hits

Nrbutikkens dag

Hos Joker Bogen ble Nrbutikkens dag markert p tradisjonelt vis, og med kunder som kastet ekstra glans over dagen.

Hvert r p denne tiden markeres Nrbutikkens dag p nrbutikker landet over. Hos Joker Bogen ble dagen markert p tradisjonelt vis med kaffe og vafler i butikkens koselige kaffekrok. Eller Olavshallen som kaffekroken heter. En jevn strm av kunder kom og gjorde unna helgehandelen, og mange tok i mot tilbudet om servering i Olavshallen. Der gikk praten livlig over kaffekoppene, verdensproblemer ble lst p fortreffelig vis, og litt sladder ble muligens utvekslet. Og nr det nygifte brudeparet Karoline Eide og Lars Berg-Hansen kom innom sammen med mange av bryllupsgjestene, ble nrbutikkdagen til en ekte festdag. Det er ikke alle som er s glad i nrbutikken sin at de tar seg en handlerunde mellom vielse og bryllupsmiddag. Men s snakker vi jo ikke om hvilket som helst brudepar, eller hvilken som helst nrbutikk heller da!

Fantastisk god stemning bde hos brudepar og kjpmann.

Akkurat s glad i nrbutikken er Karoline og Lars.

Og jammen ble det ikke en liten helgehandel mellom vielse og bryllupsmiddag.

Arne Dahl, Bjrg Tiller, Ragnhild Otervik og Helge Gutvik koste seg med kaffe og Mortens vafler.

Ogs Arne Bakken tok seg tid til kaffe og vafler, og en prat i Olavshallen denne lrdagen.

Morten srget for at alle fikk vafler og kaffe.

Min yngste datter Bente, og Namdalsavisas utsendte reporter Bastian ien Alstad, syntes ogs det var stas med gratis mat.

Stadig nye kunder var innom og hygget seg i Olavshallen.

Lars, Karl Petter og Lars tok seg ikke tid til vafler i dag, de hadde et middagsmltid som ventet.

 

Frste vinterdag

Ikke srlig vinterlig p den frste vinterdagen.

I flge den gamle primstaven har vi den frste vinterdagen i dag. Og selv om jeg begynner bli en aldrende mann, kan jeg ikke huske ha sttt opp til en snn "frste vinterdag" fr. 17 varme og vennlige grader var det som mtte meg p tur til morgenstellet i fjset i dag. Og et lys s magisk at man nesten bare blir stende og mpe. Kyrne fikk finne seg i vente litt p meg i dag, mens jeg etter fattig evne prvde fange inntrykkene p et minnekort. Og ikke minst mtte jeg ta meg tid til nyte inntrykkene. Det varer ikke ndvendigvis s mange minuttene, dette lyset, og man vet aldri hvor lenge det er til neste gang. En magisk morgen var det i alle fall, og etter at kyr og kalver hadde ftt sitt stell, hadde temperaturen krpet helt opp til 20 grader. Snakk om vinterdag!

Helt magisk lys over rsetfjorden denne sndagsmorgenen midt i oktober.

F minutter senere har jeg kommet meg s langt som til fjstrappa, og lyset og fargene har skiftet.

Heilhornans siluett mot en alltid skiftende bakgrunn, blir jeg aldri lei av se p.

Fra rosa til oransje tok ikke lang tid.

Heilhornet.

 

#mybellytoo

Tar et beskt oppgjr med den omfattende "bellyshamingen" av menn, og lanserer kampanjen #mybellytoo!

Jeg deler skjebne med svrt mange andre voksne menn. Det jeg tenker p her er den omfattende "bellyshaming" som veldig mange blir utsatt for. Ogs Morten Ulrichsen er rammet av det samme samfunnsproblemet. Hva "bellyshaming" er? Jo, det er andre menneskers stadige ppeking og kommentarer om at "n har magen din vokst gitt", "du lever godt", pirking borti midjepartiet og s videre. Man skal ikke ha mange gram opplagsnring rundt midjen fr man fr hre det. Og ja, det er et fenomen som rammer menn. Ikke fett rundt midjen alts, det rammer helt uavhengig av kjnn, men kommentarene rammer utelukkende menn. Vi snakker her om et omfattende likestillingsproblem. Hva skal man s gjre med det? Det ene alternativet er at vi begynner ppeke kvinners valketendenser helt uhemmet, eller at menn fr ha sine velbygde midjepartier fri for kommentarer. For vre helt rlig, jeg verken vil eller tr begynne kommentere kvinners midjeml, det framstr faktisk som en veldig drlig ide. S da blir svaret at det m bli slutt p at mannfolk blir "bellyshamet", og at menn heller brer sin mage med stolthet. Derfor mener jeg at det n m vre rom for en ny hsjtagkampanje, etter et helt r med #metoo, er det n p tide med #mybellytoo.

Morten Ulrichsen blir ofte bellyshamet, snn som her av Bondefrken. Hadde hun ftt Morten under sitt treningsregime, hadde magen vrt borte p ei helg, mener hun.

Sjokk og vantro preger Bondefrken, men Morten tar det ikke s tungt, han vet hvor mye som kreves for bygge en kropp som sin.

I motsetning til mange andre, synes ikke Bondefrken at min minimale mage gir grunn til bekymring.

Det er ikke bare kvinner som ppeker menns pondus, ogs radmagre veltrente menn, som Bjarne Holmberg, strr salt i magesret.

En mage som i all hovedsak er bygd opp med hjelp av frukt og grnt, er ikke bekymringsfull, sier Morten Ulrichsen.

Vi har bestemt oss for vre stolte av vre mager, hva er egentlig s fint med innhule midjer hos voksne mannfolk?

Her er beviset p at jeg faktisk ikke lider av bukfedme, grensen gr p 100, og jeg ligger langt under det!

 

Statens vegvesen, eventuelt Dusteforbundet

Informasjonsmte vedrrende raset i rsetfjorden; - vi var ikke klar over at det hadde gtt et ras, sier de ansvarlige for informasjonsmtet!

Etter at det gikk et stein- og jordras over fylkesveg 771 i rsetfjorden 25. april, har vegen vrt stengt. Dette har frt til store ulemper for mange, med lang omkjring for komme p jobb og s videre. Stengningen frte ogs til at turisttrafikken gjennom rsetfjorden opphrte i r, noe de nringsdrivende nord for raset har merket veldig godt. Mange har etterlyst mer og bedre informasjon om framdriften i arbeidet med etablere ny veg forbi raset. Mange har sikkert ogs sprsml de vil ha svar p f.eks. vedrrende sikkerheten n vegen en gang pner. N er forvrig arbeidet med bygge ny veg gjennom raset godt i gang, og det er utsikter til vegpning om ikke s alt for lenge. 

Etter at de nringsdrivende i service- og handelsbedriftene i Bogenomrdet gikk ut i media med sin frustrasjon, og sammen med Namdalskysten Nringsforening etterlyste mer og bedre informasjon om arbeidet med f til ny veg, ble det etterhvert klart at Statens Vegvesen og Trndelag fylkeskommune ville holde et informasjonsmte som en respons p dette nsket. 25. september skulle det bli mte. Og fr helga kom det annonse i Namdalsavisa der de angjeldende etater inviterer til mte, p Breidablikk, SR for raset!!! N skal jeg ikke hevde at folk sr for raset ikke er berrt av ulempene vegstengningen medfrer. Men det er helt utvilsomt at det er folk og nringsliv nord for raset som er sterkest rammet. Og jeg vet ogs at de angjeldende myndigeter har ftt konkret forslag til mtested nord for raset. Det blir en svrt lang omveg for de aller fleste som har flt ulempene p kroppen, hvis de skal reise p dette informasjonsmtet. Jeg har sendt melding til Statens Vegvesen for f en forklaring p det merkelige valget av sted for mtet, men de gidder ikke en gang svare. Jeg tror egentlig ikke at de bryr seg heller, og det fles nesten som om de driver gjn med oss som bor p nordsiden av raset. Hadde jeg drevet et satirenettsted, hadde overskriften blitt snn: STATENS VEGVESEN: - VISSTE IKKE AT DET HADDE GTT ET RAS! Hvis det er snn at mtearrangrene ikke kjenner geografien i omrdet, er det hyst beklagelig. Hvis det er snn at de faktisk kjenner geografien og forholdene, og likevel velger legge mtet dit de n har gjort, er det intet mindre enn skandalst!

Annonsen der det inviteres til informasjonsmte.

Den rde streken viser omvegen vi m dra for komme p mtet. Den bl streken viser vegen dit hvis Fv. 771 var pen. Rdt kryss angir rasstedet, bltt kryss angir sted for mtet.

Faksimile fra Namdalsavisa der nringsdrivende i Bogen, sammen med Lars Fredrik Mrch i Namdalskysten Nringsforening, etterlyser mer informasjon om arbeidet med utbedre vegen forbi raset.

Klipp fra NRK.no som tok opp samme problemstilling.

Bilde jeg knipset av raset fr stvskyen hadde lagt seg 25. april.

 

Sopin-festivalen 2018

rets Sopinfestival gikk av stabelen i gr, og kan bare karakteriseres som en suksess!

Sopinfestivalen p Kolvereid, Norges minste by, er normalt et utendrsarrangement, arrangert av Bondelagene i distriktet, og har fokus p mat, matproduksjon og lokal identitet. I r var vrutsiktene s drlige at man valgte flytte arrangementet innendrs til Nry kulturhus. Og det var et sjakktrekk, for utendrs bde regnet og blste det mesteparten av dagen. En lang rekke produsenter av lokalmat, og andre utstillere med tilknytning til landbruk og matproduksjon hadde sine stands, mange salgsutstillinger, og noen mer preget av komme i kontakt med kunder og publikum. Hydepunkter under dagen var utvilsomt utdelingen av hele to priser. Anita og Johan Mar fikk utdelt rets Medmenneske pris av Nryordfrer Steinar Aspli. Her m det skytes inn at de, og srlig Anita, har vrt svrt sentrale i bde rets, og tidligere Sopinfestivaler. Litt senere p dagen kunne en overrasket og rrt Britt Kristensen motta rets Sopinpris fra Viknaordfrer Amund Helles. Britt driver Britts Hjemmebakeri, og er bestandig finne p messer og arrangementer i Ytternamdalen, der hun selger sine sagnomsuste lefser til en trofast skare av kunder. Ingen tvil om at denne prisutdelingen var populr hos publikum. Arrangrene sa seg veldig godt fornyd med dagen, det samme gjorde de utstillerne jeg snakket med. Og selv er jeg bde glad og fornyd med at jeg fikk lov til vre litt konferansier innimellom. Og faktisk f ut nyheten om at Steinar Aspli gr for ordfrerjobben i Nrysund, det anser jeg som et nyhets-scoop :-)  

Britt Kristensen fra Britts Hjemmebakeri fikk tildelt rets Sopinpris av Viknaordfrer Amund Helles under rets Sopinfestival.

Anita og Johan Mar ble tildelt hedersprisen rets medmenneske i Nry 2018, av Ordfrer Steinar Aspli, for sin lange, store og uegennyttige innsats for barn og unge, for lag og foreninger og for sitt lokalmilj. Velfortjent og svrt populr tildelig!

Fr Aspli delte ut prisen til Anita og Johan Mar, fikk jeg i kraft av min rolle som konferansier, en prat med ordfreren p scenen. Der klarte jeg lokke ut av ham nyheten om at han sikter seg inn p ordfrerjobben i nye Nrysund kommune. Noe som nesten umiddelbart frte til dette oppslaget i Namdalsavisa.

De aller fleste salgsutstillingene med unntak av maskinforhandlerne, hadde ftt plass innendrs i kulturhuset. Men de legendariske trrfiskselgerne fra Kolvereid mannskor, hadde av naturlige grunner blitt henvist til en utendrs bod. Her er det Rune Arstein og ivind Guntvedt som fallbyr trrfisk til festivaldeltagerne.

Olav Wendelbo serverer Tone Aune Sandnes en porsjon eplesuppe fra Hagelagets meny.

Tidvis var det stuvende fullt mellom salgsutstillingene i Kulturhuset, og handelen s ut til g strykende.

Geir Olsen fr en smakebit av rkelaksen fra Gjerts Gourmet, og han bekrefter uoppfordret at den var meget velsmakende.

Tone Rennemos lokalproduserte iskrem fra Leka fikk bein g p, Her er det Kristin Floa som betjener en ung kunde. Tone str med ryggen til p bildet.

Michael Bucksath fra fjorrets Sopinprisvinner Nubdalsenget Grd, var ogs tilstede med sine kologiske produkter fra grden.

Svein Hpnes fra Sknaliseter Grdsysteri i Ryrvik forvalter en flere generasjoner lang tradisjon med ysting av geitost. Til Sopinfestivalen hadde han med seg et stort utvalg av geitoster. 

Terje Srvik var en av mange som sikret seg geitost fra Sknaliseter.

Det var ogs flere innslag med korsang og korpsmusikk i lpet av dagen, Kolvereid Mannskor er nesten mer kjent for sitt trrfisksalg, men de behersker ogs meget godt fly p sangens vinger.

I storsalen Folla, var det et meget godt beskt moteshow med hstens nyheter i fire av byens klesbutikker. Her er det Jorunn Eiternes Dolmen som viser fram noe av hstens hotteste plagg. I bakgrunnen skimtes moteekspert og konferansier Greta Aarseth Nordbe.

BlimE - dansen i Bogen

I dag var det dagen for BlimE-dansen, over hele landet har skoleelever danset BlimE-dansen p mange forskjellige arenaer. Ungdomstrinnet ved Terrk skole, som for tiden holder til p Kjella skole, valgte Joker Bogen som sin dansearena. Kanskje fordi de visste at der ville de bli mtt med gjestfrihet og godt humr. BlimE-dansen er et tiltak som skal lfte fram viktigheten av inkludere alle sammen i fellesskapet, og understreke hvor viktig det vise vennlighet og omtanke for alle rundt oss. At nettopp du kan gjre en forskjell for noen som kanskje ikke har det s bra. Og i Bogen i dag, var det en utrolig fin gjeng med blide hyggelige skoleelever som presenterte seg, ja selv lrerne etterlot seg et veldig fordelaktig inntrykk,.

I full gang med BlimE-dansen, ogs Morten Ulrichsen deltar med liv og lyst.

Men her innser han at det kanskje er best overlate dansen til de som har vd p det.

Ikke lenge etterp dukker Bjrg Tiller opp med sin gule racerbil, og hun, som den danslven hun er, er ikke sen med bli med i BlimE-dansen.

Hun valgte sttte seg p danseferdighetene til Einar Torgnes Kristensen.

Etter BlimE-dansen, fulgte ungdommene opp med Fugledansen, vi som var unge en gang fr i tida, ble nesten nostalgiske.

Etter dansinga, kom Morten, som den gjestfrie kjpmannen han er, ut med denne fruktkurven og spanderte frukt p sine unge gjester.

Tilbudet om frukt ble godt tatt i mot av de unge.

Lrerne John Einar Kristensen og Tore Btnes hevder at de har de snilleste og greieste elevene i hele verden, og peker her p et typisk eksemplar av verdens beste elever.

Tore Btnes, Hans Otto Helstad og Jon Einar Kristensen takker kjpmann Morten Ulrichsen for gjestfriheten.

 

Nofence - pionrer p Nordhorsfjord

Geiter og moderne teknologi gir velpleid kulturlandskap hos teknologioptimister i Bindal.

For noen siden kjpte Merete Berg-Hansen og Martin Kjlstad det fraflyttede smbruket Granheim p Nordhorsfjord i Bindal. Noe av innmarka var da helt gjengrodd av lauvkratt og skog, og noe var i ferd med bli tatt over av krattskogen. I rene etter at de overtok har de brukt mye tid krefter p rydde kratt og pne opp det gamle kulturlandskapet. De sm, og noks bratte, jordlappene er lite interessante i det moderne landbruket, s derfor begynte de se p muligheter for skaffe seg dyr som kan beite og holde lauvkrattet nede. Geiter pekte seg fort ut som de beste kulturlandskapspleierne, men geiter er som kjent noks krevende i forhold til gjerdehold. Nr det gjerdelse "gjerdet" Nofence endelig ble godkjent for geit, var ikke valget vanskelig. Seks boergeiter ble kjpt inn fra Vesterlen, og seks Nofence-klaver ble samtidig kjpt inn. Det fungerer p den mten at geitene har et beite som man avgrenser p et elektronisk kart p telefonen, og geitene har en klave rundt halsen som avgir lydsignal nr de nrmer seg grensen av omrdet de har. Lydsignalet ker i styrke desto nrmere grensen de kommer, og hvis de kommer for nrt fr de et lett strmstt, sttet er ikke srlig kraftig, omtrent halvparten s kraftig som sttet fra et ordinrt strmgjerde. Det er bare to uker siden geitene kom til Granheim, s forelpig gr de i et konvensjonelt gjerde og blir tilvendt Nofence-systemet, men snart skal de over p et beite der de blir holdt p plass av den moderne teknologien. Geitene lrte veldig raskt forholde seg til systemet. Forelpig skal geitene til Merete og Martin pleie landskapet p Granheim, men de ser ikke bort fra at det etterhvert blir mulig leie geiter hos dem, om noen skulle ha behov for pleie kulturlandskap andre steder. 

Nysltt geitebonde Merete Berg-Hansen med flokkens eldste geit.

Geitene ville ogs gjerne hilse p min langt bedre halvdel.

P telefonen har man full oversikt over geitene, man kan flytte "gjerdet", man ser batteriniv, hvor geitene er osv.

Det er ikke geitenes skyld at telefonstolpen str p skakke, det skyldes en overivrig kantsler.

Mektig natur omgir de nye "innbyggerne" p Nordhorsfjord.

Merte Berg-Hansen og Martin Kjlstad har allerede tilegnet seg stor kunnskap om bde geiter og Nofence, en kunnskap som de helt uhemmet delte med min kone.

De seks boergeitene har funnet seg godt til rette p saftige beiter hos Merete og Martin.

Merete og Martin ser lyst p framtida som "geitebnder". De har satt i stand det gamle fjset p smbruket, der fr geitene vinterkvarter, etterhvert sammen med hner.

Ettersom Martin er fisker, finner de det naturlig kalle virksomheten sin for Granheim geit & kveit.

 

 

HUNT4

Her er alle like nyttige, uansett alder, kjnn eller helsetilstand. I gr stilte ogs jeg mitt legeme til rdighet for forskning.

I gr stilte jeg mitt legeme til disposisjon for forskningen. Neida, jeg har ikke donert kroppen min bort til forskning, jeg stakk bare innom HUNT4 p Kolvereid, For uinnvidde s str den forkortelsen for Helseunderskelsen i Nord-Trndelag. Og 4-tallet betyr at det er fjerde runde med denne typen befolkningsunderskelse i det som en gang var fylket Nord-Trndelag. Dette er faktisk en av de strste underskelsene av befolkningshelse i hele verden. Data fra HUNT er ettertraktet av forskere fra hele verden, og gir faktisk viktige bidrag til store medisinske framskritt bde nasjonalt og internasjonalt. Og i tillegg fr du en grundig sjekk av flere aspekter ved din egen helse. Og farlig er det i hvertfall ikke, tvert i mot syns jeg det var veldig hyggelig, blide og trivelige damer, ja jeg traff kun p damer, mtte meg p alle "postene" jeg var innom. Og selv om jeg stakk innom p et helt annet tidspunkt enn jeg hadde ftt time, var det ingen venting i det hele tatt. I resepsjonen ga de uttrykk for en viss bekymring over litt svakt oppmte, og det er jo synd. Desto flere som deltar, desto bedre grunnlag har forskningen nr de de skal lse medisinske gter og utvikle nye medisiner. S jeg videreformidler gjerne, og stiller meg helhjertet bak, oppfordringen om mte opp til HUNT4, bde i Nry og overalt ellers i gamle Nord-Trndelag. 

Denne hyggelige damen sjekket meg fra topp til t, og ville gjerne ta en selfie med meg, i forskningens tjeneste selvsagt.

Blodtrykk var en av tingene som ble sjekket, forvrig var mitt trykk helt perfekt.

Jeg m innrmme at jeg skvatt litt da jeg ble bedt om kneppe opp og dra ned buksa. Jeg er bare ikke vant til hre det, men det var alts bare for teipe fast en aktivitetsmler. Den, og en som er teipet fast p ryggen, skal jeg g med i en uke. Jeg merker ikke at jeg har dem p engang.

Jeg donerte ogs betydelige mengder blod til forskningen.

Her er utvalget med blodprver som ble tappet ut av min venstre arm.

Etter at jeg hadde vrt innom og testet lungekapasiteten, som ogs var utmerket, fikk jeg ogs testet hrselen. Den brer litt preg av at jeg har blitt en aldrende mann, men slett ikke s ille som enkelte familiemedlemmer hevder.

Fikk ogs selfie med hrselskontrollren, ogs det i forskningens tjeneste selvflgelig.

Disse hyggelige damene risikerer du mte nr du kommer til HUNT4 p Kolvereid.

Nr du er ferdig med underskelsene, kan du gi tilbakemelding p en tilbakemeldingsautomat. Og jeg kan avslre at jeg trykket p den aller grnneste knappen.

 

Slttegraut hos Felleskjpet Rrvik

Etter at Felleskjpet Rrvik i samarbeid med Bondelaget i fjor for frste gang inviterte til  slttegraut, gikk det i r over til bli en kjr tradisjon. De fleste i distriktet her er nok ferdig med sltten n, selv om det for mange ble en langdryg affre f andre- evt. tredjesltten i havn. Det er en stor lettelse nr en er ferdig med sltten etter opptil flere vrpauser. Derfor syntes jeg faktisk at jeg kunne unne meg en tur til Rrvik i dag, spise rmmegraut og treffe folk. Dette er et veldig hyggelig tiltak som Fellekjpet, ved sin alltid strlende opplagte tonnvarekonsulent Tone Aune Sandnes, skal ha all re for st for. Ogs den allesteds nrvrende bondeleder og ledestjerne Anita Mar, var sterkt delaktig i dagens grautfest.

Ildsjeler bak grautfesten, Tone Aune Sandnes fra Felleskjpet, og Anita Mar fra Nry Bondelag.

Jeg klarte ikke legge skjul p at det smakte godt med slttegraut. I likhet med flere andre, har jeg en tendens til dukke opp nr det er gratis servering.

Klauvskjrercowboy Kjell strem fra Ryum koser seg med kaffe etter grauten.

En gjeng stappmette viknavringer i sivilisert samtale.

Tone Aune Sandnes har svrt sikker sleivfring, behver ikke se p engang.

Alf Dekkerhus og Ole Jrgen Stavang i munter passiar.

Lukket valntt til kaffen var midt i blinken for denne bonden i hvertfall. Oda Jnge Lnn er mesteren bak disse kakene. 

Rasteplassen p rsandya, oppdatering

For kort tid siden skrev jeg om rasteplassen p rsandya, som nrmest var gjengrodd av lauvskog og kratt, og der en eventuell fin utsikt bare var noe man i fantasien kunne forestille seg. Men her er det tydeligvis noen som har hivd seg rundt i det siste. Det har helt sikkert ingen sammenheng med at jeg skrev om det, men likevel hyggelig observere. Forleden, en regntung kveld, var jeg innom og fikk se at det meste av kratt og lauvskog var ryddet bort. Det var god mulighet til se sjen, og i det hele tatt fltes det lettere puste. Det var p hy tid at noe ble gjort, men for helle litt malurt i begeret, ingen m tro at jobben er gjort en gang for alle. Sfremt man ikke har tenkt holde beitedyr p plassen, kreves det nrmest rlig rydding for holde krattskogen i sjakk. Det vet alle som har en smule erfaring med vre lauvtrr. Uansett, honnr til de som str bak ryddingen, og de som har utfrt jobben. pent arbeid s langt jeg kunne se.

Selv en regntung kveld sent i august, stopper det utenlandske turister p rasteplassen p rsandya.

Fra denne vinkelen s man ikke annet enn skog og kratt fr ryddingen.

Rundt benkene er det n luft, istedet for greiner som henger over og srget for at det "aldri" trket opp.

Ogs mot hovedvegen er det tynnet ut i skogen.

Ogs bautaen har ftt luft rundt seg, og slipper komme i skyggen av selje og bjrk.

Om utsikten er fin eller ikke, s er den der n.

Jeg kjrte ikke traktor denne gangen, men jeg kjrte i hvertfall tsjekkisk.

Bogen i sentrum, eller sentrum i Bogen

Det har etterhvert blitt et visst fokus p de problemene vegstengningen i rsetfjorden gir for folk og nringsliv i omrdet. Vegen ble stengt da det gikk ras den 25. april, og fremdeles er det helt i det bl nr vegen kan pnes igjen. For de fire service- og handelsbedriftene som ligger omtrent vegg i vegg i Bogen, har vegstengningen etterhvert ftt merkbare konsekvenser. Turisttrafikken har gtt utenom Bogen i r, og kunder p andre siden av raset kommer seg ikke til Bogen uten kjre en svrt lang omveg. Selv om det penbart er store vanskeligheter man str overfor med hensyn til etablere ny veg forbi rasstedet ved Kvrnan, holder mange n p bli utlmodige. Man synes ganske enkelt at det gr for sakte. At Statens vegvesen tok tre ukers sommerferie fra bde praktisk arbeid i raset, og ogs med planarbeidet, har falt mange tungt for brystet. I dag nsket NRK Trndelag sette skelyset p, i frste rekke, nringslivets utfordringer nr en del av kundegrunnlaget er avskret fra benytte tilbudene i Bogen. I morgen blir nok dette en sak bde i radio, p TV og p nett. Da regner jeg ogs med at Statens vegvesen kommer opp med mer informasjon.

Journalister i Bogen er ikke noe uvanlig syn, men to NRK-biler p en gang er ikke hverdagskost.

I Olavshallen hos Joker Bogen gjennomfrte NRK sin journalist Espen Sandmo intervjuer for radio. Her er det Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus som er i ilden.

Bilde til nettsak blir tatt med mobiltelefon.

Klassisk mlbevisst gange sammen mot overmakten, blir ogs grundig dokumentert.

John Bogen, Magnor Dolmen og Morten Ulrichsen i samtale, det hele blir filmet av Tariq Alisubh fra NRK.

En for anledningen dyster Morten Ulrichsen, uttaler seg med pondus til NRK.

Selv ble jeg slept og dyttet foran kamera for si noe morsomt, og her aner man at NRK-journalisten drar p smilebndet.

Ogs Magnor Dolmen ga TV-intervju.

Morten spanderte kaffe p NRK sin fotograf, i bytte mot at han klipte bort sekvenser der han ikke tok seg s godt ut.

 

 

Lars Elvheim has left the country

Min norsksvenske venn Lars Elvheim kommer hver sommer hjem til sin barndoms trakter, Gutvik, for sikre sin mor, som er noen r eldre enn ham selv, vinterforsyning med ved. Tidligere har dette vrt et nesten uoverkommelig slit for Lars, men i r ble det andre boller. Ferdig ved i sekker, syns Lars er helt fantastisk. Det er stor utvikling i framskrittet, konstaterer Lars. N har Lars dratt tilbake til Trollhttan etter tre mneders jobb med veden, men ikke bare det, han har ogs latt seg avbilde i lokalavisa som kafvert p Gutviks sommerkaf. En mann med uvanlig bredt spekter av talent, med andre ord. 

Lars gjr en heroisk innsats for sikre sin mor vinterbrensel. Kappsaga ved siden av er n konvertert til pyntegjenstand.

Lars snur seg med en grasis bevegelse mot dra.

Med stor presisjon plasserer han vedsekken i stabelen.

For et r siden var det andre tider, her sitter han og moter seg opp for g i gang med kapping.

Det var nesten s han fikk en nr dden-opplevelse ved tanken p jobben som ventet ham.

Namdalsbunad kaller Lars dette flotte antrekket.

N mudres det igjen

N har arbeidet med mudre selve Valveita startet opp. Dette er siste etappe av jobben, etter at strekningen mellom Valveita og og Kjrststadstraumen og selve straumen, ble mudret i vr. rsaken til at det har vrt en lang pause i arbeidet, er nok sammensatt, og det vet jeg for lite om til komme inn p her. Men det er veldig hyggelig kunne konstatere at n nrmer det seg en avslutning p en lang og kronglete prosess med f gjennomfrt dette prosjektet.

Etter en lang pause er Waterking i arbeid igjen.

Nord for brua ble det jobbet i dag.

Ogs sr for brua ble det jobbet med forberedelser til mudring.

Barnebarnet Sigurd syntes det var kult se p Waterkingen.

Tff maskin skue ned p fra brua.

Bunnen i Veita ser hard ut, s det var ikke s store mengdene i hver skuffe.

 

Stakkars Statens vegvesen

N syns jeg oppriktig synd p Statens vegvesen. Problemene trner seg opp for den statlige giganten. Som om de ikke hadde nok stri med her i omrdet fra fr. Jeg tenker p raset i rsetfjorden i april, og som de fremdeles ikke har funnet noen lsning p. Nr de s satte opp nye skilt i Bogen, m det vre et tungt slag i mellomgulvet p Statens vegvesen, nr den frste lille tendens til hststorm blser skiltene helt ut av stilling. Og det er jo p ingen mte sikkert at de har budsjettmidler igjen til rette opp skaden. For alt jeg vet m de hente skiltekspertise fra Oslo for vurdere tiltak for f skiltene p rett kjl igjen. Uansett er det tffe tider for etaten.

Etter den frste lille tendens til hststorm, str det nye skiltet ved Bogen bru noks kraftig p skakke.

Ogs skiltet p andre siden av krysset har ftt slagside.

Det er selve fundamentet som har kommet kraftig ut av kurs.

Ogs det provisoriske skiltet som varsler om stengt veg p grunn av ras, har blitt offer for vindens herjinger.

Her er raset som ogs volder Statens vegvesen hodebry.

rsandya rasteplass

dra p turer i nromrdet kan vre vel s givende og spennende som reise til det store utland. I gr dro jeg p en sndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man fr en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter hyere, og det gr ikke s fort. Mlet for turen var den kontroversielle rasteplassen p rsandya. Den har vrt et stridens eple helt siden den var p planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel p hvorfor Bindal trenger sl seg sammen med trnderske kommuner. Jeg har aldri fr tatt denne plassen nrmere i yesyn, s man kan trygt si at det var p hy tid n. Etter ha fordyd inntrykkene i et dgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller. 

P tur til rsandya, kjrer man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hrt at noen har gjort det.

Man passerer spektakulre Simlestraumen bru.

Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla p rsandya.

Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.

Denne bautaen kan man beskue p rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-rsjubileum. Mottoet er "Fred er ei det beste, men at man noget vil". Dette har bindalingene levd opp til bde fr og etter reisningen, av bautaen alts. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre....

Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt p plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.

Et lite hjrne p den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt bde nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige p denne informasjonstavla.

En misfornyd blogger peker p det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste ndsverk.

Bak den strste tavla, fr man faktisk "syninger i lvsprikningen". Den bermte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.

Hvis man orker lfte blikket, ser man ogs dette.

 

 

Rrvikdagan - enestende suksess, ogs for Morten Ulrichsen

rets Rrvikdager ble en eventyrlig suksess, godt hjulpet av tidenes varmeblge i vrt distrikt. Artistene som opptrdte i Pollen var i storform, selv var jeg der bare lrdagskvelden, og da sammen med Morten Ulrichsen og vre respektive, for ikke si respekterte ektefeller  Og det er vel liten tvil om at vi likte Janoves show aller best, ikke til forkleinelse for noen, men han er en scenepersonlighet helt utenom det vanlige. Men ogs for Morten ble dette en kveld for evigheten, han har opparbeidet seg en popularitet som han bare har drmt om tidligere. Men n fikk han virkelig fle p hvordan det er vre facebookstjerne. Det var tildels kdannelser rundt ham, noe han penbart bare hadde beskjedne betenkeligheter med. Her er et lite utvalg inntrykk fra kvelden i Pollen.

Verdens siste fylkesordfrer i Nord-Trndelag, Pl Sther Eiden var blant de frste som ville bli avfotografert sammen med Morten, Morten og min sine fruer ville ogs vre med. De hadde aldri truffet en tidligere fylkesordfrer fr, s det var stor stas.

Janne-Kristin Thomassen var henrykt over f treffe Morten. Morten var ikke snauere enn at han dro opp et Visakort fra lommen og ga henne.

Silje Alms tilhrer gruppen av unge Morten-fans.

Silje er litt starstruck over f prate med Morten, mens Anton Bvre venter p tur for f en prat og et bilde med Morten. 

Her har det blitt Anton Bvres tur til f Mortens oppmerksomhet.

Og stadig strmmet det p med fans som ville ha bilde.

Og slik ble det bildet, Morten ser veldig fornyd ut.

Ogs gamle kjente av Morten har ftt ynene opp for hans popularitet.

Jeg mtte ogs prve f litt bilder av artistene, her har jeg ikke oppfattet at Janove vil ha meg ned p kne, som alle aldre. Jeg var for opptatt av ta bilder.

Til slutt mtte han peke ned fr jeg tok hintet :-)

S var det bare konsentrere seg om Morten og fansen igjen.

En liten tur utafor Pollen, og ogs der sto fansen og ventet p Morten.

Jeg fikk aller ndigst vre med p et bilde jeg ogs.

Her virker det nesten som at Morten har ftt nok.

Men p tur bort fra Pollen p tur heim, var Morten plogget igjen.

 

 

 

Morten Ulrichsen 60 r

I dag fyller Morten Ulrichsen 60 r. Hans posisjon i samfunnet og i Bogen, fordrer at han fr et et eget innlegg her. Morten har allerede lagt bak seg et langt liv, og det er vel neppe noen overdrivelse si at han ganske sikkert har lagt bak seg de beste rene. Han har levd et mangslungent liv p i yrkessammenheng, Han har seilt p de syv hav, han har hatt en suksessrik karriere som rrlegger, og han har vrt en svrt kjent snekker. De siste rene har han benyttet til, p overraskende kort tid, opparbeide seg legendestatus som kjpmann. Sin fritid har han delt mellom mange og spektakulre sysler. Her kan nevnes motorsykkelkjring, fortrinnsvis med sykler som er like gamle eller eldre enn seg selv. Han er en anerkjent tubaist, og har ogs en karriere p de skr bredder bak seg. Og hva denne bloggen hadde vrt uten Morten, sier seg i grunnen selv. 

Morten p en av sine gamle motorsykler.

Morten er glad i tradisjoner, julegrantenning inkludert.

Ingen jeg har ledd s mye sammen med som Morten.

Sammen tok vi et lft for f kommunesenteret i den nye storkommunen til Bogen. Dette er vi ikke i ml med enda, men det blir, det blir!

Den gangen Morten rent midlertidig pnet bar p hurigrutekaia i Stamsund.

Vi har mange ganger frontet mote- og skjnnhets-tips.

Fr det store brulpet i Bogen, testet vi ut drikkestasjon p brua, med Gammel dansk i glasset.

Morten og tubaen ankommer brulpet og arrangementet i anledning Bogen bru sitt 50-rsjubileum.

Morten er en ivrig utver av friluftsliv, her etter at vi besteg Heilhornet barftt og ifrt frakk.

Jeg har lrt utrolig mye av Morten. Her lrer han meg hvordan jeg skal kjre nr det er lysregulering.

Morten har blitt Bondefrkens store yndling, selv om det var jeg som fant henne.

Marian Aas Hansen er blant kvinnene Morten har imponert og smeltet hjertene til.

Som kjpmann har Morten utmerket seg med sine tips til morsdagen.

 

Herlig sommermote - invisible jeans

Motebildet er stadig i endring, og srlig sommermoten har stadig noe nytt by p. Og nr tropevarmen endelig ndde hit ogs, fles det helt naturlig i ifre meg sommerens kanskje hotteste plagg, nemlig invisible jeans. Det fles luftig og godt, uten at man p noen mte fler seg naken, eller p annen mte fler at man vekker oppsikt. 

P varme sommerdager er dette den perfekte dongeribuksa.

Kendall Jenner blir regnet som opphavsperson til denne luftige moten.

Viktig ppeke at lommene er intakte, uten lommer blir dette et upraktisk plagg.

Ogs baklommene er med p denne varianten.

Det er sterkt anbefale bre underbenklr nr man bruker invisible jeans.

Herlig slappe av p plenen en varm sommerkveld.

 

Sommerens store must

Sommeren er tiden for gjre ting som man gjorde forrige sommer, og sommeren fr det. Tradisjoner kalles det, n er ikke jeg noen stor stor tilhenger av holde tradisjoner i live bare for at det er en tradisjon. Men nr tradisjoner oppleves meningsfulle og givende, er det svrt verdifullt. For meg har det blitt en sommertradisjon dra til Brnnysund p Rootsfestivalen, og da er det eneste obligatoriske f med seg, konserten til Trond Horn & Anita Bygard og Stlfolket. De spiller utelukkende musikk som Johnny Cash og June Carter har spilt. Bde deres mest kjente klassikere, men ogs mer ukjente sanger. Men tro endelig ikke at dette er et show der Cash/Carter etterlignes. Selvflgelig er konserten sterkt preget av Horn/Bygards store respekt og beundring for sine forbilders musikk og liv. Men r for r gjr de dette stoffet mer og mer til sitt eget. Ikke minst gjennom det dristige, og svrt vellykkede grepet de har gjort med oversette tekstene til norsk. Tekstene, som i frste rekke handler om kjrlighet, men ogs om motgang og humpete levd liv, blir enda nrere og mer personlig nr vi fr dem servert p klingende halling- og brnnydialekt. Vi skjnner at dette materialet betyr mye for disse strlende artistene, og at de p mange mter ser sitt eget liv og kjrlighet i Cash/Carters univers. Det ble atter en gang en konsert til bli revet med av, til bli varm om hjertet av, til sl opp latterdra av, og til f en tre i yekroken av. Ikke alle sangene blir ytt rettferdighet i en snn setting, til det er festfaktoren for hy hos en del av et festivalstemt publikum, men pytt, det blir bagateller. Men jeg skulle gjerne sett dette nydelige konseptet i kulturhuskonsert-format. Det tror jeg hadde funka, for bruke et understatement. Til slutt, to ord om bandet Stlfolket, dette kan knapt gjres bedre!

Trond og Anita legger ikke skjul p sin kjrlighet til verken hverandre, eller til musikken de framfrer.

Trond og Anita sammen med sitt bunnsolide band, Stlfolket. Fra venstre Arne Flatmo, Trond Horn, bak trommene skimtes Roger Svartvatn, Anita Bygard, Freddy Aspmark og Sindre Lefdal Kvam.

Trond Horn under framfringen av "Personal Jesus", opprinnelig framfrt av Depeche Mode. Men selvflgelig er det Johnny Cash sin bermte versjon av sangen som er utgangspunktet for Horns norske oversettelse. Trond Sverre har gitt den tittelen "Min egen herre". 

Arne Flatmos lyriske og vakre gitarspill var som vanlig med og lftet opplevelsen til uante hyder.

Bassister er ofte de kuleste i musikkverdenen, Freddy Aspmark er nok ikke noe unntak.

Sindre Lefdal Kvam er forholdsvis ny i Stlfolket, men det skulle man ikke tro.

Stappende fullt i det store teltet under teltkonsertene.

Kommentar overfldig!

Spilleglede, kommunikasjon og stor musikalitet, ligger i bunnen som et bunnsolid fundament for denne gjengen.

Herlige Horn

S fikk jeg alts oppleve Sommerfesten p Horn i r ogs. Og jeg var s utrolig privilegert at jeg fikk oppleve det hele fra innsiden. Jeg fikk faktisk fornyet tillit som konferansier, og det er en utrolig hyggelig oppgave ha p et snt arrangement. Sommerfesten p Horn er et utrolig arrangement p det lille stedet Horn, nord for Brnnysund. Nordbygdens Ungdomslag og bygdefolket lfter i flokk og lager en fest for store og sm som en knapt kan tro er mulig. Og det hele er et eneste stort spleiselag. Man betaler den inngangsbilletten man nsker, eller bidrar med mat. Og da fr man et 12 timers forrykende musikalsk show, man spiser grillmat og kaker uten betale noe, og man blir en del av et svrt inkluderende og hyggelig fellesskap. For er det noe folket p Horn kan, s er det f folk til fle seg velkommen og inkludert. Artistene som spiller p Sommerfesten, stiller opp gratis. Til gjengjeld fr de et backstagerom med en service og bevertning som de knapt fr andre steder. Bitten Elisabeth Pigato hadde dette som sitt ansvarsomrde, og jeg skulle gjerne likt sett den som gjorde dette etter henne. Ellers er det vel vanskelig unng framheve betydningen Horns store snn, Trond Sverre Horn, og hans makker bde privat og p scenen, Anita Bygard, har for arrangementet. De trekker i de trdene det er mulig trekke i, og de trekker riktig. For dette ble et usedvanlig vellykket event. Men uten en dugnadsgjeng som sto p som bare rakkern, hadde det naturligvis ikke gtt an f til dette. Det er nok nevne dem som sto og grillet mat i 12 sammenhengende timer. Dagen etter sommerfesten drar hele dugnadsgjengen og artistene, i hvertfall de som kan, p tur for for feire vel blst Sommerfest. I r gikk turen til vakre Vega. Det er ingen grunn til legge skjul p at stemningen var god, og tildels stigende utover dagen. Og jeg kan bare si hjertelig takk for at jeg fr lov til vre med p dette.

Trond Sverre Horn og Anita Bygard er selvflgelige og hyst populre artister p Sommerfesten, med sitt Carter/Cash-show med norske tekster.

Tove og Anita Bygard utgjr duoen Bygard, og er garantister for vakre harmonier, nydelige melodier og meningsfulle tekster.

Barna hadde mye glede seg over, bde aktiviteter utendrs, og i festivalteltet. Her n titt bak kulissene der Morten Horn og Rune Brennvik laget et populrt barneshow.

Arne Flatmo overbeviste nok en gang med sitt eminente gitarspill.

Den svenske folkrock-artisten Johan Piribauer opptrdte for fjerde gang p rad p Sommerfesten, og skuffet ingen denne gangen heller.

Trond Horn og Stlfolket med sin K.M. Myrland-tribute. De gir virkelig nytt liv til Myrlands gamle klassikere. 

Kystrockerne Trond Nilsen og Bjrn Peder Johansen i herlig samspill.

"Fire herrer" er en samling musikere med stor erfaring og hy musikalsk kompetanse.

Engla & banditta, fikk ren av bde pne og avslutte Sommerfesten. De behersker alt fra vake vare viser, til fyrverkeriaktig rock`roll.

Gruppebilde med dugnadsgjeng og artister samlet p Sundsvollen p Vega dagen etter Sommerfesten.

Sundsvollen med utsikt mot Sla er slende vakker, og for oss som aldri hadde vrt der fr, var det en stor opplevelse.

Johan Piribauer var full av lovord om Vega, og nt opplevelsen i fulle drag.

Christian Amundsen mtte til slutt gjre seg streng for f med seg Johan Piribauer, nr bussen skulle videre til neste stopp. Nja, s alvorlig var det nok ikke.

Sundsvollen ble fylt av musikk denne vakre sommerdagen.

Sommerfesten er ogs stedet for treffe gamle kjente. Her har jeg mtt p ingen ringere enn selveste Ellinor Alette Pettersen. Det er jo en fest i seg selv.

 

Skipshandler Morten

Joker Bogen, og dets innehavere og ansatte, er kjent for mangt og meget. Hyt p lista over ting de er kjent for, er deres gode service, og at den bestandig blir utfrt med et smil. En av Joker Bogens naboer er Smliya Leirsted. Og ettersom Smliya naturligvis er ei y, m alt som skal dit fraktes med bt. Denne uka er det barneleir p Smliya, og da er Joker Bogen den selvflgelige leverandr av proviant. Og da fr de bare ei liste fra arrangren, s plukker og pakker de varene i kartonger, kjrer det til kaia, og brer det ombord i den ventende bten. I dag fikk jeg helt tilfeldig bli med p en snn tur sammen med Morten.

Morten i full sving med fylle opp bilen med proviant til Smliya.

Morten er svrt konsentrert nr han kjrer i embeds medfr.

Morten i gang med bre varene ned til bten som skal bringe det over til Smliya.

Humret er p topp nr Morten leverer varene til Vigdis Aardahl Gutvik ombord i bten.

Vigdis har 45 munner mette de neste dagene, s da blir det en bra mengde brd, melk, middagsmat og mye annet frakte over ysundet til Smliya. Lett se at hun er fornyd med leveransen.

En epoke er over

Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni rs trofast tjeneste hos meg, er det ubnnhrlig slutt n. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet p den en krone gjennom de rene jeg har hatt den, s da ville det vrt uverdig koste p den mye n. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, s den har belastet budsjettet lite i s mte. N gr den ikke direkte til vraking, den skal frst gjre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trst. En annen side ved dette, er at jeg m si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. S den bilen fr bare vre bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.

En siste posering p taket av Balenoen, spass syntes jeg den fortjente.

Sammen har vi vrt et uslelig team.

En Baleno er overraskende god sitte p.

Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering p Balenoen.

Det var akkurat p denne plassen at et rdyr sprang inn i skjermen p Balenoen, og mtte sin skjebne for to r siden. Balenoen tlte det mye bedre enn rdyret.

En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger forelpig ikke an til at den fr sin egen klubb.

 

Ivarshallaren Amfi

Fredagskvelden var det storslagen pning av Ivarshallaren Amfi p Leka. Dette amfiet er en svrt forseggjort og uvanlig utformet bygning p utsiktspunktet Ivarshallaren midt i Skeisneset. Dette omrdet er et gammelt kulturlandskap med kystlynghei, gamle gravryser og mye annet. Omrdet var sterkt truet av gjengroing av lauvskog og ikke minst pbelen sitkagran. Denne arten har ingenting gjre i et snt landskap. I 25 r har grunneiere og lokale og sentrale myndigheter jobbet sammen for gjenskape det unike kystlandskapet. En rekke turstier er etablert, og storfe og ikke minst utgangersau holder vegetasjonen nede. Uten beitedyr er det helt bortkastet drive rydding av lauvskog, den kommer raskere opp igjen enn det man klarer rydde. Kronen p verket i Skeisnest er Ivarshallaren Amfi. Det er nrmest som et signalbygg regne, p det hyeste punktet i omrdet. Med sin spesielle arkitektur og sitt vrgr ytre glir det elegant inn i omgivelsene, og oppleves p ingen mte som et fremmedelement. Stiene som er etablert i omrdet er av hy standard, og er utformet snn at ogs rullestolbrukere lett kommer fram. Et fantastisk flott omrde som ogs er et nasjonalt utvalgt kulturlandskap. En tur hit anbefales p det varmeste. Et utmerket eksempel p at landbruk og reiseliv henger tett sammen.

Selve arrangementet p fredagskvelden var av det akkurat passe hytydelige slaget. Musikk og fanfarer av to korps, flott sang av blandakoret p Leka, og taler av bde lokale helter og tilreisende notabiliteter. Kvelden ble avsluttet med servering av fantastisk god mat og drikke p Lekamya spiseri, der alle var velkommen til gratis servering. 

Grunneier og leder i beitelaget, Per Otto Furre, nsket alle velkommen, og ga en god orientering om arbeidet med Skeisneset  og Ivarshallaren.

Bde Fnix skole- og ungdomskorps og Smna hornmusikk deltok under arrangementet. De stilte opp p parkeringsplassen, og spilte og marsjerte langs stien helt fram til Ivarshallaren Amfi.

Kristin Floa som gr fremst til venstre, har vrt en sentral skikkelse i arbeidet med etablere omrdet.

To musikkorps marsjerende gjennom kystlynghei samtidig, er et veldig uvanlig syn, selv p Leka.

Framme p Ivarshallaren spilte korpsene flere nummer, ogs fanfare i anledning pning av amfiet.

Fylkesagronom Anders Mona ledet arrangementet ved Ivarshallaren.

Per Otto Furre foran amfiet under sin tale.

Etter sin tale, ble Per Otto Furre omringet av et samlet pressekorps, som for anledningen kun besto av Namdalsavisas friluftsekspert Birger Aarmo.

Mye folk hadde samlet seg p utsiktspunktet for vre med p pningen.

Ogs ordfrer Per Helge Johansen holdt tale. "Oslo har operaen, vi har Ivarshallaren amfi", sa han. Ja, han sa mye mer ogs da.

Utsikten er formidabel i alle retninger. Her mot Austra og Lekafjorden, der en seilbt passerte denne kvelden.

Torghatten i det fjerne, er ogs en del av utsikten. Men utsikten kan vanskelig beskrives med ord og bilder, den m oppleves.

Selve pningen av amfiet var av det symboltunge slaget. En stokk av sitkagran ble sagd over som et symbol p bekjempelsen av sitkagrana som var i ferd med delegge Skeisneset. Kari Stuberg fra Landbruksdirektoratet, og tidligere fylkesagronom Erik Stenvik sto for sagingen, mens Per Helge Johansen og Bernt Erik Thorvik bisto med holde stokken i ro. 

Leka blandakor deltok ogs p arrangementet. Deres opptreden ble avsluttet med at de ledet allsang med Ulf Lundells "ppna landskap". En bedre sang til denne anledningen kunne de knapt ha valgt. Det ble nesten en gripende stemning akkurat da.

Etter arrangementet p Ivarshallaren, gikk turen til Lekamya Spiseri/Skei Kulturtun. Der var det gratis servering til alle, fantastisk mat utviklet og tilberedt spesielt for anledningen av Tone Rennemo og hennes team. Kjtt av utgangersau, syltede rotgrnnsaker og norske poteter var noen av ingrediensene.

Smna Hornmusikk p turne

Som et ledd i 120-rsfeiringen for korpsets oppstart, er Smna hornmusikk p tur i helga. Da falt det helt naturlig at de kom innom Joker Bogen og holdt en liten konsert fr de dro videre til Leka for en fuktig aften. Flere av musikantene planla holde det gende helt til i 23-tiden, hvis kreftene holdt. 

Smna Hornmusikk havner i kategorien voksenkorps.

Trompetrekka utmerket seg med rene klanger.

Edvin Olsen er s bermt at jeg vet navnet hans.

 

Korpset har bde klarinett og tversoverflyte i besetningen.

Frstetrompetisten smykket seg med jubileumscaps.

Disse tyske turistene satte stor pris p konserten.

Morten serverte frukt, kransekake og kaffe i Olavshallen.

Noen sto, og noen satt under serveringen.

Morten er korpsmenneske og musikkvenn, s han liker seg nr de fr musikalsk besk.

Edvin Olsen er s bermt at fr med et bilde til her.

 

17. maitale p Leka

Fra flere hold har jeg blitt oppfordret til gjre min 17. maitale p Leka i r, tilgjengelig. Det gjr jeg herved p denne mten.

 

Det finnes ikke strre re enn f holde 17. maitale p Leka. Leka er den fineste plassen p jord, her bor de beste folkene, her har dere den beste ordfreren, det er s lett puste her, kort sagt, alt er best p Leka. Som dere sikkert skjnner, s har jeg hatt hjelp av Morten Ulrichsen med innledningen. Men fra n av m jeg selv st inne for det jeg sier. Jeg er veldig glad for, og ikke s rent lite smigret over f lov til holde 17. maitalen her p sagaya i dag. Leka er ei y og en kommune som jeg har ftt et stadig sterker forhold til i godt voksen alder. Jeg er alts en Austraboer som er veldig glad i Leka. Dette er fjerde ret p rad at jeg feirer 17. mai p Leka. Det har naturligvis sammenheng med at jeg dilter i hlene p korpset, der bde kjerringa og Morten Ulrichsen spiller. Korpset som n bestr av av musikanter fra Nry, Bindal og Leka. Fredskorpset blir de spkefullt kalt. Men det er jo et utmerket eksempel p samarbeid over grensene, folk blir kjent med hverandre, og broer blir bygd. Og jeg fr pskudd for feire 17. mai her sammen med dere.

Resten av talen skal jeg bruke p kommunereformen. Neida, jeg ser ikke bort fra at det kan finnes folk i salen som begynner bli aldri s lite lei av den reformen. !7. mai skal jo vre en dag som samler folk, og det har jo tidvis fulgt en viss splittelse i kjlvatnet av debatten om kommunesammensling. Som en lekavring  sa til meg for en stund siden. Han hadde diskutert kommunesammensling med kjerringa. De ble s uenige at kjerringa truet med reversere hele ekteskapet. Jeg m vel legge til at det ble fortalt med et stort glimt i yet.

Jeg m komme inn p et tema som er aktuelt i disse dager. N i mai er det 50 r siden studentopprret i Paris. Et opprr som i utgangspunktet handlet om protest mot strenge regler for besk av det motsatte kjnn i studentboligene. Og som videre ble en protest mot autoritre forhold ved universitetene, og etterhvert utviklet seg til opprr mot mangt og meget. Alt fra Vietnamkrigen til tilstivnede samfunnsstrukturer og den offentlige moral. Vi tenker nok ikke over det til vanlig, men vi er og veldig sterkt pvirket av begivenhetene i Paris for 50 r siden. Norge p 60-tallet var p mange mter et samfunn som var veldig gammeldags og preget av tilstivnet moral og normer. Det var ingen kultur for si i mot autoriteter. Nesten alle som giftet seg, gjorde det fordi de mtte. Uekte barn, eller lausunger, var frem,deles en skam. Homofili var forbudt, i tillegg ble det regnet som en sykdom. Tenk p det, s primitivt var samfunnet, at det var lovforbud mot noe som var en psykiatrisk diagnose. Skjnnlitterre forfattere som skrev erotisk litteratur ble dratt for domstolen, i det heletatt var det god kutyme at det offentlige regulerte folks moral. I dag har vi nesten glemt dette. N gifter folk seg nr de har lyst, og n lager de barn nr de har lyst. Og ingen vil vel finne p si at en unge er uekte, eller at det er en lausunge. Homofiles situasjon er totalt forandret, de har n i stor grad de samme rettighetene som heterofile, og det skulle blott bare mangle!

Jeg m f lov til komme inn p kommunereformen en gang til. Sist vi hadde en stor kommunereform, i 1964, ble kommunekartet tegnet opp av sentrale myndigheter, og det var lite protester. Man opponerte ganske enkelt ikke mot de som var hyere oppe i hierarkiet. I skarp motsetning til hvordan det er i dag. Ogs det tror jeg er en arv etter 68, og det som blir kalt 68-generasjonen. En generasjon som p tross av latterliggjring, og som paradoksalt nok fikk noen autoritre avleggere, har gitt oss et mer pent, tolerant og fritt samfunn. Det er langt strre rom for vre seg selv n, enn det var i det tiret som jeg er fdt i.

Vi tar det for gitt at vi har den friheten og ytringsfriheten vi har i Norge. Snn er det ikke alle steder i verden. Det finnes land der lokale ledere, som Per Helge, ville blitt kastet i fengsel for sin opposisjon mot sentralmakta. Og journalister som vget skrive om det, ville risikert bli skutt. Denne friheten og ytringsfriheten m vi aldri kompromisse om.

S har vi denne dagen da, 17. mai, Norges grunnlovsdag. Dagen som blir feiret med g i tog med s sjarmerende uorden at man bre m elske det. Korpsene som er s inkluderende at du fr vre med selv om du nesten ikke kan spille, for de har ingen innbytterbenk. Neida, jeg tenkte ikke p Morten Ulrichsen, ok, kanskje litt da. Rare leker som bare foregr akkurat denne dagen. Dagen som er full av tradisjoner og norske flagg. N er ikke jeg s redd for kutte ut noen tradisjoner for gi plass til nye. Og jeg bli i hvertfall ikke redd om det dukker opp et flagg fra et annet land i toget. Jeg blir ganske oppgitt over at facebook fylles med saklig, men mest usaklig diskusjon om det skal vre tillatt med andre enn det norske flagget p 17. mai. Det er vel det som kalles i-landsproblem. 

Norge er et mangfoldig land, og Norge er et godt land for de aller fleste av oss. Det er store og sm byer, og det er sm kommuner og grender spredt utover. Naturlignok er jeg mest glad i de sm grendesamfunnene. Jeg er ikke noe bymenneske, jeg synes Kolvereid er alt for stort, og at Bogen er akkurat passe. Og et av de viktigste kvalitetstegnene p de sm grendesamfunn, er frivilligheten. Det er utrolig mange som bidrar til at de mange sm tannhjulene i samfunnsmaskineriet gr rundt. For det er det som det er snakk om, uten lag og foreninger, uten dugnad og frivillighet, vil samfunnet vrt bli mye fattigere. Det ville blitt et samfunn vi ikke ville kjent igjen, og heller ikke likt. S derfor, gi en klapp p skuldra til de som gjr en ekstra innsats for vrt felles beste. De er gull verdt, og vi blir utrolig fattige uten dem.

Gratulerer med dagen kjre lkkvringer, takk for tilliten, og takk for oppmerksomheten.

Fra rets 17. maitog p Leka.

Snn tok det seg ut da jeg holdt talen for et stort og vennligsinnet publikum.

Kalving p nrt hold

De fleste beitesesongene opplever vi at kyr kalver ute p beitet. I gikk det bare et par dager etter utslipp fr den frste kalven meldte sin ankomst. Det var Petra som fikk sin frste kalv. Frida oppdaget at hun trakk seg unna de andre kyrne, til en liten hyde i utkanten av beitet. Etterhvert ble de andre kyrne veldig nysgjerrige og noks nrgende, s for la Petra i fred med kalvinga, tok vi resten av flokken inn i fjset. Og s fikk Frida og Sigurd, som bor i by til vanlig, flge med p kalvinga i ro og fred. Sigurd har vrt med p kalving flere ganger fr, men aldri ute i det fri. S dette glemmer han nok ikke med det frste. Minner er skapt for alltid, vil jeg tro. Og bde ku og kalv har det helt utmerket n noen dager etterp.

Nytt liv er ferd med melde sin ankomst.

Her har kalven kommet nesten halvvegs ut.

Og snart er den nye kalven helt ute.

Petra steller godt med sin frstefdte.

Rett s idyllisk syn med mor og datter.

Barnebarnet vrt, Sigurd p 7 r, var sammen med sin tante under hele seansen. Han mtte selvflgelig ogs ta bilder av begivenheten.

Den vesle kukalven har etterhvert kommet seg opp p beina, om enn noe vaklende.

Begynner s smtt lete etter en spene suge p.

ikke helt enkelt finne fram, men mor er mer enn klar, melka renner n.

Lrer seg fort posere for fotografen.

Etter en tid, lokket jeg med meg kua inn i fjset med ei btte kraftfor. Matlysten var sterkere enn morsinstinktet. Og da ble Sigurd bekymret for at det kunne bli kaldt til den nyfdte kalven, og lot henne lne jakken sin.

 

Full fart med vryre kyr

For noen dager siden slapp vi kyrne p beite. I r ble det ganske tidlig beiteslipp, forholdene er trre og fine. I motsetning til i fjor da regn og sludd og ufyselige forhold frte til ganske seint beiteslipp. Jeg vet sannelig ikke hvem som koser seg mest denne dagen, kyrne eller bonden. Tror jeg kan konkludere med at det er en av rets beste dager for bde folk og fe. Ogs for fotografen, som ogs denne gangen er min datter Frida, er denne dagen spesiell. Og her fr dere noen av hennes bilder fra denne, p alle mter, fine dagen.

Sofie er ei ung ku som snart fr sin andre kalv, og hun hadde mye energi da hun slapp ut.

Hun tok nesten av fra bakken i ren og skjr fryd.

Fr hun gikk inn for landing.

Maja er hygravid og en tanke godt p hold, men synes sommerkroppen er perfekt.

Julie Desember er ikke veldig ung lenger, men det bryr hun seg ingenting om.

Emily fr sin frste kalv utp sommeren, derfor det beskjedne juret.

Isabell er vr eldste ku, hun fikk nettopp sin ttende kalv, men hun er svrt lite preget av alderen.

Freske fraspark av Nelly.

Caroline tar litt av, det gjr ikke jeg lenger.

Nry kommunes grenselse inkompetanse

Det hele begynte med et brev som jeg syntes var ganske festlig. Da vi fikk vegnummer her i fjorden, fikk vi ogs et brev der det sto at vi mellom annet var tildelt adressen rsetvegen 377. Det eneste som kunne matche denne adressen, er et gammelt reveskur som str der. Jeg syntes det hele var morsomt, og utstyrte reveskuret med vegnummer i fjorhst. Fullt s morsomt syntes jeg ikke det var da vi fikk utskrevet eiendomsskatt p den samme adressen, men da p et bolighus som angivelig skulle st der. Der str det vitterlig ikke noe bolighus, s jeg ringte Nry kommune og gjorde dem oppmerksom p feilen. Etter mye fram og tilbake, viste det seg at takstmannen, som penbart er fullstendig inkompetent, hadde avfotografert min nabos hus, og diktet opp plasseringen rsetvegen 377. Bildematerialet viste at samme hus plutselig hadde ftt to forskjellige adresser og eiere. Fra kommunens side ble jeg forsikret om at denne blemmen skulle det ryddes opp i, og at jeg ikke behvde tenke mer p det. 

S kom fakturaene for eiendomsskatten. Og da var det ogs faktura p eiendomsskatt for rsetvegen 377. Jeg tok atter en gang telefonisk kontakt med kommunen. Og N skulle det ryddes opp i tullet. De mtte bare ha litt tid. Men jeg fikk ganske rast tilbakemelding om at n var feilen rettet. De gikk riktignok ikke med p at det aldri hadde sttt noe hus p adressen, men de strakk seg til godta at huset var revet. Jeg mtte selvflgelig lattermildt protestere p dette, men i for seg spiller det jo ingen rolle for meg hvordan byrkratiet retter opp sine blemmer. Det viktigste for meg var forsikringen om at jeg bare kunne se bort fra fakturaen. Dette skulle jeg ikke hre mer  om. S jeg rev regningen i biter og kastet den, og satte det hele p kontoen for merkelige tildragelser man kommer borti i lpet av livet. 

Men i dag ble det ikke morsomt lenger. Da dumpet det nemlig et inkassovarsel ned i postkassen vr. Nry kommune krever fortsatt eiendomsskatt for en bygning som en idiot av en takstmann har diktet opp. Og som jeg to ganger, etter lange og grundige telefonsamtaler, har blitt forsikret om at jeg bare kunne se bort fra. Hva er det som foregr i Nry kommune, sender man ut krav som en kataloghai i hp om at det gr under folks radar, og at man i vanvare skal betale? Hvis dette er representativt for det arbeidet kommunen og det inkompetente taktseringsfirmaet gjr med eiendomskatteinnkrevingen, s er det intet mindre enn en skandale. Man kan faktisk ikke holde p snn, selv en kommune m kunne ha et minimum av kvalitet i det man holder p med. Det skulle tatt seg ut om jeg som privat nringsdrivende hadde opptrdt p denne mten.

Det eneste som er helt sikkert, er at jeg kommer ikke til foreta meg noe som helst overfor Nry kommune, det er fullstendig nyttelst og bortkastet tid. Og jeg kommer selvflgelig heller ikke til betale et fullstendig uberettiget krav. S fr de bare kaste bort penger p sende kravet til inkasso, og drite seg ut enda mer. Sorry Nry, med dette inkassovarselet, then you lost me! 

For 20 r siden s jeg filmen Fucking ml. En av replikkene husker jeg fortsatt: "Varfr mste vi bo i fucking jvla kuk-ml? Jeg skal ikke omskrive det, men jeg er fristet. Og, Bindal, jeg er mer enn klar for dere!!!!

Det hele begynte ganske morsomt, men det har etterhvert blitt mindre og mindre gy.

Normalt ville et snt varsel gjort meg litt flau, men dette fr meg til se rdt. Det er sammenligne med svindelforsk.

Hurra for Bondefrken

I dag har Bondefrken, eller Hilde Kyllo som noen kaller henne, bursdag. Hvor mange r hun blir, er helt uvesentlig, men det kan ikke vre srlig mange. I anledning hennes bursdag, var Morten Ulrichsen og jeg innom hos henne i gr for gi henne litt oppmerksomhet. Det er n et halvr siden sist vi beskte henne, s vi hadde litt Hilde-abstinenser begge to. Vi dro fra Hilde med vissheten om at vi hadde gledet et medmenneske, og det er jo en god flelse. For ordens skyld, hun gledet oss ogs!

Her har vi overrakt blomster og gave til Bondefrken.

Her ser Hilde hva som er inni pakken.

Et svrt eksklusivt Morten-krus, Hilde er svrt begeistret, mens Morten er lettere beklemt.

Morten ville svrt gjerne gi henne et snt krus, men Hildes glede over det ble nesten for mye for ham.

Som dere ser ble Morten rikelig belnnet.

Disse krusene finnes kun i et svrt begrenset opplag.

Morten, som liker alt som har hjul, fikk ogs prvesitte Hildes nye firhjuling.

De to trives penbart i hverandres selskap.

Hilde var forvrig imponert over at jeg p tross av langt framskreden alder, har s veltrente magemuskler.

Hildes eget bilde av det prebursdagelige besket vrt. 

Buttripped jeans

Jeg har p mange mter totalt sviktet i min rolle som moteikon og formidler av motetrender lenge n. Men n tar jeg meg p tak og presenterer det hotteste p motefronten for tiden. Det handler om buttripped jeans, en svrt hot og faktisk veldig kledelig variant av den tradisjonelle jeansen. Det er i grunnen ikke s mye mer si om saken, jeg lar bildene fortelle resten.

En internasjonal modell til venstre og meg til hyre.

Fler meg ekstra hot med Traktorpikeskjorte i kombinasjon med buttripped jeans.

Her kommer virkelig buttripped jeans til sin rett.

Blomstereng og moteikon.

Godt f sol p litt av kroppen i hvertfall.

 

Det store spritflaskemysteriet

Gjennom flere r har det ene sppelstativet ved ungdomshuset vrt, Vonheim, regelmessig blitt fylt opp av tomflasker. I helt overveiende grad spritflasker. Dette blir ikke hentet av avfallsselskapet, s jeg har mange ganger sett meg ndt til ta med tomgodset til Bogen og kaste det i konteineren der. For blir det ikke tmt, s setter den eller de som plasserer tomflaskene sine ved ungdomshuset, posene med tomme spritflasker utafor stativet nr det er fullt. Jeg vet ikke hvem det er som har lagt seg til denne merkelige vanen, men kan i hvertfall fastsl at den/de har enkle drikkevaner. I all hovedsak gr det i billig polsk vodka og Baileys. Om det er disse enkle drikkevanene som er spass flaue at de ikke risikerer bli avslrt ved glasskonteineren i Bogen, vet jeg ikke. Det er jo tross alt litt mer trafikkert der enn ved ungdomshuset. Uansett vil jeg oppfordre vedkommende til bruke MNA sin konteiner i Bogen, det gjr faktisk alle andre.

Litersflaskene med vodka og Baileys blir hensatt i poser fra Vinmonopolet, s en viss stil har synderen.

Litt ensformig utvalg, men denne gangen var det faktisk to flasker hvitvin i utvalget.

Dette sppelstativet blir stadig fylt opp med tomme spritflasker.

Denne gangen var det ogs en pose husholdningsavfall i utvalget. Innholdet avslrte at eieren av posen har en forkjrlighet for Marlboro sigaretter, kake og Paracet. 

Her havner tomflaskene dit de hrer hjemme.

Hvis man drikker s mye at det er for krevende putte tomgodset inn i denne pningen, br man muligens vurdere sitt framtidige drikkemnster.

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

56, Nry

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadra rseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer