Lekas eventyrlige landskap

Det er ikke bare folket på Leka som har etterlatt seg et sterkt inntrykk i sjela etter høstferien vår i helga. Landskapet på Leka er ganske enkelt helt spektakulært. Det er ikke for ingenting at øya er kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. De røde oppsprukne fjellene på yttersida består av serpentinitt og olivin, og er helt unik i europeisk sammenheng. Det er veldig mange turmål på Leka, vi prioriterte denne gangen å gå til Lekamøya og Jutulan. Turen til Lekamøya går i lite utfordrende terreng, mens det er litt mer krevende terreng opp til Jutulan. Det er heller ikke merket sti opp dit. Men det er en spektakulær opplevelse som jeg varmt anbefaler. Bildene kan på ingen måte gi et riktig inntrykk av det ville og storslagne terrenget. Jeg anbefaler alle å dra til Leka og se med egne øyne, det vil du ikke angre på.


Fantastiske fjellformasjoner i området som kalles Jutulan.


På tur opp til Jutulan gikk vi over denne rullesteinsfjæra, men det er nok svært lenge siden havet vasket over disse steinene.


Lenger opp i terrenget ser en dimensjonene på denne utgamle rullesteinsfjæra.


Målet for turen, de fantastiske fjellformasjonene Jutulan.


Morten Ulrichsen glir fint inn i terrenget som jutul.


Denne fjellsiden kan minne om en katedral.


Lekamøya, velkjent landemerke og sagnskikkelse.


Morten ved siden av Lekamøya, bare for å vise hvor liten Morten egentlig er.


Selv prøvde jeg å bestige Lekamøya, men fikk skarp beskjed av min langt bedre halvdel om at jeg var kommet i en alder der jeg ikke kunne bestige noen som helst møy!


Det er også mye flott å se uten å bevege seg langt fra vegen. Her ser dere "munken" midt i bildet.


Utrolige farger på fjellet på yttersida av Leka, man får følelsen av å være i en annen verdensdel.


Landemerket Steinstind sett fra Steinssjøen.


Bildet taler for seg selv, utrolig flott landskap.

Høstferie på fantastiske Leka

I år valgte vi å legge vår høstferie til den eksotiske øya Leka. Vi dro litt lenger denne gangen enn det vi vanligvis bruker på våre høst- og vinterferier. Leka ligger et kvarter med bil og tjue minutter med ferge unna vår bopel. Leka har utrolig mye spennende å by på, så jeg har bestemt meg for å dele opp min rapport fra sagaøya i tre deler, møte med lokalbefolkningen, geologi og botanikk. Jeg begynner med det morsomste, lokalbefolkningen. De viste seg å være utrolig gjestrfie og hyggelige. Det hjalp naturligvis på at jeg hadde med Morten Ulrichsen som døråpner. Lekaværinger som har levd en stund, husker nok Morten fra den tiden han trådte sine barnetresko på øya. La meg først som sist fastslå, selv om det sikkert stemmer at lekaværingene er et eget folkeslag, så er de langt over snittet gjestfrie og hyggelige. Det er overhodet ikke forbundet med noen fare å ta kontakt med lokalbefolkningen om du skulle være så lur å ta turen til Leka.


Naturligvis måtte vi avlegge ordfører Per Helge Johansen og førstedame Tone Rennemo en offisiell visitt. 


Det endte opp på ordførerens terasse der vi ble traktert med kaffe og førstedamens hjemmelagede ripssorbèt og vaniljeis med ekte eksklusiv vanilje. Ufattelig velsmakende servering til de politiske samtalene.


Morten lot seg ikke be to ganger da han ble tilbudt å prøvesitte ordførerens nye traktor.


Vi avla også turistanlegget Leka brygge et besøk. Der ble vi tatt i mot av en strålende opplagt vertinne Gro Sørli som serverte oss kaffe og hjemmebakt eplekake. Vi fikk full omvisning på det flotte anlegget i Frøviksundet.


Morten fortalte Gro Sørli noen helt usannsynlige historier fra sin oppvekst på Leka, og det ser ut som at hun moret seg over det.


Vi tok også turen innom den lokale Jokerbutikken for litt etterforsyning av proviant.


En fryd å handle når betjeningen er så sprudlende opplagt som i dette tilfellet.


Vi var også innom Ole Hamnes for å hilse på de vakre STN-kyrne hans. Også Morten som er kjøpmann, syntes det var fine og trivelige dyr.


Middag kjøpte vi på Vertshuset Herlaug. Vi fikk god mat og drikke og utmerket service hos Ruth Aune som var velvilligheten selv.


På turen tilbake over Lekafjorden ble jeg invitert opp på broa på nødløsningsferga Ramtind. Skipper er Martin Hamlandsø. Til høyre Tor Martin Holand som lenge har følt et spesielt ansvar for å stille opp på bilder når det er et kamera i nærheten. Også her ble jeg påspandert kaffe.

Jubelkveld på ungdomshuset

I går kveld feiret ungdomslaget og bygda at det er 25 år siden vi tok i bruk ungdomshuset Vonheim på Sør-Horsfjord. Og hvilken jubelkveld ble det ikke for vårt 123 år gamle UL Fønix. Gjestene, med ordfører Britt Helstad i spissen, ble møtt av en strålende opplagt leder Bjørn Øvergård som tok i mot med velkomstdrink i foajèen. Så var det klart for festmiddag, elggryte tilberedt av lagets superkokk Heidi Vollan. Servering og gjennomføring av arrangementet sørget våre gode naboer fra Gutvik for. Men det var først da ordfører Britt Helstad fikk ordet mot slutten av middagen at det virkelig tok av. Hun holdt en flott tale der hun hedret ungdomshuset, ungdomslaget og bygda. Og talen hennes kulminerte med at hun gjorde kjent at Bindal kommunes kulturpris for 2016 var tildelt UL Fønix. En kunngjøring som ble mottatt med stående applaus fra samtlige tilstedeværende. Ekstra stor stas var det at dette er første gang kulturprisen havner i denne delen av Bindal. Men ikke nok med det, litt senere på kvelden ble Johan Martin Otervik og Johan Teksum utnevnt til æresmedlemmer i laget, for sin lange innsats i ungdomslaget, og i særdeleshet for sin enestående dugnadsinnsats under byggingen av ungdomshuset. Begge to noterte seg for mer enn tusen timer gratisarbeid under byggeperioden. Hederen som ble de to til del, er i høyeste grad velfortjent.


En lettere beveget og glad leder i UL Fønix, Bjørn Kristian Øvergård, tar i mot kulturprisen fra ordfører Britt Helstad.


Kvelden ble innledet med festmiddag, her konstaterer Bjørn Øvergård at elggryta fra Heidi Vollans hånd, som vanlig var helt perfekt.


Det ugifte paret Ann-Helen Øvergård og John-Arne Engan tilhører den harde kjerne i ungdomslaget. Også de var svært tilfreds med serveringen.


Så var det altså duket for kulturpris. Her takker Bjørn Øvergård, på vegne av UL Fønix, for prisen.


Etter middagen var det selvfølgelig kaffe, kaker og dessert. Utrolig vanskelig å velge her, selv prioriterte jeg marsipankake og sviskegrøt.


Etter desserten, var det klart for en ny dessert. Her er Bjørn Øvergård i ferd med å kunngjøre at Johan Teksum og Johan Martin Otervik utnevnes til æresmedlemmer i UL Fønix. Selv var jeg toastmaster på festen, og fikk derfor gleden av å delta under utnevnelsen.


Ansiktsutrykkene til de to æresmedlemmene er ikke til å ta feil av, De ble både overrasket og glad over utnevnelsen.


Her får de to ungdomslagsveteranene synlige bevis på sin nye status, til stor applaus fra salen.


Musikken på festen ble besørget av våre egne gutter i Our Generation. Fra venstre: Superbassist Jonas Andre Engan, hypergitarist Edgar Hermanstad Dahl(for anledningen flybåren fra Tromsø), mestertrommeslager Andre Øvergård og selveste Adrian Jørgensen. Helt til høyre står gitarist og vokalist Dag Christer Brønmo fra Bindalseidet, som for anledningen forsterket bandet. Han har spilt utallige ganger på Vonheim, så det var ytterst passende at han deltok denne kvelden.


Ut i de små timer ble det servert pølser til nattmat. Lisbeth Borgen har så fine og avanserte vaner, at hun foretrekker pølsene rødvinsmarinert.

 

Ukens ku, Iselin

417 Iselin er en av de eldste kyrne våre. Hun ble født 13. mars 2010, og har hatt 4 kalver, 3 oksekalver og 1 kukalv. Iselin er den største kua som vi har, og på tross av at hun har avlsverdi på kun -7, nokså lav melkeindeks og veldig lav proteinindeks, så yter hun godt. Hun er blant de av kyrne våre som melker best, og proteininnholdet i melka er godt over snittet. En minus hun har, er at det har vært litt vanskelig å få kalv i henne. Selv om bildene vier ei ku som er både spretten og livlig, er Iselin ei svært rolig og trygg ku som det er veldig enkelt å omgås. Snill og rolig ku, er en beskrivelse som passer godt på henne. Iselin er datter av 10839 Lindvik, en okse som har -18 i avlsverdi, noe som er veldig dårlig. 


Fra utslippsdagen i vår, Iselin viser med all tydelighet at hun setter umåtelig stor pris på å få komme ut på grønt gress.


Et bilde av Iselin prydet forsiden på landbrukstidsskriftet Norsk Landbruk i sommer. Det syntes både min fotografdatter og jeg var veldig morsomt.


Selv om Iselin veier over 600 kg, ser det ut som om hun er nesten vektløs her.


Ingen tvil om at hun liker seg ute i det fri.


Sol og regn i pelsen på en gang. Iselin og de andre kyrne bryr seg ikke om at det regner litt. Men hvis det blir for mye regn kombinert med mye vind, søker de ly i skogkanten. Eller så gir de uttrykk for at de vil inn i fjøset. Men det skal ganske mye til.

Folkeavstemning om kommunesammenslåing

I dag gjennomføres det folkeavstemning i Nærøy og Vikna om de kommunene skal slå seg sammen til en kommune. Det vil si, velgerne blir bedt om å ta stilling til en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Alt er det ikke oppnådd enighet om, og noe er ikke berørt enda. Blant annet finner jeg ingen ting om valg av kommuneblomst for en eventuell ny kommune. Ettersom det er lang og god tradisjon for ikke å komme med verken sterk eller svak agitasjon på valgdager, lar jeg være å gjøre det akkurat nå. Jeg skal heller ikke avsløre hva jeg har stemt, eller hva jeg tror blir utfallet av folkeavstemningen. Men jeg har en klar oppfatning av hvordan jeg tror det går. Men noen illustrerende bilder fra mitt stemmelokale deler jeg uten forbehold. Den noe variable bildekvaliteten skyldes at det denne gangen er mobilbilder som er brukt.


Arne Bakken er rutinert og stilsikker stempelfører ved alt av valg i vår stemmekrets.


Tendenser til kø da jeg kom til stemmelokalet, uten at det så ut til å stresse de rutinerte medlemmene av stemmestyret.


Her er de tre alternative stemmesedlene vi hadde å velge blant.


Valget er tatt, og her går stemmeseddelen i urna.


For sent å angre, men har jeg valgt riktig.....


Etter avstemningen stakk jeg innom Joker Bogen for å se hva som tok seg best ut, Nærøy og Vikna tett sammen.....


......eller med behørig avstand. Ja det er det garantert flere syn på.

Tur til Trolltunga

Denne sommeren og høsten har det vært hyppige presseoppslag om utslitte turgåere som ikke har klart å komme seg ned ved egen hjelp etter turer til Trolltunga. Det sier meg at folk ikke må legge ut på turer de ikke er i stand til å takle. Dette har jeg tatt innover meg, men det hindrer meg ikke i å legge ut på turer i terrenget. I kveld tok jeg turen til min egen Trolltunge. Den ligger omtrent 50 meter opp i skogen ovenfor innmarka på gården min. Den er muligens ikke så stor som den mye omtalte Trolltunga, men allikevel veldig spektakulær. Da regner jeg også med at jeg kan kalles en verdig deltaker i Friluftslivet uke som vi nå er inne i.


Nyter utsikten på min helt egen Trolltunga etter å ha trasket hele vegen uten pause.


Fantastisk å nyte en medbrakt banan, sittende med beina dinglende utfor kanten av stupet.


Også Linus tok seg en kveldstur sammen med meg, dog uten å spise banan.


Skikkelig sug i magen når man ser ut over kanten.


Følelsen av å fly blir påtakelig på sånne steder.

Helseminister Bent Høies dobbeltmoral

Helseminister Bent Høie, hva er det du driver med? Du går til et utilslørt angrep på leger som sjekker om unge jenter i noen innvandrermiljøer er jomfruer. Et sånt angrep på tradisjonene i en annen kultur tillater du deg altså. Du hevder at "en slik undersøkelse har ingen medisinsk begrunnelse og fremmer ikke god helse". Du hevder også at det er en grov krenkelse av et ungt menneske som strider mot verdiene den norske helsetjenesten styres etter. Ja, jeg skal gi deg helt rett i det, denne praksisen er helt uakseptabel. Men har du tenkt over over at det er minst like krenkende overfor et ungt menneske å få skåret bort deler av sitt friske kjønnsorgan uten å få være med på å bestemme det. Og det har du pålagt alle norske helseforetak å tilby, altså såkalt omskjæring av gutter. Det vil si å skjære bort forhuden på penis, noe som på ingen måte kan kalles et helsefremmende tiltak, heller tvert i mot. Et pålegg som ble innført mot alle faglige råd i Norge, og som nesten ingen norske leger vil befatte seg med. Men hvis en skal følge din logikk, bør helseforetakene snarest pålegges å tilby jomfrusjekk av jenter når det er ønskelig ut fra foreldrenes ønsker og kultur. Noe annet vil være dobbeltmoral. For du kan da virkelig ikke mene at det er et større overgrep å titte på jentenes kjønnsorgan, enn det er å kirurgisk fjerne deler av guttenes kjønnsorgan? Både jomfrusjekk av jenter og omskjæring av gutter er kulturelt betingede uskikker, og må behandles likt. Synes ikke du også egentlig det, helseminister?

Men hvis du mot formodning skulle mene at når en lege ser på en jentetiss, så er det et større overgrep enn at den samme legen skjærer bort deler av en guttetiss, ja da er du proppende full av rendyrket dobbeltmoral. Det har blitt sagt at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral, men det er jeg jammen ikke så sikker på! En ting er i hvert fall sikkert, du gir i så fall et kraftfullt og effektivt bidrag til økt politikerforakt!

Ingen, absolutt ingen, og særlig ikke kirurger, skal ha tilgang til barn og unges kjønnsdeler mot deres vilje. Skjønner du det Bent Høie? Nei du gjør nok dessverre ikke det!!!!!!



 

Ukens ku, Elise

485 Elise er denne ukens ku. For tiden er hun gårdens nest yngste ku. Sin første og foreløpig eneste kalv fikk hun 21. juli i år, en frisk og vital kukalv. Elise er rolig og snill, i likhet med de fleste av kukollegene i flokken. Som kalv hadde hun en noe uvanlig farge til NRF å være. Hun var verken svart eller rød, men noe midt i mellom. Men etterhvert har hun blitt svart. Hvor god melkeku hun kommer til å bli, er litt tidlig å si, men foreløpig ser det bra ut. Elise er datter av 11427 Framstad og hun har en avlsverdi på 8. 


Elise er ei veldig pen svart ku.


Hun trives som de andre kyrne, veldig godt utendørs.


Velskapt dame.


Hei fotograf, er det greit sånn?


Dette bildet av Elise og Sigurd viser at Elise er ei trygg og rolig ung ku. Hadde hun vært utrygg hadde hunn ikke ligget rolig når Sigurd kom for å kose.

Sunn fornuft- del 4

Punkt 4 i bloggernes "Sunn fornuftplakat" lyder som følger:

Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer, har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

Her må jeg nok bare legge meg flat, jeg har delt en god del treningsbilder opp gjennom årene, uten å si noe som helst om hvem de passer for. Her får dere noen eksempler på det.


Dette er fra tidlig i bloggkarrieren, og jeg var den gangen lite oppmerksom på slike problemstillinger. Jeg skulle naturligvis gjort oppmerksom på at dette ikke er trening som passer for utrente nybegynnere. Dette er hardt for både kropp og sjel, og passer bare for de som har mange timer i treningsdagboka!


Her trener jeg på stavsprang med spett. Jeg glemte helt å advare om at dette er nokså risikabelt. Spettet har kun minimal svikt sammenlignet med en stav beregnet på stavsprang. Og det er dermed stor risiko for skader hvis man ikke er oppmerksom på dette faktum.


Her trener jeg på landevegsløping med Muckboots. Det er ikke spesielt skadelig, men nokså tungt. Så det hadde vært på sin plass å advare om at det kan være skadelig for motivasjonen til fortsatt satsing på landevegsløp.


Væsketilførsel under lange løp er anerkjent som både nyttig og viktig. Her står Morten Ulrichsen på drikkestasjon og langer Gammel Dansk til meg. Det jeg glemte å informere om, er at for de som har et par løpeøkter daglig, kan dette på sikt føre til avhengighet av nettopp Gammel Dansk.


Dette bildet er derimot mer i tråd med plakaten. Det vises tydelig her at alle ikke løper like fort. Morten Ulrichsen har en vanvittig toppfart, det har ikke jeg.


Her er et bilde som viser at jeg også får mye trening i hverdagen. Finner ingen grunn til å knytte spesielle advarsler til dette.


Her trener jeg staurgang. Dette anbefaler jeg ikke til folk utenfor landbruk og politikk. Staur er nokså vanskelig å holde styr på, så det kreves lang erfaring med staur før en begynner med staurgang.


Jeg har også den seneste tiden trent en del i Stallsporten hos Hilde Kyllo, men det er ikke så veldig krevende. Så heller ikke her har jeg tråkket over noen strek ved ikke å komme med advarsler.

Konklusjonen på denne gjennomgangen er at jeg har stort forbedringspotensiale med hensyn til å råde mine lesere til å avstå fra mye av treningen jeg driver med.

Ukens ku, Julie Desember

Denne ukens ku, Julie Desember er uten tvil gårdens mest fotograferte ku. Og hun er ganske spesiell også da. Hun er vår eneste STN-ku, STN står for Sidet Trønder- og Nordlandsfe. Denne rasen blir også omtalt som Rørosku. Julie Desember ble født 21. desember 2010 på Glørstad gård på Hitra, og til oss kom hun 12. februar 2011. Hun er ei lita ku med stor personlighet, og er hele gårdens kjæledegge. For å få oppmerksomhet, lager hun en kraftig lyd, som minner om en mellomting av snorking og grynting. Selv om hun er den klart minste av kyrne våre, tror jeg nok at hun selv mener at hun er den største. Disse kyrne melker ikke like mye som NRF-kua, så hun produserer rundt 4000 liter melk i året. Julie D. er veldig fruktbar, hun har fått fire kalver til nå, og det etter fire insemineringer. Nå er hun inseminert for femte gang, og hun hadde ikke omløp etter 3 uker, så det ser ut som den femte kalven er på vei. 

Julie Desember har et stort spekter av ansiktsuttrykk.

Hun er veldig godt vant med oppmerksomhet fra unger, og har ingenting i mot å få barnebarnet vårt, Ina, på ryggen.


Ute i terrenget kommer disse lette kyrne virkelig til sin rett.

Også barnebarnet Sigurd har et nært og godt forhold til Julie Desember.


Når hun har det travelt med å komme seg ut på beite, er det ikke fritt for at det blir litt sleng i juret.


Her er det Emma som prøver å friste Julie med litt godsaker.


Urnorsk ku og urnorsk bjørk.


Sigurd poserer mer enn gjerne med Julie Desember.


Selv om Julie holder på å bli en voksen dame, har hun sin ungdoms kraft i behold.


Både Sigurd og Julie Desember holder tunga rett i munnen.

Julie syns det er en grunnleggende rettighet å ha ei grov selje å klø seg mot.



Spennende med ballonger.


Viser mer enn gjerne fram hvor lang tunge hun har.


 

Sunn fornuft - del 3

Slik lyder bloggernes "Sunn fornuft-plakat" sitt tredje punkt:

Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

Her har jeg kun i liten grad syndet mot plakaten, men helt skyldfri er jeg nok ikke her heller. Ved et par anledninger har jeg falt for fristelsen til å redigere bilder slik at kroppen framstår annerledes enn virkeligheten. Vel så alvorlig er det kanskje at jeg også har blitt fristet til å holde inn magen under fotografering. Dette er også en form for manipulering av virkeligheten. Morten Ulrichsen bryr seg derimot ikke om å holde inn magen, bortsett fra når han er i nærheten av Bondefrøken. Hvorvidt det kommer i konflikt med plakaten, står noe uklart for meg. Han kan neppe lastes, all den tid han ikke selv står ansvarlig for bloggen. Så det blir nok jeg som må ta den støyten også, når jeg er så lettsindig at jeg publiserer slike bilder.

Konklusjonen blir at jeg på punkt 3 har forbedringspotensiale, uten at jeg vil ta på meg at jeg er noen versting akkurat her!


Bilde som jeg tidligere har publisert på bloggen. Hvorvidt det er manipulert/redigert vil jeg ikke si noe om.


Jeg ønsker heller ikke å si noe om dette er redigert.


Også dette bildet overlater jeg til leserne å avgjøre om det er redigert.


Heller ikke dette bildet ønsker jeg å kommentere nærmere.


Her nøler jeg derimot ikke med å kommentere. Det er helt åpenbart at Morten driver med skamløs egenmanipulering når han opptrer i Bondefrøkens nærhet. Så slank har han ikke vært på 30 år!

 

Landbruk versus varehandel - omdømme

Nylig kom resultatet av av årets omdømmeundersøkelse. Og den viste at min egen næring, landbruket topper listen. Mens Morten Ulrichsens næring, varehandelen, ligger på bunn. Jeg er så fri at jeg tolker det dit hen at jeg framstår som svært troverdig, mens Morten Ulrichsen framstår som lite troverdig. Se selv på disse bildeeksemplene, og døm selv, hvem er mest troverdig?


Dette bildet oser av troverdighet, og gir meg som bonde stor troverdighet. Det er daglig rutine å la kyrne leke med ballonger, slik bygger jeg landbrukets omdømme. Svært troverdig promotering av av egen næring.


Morten prøver å framstille seg selv som en sunnhetsguru, og forsøker stadig å skape det inntrykket at han i hovedsak livnærer seg på gulrøtter. Spørsmålet er om det er troverdig. Og det er bare Torlaug, hans kone, sine heftige protester som har hindret ham i å omtale seg selv som Morten Kanin. 

Morten mener også at han som kjøpmann må løpe raskere enn meg som er bonde. Sannheten er nok at han løper raskere enn meg, men jeg må løpe mye lenger.



Skjermdump fra Nationen som omtaler omdømmeundersøkelsen.
 

Ukens ku, Adriana

Adriana er blant de yngste av kyrne våre. Hun ble født 11. november i 2013, og har hatt bare en kalv så langt, en oksekalv. Adriana er ei snill og rolig ku som det er trivelig å ha i besetningen. Hun er ganske storvokst og melker helt middels. Hun har en minus, og det er at hun har korketrekkerklauv på ene bakfoten. Men med god hjelp av de flinke klauvskjærerne vi har til rådighet, skal nok det gå bra. Adriana har en avlsverdi på 9, og er datter av 10795 Hoøen. Forøvrig er hun oppkalt etter artisten Adrian Jørgensen.


Nysgjerrig på omgivelsene den første beitedagen i vår.


Frydefulle hopp og sprett når hun kommer ut av fjøset.


Som de andre kyrne, liker Adriana å ha tilgang til skogholt med litt lauv og urter å bite i. Blåbærlyng er en stor favoritt å sette til livs.


I følge min datter og fotograf, har Adriana de peneste øynene av alle kyrne våre.
 

Ukens ku, Isabell

Denne ukens ku er 402 Isabell, fjøsets eldste ku for tiden. Hun ble født 12. mars i 2009 og har fått 6 kalver hittil, 3 oksekalver og 3 kukalver. Alle kalvene er født i mars, unntatt en som kom helt på tampen av februar. Med andre ord ei veldig fruktbar ku. I snitt har hun melket 9000 liter i året, og mer enn det har jeg ikke ønske om at de melker. Isabell er ei trygg og rolig ku, hun er datter av 10032 Haugset, en velkjent okse som ga døtre med godt gemytt. 


Flott ku.


Hei

Selv om Isabell er godt voksen, går hun ikke av veien for noen ungdommelige hopp og sprett når hun blir sluppet ut på beite om våren.

Når de tar er løpetur, er Isabell en naturlig anfører.


Fotogen som få.


Som de andre kyrne her på gården, tilbringer Isabell også nettene ute det meste av beitesesongen. Her fra en fin sommernatt nylig.

Treningsinspirasjon fra Bondefrøken og OL

Både Morten Ulrichsen og jeg har vært litt slappe med trening i det siste. Men nå har vi fått ny inspirasjon til å ta et tak for å beholde sommerkroppen "ship shape". For det første er det jo OL for tiden, og der er det jo en masse inspirasjon å hente. Og så ble vi oppmerksom på at Hilde Kyllo, eller Bondefrøken som hun er like kjent som, var sommergjest i NRK Trøndelag i går. Og det måtte vi selvfølgelig få med oss. Og da ble vi jo helt grassat inspirert. Hilde Kyllo får fram det beste i oss, tror jeg trygt jeg kan si. Men som Hilde flere ganger har påpekt, var det også denne gangen Morten som var ivrigst i treningsarbeidet. Men jeg tror han må være forsiktig med å trene magemusklene mer, de er jo allerede imponerende store.....


Iført treningstøy flokket vi oss rundt radioapparatet for å høre alt Hilde hadde å si.


Selvfølgelig var det facebook som varslet oss om Hildes opptreden i radioen.


Og vi var kjempefornøyde med absolutt alt Hilde sa i radioen.


Morten gikk straks i gang med trening med vekter. Ølbokser var passende å starte med, og for at det ikke skulle være for tungt i starten, begynte han med lettøl.


Deretter tok han flere krakkhevinger.


Morten studerer også atletene i OL nøye. For å få treningstips selvfølgelig.


Vi måtte selvfølgelig også posere i klassisk gammel OL-stil.

Sunn fornuft - del 2

I serien der jeg vurderer egen blogging opp mot punktene i den nye "Sunn fornuft-plakaten" for bloggere, har jeg i dag kommet fram til punkt 2. Det lyder som følger:

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller livsstil. Husk at du skriver av egen erfaring og ikke som fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.

Dette er av de punktene jeg ikke har så veldig dårlig samvittighet for. Når det gjelder livsstil, så tror jeg nesten ikke at jeg har det. Jeg klarer i hvert fall ikke å sette min egen livsstil inn i en bestemt bås. Men det kan godt være at jeg på ukritisk vis har omtalt og framstilt enkelte matvarer på litt for positivt vis. Det ser jeg nærmere på i bildene og bildetekstene her.


Gjentatte ganger har jeg latt Morten Ulrichsen få promotere poteter fra Overhalla. Også på dette bildet, som egentlig skulle handle om sunne fiskeretter fra Findus, fikk Morten posere med med en potetsekk. Ikke at poteter er så usunt, men jeg har heller ikke kommet med advarsler mot overdrevent inntak.


Til og med sunnhetsapostelen in persona, Bondefrøken, har blitt med på potetgaleien. Veldig betenkelig, særlig i lavkarbokretser.


Vafler har jeg mange ganger omtalt på bloggen. Her er det Bygdekinomaskinist Jan Ove Brøndbo som lurer min kone til å ta en ekstra vaffel. Vafler er veldig godt, men hvis det blir en vesentlig del av kostholdet, er det veldig usunt. Det sier i hvert fall min venninne Bondefrøken.


På Coop Kongsmoen fikk vi vafler med egg og kaviar. Dette bildet vakte nasjonal oppsikt, sikkert fordi de usunne vaflene var påført sunne egg både fra høne og torsk. Hønseegg er som kjent frikjent for mistanken om å påføre folk usunt kolesterol. Og torskerogn, som kaviar er laget av, inneholder sikkert omega 3. Jeg kan ikke tenke meg annet.


Reker og salat hører absolutt til det sunneste man kan spise. Et lite minus for majones og Gammel Dansk, men det må jo være lov å skeie ut litt også. Jeg tror faktisk det kan være sunt å f.eks. unne seg et glass eller to Gammel Dansk til rekene.


Selv noe så sært som vaktelegg har jeg promotert, men jeg nekter å tro at vaktelegg har potensiale til å bli et folkehelseproblem.


Klippfisk, som er saltet og tørket torsk, har jeg helt uhemmet skrytt av. Og det på tross av det svært høye saltinnholdet. Salt kan som kjent gi høyt blodtrykk og forferdelig tørste. Her har jeg sviktet informasjonsplikten min om å fortelle at klippfisk må vatnes ut og kokes før den spises.


Lutefisk, og her har jeg god samvittighet. Den består for det meste av vann og litt protein. Og jeg viser ikke fram det kaloribombeaktige tilbehøret som mange bruker til lutefisk.


Denne er derimot stygg. Så svartbrent grillmat inneholder acrylamid, og det er på ingen måte sunt å få i seg.

Sunn fornuft - del 1

For en stund siden gjorde NRK meg oppmerksom på at det har kommet en "Sunn fornuft-plakat" for bloggere. Og de utfordret meg til å skrive en kronikk over temaet. Jeg tok utfordringen, og kronikken ble publisert på NRK Ytring. Men jeg føler at det ble litt overfladisk, så nå skal jeg punkt for punkt gå gjennom min blogging med selvkritisk lys i tiden framover. 

Punkt 1 i Sunn fornuft-plakaten lyder sånn:

Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og lignende tall. Husk at du har unge lesere som sammenligner seg med deg. 

For det første, jeg blir kjempeoverrasket hvis mine unge lesere sammenligner seg med meg. Og jeg vil faktisk påstå at de aller fleste unge leserne mine vil komme usedvanlig godt ut av en sammenligning med meg. Ellers tror jeg ikke at jeg på noe tidspunkt har formidlet detaljer om BMI, midjemål eller de andre tingene det blir advart mot. Men jeg har nok delt bilder der magemål, armmål og kaloriinntak er svært synlig. Jeg er dog en smule i tvil om disse bildene er egnet til å ha skadelig innvirkning på mine lesere. Men det er det faktisk opp til leserne selv å avgjøre.


På dette bildet er både magemål og armmål godt synlig både hos Morten Ulrichsen og meg. Jeg vil så sterkt som jeg bare kan, understreke at dette ikke er noe mål og strekke seg mot for noen som helst.


Jeg innser at jeg mange ganger har hatt et lemfeldig forhold til kaloriinntak på bloggen opp gjennom årene. Potetchips bør kun nytes i begrensede mengder og ved spesielle anledninger.


Cupcakes er mange bloggeres favorittmat. Her har jeg fylt de med grønnsaker og andre sunne ingredienser, så denne har jeg egentlig god samvittighet for.


Dette bildet finnes det nesten ikke unnskyldning for. Nesten helt umotivert har jeg delt et bilde som klart viser både midjemål og armmål. Eneste formildende omstendighet er at jeg ikke har oppgitt eksakte mål.


Dette kalroiinntaket syns jeg er innafor, måsegg og røkelaks er jo veldig sunt. Lite minus for loffskiva, det burde helt klart vært grovbrød.


Her var motivet å promotere arbeidsklær fra et bestemt merke. Men jeg ser klart at det kan oppfattes som fokus på midjemål og desslike. Tvilsomt bilde.


Her er også midjemålet lett å anslå, men for å vise den påbegynte tatoveringen var det ikke noen vei utenom.


Dette kaloriinntaket er det vanskelig å forsvare, men det var altså et forsøk på å illustrere lavkarbonadekosthold.

Vannsklia på Bakkely

I går var det storslagen åpning av vannsklia til Karoline og Lars på Bakkely. Publikum møtte opp i stort antall, været var perfekt, og sklia fungerte som bare det. Mange benyttet anledningen til å teste ut nyvinningen, og samtlige frammøtte, både deltakere og tilskuere var storligen fornøyd med det de fikk være med på. En usedvanlig hyggelig familiedag ble det. Og det faktisk morsomt at det innimellom finnes sånne arrangement der alt er gratis, ingen behøvde å bruke en eneste krone på denne hyggelige dagen på Bakkely. 


Njål Torgnes Kristensen var blant de ivrigste og dristigste i sklia på åpningsdagen.


Mange som ville teste ut nyvinningen på Bakkely.


Katrine Berg-Hansen gikk inn for en myk landing sammen med sin unge nevø Ola.


De yngste fikk starte midt oppi bakken, her er det mitt barnebarn Ina som gjør seg klar.


Arne Eide viste seg som en dristig utøver i sklia, her er han i ferd med å ta helt av.


Lars Magne Holten har en rekke sønner, her kjører han sklia med yngstemann.


Ingen tvil om at sklia skapte begeistring hos de som prøvde den. Her det det Amalie Bogen, Maren Dolmen og Ellen Reppen som er i farta.


Signar Berg-Hansen sverger til sambakostyme og v-stil når han setter utfor. Også han holder på å lette fra bakken.


Her ender Signars ferd ute på gresset, noe som blir behørig dokumentert av imponerte tilskuere.


Arnstein Røli viste seg som en av dagens dristigste utøvere, med høy fart og flott stil.


Sklie-eier Lars Berg-Hansen testet ut Sveinung Kristiansen-posen. Den fungerte greit, men hadde en tendens til å fange mye luft. Og dermed ble ikke farten optimal.


Ingen store idrettsarrangementer uten speakertjeneste, ved denne anledningen var det Bjørn Øvergård som dekket målområdet, mens undertegnede fikk æren av å kommentere starten.


Etter at showet i sklia var over, koste deltakere og publikum seg på tunet med grillmat og skravling.

Vannsklie deluxe

Taregründer  Lars Berg-Hansen og kjæresten Karoline Eide har nylig kjøpt småbruket Bakkely på Nordhorsfjord og slått seg ned der. Og et småbruk byr på mange muligheter. Men det kunne vel nesten ikke være andre enn Lars og Karoline som kom på ideen om å lage ei gedigen vannsklie som noe av det første de ga seg i kast med når de etablerte seg. Men det har de altså gjort. Og i går kveld fikk jeg være med på testkjøring av sklia. Og du verden som det funka. I morgen, lørdag, har Karoline og Lars invitert alle som har lyst til å prøve sklia, eller bare se på, til aktivitetsdag på Bakkely. Det blir profesjonell kommentering av begivenheten, med lydanlegg så alle kan høre hva som blir sagt. Karoline og Lars understreker at de også byr på andre aktiviteter, alt fra bueskyting til tubekjøring med båt nede på fjorden. Det blir også muligheter for grillkos og sosial omgang med gud og hvermann.


Karoline og Lars ønsker alle velkommen til Bakkely på lørdag for å teste ut den nye vannsklia de har investert i.


I går kveld ble diverse skliredskaper testet ut, denne blå plastmatta skled som bare det.


Også vanlig emballasjeplast fungerte helt utmerket., ingen tvil om at Karoline og Lars syntes det var gøy.


Karoline prøvde også å stå på beina ned sklia, farten var det ingenting å si på, men balansen var det verre med.


For de som kommer til Bakkely på lørdagen, blir det også andre aktiviteter å prøve seg på. Blant annet bueskyting, men jeg er litt usikker på om det blir mulig å skyte eplet av hodet til Lars. Lars er en tøffing, men det går kanskje en grense akkurat der.


Karoline og Lars har skaffet seg valp, og den får dere treffe på lørdagen.


Hvis hvalpen blir sliten, har Lars lovet å gå inn i rollen som valp, da helst som guttevalp.

Ukens ku, Nora

Ukens ku Nora hører med til den eldre garde i fjøset vårt. Hun ble født 4. februar i 2011 og har siden fått fire kalver, to kukalver og to oksekalver. Nora melker helt gjennomsnittlig, men har høy fett- og proteinprosent i melka. Hun er også ei frisk ku, hun har ingen sykdomstilfeller på helsekortet sitt. Og når hun i tillegg er ei snill og trivelig ku, er dette naturligvis ei ku som vi ønsker å ha i fortsettelsen også. Nora er datter av snåsningen 10951 Brønstad, og hun har en avlsverdi på -3. 


Flott høygravid dame.


Strekker seg over Julie Desember for å bli med på bilde.


Befriende deilig nys.


Snill og rolig som hun er, lar hun seg ikke merke så mye med at barnebarnet mitt, Sigurd, setter seg inntil henne.

Deilig å ha noen bjørkelegger å klø seg på.


Hva Nora tenker her, er ikke godt å si, men et snodig uttrykk er det i hvertfall.

Ukens ku, Violeta

Denne ukens ku er 454 Violeta. Violeta er ei ku som gjør lite utav seg, snill og grei og enkel å ha med å gjøre. Hun ble født 4. juni 2012 og har fått to kukalver siden det. Hun har aldri vært syk, så helsekortet hennes har ingen anmerkninger. Hun melker jevnt godt, den eneste minusen er at hun er litt vanskelig å få kalv i. Min datter og fotograf, mener at Violeta er av de peneste kyrne våre. Og det er det vel vanskelig å være uenig i. Violeta er avkom etter 10462 Sørmarka, og har 10 i avlsverdi.


Om det er et smil skal jeg ikke si, men Violeta ser ganske så fornøyd ut her.


Sol i pelsen.


Ingenting er som å spise grønt gress fra bakken.


Do I look pretty?


:-)

 

Morten Ulrichsen har bursdag i dag

Kjøpmann, motorsykkelentusiast, nyfrelst seiler og morsomt menneske Morten Ulrichsen fyller år i dag. Det finner jeg det naturlig å markere her på bloggen. Denne bloggen ville ikke ha vært det samme uten Morten. Morten har bare i begrenset grad hemninger når det gjelder å profilere sin egen person i offentligheten. Og offentligheten har til de grader omfavnet Morten, Han har blitt bloggens mest populære skikkelse, og det er vel neppe en dristig spådom hvis jeg sier at vi garantert ikke har sett det siste av Morten. Gratulerer med dagen fra Terjes Superblogg!


Morten i sitt absolutte ess, på en av sine mange veteranmotorsykler. Han har et lidenskapelig forhold til sine motorsykler.


Aller første gang Morten figurerte på bloggen, juli 2012.


Sammen med Morten testet jeg ut disse lekre sommer-regnfrakkene. Vi kledde dem veldig godt begge to.


Noen ganger er det behov for å holde Morten litt i ørene.


Her lanserer Morten seg selv som "rådmann i butikk" i en eventuell ny storkommune. Han tilbød blant annet profesjonell kontorplass.


Morten er god på å markedsføre varene i butikken sin.


Morten faller av og til for fristelsen til å smake på varene. Men utelukkende de sunne varene.


Morten har utviklet et nært forhold til den berømte blogger og trenings- og kostholdsekspert Hilde Kyllo, alias Bondefrøken.


Morten trer mer enn gjerne på seg uniformen og drar til sin barndoms øy og spiller tuba. Da benytter han også anledningen til å hilse på gamle kjente.


Morten elsker å posere foran kamera. Torlaug, hans livsledsager, tar daglig en bildeserie av ham.


Morten har nylig skaffet seg bindalsfæring, og har på kort tid blitt en habil seiler.


Sammen med Morten driver jeg rådgivningsbyrået Second Cabin, og jeg kan bekrefte at Morten har svært høye etiske standarder.


Hilde Kyllo har lært Morten viktigheten av å holde kroppen sterk og fit. Morten er svært lærenem når Hilde instruerer.

Ukens ku, Anja

På oppfordring kjører jeg en ny runde med ukens ku. Jeg bruker min datters bilder av kyrne, hun har spesialisert seg på å ta bilder av dyr, og det er veldig fine bilder etter min oppfatning. Første ku ut er 465 Anja som er født 24. mars 2013. Hennes første og hittil eneste kalv fikk hun 1. september 2015, en kukalv. Anja er ei svært snill ku, hun har aldri løftet en klauv i forbindelse med melking. I tillegg er hun både frisk, og melker svært godt. Hun er rask å melke, uten at hun lekker melk utenom melkingene. Og som bildene viser, er hun pen også. For spesielt interresserte, kan jeg opplyse at hun er datter av 10540 Eik, og hun har en avlsverdi på 19.


Anja ute på beite ei lys sommernatt.


På de fleste beitene har kyrne våre tilgang til skogholt.


Hvis man tenker etter, så ser Anja like snill ut som det hun er.

Bondefrøken gifter seg

Dagens store begivenhet i regionen er at Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, gifter seg med sin utkårede Jo Arne i dag. Bryllupet vekker stor oppmerksomhet, det er blant annet hovedoppslag i dagens utgave av Namdalsavisa. Som noen har fått med seg, så er Bondefrøken en god venn av Morten Ulrichsen og meg. Dessverre hadde vi verken helse eller anledning til å kunne delta i den store begivenheten, men i går kveld hadde vi en liten samling der vi så for oss hvordan det kunne gå for seg når Bondefrøken blir smidd i hymens lenker. Fra oss går de hjerteligste lykkeønskninger til Høylandet, til det som er det nærmeste vi kommer et kongelig bryllup på våre kanter. 


Slik tror vi kanskje det vil fortone seg når Hilde og Jo Arne har sagt ja foran presten.


Vi tror at Hilde kommer til å ta av helt nedover kirkegolvet, mens Jo Arne kommer til å være mer fattet.


Det er et år siden jeg ble kjent med Hilde, dette er bildebeviset på at jeg traff Hilde før Morten, han har i det siste begynt å besøke henne uten at jeg får være med.


Hva Hilde viser Morten på mobilen sin må gudene vite, men morsomt er det tydeligvis.


Jeg ble vist den store tillit å få slippe fri høna til Hilde, men dessverre døde den etter en tid.


Hilde har enorm omsorg for Morten, hun har sympati med ham fordi han er så mye eldre enn meg.


Noen ganger er det oppløftende for Hilde å få besøk av oss.


Som dere ser, det er meg Hilde stoler på når det gjelder å lage sunn og næringsrik mat.

Himmelblå og Ylvingen

Så fikk også jeg oppleve Ylvingen og Himmelblåkafèen. Dagen etter Sommerfesten på Horn, var alle artister og dugnadsfolk invitert til Ylvingen på middag og hyggelig samvær på Himmelblåkafèen. Denne kafèen er i full drift nå, og jeg skal ikke legge skjul på at det var veldig morsomt å komme dit sammen med de fantastiske folka som laget Sommerfesten på Horn. Da tenker jeg både på artister, festivalledelse og ikke minst fotfolket som sto på som bare rakkern hele lørdagen. Det ble en kjempeflott dag i Himmelblålandet, preget av musikk, latter, trivelig samvær, i tillegg til overveldende inntrykk av natur og kystmiljø. 


På fergeleiet ble vi møtt av Ylvingen-taxien.


Vel framme ved Himmelblåkafèen måtte vi ta inn alle inntrykkene, det var her en av tidenes mest populære TV-serier ble spilt inn.


Morsomt øyeblikk å gå inn døra hos Himmelblå.


Himmelblå er et hyggelig spisested med alle rettigheter og fantastisk atmosfære.


Det varte ikke lenge før musikken var i gang inne i kafèen, til stor begeistring for alle i følget, og også for de andre turistene som kom innom. På bildet er Venja Ruud Nilsen, Christelle Ravneberget og Harald Thune. Christelle og alle andre ler hjertelig av Venjas fantastiske spill på kastanjetter.


Lorentz Warholm underholdt oss med sine egne, og svært underholdende viser.


Gråvær og regn ble avløst av sol og himmelblå himmel, så det ble mer fristende å trekke utendørs. Her nyter Christian Amundsen, Joar Heimstad og Audhild Johansen tilværelsen.


I havna lå seilbåten på rekke og rad, tviler vel egentlig på at dette er flåten til lokalbefolkningen.


Gammel og ny tid møtes på Ylvingen.


Også utendørs ble det masse herlig sang og musikk, fra venstre Anita Bøygard, Jeff Wasserman og Trond Sverre Horn. Caroline Waters sikrer seg opptak av det hele.


Tøger Dag Tøgersen og Jeff Wasserman var svært hyggelig og muntert selskap for en overveldet blogger fra Årsetfjorden.


Turen tilbake til fergeleiet foregikk med hjelp av apostlenes hester, helt perfekt transport i godværet.

 


 

Mitt sommereventyr på Horn

Lørdagen hadde jeg den store ære, og udelte glede av å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Og for en dag det ble. Sommerfesten er en strålende musikkfestival med kvalitetsartister fra begynnelse til slutt. Og alle stiller opp gratis, bygdefolket jobber gratis, de spanderer mat og de innlosjerer artistene i sine hjem. Et eneste stort spleiselag er det. Å få lov til å være en del av dette er så utrolig morsomt, at jeg skal ikke engang prøve å beskrive det. Festivalsjef Trond Sverre Horn og hans kone og høyre hånd Anita Bøygard, er vertskap i særklasse. Selv var jeg tett på både artister, publikum og dugnadsgjeng, og kan melde om utelukkende gode tilbakemeldinger. Dette er et unikt arrangement, som viser at det er fullt mulig å få til store ting på bygda også. Litt bilder fikk jeg også tatt i løpet av dagen, men jeg må understreke at bildeutvalget ikke er til forkleinelse for de som ikke kom med her. All ære til Nordbygda ungdomslag og hele bygda Horn, her har dere skapt noe av stor og uvurderlig verdi.


Stort for meg å få backstagebilde med Bøygard. Tove og Anita Bøygard er fantastiske jenter med fantastisk musikk.


Selv om det er to år siden sist at Bøygard spilte sammen, var det lett å se at kjemien var til stede i fullt monn på scenen.


Jonas Strandgård, eminent svensk gitarist, sanger og låtskriver. I tillegg er han en utrolig hyggelig fyr.


Gjænklang, lokalt band som spiller kjente låter på svært sjarmerende vis. Stor spilleglede, men uten de store ambisjonene om rikdom og berømmelse.


Anita Bøygard og Trond Horn under deres June Carter/Johnny Cash-tribute. Dette gjør de så overbevisende, og med så stor personlig innlevelse, at jeg er sikker på at det var flere enn meg som måtte tørke en tåre. Bak Trond skimter vi deres treårige sønn som helt uautorisert inntok trommesettet, og høstet en av dagens heftigste applauser for sitt engasjerte trommespill.


Jørun Bøgeberg og Jeff Wasserman, musikere fra øverste hylle. Wassermann er mannen bak Dance With a Strangers store hit Everybody needs a friend. Selv om dette er store navn, var de helt blottet for nykker, svært hyggelige og vennlige karer.


Johan Piribauer fra svensk Lappland ga oss en uforglemmelig opplevelse med sin folkrock, framført på engasjert og overbevisende måte. Jeg undres virkelig på hvorfor denne sympatiske rockeren ikke er like berømt som for eksempel Ulf Lundell. 


Mathea fra Brønnøy har helt opplagt en strålende artistframtid foran seg.


Masse hyggelige publikummere traff jeg også.


Engla & Banditta satte nesten fyr på festivalteltet med sitt fyrverkeri av et musikalsk show.

 

 

Sommerfesten på Horn - Here I come

I min store ubetenksomhet tidligere i år, tok jeg på meg å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Det er så lett å si ja når ting ligger langt fram i tid. Sommerfesten er i morgen, en musikalsk maraton gjennom 12 timer. Konsert på konsert med musikere som har øvd og stiller godt forberedt. Og så kommer jeg helt uforberedt, de siste 14 dagene har jeg stort sett tilbragt i traktoren eller i senga. Travleste tida på året dette, men jeg skal på Sommerfesten altså. Uansett hvor uforberedt jeg er. Det vil si, jeg har begynt å teste ut antrekk. Men godvær har jeg tro på, så mine gamle solbriller med tre-innfatning blir helt sikkert med. Her er noen glimt fra en liten fotoshoot med min datter i ettermiddag.


Min utgamle dongerijakke kunne kanskje være høvelig antrekk. Men den er veldig gammel da, og inviterer til en åpen og litt utagerende stil.


Dressjakke er litt allround føler jeg, og kan godt brukes til den undrende stilen jeg har her.


Her har jeg hentet inspirasjon fra min gode venn Adrian Jørgensen.


Bindals-t-skjorta må jeg nok droppe når det er sommerfest i Brønnøy.


Denne tulle og tøyse-jakken signaliserer en uformell atmosfære. 
 

 

Nye t-skjorter

Joker Bogen lanserer nå Bindal-t-skjorta med Heilhornan som motiv. Jeg fikk være med sjefs-joker Morten Ulrichsen til Rørvik i dag for å hente t-skjortene hos Rørvik reklame. De er de som har trykket opp Joker Bogens nye kolleksjon av t-skjorter. 


Sten Moe hos Rørvik reklame og Morten Ulrichsen hos Joker Bogen poserer fornøyd med de nye t-skjortene.


For å teste ut om dette er et salgbart produkt, stanset vi på en tilfeldig gård på veien mellom Rørvik og Kolvereid. Der traff vi Ingebjørg Eidshaug og Sigmund Johansen. Og de nølte ikke med å kjøpe seg t-skjorter. Når Bindals-skjorter er så lettsolgte i Nærøy, tolker vi det som et kvalitetsstempel.


Hos Joker Bogen gleder sommervikar Ola Marius Hanssen seg til å selge t-skjortene.


Torlaug og Morten hos Joker Bogen gleder seg over å kunne tilby turister og fastboende de nye t-skjortene. Lisbeth Borgen i bakgrunnen har sin egen variant av Heilhorn-t-skjorte, en litt flatere utgave.


Den første skjorta på utstilling i taket over kassen.


Ettersom det er jeg som har tatt bildet som er trykket på t-skjortene, måtte jeg selvfølgelig sikre meg et eksemplar.


Originalbildet.

Morten besøker Bondefrøken på egen hånd

I går snek Morten seg til å besøke Bondefrøken uten at jeg fikk være med. Og både han og Bondefrøken har teppebombet meg med dårlige mobilbilder som liksom skal vise hvor hyggelig de hadde det uten meg. Bondefrøken fortalte meg nylig at høna hennes hadde dødd, bare få uker før bryllupet, men det ser virkelig ikke ut som at det tynger henne særlig. Og Morten virker mer fornøyd og mye slankere enn han er i virkeligheten. Bare for at han fikk Bondefrøken for seg selv. Og sikkert også for at han har inngått sponsoravtale med henne. Han får brudekjolen hennes full av reklame for seg selv og Joker Bogen, i bytte mot noen sekker poteter. Tro endelig ikke at jeg er misunnelig på Morten, men han bør dog huske på at det var jeg som fant Bondefrøken først!


Potetlevering, javel, er det noe å bli så sprudlende glad for?


Morten ser også veldig glad ut. Muligens på grunn av sponsoravtalen med Hilde. Han sponser poteter til bryllupet mot at hun har hans bilde og teksten Joker Bogen på brudekjolen.


Syns faktisk at Morten gjør seg unaturlig slank når han poserer for Hilde.


Helt tydelig at Morten føler seg veldig kul når han besøker Bondefrøken uten at jeg er med.


Er vel ingen grunn til å juble sånn over noen skarve potetsekker. Nei, det er nok heller jubel for at Morten kom alene denne gangen.

Landskamp Norge-Tyskland

En sjelden begivenhet i vår vesle bygd foregikk i kveld. Landskamp i fotball mellom Norge og Tyskland har så vidt meg bekjent aldri forekommet her før. Bygdefolket stilte med sine beste kvinner og menn mot et tysk landslag av tyske turister som oppholder seg hos Bogen Feriehus for tiden. Den lokale svinmærforeningen tok ansvar som medisinsk personell under kampen, en oppgave de skjøttet på helt utrolig vis. Publikum hadde det også møtt opp mange av, og når tidligere Rosenborgspiller Lasse Holten stilte som dommer, ble det en flott og underholdende kamp med profesjonell ramme. Selv fikk jeg æren av å være speaker, ettersom jeg snakker flytende purktysk i tillegg til mitt eget morsmål. Og kampen, hvordan endte den? Jo, som vanlig når Tyskland spiller var det lenge jevnt, men ved full tid stod det 5-3 til Tyskland. 


De to landslagene sammen med dommer og medisinsk støtteapparat før kampen.


Kampen hadde ikke vart lenge før de medisinsk ansvarlige så seg nødt til å tre i aksjon.


Det var Bjørn Øvergård som etter deres oppfatning trengte behandling.


Rainer Hönow, Hilde Dolmen, kampens store spiller Hartmut og Martin Kjølstad sparte ingen ting under kampen.


Turistvertinne Hilde Dolmen fikk førstehjelp med makeupen under kampen.


Hilde Dolmen med ballen i beina, leverte en oppsiktsvekkende god kamp.


Her gjør jeg seiersintervju med kampen store spiller, tyske Hartmut.


Kampens store prestasjon, Hartmut setter ballen utagbart forbi Norges keeper Fredrik Skillingsås, mens forsvarsklippen Bjørnhild Bergh er hjelpeløs tilskuer.


Selv fikk jeg behandling av svinmærforeningen under kampen, og ble også tilbudt assosiert medlemskap i deres eksklusive forening.


Turistvert og fotballspiller Magnor Dolmen var strålende fornøyd med både kampen og svinmærforeningens innsats.

Satte verdensrekord

Som aller første medium kan Terjes Superblogg i dag bringe nyheten om en ny verdensrekord. I løpet av lørdag fraktet M/F Leka 1001 passasjerer over Lekafjorden. I følge billettør Tor Martin Holand på ferga, er dette ny verdensrekord på dette sambandet. I den forbindelse foretok jeg sammen med min svigerfar en reportasjereise til Leka i går kveld. Da ble det også tid til å se på på fjellknauser og andre attraksjoner som sagaøya Leka har å by på.


En stolt verdensrekordholder Tor Martin Holand. På lørdag fikk han 1001 passasjerer gjennom billettsystemet sitt.


Skipper Odd Aakvik med sitt mannskap Tor Martin Holand og Frode Fjær måtte gå fem ekstraturer i tillegg til de ordinære avgangene, for å sette sin nye verdensrekord på sambandet Gutvik-Skei. Som det klart framgår av bildet, klarer de lett å bevare sinnsroen på tross av ny rekord.


På Leka beskuet vi blant annet dette landskapet.


Fjellene på Leka er helt ekstraordinært forseggjorte.


Også på Leka traff vi Morten Ulrichsen, han er allestedsnærværende.


Også min svigerfar fikk komme opp på broen på Lekaferga, en smule preget av de overveldende inntrykkene.


På tur til Gutvik ble Lekaferga tatt igjen av hurtigbåten Foldafjord.


Helt uten respekt for den nye verdensrekordholderen, bare kjørte Foldafjord fra Lekaferga. Rolig eskorte hadde kanskje vært mer passende denne gangen.

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

54, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits