Fiskerbonden

Langs hele vår langstrakte kyst har kombinasjonen landbruk og fiske vært selve grunnlaget for bosetning gjennom generasjoner. Slik var det også her på gården. I dag er ikke denne kombinasjonen så vanlig lenger. Men i dag har jeg sammen med Morten Ulrichsen gjenopplivet denne tradisjonen, om ikke annet for en dag. Vi satte noen få garn i sjøen i går, og i dag tidlig var vi ute og dro garna. Og faktisk ble vi ikke fri for fisk.


En spent Morten på tur ut til "feltet", dette var Mortens første erfaring med torskegarn.


Torsken kom delvis flere i gangen over ripa. Det var min jobb å dra opp garna. morten tilhører kjøpmannsstanden, og beskjeftiger seg helst ikke med kroppsarbeid.


Noen av torskene hadde helt ok størrelse. Legg merke til de stilige rosa/hvite hanskene, de er innkjøpt hos Matkroken Bogen.


En strålende fornøyd Morten konstaterer at vi hadde "godt og tjenlig" hall.


Mens Morten tok noen viktige business-samtaler i sin nye Samsung-telefon, ble det min jobb å sløye fangsten. Noe jeg gjorde mer enn gjerne. Vi vet begge hva som er vår plass og posisjon.

Bygdekino-outfit

Like før påske fikk jeg en uventet pakke i posten. Det var jakke og to t-shirts fra Bygdekinoen. Gjett om denne karen ble glad for det. Etter 21 år med dugnadsjobb på Bygdeforestillingene hos oss, har jeg blitt veldig glad i Bygdekinoen. Så det å få klær med Bygdekinologoen på, syns jeg er stor stas. Så neste onsdag når Bygdekinoen kommer med nye filmer til oss, kan jeg møte opp med riktig bekledning. Det fulgte ikke bukser med, så jeg er litt usikker på om det er meningen at man skal gå bukseløs. Jeg skal diskutere dette med kinomaskinist Jan Ove Brøndbo i forkant. Hvis han stiller uten bukse, gjør også jeg det. Hvis konklusjonen blir at vi stiller med bukse, har jeg løsningen klar.


Rød t-shirt og svart jakke fra Bygdekinoen, men ikke bukse.


Å få klær med Bygdekinologen på gjør meg kjempestolt. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; Bygdekinoen er Norges fineste kulturinstitusjon.


Pakken inneholdt også svart t-shirt. Buksa er nyinnkjøpt hos Fashionbox på Kolvereid. Og det som er så flott, er at når man kjøper bukse der, går man ned en størrelse.


Jesper ville også være med på fotoshooten.


Jeg utfordrer alle Bygdekinomaskinistene til å legge ut et sånt bilde av seg selv.


Og her er beviset på at jeg gikk ned fra 32 tommer til kun 31 tommer når jeg handlet med Britt på Fashionbox.

 

Lykke i fjøset

Alle her på gården har spent gått og ventet på at den eneste STN-kua vi har, skulle kalve. Julie Desember har hatt to kalver før, og begge har vært oksekalver. Derfor var det et stort håp om at det skulle bli kukalv denne gangen. Men for hver dag som kua gikk over termin, ble håpet om kukalv mindre. All erfaring tilsier at desto lenger det går over termin, desto større sjanse er det for at det blir oksekalv. I natt kom kalven, 9 dager over termin. Julie kalva uten at vi var til stede, på tross av at vi var oppe og så til henne i 3-tida i natt. Både Frida, kuas eier, og jeg konkluderte med at det ikke var nært forestående med kalving. Men da vi kom i fjøset i morges, var kalven likevel kommet. Og til vår store glede var det en kukalv! Og naturligvis måtte navnet bli Lykke.


Lykke er en rød STN-kalv, dette er den mest uvanlige fargen på denne rasen. De fleste er svarte.


Emma ville veldig gjerne være med tante og kose med den lille Lykkekalven.


Ina bistår mer enn gjerne den nyfødte med å stå på sine tynne bein. Det første Ina sa da hun fikk se kalven, var at den hadde så tynne bein.


Ingen tvil om at Ina syntes det var stas å få være med tante og gi melk til Lykke.


Den nybakte mor, Julie Desember. Også hun er av den røde varianten av STN-rasen.

Eggdonasjon

Morten Ulrichsen er vanligvis en sindig og rolig mann. Men den siste tids oppslag om at eggdonasjon er forbudt i Norge, har fått Morten til å se rødt. -Hvorfor i svarte skal det være forbudt med eggdonasjon. Ingen har noe med hva jeg gjør med eggene mine, sier en oppbrakt Morten Ulrichsen. I dag hadde han tilkalt Namdalsavisas skandalereporter Birger Aarmo for å få fram sitt syn på saken til et større publikum. Og Aarmo var ikke tung å be. Når dagsaktuelle tema belyses av ledende samfunnsaktører, står spaltene åpne.


- Ingen har noe med om jeg selger eller gir bort for eksempel disse påske-eggene, sier en indignert Morten Ulrichsen. Jeg utfører eggdonasjon når jeg vil, og til hvem jeg vil, legger han til med ettertrykk.


Det er overskrifter som dette som har fått Morten til å se rødt.


Her donerer Morten en pakke påske-egg til Namdalavisas Birger Aarmo. - Dette er en prinsippsak, sier Morten. - Og hvis samfunnet vil straffe meg, er jeg villig til å ta den straffen som måtte komme.


Morten poserer, ikke helt overraskende, villig for fotografen. Han fikk også med seg Torlaug, men det er foreløpig uklart om hun støtter hans eggdonasjonsaktivisme.


- Egget jeg holder i hånda her nå, bestemmer jeg over selv, forklarer Morten til både journalist og kunder. - Jeg kan selge det, jeg kan knekke det, eller jeg kan donere det bort. Ingen kan blande seg inn i den beslutningen, sier Morten, med antydning til harmdirring i stemmen.

Bare tull

I går var det 1. april, og selvfølgelig var mitt funn av giftering inni vedkubben bare tull. Riktignok har jeg fått ny giftering i de senere år, den gamle var så trang at jeg måtte legges i narkose for å få den av. Og det er helt sant, kors på halsen. Men nå kan jeg love at heretter skal alt som står på bloggen være helt sant, nå er det slutt på tullet.


Ingen gullring her når jeg startet klyvingen av kubben.


Men her har jeg dyttet den fast i den løse barken i greinkløfta.


Og her blir den plassert på ny for å lure dere.

Utrolig funn

Tidligere har jeg fortalt om selja som katten jagde meg opp i http://terjeaa.blogg.no/1341431440_skrekkopplevelse.html, og som jeg hogde ned for en stund siden http://terjeaa.blogg.no/1425652131_selja_har_falt.html. Det som jeg ikke har fortalt tidligere, er at jeg mistet gifteringen i samme periode som jeg ble jagd opp i den omtalte selja. Ringen var og ble borte. Og da jeg begynte å få mange forholdsvis unge kvinnelige fans, insisterte min kone på at jeg måtte ha ny ring. Så da ble det sånn. I dag skulle jeg klyve opp vedkubbene av den falne selja, og da skjedde det som er nesten for godt til å være sant.......


Vedkubben lagt til rette på klyveren.


Plutselig får jeg øye på noe som glinser nede i greinkløfta når klyveren er i ferd med å dele kubben i to.


Jeg kan ikke tro mine egne øyne, der er ringen som har vært borte i snart tre år.


Nå har jeg plutselig to gifteringer, snakk om solid ekteskap.


Her hadde altså ringen ligget i tre år, noen bedre?

Ung jordmor

I ettermiddag hadde vi kalving i fjøset, og det ble en ypperlig anledning for de to barnebarna våre som er på påskeferie, til å være med på kalving. De har vært med på det flere ganger før, men denne gangen hadde Ina på 6 år, lyst til å hjelpe til å få kalven ut. Emma på 4 ville holde en viss avstand til klisset. Men Ina trådte til, og det går ikke an å legge skjul på at hun nå er en veldig stolt jordmor. Det er like spennende hver gang for de små å få være med på kalving, flere skulle fått denne muligheten.


Sammen med mamma og tante ser Emma og Ina spent på føttene som har kommet fram.


Ina var av den klare oppfatning at hun måtte hjelpe til med å få ut kalven, og lot seg slett ikke affisere av slim og sånt.


Og der kom hele hodet fram.


Og nå er det bare resten igjen.


Fostervannet var nokså gult, og Ina ser litt forundret på hendene som har blitt helt gule.


Ina har veldig omsorg for dyr, og vet ikke hva godt hun skal gjøre for den nyfødte oksekalven.

Feltskyting, sett fra innsiden

I dag var jeg med og arrangerte feltskyting for første gang i mitt liv. Skytterlaget i nabobygda Gutvik trengte kompetent mannskap til årets feltskyting, og da ble jeg spurt. Jeg fikk den betrodde oppgaven å være anviserassistent for den langt mer drevne Morten Ulrichsen. I all hovedsak besto jobben i og klistre lapper over hullene som skytterne greide å lage i skivene. På tross av mye god skyting, vil nok dette stevnet bli husket for de ypperlige prestasjonene hva anvisning og klistring av kulehull angår.


Her markerer Morten at skuddene i skiva satt til høyre.


Morten er en veldig tydelig anviser, her vifter han med spaken for å vise at det er 6 treff i skiva.


I motsetning til andre anvisere, behersker også Morten liggende anvisning.


Her markerer Morten for sentrumstreff.


Selv tok jeg jobben med å klistre skivene på aller største alvor.


Her blir kulehullet forskriftsmessig klistret.


Olav Kalvik ble kåret til kretsmester i feltskyting, men som dere ser er han svært mediesky.


To kretsmestere nyter hverandres selskap mens de uhemmet skryter av sine prestasjoner. Olav Kalvik ble kretsmester i klassen for normale skyttere, mens Jan Tiller ble kretsmester i en av de geriatriske klassene.

 

Vaffeldagen

I går var det som kjent den store vaffeldagen. Hos oss har vi vaffeldag hver gang det er bygdekino, og når vaffeldagen falt sammen med at det var den månedlige kinokvelden, ble det nesten som både 17. mai og julekveld på kjerringa. Få ting får fram kaloriene til oss så effektivt som vafler.


Nystekte vafler skal alltid ha et godt lag med meierismør som grunnlag for annet pålegg. Fordypningene skal fylles med smør!


En skive med god Jarlsberg er utmerket pålegg på vaffel, og er fast følge til vaflene når det er kino.


Du må ha et hjerte og en mage av stein for å motstå dette.


Kaffe og vafler er en vinner.


Vær så god, ta en vaffel, sier kinomaskinist Jan Ove Brøndbo til min kone. Det er hun som har stått for både røre og steiking av vaflene.


Bendik Hass Kjærstad mener at vafler er så godt at de nytes best med øynene lukket.


Kulturpersonligheten Tom Antonsen mener at vafler er norsk kultur på sitt beste.

Adrian Jørgensen fotoshoot

I morgen kveld spiller Adrian Jørgensen sin første konsert i heimkommunen Bindal etter suksessen i The Voice. Anledningen er åpen dag i Brukstomta næringspark. Der er alle velkommen til å få se og høre om aktivitetene som har kommet i gang, og som er under planlegging i lokalene som Bindalbruket tidligere disponerte. Adrians venn og gode støttespiller Lars Berg Hansen og hans selskap Norse Aqua, er de som har kommet lengst med nyetablering i næringsparken. På kort tid har de blitt en av de største arbeidsplassene i privat sektor i Bindal. Og Adrian er glad og stolt over å få spille på dette arrangementet. Han har med seg musikalske venner, og full lyd- og lysrigg, så dette blir bra.

Som blogger sier det seg selv at jeg har over middels greie på antrekk og styling. Og dette vet Adrian å dra veksler på. I dag stakk han innom for å teste ut litt forskjellige stilarter før morgendagens minikonsert på Terråk. Og her er resultatet fra dagens fotoshoot.


Mye god matching i dette antrekket, stripene i dressjakke og caps går veldig godt overens med gitarstrengene. Det klassiske flueslipset mitt skaper litt kledelig angst og uro i antrekket.


Her tester Adrian ut min kones Mariushettegenserjakke, Legg merke til den høye gitarføringen som passer spesielt godt til antrekket. Litt traust gammeldansorkesterstil kan man si, derfor er også capsen snudd rette vegen nå.


Dette har jeg valgt å kalle "urban countrystyle with cat and uggs while leaning on the guitar". Antrekket består av Adrians hatt, min frakk og min datters uggs. Legg særskilt merke til artist og katts synkroniserte blikk.


Hvis Adrian hadde levd i det ville vesten, hadde han kanskje sett sånn ut.

Dagens utrolige innkjøp

Nå har jeg ikke lagt ut en eneste ting under kategorien "Innkjøp" siden i august i fjor. Så nå er tiden overmoden for et sånt innslag. I dag har jeg vært i Namsos og gjort forholdsvis store innkjøp. Og som så mange ganger før, ble det til at Felleskjøpet ble stedet jeg la igjen flest kroner. Og i jakten på en god location for å ta bildene, falt valget helt naturlig på Lona bru og busskuret der.


De klassiske bøttene fra Felleskjøpet er helt suverene. Farge, design og kvalitet er av det uovertrufne slaget.


Jeg investerte også i et par DeLaval fjøsstøvler med ståltå, Så ingen skal komme og si at jeg tar lett på HMS-arbeidet.


En slange kan også være kjekt å ha. Og ettersom Lona bru er et paradis for meg, blir tittelen på dette bildet, "slangen i paradiset".


En sånn slangekveil kan også brukes som hodeplagg, følte meg litt flerkulturell på det bildet. Men som dere ser, det blåste jeg i.

Sensasjonell ferge i Leka-sambandet

I går brakte Namdalsavisa nyheten om at Lekaferga hadde tatt av fra Leka. Jeg trodde at det som vanlig dreide seg om dårlig norsk fra avisens side. Men det må jeg nok bite i meg. Utviklingen på fergefronten har gått mye raskere enn det jeg har fått med meg. Og at det nettopp er Leka som er først ute med ny teknologi denne gangen, finner jeg bare rett og rimelig. De har vært mye plaget med innstilte fergeavganger de siste årene. En ny tid har tydeligvis begynt, 50 år etter at øysamfunnet fikk fast fergeforbindelse med sivilisasjonen. Jeg antar at Torghatten Trafikkselskap, som driver fergesambandet til Leka, har dratt veksler på sitt eierskap i Widerøe når de har oppgradert ferga.


Denne overskriften trodde jeg i min enfoldighet var et utslag av dårlig norsk. Når et kommunikasjonsmiddel tar av, regner jeg bestandig med at det er en eller annen form for flyvemaskin.


Men det viste seg at Namdalsavisa hadde sine ord i behold. Som første medium, kan jeg her bringe bilde av Lekaferga som går inn for landing i Gutvik havn. Mine barnebarn var veldig imponert.


Her et mindre bildeutsnitt av den oppgraderte Lekaferga.


Slik har vi vært vant til å se Lekaferga, men det var før det.

Barnebarn i fjæra

I går var jeg med to av mine barnebarn en liten tur i fjæra. Bestandig mye spennende å finne der for de små. De blir nok aldri lei av å lete etter krabber, tangsprell, sjøstjerner og andre ting som skjuler seg under tangklasene. Og dette er jo årstiden for sånne aktiviteter. Ofte langfjære på denne tiden, og dess lengre fjæra er, desto større muligheter for spennende funn.

Ina på jakt etter spennende ting å putte opp i spannet.


Ei bittelita sjøstjerne er et spennende funn.


Utforskinga av strandkanten foregår med stor iver.


Emma lurer på om det skjuler seg fisk under overflaten.


Også Ina speider tålmodig ned i vannet for å se om noe spennende dukker opp.


Og jammen dukker det ikke opp noe spennende litt lenger utpå sjøen. En steinkobbe er nysgjerrig på hva som foregår oppe på land.


Emma viser fram tangsprellen hun har i spannet sitt.


Her er Ina sin tangsprell.


Og omgivelsene og været forskningstoktet foregikk i, kan vi vel knapt klage på.

Snart slutt for Matkroken Bogen

Etter en lang periode med usikkerhet rundt Ica Norges skjebne, har nå ting falt på plass. Coop sitt oppkjøp av Ica har vært gjenstand for behandling hos Konkurransetilsynet i lengre tid, og nå har avgjørelsen falt. Oppkjøpet er godkjent, mot at Coop kvitter seg med 93 av butikkene som omfattes av oppkjøpet. 40 av butikkene havner hos Norgesgruppen, og blant disse er Matkroken Bogen. Så selv om Matkroken Bogen snart går over i historien, vil driften fortsette ufortrødent videre under en annen paraply. Morten Ulrichsen er fornøyd med at det har blitt en avklaring, og han har god tro på at framtida med Norgesgruppen blir bra. Men det blir en overgang fra å ha vært selve Matkrokenmannen til å bli noe helt nytt.


En duknakket Morten Ulrichsen må innse at tiden som selveste Matkrokenmannen er over.


Morten tar en hvil mens han tenker med vemod på at en epoke er over.


Men Morten velger å være offensiv, og ser lyst på framtida under et nytt kjedenavn. Butikken vil fremdeles ha høy servicefaktor, stor trivsel for kunder og ansatte, og skal ikke minst fortsatt være preget av godt humør og mye humor.


Morten satser på å komme i enda bedre form til butikken skifter kjedetilhørighet. Blant annet bruker han sykkel på veg til jobb.


 

Hvordan kvinner EGENTLIG er

I anledning kvinnedagen har jeg tatt en titt i mitt bildearkiv for å se på bilder av kvinner jeg kjenner. Her får dere et tilfeldig utvalg bilder av kvinner som har krysset min veg de senere årene. Og alt er ikke like rosenrødt.


Min egen personlige kvinne fant her grunn til å teste om ørene mine var ordentlig festet.


Også Mortens kvinne har det med å teste innfestingen av ørene.


Morten blir også leid hjem etter ørene.


Denne kvinnen nyter å plage omgivelsene med å spille samme valsen skjærende falskt, om og om igjen. Og jeg tror faktisk hun nyter det!


Å se strengt på meg, har denne kvinnen gjort flere ganger. Sånn som da hun besøkte meg i fjøset.


Denne kvinnen (kvigen) prøver å slite meg helt ut.


Når jeg er på revyøving, passer denne kvinnen på at jeg ikke finner på noe tull.


Hvis Morten og jeg prøver å imponere våre kvinner, blir vi møtt med latter.

Storm på kysten

Denne lørdagen preges av storm på kysten vår. Ferger og hurtigbåter er innstilt og vinden får det til å knake i husene. Men også sånt vær har sin sjarm. Vi tok turen til Hiller i ettermiddag for å se på havet som står mot land der. På fine dager er Hiller en slående idyll, mens på uværsdager er det værhardt og tøft. Å fotografere i dag bød på store utfordringer. Lufta var tidvis full av sjøsprøyt, noe bildene bærer tydelig preg av.


Friske tilstander ved Hillersjøen i dag.


Plutselig økte vinden på, og jeg måtte bare krøke meg ned for å unngå å bli blåst overende.


Uvær er fascinerende å se på, men vanskelig å fange godt på bilde.


Sjøsprøyten la seg på linsa, og gjorde bildene nokså uklare.


Her var det nokså vanskelig både å holde seg på beina, og ikke for å snakke om å ta bilder.


Bølgene vasker godt innover fjæresteinene.

 

Selja har falt

For snart 3 år siden fortalte jeg i et blogginnlegg om at jeg reddet meg fra en potensielt farlig situasjon ved å klatre opp i et tre. Dette treet var ei selje, og den fikk hard medfart av en av høststormene i fjor. Og nå så jeg meg nødt til å felle hele treet, råteskadd og skamfert som det var. Ikke at det var et særlig gammelt tre, og selje er jo ikke blant de peneste trærne heller. Her får dere se hvordan det gikk til når selja gikk i bakken, og hvis dere klikker på linken sist i teksten her, kan dere lese om den gangen selja reddet meg.  http://terjeaa.blogg.no/1341431440_skrekkopplevelse.html


Sånne trær er det bare en ting å gjøre med.


Like før den deiser i bakken.


Og her er den på tur ned.


Så er det bare å kviste den, så blir det brukbar ved til neste fyringssesong.


Brede årringer, så den var ikke særlig gammel.


Til slutt var det bare å vinsje den fram og kappe den i stykker.

Kick-off for Bindal utvikling

Det er utrolig hva en halvgammel bonde og blogger kan brukes til. I dag fikk jeg æren av å være konferansier på Bindal utvikling sitt kick-offseminar på Terråk Gjestegård. Bindal utvikling er et kommunalt selskap som skal forvalte omstillingsmidlene som har blitt kommunen til del etter at hjørnesteinsbedriften Bindalsbruket gikk overende for et par år siden. Man håper å skape 50 nye arbeidsplasser de neste tre årene. Og man er allerede godt i gang. En rekke aktører fra næringsliv og offentlige institusjoner holdt foredrag i dag. Og personlig må jeg si at dette ble mye bedre enn jeg fryktet, og faktisk enda bedre enn jeg håpet på. Mye konkret og godt kom fram fra mange av de som hadde ordet. Så nå gjelder det virkelig for alle å trekke i samme retning for å skape aktivitet, arbeidsplasser og framgang for et hardt prøvet lokalsamfunn. Og etter dagens arrangement, som det forøvrig var veldig morsomt å få lede, er det berettiget å tro på det. At alle vil fra lasset sammen altså.


Innledningsvis delte ordfører Petter Bjørnli ut både gode ord og blomster til daglig leder Lasse Holten, og her, styreleder Brit Helstad i Bindal utvikling. De fikk stor anerkjennelse for godt arbeid med å etablere omstillingsselskapet.


Arrangementet var omfattet av stor interesse fra lokalpressen. Her sitter journalistene fra Ytringen, Brønnøysunds Avis og Namdalsavisa side om side.


Også NRK Nordland dekket arrangementet.

Jaggu fikk jeg et glimt av meg selv på TV. Pussig at det skal være så artig.


Rolf Akselsen var optimistisk med tanke på å starte opp produksjon av dører og andre treprodukter i den gamle dørfabrikken.


Catrine Gangstø fortalte om sitt prosjekt "Peacepainting", som har nådd langt ut over Bindals grenser. Det har blitt en internasjonal greie.


Robert Zwarg fra Sincos Software understreket viktigheten av å være tilstede på nettet for alle virksomheter. Og ikke bare være tilstede, men også ha gode nettsider som treffer det publikummet en ønsker å nå.


Signar Berg Hansen fra SinkabergHansen, fortalte om svært konkrete planer for et stort settefiskanlegg på samme tomta som det gamle Bindalsbruket.


Svein Larsen har vært sentral i arbeidet med å etablere omstillingsprosjektet i Bindal. I likhet med Karsten Nestvold fra Innovasjon Norge, hadde han stor tro på at Bindal vil lykkes med å skape arbeidsplasser og vekst.

 

Spennende bedriftsbesøk

I kveld har jeg vært på bedriftsbesøk, og ikke hos en hvilken som helst bedrift. Jeg var så heldig å bli invitert til Norse Aqua på Terråk i Bindal. Der har unge Lars Berg Hansen på rekordtid skapt stor aktivitet i lokalene som tidligere huset konkursrammede Bindalsbruket. Og produktet de lager, visste jeg ikke fantes, inntil for kort tid siden. De lager kunstig tare som fungerer som skjul for rensefisken som spiser lusa av laksen i oppdrettsmerdene. Siden den spede starten i slutten av januar, har Lars knyttet til seg 8-10 medarbeidere. Og ordrene strømmer på. Jeg er tilbøyelig til å si at her ser vi starten på noe som kan bli et industrieventyr i Bindal. Lars har mange ideer som bare venter på å bli realisert. I en kommune som Bindal som har vært preget av nedgang i folketall og tap av arbeidsplasser, er dette gull verdt. Lars går nå i front for å snu denne negative utviklingen. Og Lars har også den unike egenskapen at hans pågangsmot og entusiasme smitter over på omgivelsene. Foredraget/showet han ga til de inviterte gjestene i kveld skulle mange fler ha fått med seg. Det er ikke uten grunn at Lars har blitt en ettertraktet foredragsholder.


Selveste Lars Berg Hansen i produksjonslokalene til Norse Aqua. Han legger ikke skjul på at det er en drøm som holder på å gå i oppfyllelse. En drøm om å skape arbeidsplasser og framgang i heimkommunen.


Vi fikk også en demonstrasjon av hvordan den kunstige taren produseres.


Når Lars prater har han bestandig tilhørernes fulle oppmerksomhet.


Etter bedriftsbesøket var det middag på Terråk Gjestegård, og som seg hør og bør var det laks på menyen.


Under middagen var det flere som hadde ordet, her daglig leder i Bindal utvikling, Lasse Holten.


Også under middagen demonstrerte Lars sine talegaver. Han serverte oss en historie fra litt yngre dager, en historie som er mer enn legendarisk.


En kjent situasjon, folk flokker seg rundt Lars.

Nyttig lommeapotek

Under rydding på sitt kontor fant Morten Ulrichsen forleden et lite og svært nyttig lommeapotek. Det inneholder medisiner og hjelpemidler til de fleste helsemessige utfordringer som kan tenkes å oppstå under er vanlig dag hos Matkroken Bogen. Lommeapoteket er ikke av nyere dato, men medisin er medisin uansett. Og det skulle vise seg å komme til nytte raskere enn selv Morten Ulrichsen kunne ane. Og det sier ikke så rent lite.


En stolt Morten Ulrichsen viser fram sitt nye (gamle) lommeapotek.


Slik ser det ut på nært hold, legg merke til at flaskene med helbredende dråper har naturkork.


På innsiden av lokket er det detaljert innholdsfortegnelse. Her er det meste dekket. Jeg er spesielt fascinert av Conradis koleradråper, det er ikke ofte noen av Matkroken Bogens kunder får akutt kolera under handleturen. Også kamferdråper ved frysning og besvimelse er nyttig. For ikke å snakke om Frangulaxtabletter  som avføringmiddel.


Kamferdråpene mot besvimelse skulle komme til nytte raskere enn noen kunne ane. En kunde hadde besvimt av glede da han fant pålegg til halv pris.


Her er kunden i ferd med å komme til bevissthet igjen, bare ved lukten av kamferdråpene.

Meierifest på Steinkjer

En av mine store privilegier i livet, er at jeg som en følge av denne bloggen, blir invitert til forskjellige arenaer for å bidra med diverse innslag. Fredagskvelden fikk jeg være med på meierifest på Steinkjer. Og det må jeg si var en av de aller morsomste oppgavene jeg har hatt. Jeg fikk fortelle en feststemt forsamling av melkebønder fra Steinkjer, Namdalseid og Sandvollan om mitt liv som bonde og blogger. I tillegg ble jeg påspandert et festmåltid av sjelden god kvalitet. Men viktigst av alt, jeg fikk treffe og prate med noen utrolig hyggelige og spennende yrkesbrødre og søstre. Så for meg som både er glad i folk og glad i å prate (ifølge min kone er jeg alt for glad i å prate), ble dette en kveld for evigheten. Ikke minst satte jeg stor pris på et svært hyggelig møte med lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Norges bønder kunne neppe hatt en bedre fremste tillitsvalgt enn ham.


Arrangøren hadde satt av ti minutter til mitt innslag, jeg sprengte visst den tidsrammen grundig......


Det var et meget dannet publikum, som høflig satt i ro hele tiden mens jeg pratet.


Her ser det ut som jeg retter en advarende pekefinger mot forsamlingen, men det var ikke hensikten altså.


Tenk, jeg fikk også en dans med kveldens unge, sprudlende opplagte vertinne. Inger Hovde er melkebonde fra Stod. Noen som tenkte at melkebønder er trauste og kjedelige????


Høydepunktene sto i kø denne kvelden. Her får jeg prøve den røde løper sammen med leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Leder i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland drister seg til å han en fot på løperen.


Sammenligning av mobiltelefoner, Lars Petter Bartnes holder seg fortsatt til Nokia med taster, samme modell som jeg pensjonerte før jul. Asbjørn Helland suger til seg informasjon om mobiltelefoner. Han vurderer også å skaffe seg mobil.


Tre bondetopper, og en starstrucked blogger......

Ingveig Jerpstad fra Namdalseid hevder at hun er fan av bloggen min, og stilte ganske velvillig opp til fotografering.

 

Mesteren

I gårkveld gikk lagsmesterskapet i miniatyrskyting i Gutvik skytterlag av stabelen. Og mester ble Egil Reppen, som deltok for første gang denne sesongen. Og attpåtil med lånt gevær. Dette føles nok bittert for de som har trent hele vinteren fram mot mesterskapet. Men i møte med supertalenter, har selv den mest ihuga treningsnarkoman lite å stille opp med.


Egil jubler uhemmet når han som lagsmester, eller verdensmester som han liker å kalle det, får sprette bløtkaka.


Disse treffsikre karene skjøt godt, men måtte strekke våpen mot Egil Reppens sterke resultat på 249, den eneste nieren fikk han på siste skuddet. Og det var han svært lite fornøyd med.


Her ligger jeg ved siden av Velibor Bradasevich og skyter min serie. Vi fikk æren av å signere resultatlista.


Egil nyter bløtkaka, han fikk æren av å sitte ved siden av lagets mest meritterte skytter, Paul Guttvik.


Lagets dataekspert Jan Tiller, setter opp den endelige resultatlista.


Denne plakaten fra en svunnen tid henger pent innrammet på skytterhuset i Gutvik.


Egil poserte villig hele kvelden etter sin forbløffende prestasjon.

 

Baleno i trøbbel



Sent i går kveld havnet jeg og Balenoen i trøbbel. Et rådyr kom i stor fart inn fra siden, uten å gi noe som helst signal, og løp rett inn i framskjermen på Balenoen. Og hvis Balenoen fikk trøbbel, så er det for ingenting å regne sammenlignet med rådyrets skjebne. Det stakk fra åstedet, synlig skadet. Politiet rekvirerte hjelp fra viltnemda i nabokommunen Bindal. Få minutter senere var mannen fra viltnemda på plass, han fant etter hvert det skadde dyret og fikk avlivet det. Så det gikk dårlig for rådyret. Balenoen går det nok greit å få reparert såpass at døra kan åpnes normalt igjen. Dette er faktisk første gangen jeg har kollidert med et større dyr, selv om det er mye hjortevilt som krysser vegene her. Og det er all grunn til å minne om dette faktum, pass på, for de dukker opp når du minst venter det.


Rådyret endte sine dager som en følge av sammenstøtet, og Balenoen fikk en kraftig bulk i framskjermen.


Heldigvis har jeg fått forsikringer om at dette går greit å rette opp.


Men det er litt irriterende å rå riper i lakken på dette prakteksemplaret av en Baleno.


Hår fra det stakkars dyret henger fortsatt igjen her.

 

 

Fifty Shades of Grey i Bogen

Snart kommer Bygdekinoen hit med den omdiskuterte filmen Fifty Shades of Grey. Det er med det som bakteppe at jeg i dag har undersøkt litt om hvordan det ligger an lokalt, i forhold til dette temaet. Jeg tok turen innom Byggi Valen og Matkroken Bogen. Og det er lett å fastslå at for Fifty Shades of Grey-entusiaster, fins det rike muligheter også her i bygda.


Byggi Valen ved daglig leder, anbefaler denne kjettingen, selv er jeg litt i tvil.......


Fifty Shades of Grey-hjørnet hos Byggi Valen.


Her er det minst Fifty Shades of Grey hos Byggi Valen. De bekrefter at Grey (grått) er veldig hot for tiden......


Hos Matkroken Bogen har de 50 forskjellige sorter grått garn i sortementet, Fifty shades of Grey som Torlaug liker det.


Iført grå jakke, viser Torlaug fram grått garn med paljetter. Dette er kanskje det hotteste.


Kunde Jon Einar Kristensen har en advarsel å komme med. Det er lett å bli hekta.........


Også dette finner vi i Matkroken Bogens utvalg................

 

Facebook-trend

Det slår meg at for hver og en av dere på min kjendisliste har jeg gode minner for det vi har opplevd sammen. Og jeg er veldig glad for å ha dere blant mine kjendiser. Men dere husker vel ikke en gang at dere har møtt meg. Og dere leser helt sikkert ikke dette, så takk skal dere ha!!!


Ingrid Gjessing Linhave har jeg møtt, men jeg hører ikke noe fra henne. Men hun var veldig hyggelig da.


Dagfinn Lyngbø var kjempehyggelig, og foreslo at vi skulle ta dette bildet. Men jeg har ikke hørt fra ham siden.


Hanne Sørvåg har jeg heller ikke hørt noe fra, men jeg fikk i det minste smake på paprikaen hennes før våre veier skiltes.


Tore Strømøy var også veldig hyggelig, men etterpå har han nok ikke klart å spore meg opp.


Chand Torsvik er fra Namsos, så han må jeg vel treffe igjen???


Vår egen kjendis Adrian Jørgensen derimot, treffer jeg rett som det er. Og han kjenner meg igjen både med og uten sminke.


Bygdekino-kjendis Jan Ove Brøndbo som jeg går den røde løper sammen med her, husker meg fremdeles.

Vrakede bilder

Når jeg lager blogginnlegg blir det tatt mange flere bilder enn det som blir publisert. Noen av disse bildene er litt morsomme, og her skal jeg vise dere noen slike bilder fra det siste året.


Fra den dagen vi slapp ut kyrne sist vår. Ei ku prøvde å stikke av, men etter litt strev fikk vi henne på rett plass igjen.


Da Morten og jeg startet opp Second Cabin, arrangerte vi en utforkjøring. På første forsøk ble det for skrått, og alle gode krefter måtte settes inn for å få bilen på vegen igjen.


Et av mange upubliserte bilder fra prøveløping av Bogen bru foran 50-årsjubileet.


Dette bildet skulle illustrere hvordan folk var på bilder i gamle dager, gravalvorlige. Men som vanlig var det en som ikke kunne holde seg alvorlig. Dette bildet er vist tidligere, men ikke i farger.


Fra premierefesten for filmen Hjem. Andreas Øvergård frykter at hans gamle barnehagetante Irene Guttvik skal komme med kompromitterende opplysninger fra hans tid i barnehagen.


Fra skogsdrifta jeg hadde i høst. Ikke alt gikk på skinner.


Bassist og revymusiker Jonas Engan er også litt av en gammeldansentusiast. Legg merke til kneknekken!


Kostymeprøving foran årets julerevy, kostymet har aktøren hentet fra konas undertøysskuff og fruktfat.


Til slutt et bilde av vårt nye familiemedlem Linus.

 

Besøk fra Felleskjøpet

I dag fikk jeg besøk av Felleskjøpets tonnvarekonsulent Tone Aune. Hun er forholdsvis ny i jobben, og hun har som mål å besøke alle sine kraftfor- og gjødselkunder så raskt som hun klarer. Og det synes jeg er en god ide. Ikke det at jeg må få besøk for å fortsette mitt kundeforhold til Felleskjøpet. Gjennom mine snart 18 år som bonde, har ikke et eneste kraftforlass vært så mye som en dag forsinket. Og det betyr mye. Men uansett er det hyggelig med besøk, og særlig når det er en så hyggelig og munter gjest som Tone. Det ble en lang og hyggelig prat over opptil flere kaffekopper.


Tone Aune hadde med seg gaver, caps, isskrape og sitteunderlag.


Capsen sitter som støpt.


Dette er eneste muligheten jeg ser for å kombinere bruken av det nye utstyret samtidig. Men jeg må understreke at til vanlig er jeg ikke plaget av is på innsiden av vinduene.


Jeg har vært medlem og kunde hos Felleskjøpet i alle årene jeg har vært bonde, så dette var midt i blinken.


Nærbilde av den stilige logoen på capsen. Formel er navnet på Felleskjøpets kraftfor for drøvtyggere.

Skoleball

På fredagskvelden fikk vi gleden av å gå på ball. Det var skoleball på Terråk skole i nabogrenda, der har de over 40 års tradisjon med skoleball. Selv har jeg aldri fått sjansen til å delta på dette ballet før. Men i år var det vår tur, vår gode venn Njål Torgnes Kristensen går i 10. klasse på denne skolen i år. Og han var så snill at han inviterte oss på ball. Ballet åpnet med polonese med alle elevene på ungdomstrinnet, svært stilig var det. Men kveldens opplagte høydepunkt var forestillingen Aladdin fra Tusen og en natt. En forestilling som inneholdt det meste, flotte kostymer, intriger, komikk, romantikk og ikke minst imponerende skuespillerprestasjoner. Dette var imponerende saker, jeg tror jeg vet nok om det å lage teater til å si at her er det lagt ned en stor og god jobb i forkant. Etter forestillingen ble vi traktert med spekematbuffet og et gedigent kakebord. Og etter det igjen var det dans til langt på natt.


Jorid Torgnes Kristensen som Aladdins mor, og Iver Johannes Aune som Aladdin. Begge to overbeviste i sine rolletolkninger.


Her har de fått selskap av ånden i lampen, fantastisk spilt av Asta Marie Plathe.


Glimt fra den storslagne finalen.


Hele ensemblet på scenen under finalen, storslagent, fargerikt, eksotisk og svært fengende.


Njål Torgnes Kristensen hadde ansvaret for å forevige forestillingen for fremtiden.


Som seg hør og bør når det er ball, ble det dans etter at forestilling og servering var unnagjort. De unge danset vals, polka og reinlender osv. med den største selvfølgelighet.


Ingen tvil om at denne karen var fornøyd med sin innsats i rollen som Alladin.


Serveringen bestod av spekematbuffet med tilbehør.


Litt av det gedigne kakebordet som vi forsynte oss av etter spekematen.


Njål, som var så snill at han inviterte oss på ball, stilte velvillig opp til fotografering sammen med meg.

Foldafjord

Langs hele vår langstrakte kyst er går det hurtigbåter, dette er en viktig del av kollektivtrafikken i distrikts-Norge. I vårt område er det Foldafjord som utgjør dette tilbudet. Det er ytterst sjelden at jeg har reist med denne båten, men mine døtre benytter den ofte når de ukependler til videregående skole i Namsos. Også to av barnebarna våre er vante passasjerer på Foldafjord. De synes det er veldig morsomt å reise med båt, der er det plass til å røre seg. Og om det er litt bølger syns det er ekstra morsomt. Her kommer noen bildeglimt fra Foldafjords anløp i Gutvik i går ettermiddag.


-Bestefar, der kjem Foldafjord!


Ganske mange passasjerer som gikk om bord i Foldafjord denne søndags ettermiddagen.


Skipper Geir Olsen kikker fornøyd ned på de ombordstigende passasjerene.


Alle er trygt om bord, og Foldafjord legger fra kai.


Kursen er satt mot Leka, der venter det nok flere reisende.

Slåssing på Matkroken

Lørdagshandel på Matkroken Bogen kan by på overraskelser. I går dumpet jeg midt opp i en real fight mellom Morten Ulrichsen og en av hans unge kunder. Heldigvis viste det seg etter hvert at det bare var en vennskapelig sparring mellom de to. Kanskje det neste tilbudet fra Matkroken Bogen blir "boksetrening i butikk"?


Innbitte kamphaner i aksjon.


Torlaug bivåner det hele med en smule skepsis. Det er ytterst sjelden at hun havner i håndgemeng med kundene.


Kampen er jevn, men ingen får satt inn et avgjørende støt.


Kampen er over, og smilet sitter løst hos begge bokserne.


Både Morten Ulrichsen og Einar Kristensen er av det poseringsvillige slaget.


Kampen endte uavgjort, men Einar anser seg som moralsk vinner i og med at han befinner seg i en helt annen vektklasse enn morten.

Vinner av unik Matkrokenpose

For en stund siden hadde jeg et blogginnlegg om "the Queen of Matkroken Bogen", Torlaug B. Ulrichsen, og da dukket det opp en helt unik Matkrokenpose i bunken. Det var en pose med skjøt, noe som er helt unikt i norsk sammenheng. Slike poser er svært ettertraktede blant samlere. I samråd med ledelsen i Matkroken Bogen, besluttet jeg at den som hadde den beste begrunnelsen, skulle få posen til odel og eie. Vi har nå plukket ut en verdig vinner, begrunnelsen hennes kan dere se lenger nede i innlegget.  Vinneren skriver blant annet at hun hadde tisset på seg under lesing av bloggen. Dette syntes Torlaug var så leit, at hun besluttet å legge ved en ekstra premie. Dette ble da naturlig nok underbukser, og ikke hvilke som helst underbukser heller. Hun fant fram en mamelukk av det gamle norske merket Iris, dette er en artikkel som har ligget på Matkroken Bogens lager i over 40 år. Så her snakker vi om eksklusiv vare.


Her har Torlaug akkurat signert posen med kulepenn.


I ettertid ble det klart for alle at kulepennsigneringen ble for puslete, så nå har Torlaug også signert med sprittusj.


Slik ser den ferdig signerte posen ut.


Og dette er vinneren, Marte Hegstad, hun er også blogger. Hun gjorde det geniale grepet at hun kommenterte på feil innlegg, det kan være morfinrusen som er årsaken. Eller det kan være et utslag av kynisk beregning, hvem vet! Men det blir i hvert fall spennende å se om hun får mer problemer med PST etter denne premieringen.


Her viser Torlaug fram mamelukken som Marte også får tilsendt. Torlaugs voksne sønn Martin vil også gjerne være med på bildet.


Torlaug viser Martin hvor elastisk dette kvalitetsplagget er. Martin på sin side syns det er synd at dagens kvinner ikke bruker dette plagget lenger. "Hvis jeg skal ha kone, må hun ha mamelukk", sier Martin med entusiasme.

 

 

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015
hits