vegvesen. Problemene trner seg opp for den statlige giganten. Som om de ikke hadde nok stri med her i omrdet fra fr. Jeg tenker p raset i rsetfjorden i april, og som de fremdeles ikke har funnet noen lsning p. Nr de s satte opp nye skilt i Bogen, m det vre et tungt slag i mellomgulvet p Statens vegvesen, nr den frste lille tendens til hststorm blser skiltene helt ut av stilling. Og det er jo p ingen mte sikkert at de har budsjettmidler igjen til rette opp skaden. For alt jeg vet m de hente skiltekspertise fra Oslo for vurdere tiltak for f skiltene p rett kjl igjen. Uansett er det tffe tider for etaten.

Etter den frste lille tendens til hststorm, str det nye skiltet ved Bogen bru noks kraftig p skakke.

Ogs skiltet p andre siden av krysset har ftt slagside.

Det er selve fundamentet som har kommet kraftig ut av kurs.

Ogs det provisoriske skiltet som varsler om stengt veg p grunn av ras, har blitt offer for vindens herjinger.

Her er raset som ogs volder Statens vegvesen hodebry.

rsandya rasteplass

dra p turer i nromrdet kan vre vel s givende og spennende som reise til det store utland. I gr dro jeg p en sndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man fr en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter hyere, og det gr ikke s fort. Mlet for turen var den kontroversielle rasteplassen p rsandya. Den har vrt et stridens eple helt siden den var p planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel p hvorfor Bindal trenger sl seg sammen med trnderske kommuner. Jeg har aldri fr tatt denne plassen nrmere i yesyn, s man kan trygt si at det var p hy tid n. Etter ha fordyd inntrykkene i et dgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller. 

P tur til rsandya, kjrer man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hrt at noen har gjort det.

Man passerer spektakulre Simlestraumen bru.

Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla p rsandya.

Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.

Denne bautaen kan man beskue p rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-rsjubileum. Mottoet er "Fred er ei det beste, men at man noget vil". Dette har bindalingene levd opp til bde fr og etter reisningen, av bautaen alts. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre....

Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt p plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.

Et lite hjrne p den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt bde nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige p denne informasjonstavla.

En misfornyd blogger peker p det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste ndsverk.

Bak den strste tavla, fr man faktisk "syninger i lvsprikningen". Den bermte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.

Hvis man orker lfte blikket, ser man ogs dette.

 

 

Rrvikdagan - enestende suksess, ogs for Morten Ulrichsen

rets Rrvikdager ble en eventyrlig suksess, godt hjulpet av tidenes varmeblge i vrt distrikt. Artistene som opptrdte i Pollen var i storform, selv var jeg der bare lrdagskvelden, og da sammen med Morten Ulrichsen og vre respektive, for ikke si respekterte ektefeller  Og det er vel liten tvil om at vi likte Janoves show aller best, ikke til forkleinelse for noen, men han er en scenepersonlighet helt utenom det vanlige. Men ogs for Morten ble dette en kveld for evigheten, han har opparbeidet seg en popularitet som han bare har drmt om tidligere. Men n fikk han virkelig fle p hvordan det er vre facebookstjerne. Det var tildels kdannelser rundt ham, noe han penbart bare hadde beskjedne betenkeligheter med. Her er et lite utvalg inntrykk fra kvelden i Pollen.

Verdens siste fylkesordfrer i Nord-Trndelag, Pl Sther Eiden var blant de frste som ville bli avfotografert sammen med Morten, Morten og min sine fruer ville ogs vre med. De hadde aldri truffet en tidligere fylkesordfrer fr, s det var stor stas.

Janne-Kristin Thomassen var henrykt over f treffe Morten. Morten var ikke snauere enn at han dro opp et Visakort fra lommen og ga henne.

Silje Alms tilhrer gruppen av unge Morten-fans.

Silje er litt starstruck over f prate med Morten, mens Anton Bvre venter p tur for f en prat og et bilde med Morten. 

Her har det blitt Anton Bvres tur til f Mortens oppmerksomhet.

Og stadig strmmet det p med fans som ville ha bilde.

Og slik ble det bildet, Morten ser veldig fornyd ut.

Ogs gamle kjente av Morten har ftt ynene opp for hans popularitet.

Jeg mtte ogs prve f litt bilder av artistene, her har jeg ikke oppfattet at Janove vil ha meg ned p kne, som alle aldre. Jeg var for opptatt av ta bilder.

Til slutt mtte han peke ned fr jeg tok hintet :-)

S var det bare konsentrere seg om Morten og fansen igjen.

En liten tur utafor Pollen, og ogs der sto fansen og ventet p Morten.

Jeg fikk aller ndigst vre med p et bilde jeg ogs.

Her virker det nesten som at Morten har ftt nok.

Men p tur bort fra Pollen p tur heim, var Morten plogget igjen.

 

 

 

Morten Ulrichsen 60 r

I dag fyller Morten Ulrichsen 60 r. Hans posisjon i samfunnet og i Bogen, fordrer at han fr et et eget innlegg her. Morten har allerede lagt bak seg et langt liv, og det er vel neppe noen overdrivelse si at han ganske sikkert har lagt bak seg de beste rene. Han har levd et mangslungent liv p i yrkessammenheng, Han har seilt p de syv hav, han har hatt en suksessrik karriere som rrlegger, og han har vrt en svrt kjent snekker. De siste rene har han benyttet til, p overraskende kort tid, opparbeide seg legendestatus som kjpmann. Sin fritid har han delt mellom mange og spektakulre sysler. Her kan nevnes motorsykkelkjring, fortrinnsvis med sykler som er like gamle eller eldre enn seg selv. Han er en anerkjent tubaist, og har ogs en karriere p de skr bredder bak seg. Og hva denne bloggen hadde vrt uten Morten, sier seg i grunnen selv. 

Morten p en av sine gamle motorsykler.

Morten er glad i tradisjoner, julegrantenning inkludert.

Ingen jeg har ledd s mye sammen med som Morten.

Sammen tok vi et lft for f kommunesenteret i den nye storkommunen til Bogen. Dette er vi ikke i ml med enda, men det blir, det blir!

Den gangen Morten rent midlertidig pnet bar p hurigrutekaia i Stamsund.

Vi har mange ganger frontet mote- og skjnnhets-tips.

Fr det store brulpet i Bogen, testet vi ut drikkestasjon p brua, med Gammel dansk i glasset.

Morten og tubaen ankommer brulpet og arrangementet i anledning Bogen bru sitt 50-rsjubileum.

Morten er en ivrig utver av friluftsliv, her etter at vi besteg Heilhornet barftt og ifrt frakk.

Jeg har lrt utrolig mye av Morten. Her lrer han meg hvordan jeg skal kjre nr det er lysregulering.

Morten har blitt Bondefrkens store yndling, selv om det var jeg som fant henne.

Marian Aas Hansen er blant kvinnene Morten har imponert og smeltet hjertene til.

Som kjpmann har Morten utmerket seg med sine tips til morsdagen.

 

Herlig sommermote - invisible jeans

Motebildet er stadig i endring, og srlig sommermoten har stadig noe nytt by p. Og nr tropevarmen endelig ndde hit ogs, fles det helt naturlig i ifre meg sommerens kanskje hotteste plagg, nemlig invisible jeans. Det fles luftig og godt, uten at man p noen mte fler seg naken, eller p annen mte fler at man vekker oppsikt. 

P varme sommerdager er dette den perfekte dongeribuksa.

Kendall Jenner blir regnet som opphavsperson til denne luftige moten.

Viktig ppeke at lommene er intakte, uten lommer blir dette et upraktisk plagg.

Ogs baklommene er med p denne varianten.

Det er sterkt anbefale bre underbenklr nr man bruker invisible jeans.

Herlig slappe av p plenen en varm sommerkveld.

 

Sommerens store must

Sommeren er tiden for gjre ting som man gjorde forrige sommer, og sommeren fr det. Tradisjoner kalles det, n er ikke jeg noen stor stor tilhenger av holde tradisjoner i live bare for at det er en tradisjon. Men nr tradisjoner oppleves meningsfulle og givende, er det svrt verdifullt. For meg har det blitt en sommertradisjon dra til Brnnysund p Rootsfestivalen, og da er det eneste obligatoriske f med seg, konserten til Trond Horn & Anita Bygard og Stlfolket. De spiller utelukkende musikk som Johnny Cash og June Carter har spilt. Bde deres mest kjente klassikere, men ogs mer ukjente sanger. Men tro endelig ikke at dette er et show der Cash/Carter etterlignes. Selvflgelig er konserten sterkt preget av Horn/Bygards store respekt og beundring for sine forbilders musikk og liv. Men r for r gjr de dette stoffet mer og mer til sitt eget. Ikke minst gjennom det dristige, og svrt vellykkede grepet de har gjort med oversette tekstene til norsk. Tekstene, som i frste rekke handler om kjrlighet, men ogs om motgang og humpete levd liv, blir enda nrere og mer personlig nr vi fr dem servert p klingende halling- og brnnydialekt. Vi skjnner at dette materialet betyr mye for disse strlende artistene, og at de p mange mter ser sitt eget liv og kjrlighet i Cash/Carters univers. Det ble atter en gang en konsert til bli revet med av, til bli varm om hjertet av, til sl opp latterdra av, og til f en tre i yekroken av. Ikke alle sangene blir ytt rettferdighet i en snn setting, til det er festfaktoren for hy hos en del av et festivalstemt publikum, men pytt, det blir bagateller. Men jeg skulle gjerne sett dette nydelige konseptet i kulturhuskonsert-format. Det tror jeg hadde funka, for bruke et understatement. Til slutt, to ord om bandet Stlfolket, dette kan knapt gjres bedre!

Trond og Anita legger ikke skjul p sin kjrlighet til verken hverandre, eller til musikken de framfrer.

Trond og Anita sammen med sitt bunnsolide band, Stlfolket. Fra venstre Arne Flatmo, Trond Horn, bak trommene skimtes Roger Svartvatn, Anita Bygard, Freddy Aspmark og Sindre Lefdal Kvam.

Trond Horn under framfringen av "Personal Jesus", opprinnelig framfrt av Depeche Mode. Men selvflgelig er det Johnny Cash sin bermte versjon av sangen som er utgangspunktet for Horns norske oversettelse. Trond Sverre har gitt den tittelen "Min egen herre". 

Arne Flatmos lyriske og vakre gitarspill var som vanlig med og lftet opplevelsen til uante hyder.

Bassister er ofte de kuleste i musikkverdenen, Freddy Aspmark er nok ikke noe unntak.

Sindre Lefdal Kvam er forholdsvis ny i Stlfolket, men det skulle man ikke tro.

Stappende fullt i det store teltet under teltkonsertene.

Kommentar overfldig!

Spilleglede, kommunikasjon og stor musikalitet, ligger i bunnen som et bunnsolid fundament for denne gjengen.

Herlige Horn

S fikk jeg alts oppleve Sommerfesten p Horn i r ogs. Og jeg var s utrolig privilegert at jeg fikk oppleve det hele fra innsiden. Jeg fikk faktisk fornyet tillit som konferansier, og det er en utrolig hyggelig oppgave ha p et snt arrangement. Sommerfesten p Horn er et utrolig arrangement p det lille stedet Horn, nord for Brnnysund. Nordbygdens Ungdomslag og bygdefolket lfter i flokk og lager en fest for store og sm som en knapt kan tro er mulig. Og det hele er et eneste stort spleiselag. Man betaler den inngangsbilletten man nsker, eller bidrar med mat. Og da fr man et 12 timers forrykende musikalsk show, man spiser grillmat og kaker uten betale noe, og man blir en del av et svrt inkluderende og hyggelig fellesskap. For er det noe folket p Horn kan, s er det f folk til fle seg velkommen og inkludert. Artistene som spiller p Sommerfesten, stiller opp gratis. Til gjengjeld fr de et backstagerom med en service og bevertning som de knapt fr andre steder. Bitten Elisabeth Pigato hadde dette som sitt ansvarsomrde, og jeg skulle gjerne likt sett den som gjorde dette etter henne. Ellers er det vel vanskelig unng framheve betydningen Horns store snn, Trond Sverre Horn, og hans makker bde privat og p scenen, Anita Bygard, har for arrangementet. De trekker i de trdene det er mulig trekke i, og de trekker riktig. For dette ble et usedvanlig vellykket event. Men uten en dugnadsgjeng som sto p som bare rakkern, hadde det naturligvis ikke gtt an f til dette. Det er nok nevne dem som sto og grillet mat i 12 sammenhengende timer. Dagen etter sommerfesten drar hele dugnadsgjengen og artistene, i hvertfall de som kan, p tur for for feire vel blst Sommerfest. I r gikk turen til vakre Vega. Det er ingen grunn til legge skjul p at stemningen var god, og tildels stigende utover dagen. Og jeg kan bare si hjertelig takk for at jeg fr lov til vre med p dette.

Trond Sverre Horn og Anita Bygard er selvflgelige og hyst populre artister p Sommerfesten, med sitt Carter/Cash-show med norske tekster.

Tove og Anita Bygard utgjr duoen Bygard, og er garantister for vakre harmonier, nydelige melodier og meningsfulle tekster.

Barna hadde mye glede seg over, bde aktiviteter utendrs, og i festivalteltet. Her n titt bak kulissene der Morten Horn og Rune Brennvik laget et populrt barneshow.

Arne Flatmo overbeviste nok en gang med sitt eminente gitarspill.

Den svenske folkrock-artisten Johan Piribauer opptrdte for fjerde gang p rad p Sommerfesten, og skuffet ingen denne gangen heller.

Trond Horn og Stlfolket med sin K.M. Myrland-tribute. De gir virkelig nytt liv til Myrlands gamle klassikere. 

Kystrockerne Trond Nilsen og Bjrn Peder Johansen i herlig samspill.

"Fire herrer" er en samling musikere med stor erfaring og hy musikalsk kompetanse.

Engla & banditta, fikk ren av bde pne og avslutte Sommerfesten. De behersker alt fra vake vare viser, til fyrverkeriaktig rock`roll.

Gruppebilde med dugnadsgjeng og artister samlet p Sundsvollen p Vega dagen etter Sommerfesten.

Sundsvollen med utsikt mot Sla er slende vakker, og for oss som aldri hadde vrt der fr, var det en stor opplevelse.

Johan Piribauer var full av lovord om Vega, og nt opplevelsen i fulle drag.

Christian Amundsen mtte til slutt gjre seg streng for f med seg Johan Piribauer, nr bussen skulle videre til neste stopp. Nja, s alvorlig var det nok ikke.

Sundsvollen ble fylt av musikk denne vakre sommerdagen.

Sommerfesten er ogs stedet for treffe gamle kjente. Her har jeg mtt p ingen ringere enn selveste Ellinor Alette Pettersen. Det er jo en fest i seg selv.

 

Skipshandler Morten

Joker Bogen, og dets innehavere og ansatte, er kjent for mangt og meget. Hyt p lista over ting de er kjent for, er deres gode service, og at den bestandig blir utfrt med et smil. En av Joker Bogens naboer er Smliya Leirsted. Og ettersom Smliya naturligvis er ei y, m alt som skal dit fraktes med bt. Denne uka er det barneleir p Smliya, og da er Joker Bogen den selvflgelige leverandr av proviant. Og da fr de bare ei liste fra arrangren, s plukker og pakker de varene i kartonger, kjrer det til kaia, og brer det ombord i den ventende bten. I dag fikk jeg helt tilfeldig bli med p en snn tur sammen med Morten.

Morten i full sving med fylle opp bilen med proviant til Smliya.

Morten er svrt konsentrert nr han kjrer i embeds medfr.

Morten i gang med bre varene ned til bten som skal bringe det over til Smliya.

Humret er p topp nr Morten leverer varene til Vigdis Aardahl Gutvik ombord i bten.

Vigdis har 45 munner mette de neste dagene, s da blir det en bra mengde brd, melk, middagsmat og mye annet frakte over ysundet til Smliya. Lett se at hun er fornyd med leveransen.

En epoke er over

Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni rs trofast tjeneste hos meg, er det ubnnhrlig slutt n. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet p den en krone gjennom de rene jeg har hatt den, s da ville det vrt uverdig koste p den mye n. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, s den har belastet budsjettet lite i s mte. N gr den ikke direkte til vraking, den skal frst gjre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trst. En annen side ved dette, er at jeg m si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. S den bilen fr bare vre bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.

En siste posering p taket av Balenoen, spass syntes jeg den fortjente.

Sammen har vi vrt et uslelig team.

En Baleno er overraskende god sitte p.

Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering p Balenoen.

Det var akkurat p denne plassen at et rdyr sprang inn i skjermen p Balenoen, og mtte sin skjebne for to r siden. Balenoen tlte det mye bedre enn rdyret.

En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger forelpig ikke an til at den fr sin egen klubb.

 

Ivarshallaren Amfi

Fredagskvelden var det storslagen pning av Ivarshallaren Amfi p Leka. Dette amfiet er en svrt forseggjort og uvanlig utformet bygning p utsiktspunktet Ivarshallaren midt i Skeisneset. Dette omrdet er et gammelt kulturlandskap med kystlynghei, gamle gravryser og mye annet. Omrdet var sterkt truet av gjengroing av lauvskog og ikke minst pbelen sitkagran. Denne arten har ingenting gjre i et snt landskap. I 25 r har grunneiere og lokale og sentrale myndigheter jobbet sammen for gjenskape det unike kystlandskapet. En rekke turstier er etablert, og storfe og ikke minst utgangersau holder vegetasjonen nede. Uten beitedyr er det helt bortkastet drive rydding av lauvskog, den kommer raskere opp igjen enn det man klarer rydde. Kronen p verket i Skeisnest er Ivarshallaren Amfi. Det er nrmest som et signalbygg regne, p det hyeste punktet i omrdet. Med sin spesielle arkitektur og sitt vrgr ytre glir det elegant inn i omgivelsene, og oppleves p ingen mte som et fremmedelement. Stiene som er etablert i omrdet er av hy standard, og er utformet snn at ogs rullestolbrukere lett kommer fram. Et fantastisk flott omrde som ogs er et nasjonalt utvalgt kulturlandskap. En tur hit anbefales p det varmeste. Et utmerket eksempel p at landbruk og reiseliv henger tett sammen.

Selve arrangementet p fredagskvelden var av det akkurat passe hytydelige slaget. Musikk og fanfarer av to korps, flott sang av blandakoret p Leka, og taler av bde lokale helter og tilreisende notabiliteter. Kvelden ble avsluttet med servering av fantastisk god mat og drikke p Lekamya spiseri, der alle var velkommen til gratis servering. 

Grunneier og leder i beitelaget, Per Otto Furre, nsket alle velkommen, og ga en god orientering om arbeidet med Skeisneset  og Ivarshallaren.

Bde Fnix skole- og ungdomskorps og Smna hornmusikk deltok under arrangementet. De stilte opp p parkeringsplassen, og spilte og marsjerte langs stien helt fram til Ivarshallaren Amfi.

Kristin Floa som gr fremst til venstre, har vrt en sentral skikkelse i arbeidet med etablere omrdet.

To musikkorps marsjerende gjennom kystlynghei samtidig, er et veldig uvanlig syn, selv p Leka.

Framme p Ivarshallaren spilte korpsene flere nummer, ogs fanfare i anledning pning av amfiet.

Fylkesagronom Anders Mona ledet arrangementet ved Ivarshallaren.

Per Otto Furre foran amfiet under sin tale.

Etter sin tale, ble Per Otto Furre omringet av et samlet pressekorps, som for anledningen kun besto av Namdalsavisas friluftsekspert Birger Aarmo.

Mye folk hadde samlet seg p utsiktspunktet for vre med p pningen.

Ogs ordfrer Per Helge Johansen holdt tale. "Oslo har operaen, vi har Ivarshallaren amfi", sa han. Ja, han sa mye mer ogs da.

Utsikten er formidabel i alle retninger. Her mot Austra og Lekafjorden, der en seilbt passerte denne kvelden.

Torghatten i det fjerne, er ogs en del av utsikten. Men utsikten kan vanskelig beskrives med ord og bilder, den m oppleves.

Selve pningen av amfiet var av det symboltunge slaget. En stokk av sitkagran ble sagd over som et symbol p bekjempelsen av sitkagrana som var i ferd med delegge Skeisneset. Kari Stuberg fra Landbruksdirektoratet, og tidligere fylkesagronom Erik Stenvik sto for sagingen, mens Per Helge Johansen og Bernt Erik Thorvik bisto med holde stokken i ro. 

Leka blandakor deltok ogs p arrangementet. Deres opptreden ble avsluttet med at de ledet allsang med Ulf Lundells "ppna landskap". En bedre sang til denne anledningen kunne de knapt ha valgt. Det ble nesten en gripende stemning akkurat da.

Etter arrangementet p Ivarshallaren, gikk turen til Lekamya Spiseri/Skei Kulturtun. Der var det gratis servering til alle, fantastisk mat utviklet og tilberedt spesielt for anledningen av Tone Rennemo og hennes team. Kjtt av utgangersau, syltede rotgrnnsaker og norske poteter var noen av ingrediensene.

Smna Hornmusikk p turne

Som et ledd i 120-rsfeiringen for korpsets oppstart, er Smna hornmusikk p tur i helga. Da falt det helt naturlig at de kom innom Joker Bogen og holdt en liten konsert fr de dro videre til Leka for en fuktig aften. Flere av musikantene planla holde det gende helt til i 23-tiden, hvis kreftene holdt. 

Smna Hornmusikk havner i kategorien voksenkorps.

Trompetrekka utmerket seg med rene klanger.

Edvin Olsen er s bermt at jeg vet navnet hans.

 

Korpset har bde klarinett og tversoverflyte i besetningen.

Frstetrompetisten smykket seg med jubileumscaps.

Disse tyske turistene satte stor pris p konserten.

Morten serverte frukt, kransekake og kaffe i Olavshallen.

Noen sto, og noen satt under serveringen.

Morten er korpsmenneske og musikkvenn, s han liker seg nr de fr musikalsk besk.

Edvin Olsen er s bermt at fr med et bilde til her.

 

Les mer i arkivet November 2018 Oktober 2018 September 2018
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

56, Nry

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadra rseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer