hits

En epoke er over

Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni rs trofast tjeneste hos meg, er det ubnnhrlig slutt n. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet p den en krone gjennom de rene jeg har hatt den, s da ville det vrt uverdig koste p den mye n. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, s den har belastet budsjettet lite i s mte. N gr den ikke direkte til vraking, den skal frst gjre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trst. En annen side ved dette, er at jeg m si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. S den bilen fr bare vre bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.

En siste posering p taket av Balenoen, spass syntes jeg den fortjente.

Sammen har vi vrt et uslelig team.

En Baleno er overraskende god sitte p.

Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering p Balenoen.

Det var akkurat p denne plassen at et rdyr sprang inn i skjermen p Balenoen, og mtte sin skjebne for to r siden. Balenoen tlte det mye bedre enn rdyret.

En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger forelpig ikke an til at den fr sin egen klubb.

 

Ivarshallaren Amfi

Fredagskvelden var det storslagen pning av Ivarshallaren Amfi p Leka. Dette amfiet er en svrt forseggjort og uvanlig utformet bygning p utsiktspunktet Ivarshallaren midt i Skeisneset. Dette omrdet er et gammelt kulturlandskap med kystlynghei, gamle gravryser og mye annet. Omrdet var sterkt truet av gjengroing av lauvskog og ikke minst pbelen sitkagran. Denne arten har ingenting gjre i et snt landskap. I 25 r har grunneiere og lokale og sentrale myndigheter jobbet sammen for gjenskape det unike kystlandskapet. En rekke turstier er etablert, og storfe og ikke minst utgangersau holder vegetasjonen nede. Uten beitedyr er det helt bortkastet drive rydding av lauvskog, den kommer raskere opp igjen enn det man klarer rydde. Kronen p verket i Skeisnest er Ivarshallaren Amfi. Det er nrmest som et signalbygg regne, p det hyeste punktet i omrdet. Med sin spesielle arkitektur og sitt vrgr ytre glir det elegant inn i omgivelsene, og oppleves p ingen mte som et fremmedelement. Stiene som er etablert i omrdet er av hy standard, og er utformet snn at ogs rullestolbrukere lett kommer fram. Et fantastisk flott omrde som ogs er et nasjonalt utvalgt kulturlandskap. En tur hit anbefales p det varmeste. Et utmerket eksempel p at landbruk og reiseliv henger tett sammen.

Selve arrangementet p fredagskvelden var av det akkurat passe hytydelige slaget. Musikk og fanfarer av to korps, flott sang av blandakoret p Leka, og taler av bde lokale helter og tilreisende notabiliteter. Kvelden ble avsluttet med servering av fantastisk god mat og drikke p Lekamya spiseri, der alle var velkommen til gratis servering. 

Grunneier og leder i beitelaget, Per Otto Furre, nsket alle velkommen, og ga en god orientering om arbeidet med Skeisneset  og Ivarshallaren.

Bde Fnix skole- og ungdomskorps og Smna hornmusikk deltok under arrangementet. De stilte opp p parkeringsplassen, og spilte og marsjerte langs stien helt fram til Ivarshallaren Amfi.

Kristin Floa som gr fremst til venstre, har vrt en sentral skikkelse i arbeidet med etablere omrdet.

To musikkorps marsjerende gjennom kystlynghei samtidig, er et veldig uvanlig syn, selv p Leka.

Framme p Ivarshallaren spilte korpsene flere nummer, ogs fanfare i anledning pning av amfiet.

Fylkesagronom Anders Mona ledet arrangementet ved Ivarshallaren.

Per Otto Furre foran amfiet under sin tale.

Etter sin tale, ble Per Otto Furre omringet av et samlet pressekorps, som for anledningen kun besto av Namdalsavisas friluftsekspert Birger Aarmo.

Mye folk hadde samlet seg p utsiktspunktet for vre med p pningen.

Ogs ordfrer Per Helge Johansen holdt tale. "Oslo har operaen, vi har Ivarshallaren amfi", sa han. Ja, han sa mye mer ogs da.

Utsikten er formidabel i alle retninger. Her mot Austra og Lekafjorden, der en seilbt passerte denne kvelden.

Torghatten i det fjerne, er ogs en del av utsikten. Men utsikten kan vanskelig beskrives med ord og bilder, den m oppleves.

Selve pningen av amfiet var av det symboltunge slaget. En stokk av sitkagran ble sagd over som et symbol p bekjempelsen av sitkagrana som var i ferd med delegge Skeisneset. Kari Stuberg fra Landbruksdirektoratet, og tidligere fylkesagronom Erik Stenvik sto for sagingen, mens Per Helge Johansen og Bernt Erik Thorvik bisto med holde stokken i ro. 

Leka blandakor deltok ogs p arrangementet. Deres opptreden ble avsluttet med at de ledet allsang med Ulf Lundells "ppna landskap". En bedre sang til denne anledningen kunne de knapt ha valgt. Det ble nesten en gripende stemning akkurat da.

Etter arrangementet p Ivarshallaren, gikk turen til Lekamya Spiseri/Skei Kulturtun. Der var det gratis servering til alle, fantastisk mat utviklet og tilberedt spesielt for anledningen av Tone Rennemo og hennes team. Kjtt av utgangersau, syltede rotgrnnsaker og norske poteter var noen av ingrediensene.

Smna Hornmusikk p turne

Som et ledd i 120-rsfeiringen for korpsets oppstart, er Smna hornmusikk p tur i helga. Da falt det helt naturlig at de kom innom Joker Bogen og holdt en liten konsert fr de dro videre til Leka for en fuktig aften. Flere av musikantene planla holde det gende helt til i 23-tiden, hvis kreftene holdt. 

Smna Hornmusikk havner i kategorien voksenkorps.

Trompetrekka utmerket seg med rene klanger.

Edvin Olsen er s bermt at jeg vet navnet hans.

 

Korpset har bde klarinett og tversoverflyte i besetningen.

Frstetrompetisten smykket seg med jubileumscaps.

Disse tyske turistene satte stor pris p konserten.

Morten serverte frukt, kransekake og kaffe i Olavshallen.

Noen sto, og noen satt under serveringen.

Morten er korpsmenneske og musikkvenn, s han liker seg nr de fr musikalsk besk.

Edvin Olsen er s bermt at fr med et bilde til her.

 

17. maitale p Leka

Fra flere hold har jeg blitt oppfordret til gjre min 17. maitale p Leka i r, tilgjengelig. Det gjr jeg herved p denne mten.

 

Det finnes ikke strre re enn f holde 17. maitale p Leka. Leka er den fineste plassen p jord, her bor de beste folkene, her har dere den beste ordfreren, det er s lett puste her, kort sagt, alt er best p Leka. Som dere sikkert skjnner, s har jeg hatt hjelp av Morten Ulrichsen med innledningen. Men fra n av m jeg selv st inne for det jeg sier. Jeg er veldig glad for, og ikke s rent lite smigret over f lov til holde 17. maitalen her p sagaya i dag. Leka er ei y og en kommune som jeg har ftt et stadig sterker forhold til i godt voksen alder. Jeg er alts en Austraboer som er veldig glad i Leka. Dette er fjerde ret p rad at jeg feirer 17. mai p Leka. Det har naturligvis sammenheng med at jeg dilter i hlene p korpset, der bde kjerringa og Morten Ulrichsen spiller. Korpset som n bestr av av musikanter fra Nry, Bindal og Leka. Fredskorpset blir de spkefullt kalt. Men det er jo et utmerket eksempel p samarbeid over grensene, folk blir kjent med hverandre, og broer blir bygd. Og jeg fr pskudd for feire 17. mai her sammen med dere.

Resten av talen skal jeg bruke p kommunereformen. Neida, jeg ser ikke bort fra at det kan finnes folk i salen som begynner bli aldri s lite lei av den reformen. !7. mai skal jo vre en dag som samler folk, og det har jo tidvis fulgt en viss splittelse i kjlvatnet av debatten om kommunesammensling. Som en lekavring  sa til meg for en stund siden. Han hadde diskutert kommunesammensling med kjerringa. De ble s uenige at kjerringa truet med reversere hele ekteskapet. Jeg m vel legge til at det ble fortalt med et stort glimt i yet.

Jeg m komme inn p et tema som er aktuelt i disse dager. N i mai er det 50 r siden studentopprret i Paris. Et opprr som i utgangspunktet handlet om protest mot strenge regler for besk av det motsatte kjnn i studentboligene. Og som videre ble en protest mot autoritre forhold ved universitetene, og etterhvert utviklet seg til opprr mot mangt og meget. Alt fra Vietnamkrigen til tilstivnede samfunnsstrukturer og den offentlige moral. Vi tenker nok ikke over det til vanlig, men vi er og veldig sterkt pvirket av begivenhetene i Paris for 50 r siden. Norge p 60-tallet var p mange mter et samfunn som var veldig gammeldags og preget av tilstivnet moral og normer. Det var ingen kultur for si i mot autoriteter. Nesten alle som giftet seg, gjorde det fordi de mtte. Uekte barn, eller lausunger, var frem,deles en skam. Homofili var forbudt, i tillegg ble det regnet som en sykdom. Tenk p det, s primitivt var samfunnet, at det var lovforbud mot noe som var en psykiatrisk diagnose. Skjnnlitterre forfattere som skrev erotisk litteratur ble dratt for domstolen, i det heletatt var det god kutyme at det offentlige regulerte folks moral. I dag har vi nesten glemt dette. N gifter folk seg nr de har lyst, og n lager de barn nr de har lyst. Og ingen vil vel finne p si at en unge er uekte, eller at det er en lausunge. Homofiles situasjon er totalt forandret, de har n i stor grad de samme rettighetene som heterofile, og det skulle blott bare mangle!

Jeg m f lov til komme inn p kommunereformen en gang til. Sist vi hadde en stor kommunereform, i 1964, ble kommunekartet tegnet opp av sentrale myndigheter, og det var lite protester. Man opponerte ganske enkelt ikke mot de som var hyere oppe i hierarkiet. I skarp motsetning til hvordan det er i dag. Ogs det tror jeg er en arv etter 68, og det som blir kalt 68-generasjonen. En generasjon som p tross av latterliggjring, og som paradoksalt nok fikk noen autoritre avleggere, har gitt oss et mer pent, tolerant og fritt samfunn. Det er langt strre rom for vre seg selv n, enn det var i det tiret som jeg er fdt i.

Vi tar det for gitt at vi har den friheten og ytringsfriheten vi har i Norge. Snn er det ikke alle steder i verden. Det finnes land der lokale ledere, som Per Helge, ville blitt kastet i fengsel for sin opposisjon mot sentralmakta. Og journalister som vget skrive om det, ville risikert bli skutt. Denne friheten og ytringsfriheten m vi aldri kompromisse om.

S har vi denne dagen da, 17. mai, Norges grunnlovsdag. Dagen som blir feiret med g i tog med s sjarmerende uorden at man bre m elske det. Korpsene som er s inkluderende at du fr vre med selv om du nesten ikke kan spille, for de har ingen innbytterbenk. Neida, jeg tenkte ikke p Morten Ulrichsen, ok, kanskje litt da. Rare leker som bare foregr akkurat denne dagen. Dagen som er full av tradisjoner og norske flagg. N er ikke jeg s redd for kutte ut noen tradisjoner for gi plass til nye. Og jeg bli i hvertfall ikke redd om det dukker opp et flagg fra et annet land i toget. Jeg blir ganske oppgitt over at facebook fylles med saklig, men mest usaklig diskusjon om det skal vre tillatt med andre enn det norske flagget p 17. mai. Det er vel det som kalles i-landsproblem. 

Norge er et mangfoldig land, og Norge er et godt land for de aller fleste av oss. Det er store og sm byer, og det er sm kommuner og grender spredt utover. Naturlignok er jeg mest glad i de sm grendesamfunnene. Jeg er ikke noe bymenneske, jeg synes Kolvereid er alt for stort, og at Bogen er akkurat passe. Og et av de viktigste kvalitetstegnene p de sm grendesamfunn, er frivilligheten. Det er utrolig mange som bidrar til at de mange sm tannhjulene i samfunnsmaskineriet gr rundt. For det er det som det er snakk om, uten lag og foreninger, uten dugnad og frivillighet, vil samfunnet vrt bli mye fattigere. Det ville blitt et samfunn vi ikke ville kjent igjen, og heller ikke likt. S derfor, gi en klapp p skuldra til de som gjr en ekstra innsats for vrt felles beste. De er gull verdt, og vi blir utrolig fattige uten dem.

Gratulerer med dagen kjre lkkvringer, takk for tilliten, og takk for oppmerksomheten.

Fra rets 17. maitog p Leka.

Snn tok det seg ut da jeg holdt talen for et stort og vennligsinnet publikum.

Kalving p nrt hold

De fleste beitesesongene opplever vi at kyr kalver ute p beitet. I gikk det bare et par dager etter utslipp fr den frste kalven meldte sin ankomst. Det var Petra som fikk sin frste kalv. Frida oppdaget at hun trakk seg unna de andre kyrne, til en liten hyde i utkanten av beitet. Etterhvert ble de andre kyrne veldig nysgjerrige og noks nrgende, s for la Petra i fred med kalvinga, tok vi resten av flokken inn i fjset. Og s fikk Frida og Sigurd, som bor i by til vanlig, flge med p kalvinga i ro og fred. Sigurd har vrt med p kalving flere ganger fr, men aldri ute i det fri. S dette glemmer han nok ikke med det frste. Minner er skapt for alltid, vil jeg tro. Og bde ku og kalv har det helt utmerket n noen dager etterp.

Nytt liv er ferd med melde sin ankomst.

Her har kalven kommet nesten halvvegs ut.

Og snart er den nye kalven helt ute.

Petra steller godt med sin frstefdte.

Rett s idyllisk syn med mor og datter.

Barnebarnet vrt, Sigurd p 7 r, var sammen med sin tante under hele seansen. Han mtte selvflgelig ogs ta bilder av begivenheten.

Den vesle kukalven har etterhvert kommet seg opp p beina, om enn noe vaklende.

Begynner s smtt lete etter en spene suge p.

ikke helt enkelt finne fram, men mor er mer enn klar, melka renner n.

Lrer seg fort posere for fotografen.

Etter en tid, lokket jeg med meg kua inn i fjset med ei btte kraftfor. Matlysten var sterkere enn morsinstinktet. Og da ble Sigurd bekymret for at det kunne bli kaldt til den nyfdte kalven, og lot henne lne jakken sin.

 

Full fart med vryre kyr

For noen dager siden slapp vi kyrne p beite. I r ble det ganske tidlig beiteslipp, forholdene er trre og fine. I motsetning til i fjor da regn og sludd og ufyselige forhold frte til ganske seint beiteslipp. Jeg vet sannelig ikke hvem som koser seg mest denne dagen, kyrne eller bonden. Tror jeg kan konkludere med at det er en av rets beste dager for bde folk og fe. Ogs for fotografen, som ogs denne gangen er min datter Frida, er denne dagen spesiell. Og her fr dere noen av hennes bilder fra denne, p alle mter, fine dagen.

Sofie er ei ung ku som snart fr sin andre kalv, og hun hadde mye energi da hun slapp ut.

Hun tok nesten av fra bakken i ren og skjr fryd.

Fr hun gikk inn for landing.

Maja er hygravid og en tanke godt p hold, men synes sommerkroppen er perfekt.

Julie Desember er ikke veldig ung lenger, men det bryr hun seg ingenting om.

Emily fr sin frste kalv utp sommeren, derfor det beskjedne juret.

Isabell er vr eldste ku, hun fikk nettopp sin ttende kalv, men hun er svrt lite preget av alderen.

Freske fraspark av Nelly.

Caroline tar litt av, det gjr ikke jeg lenger.

Nry kommunes grenselse inkompetanse

Det hele begynte med et brev som jeg syntes var ganske festlig. Da vi fikk vegnummer her i fjorden, fikk vi ogs et brev der det sto at vi mellom annet var tildelt adressen rsetvegen 377. Det eneste som kunne matche denne adressen, er et gammelt reveskur som str der. Jeg syntes det hele var morsomt, og utstyrte reveskuret med vegnummer i fjorhst. Fullt s morsomt syntes jeg ikke det var da vi fikk utskrevet eiendomsskatt p den samme adressen, men da p et bolighus som angivelig skulle st der. Der str det vitterlig ikke noe bolighus, s jeg ringte Nry kommune og gjorde dem oppmerksom p feilen. Etter mye fram og tilbake, viste det seg at takstmannen, som penbart er fullstendig inkompetent, hadde avfotografert min nabos hus, og diktet opp plasseringen rsetvegen 377. Bildematerialet viste at samme hus plutselig hadde ftt to forskjellige adresser og eiere. Fra kommunens side ble jeg forsikret om at denne blemmen skulle det ryddes opp i, og at jeg ikke behvde tenke mer p det. 

S kom fakturaene for eiendomsskatten. Og da var det ogs faktura p eiendomsskatt for rsetvegen 377. Jeg tok atter en gang telefonisk kontakt med kommunen. Og N skulle det ryddes opp i tullet. De mtte bare ha litt tid. Men jeg fikk ganske rast tilbakemelding om at n var feilen rettet. De gikk riktignok ikke med p at det aldri hadde sttt noe hus p adressen, men de strakk seg til godta at huset var revet. Jeg mtte selvflgelig lattermildt protestere p dette, men i for seg spiller det jo ingen rolle for meg hvordan byrkratiet retter opp sine blemmer. Det viktigste for meg var forsikringen om at jeg bare kunne se bort fra fakturaen. Dette skulle jeg ikke hre mer  om. S jeg rev regningen i biter og kastet den, og satte det hele p kontoen for merkelige tildragelser man kommer borti i lpet av livet. 

Men i dag ble det ikke morsomt lenger. Da dumpet det nemlig et inkassovarsel ned i postkassen vr. Nry kommune krever fortsatt eiendomsskatt for en bygning som en idiot av en takstmann har diktet opp. Og som jeg to ganger, etter lange og grundige telefonsamtaler, har blitt forsikret om at jeg bare kunne se bort fra. Hva er det som foregr i Nry kommune, sender man ut krav som en kataloghai i hp om at det gr under folks radar, og at man i vanvare skal betale? Hvis dette er representativt for det arbeidet kommunen og det inkompetente taktseringsfirmaet gjr med eiendomskatteinnkrevingen, s er det intet mindre enn en skandale. Man kan faktisk ikke holde p snn, selv en kommune m kunne ha et minimum av kvalitet i det man holder p med. Det skulle tatt seg ut om jeg som privat nringsdrivende hadde opptrdt p denne mten.

Det eneste som er helt sikkert, er at jeg kommer ikke til foreta meg noe som helst overfor Nry kommune, det er fullstendig nyttelst og bortkastet tid. Og jeg kommer selvflgelig heller ikke til betale et fullstendig uberettiget krav. S fr de bare kaste bort penger p sende kravet til inkasso, og drite seg ut enda mer. Sorry Nry, med dette inkassovarselet, then you lost me! 

For 20 r siden s jeg filmen Fucking ml. En av replikkene husker jeg fortsatt: "Varfr mste vi bo i fucking jvla kuk-ml? Jeg skal ikke omskrive det, men jeg er fristet. Og, Bindal, jeg er mer enn klar for dere!!!!

Det hele begynte ganske morsomt, men det har etterhvert blitt mindre og mindre gy.

Normalt ville et snt varsel gjort meg litt flau, men dette fr meg til se rdt. Det er sammenligne med svindelforsk.

Hurra for Bondefrken

I dag har Bondefrken, eller Hilde Kyllo som noen kaller henne, bursdag. Hvor mange r hun blir, er helt uvesentlig, men det kan ikke vre srlig mange. I anledning hennes bursdag, var Morten Ulrichsen og jeg innom hos henne i gr for gi henne litt oppmerksomhet. Det er n et halvr siden sist vi beskte henne, s vi hadde litt Hilde-abstinenser begge to. Vi dro fra Hilde med vissheten om at vi hadde gledet et medmenneske, og det er jo en god flelse. For ordens skyld, hun gledet oss ogs!

Her har vi overrakt blomster og gave til Bondefrken.

Her ser Hilde hva som er inni pakken.

Et svrt eksklusivt Morten-krus, Hilde er svrt begeistret, mens Morten er lettere beklemt.

Morten ville svrt gjerne gi henne et snt krus, men Hildes glede over det ble nesten for mye for ham.

Som dere ser ble Morten rikelig belnnet.

Disse krusene finnes kun i et svrt begrenset opplag.

Morten, som liker alt som har hjul, fikk ogs prvesitte Hildes nye firhjuling.

De to trives penbart i hverandres selskap.

Hilde var forvrig imponert over at jeg p tross av langt framskreden alder, har s veltrente magemuskler.

Hildes eget bilde av det prebursdagelige besket vrt. 

Buttripped jeans

Jeg har p mange mter totalt sviktet i min rolle som moteikon og formidler av motetrender lenge n. Men n tar jeg meg p tak og presenterer det hotteste p motefronten for tiden. Det handler om buttripped jeans, en svrt hot og faktisk veldig kledelig variant av den tradisjonelle jeansen. Det er i grunnen ikke s mye mer si om saken, jeg lar bildene fortelle resten.

En internasjonal modell til venstre og meg til hyre.

Fler meg ekstra hot med Traktorpikeskjorte i kombinasjon med buttripped jeans.

Her kommer virkelig buttripped jeans til sin rett.

Blomstereng og moteikon.

Godt f sol p litt av kroppen i hvertfall.

 

Det store spritflaskemysteriet

Gjennom flere r har det ene sppelstativet ved ungdomshuset vrt, Vonheim, regelmessig blitt fylt opp av tomflasker. I helt overveiende grad spritflasker. Dette blir ikke hentet av avfallsselskapet, s jeg har mange ganger sett meg ndt til ta med tomgodset til Bogen og kaste det i konteineren der. For blir det ikke tmt, s setter den eller de som plasserer tomflaskene sine ved ungdomshuset, posene med tomme spritflasker utafor stativet nr det er fullt. Jeg vet ikke hvem det er som har lagt seg til denne merkelige vanen, men kan i hvertfall fastsl at den/de har enkle drikkevaner. I all hovedsak gr det i billig polsk vodka og Baileys. Om det er disse enkle drikkevanene som er spass flaue at de ikke risikerer bli avslrt ved glasskonteineren i Bogen, vet jeg ikke. Det er jo tross alt litt mer trafikkert der enn ved ungdomshuset. Uansett vil jeg oppfordre vedkommende til bruke MNA sin konteiner i Bogen, det gjr faktisk alle andre.

Litersflaskene med vodka og Baileys blir hensatt i poser fra Vinmonopolet, s en viss stil har synderen.

Litt ensformig utvalg, men denne gangen var det faktisk to flasker hvitvin i utvalget.

Dette sppelstativet blir stadig fylt opp med tomme spritflasker.

Denne gangen var det ogs en pose husholdningsavfall i utvalget. Innholdet avslrte at eieren av posen har en forkjrlighet for Marlboro sigaretter, kake og Paracet. 

Her havner tomflaskene dit de hrer hjemme.

Hvis man drikker s mye at det er for krevende putte tomgodset inn i denne pningen, br man muligens vurdere sitt framtidige drikkemnster.

Kvigene ut i dag

Noen dager er finere enn andre, bde for folk og fe. Jeg er ganske sikker p at kvigene vre syntes dagen i dag var fin. Selv om de var litt skeptiske p g ut av bingen, og et par av dem ikke var s villige til g det lille stykket til beitet, var det bare fryd da de etter tur ble sluppet p beitet. Der skal de g til nettene atter blir mrke utp hsten. Der har de god tilgang p grnt gress, godt vatn og skogholt som gir livd i drlig vr og skygge nr sola blir for intens. Det gode kvigeliv skal leves n!

Jippi, endelig ut p grnt gress, tenker nok Luna, Michelle og Ester.

Noen har det litt travelt nr vi leier dem til beitet, mens andre ikke skjnner poenget med ha det travelt.

Men s fikk Ester det veldig travelt, og tok en tur p egen hnd, men vi ble fort enige om at det var best at hun fulgte med inn p beitet som de skal g p til utp hsten.

Ester er mer enn dobbelt s stor som Luna, men Luna mente likevel at hun skulle vre sjef.

Men mye tid til krangling hadde de ikke, mest frydet de seg over friheten og saftig grnt beite.

Michelle la heller ikke skjul p sin begeistring over bli sluppet p beite.

Bonden fryder seg ogs p snne dager, selv om han ikke har s friske fraspark lenger.

Vaiana derimot er i sin ungdoms vr, og har ingen problemer med frasparkene.

Ingen tvil om at de koser seg.

 

Leka i 17. maiskrud

Ogs dette ret ble mye av 17. mai tilbragt p Leka, det har blitt en tradisjon for meg flge korpset dit. Korpset har mange musikanter fra Leka, s det er helt naturlig at de er en sentral del av feiringen der. I r hadde jeg ogs rend til Leka helt uavhengig av korpset. 17. maikomiten hadde nemlig gtt til det desperate skritt sprre meg om holde rets 17. maitale p Leka. Og jeg var lettsindig nok til takke ja til det. Og ettersom lekavringene er et hardbarket og nysomt folkeferd, bar de over med meg i s stor grad at jeg fler det er trygt for meg beske Leka ogs ved senere anledninger. Og det er jeg jo glad for, Leka er en fantastisk y, med hyggelige mennesker som jeg trives utmerket sammen med. Feiringen foregikk under de mest fortreffelige vrforhold.

Lensmann Ole Christian Holand har ledet an i 17. maitoget p Leka s lenge, at de fleste av de nlevende lekavringene ikke var fdt frste gang han gjorde det.

Nesten samtlige korpsmusikanter samlet p dekket av Lekaferga p tur til Leka etter spilling i Gutvik. For at logistikken skulle g opp for korpset, kjrte ferga ekstratur denne turen.

Fr toget gikk, hadde ordfrer Per Helge Johansen en samtale med lensmannen. Johansen syntes tydeligvis det var morsommere enn det lensmannen gjorde.

Toget tok en sving innom sykestua for at beboerne skulle f ta del i 17. maistemningen.

Leka barnehage fremst her, bak flger Leka skole.

Ved bautaen over Lekas falne under andre verdenskrig, holdt ordfreren tale der han mintes de som satte livet til for vr frihet.

Barnebarnet vrt, Sigurd, var ogs med til Leka. Han fikk i likhet med sin bestefar, en veldig god tone med ordfreren. For ordens skyld, jeg plukket ikke lvetann til ordfreren da....

Toget ankommet Leka skole og Herlaugshallen, der feiringen fortsatte.

Kristin Floa og Jan Leo Fjeldstad er to av Lekas flinke musikanter som spiller i korpset.

Flinke elever fra mellomtrinnet p Leka skole imponerte med sin 17. mai-rap.

Selv om min veldokumenterte beskjedenhet nesten forbyr meg det, m jeg nesten ta med et bilde der jeg holder min 17. maitale.

Som vanlig avsluttet vi Lekaoppholdet med middag p Vertshuset Herlaug. Der fant Sigurd denne skulpturen som han syntes var veldig fin klatre i.

 

17. mai p Horsfjord og i Gutvik

Tradisjonen tro har jeg hengt i hlene p korpset i r ogs. Dagen startet med tog p Horsfjord, og fortsatte med tog ogs i Gutvik. Etter det gikk turen til Leka, men det skal jeg komme tilbake til. Her vil jeg dele noen hyggelige bildeglimt fra feiringen p Horsfjord og i Gutvik.

Korpset gjr seg klar til avmarsj p Horsfjord.

Fr feiringen kom i gang, satt Emma sammen med bestefar Erling og ventet forventningsfullt p alt som 17. mai innebrer.

Rosaruss, foreldre og barn fra Kjella barnehage.

Toget snudde ved Horsfjords strste og mest kjente vassdrag, Sagelva.

Toget p Horsfjord er ikke like langt som i glansdagene, men det er fint og kompakt!

Toget begynner ta form i Gutvik.

Vrt barnebarn Sigurd syntes korpset spilte fint, og holdt seg ved bestemor da de spilte i Gutvik.

To blad Bjrg i fint driv i 17. maitoget i Gutvik.

P Leka gr lensmannen fremst i toget, i Gutvik tok Sigurd den rollen.

Korpset spilte ogs etter at toget haddet kommet tilbake til grendehuset i Gutvik. Der avslrte Kristin Floa at det bor mye rock`n roll i henne.

Mange kom bort til Morten Ulrichsen for beundre tubaen hans.

Ryktene viste seg stemme, Lars Elvheim kom heim til 17. mai, og kastet omfattende glans over arrangementet. Han ble ogs vist tillitten f holde en av duskene p skytterlagsfanen.

 

Gode bein til 17. mai

Det nrmer seg beitesesong med raske skritt, og da er det viktig for kyrne ha gode klauver g p. I dag hadde i besk av klauvskjrer Brge Eide. Han er en etterspurt mann i disse dager, men heldigvis hadde jeg bestilt ham for lenge siden. Mulig at noen kan synes det ser voldsomt ut med kyr inne i klauvboksen. Men jeg kan forsikre om at kyrne har det helt greit inni den. De aller fleste gr inni den uten srlig nling, de virker fle seg ganske trygge p situasjonen. Det er heller ingen ulempe at Brge Eide er en rolig og trygg type som ikke stresser opp dyra. S n har alle kyrne nystelte klauver, de er ogs sjekket for skader og sykdommer i klauvene. Veldig fornyd med at klauvhelsa hos kyrne vre er helt utmerket. Veldig plagsomt for kyr slite med drlige klauver, men det slipper vre kyr n. 

Brge Eide i gang med dagens frste kunde i sin omreisende fotpleiesalong.

Iselin var dagens frste KUnde, hun er ei gammel ku og har vrt gjennom dette mange ganger, og tok det med stoisk ro.

Alle funksjoner i klauvboksen er hydrauliske.

Ogs Julie Desember som nylig fikk sin sjette kalv, fikk en vrpuss p klauvene.

To solide og brede stropper srger for at kua holdes trygt og stabilt inni klauvboksen.

Stadig nye kunder, her gikk det p lpende bnd.

Vinkelsliperen er klauvskjrerens viktigste redskap.

Isabell er vr eldste ku, og hun fikk sin ttende kalv i gr. Hun er s vant til dette, at hun hevet ikke s mye som et yebryn da hun fikk sin vrpedikyr.

S er jobben gjort, utstyret vasket, og bde kyr, bonde og klauvskjrer er godt fornyde. 

Ambulansefly-skandalen, og hva det egentlig handler om

Skandalen rundt anbudsrunden for ambulanseflytjenesten i Norge har rullet lenge n. Den tar stadig nye vendinger, inklusive en noks stinkende serie med inhabilitet og samrre som gr helt inn i regjeringen. Men dette er det mange med mye mer innsikt enn meg, som har skrevet om. Jeg kjenner at jeg blir forbannet nr en ytterst velfungerende, livsviktig tjeneste trues av rasering p grunn av en mislykket anbudsprosess. Og jeg har faktisk svrt sterke, og personlige grunner til vre opprrt.

Jeg skal ta dere med tilbake til en desemberdag i 2004. En dag som startet omtrent som alle andre dager for meg, min kone og vre fire barn. Det var en lrdag, det var drittvr, og min kone mtte p jobb p settefiskanlegget som var hennes arbeidsplass. P tur heim etter endt arbeid ble hun akutt syk, etterhvert ble det klart at hun hadde ftt en massiv bldning mellom hjernehinnene. En svrt farlig tilstand med hy ddelighet. Heldigvis hadde hun tilfeldigvis stanset bilen fr hun ble sltt bevisstls av bldningen. Fra frste stund var hun heldig nr hun frst ble rammet av en s farlig sykdom. Hun fikk hjelp av frstehjelpkyndige umiddelbart, de varslet AMK-sentralen, og i tillegg klarte de holde ndedrett og hjerte i gang. Ambulansehelikopteret fra Brnnysund kom raskt til stedet, selv om de som hjalp henne har beskrevet at det virket som en evighet. Legen som fulgte helikopteret skjnte fort hva dette kunne vre, og besluttet at hun raskest mulig mtte til St. Olavs hospital i Trondheim. I de fleste tilfellene ville helikopteret flyet dit. Men som sagt, det var drittvr, s drlig var vret, at det var uaktuelt fly til Trondheim med helikopter. Men i Brnnysund sto det et ambulansefly i beredskap, og dit kunne helikopteret returnere. Ambulanseflyet sto klart da helikopteret landet, og raskt ble min kone brakt til St. Olavs. Der ble hun umiddelbart operert for trykk i hjernen som allerede var livstruende hyt. Vi er senere blitt fortalt at hadde hun kommet 5 minutter senere, hadde de neppe klart redde livet hennes. I beste fall hadde hun overlevd til en vegeterende tilstand. P godt norsk, grnnsak. Dagen etter gjennomgikk hun kirurgi jeg fremdeles knapt fatter er mulig. Tatt i betraktning den svrt farlige tilstanden som hjernehinnebldning er, bldningens massive karakter og de drlige prognosene, ble utfallet forblffende godt. 

Og dette kan vi takke snarrdige frstehjelpere for. Vi kan takke legen p helikopteret som ikke sendte henne til lokalsykehuset frst, det hadde kostet henne livet. Og vi kan takke de fantastiske legene p St. Olavs hospital for hjernekirurgi jeg ikke visste gikk an. Men alt dette hadde vrt helt uten betydning hvis det ikke hadde vrt en fungerende ambulanseflyberedskap denne dagen. 

Ambulanseflyet hindret at jeg ble enkemann denne dagen, det hindret at vre fire barn, som var fra barnehagealder til videregendealder, ble morlse den dagen. Ambulanseflyet srget for at barnebarna vre som har kommet etterhvert, har ei bestemor i livene sine. Ei bestemor som de med god grunn forguder. Og Mona fikk sjansen til fortsette med vre en viktig bidragsyter i familien, blant sine venner og i lokalmiljet.

Kjre helsebyrkrater og politikere, det er dette denne saken handler om!

Uten ambulanseflyet, hadde jeg ikke kunnet g p fest med Mona, jeg hadde heller ikke ftt skiftet bordkledning p kjellerboden.

Under middels gode fuglebilder

P tur heim fra Namsos tidligere i uka, slo det meg at det var voldsomt mye fugleliv se. S jeg tenkte for meg selv, jeg var alene i bilen s derfor mtte jeg tenke for meg selv, at n kunne jeg ta noen fantastisk fine fuglebilder. Hvor vanskelig kan det vre? Men s var det visst ikke s lett likevel, fugler har noen ganger en irriterende tendes til fly sin vei, snu ryggen til, eller andre ting som saboterer mitt arbeid som fotograf. S derfor endte jeg opp med noen bilder som i beste fall kan kalles under middels gode. Nei, hvis dere vil se gode fuglebilder, s m dere g inn p bloggen til Tove Torgnes Kristensen, http://2rgnes.blogspot.no/ Der er det ingen middelmdigheter.

En flokk kortnebbgs i Overhalla, her beites det intenst.

Ogs i Vassbotna p Hylandet har kortnebbgsa funnet seg et lite paradis.

I Overhalla gikk denne tranen og lette etter tranebr, antar jeg. Jeg antar ogs at den lette forgjeves.

P Hylandet satt det to modige mker p isen, is som var i ferd med g i opplsning.

Her ved brudeslret i Kollbotnet, skulle det vrt en flyvende mke i forgrunnen. Men typisk nok fly den utafor bildet, men den var der bare et par sekunder fr jeg knipset alts!

 

Oppgradert salong p Lekaferga

Det satses stadig p samferdelssektoren i Ytre Namdal. Mange av vegene er fortsatt farbare hvis man kjrer forsiktig, selv om det ikke gjelder alle vegene for tida. Ogs i sjtransporten blir det satset. Den siste nyheten som har kommet meg for re, er oppgraderingen av passasjerfasilitetene p ferga som trafikkerer sambandet mellom Gutvik og Leka. De utrolig kjedelige polstrede seterekkene er i ferd med bli fjernet, og blir n erstattet med sommerlige stablestoler i en nydelig grnnfarge. Dette blir et betydelig lft fram mot turistsesongen. 

Slik framstr salongen p Lekaferga n.

Fnix Skole- og Ungdomskorps, som egentlig er betrakte som et veterankorps, reiser regelmessig over Lekafjorden for vinger. Dirigent Eivind Sommerseth og musikant Sissel Hanssen ser bare passe fornyd ut med oppgraderingen.

Sissel ser faktisk veldig misfornyd ut.

Her derimot, smiler hun. Men det er bare fordi hun har ftt ye p en singel mann.

Morten Ulrichsen er vant til svrt hy standard i sin kjpmannsresidens, og er kritisk til bli tilbydd s simpel sittekomfort. Mens Gunnhild Gutvik, som er SV-politiker, synes at denne enkle standarden passer godt med hennes politiske grunnsyn.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bindalskveld med Roger Finjord

Arrangementet Bindalskveld p Vonheim, ungdomshuset vrt, besto av flere elementer. Men hovedattraksjonen denne kvelden var utvilsomt foredraget av Roger Finjord. Finjord er i dag leder av Finnmark fotballkrets, men er nok mest kjent fra sin tid som trener for damelandslaget i fotball. Det var Lisbeth Berg Hansen som hadde kapret den mye benyttede foredragsholderen til dette arrangementet i regi av UL Fnix. Kvelden pnet med at ungdomslagets leder Bjrn Kristian vergrd nsket velkommen, og orienterte om bakgrunnen for at dette evenementet kom i stand. Han sa at etter en noe turbulent periode for bindalingene, knyttet opp mot striden rundt kommunereformen, nsket man n samle bindalingene mot trekke i samme retning, samt legge strid til side. Han overlot s ord og mikrofon til Lisbeth Berg Hansen, som var kveldens konferansier. Hun fortalte litt om sine opplevelser med Finjords foredrag, og at hun lenge hadde hatt et sterkt nske om at bindalingene skulle f oppleve Roger Finjord og hans foredrag. Musikalske innslag sto Adrian Jrgensen for, og hva er vel mer naturlig enn det. Han er Bindals strste musikalske eksportartikkel, og i tillegg er han nestleder i arrangrlaget UL Fnix.

Men akkurat denne kvelden var det Roger Finjord som var hovedattraksjonen. Han gjennomfrte noe som ligger i grenselandet mellom inspirasjonsforedrag, standup-show og kseri. Det aller meste bygget p erfaringer fra eget liv. Et liv som lrer, fotballtrener, idrettsleder og familiemann. En rd trd gjennom hele foredraget hans var "tilhrighet, samhold og rtter". Og han la stor vekt p at vi mtte unne hverandre alt godt, og beundre hverandre. Det handler om RAUSHET. Vi m bli gode p ta hverandre p fersk gjerning, nr vi har gjort noe bra, understreket han. Legg hnda p skuldra og anerkjenn den andres innsats. Den handa du legger p skuldra til noen, fortsetter vre der lenge etter at du har tatt den bort, fortsatte han. Finjord krydret hele foredraget med med morsomme, rrende og tankevekkende historier fra eget liv. Og alt sammen er helt sant, fastslo han. Og det er det helt sikkert, han er jo finnmarking og ksfjording.

En riktig s trivelig kveld ble det. Rundt hundre stykker hadde funnet vegen til Vonheim, de kom fra hele Bindal, og ogs fra nabogrendene. Og jeg tror ikke det var mange som angret p det. Arrangementet var gratis for publikum, og som vanlig p Vonheim, kunne man kjpe seg lekkerbiskener fra et flott kake/smrbrdbord. Det m ogs nevnes at lokalt nringsliv sponset arrangementet. 

S gjenstr det se om denne kvelden fr bindalingene til rette blikket framover, og dra lasset sammen. Vanskelig si, men det skader ihvertfall ikke. Det er n helt sikkert.

Roger Finjord, Lisbeth Berg Hansen, Adrian Jrgensen og Bjrn vergrd, alle godt fornyd etter at kveldens arrangement var rundet av.

Bjrn vergrd, som er leder i UL Fnix, nsket de frammtte velkommen til Bindalskveld p Vonheim.

S var det Adrian Jrgensens tur. Adrian imponerer litt mer for hver gang vi hrer ham. Adrian har bde rtter og ftter. Rtter som knytter ham sterkt til heimplassen, og ftter som tar ham ut i den store musikalske verden. Adrian benyttet ogs anledningen til be sine medbindalinger om  slutte kaste skitt p hverandre p facebook. 

Lisbeth Berg Hansen tok initiativet til f Roger Finjord til Bindal. Hun fylte ogs rollen som konferansier denne kvelden.

S ble ordet overlatt til kveldens hovedattraksjon, Roger Finjord.

I tillegg til frodig og godt ordforrd og sprk, benytter Roger Finjord et aktivt kroppssprk i sine foredrag.

I pausen var det rikelig anledning til forsyne seg av kakebordet, og til sl av en prat med kjente og ikke fullt s kjente.

Etter pausen fortsatte Finjord sitt foredrag, samtidig som han ogs holdt orden p mbleringen.

Rundt hundre frammtte m sies vre bra p et snt arrangement.

Nok et eksempel p Finjords talende kroppssprk.

Som alltid nr lyd skal formidles p Vonheim, var John Arne Engan lydmann, og det var Adrian Jrgensen ogs denne gangen fornyd med.

Plan B

Etter det jeg har grunn til tro, basert p uplitelige kilder, arbeider Lekaordfrer Per Helge Johansen og Jokerkonge Morten Ulrichsen med en hemmelig plan B, hvis Leka og Bindals ambisjoner om best som selvstendige kommuner, ikke lar seg gjennomfre. Denne planen gr, etter hva jeg har grunn til tro, ut p sl sammen Leka og Bindal til en bastardkommune. Det vil si at den skal ha fylkestilhrighet bde nord- og srover. Og man vil da blse liv i de gamle planene om gjre Bogen til kommunesenter, med Morten som rdmann i butikk. Morten har allerede tatt avgjrende skritt p investeringssiden for realisere planen. Ny og mer effektiv kaffetrakter er innkjpt, den er helt ndvendig for betjene selv en noks liten kommunal administrasjon. Hverken Johansen eller Ulrichsen vil bekrefte det, men fra uinformert hold blir det antydet at Johansens Bogenbesk fr helga, var planlagt og hadde direkte sammenheng med kaffekvalitet i forhold til kravene som stilles i kommunal administrasjon. Men begge to svarer "Ingen kommentar" p direkte sprsml om saken. (Skulle til si at de hres ut som TSG, men jeg skal ikke falle for den fristelsen.) 

Selv om Per Helge Johansen prvde gjre seg selv anonym med caps og mrke briller, kjente jeg ham igjen da han fikk termosen fylt opp hos Morten.

Johansen skjnte fort at han er s kjent, at det ikke nytter opptre inkognito i Bogen. Og Morten fortsatte fylle kaffe p ordfrerens termos.

Ali kan kurere selv kommunalt gruff, sier Morten. Morten er en undervurdert joker i kommunereformsammenheng. Fdt p Leka, bosatt i Nry og kjpmann i Bindal. 

Kjenn p lukta av nymalt kaffe, oppfordrer Morten.

Det som rdmann og ordfrer ler av her, egner seg ikke p trykk.

Nydelig kaffe, konstaterer Per Helge Johansen, uten ville utdype hvilken betydning det vil f for framtidig kommunestruktur.

Per Helge Johansen kaster skygge idet han forlater Bogen med full termos og Jokerpose fylt opp med stsaker.

Heilhornet, fremdeles Norges vakreste fjell?

En gang la jeg ut et blogginnlegg med tittelen "Heilhornet, Norges vakreste fjell?" Og mange var enig i at det i hvert fall er blant Norges vakreste fjell. Men s delte Nettavisen innlegget p sin forside. Og i kommentarfeltet der fikk de kjre fjellene vre hard medfart, ingenting spesielt med disse fjellene, just another mountain og s videre. Ble nesten krenket p Heilhornenes vegne jeg, men s kom jeg til tenke p at Nettavisens kommentarfelt er det mest usaklige av alle kommentarfelt. For sitere en bloggkollega; haters gonna hate. Legger ut en ny bildekavalkade med bilder som jeg har knipset i r. Jeg understreker knipset, andre jeg kjenner som fotograferer.

Vi som elsket Bindal

S lenge jeg kan huske, og det holder etterhvert p bli ganske mange r, har Bindal vrt preget av mer eller mindre strid mellom indre og ytre deler av kommunen. Og da i srdeleshet Terrk og Bindalseidet. Men selv om striden nok har vrt reell, har jeg bestandig oppfattet at det har vrt et glimt i yet midt oppi alvoret. N synes striden ha ndd et nytt niv, og glimtet i yet er ikke lenger s lett f ye p. Harde ord blir utvekslet p facebook, og det sies ogs at det skjer i det virkelige liv ogs. Hva er grunnen til denne ulykksalige situasjonen?

Kommunereformen selvflgelig. F steder har denne omstridte reformen frt til hardere fronter enn nettopp i Bindal. Kort fortalt begynte det med et noks halvhjertet og urealistisk forsk p danne en "blokk-kommune" med de andre kommunene p Sr-Helgeland. Et forsk som ganske snart strandet. Flertallet i kommunestyret, der Ap har rent flertall, gikk s inn for at Bindal skulle fortsette som selvstendig kommune. S kom sjokket for noe over et r siden. Regjeringen foreslo tvangssammensl Nordlandskommunen Bindal med de tre kommunene i Ytre Namdal. Og ettersom regjeringen den gangen bare trengte Venstres stemmer for sikre flertall i Stortinget, gikk forslaget selvflgelig gjennom. Etterhvert begynte Venstre lokalt skryte av at det var de som hadde pvirket Venstre sentralt til f gjennom denne sammenslingen. En sammensling som virket mindre presserende enn andre steder i landet der det ikke ble foresltt lingnende tiltak. Og som visstnok heller ikke sto p regjeringens liste over planlagte tvangssammenslinger. Dette skapte bde sinne og frustrasjon hos den penbare majoriteten i kommunen som nsket at kommunen skulle fortsette p egne bein. Likevel ble arbeidet fram mot en kommunesammensling fulgt opp hos de ansvarlige i Bindal kommune, men mange hpet p et regjeringsskifte, og omgjring av sammenslingsvedtaket ved stortingsvalget 2017. Det hpet brast, men regjeringens flertall i Stortinget ble mer usikkert, ettersom de n behvde bde Venstre og Krf p sin side for f flertall. Etter en hst med stor usikkerhet, ble det noe overraskende, klart at Krf stttet opposisjonens forslag om gi bl.a. Bindal mulighet til ske om ikke bli sammensltt med kommunene i Ytre Namdal. Det var liten tvil om at flertallet i kommunestyret nsket det, men et enstemmig kommunestyre vedtok holde folkeavstemning over temaet. I forkant av folkeavstemningen kokte det p facebook, med mer eller mindre saklige ytringer, mens folkemtene i forkant hadde langt lavere temperatur. Som ventet ble det overveldende flertall for fortsette som egen kommune i folkeavstemningen. Kommunestyret gjorde raskt vedtak i trd med resultatet av folkeavstemningen, mot stemmene til H/V og SV, partiene som hele tiden hadde vrt positive til kommunesammensling. 

Mange hadde nok n ventet at det skulle bli en slags ro om avgjrelsen, i hvertfall nr opposisjonen fikk sin lenge etterlyste folkeavstemning. Men s dukker det opp en aksjonsgruppe som signaliserer at de vil ske om dele Bindal i to, og der den ytre delen av kommunen blir innlemmet i den nye Nrysund kommune. S lite tro har man p at Bindal er en levedyktig enhet i framtida. Dette har virkelig satt fyr p debatten igjen, innimellom er det mer rett kalle det utskjelling enn debatt. Mange mener at det m vre fred om dette n, ihvertfall til det dukker opp nye forhold som aktualiserer ny debatt, mens andre mener at Bindal er fortapt, og at de m bli med i Nrysund n fr toget gr. De gir uttrykk for at flertallet ikke har tatt realitetene inn over seg, og tviholder p at mindretallet forvalter sannheten. 

Denne siste vendingen har ikke akkurat dempet gemyttene. Det er n nesten en utrivelig stemning i Bindal. Folk som legger ut facebookstatuser om temaet, ser seg ndt til slette dem, fordi kommentarene blir for stygge. Utflytta bindalinger gremmes og skjemmes, folk som ikke har noe spesielt forhold til Bindal ler av dere. 

Selv bor jeg p Austra, p den delen av Austra som tilhrer Nry. Men jeg har bodd fire r i Bindal, og for vre helt rlig s regner jeg meg mest som bindaling. De fleste jeg omgs er bindalinger. Hele mitt voksne liv har jeg tatt del i Bindals rike kulturliv, nesten alle kroner jeg bruker, bruker jeg i Bindal hvis det er mulig. Trenger jeg legehjelp, fr jeg det i Bindal, bde fordi legetjenesten er mye bedre enn i min kommune, og fordi jeg bestandig har flt meg velkommen p Terrk. Jeg liker bindalingene utrolig godt, dere er et raust og vennlig folkeslag. Derfor er det s tragisk at dere skaper s drlig stemning dere i mellom. 

Aksjonsgruppen for dele Bindal, ramser opp en rekke gamle og nye saker som skal dokumentere forskjellsbehandling av de forskjellige delene av kommunen. Og de har sikkert noen poenger. Likevel synes jeg det er skt nr de f.eks. tar med avviklingen av utekontordagene for legene, som de hadde p Bindalseidet og Kjella for lenge siden. Bindal var vel blant kommunene som holdt lengst p en snn ordning. Jeg tror jeg kan garantere at det ikke blir gjeninnfrt en snn ordning om man blir innlemmet i Nrysund. Nry hadde ihvertfall ikke en snn ordning like lenge som Bindal. Jeg tror faktisk ikke, ogs basert p egne erfaringer, at det kommer til g en strm av melk og honning fra Nrysund til Bindalseidet/Kjella hvis man blir en del av denne kommunen. Ungdomstrinnet  i skolen har vrt sentralisert til Kolvereid siden tidlig 1970-tall, og etablering av friskoler har hatt en mye tyngre prosess i Nry enn det som var tilfelle i Bindal. Nry og Vikna har ikke en mer desentralisert struktur enn Bindal, heller tvert i mot. Det er ikke unikt for Bindal at man m kjempe hardere for goder utenfor kommunesenteret enn hva tilfellet er for selve kommunesenteret. 

Man omtaler ogs Bindal AP som grendeutvalg for Indre Bindal, og berrer der et poeng, men utelater skamlst nevne at Hyre/Venstre like gjerne kan omtales som grendeutvalg for Bindalseidet. At H/V har svrt beskjeden oppslutning ved Stortingsvalg i Bindal, og noks stor oppslutning ved kommunevalg, understreker dette poenget. 

Alle bindalinger hadde tjent mye p slutte fred n, uansett hvor mye man er uenige i de beslutninger som er tatt. N har folket talt i folkeavstemning og det ligger heller ikke an til nye omkamper i Stortinget i overskuelig framtid. Bindal har muligheter, ikke delegg disse mulighetene med destruktiv indre strid. 

Bindal har mye vre stolt over, jeg kan bare nevne hvilken fabelaktig jobb som Adrian Jrgensen og B-gjengen gjr som Bindalsambassadrer ute blant et stort og voksende publikum i Norges land. Ikke delegg den Bindalsreklamen med destruktiv strid og splittelse. F tilbake glimtet i yet, og rett blikket framover.

Og tittelen p denne lille betraktningen, den er inspirert av Jens Bjrneboes "Vi som elsket Amerika". Og den er litt misvisende da, jeg er fremdeles glad i Bindal, og ikke minst i bindalingene. S glad i dere at jeg ikke skulle hatt det minste i mot at den delen av Austra jeg bor i, ble innlemmet i Bindal.

Men akkurat n har dere forbedringspotensiale!

 

 

Grjah - Srsamisk bok- og kulturbuss

Jeg har mange ganger sett den karakteristiske srsamiske bokbussen Grjah, men aldri vrt inni den. Ikke fr i gr, da den stoppet tilfeldig i Bogen p tur mellom to faste stoppesteder. Men da bd det seg en sjanse, jeg ble invitert inn i bussen for se hva de hadde og by p. Det var bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell som inviterte, og hun fortalte villig vekk om virksomheten til Grjah. Bussen kjrer i fast rute i Nord-Trndelag og i den srsamiske delen av Nordland. I tillegg er de ogs innom Storuman i Sverige. Vi hadde en veldig interessant og hyggelig prat om srsamisk kultur og historie, tiden ble bare s alt for kort. De mtte videre til neste obligatoriske stopp. Jeg er overhodet ikke i tvil om at denne bussen og de ansatte i Grjah gjr en viktig jobb for spre kunnskap, skape forstelse og bygge ned eventuelle fordommer om srsamene. Og selvflgelig er et snt tilbud viktig for srsamene, som er en ganske liten gruppe med et sprk som bare noen hundre bruker og behersker i dag. 

Bokbussbibliotekar Marianne Kappfjell var rask med invitere inn i bussen.

De fleste bkene de har til utln er p norsk.

Bjrn Erik Kvannli er sjfr p den srsamiske bokbussen.

Et gammelt bjrnespyd er blant det man kan se i bussen.

Filmen Sameblod med srsamiske Lena Sparrok i hovedrollen, er i ferd med oppn klassikerstatus.

Dekoren p bussen er hentet fra det samiske flagget, og den samiske runebommen.

Lufte kyrne

Det er ingen jeg omgs mer enn kyrne mine. Muligens med unntak av kona da, og ingen av dem skaper nevneverdige problemer for meg. Riktignok er jeg mer bundet av kyrne, de klarer seg ikke uten meg eller eventuelt en avlser. Kona klarer seg utmerket uten meg, og jeg har heller ikke hrt at hun har ytret nske om avlser hvis jeg skal bort en tur.  Vinteren kan bli lang for kyrne, selv om jeg tror at de har det bra inne i fjset ogs. Gjr jo mitt beste for at kulivet skal vre bra. Det blir ikke s mye uteliv p vinteren. Ofte er det enten utlelig oppbltt, eller alt for glatt ute. Men forleden fikk de seg en luftetur, da forholdene var fine. De syntes nok det var godt med en luftetur, men bortsett fra Julie Desember, som er noks spesiell, ville de noks raskt inn i fjset igjen. 

Vi stiller begge to i veteranklassen, bde Julie Desember og jeg. Men vi holder da koken noks bra.

Maja er ei ung ku, nesten bare barnet. Viktig med litt godbit nr man har med ungene p tur.

Penelope er bare en uke gammel her, men syntes en tur ut i snen var veldig morsomt. Unger og sn vettu!

Her inviterer jeg Maja med p et lite kapplp, greit med et brd lokke med da.

Og Maja er ikke tung be, hadde lpet vart lenger, hadde jeg sprukket som Petter Northug i Birken.

Barnehage i butikk

Over det ganske land ble Barnehagedagen 2018 markert i dag. Markeringene tok en lang rekke former. Barnehagen hos oss, Kjella Barnehage, der ogs mine barn gikk en gang i en fjern fortid, valgte markere dagen hos Joker Bogen. Temaet for rets Barnehagedag er "La meg skape". Og det beviste ungene i Kjella Barnehage til fulle at de kan. Bde gjennom kreative insekter de hadde laget, og som de for anledningen dekorerte med i Olavshallen. De hadde ogs med et flott bilde de hadde laget, som ble overrakt til Torlaug. De tegnet ogs masse fine tegninger mens de var der. Men mest av alt skapte de god stemning i butikken, bde de utrolig sjarmerende ungene, og de nesten like sjarmerende barnehageansatte. (Tenkte skrive "tantene", men s feiga jeg ut).

Hele gjengen stilte opp og sang solsangen.

Golvet i Olavshallen ble tatt i bruk til tegne.

Overalt ble det skapt og tegnet.

Selv ble jeg utfordret til tegne en enhjrning, uten at noen ble srlig imponert over resultatet.

Ola tegnet en riktig s flott spekkhugger.

Erika ble veldig glad da pappa Jens Karsten plutselig dukket opp i Olavshallen.

Elsa fikk besk av mamma Merete, og sammen koste de seg med boller som de hadde bakt i barnehagen.

Her har Ayla ftt besk av bestemor Sissel.

Bollene de hadde med seg ble rundhndet delt med alle som kom innom Olavshallen.

Barnehagen hadde ogs med kunstgave til Joker Bogen. Motivet er ei stor sol, med hndavtrykket til ungene som solstrler rundt sola. Torlaug nlte ikke et sekund fr hun fikk det opp p veggen.

Karina Kjrstad var mest opptatt av at hun hadde kjpt seg ny jakke, med 25% rabatt.

Unger er veldig kreative nr de poserer for fotografen.

Barnehagen har hatt insekter som tema den siste tiden. Og da hadde de naturligvis tatt med seg noen av insektene de har laget.

N blir det mudring

I dag ankom folk og utstyr fra entrepenr Romarheim AS til Bogen. Entrepenren fra Alversund ved Bergen har entreprisen p mudringen som skal foreg i Bogenomrdet de nrmeste ukene. Dagen i dag gikk med til montering og klargjring av den imponerende maskinen som skal gjre jobben med f Kjrstadvalen og rsetvalen rundt en meter dypere. S n skjer det som mange trodde aldri skulle skje. 

Her er frste del av monteringsjobben nesten ferdig.

Lokal entrepenr Bjarne Hopen stilte med mobilkran for lfte p plass utstyret.

Det er ei stor gravemaskin, men den virker liten opp de store beltene/flytepontongene.

Kjedene smres opp fr jobben starter.

Magnor Dolmen har en god dag nr mudringen endelig er et faktum. Det er Magnor som har tatt bildene av selve sjsettingen av farkosten.

Her har en ny trailer med flere flytepontonger ankommet Bogen.

Ferdig montert er Romarheim Waterking ni meter bred.

Skuffa p Waterkingen er det minst imponerende med ekvipasjen. 

SONY DSC

Her brer det uti Valveita.

SONY DSC

Helt uti veita.

SONY DSC

En slik farkost er aldri fr sett i Valveita.

SONY DSC

Med kurs mot Kjrstadvalen der mudringen starter.

Mudring i Bogen

I dag ble det holdt oppstartmte for den nrt forestende mudringen i Kjrstadvalen og rsetvalen (jeg visste ikke fr nylig at det het rsetvalen, har aldri hrt annet enn Valveita). I over 20 r har Magnor Dolmen, som driver turistanlegget Bogen Feriehus, jobbet for f til en lsning med f mudret opp den gamle ferdselsren, en ferdselsre som stadig har blitt grunnere. Utallige delagte phengsmotorer p btene turistene leier, er bare et av problemene den grunne farleden har frt med seg. Nesten verre har det vrt nr gjestene ikke har kommet seg ut p fjorden for fiske i perioder. Det er svrt skadelig for omdmmet til en turistbedrift som ellers har et svrt godt renomm. Hvis gjenslammingen hadde ftt fortsatt, hadde det truet selve eksistensen til turistanlegget. 

I dag er Magnor Dolmen en svrt fornyd mann, selv om han vedgr at det har vrt utmattende f avslag p alle henvendelser til kommunen om hjelp til lse problemet. - Snballen begynte frst rulle da Marit Dille, som den gang var tilknyttet Bindal Utvikling, stakk innom for hre hvordan det l an med hensyn til mudringsplanene, sier han i dag. Hun mente at dette mtte kunne la seg lse, og pekte p at Per Arne Srli ville vre perfekt som prosjektleder for et forprosjekt. Snn ble det, og snart var et spleiselag for finansiere forprosjektet stablet p beina. Etter det har det gtt rimelig raskt komme i ml med finansiering, planlegging og tillatelser. I hvertfall tatt i betraktning at det er to kommuner og to fylker som deler p utgiftene, og som har drevet saksbehandling. Dolmen legger ikke skjul p at han er fornyd med den jobben Bindalsordfrer Britt Helstad har gjort for f med alle gode krefter p dette spleiselaget. Prosjektet er finansiert av Nordland fylke, Nord-Trndelag fylke, Bindal kommune, Nry kommune, Bindal utvikling og Kystgruppen. Med andre ord et realt spleiselag mellom flere instanser p begge sider av kommune- og fylkesgrenser.

Det var p ingen mte en selvflge at dette prosjektet skulle la seg gjennomfre. Men med Magnor Dolmens evne til aldri gi opp, nkkelpersoner som visste hvilke knapper de skulle trykke p, og solid politisk hndverk p flere hold og niver, fr n denne flgetongen en lykkelig utgang. Jeg har skrevet om det p bloggen mange ganger fr, og det blir mer i tiden som kommer.

Deltakerne p dagens oppstartmte samlet p brua som gr over Valveita i dag. Fra venstre: Kre Romarheim fra Romarheim AS som er entrepenren som utfrer jobben, Jone Barsauskaite fra Sweco AS, Eline Jermstad fra Norconsult AS som er ansvarlig for prosjekteringen, Stein Arne Flovik fra Sweco AS og byggeleder for prosjektet, Kjell Andersen fra Bindal kommune, Marit Rstad fra Bindal kommune og Magnor Dolmen fra Bogen Feriehus.

I dag var det godt med vatn i veita bak gjengen her, men det er bare nr det er flo sj.

Magnor Dolmen forklarer byggeleder Stein Arne Flovik om de noks kompliserte geografiske forholdene i Bogen.

For understreke at dette er blogg og ikke avis, bruker jeg et trofbilde med Bindalsordfrer Britt Helstad. Til nettopp Terjes Superblogg sier hun n i dag: - For yeblikket er det ingenting som gleder meg mer enn at vi endelig fikk dette prosjektet i havn. Viktig for Bogen Feriehus og vrige turistnringer i Nry og Bindal. Takk Til Nry, Kystgruppen, Nord-Trndelag og Nordland fylkeskommuner som har vrt med og bidratt sammen med Bindal kommune og ikke minst Bindal Utvikling som fikk ballen til begynne rulle. Britt Helstad er heller ikke snauere enn at hun lover fest nr arbeidet er ferdig.

Stortingsrepresentant for Nordland SV, var fylkesrd for nring i Nordland tidligere. I dag sier hun flgende til bloggen: - I nrt samarbeid med Terje Srvik i Nord-Trndelag, var jeg som fylkesrd for nring i Nordland med sttte mudring i Bogen. Et viktig prosjekt for nringsutvikling i omrdet. Ekstra gledelig var det jo vre p befaring i omrdet som jeg i mange r ferierte i p besk p min bestefars grd p rset. Butikken som sto der nesten uforandret p 30 r, og den fine campingen Hilde og Magnor Dolmen har utviklet. Utrolig gy se. Gleder meg til jeg kan komme tilbake nr leia er pna. (Bildet er forvrig tatt den dagen Fagers var i Bogen p befaring)

Tidligere fylkesrd for regional utvikling for AP  i Nord-Trndelag sier i dag flgende: - For meg som har lokalkunnskap fra omrdet, s jeg med en gang potensialet her, og betydninga en slik mudring ville ha bde for reiseliv og annen nringsvirksomhet. Men det var mange andre som ikke skjnte mye av dette, som jeg mtte drive voksenopplring av. Uansett, i den rollen jeg hadde i gamle Nord-Trndelag, s var det alltid en stor glede kunne bidra til slike prosjekter som faktisk har betydning for utvikling lokalt og regionalt. Nr man attptil fr til et godt spleiselag med andre aktrer, s er det prosesser man husker og kan se tilbake p med glede, og se fram til resultatet med forventning.

 

Namdalsavisa p tokt i Bindal

I dag hadde Namdalsavisa sendt sine beste folk til Bindal for lodde stemningen foran folkeavstemningen om kommunetilhrighet frstkommende mandag. Jeg traff deres utsendte reporter Lena Erikke Hatland og pressefotograf Bjrn Tore Ness hos Joker Bogen. Det er et selvflgelig sted stoppe for alle presseorganer med respekt for seg selv. Fr de kom til Bogen hadde de ogs vrt innom bde Terrk og Bindalseidet. Saken om folkeavstemningen og Bindals fremtidige kommunetilhrighet, blir hovedsak i avisas helgebilag p fredag. I flge reportasjeteamet var det et spesielt forhold der intervjuobjektene i Bogen adskilte seg fra de fleste p Terrk og Bindalseidet. Men det skal jeg ikke rpe her, dere fr lese det i avisa p fredag. 

John Arne Engan var en av kundene hos Joker Bogen som uttalte seg om folkeavstemningen til Namdalsavisa i dag. Morten Ulrichsen uttalte seg ikke, han ville bare vre med p bildet.

Et helt ekte "behind the scenes"-bilde.

I Olavshallen diskuterte Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan kommunetilhrighet og folkeavstemning. Jeg skal ikke rpe deres syn p saken her. Det overlater jeg til Namdalsavisa, som kommer med STOR Bindalsreportasje p fredag.

Lena Erikke Hatland og Bjrn Tore Ness var etter eget utsagn fornyd med det de fikk ned p blokka og inn p minnekortet i Bogen.

Hatland trakk p smilebndet over noen av utsagnene i Olavshallen, men hun noterte alt ned p blokka si.

-Mitt syn p folkeavstemningen fr dere ikke, sier Morten Ulrichsen. -Men dere kan jo sprre disse blomklhodene, la han til. 

Kristine Kjeldsand testet ut en rekke ansiktsuttrykk nr det gikk opp for henne at hun kanskje kommer i avisa..

En strlende fornyd Bjrn Tore Ness forlater Bogen sammen med en like fornyd Lena Erikke Hatland.  

Kristines solskinn

Noen mennesker bruker mer tid enn andre p gjre bygda og heimplassen sin til et bedre sted. Kristine Enora Kjeldsand er en av disse overskuddsmenneskene. P hst og frjulsvinter er hun leder og drivkraft i revygruppa vr. Og p etterjulsvinteren er hun ofte vertinne p idrettslagets trimhytte Blfjellstua p Srhorsfjord. Der varter hun opp med kaffe kokt p vedkomfyren, og ikke minst sine sagnomsuste solskinnsboller. Disse baker hun hun egenhendig og frakter opp til Blfjellstua. Der selges de for en bagatellmessig pris til turglade sambygdinger og vinterferiegjester. I dag ble det en tur dit p oss ogs, og vi var ikke alene, 40-50 stykker lot fellestart i skiskyting g p TV, og gikk til Blfjellstua i stedet. Der var det fyr i ovnen, rykende varm kaffe og alts Kristnes solskinnsboller. Helt uunngelig at det var god stemning, det bruker det vre nr Kristine har regien. Det hadde blitt litt kjedeligere og grere i bygda vr uten Kristine!

Kristine Enora Kjeldsand til hyre, sammen med noe av flokken min.

Minstemann i vrt flge, Markus, fikk kjelkeskyss det meste av vegen.

Bestemor hadde et fall p en isflekk p turen opp til Blfjellstua, og da besluttet Sigurd og Ina at de skulle de ikke ha mer av. S da trdte de stttende til.

Og p Blfjellstua blir vi mtt av en alltid strlende Kristine.

Barnebarna vre hadde sett fram til solskinnsbollene som vi hadde fortalt dem om. Og de ble virkelig ikke skuffet.

Det var delvis fullt rundt bordene i Blfjellstua i dag.

To sterke uredde damer som hadde tatt turen til Blfjellstua i dag, Rita Ulfsnes og Lisbeth Margrethe Borgen.

Selv satte jeg veldig stor pris p den nydelige solskinnsbollen.

Turen til Blfjellstua gikk i fint og barnevennlig terreng, og praktfullt vintervr.

Folkemte i Bindal

Bindal str foran et valg i nr framtid. Skal kommunen fortsatt best som selvstendig enhet, eller skal man sl seg sammen med Nry og Vikna. De to kommunene danner en ny kommune som etter alt og dmme fr navnet Nrysund. 26. februar holdes det folkeavstemning i Bindal over temaet. Og i forkant av dette blir de arrangert tre folkemter rundt i kommunen, der et forsksvis faktagrunnlag blir presentert, og der publikum fr stille sprsml og legge fram synspunkter til administrasjon og politikere. I kveld ble det frste av disse folkemtene avholdt p Vonheim Srhorsfjord. 70 frammtte fikk anledning til bryne seg p et panel bestende av rdmann og tre av de politiske partiene som sitter i kommunestyret i Bindal, to partier glimret med sitt fravr. Mange hadde sprsml og synspunkter, men det var forblffende lav temperatur i debatten. Jeg sitter med en flelse av at mange er litt trtte av hele debatten. Politikerne i panelet gldet heller ikke for sine synspunkter p samme mte som de tidligere har gjort. Alt i alt har vel alle argumenter vrt framfrt tidligere, lite nytt kom fram i kveld, etter det jeg kunne registrere. Og de fleste har nok bestemt seg for hva de skal stemme, selv om noen fremdeles uttrykker tvil. 

Panelet som besvarte sprsml og synspunkter fra salen besto av Magnar Bkestad fra Venstre, Elin Vareide Lian fra SV, ordfrer Britt Helstad fra Arbeiderpartiet og rdmann Knut Thoresen. Hyre og Senterpartiet glimret med sitt fravr. Magnar Bkestad understreket at dette kun er en administrativ reform som berrer rdhusene, det blir ikke frre ansatte der, bare mer spesialiserte oppgaver. Elin Vareide Lian mente at det snart er fullt i Nrysundet, og at nringslivet ville se til Bindal for arealer til nyetablering hvis man slr seg sammen. Britt Helstad kom med flgende hjertesukk: Det har vrt en tff periode med den nvrende regjeringen. Det er ikke bare kommunereformen vi m forholde oss til, absolutt alt er i endring.

Jens Chr. Berg orienterte innledningsvis om den tildels kronglete prosessen fram mot dagens situasjon. Han var ogs mteleder under den pflgende debatten, noe han hndterte p glimrende vis.

Rdmann Knut Thoresen har landet p at han gr inn for at Bindal slr seg sammen med nabokommunene. Dog ikke helt uten tvil. Han slapp ogs nyheten om at Bindal gikk med over 5 mill. i overskudd i 2017.

Som vanlig nr lyd skal formidles gjennom hyttalere p Vonheim, satt John Arne Engan bak spakene.

Gammelordfrer Magne Paulsen i passiar med Kristine Enora Kjeldsand og John Arne Engan under kaffepausen.

Andreas vergrd etterlyste avklaring for Austras situasjon. P et tidligere folkemte lovte fylkesmennene bde i Nord-Trndelag og Nordland at Austra skulle samles i en og samme kommune. Jeg oppfattet ikke at vergrd fikk srlig mye konkret svar. Han la ogs fram eksempel p betydelig ulempe med tilhre Nordland fylke ifbm. tannhelsetjenesten.

70 frammtte p dette frste av tre folkemter.

Tidligere fiskeriminister og stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen gikk kraftig i rette med Venstres Magnar Bkestad nr han hadde tro p at en sammensltt kommune ville legge grunnlag for statlige arbeidsplasser tilknyttet fiskeri- og oppdrettsbransjen. En drm, og bare det, mente hun.

Gunnhild Gutvik er varm tilhenger av sammensling, og pekte p at det blir vanskelig oppfylle nye krav til kompetanse og fagmiljer innen hennes egen sektor, helsesektoren, nr kommunene er sm.

Gammelordfrer Magne Paulsen tok ordet flere ganger, med klar brodd mot Venstre og mot kommunesammensling.

 

Gutvik stilte ogs med en delegasjon, Steinar Trriseng ble av mtelederen utfordret p sitt standpunkt foran Bindals valg. Han ville ikke blande seg borti hva Bindal skulle gjre, men kunne fortelle at de snart sender et brev med krav om bli overfrt til Nry kommune.

Lars Berg Hansen holdt etter min mening kveldens beste innlegg. -Vi kommer nok til bli sammensltt fr eller senere, mente han, om 5 eller 25 r. Men det er for tidlig n. Jeg er fryktelig redd for den brstoppen som vil komme hvis vi blir sammensltt n. 

Bindals tidligere oppvekst- og kultursjef Knut Gutvik markerte seg som en varm tilhenger av kommunesammensling. Vi kommer ikke til klare oss alene, og m hive oss p toget nr det gr n, mente han. Og fulgte opp med at han syntes oppriktig synd p Leka, med den situasjonen de har satt seg selv i, med st alene. -Jeg tror ikke de vet sitt eget beste, la han til.

Kyrre Sevaldsen vil ha Bindal som selvstendig kommune ogs i framtida. Og satte fingeren p Bindals mme punkt, grendene m unne hverandre ting. Snn er det ikke i dag, utdypet han.

 

Mortens morsdagstips

Hva skal man gi til til mor, kone eller andre nrstende kvinner p morsdagen? Dette sprsmlet dukker opp med forblffende regelmessighet en gang i ret, og n holder det p bli ptrengende. Mange synes det er kjedelig og fantasilst ty til en blomsterkvast eller en overpriset konfekteske hvert bidige r. Men her skal dere f litt hjelp fra en ekte kjpmann og selvbestaltet morsdagsekspert. Morten Ulrichsen har i en rrekke veiledet sine kunder nr de har sttt fast i forkant av morsdagen. N deler han ogs sine beste tips med bloggleserne. Her er det mye ta lrdom av.

Ettersom morsdagen bestandig inntreffer i den snrike perioden av ret, mener Morten at snskuffe er et sikkerstikk. -Ingen blir snskuffet over en snn gave, sier Morten, med et smil som viser at han er fornyd med sitt eget ordspill.

Og vil man sl p stortromma, er det bare slenge p en krabbeteine, sier Morten, og legger til at det er det ikke s mange mdre eller koner som har fra fr.

Hvis man vil holde seg p et nkternt niv, anbefaler Morten denne rimelige lokkpneren.

Kjkkenredskaper i diverse utgaver gir garantert suksess p morsdagen, sier Morten.

Morten syns det er helt urimelig at mor/kone skal bruke store deler av morsdagen til middagslaging. Derfor anbefaler han noe lettvint s mor kan smelle i hop middagen p kort tid akkurat denne dagen. Alle blir glade for finne en pakke fiskepinner bak gavepapiret p morsdagsgaven, sier Morten.

Morten har ofte hrt snakk om at srlig koner, klager p hodepine rundt leggetid. Det er helt uholdbart ikke sette inn avbtende tiltak mot dette plagsomme problemet, sier han med alvor i stemmen. Derfor vil en pakke Paracet vre den perfekte morsdagsgaven i noen tilfeller, sier den erfarne morsdagseksperten.

Jordbruksoppgjret 2018

Det er lang og god tradisjon for at bnder landet rundt kommer sammen p denne tiden av ret for diskutere landbrukspolitikk og komme med innspill foran "vrens vakreste eventyr", nemlig jordbruksoppgjret. I gr kveld hadde vi frste studiekveld i vrt lokallag, der vi diskuterte landbrukspolitikk, spiste kveldsmat og hadde sosialt samvr. Ikke nok med det, det ble ogs tid til frisk meningsutveksling om kommunereformen og Bindals situasjon med hensyn til om de skal slutte seg til Nry og Vikna som er vedtatt sammensltt. Bindal skal om kort tid ha folkeavstemning om de skal slutte seg til. Det er vel riktig si at meningene er delte og usikkerheten er stor. Men stemningen p Bondelagsmtet var veldig god. Faktisk veldig viktig at bnder som for en stor del har en ensom arbeidshverdag, mtes til skjemt og alvor innimellom.

Bjrn vergrd lar seg villig underholde av Geir Horsberg.

Karbonadesmrbrd sto p menyen, men det var bare en av de frammtte som tok majones opp karbonaden.

Ikke overraskende var Espen Hald som skilte seg ut p denne mten ogs, majones p karbonaden alts.

Jens Karsten Kjrstad er studieleder, en jobb han tildels tok serist.

Her har jeg fanget et yeblikk av stort alvor.

Men mye av kvelden var det denne stemningen som var rdende.

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

55, Nry

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadra rseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer