hits

Lars Elvheim has left the country

Min norsksvenske venn Lars Elvheim kommer hver sommer hjem til sin barndoms trakter, Gutvik, for sikre sin mor, som er noen r eldre enn ham selv, vinterforsyning med ved. Tidligere har dette vrt et nesten uoverkommelig slit for Lars, men i r ble det andre boller. Ferdig ved i sekker, syns Lars er helt fantastisk. Det er stor utvikling i framskrittet, konstaterer Lars. N har Lars dratt tilbake til Trollhttan etter tre mneders jobb med veden, men ikke bare det, han har ogs latt seg avbilde i lokalavisa som kafvert p Gutviks sommerkaf. En mann med uvanlig bredt spekter av talent, med andre ord. 

Lars gjr en heroisk innsats for sikre sin mor vinterbrensel. Kappsaga ved siden av er n konvertert til pyntegjenstand.

Lars snur seg med en grasis bevegelse mot dra.

Med stor presisjon plasserer han vedsekken i stabelen.

For et r siden var det andre tider, her sitter han og moter seg opp for g i gang med kapping.

Det var nesten s han fikk en nr dden-opplevelse ved tanken p jobben som ventet ham.

Namdalsbunad kaller Lars dette flotte antrekket.

N mudres det igjen

N har arbeidet med mudre selve Valveita startet opp. Dette er siste etappe av jobben, etter at strekningen mellom Valveita og og Kjrststadstraumen og selve straumen, ble mudret i vr. rsaken til at det har vrt en lang pause i arbeidet, er nok sammensatt, og det vet jeg for lite om til komme inn p her. Men det er veldig hyggelig kunne konstatere at n nrmer det seg en avslutning p en lang og kronglete prosess med f gjennomfrt dette prosjektet.

Etter en lang pause er Waterking i arbeid igjen.

Nord for brua ble det jobbet i dag.

Ogs sr for brua ble det jobbet med forberedelser til mudring.

Barnebarnet Sigurd syntes det var kult se p Waterkingen.

Tff maskin skue ned p fra brua.

Bunnen i Veita ser hard ut, s det var ikke s store mengdene i hver skuffe.

 

Stakkars Statens vegvesen

N syns jeg oppriktig synd p Statens vegvesen. Problemene trner seg opp for den statlige giganten. Som om de ikke hadde nok stri med her i omrdet fra fr. Jeg tenker p raset i rsetfjorden i april, og som de fremdeles ikke har funnet noen lsning p. Nr de s satte opp nye skilt i Bogen, m det vre et tungt slag i mellomgulvet p Statens vegvesen, nr den frste lille tendens til hststorm blser skiltene helt ut av stilling. Og det er jo p ingen mte sikkert at de har budsjettmidler igjen til rette opp skaden. For alt jeg vet m de hente skiltekspertise fra Oslo for vurdere tiltak for f skiltene p rett kjl igjen. Uansett er det tffe tider for etaten.

Etter den frste lille tendens til hststorm, str det nye skiltet ved Bogen bru noks kraftig p skakke.

Ogs skiltet p andre siden av krysset har ftt slagside.

Det er selve fundamentet som har kommet kraftig ut av kurs.

Ogs det provisoriske skiltet som varsler om stengt veg p grunn av ras, har blitt offer for vindens herjinger.

Her er raset som ogs volder Statens vegvesen hodebry.

rsandya rasteplass

dra p turer i nromrdet kan vre vel s givende og spennende som reise til det store utland. I gr dro jeg p en sndagstur med traktor. Og det kan varmt anbefales, man fr en helt annen opplevelse av natur og landskap fra traktorsetet enn fra bilsetet. Man sitter hyere, og det gr ikke s fort. Mlet for turen var den kontroversielle rasteplassen p rsandya. Den har vrt et stridens eple helt siden den var p planstadiet, og har blitt brukt som et eksempel p hvorfor Bindal trenger sl seg sammen med trnderske kommuner. Jeg har aldri fr tatt denne plassen nrmere i yesyn, s man kan trygt si at det var p hy tid n. Etter ha fordyd inntrykkene i et dgns tid, har jeg kommet til at det beste med plassen er asfaltkvaliteten, men som bildene viser, er ikke plassen helt uten andre kvaliteter heller. 

P tur til rsandya, kjrer man denne fine rettstrekningen, og med traktor er det bare gi full pinne. Det er ikke lovlig med bil, selv om jeg har hrt at noen har gjort det.

Man passerer spektakulre Simlestraumen bru.

Og endelig kan jeg parkere foran den store informasjonstavla p rsandya.

Toalettet er inkluderende, det vil si at damer og herrer, enten til fots eller i rullestol kan benytte samme toalett. Jeg oppfattet heller ikke at det var noe forbud mot samtidig bruk av fasilitetene.

Denne bautaen kan man beskue p rasteplassen. Den ble reist i 2008 til Bindals 150-rsjubileum. Mottoet er "Fred er ei det beste, men at man noget vil". Dette har bindalingene levd opp til bde fr og etter reisningen, av bautaen alts. Fred forekommer kun sporadisk, og man vil noget hele tiden, men man vil noget andet enn de andre....

Det er rik utsikt til tett lauvskog over alt p plassen, i tillegg til bauta og to informasjonstavler.

Et lite hjrne p den minste informasjonstavla er viet mitt bilde av de bindalske fjellene Heilhornan. Problemet er bare at de har blitt bde nedtrykt og forflatet til det nesten ugjenkjennelige p denne informasjonstavla.

En misfornyd blogger peker p det som kan karakteriseres som mishandling av hans eneste ndsverk.

Bak den strste tavla, fr man faktisk "syninger i lvsprikningen". Den bermte oppnedbrua over Kollstraumen er et syn som tar pusten fra de fleste.

Hvis man orker lfte blikket, ser man ogs dette.

 

 

Rrvikdagan - enestende suksess, ogs for Morten Ulrichsen

rets Rrvikdager ble en eventyrlig suksess, godt hjulpet av tidenes varmeblge i vrt distrikt. Artistene som opptrdte i Pollen var i storform, selv var jeg der bare lrdagskvelden, og da sammen med Morten Ulrichsen og vre respektive, for ikke si respekterte ektefeller  Og det er vel liten tvil om at vi likte Janoves show aller best, ikke til forkleinelse for noen, men han er en scenepersonlighet helt utenom det vanlige. Men ogs for Morten ble dette en kveld for evigheten, han har opparbeidet seg en popularitet som han bare har drmt om tidligere. Men n fikk han virkelig fle p hvordan det er vre facebookstjerne. Det var tildels kdannelser rundt ham, noe han penbart bare hadde beskjedne betenkeligheter med. Her er et lite utvalg inntrykk fra kvelden i Pollen.

Verdens siste fylkesordfrer i Nord-Trndelag, Pl Sther Eiden var blant de frste som ville bli avfotografert sammen med Morten, Morten og min sine fruer ville ogs vre med. De hadde aldri truffet en tidligere fylkesordfrer fr, s det var stor stas.

Janne-Kristin Thomassen var henrykt over f treffe Morten. Morten var ikke snauere enn at han dro opp et Visakort fra lommen og ga henne.

Silje Alms tilhrer gruppen av unge Morten-fans.

Silje er litt starstruck over f prate med Morten, mens Anton Bvre venter p tur for f en prat og et bilde med Morten. 

Her har det blitt Anton Bvres tur til f Mortens oppmerksomhet.

Og stadig strmmet det p med fans som ville ha bilde.

Og slik ble det bildet, Morten ser veldig fornyd ut.

Ogs gamle kjente av Morten har ftt ynene opp for hans popularitet.

Jeg mtte ogs prve f litt bilder av artistene, her har jeg ikke oppfattet at Janove vil ha meg ned p kne, som alle aldre. Jeg var for opptatt av ta bilder.

Til slutt mtte han peke ned fr jeg tok hintet :-)

S var det bare konsentrere seg om Morten og fansen igjen.

En liten tur utafor Pollen, og ogs der sto fansen og ventet p Morten.

Jeg fikk aller ndigst vre med p et bilde jeg ogs.

Her virker det nesten som at Morten har ftt nok.

Men p tur bort fra Pollen p tur heim, var Morten plogget igjen.

 

 

 

Morten Ulrichsen 60 r

I dag fyller Morten Ulrichsen 60 r. Hans posisjon i samfunnet og i Bogen, fordrer at han fr et et eget innlegg her. Morten har allerede lagt bak seg et langt liv, og det er vel neppe noen overdrivelse si at han ganske sikkert har lagt bak seg de beste rene. Han har levd et mangslungent liv p i yrkessammenheng, Han har seilt p de syv hav, han har hatt en suksessrik karriere som rrlegger, og han har vrt en svrt kjent snekker. De siste rene har han benyttet til, p overraskende kort tid, opparbeide seg legendestatus som kjpmann. Sin fritid har han delt mellom mange og spektakulre sysler. Her kan nevnes motorsykkelkjring, fortrinnsvis med sykler som er like gamle eller eldre enn seg selv. Han er en anerkjent tubaist, og har ogs en karriere p de skr bredder bak seg. Og hva denne bloggen hadde vrt uten Morten, sier seg i grunnen selv. 

Morten p en av sine gamle motorsykler.

Morten er glad i tradisjoner, julegrantenning inkludert.

Ingen jeg har ledd s mye sammen med som Morten.

Sammen tok vi et lft for f kommunesenteret i den nye storkommunen til Bogen. Dette er vi ikke i ml med enda, men det blir, det blir!

Den gangen Morten rent midlertidig pnet bar p hurigrutekaia i Stamsund.

Vi har mange ganger frontet mote- og skjnnhets-tips.

Fr det store brulpet i Bogen, testet vi ut drikkestasjon p brua, med Gammel dansk i glasset.

Morten og tubaen ankommer brulpet og arrangementet i anledning Bogen bru sitt 50-rsjubileum.

Morten er en ivrig utver av friluftsliv, her etter at vi besteg Heilhornet barftt og ifrt frakk.

Jeg har lrt utrolig mye av Morten. Her lrer han meg hvordan jeg skal kjre nr det er lysregulering.

Morten har blitt Bondefrkens store yndling, selv om det var jeg som fant henne.

Marian Aas Hansen er blant kvinnene Morten har imponert og smeltet hjertene til.

Som kjpmann har Morten utmerket seg med sine tips til morsdagen.

 

Herlig sommermote - invisible jeans

Motebildet er stadig i endring, og srlig sommermoten har stadig noe nytt by p. Og nr tropevarmen endelig ndde hit ogs, fles det helt naturlig i ifre meg sommerens kanskje hotteste plagg, nemlig invisible jeans. Det fles luftig og godt, uten at man p noen mte fler seg naken, eller p annen mte fler at man vekker oppsikt. 

P varme sommerdager er dette den perfekte dongeribuksa.

Kendall Jenner blir regnet som opphavsperson til denne luftige moten.

Viktig ppeke at lommene er intakte, uten lommer blir dette et upraktisk plagg.

Ogs baklommene er med p denne varianten.

Det er sterkt anbefale bre underbenklr nr man bruker invisible jeans.

Herlig slappe av p plenen en varm sommerkveld.

 

Sommerens store must

Sommeren er tiden for gjre ting som man gjorde forrige sommer, og sommeren fr det. Tradisjoner kalles det, n er ikke jeg noen stor stor tilhenger av holde tradisjoner i live bare for at det er en tradisjon. Men nr tradisjoner oppleves meningsfulle og givende, er det svrt verdifullt. For meg har det blitt en sommertradisjon dra til Brnnysund p Rootsfestivalen, og da er det eneste obligatoriske f med seg, konserten til Trond Horn & Anita Bygard og Stlfolket. De spiller utelukkende musikk som Johnny Cash og June Carter har spilt. Bde deres mest kjente klassikere, men ogs mer ukjente sanger. Men tro endelig ikke at dette er et show der Cash/Carter etterlignes. Selvflgelig er konserten sterkt preget av Horn/Bygards store respekt og beundring for sine forbilders musikk og liv. Men r for r gjr de dette stoffet mer og mer til sitt eget. Ikke minst gjennom det dristige, og svrt vellykkede grepet de har gjort med oversette tekstene til norsk. Tekstene, som i frste rekke handler om kjrlighet, men ogs om motgang og humpete levd liv, blir enda nrere og mer personlig nr vi fr dem servert p klingende halling- og brnnydialekt. Vi skjnner at dette materialet betyr mye for disse strlende artistene, og at de p mange mter ser sitt eget liv og kjrlighet i Cash/Carters univers. Det ble atter en gang en konsert til bli revet med av, til bli varm om hjertet av, til sl opp latterdra av, og til f en tre i yekroken av. Ikke alle sangene blir ytt rettferdighet i en snn setting, til det er festfaktoren for hy hos en del av et festivalstemt publikum, men pytt, det blir bagateller. Men jeg skulle gjerne sett dette nydelige konseptet i kulturhuskonsert-format. Det tror jeg hadde funka, for bruke et understatement. Til slutt, to ord om bandet Stlfolket, dette kan knapt gjres bedre!

Trond og Anita legger ikke skjul p sin kjrlighet til verken hverandre, eller til musikken de framfrer.

Trond og Anita sammen med sitt bunnsolide band, Stlfolket. Fra venstre Arne Flatmo, Trond Horn, bak trommene skimtes Roger Svartvatn, Anita Bygard, Freddy Aspmark og Sindre Lefdal Kvam.

Trond Horn under framfringen av "Personal Jesus", opprinnelig framfrt av Depeche Mode. Men selvflgelig er det Johnny Cash sin bermte versjon av sangen som er utgangspunktet for Horns norske oversettelse. Trond Sverre har gitt den tittelen "Min egen herre". 

Arne Flatmos lyriske og vakre gitarspill var som vanlig med og lftet opplevelsen til uante hyder.

Bassister er ofte de kuleste i musikkverdenen, Freddy Aspmark er nok ikke noe unntak.

Sindre Lefdal Kvam er forholdsvis ny i Stlfolket, men det skulle man ikke tro.

Stappende fullt i det store teltet under teltkonsertene.

Kommentar overfldig!

Spilleglede, kommunikasjon og stor musikalitet, ligger i bunnen som et bunnsolid fundament for denne gjengen.

Herlige Horn

S fikk jeg alts oppleve Sommerfesten p Horn i r ogs. Og jeg var s utrolig privilegert at jeg fikk oppleve det hele fra innsiden. Jeg fikk faktisk fornyet tillit som konferansier, og det er en utrolig hyggelig oppgave ha p et snt arrangement. Sommerfesten p Horn er et utrolig arrangement p det lille stedet Horn, nord for Brnnysund. Nordbygdens Ungdomslag og bygdefolket lfter i flokk og lager en fest for store og sm som en knapt kan tro er mulig. Og det hele er et eneste stort spleiselag. Man betaler den inngangsbilletten man nsker, eller bidrar med mat. Og da fr man et 12 timers forrykende musikalsk show, man spiser grillmat og kaker uten betale noe, og man blir en del av et svrt inkluderende og hyggelig fellesskap. For er det noe folket p Horn kan, s er det f folk til fle seg velkommen og inkludert. Artistene som spiller p Sommerfesten, stiller opp gratis. Til gjengjeld fr de et backstagerom med en service og bevertning som de knapt fr andre steder. Bitten Elisabeth Pigato hadde dette som sitt ansvarsomrde, og jeg skulle gjerne likt sett den som gjorde dette etter henne. Ellers er det vel vanskelig unng framheve betydningen Horns store snn, Trond Sverre Horn, og hans makker bde privat og p scenen, Anita Bygard, har for arrangementet. De trekker i de trdene det er mulig trekke i, og de trekker riktig. For dette ble et usedvanlig vellykket event. Men uten en dugnadsgjeng som sto p som bare rakkern, hadde det naturligvis ikke gtt an f til dette. Det er nok nevne dem som sto og grillet mat i 12 sammenhengende timer. Dagen etter sommerfesten drar hele dugnadsgjengen og artistene, i hvertfall de som kan, p tur for for feire vel blst Sommerfest. I r gikk turen til vakre Vega. Det er ingen grunn til legge skjul p at stemningen var god, og tildels stigende utover dagen. Og jeg kan bare si hjertelig takk for at jeg fr lov til vre med p dette.

Trond Sverre Horn og Anita Bygard er selvflgelige og hyst populre artister p Sommerfesten, med sitt Carter/Cash-show med norske tekster.

Tove og Anita Bygard utgjr duoen Bygard, og er garantister for vakre harmonier, nydelige melodier og meningsfulle tekster.

Barna hadde mye glede seg over, bde aktiviteter utendrs, og i festivalteltet. Her n titt bak kulissene der Morten Horn og Rune Brennvik laget et populrt barneshow.

Arne Flatmo overbeviste nok en gang med sitt eminente gitarspill.

Den svenske folkrock-artisten Johan Piribauer opptrdte for fjerde gang p rad p Sommerfesten, og skuffet ingen denne gangen heller.

Trond Horn og Stlfolket med sin K.M. Myrland-tribute. De gir virkelig nytt liv til Myrlands gamle klassikere. 

Kystrockerne Trond Nilsen og Bjrn Peder Johansen i herlig samspill.

"Fire herrer" er en samling musikere med stor erfaring og hy musikalsk kompetanse.

Engla & banditta, fikk ren av bde pne og avslutte Sommerfesten. De behersker alt fra vake vare viser, til fyrverkeriaktig rock`roll.

Gruppebilde med dugnadsgjeng og artister samlet p Sundsvollen p Vega dagen etter Sommerfesten.

Sundsvollen med utsikt mot Sla er slende vakker, og for oss som aldri hadde vrt der fr, var det en stor opplevelse.

Johan Piribauer var full av lovord om Vega, og nt opplevelsen i fulle drag.

Christian Amundsen mtte til slutt gjre seg streng for f med seg Johan Piribauer, nr bussen skulle videre til neste stopp. Nja, s alvorlig var det nok ikke.

Sundsvollen ble fylt av musikk denne vakre sommerdagen.

Sommerfesten er ogs stedet for treffe gamle kjente. Her har jeg mtt p ingen ringere enn selveste Ellinor Alette Pettersen. Det er jo en fest i seg selv.

 

Skipshandler Morten

Joker Bogen, og dets innehavere og ansatte, er kjent for mangt og meget. Hyt p lista over ting de er kjent for, er deres gode service, og at den bestandig blir utfrt med et smil. En av Joker Bogens naboer er Smliya Leirsted. Og ettersom Smliya naturligvis er ei y, m alt som skal dit fraktes med bt. Denne uka er det barneleir p Smliya, og da er Joker Bogen den selvflgelige leverandr av proviant. Og da fr de bare ei liste fra arrangren, s plukker og pakker de varene i kartonger, kjrer det til kaia, og brer det ombord i den ventende bten. I dag fikk jeg helt tilfeldig bli med p en snn tur sammen med Morten.

Morten i full sving med fylle opp bilen med proviant til Smliya.

Morten er svrt konsentrert nr han kjrer i embeds medfr.

Morten i gang med bre varene ned til bten som skal bringe det over til Smliya.

Humret er p topp nr Morten leverer varene til Vigdis Aardahl Gutvik ombord i bten.

Vigdis har 45 munner mette de neste dagene, s da blir det en bra mengde brd, melk, middagsmat og mye annet frakte over ysundet til Smliya. Lett se at hun er fornyd med leveransen.

En epoke er over

Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni rs trofast tjeneste hos meg, er det ubnnhrlig slutt n. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet p den en krone gjennom de rene jeg har hatt den, s da ville det vrt uverdig koste p den mye n. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, s den har belastet budsjettet lite i s mte. N gr den ikke direkte til vraking, den skal frst gjre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trst. En annen side ved dette, er at jeg m si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. S den bilen fr bare vre bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.

En siste posering p taket av Balenoen, spass syntes jeg den fortjente.

Sammen har vi vrt et uslelig team.

En Baleno er overraskende god sitte p.

Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering p Balenoen.

Det var akkurat p denne plassen at et rdyr sprang inn i skjermen p Balenoen, og mtte sin skjebne for to r siden. Balenoen tlte det mye bedre enn rdyret.

En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger forelpig ikke an til at den fr sin egen klubb.

 

Ivarshallaren Amfi

Fredagskvelden var det storslagen pning av Ivarshallaren Amfi p Leka. Dette amfiet er en svrt forseggjort og uvanlig utformet bygning p utsiktspunktet Ivarshallaren midt i Skeisneset. Dette omrdet er et gammelt kulturlandskap med kystlynghei, gamle gravryser og mye annet. Omrdet var sterkt truet av gjengroing av lauvskog og ikke minst pbelen sitkagran. Denne arten har ingenting gjre i et snt landskap. I 25 r har grunneiere og lokale og sentrale myndigheter jobbet sammen for gjenskape det unike kystlandskapet. En rekke turstier er etablert, og storfe og ikke minst utgangersau holder vegetasjonen nede. Uten beitedyr er det helt bortkastet drive rydding av lauvskog, den kommer raskere opp igjen enn det man klarer rydde. Kronen p verket i Skeisnest er Ivarshallaren Amfi. Det er nrmest som et signalbygg regne, p det hyeste punktet i omrdet. Med sin spesielle arkitektur og sitt vrgr ytre glir det elegant inn i omgivelsene, og oppleves p ingen mte som et fremmedelement. Stiene som er etablert i omrdet er av hy standard, og er utformet snn at ogs rullestolbrukere lett kommer fram. Et fantastisk flott omrde som ogs er et nasjonalt utvalgt kulturlandskap. En tur hit anbefales p det varmeste. Et utmerket eksempel p at landbruk og reiseliv henger tett sammen.

Selve arrangementet p fredagskvelden var av det akkurat passe hytydelige slaget. Musikk og fanfarer av to korps, flott sang av blandakoret p Leka, og taler av bde lokale helter og tilreisende notabiliteter. Kvelden ble avsluttet med servering av fantastisk god mat og drikke p Lekamya spiseri, der alle var velkommen til gratis servering. 

Grunneier og leder i beitelaget, Per Otto Furre, nsket alle velkommen, og ga en god orientering om arbeidet med Skeisneset  og Ivarshallaren.

Bde Fnix skole- og ungdomskorps og Smna hornmusikk deltok under arrangementet. De stilte opp p parkeringsplassen, og spilte og marsjerte langs stien helt fram til Ivarshallaren Amfi.

Kristin Floa som gr fremst til venstre, har vrt en sentral skikkelse i arbeidet med etablere omrdet.

To musikkorps marsjerende gjennom kystlynghei samtidig, er et veldig uvanlig syn, selv p Leka.

Framme p Ivarshallaren spilte korpsene flere nummer, ogs fanfare i anledning pning av amfiet.

Fylkesagronom Anders Mona ledet arrangementet ved Ivarshallaren.

Per Otto Furre foran amfiet under sin tale.

Etter sin tale, ble Per Otto Furre omringet av et samlet pressekorps, som for anledningen kun besto av Namdalsavisas friluftsekspert Birger Aarmo.

Mye folk hadde samlet seg p utsiktspunktet for vre med p pningen.

Ogs ordfrer Per Helge Johansen holdt tale. "Oslo har operaen, vi har Ivarshallaren amfi", sa han. Ja, han sa mye mer ogs da.

Utsikten er formidabel i alle retninger. Her mot Austra og Lekafjorden, der en seilbt passerte denne kvelden.

Torghatten i det fjerne, er ogs en del av utsikten. Men utsikten kan vanskelig beskrives med ord og bilder, den m oppleves.

Selve pningen av amfiet var av det symboltunge slaget. En stokk av sitkagran ble sagd over som et symbol p bekjempelsen av sitkagrana som var i ferd med delegge Skeisneset. Kari Stuberg fra Landbruksdirektoratet, og tidligere fylkesagronom Erik Stenvik sto for sagingen, mens Per Helge Johansen og Bernt Erik Thorvik bisto med holde stokken i ro. 

Leka blandakor deltok ogs p arrangementet. Deres opptreden ble avsluttet med at de ledet allsang med Ulf Lundells "ppna landskap". En bedre sang til denne anledningen kunne de knapt ha valgt. Det ble nesten en gripende stemning akkurat da.

Etter arrangementet p Ivarshallaren, gikk turen til Lekamya Spiseri/Skei Kulturtun. Der var det gratis servering til alle, fantastisk mat utviklet og tilberedt spesielt for anledningen av Tone Rennemo og hennes team. Kjtt av utgangersau, syltede rotgrnnsaker og norske poteter var noen av ingrediensene.

Smna Hornmusikk p turne

Som et ledd i 120-rsfeiringen for korpsets oppstart, er Smna hornmusikk p tur i helga. Da falt det helt naturlig at de kom innom Joker Bogen og holdt en liten konsert fr de dro videre til Leka for en fuktig aften. Flere av musikantene planla holde det gende helt til i 23-tiden, hvis kreftene holdt. 

Smna Hornmusikk havner i kategorien voksenkorps.

Trompetrekka utmerket seg med rene klanger.

Edvin Olsen er s bermt at jeg vet navnet hans.

 

Korpset har bde klarinett og tversoverflyte i besetningen.

Frstetrompetisten smykket seg med jubileumscaps.

Disse tyske turistene satte stor pris p konserten.

Morten serverte frukt, kransekake og kaffe i Olavshallen.

Noen sto, og noen satt under serveringen.

Morten er korpsmenneske og musikkvenn, s han liker seg nr de fr musikalsk besk.

Edvin Olsen er s bermt at fr med et bilde til her.

 

17. maitale p Leka

Fra flere hold har jeg blitt oppfordret til gjre min 17. maitale p Leka i r, tilgjengelig. Det gjr jeg herved p denne mten.

 

Det finnes ikke strre re enn f holde 17. maitale p Leka. Leka er den fineste plassen p jord, her bor de beste folkene, her har dere den beste ordfreren, det er s lett puste her, kort sagt, alt er best p Leka. Som dere sikkert skjnner, s har jeg hatt hjelp av Morten Ulrichsen med innledningen. Men fra n av m jeg selv st inne for det jeg sier. Jeg er veldig glad for, og ikke s rent lite smigret over f lov til holde 17. maitalen her p sagaya i dag. Leka er ei y og en kommune som jeg har ftt et stadig sterker forhold til i godt voksen alder. Jeg er alts en Austraboer som er veldig glad i Leka. Dette er fjerde ret p rad at jeg feirer 17. mai p Leka. Det har naturligvis sammenheng med at jeg dilter i hlene p korpset, der bde kjerringa og Morten Ulrichsen spiller. Korpset som n bestr av av musikanter fra Nry, Bindal og Leka. Fredskorpset blir de spkefullt kalt. Men det er jo et utmerket eksempel p samarbeid over grensene, folk blir kjent med hverandre, og broer blir bygd. Og jeg fr pskudd for feire 17. mai her sammen med dere.

Resten av talen skal jeg bruke p kommunereformen. Neida, jeg ser ikke bort fra at det kan finnes folk i salen som begynner bli aldri s lite lei av den reformen. !7. mai skal jo vre en dag som samler folk, og det har jo tidvis fulgt en viss splittelse i kjlvatnet av debatten om kommunesammensling. Som en lekavring  sa til meg for en stund siden. Han hadde diskutert kommunesammensling med kjerringa. De ble s uenige at kjerringa truet med reversere hele ekteskapet. Jeg m vel legge til at det ble fortalt med et stort glimt i yet.

Jeg m komme inn p et tema som er aktuelt i disse dager. N i mai er det 50 r siden studentopprret i Paris. Et opprr som i utgangspunktet handlet om protest mot strenge regler for besk av det motsatte kjnn i studentboligene. Og som videre ble en protest mot autoritre forhold ved universitetene, og etterhvert utviklet seg til opprr mot mangt og meget. Alt fra Vietnamkrigen til tilstivnede samfunnsstrukturer og den offentlige moral. Vi tenker nok ikke over det til vanlig, men vi er og veldig sterkt pvirket av begivenhetene i Paris for 50 r siden. Norge p 60-tallet var p mange mter et samfunn som var veldig gammeldags og preget av tilstivnet moral og normer. Det var ingen kultur for si i mot autoriteter. Nesten alle som giftet seg, gjorde det fordi de mtte. Uekte barn, eller lausunger, var frem,deles en skam. Homofili var forbudt, i tillegg ble det regnet som en sykdom. Tenk p det, s primitivt var samfunnet, at det var lovforbud mot noe som var en psykiatrisk diagnose. Skjnnlitterre forfattere som skrev erotisk litteratur ble dratt for domstolen, i det heletatt var det god kutyme at det offentlige regulerte folks moral. I dag har vi nesten glemt dette. N gifter folk seg nr de har lyst, og n lager de barn nr de har lyst. Og ingen vil vel finne p si at en unge er uekte, eller at det er en lausunge. Homofiles situasjon er totalt forandret, de har n i stor grad de samme rettighetene som heterofile, og det skulle blott bare mangle!

Jeg m f lov til komme inn p kommunereformen en gang til. Sist vi hadde en stor kommunereform, i 1964, ble kommunekartet tegnet opp av sentrale myndigheter, og det var lite protester. Man opponerte ganske enkelt ikke mot de som var hyere oppe i hierarkiet. I skarp motsetning til hvordan det er i dag. Ogs det tror jeg er en arv etter 68, og det som blir kalt 68-generasjonen. En generasjon som p tross av latterliggjring, og som paradoksalt nok fikk noen autoritre avleggere, har gitt oss et mer pent, tolerant og fritt samfunn. Det er langt strre rom for vre seg selv n, enn det var i det tiret som jeg er fdt i.

Vi tar det for gitt at vi har den friheten og ytringsfriheten vi har i Norge. Snn er det ikke alle steder i verden. Det finnes land der lokale ledere, som Per Helge, ville blitt kastet i fengsel for sin opposisjon mot sentralmakta. Og journalister som vget skrive om det, ville risikert bli skutt. Denne friheten og ytringsfriheten m vi aldri kompromisse om.

S har vi denne dagen da, 17. mai, Norges grunnlovsdag. Dagen som blir feiret med g i tog med s sjarmerende uorden at man bre m elske det. Korpsene som er s inkluderende at du fr vre med selv om du nesten ikke kan spille, for de har ingen innbytterbenk. Neida, jeg tenkte ikke p Morten Ulrichsen, ok, kanskje litt da. Rare leker som bare foregr akkurat denne dagen. Dagen som er full av tradisjoner og norske flagg. N er ikke jeg s redd for kutte ut noen tradisjoner for gi plass til nye. Og jeg bli i hvertfall ikke redd om det dukker opp et flagg fra et annet land i toget. Jeg blir ganske oppgitt over at facebook fylles med saklig, men mest usaklig diskusjon om det skal vre tillatt med andre enn det norske flagget p 17. mai. Det er vel det som kalles i-landsproblem. 

Norge er et mangfoldig land, og Norge er et godt land for de aller fleste av oss. Det er store og sm byer, og det er sm kommuner og grender spredt utover. Naturlignok er jeg mest glad i de sm grendesamfunnene. Jeg er ikke noe bymenneske, jeg synes Kolvereid er alt for stort, og at Bogen er akkurat passe. Og et av de viktigste kvalitetstegnene p de sm grendesamfunn, er frivilligheten. Det er utrolig mange som bidrar til at de mange sm tannhjulene i samfunnsmaskineriet gr rundt. For det er det som det er snakk om, uten lag og foreninger, uten dugnad og frivillighet, vil samfunnet vrt bli mye fattigere. Det ville blitt et samfunn vi ikke ville kjent igjen, og heller ikke likt. S derfor, gi en klapp p skuldra til de som gjr en ekstra innsats for vrt felles beste. De er gull verdt, og vi blir utrolig fattige uten dem.

Gratulerer med dagen kjre lkkvringer, takk for tilliten, og takk for oppmerksomheten.

Fra rets 17. maitog p Leka.

Snn tok det seg ut da jeg holdt talen for et stort og vennligsinnet publikum.

Kalving p nrt hold

De fleste beitesesongene opplever vi at kyr kalver ute p beitet. I gikk det bare et par dager etter utslipp fr den frste kalven meldte sin ankomst. Det var Petra som fikk sin frste kalv. Frida oppdaget at hun trakk seg unna de andre kyrne, til en liten hyde i utkanten av beitet. Etterhvert ble de andre kyrne veldig nysgjerrige og noks nrgende, s for la Petra i fred med kalvinga, tok vi resten av flokken inn i fjset. Og s fikk Frida og Sigurd, som bor i by til vanlig, flge med p kalvinga i ro og fred. Sigurd har vrt med p kalving flere ganger fr, men aldri ute i det fri. S dette glemmer han nok ikke med det frste. Minner er skapt for alltid, vil jeg tro. Og bde ku og kalv har det helt utmerket n noen dager etterp.

Nytt liv er ferd med melde sin ankomst.

Her har kalven kommet nesten halvvegs ut.

Og snart er den nye kalven helt ute.

Petra steller godt med sin frstefdte.

Rett s idyllisk syn med mor og datter.

Barnebarnet vrt, Sigurd p 7 r, var sammen med sin tante under hele seansen. Han mtte selvflgelig ogs ta bilder av begivenheten.

Den vesle kukalven har etterhvert kommet seg opp p beina, om enn noe vaklende.

Begynner s smtt lete etter en spene suge p.

ikke helt enkelt finne fram, men mor er mer enn klar, melka renner n.

Lrer seg fort posere for fotografen.

Etter en tid, lokket jeg med meg kua inn i fjset med ei btte kraftfor. Matlysten var sterkere enn morsinstinktet. Og da ble Sigurd bekymret for at det kunne bli kaldt til den nyfdte kalven, og lot henne lne jakken sin.

 

Full fart med vryre kyr

For noen dager siden slapp vi kyrne p beite. I r ble det ganske tidlig beiteslipp, forholdene er trre og fine. I motsetning til i fjor da regn og sludd og ufyselige forhold frte til ganske seint beiteslipp. Jeg vet sannelig ikke hvem som koser seg mest denne dagen, kyrne eller bonden. Tror jeg kan konkludere med at det er en av rets beste dager for bde folk og fe. Ogs for fotografen, som ogs denne gangen er min datter Frida, er denne dagen spesiell. Og her fr dere noen av hennes bilder fra denne, p alle mter, fine dagen.

Sofie er ei ung ku som snart fr sin andre kalv, og hun hadde mye energi da hun slapp ut.

Hun tok nesten av fra bakken i ren og skjr fryd.

Fr hun gikk inn for landing.

Maja er hygravid og en tanke godt p hold, men synes sommerkroppen er perfekt.

Julie Desember er ikke veldig ung lenger, men det bryr hun seg ingenting om.

Emily fr sin frste kalv utp sommeren, derfor det beskjedne juret.

Isabell er vr eldste ku, hun fikk nettopp sin ttende kalv, men hun er svrt lite preget av alderen.

Freske fraspark av Nelly.

Caroline tar litt av, det gjr ikke jeg lenger.

Nry kommunes grenselse inkompetanse

Det hele begynte med et brev som jeg syntes var ganske festlig. Da vi fikk vegnummer her i fjorden, fikk vi ogs et brev der det sto at vi mellom annet var tildelt adressen rsetvegen 377. Det eneste som kunne matche denne adressen, er et gammelt reveskur som str der. Jeg syntes det hele var morsomt, og utstyrte reveskuret med vegnummer i fjorhst. Fullt s morsomt syntes jeg ikke det var da vi fikk utskrevet eiendomsskatt p den samme adressen, men da p et bolighus som angivelig skulle st der. Der str det vitterlig ikke noe bolighus, s jeg ringte Nry kommune og gjorde dem oppmerksom p feilen. Etter mye fram og tilbake, viste det seg at takstmannen, som penbart er fullstendig inkompetent, hadde avfotografert min nabos hus, og diktet opp plasseringen rsetvegen 377. Bildematerialet viste at samme hus plutselig hadde ftt to forskjellige adresser og eiere. Fra kommunens side ble jeg forsikret om at denne blemmen skulle det ryddes opp i, og at jeg ikke behvde tenke mer p det. 

S kom fakturaene for eiendomsskatten. Og da var det ogs faktura p eiendomsskatt for rsetvegen 377. Jeg tok atter en gang telefonisk kontakt med kommunen. Og N skulle det ryddes opp i tullet. De mtte bare ha litt tid. Men jeg fikk ganske rast tilbakemelding om at n var feilen rettet. De gikk riktignok ikke med p at det aldri hadde sttt noe hus p adressen, men de strakk seg til godta at huset var revet. Jeg mtte selvflgelig lattermildt protestere p dette, men i for seg spiller det jo ingen rolle for meg hvordan byrkratiet retter opp sine blemmer. Det viktigste for meg var forsikringen om at jeg bare kunne se bort fra fakturaen. Dette skulle jeg ikke hre mer  om. S jeg rev regningen i biter og kastet den, og satte det hele p kontoen for merkelige tildragelser man kommer borti i lpet av livet. 

Men i dag ble det ikke morsomt lenger. Da dumpet det nemlig et inkassovarsel ned i postkassen vr. Nry kommune krever fortsatt eiendomsskatt for en bygning som en idiot av en takstmann har diktet opp. Og som jeg to ganger, etter lange og grundige telefonsamtaler, har blitt forsikret om at jeg bare kunne se bort fra. Hva er det som foregr i Nry kommune, sender man ut krav som en kataloghai i hp om at det gr under folks radar, og at man i vanvare skal betale? Hvis dette er representativt for det arbeidet kommunen og det inkompetente taktseringsfirmaet gjr med eiendomskatteinnkrevingen, s er det intet mindre enn en skandale. Man kan faktisk ikke holde p snn, selv en kommune m kunne ha et minimum av kvalitet i det man holder p med. Det skulle tatt seg ut om jeg som privat nringsdrivende hadde opptrdt p denne mten.

Det eneste som er helt sikkert, er at jeg kommer ikke til foreta meg noe som helst overfor Nry kommune, det er fullstendig nyttelst og bortkastet tid. Og jeg kommer selvflgelig heller ikke til betale et fullstendig uberettiget krav. S fr de bare kaste bort penger p sende kravet til inkasso, og drite seg ut enda mer. Sorry Nry, med dette inkassovarselet, then you lost me! 

For 20 r siden s jeg filmen Fucking ml. En av replikkene husker jeg fortsatt: "Varfr mste vi bo i fucking jvla kuk-ml? Jeg skal ikke omskrive det, men jeg er fristet. Og, Bindal, jeg er mer enn klar for dere!!!!

Det hele begynte ganske morsomt, men det har etterhvert blitt mindre og mindre gy.

Normalt ville et snt varsel gjort meg litt flau, men dette fr meg til se rdt. Det er sammenligne med svindelforsk.

Hurra for Bondefrken

I dag har Bondefrken, eller Hilde Kyllo som noen kaller henne, bursdag. Hvor mange r hun blir, er helt uvesentlig, men det kan ikke vre srlig mange. I anledning hennes bursdag, var Morten Ulrichsen og jeg innom hos henne i gr for gi henne litt oppmerksomhet. Det er n et halvr siden sist vi beskte henne, s vi hadde litt Hilde-abstinenser begge to. Vi dro fra Hilde med vissheten om at vi hadde gledet et medmenneske, og det er jo en god flelse. For ordens skyld, hun gledet oss ogs!

Her har vi overrakt blomster og gave til Bondefrken.

Her ser Hilde hva som er inni pakken.

Et svrt eksklusivt Morten-krus, Hilde er svrt begeistret, mens Morten er lettere beklemt.

Morten ville svrt gjerne gi henne et snt krus, men Hildes glede over det ble nesten for mye for ham.

Som dere ser ble Morten rikelig belnnet.

Disse krusene finnes kun i et svrt begrenset opplag.

Morten, som liker alt som har hjul, fikk ogs prvesitte Hildes nye firhjuling.

De to trives penbart i hverandres selskap.

Hilde var forvrig imponert over at jeg p tross av langt framskreden alder, har s veltrente magemuskler.

Hildes eget bilde av det prebursdagelige besket vrt. 

Buttripped jeans

Jeg har p mange mter totalt sviktet i min rolle som moteikon og formidler av motetrender lenge n. Men n tar jeg meg p tak og presenterer det hotteste p motefronten for tiden. Det handler om buttripped jeans, en svrt hot og faktisk veldig kledelig variant av den tradisjonelle jeansen. Det er i grunnen ikke s mye mer si om saken, jeg lar bildene fortelle resten.

En internasjonal modell til venstre og meg til hyre.

Fler meg ekstra hot med Traktorpikeskjorte i kombinasjon med buttripped jeans.

Her kommer virkelig buttripped jeans til sin rett.

Blomstereng og moteikon.

Godt f sol p litt av kroppen i hvertfall.

 

Det store spritflaskemysteriet

Gjennom flere r har det ene sppelstativet ved ungdomshuset vrt, Vonheim, regelmessig blitt fylt opp av tomflasker. I helt overveiende grad spritflasker. Dette blir ikke hentet av avfallsselskapet, s jeg har mange ganger sett meg ndt til ta med tomgodset til Bogen og kaste det i konteineren der. For blir det ikke tmt, s setter den eller de som plasserer tomflaskene sine ved ungdomshuset, posene med tomme spritflasker utafor stativet nr det er fullt. Jeg vet ikke hvem det er som har lagt seg til denne merkelige vanen, men kan i hvertfall fastsl at den/de har enkle drikkevaner. I all hovedsak gr det i billig polsk vodka og Baileys. Om det er disse enkle drikkevanene som er spass flaue at de ikke risikerer bli avslrt ved glasskonteineren i Bogen, vet jeg ikke. Det er jo tross alt litt mer trafikkert der enn ved ungdomshuset. Uansett vil jeg oppfordre vedkommende til bruke MNA sin konteiner i Bogen, det gjr faktisk alle andre.

Litersflaskene med vodka og Baileys blir hensatt i poser fra Vinmonopolet, s en viss stil har synderen.

Litt ensformig utvalg, men denne gangen var det faktisk to flasker hvitvin i utvalget.

Dette sppelstativet blir stadig fylt opp med tomme spritflasker.

Denne gangen var det ogs en pose husholdningsavfall i utvalget. Innholdet avslrte at eieren av posen har en forkjrlighet for Marlboro sigaretter, kake og Paracet. 

Her havner tomflaskene dit de hrer hjemme.

Hvis man drikker s mye at det er for krevende putte tomgodset inn i denne pningen, br man muligens vurdere sitt framtidige drikkemnster.

Kvigene ut i dag

Noen dager er finere enn andre, bde for folk og fe. Jeg er ganske sikker p at kvigene vre syntes dagen i dag var fin. Selv om de var litt skeptiske p g ut av bingen, og et par av dem ikke var s villige til g det lille stykket til beitet, var det bare fryd da de etter tur ble sluppet p beitet. Der skal de g til nettene atter blir mrke utp hsten. Der har de god tilgang p grnt gress, godt vatn og skogholt som gir livd i drlig vr og skygge nr sola blir for intens. Det gode kvigeliv skal leves n!

Jippi, endelig ut p grnt gress, tenker nok Luna, Michelle og Ester.

Noen har det litt travelt nr vi leier dem til beitet, mens andre ikke skjnner poenget med ha det travelt.

Men s fikk Ester det veldig travelt, og tok en tur p egen hnd, men vi ble fort enige om at det var best at hun fulgte med inn p beitet som de skal g p til utp hsten.

Ester er mer enn dobbelt s stor som Luna, men Luna mente likevel at hun skulle vre sjef.

Men mye tid til krangling hadde de ikke, mest frydet de seg over friheten og saftig grnt beite.

Michelle la heller ikke skjul p sin begeistring over bli sluppet p beite.

Bonden fryder seg ogs p snne dager, selv om han ikke har s friske fraspark lenger.

Vaiana derimot er i sin ungdoms vr, og har ingen problemer med frasparkene.

Ingen tvil om at de koser seg.

 

Leka i 17. maiskrud

Ogs dette ret ble mye av 17. mai tilbragt p Leka, det har blitt en tradisjon for meg flge korpset dit. Korpset har mange musikanter fra Leka, s det er helt naturlig at de er en sentral del av feiringen der. I r hadde jeg ogs rend til Leka helt uavhengig av korpset. 17. maikomiten hadde nemlig gtt til det desperate skritt sprre meg om holde rets 17. maitale p Leka. Og jeg var lettsindig nok til takke ja til det. Og ettersom lekavringene er et hardbarket og nysomt folkeferd, bar de over med meg i s stor grad at jeg fler det er trygt for meg beske Leka ogs ved senere anledninger. Og det er jeg jo glad for, Leka er en fantastisk y, med hyggelige mennesker som jeg trives utmerket sammen med. Feiringen foregikk under de mest fortreffelige vrforhold.

Lensmann Ole Christian Holand har ledet an i 17. maitoget p Leka s lenge, at de fleste av de nlevende lekavringene ikke var fdt frste gang han gjorde det.

Nesten samtlige korpsmusikanter samlet p dekket av Lekaferga p tur til Leka etter spilling i Gutvik. For at logistikken skulle g opp for korpset, kjrte ferga ekstratur denne turen.

Fr toget gikk, hadde ordfrer Per Helge Johansen en samtale med lensmannen. Johansen syntes tydeligvis det var morsommere enn det lensmannen gjorde.

Toget tok en sving innom sykestua for at beboerne skulle f ta del i 17. maistemningen.

Leka barnehage fremst her, bak flger Leka skole.

Ved bautaen over Lekas falne under andre verdenskrig, holdt ordfreren tale der han mintes de som satte livet til for vr frihet.

Barnebarnet vrt, Sigurd, var ogs med til Leka. Han fikk i likhet med sin bestefar, en veldig god tone med ordfreren. For ordens skyld, jeg plukket ikke lvetann til ordfreren da....

Toget ankommet Leka skole og Herlaugshallen, der feiringen fortsatte.

Kristin Floa og Jan Leo Fjeldstad er to av Lekas flinke musikanter som spiller i korpset.

Flinke elever fra mellomtrinnet p Leka skole imponerte med sin 17. mai-rap.

Selv om min veldokumenterte beskjedenhet nesten forbyr meg det, m jeg nesten ta med et bilde der jeg holder min 17. maitale.

Som vanlig avsluttet vi Lekaoppholdet med middag p Vertshuset Herlaug. Der fant Sigurd denne skulpturen som han syntes var veldig fin klatre i.

 

17. mai p Horsfjord og i Gutvik

Tradisjonen tro har jeg hengt i hlene p korpset i r ogs. Dagen startet med tog p Horsfjord, og fortsatte med tog ogs i Gutvik. Etter det gikk turen til Leka, men det skal jeg komme tilbake til. Her vil jeg dele noen hyggelige bildeglimt fra feiringen p Horsfjord og i Gutvik.

Korpset gjr seg klar til avmarsj p Horsfjord.

Fr feiringen kom i gang, satt Emma sammen med bestefar Erling og ventet forventningsfullt p alt som 17. mai innebrer.

Rosaruss, foreldre og barn fra Kjella barnehage.

Toget snudde ved Horsfjords strste og mest kjente vassdrag, Sagelva.

Toget p Horsfjord er ikke like langt som i glansdagene, men det er fint og kompakt!

Toget begynner ta form i Gutvik.

Vrt barnebarn Sigurd syntes korpset spilte fint, og holdt seg ved bestemor da de spilte i Gutvik.

To blad Bjrg i fint driv i 17. maitoget i Gutvik.

P Leka gr lensmannen fremst i toget, i Gutvik tok Sigurd den rollen.

Korpset spilte ogs etter at toget haddet kommet tilbake til grendehuset i Gutvik. Der avslrte Kristin Floa at det bor mye rock`n roll i henne.

Mange kom bort til Morten Ulrichsen for beundre tubaen hans.

Ryktene viste seg stemme, Lars Elvheim kom heim til 17. mai, og kastet omfattende glans over arrangementet. Han ble ogs vist tillitten f holde en av duskene p skytterlagsfanen.

 

Gode bein til 17. mai

Det nrmer seg beitesesong med raske skritt, og da er det viktig for kyrne ha gode klauver g p. I dag hadde i besk av klauvskjrer Brge Eide. Han er en etterspurt mann i disse dager, men heldigvis hadde jeg bestilt ham for lenge siden. Mulig at noen kan synes det ser voldsomt ut med kyr inne i klauvboksen. Men jeg kan forsikre om at kyrne har det helt greit inni den. De aller fleste gr inni den uten srlig nling, de virker fle seg ganske trygge p situasjonen. Det er heller ingen ulempe at Brge Eide er en rolig og trygg type som ikke stresser opp dyra. S n har alle kyrne nystelte klauver, de er ogs sjekket for skader og sykdommer i klauvene. Veldig fornyd med at klauvhelsa hos kyrne vre er helt utmerket. Veldig plagsomt for kyr slite med drlige klauver, men det slipper vre kyr n. 

Brge Eide i gang med dagens frste kunde i sin omreisende fotpleiesalong.

Iselin var dagens frste KUnde, hun er ei gammel ku og har vrt gjennom dette mange ganger, og tok det med stoisk ro.

Alle funksjoner i klauvboksen er hydrauliske.

Ogs Julie Desember som nylig fikk sin sjette kalv, fikk en vrpuss p klauvene.

To solide og brede stropper srger for at kua holdes trygt og stabilt inni klauvboksen.

Stadig nye kunder, her gikk det p lpende bnd.

Vinkelsliperen er klauvskjrerens viktigste redskap.

Isabell er vr eldste ku, og hun fikk sin ttende kalv i gr. Hun er s vant til dette, at hun hevet ikke s mye som et yebryn da hun fikk sin vrpedikyr.

S er jobben gjort, utstyret vasket, og bde kyr, bonde og klauvskjrer er godt fornyde. 

Ambulansefly-skandalen, og hva det egentlig handler om

Skandalen rundt anbudsrunden for ambulanseflytjenesten i Norge har rullet lenge n. Den tar stadig nye vendinger, inklusive en noks stinkende serie med inhabilitet og samrre som gr helt inn i regjeringen. Men dette er det mange med mye mer innsikt enn meg, som har skrevet om. Jeg kjenner at jeg blir forbannet nr en ytterst velfungerende, livsviktig tjeneste trues av rasering p grunn av en mislykket anbudsprosess. Og jeg har faktisk svrt sterke, og personlige grunner til vre opprrt.

Jeg skal ta dere med tilbake til en desemberdag i 2004. En dag som startet omtrent som alle andre dager for meg, min kone og vre fire barn. Det var en lrdag, det var drittvr, og min kone mtte p jobb p settefiskanlegget som var hennes arbeidsplass. P tur heim etter endt arbeid ble hun akutt syk, etterhvert ble det klart at hun hadde ftt en massiv bldning mellom hjernehinnene. En svrt farlig tilstand med hy ddelighet. Heldigvis hadde hun tilfeldigvis stanset bilen fr hun ble sltt bevisstls av bldningen. Fra frste stund var hun heldig nr hun frst ble rammet av en s farlig sykdom. Hun fikk hjelp av frstehjelpkyndige umiddelbart, de varslet AMK-sentralen, og i tillegg klarte de holde ndedrett og hjerte i gang. Ambulansehelikopteret fra Brnnysund kom raskt til stedet, selv om de som hjalp henne har beskrevet at det virket som en evighet. Legen som fulgte helikopteret skjnte fort hva dette kunne vre, og besluttet at hun raskest mulig mtte til St. Olavs hospital i Trondheim. I de fleste tilfellene ville helikopteret flyet dit. Men som sagt, det var drittvr, s drlig var vret, at det var uaktuelt fly til Trondheim med helikopter. Men i Brnnysund sto det et ambulansefly i beredskap, og dit kunne helikopteret returnere. Ambulanseflyet sto klart da helikopteret landet, og raskt ble min kone brakt til St. Olavs. Der ble hun umiddelbart operert for trykk i hjernen som allerede var livstruende hyt. Vi er senere blitt fortalt at hadde hun kommet 5 minutter senere, hadde de neppe klart redde livet hennes. I beste fall hadde hun overlevd til en vegeterende tilstand. P godt norsk, grnnsak. Dagen etter gjennomgikk hun kirurgi jeg fremdeles knapt fatter er mulig. Tatt i betraktning den svrt farlige tilstanden som hjernehinnebldning er, bldningens massive karakter og de drlige prognosene, ble utfallet forblffende godt. 

Og dette kan vi takke snarrdige frstehjelpere for. Vi kan takke legen p helikopteret som ikke sendte henne til lokalsykehuset frst, det hadde kostet henne livet. Og vi kan takke de fantastiske legene p St. Olavs hospital for hjernekirurgi jeg ikke visste gikk an. Men alt dette hadde vrt helt uten betydning hvis det ikke hadde vrt en fungerende ambulanseflyberedskap denne dagen. 

Ambulanseflyet hindret at jeg ble enkemann denne dagen, det hindret at vre fire barn, som var fra barnehagealder til videregendealder, ble morlse den dagen. Ambulanseflyet srget for at barnebarna vre som har kommet etterhvert, har ei bestemor i livene sine. Ei bestemor som de med god grunn forguder. Og Mona fikk sjansen til fortsette med vre en viktig bidragsyter i familien, blant sine venner og i lokalmiljet.

Kjre helsebyrkrater og politikere, det er dette denne saken handler om!

Uten ambulanseflyet, hadde jeg ikke kunnet g p fest med Mona, jeg hadde heller ikke ftt skiftet bordkledning p kjellerboden.

Under middels gode fuglebilder

P tur heim fra Namsos tidligere i uka, slo det meg at det var voldsomt mye fugleliv se. S jeg tenkte for meg selv, jeg var alene i bilen s derfor mtte jeg tenke for meg selv, at n kunne jeg ta noen fantastisk fine fuglebilder. Hvor vanskelig kan det vre? Men s var det visst ikke s lett likevel, fugler har noen ganger en irriterende tendes til fly sin vei, snu ryggen til, eller andre ting som saboterer mitt arbeid som fotograf. S derfor endte jeg opp med noen bilder som i beste fall kan kalles under middels gode. Nei, hvis dere vil se gode fuglebilder, s m dere g inn p bloggen til Tove Torgnes Kristensen, http://2rgnes.blogspot.no/ Der er det ingen middelmdigheter.

En flokk kortnebbgs i Overhalla, her beites det intenst.

Ogs i Vassbotna p Hylandet har kortnebbgsa funnet seg et lite paradis.

I Overhalla gikk denne tranen og lette etter tranebr, antar jeg. Jeg antar ogs at den lette forgjeves.

P Hylandet satt det to modige mker p isen, is som var i ferd med g i opplsning.

Her ved brudeslret i Kollbotnet, skulle det vrt en flyvende mke i forgrunnen. Men typisk nok fly den utafor bildet, men den var der bare et par sekunder fr jeg knipset alts!

 

Oppgradert salong p Lekaferga

Det satses stadig p samferdelssektoren i Ytre Namdal. Mange av vegene er fortsatt farbare hvis man kjrer forsiktig, selv om det ikke gjelder alle vegene for tida. Ogs i sjtransporten blir det satset. Den siste nyheten som har kommet meg for re, er oppgraderingen av passasjerfasilitetene p ferga som trafikkerer sambandet mellom Gutvik og Leka. De utrolig kjedelige polstrede seterekkene er i ferd med bli fjernet, og blir n erstattet med sommerlige stablestoler i en nydelig grnnfarge. Dette blir et betydelig lft fram mot turistsesongen. 

Slik framstr salongen p Lekaferga n.

Fnix Skole- og Ungdomskorps, som egentlig er betrakte som et veterankorps, reiser regelmessig over Lekafjorden for vinger. Dirigent Eivind Sommerseth og musikant Sissel Hanssen ser bare passe fornyd ut med oppgraderingen.

Sissel ser faktisk veldig misfornyd ut.

Her derimot, smiler hun. Men det er bare fordi hun har ftt ye p en singel mann.

Morten Ulrichsen er vant til svrt hy standard i sin kjpmannsresidens, og er kritisk til bli tilbydd s simpel sittekomfort. Mens Gunnhild Gutvik, som er SV-politiker, synes at denne enkle standarden passer godt med hennes politiske grunnsyn.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bindalskveld med Roger Finjord

Arrangementet Bindalskveld p Vonheim, ungdomshuset vrt, besto av flere elementer. Men hovedattraksjonen denne kvelden var utvilsomt foredraget av Roger Finjord. Finjord er i dag leder av Finnmark fotballkrets, men er nok mest kjent fra sin tid som trener for damelandslaget i fotball. Det var Lisbeth Berg Hansen som hadde kapret den mye benyttede foredragsholderen til dette arrangementet i regi av UL Fnix. Kvelden pnet med at ungdomslagets leder Bjrn Kristian vergrd nsket velkommen, og orienterte om bakgrunnen for at dette evenementet kom i stand. Han sa at etter en noe turbulent periode for bindalingene, knyttet opp mot striden rundt kommunereformen, nsket man n samle bindalingene mot trekke i samme retning, samt legge strid til side. Han overlot s ord og mikrofon til Lisbeth Berg Hansen, som var kveldens konferansier. Hun fortalte litt om sine opplevelser med Finjords foredrag, og at hun lenge hadde hatt et sterkt nske om at bindalingene skulle f oppleve Roger Finjord og hans foredrag. Musikalske innslag sto Adrian Jrgensen for, og hva er vel mer naturlig enn det. Han er Bindals strste musikalske eksportartikkel, og i tillegg er han nestleder i arrangrlaget UL Fnix.

Men akkurat denne kvelden var det Roger Finjord som var hovedattraksjonen. Han gjennomfrte noe som ligger i grenselandet mellom inspirasjonsforedrag, standup-show og kseri. Det aller meste bygget p erfaringer fra eget liv. Et liv som lrer, fotballtrener, idrettsleder og familiemann. En rd trd gjennom hele foredraget hans var "tilhrighet, samhold og rtter". Og han la stor vekt p at vi mtte unne hverandre alt godt, og beundre hverandre. Det handler om RAUSHET. Vi m bli gode p ta hverandre p fersk gjerning, nr vi har gjort noe bra, understreket han. Legg hnda p skuldra og anerkjenn den andres innsats. Den handa du legger p skuldra til noen, fortsetter vre der lenge etter at du har tatt den bort, fortsatte han. Finjord krydret hele foredraget med med morsomme, rrende og tankevekkende historier fra eget liv. Og alt sammen er helt sant, fastslo han. Og det er det helt sikkert, han er jo finnmarking og ksfjording.

En riktig s trivelig kveld ble det. Rundt hundre stykker hadde funnet vegen til Vonheim, de kom fra hele Bindal, og ogs fra nabogrendene. Og jeg tror ikke det var mange som angret p det. Arrangementet var gratis for publikum, og som vanlig p Vonheim, kunne man kjpe seg lekkerbiskener fra et flott kake/smrbrdbord. Det m ogs nevnes at lokalt nringsliv sponset arrangementet. 

S gjenstr det se om denne kvelden fr bindalingene til rette blikket framover, og dra lasset sammen. Vanskelig si, men det skader ihvertfall ikke. Det er n helt sikkert.

Roger Finjord, Lisbeth Berg Hansen, Adrian Jrgensen og Bjrn vergrd, alle godt fornyd etter at kveldens arrangement var rundet av.

Bjrn vergrd, som er leder i UL Fnix, nsket de frammtte velkommen til Bindalskveld p Vonheim.

S var det Adrian Jrgensens tur. Adrian imponerer litt mer for hver gang vi hrer ham. Adrian har bde rtter og ftter. Rtter som knytter ham sterkt til heimplassen, og ftter som tar ham ut i den store musikalske verden. Adrian benyttet ogs anledningen til be sine medbindalinger om  slutte kaste skitt p hverandre p facebook. 

Lisbeth Berg Hansen tok initiativet til f Roger Finjord til Bindal. Hun fylte ogs rollen som konferansier denne kvelden.

S ble ordet overlatt til kveldens hovedattraksjon, Roger Finjord.

I tillegg til frodig og godt ordforrd og sprk, benytter Roger Finjord et aktivt kroppssprk i sine foredrag.

I pausen var det rikelig anledning til forsyne seg av kakebordet, og til sl av en prat med kjente og ikke fullt s kjente.

Etter pausen fortsatte Finjord sitt foredrag, samtidig som han ogs holdt orden p mbleringen.

Rundt hundre frammtte m sies vre bra p et snt arrangement.

Nok et eksempel p Finjords talende kroppssprk.

Som alltid nr lyd skal formidles p Vonheim, var John Arne Engan lydmann, og det var Adrian Jrgensen ogs denne gangen fornyd med.

Plan B

Etter det jeg har grunn til tro, basert p uplitelige kilder, arbeider Lekaordfrer Per Helge Johansen og Jokerkonge Morten Ulrichsen med en hemmelig plan B, hvis Leka og Bindals ambisjoner om best som selvstendige kommuner, ikke lar seg gjennomfre. Denne planen gr, etter hva jeg har grunn til tro, ut p sl sammen Leka og Bindal til en bastardkommune. Det vil si at den skal ha fylkestilhrighet bde nord- og srover. Og man vil da blse liv i de gamle planene om gjre Bogen til kommunesenter, med Morten som rdmann i butikk. Morten har allerede tatt avgjrende skritt p investeringssiden for realisere planen. Ny og mer effektiv kaffetrakter er innkjpt, den er helt ndvendig for betjene selv en noks liten kommunal administrasjon. Hverken Johansen eller Ulrichsen vil bekrefte det, men fra uinformert hold blir det antydet at Johansens Bogenbesk fr helga, var planlagt og hadde direkte sammenheng med kaffekvalitet i forhold til kravene som stilles i kommunal administrasjon. Men begge to svarer "Ingen kommentar" p direkte sprsml om saken. (Skulle til si at de hres ut som TSG, men jeg skal ikke falle for den fristelsen.) 

Selv om Per Helge Johansen prvde gjre seg selv anonym med caps og mrke briller, kjente jeg ham igjen da han fikk termosen fylt opp hos Morten.

Johansen skjnte fort at han er s kjent, at det ikke nytter opptre inkognito i Bogen. Og Morten fortsatte fylle kaffe p ordfrerens termos.

Ali kan kurere selv kommunalt gruff, sier Morten. Morten er en undervurdert joker i kommunereformsammenheng. Fdt p Leka, bosatt i Nry og kjpmann i Bindal. 

Kjenn p lukta av nymalt kaffe, oppfordrer Morten.

Det som rdmann og ordfrer ler av her, egner seg ikke p trykk.

Nydelig kaffe, konstaterer Per Helge Johansen, uten ville utdype hvilken betydning det vil f for framtidig kommunestruktur.

Per Helge Johansen kaster skygge idet han forlater Bogen med full termos og Jokerpose fylt opp med stsaker.

Heilhornet, fremdeles Norges vakreste fjell?

En gang la jeg ut et blogginnlegg med tittelen "Heilhornet, Norges vakreste fjell?" Og mange var enig i at det i hvert fall er blant Norges vakreste fjell. Men s delte Nettavisen innlegget p sin forside. Og i kommentarfeltet der fikk de kjre fjellene vre hard medfart, ingenting spesielt med disse fjellene, just another mountain og s videre. Ble nesten krenket p Heilhornenes vegne jeg, men s kom jeg til tenke p at Nettavisens kommentarfelt er det mest usaklige av alle kommentarfelt. For sitere en bloggkollega; haters gonna hate. Legger ut en ny bildekavalkade med bilder som jeg har knipset i r. Jeg understreker knipset, andre jeg kjenner som fotograferer.

Vi som elsket Bindal

S lenge jeg kan huske, og det holder etterhvert p bli ganske mange r, har Bindal vrt preget av mer eller mindre strid mellom indre og ytre deler av kommunen. Og da i srdeleshet Terrk og Bindalseidet. Men selv om striden nok har vrt reell, har jeg bestandig oppfattet at det har vrt et glimt i yet midt oppi alvoret. N synes striden ha ndd et nytt niv, og glimtet i yet er ikke lenger s lett f ye p. Harde ord blir utvekslet p facebook, og det sies ogs at det skjer i det virkelige liv ogs. Hva er grunnen til denne ulykksalige situasjonen?

Kommunereformen selvflgelig. F steder har denne omstridte reformen frt til hardere fronter enn nettopp i Bindal. Kort fortalt begynte det med et noks halvhjertet og urealistisk forsk p danne en "blokk-kommune" med de andre kommunene p Sr-Helgeland. Et forsk som ganske snart strandet. Flertallet i kommunestyret, der Ap har rent flertall, gikk s inn for at Bindal skulle fortsette som selvstendig kommune. S kom sjokket for noe over et r siden. Regjeringen foreslo tvangssammensl Nordlandskommunen Bindal med de tre kommunene i Ytre Namdal. Og ettersom regjeringen den gangen bare trengte Venstres stemmer for sikre flertall i Stortinget, gikk forslaget selvflgelig gjennom. Etterhvert begynte Venstre lokalt skryte av at det var de som hadde pvirket Venstre sentralt til f gjennom denne sammenslingen. En sammensling som virket mindre presserende enn andre steder i landet der det ikke ble foresltt lingnende tiltak. Og som visstnok heller ikke sto p regjeringens liste over planlagte tvangssammenslinger. Dette skapte bde sinne og frustrasjon hos den penbare majoriteten i kommunen som nsket at kommunen skulle fortsette p egne bein. Likevel ble arbeidet fram mot en kommunesammensling fulgt opp hos de ansvarlige i Bindal kommune, men mange hpet p et regjeringsskifte, og omgjring av sammenslingsvedtaket ved stortingsvalget 2017. Det hpet brast, men regjeringens flertall i Stortinget ble mer usikkert, ettersom de n behvde bde Venstre og Krf p sin side for f flertall. Etter en hst med stor usikkerhet, ble det noe overraskende, klart at Krf stttet opposisjonens forslag om gi bl.a. Bindal mulighet til ske om ikke bli sammensltt med kommunene i Ytre Namdal. Det var liten tvil om at flertallet i kommunestyret nsket det, men et enstemmig kommunestyre vedtok holde folkeavstemning over temaet. I forkant av folkeavstemningen kokte det p facebook, med mer eller mindre saklige ytringer, mens folkemtene i forkant hadde langt lavere temperatur. Som ventet ble det overveldende flertall for fortsette som egen kommune i folkeavstemningen. Kommunestyret gjorde raskt vedtak i trd med resultatet av folkeavstemningen, mot stemmene til H/V og SV, partiene som hele tiden hadde vrt positive til kommunesammensling. 

Mange hadde nok n ventet at det skulle bli en slags ro om avgjrelsen, i hvertfall nr opposisjonen fikk sin lenge etterlyste folkeavstemning. Men s dukker det opp en aksjonsgruppe som signaliserer at de vil ske om dele Bindal i to, og der den ytre delen av kommunen blir innlemmet i den nye Nrysund kommune. S lite tro har man p at Bindal er en levedyktig enhet i framtida. Dette har virkelig satt fyr p debatten igjen, innimellom er det mer rett kalle det utskjelling enn debatt. Mange mener at det m vre fred om dette n, ihvertfall til det dukker opp nye forhold som aktualiserer ny debatt, mens andre mener at Bindal er fortapt, og at de m bli med i Nrysund n fr toget gr. De gir uttrykk for at flertallet ikke har tatt realitetene inn over seg, og tviholder p at mindretallet forvalter sannheten. 

Denne siste vendingen har ikke akkurat dempet gemyttene. Det er n nesten en utrivelig stemning i Bindal. Folk som legger ut facebookstatuser om temaet, ser seg ndt til slette dem, fordi kommentarene blir for stygge. Utflytta bindalinger gremmes og skjemmes, folk som ikke har noe spesielt forhold til Bindal ler av dere. 

Selv bor jeg p Austra, p den delen av Austra som tilhrer Nry. Men jeg har bodd fire r i Bindal, og for vre helt rlig s regner jeg meg mest som bindaling. De fleste jeg omgs er bindalinger. Hele mitt voksne liv har jeg tatt del i Bindals rike kulturliv, nesten alle kroner jeg bruker, bruker jeg i Bindal hvis det er mulig. Trenger jeg legehjelp, fr jeg det i Bindal, bde fordi legetjenesten er mye bedre enn i min kommune, og fordi jeg bestandig har flt meg velkommen p Terrk. Jeg liker bindalingene utrolig godt, dere er et raust og vennlig folkeslag. Derfor er det s tragisk at dere skaper s drlig stemning dere i mellom. 

Aksjonsgruppen for dele Bindal, ramser opp en rekke gamle og nye saker som skal dokumentere forskjellsbehandling av de forskjellige delene av kommunen. Og de har sikkert noen poenger. Likevel synes jeg det er skt nr de f.eks. tar med avviklingen av utekontordagene for legene, som de hadde p Bindalseidet og Kjella for lenge siden. Bindal var vel blant kommunene som holdt lengst p en snn ordning. Jeg tror jeg kan garantere at det ikke blir gjeninnfrt en snn ordning om man blir innlemmet i Nrysund. Nry hadde ihvertfall ikke en snn ordning like lenge som Bindal. Jeg tror faktisk ikke, ogs basert p egne erfaringer, at det kommer til g en strm av melk og honning fra Nrysund til Bindalseidet/Kjella hvis man blir en del av denne kommunen. Ungdomstrinnet  i skolen har vrt sentralisert til Kolvereid siden tidlig 1970-tall, og etablering av friskoler har hatt en mye tyngre prosess i Nry enn det som var tilfelle i Bindal. Nry og Vikna har ikke en mer desentralisert struktur enn Bindal, heller tvert i mot. Det er ikke unikt for Bindal at man m kjempe hardere for goder utenfor kommunesenteret enn hva tilfellet er for selve kommunesenteret. 

Man omtaler ogs Bindal AP som grendeutvalg for Indre Bindal, og berrer der et poeng, men utelater skamlst nevne at Hyre/Venstre like gjerne kan omtales som grendeutvalg for Bindalseidet. At H/V har svrt beskjeden oppslutning ved Stortingsvalg i Bindal, og noks stor oppslutning ved kommunevalg, understreker dette poenget. 

Alle bindalinger hadde tjent mye p slutte fred n, uansett hvor mye man er uenige i de beslutninger som er tatt. N har folket talt i folkeavstemning og det ligger heller ikke an til nye omkamper i Stortinget i overskuelig framtid. Bindal har muligheter, ikke delegg disse mulighetene med destruktiv indre strid. 

Bindal har mye vre stolt over, jeg kan bare nevne hvilken fabelaktig jobb som Adrian Jrgensen og B-gjengen gjr som Bindalsambassadrer ute blant et stort og voksende publikum i Norges land. Ikke delegg den Bindalsreklamen med destruktiv strid og splittelse. F tilbake glimtet i yet, og rett blikket framover.

Og tittelen p denne lille betraktningen, den er inspirert av Jens Bjrneboes "Vi som elsket Amerika". Og den er litt misvisende da, jeg er fremdeles glad i Bindal, og ikke minst i bindalingene. S glad i dere at jeg ikke skulle hatt det minste i mot at den delen av Austra jeg bor i, ble innlemmet i Bindal.

Men akkurat n har dere forbedringspotensiale!

 

 

Les mer i arkivet August 2018 Juli 2018 Juni 2018
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

56, Nry

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadra rseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer