Nedtur for Morten Ulrichsen

Da jeg kom til Joker Bogen i formiddag, var det en nokså humørløs Morten Ulrichsen jeg møtte. Saken er at for noen dager siden hadde han besøk av Namdalsavisas unge journalist Lena Erikke Hatland. Morten trodde at hun intervjuet ham i forbindelse med at han hadde blitt utnevnt til "Årets Namdaling". Og når avisa kom i dag, viste det seg at han bare var en i en lang rekke av "Stolt Namdaling". Hvordan denne misforståelsen har oppstått er ikke så godt å si. Men Morten vil ikke avvise at han kan ha blitt distrahert av at det var en ung kvinnelig journalist som intervjuet ham denne gangen. Og at han av den grunn ikke har klart å konsentrere seg såpass at han fulgte med på alt som ble sagt. Vanligvis er det Birger Aarmo som dekker Joker Bogen for Namdalsavisa. - Han er det vel ingen som blir distrahert av, sier Morten med et oppgitt sukk. Morten la fram sin sak for de fleste kundene som var innom butikken i dag, med varierende grad av sympati som resultat. Både kunder og ansatte hos Joker Bogen, bør se det som sin oppgave å bygge opp Morten selvbilde den nærmeste tiden.

Morten viser fram det han trodde skulle være utnevnelsen til "Årets Namdaling", og som viste seg bare å være et portrett i den lange rekken av "Stolt Namdaling".

Morten deler skuffelsen med sin Torlaug, uten at hun synes så veldig synd på ham.

Morten peker og forklarer skuffelsen, til kunde John Arne Engan, men heller ikke hos ham var det noen merkbar sympati å hente.

Martin Kjølstad derimot, viser forståelse for Mortens skuffelse når han får Mortens forklaring. Morten får en trøstende hånd på skulderen, og et medfølende blikk.

Seriøst? sier Lisbeth Margrethe Borgen, når Morten klager sin nød til henne. Hun spør videre om han føler seg frisk, og tilbyr å ta blodprøve av ham der og da.

Skjermdump av saken som Morten misforstod så inderlig. Egentlig er det jo en fin og velskrevet sak, men det er ingen trøst for Morten, som hadde sett for seg å bli kåret til "Årets Namdaling".

Friidretts-VM for kyr

I disse dager er det mange som sitter klistret foran det som tidligere het fjernsynsapparatene. Anledningen er selvsagt VM i friidrett i London. Som den idrettstypen jeg er, kan jeg ikke sterkt nok få understreket hvor viktig det er å selv drive med idrett, og samtidig få med seg alle andre på sportslige aktiviteter. Det holder ikke bare å sitte å se på sport. Derfor inviterte jeg kyrne med på krets-verdensmesterskap i løping, og flere av dem meldte seg umiddelbart på. Det er ikke noen kvalifiseringskrav i dette mesterskapet, så det faller helt klart innenfor begrepet breddeidrett også. Selv tok jeg som så ofte før, rollen som hare. Stevnet ble ikke sendt på TV, så denne reportasjen er eneste pressedekning av begivenheten.

Startfeltet samler seg og gjør seg klar til start, enkelte er litt urolige på startstreken, men her er det ikke snakk om noen diskvalifikasjoner.

Her har starten gått, og innledningsvis er det mye taktisk løping og posisjonering, selv innehar jeg rollen som hare.

Som vanlig når det er snakk om mesterskap, gikk det ikke i rekordtempo.

Her holder haren på å få nok, mens noen av kyrne innser at slaget er tapt.

Til slutt er det outsideren Ingrid som stikker av med seieren.

 

Kraftig oppgradert vannsklie

På lørdagen var det igjen duket for det tradisjonelle arrangementet "Sommerdag på Bakkely". Et arrangement som inneholder tubekjøring bak raske båter, bueskyting, gladiatorturnering, grilling og festligheter på kvelden. Men det er nok vannsklia som er det mest spektakulære med denne dagen. I fjor ble dagen arrangert for første gang, med åpning av vannsklia, i år hadde arrangørene Lars Berg-Hansen og Karoline Eide, leid inn profesjonell entrepenør, og fått forlenget sklia langt opp i skogen. Det innbød til fartsfylte nedfarter for de som var så dristige at de startet helt på toppen. Og det var det etterhvert mange som gjorde. Fantastisk moro for deltakerne, og ikke mindre moro for de som så på. Kjempeflott at vi har sånne som Lars og Karoline som inviterer alle som har lyst, til en sånn dag. Hele moroa var helt gratis, det var også kaffen og kakene vi kunne forsyne oss av. Fjorårets kommentatorer, Bjørn Kristian Øvergård og undertegnede, fikk fornyet tillit, og det er jo stort for oss, og tilbakemeldingene gikk ut på at vi klarte oss nesten like bra som i fjor. Jeg hadde oppgaven med å kommentere fra startområdet, så det var begrenset med bilder jeg fikk tatt. Men hva gjør vel det, når den semiprofesjonelle fotografen Lisbeth Margrethe Borgen velvillig har lånt meg mange bilder fra dagen. Alle bildene fra målområdet er hennes verk.

En sømnaværing og en hålling i stor fart og fin stil.

Dagen ble innledet med tubekjøring i godt vær og perfekte forhold.

Omgivelsene er det lite å utsette på.

Så har øyeblikket kommet, sklie-eier Lars Berg-Hansen erklærer at nå skal den sterkt oppgraderte vannsklia tas i bruk.

I starten ble bare den opprinnelige delen av sklia brukt, første deltakere var Lasse Holten og nevøen Gabriel.

Rita Øvergård og Lena Erikke Hatland våget seg litt lenger opp i bakken før de satte utfor.

På sin neste tur fikk de to med seg enda en deltaker i båten, gikk helt til topps i sklia, og oppnådde fabelaktig høy fart.

 Det endte med at de rev med seg store deler av presenningen i oppbremsingsarealet. Ingen kom til skade, men som bildet tydelig viser gikk det hardt utover Lena Erikkes nye dongeribukse.

Marianne og Signar Berg-Hansen, førstnevnte var utnevnt som HMS-ansvarlig, tok det helt ut og startet helt på toppen.

De to endte sin spektakulære ferd ute på gresset, de ser ikke akkurat misfornøyde ut.

Oliver Lundseng var en av dagens mest ivrige deltakere, her blir han intervjuet av kommentator i målområdet, Bjørn Kristian Øvergård.

Adrian Jørgensen tok på seg oppgaven som frontmann for denne ekvipasjen. Kristine Kjeldsand står klar til å kaste seg over Adrian for å gratulere med innsatsen.

Sklie-eier Karoline Eide kom til mål nærmest dekket av Zalo-skum, men ansiktsuttrykket etterlater ingen tvil om at hun likte nedfarten.

Selv nøyde jeg meg med å kommentere begivenheten, er ikke sikker på om denne gamle kroppen hadde tålt påkjenningen med en sånn nedfart.

 

Tove Bøygard - den sterke stemmen

I gårkveld tok jeg turen over fjorden til Sømna for å gå på kirkekonsert. Det er veldig ulikt meg, men når det er Tove Bøygard med sitt superband som står på plakaten, er det ingen veg utenom. Tove Bøygard er i dobbel forstand en av norsk musikklivs sterke stemmer. Ikke bare har hun en praktfull klokkeklar og sterk sangstemme, hun har også noe på hjertet i sine sanger. Stort engasjement for samfunnets aller svakeste preger mange av hennes tekster. Ganske sikkert som en direkte følge av hennes arbeid blant rusmisbrukere og prostituerte på gata i Oslo gjennom to tiår. Tekstene griper tilhørerne så sterkt, at det er uunngåelig å måtte tenke gjennom synet sitt på både det ene og andre. Hun synger også sterkt personlige sanger med erfaringer fra eget levd liv. Konsertens minste og mest nedpå sang, den vesle visa "Tre", som handler om hennes ett år eldre søster, er en gripende fortelling om en søster som valgte et helt annerledes liv en det hun selv gjorde. "Eg vart ei grein heilt åleine, du vart ditt eigi tre" tror jeg er en av de aller fineste tekstlinjene jeg vet om. Forøvrig mener jeg at hele denne teksten er et lite mesterverk. Og tekstene til Tove Bøygard er jo jevnt over av høy klasse. Bandet hun har med seg både på hennes siste album, og ut på vegen, et et kapittel for seg selv. Strengemagikeren Freddy Holm, trommeslager Eivind Kløverød og basslegenden Jørun Bøgeberg presterer på et nivå jeg aldri har opplevd før, og som jeg knapt trodde var mulig. Jeg har ikke de rette ordene i mitt begrensede vokabular for å beskrive det, men dette er musikere som har tatt ting et hakk videre, ganske enkelt magisk. Og sammen med Tove Bøygards intense tilstedeværelse og varme formidlingsevne, ble dette er utrolig fin opplevelse. Jeg er sikker på at samtlige som var tilstede på konserten er enige med meg i det, og de er sikkert også enig med meg at de som ikke møtte opp denne kvelden gikk glipp av noe stort! Såvidt jeg registrerte spilte Tove Bøygard og bandet samtlige av sangene på hennes siste album, "Blåe drag". Men smakfullt nok på en kirkekonsert, droppet hun ett av sporene fra plata, nemlig "Faen faen faen". Det meste med denne artisten er smakfullt, engasjerende, ofte rørende og tvers gjennom ordentlig!


Tove Bøygard i Sømna kirke.


Her er hele bandet i aksjon, Freddy Holm, Tove Bøygard, Eivind Kløverød og Jørun Bøgeberg.


Freddy Holm og Tove Bøygard i herlig samspill.


Eivind Kløverød bak trommene og Jørun Bøgeberg på bass, gjør ting med instrumentene man knapt tror er mulig. De ganske enkelt briljerer.


Ikke bare briljerer de fire fantastiske musikerne, de er også full av spilleglede og formidabel formidlingsevne.


Tove Bøygard lot ingen slippe unna med det hun hadde på hjertet, og det var det nok heller ingen som ønsket.


Freddy Holm spiller på alt som har strenger, og det han presterer kan best beskrives som magi.


Basslegenden Jørun Bøgeberg er en av norsk musikklivs store gentlemen.


Og så Tove Bøygard da, "førr ei dame"!

 

Han va ein stabukk, ville ha alt ved det gamle

Dette Hellbillies-sitatet passer på meg, mener mange i den nære kretsen min. Derfor har jeg kjøpt meg ny Zetor, jeg har aldri kjøpt annet, og kommer nok aldri til å kjøpe noe annet heller, hva traktor angår. Jeg kommer nok aldri til å kjøpe flere Zetorer heller, jeg holder på å bli så gammel at dette er nok siste traktoren jeg kjøper. Hvis jeg ikke husker feil, og det kan j godt hende jeg gjør, min langt framskredne alder tatt i betraktning, så er dette femte Zetoren min. Så jeg har vel byttet traktor forholdsvis ofte vil noen mene. Men for en som aldri har byttet kjerring, må det vel være lov å bytte traktor innimellom. Og hvorfor Zetor, vet jeg at mange lurer på. Ganske enkelt fordi det er en fornuftig traktor for mitt behov, det er svært sjelden det er noe trøbbel med dem, særlig de to siste jeg har hatt, har vært omtrent helt problemfrie. Og når det er sagt, jeg er av den bondetypen som aldri gidder å diskutere om hva som er det beste traktormerket. Livet er alt for kort for den slags debatt.


Ny Zetor kommer til gårds.


Og gammel-Zetoren står og venter på å bli byttet ut. Skjønt gammel, 6 år er den.


Den helrøde Zetoren kjøres av bilen. Både felgene og Trimalasteren er rødlakkert nå.


Og opp på bilen med gammeltraktoren.


Det var selveste sjefen hos Ørjedal Maskin, Kåre Ørjedal som kom med nytraktoren i dag. Dette er tredje Zetoren jeg kjøper hos dem.


Og her forlater gammeltraktoren Årset for siste gang, han fikk nå godvær ihvertfall!

Fem år siden Dagsrevyen kom til gårds

I dag er det på dagen fem år siden Dagsrevyen kom til gårds for å lage reportasje om om den merkelige figuren Terje som skrev rosablogg. En helt surrealistisk opplevelse. Journalist og kameramann kom grytidlig på morgenen og rigget seg til for å filme at jeg slapp inn kyrne fra beite for å melkes. De var med i fjøset og gjorde opptak av omtrent hele fjøsstellet. Det har aldri skjedd før, i hvert fall ikke i Årsetfjorden, at Dagsrevyen har dekket morgenstellet i fjøset. Etterpå ble de med inn og spiste vafler som min eldste datter Marte hadde laget i stand. Kjerringa hadde for anledningen stukket av til Namsos, hun ville ikke for alt i verden bli forbundet med tøyset som jeg holdt på med. Jeg måtte kjøre traktor til butikken for å gjøre innkjøp, det gjør jeg nesten aldri i virkeligheten, men det gjorde seg nok best på TV. Nesten hele dagen tilbrakte de her på gården sammen med oss, og de hadde nok med seg flere timer med opptak, som ble redigert ned til et forholdsvis langt innslag som ble sendt som "Lørdagsgjesten" i Dagsrevyen et par dager senere. En utrolig morsom dag, ikke det minste skummelt. Det var langt skumlere å se det ferdige innslaget når det ble sendt på TV. 


Posering i arbeidsklærne jeg kjøpte av Morten Ulrichsen tidligere på dagen. Eller kjøpte, jeg har faktisk aldri betalt for dem.


Sånn så det ut da Dagsrevyjournalisten ba meg se deilig ut!


Ikke akkurat lommeformat på kamerautstyret.


Ganske munter stemning.


Deiligere blir det neppe......


Gaver til bloggleserne, sponset av Matkroken Bogen, blir signert og behørig dokumentert av Dagsrevyen.


Morten Ulrichsen fikk også noen sekunder i berømmelsens lys, heller ikke han hadde noe særlig i mot det.

Johnny Cash/June Carter på norsk

Sommeren er festivaltid. Nå er vel ikke jeg noen typisk festivalgjenger, men en og annen konserten får jeg med meg. Og et absolutt must er teltkonserten under Rootsfestivalen i Brønnøysund, når Trond Sverre Horn og Anita Bøygard spiller sin Johnny Cash/June Carter-tribute. Og i år hadde de tatt skrittet helt ut og oversatt tekstene til norsk. Og ikke bare til norsk, men til brønnøydialekt og hallingdialekt. Etter min ringe forstand var dette et svært vellykket grep. De to har hele vegen hatt et suverent grep om denne musikken, men nå har de for alvor gjort det til sitt eget. De to fabelaktige artistene identifiser seg sterkt med Johnny Cash og June Carters kjærlighetshistorie, og det kommer enda tydeligere fram når tekstene er norske. Når man er på en Horn/Bøygard-konsert, er det ikke godt  vite hva som er Cash/Carter og hva som er Horn/Bøygard. Men det er heller ikke så nøye, for det som framføres fra scenen er så ekte, så varmt og tvers gjennom ordentlig, at det gjør noe med deg. Det handler om kjærlighet, glede, smerte og det livet ellers har å by på. Og når de to har et band, Stålfolket, som er så gjennomført profesjonelle og flinke, blir disse konsertene store opplevelser for tilhørerne. Eneste lille minus med konserten var at vokalen var mixet litt lavt, og at en del av publikum nok hadde kost seg med litt for mye festivalpils, men dette blir for bagateller å regne. Dette var enestående, og jeg gleder meg virkelig til Horn/Bøygard har vært i studio og spilt inn denne musikken. Og jeg kan knapt vente på neste mulighet til å høre dem live. Håper ikke at jeg må vente til neste Roots. Det blir i så fall et langt år!


Både Trond og Anita har fantastiske stemmer, og det lyder utrolig vakkert når de synger sammen.


I tillegg til å synge vakkert, utstråler Anita en varme som får en til å glemme at utenfor teltet er det kun 10-12 sure varmegrader.


Når Trond Sverre synger Johnny Cash sin "Hurt" i norsk versjon, med tittelen "Sjå på me no", er det ikke fritt for at det kommer både en og to tårer i øyekroken.


Trond Sverre har usedvanlig god kontakt med publikum, og gir dem virkelig valuta for pengene.


Gitarist Arne Flatmo, fantastisk sådann, koser seg åpenbart på scenen sammen med Trond Sverre, Anita og resten av Stålfolket.


Bassister er som oftest veldig kule, Freddy Aspmark er intet unntak.


Stig Hollup er en svært begavet og mye benyttet gitarist, og jeg må nesten nevne at hans far er min tremenning!


Teltet var stuvende fullt av et entusiastisk publikum under konserten.


Til stående og langvarig applaus, takket Trond Og Anita og Stålfolket for seg. Fra venstre, Arne Flatmo, Roger Svartvatn, Trond Sverre Horn, Anita Bøygard, Freddy Aspmark og Stig Hollup.


Etter konserten var vi så heldige å få treffe Trond og Anita og fikk både tatt bilder og slått av en prat. 


Mange kom bort og ville hilse på etter konserten, men ingen hadde så stilige sko som Trond Sverre.


Selvfølgelig fikk jeg mast meg til et bilde sammen med Trond og Anita.

 

Bruk og kast

Grensene flytter seg stadig. Også hva angår hva som lønner seg å reparere. For en stund siden sluttet vår ett år gamle blekkskriver å fungere. Det var ikke snakk om å reparere den, det var bare å plukke ut en ny skriver som erstatning for den gamle. Ved nærmere ettertanke er det vel kanskje ikke så rart, skriveren kostet jo bare vel tusenlappen. Og veldig greit for meg som forbruker å få ny skriver. i 2015 ble det solgt 235.000 vaskemaskiner i Norge. En av dem kjøpte vi, valget falt på en maskin av merket Grundig, til nokså rimelig pris. 5000 kr betalte vi, og det er jo en rimelig vaskemaskin. Her om dagen ville den ikke sentrifugere og pumpe ut vatnet lenger. Og det er jo en aldri så liten "krise" når man har huset fullt av feriegjester som daglig produserer uante mengder skittentøy. Vi tok kontakt med den lokale forhandleren der maskinen ble kjøpt for halvannet år siden, og fikk beskjed om at et eksternt firma tok seg av reperasjoner på maskinen. De skulle komme hjem til oss å se på den. For å løse den "akutte" situasjonen fikk vi låne maskin hos forhandleren. Så etter noen få dager fikk vi beskjed fra servicefirmaet om at de ikke engang ville se på vaskemaskinen, det var bare å bytte den i en ny. For meg som forbruker er dette helt utmerket, nå har vi helt ny vaskemaskin med ny reklamasjonstid som begynner å løpe fra i dag. Det som undrer meg, er om vi virkelig har kommet så langt at produkter som koster så mye, faktisk er så lite verdt, at det ikke lønner seg å reparere. Jeg kan ingen ting om sånne maskiner, men det skulle ikke forundre meg mye om det kun var en bagatell som feilet vår maskin. Jaja, dette er bare et lite hjertesukk fra en fornøyd, men likevel betenkt forbruker.


Ikke et merke på vaskemaskina fra september 2015, men tydeligvis så lite verdt at den ikke engang er verdig en undersøkelse. Rett på skraphaugen.


Siste reis for "gammelvaskemaskinen", sammen med lånemaskinen som skal leveres tilbake.


Feriegjest Sigurd hjalp mer enn gjerne til med å pakke ut ny vaskemaskin. AEG denne gangen. Selv om det er kjekt å få ny vaskemaskin når den "gamle" ryker, håper jeg at den vil fungere prikkfritt i mange år.

Jordbærsyltetøy på døra

I dag fikk jeg uventet besøk. Plutselig sto en av mine kolleger i bloggbransjen på døra og ville gi meg et glass med hjemmelaget jordbærsyltetøy. Det var Kenneth Nordahl alias "arbeidskar" som sto foran meg i egen person. Han bor nesten i Oslo, og har tidvis gjort seg bemerket som en mye lest matblogger, så jeg hadde store forventninger til hans jordbærsyltetøy. Og for å gå rett på sak, jordbærsyltetøyet innfridde alle mine forventninger, masse bær, passe konsistens og perfekt sødme. Her er link til hans blogginnlegg om tilblivelsen av syltetøyet.  Syltetøyet ble laget som 85-årsgave til hans bestemor, og da må jeg si at jeg føler meg beæret, selv om det sikkert er dumt for bestemora som ble snytt for et glass syltetøy. 


Kenneth Nordahl er en generøs kar som kommer med jordbærsyltetøy til en fyr han aldri har truffet.


Det visuelle inntrykket er meget tiltalende, fint glass og masse hele biter jordbær.


Nybakt brød og fersk melk rett fra tanken danner en verdig ramme rundt testingen av arbeidskars jordbærsyltetøy.


Sannhetens øyeblikk, smaken er det viktigste uansett hvor lekkert det ser ut.


Og dommen er enstemmig, tilnærmet perfekt syltetøy.

Enda bedre storkommune

Som kjent for noen, har Morten Ulrichsen og jeg vært sterke og klare stemmer i diskusjonen rundt kommunesammenslåing i distriktet. Vi har ikke vegret oss for å tenke nye tanker, og vi må nok si at mye av debatten har sirklet rundt ganske forutsigbare og konvensjonelle linjer. Dette tar vi nå et knallhardt oppgjør med. Stortingets nylige tvangssammenslåing av Bindal, Leka, Nærøy og Vikna kommuner, framstår som nokså kjedelig og fantasiløs. Og vi er redd for at denne konstellasjonen ikke vil være tilstrekkelig robust. Blant annet blir det kun en flyplass innenfor denne kommunens grenser. Dette er alt for lite til å utløse både bolyst, blilyst og reiselyst. Og fasongen på kommunen er til de grader asymmetrisk og kronglete. Vi har kommet fram til at en kommune som tar utgangspunkt i det opplagte sentrum Bogen, og som danner en helt rund sirkel med Bogen i sentrum, vil være både framtidsrettet, robust og lett gjenkjennelig. Og den vil romme flyplassene både på Rørvik og Brønnøysund. Når man kan gjøre flyreiser med ordinære rutefly innenfor en og samme kommune, vil dette bety enorme muligheter for reiselivet. Mange vegrer seg for å reise ut av egen kommune, nå blir denne sperren mye enklere å komme over for mange. Vi er av den klare oppfatning at hvis man først skal tenke nytt, må man kaste alt av gammelt tankegods over bord, og starte med helt blanke ark. Det er vi ganske gode på på, vi har kommet opp en alder der vi ofte ikke husker hva vi tenkte i går, derfor har vi nå utviklet oss til å bli spesialister på nytenkning. Ikke nødvendigvis fordi vi vil, men fordi vi må! Og hvis noen lurer på hva navnet på den nye kommunen blir, så er svaret på det spørsmålet helt opplagt. STORBOGEN.


Vi holder fast på at Bogen er det opplagte sentrum i en ny kommune.


Med blyant og snor tegner vi her det nye kommunekartet.


Slik ser det nye kommunekartet ut, Det innbefatter Bindal, Leka, Nærøy og det meste av Vikna. I tillegg blir Sømna, det meste av Brønnøy, deler av Namsskogan, Høylandet og Fosnes med. Men vi passer på at ikke E6 blir med, det blir alt for mye trafikkstøy og forurensning etter vår smak.


Et mer naturlig sentrum for en ny, og kjemperobust kommune er ikke mulig å finne.


Her går vi med faste skritt på kjente veier, men vi er på ingen måte redd for å gå nye veier.


Med et klart og visjonært blikk ser vi inn i en lys og helt sirkelrund kommuneframtid.


Morten og min sin felles venninne Hilde Kyllo, blir boende helt på grensen til den nye kommunen. Dette passer forsåvidt godt. Våre respektive koner synes at vi prater så mye om henne, at det er helt på grensen til at vi får lov til å besøke henne.

Min gode venn Trond Sverre Horn fra Brønnøy, havner såvidt utenfor den nye kommunen. Og det er jo like greit, han er ikke så begeistret for store "robuste" kommuner. I tillegg vil han være en opplagt ordfører for Horn kommune.

 

Motorsykkelkompiser

I helga hadde vi besøk av vårt seksårige barnebarn Sigurd, det er bestandig hyggelig. Nå har det seg sånn at Sigurd har veldig sansen for Morten Ulrichsen, de har en helt spesiell kontakt. Min kone mener at det sikkert beror seg på at Morten fungerer best sammen med folk på sitt eget nivå. Selv mener tvert i mot det har med Mortens evne til å ta alle på alvor, store som små, og det merker unger godt. Tidligere i år var Sigurd med Morten i garasjen og fikk se på motorsyklene hans. Og han fikk spesielt sansen for hans BSA 1936-modell med sidevogn. Og der og da avtalte de å ta en tur med sykkelen når det ble varmt i været. Og i går fikk Sigurd oppfylt ønsket om å kjøre motorsykkel med Morten. Sigurd fikk en opplevelse for livet, og har erklært at Morten er hans motorsykkelkompis, og det er mye bedre enn bestevenn. Og denne lille historien er kanskje en liten påminnelse om at små ting vi gjør for hverandre i hverdagen, kan bli store ting for den som er mottaker.


Morten og Sigurd i fin stil forbi Joker Bogen.


På retur, og det er ingen tvil om at Sigurd storkoser seg.


En liten stopp for å posere for fotografen, i bakgrunnen står en gruppe motorsyklister fra Levanger.


Og som vanlig når Morten lufter sin superveteran, kommer folk bort og beundrer den flotte sykkelen.


Foran butikken diskuterer Morten og Sigurd om de skal ta en liten tur til, været er jo så fint, og det er jo så morsomt.


Så da bærer det ut på landevegen igjen med de to kompisene.


Nå er sykkelen parkert, og Morten og Sigurd kommer spaserende over brua. Det er vel liten tvil om at Sigurd er fornøyd.

 

Konsert i kommunesenteret

I går var det en ekstra hyggelig dag i Bogen. Det er bestandig god stemning når godværet er på plass og handelen går livlig. Men når det i tillegg står hyggelige sauebønder og deler ut smaksprøver på grillet lammelår, og en gjeng fantastiske musikere fra Kolvereid Storband spiller vakker musikk, da blir det ekstra hyggelig. Som Morten Ulrichsen sa det: - Slik skulle vi hatt det hver lørdag. Foranledningen for konserten var at det markerte starten på billettsalget til høstens store konsertbegivenhet i Ytre Namdal. Vrimmelfestivalens åpningskonsert er lagt til Herlaugshallen på Leka. Og det er ingen ringere enn Marian Aas-Hansen som skal synge med Kolvereid Storband. Det kommer til å bli en stor musikalsk opplevelse for de som sikrer seg billett. I første omgang er det kun hos Joker Bogen at disse billettene er å få kjøpt, fra neste lørdag blir det også lagt ut billetter hos Joker på Leka. Det er bare å si, løp og kjøp, for dette må alle som liker god musikk få med seg, og det hjelper også at billettene er nesten skandaløst rimelige. I mellomtiden koser vi oss med minnene om en veldig fin dag i Bogen, og henter fram det gamle fyndordet, "Life is good in Bogen".


Her drar gruppen fra Kolvereid Storband igang sin godt halvtimes lange konsert ved Joker Bogen.


Sauebøndene Andreas Kjærstad, Elisabeth Sevaldsen og Eli Horsberg delte ut mange velsmakende smaksprøver på grillet lammelår. 


Jeg hadde med meg barnebarnet Sigurd til Bogen denne dagen, og han ble så begeistret for grillet lammelår at han ba pent om å få en smaksprøve til. Et ønske Elisabeth Sevaldsen oppfylte med et stort smil.


Og de flinke musikerne spilte og bidro sterkt til at dette ble en usedvanlig hyggelig dag i Bogen.


Sigurd var en smule reservert i forhold til storband/jazzmusikken som ble spilt i Bogen denne dagen. - Litt rar musikk, var hans ærlige dom. Han skulle ønsket at det var rockekonsert i stedet.


Ove Petter Gansmo trakterer sin saxofon på ypperlig vis.


Eirin Trøbak var vokalist i anledning denne konserten. Av en eller annen grunn kastet hun hyppige blikk på en av saxofonistene.


Det var ikke Brynjulf Flasnes hun så på, men det kunne hun godt ha gjort, for han er musiker i toppklassen.


Storbandets musikalske leder Øyvind Nordstrand trakterte klaviaturet så sedvanlig vis, altså med presisjon og stor musikalitet.


Storbandets styreleder Eskil Laukvik bak trommene, her får han musikalsk støtte av Tom Antonsen som slår på plastkasse, eller Gutviktromme som den også er kjent som. Tom spiller til vanlig saxofon i storbandet, denne dagen var han lydmann.


Steinar Flasnes hadde ligget i billettkø i bobilen sin, og fikk kjøpt den aller første billetten til høstens storbandkonsert med Marian Aas-Hansen.


Dagens vert, Morten Ulrichsen hos Joker Bogen, fortalte Tom Antonsen at han var lei seg for at Tom snart flytter til Stryn. Tom, som har markert seg sterkt på mange kulturelle arenaer de årene han har bodd her, kvitterte med en trøsteklem til til Morten.

Kuslepp

Da skal jeg endelig få lagt ut bildene fra årets beiteslipp for kyrne. Tirsdagen fikk de slippe ut på grønt gress, ganske seint slipp i år. Det har en usedvanlig kald vår sørget for. Men nå koser de seg ute på dagtid, og snart skal de få nyte sommeren ute både dag og natt. Livet på gården blir behageligere både for folk og fe når beitesesongen er i gang. Det blir litt hopp og sprett første dagen, men ingen dramatikk i år. Ingen som sprang ned gjerdet, og alle kom pent og pyntelig inn igjen til kvelds. Fineste dagen i året for bonden er det i hvert fall.


Dagmar er ingen ungdom, men krefter til friske fraspark har hun i massevis.


Anja på tur til beitet.


Maja er ei kvige som skal ha sin første kalv i slutten av juli.


Isabell og Nora er to av de virkelige veteranene i fjøset.


Maja har levd i overkant godt i vinter, godt hold kalles det.


Violeta, Adriana og Ingrid fryder seg over friheten.


Isabell har hatt sju kalver, men er sprek som ei ungkvige enda.


Violeta.


Julie Desember har nettopp fått sin femte kalv, men er like sprek som før. I hvert fall hvis hun har tenkt det.

Redaktør på eventyr

I dag traff jeg en helt vaskeekte redaktør da jeg var innom hos Joker Bogen. En redaktør på sykkel, faktisk el-sykkel. Og det var ingen ringere enn Snåsanytt sin redaktør Hallvard Smestad som var ute og testet ut el-sykkel som framkomstmiddel for ferieturer. Han var nå på retur fra Leka til utgangspunktet for turen som var Namsos. På Leka hadde han fotografert i og nytt natur og lokalbefolkningens selskap i to dager. Og i Bogen traff han på nok en Lekaværing, nemlig Morten Ulrichsen. Det ble også et møte mellom gammel og ny tid, Morten hadde helt tilfeldig tatt fram sin BSA 1936-modell, så det ble en seanse med gjensidig beundring av hverandres kjøretøy.


Kjøpmann Morten Ulrichsen og redaktør Hallvard Smestad prøvesitter hverandres doninger.


Redaktøren var godt fornøyd med sitt framkomstmiddel.


Morten bruker å spandere kaffe på sykkelturister som kommer innom, redaktøren ble ikke noe unntak i så måte.


Ali kaffe kurerer som kjent gruff, men det var det ikke behov for hos redaktør Smestad. Han var i strålende humør, men varm kaffe smakte nok godt i den iskalde nordavinden.


Flunkende ny el-sykkel side om side med en BSA 1936-modell. Jeg tipper at den dagen el-sykkelen er moden for skraphaugen, er Mortens BSA like fin.


Så setter redaktør Smestad kursen mot Namsos.


Mens Morten gjør seg klar til dagens reklamestunt, som denne dagen handler om nettopp Ali kaffe.

Kvigene fikk ut i dag

I dag var det dagen for å slippe kvigene på beite. Dette er en dag som vi ser fram til hvert år. Nå skal kvigene gå ute på beitet til ut sent på høsten, og gjøre seg nytte av beitegress, lauv og friheten på et stort beite. Det er bestandig knyttet litt spenning til hvordan det går å slippe dem. Vi leier dem i grime et stykke, før vi slipper dem. Det er bestandig noen som har litt for stor fart, og det slår aldri feil at det er ei som slett ikke vil gå. Men alt i alt gikk det veldig fint i år. Ingen brøt seg ut, og alle så ut til å sette umåtelig pris friheten. Her er noen bilder som min datter Frida tok i dag. Ta gjerne en titt innom hennes webside theedora.com. Der er det mange flotte bilder av dyrene våre, og det er også nettbutikk med klær med unikt kudesign!

Den drektige STN-kviga Lykke var først ute i dag.


Lykke kvitterer med noen frydefulle og friske fraspark når hun blir sluppet løs.


Caroline var veldig medgjørlig og fulgte villig med til sitt sommeropphold i friluft.


Lisa Isabella hadde heller ingenting i mot å få noen måneders sommerferie.


Det hører bestandig med å måle litt krefter den første beitedagen, men det varer ikke lenge før det hersker full harmoni i flokken.
 

Opptog for norsk landbruk

For første gang i livet gikk jeg i demonstrasjonstog i går. Jeg var med på Opptog for norsk landbruk i Oslo, sammen med 3-4000 andre bønder og støttespillere. Foranledningen var bruddet i jordbruksforhandlingene, og statens tilbud som vil gi bønder halvparten av inntektsveksten til andre grupper. Og det like etter at Stortinget har vedtatt at inntektsgapet skal reduseres.Derfor samlet bønder og støttespillere seg til stormønstring mot regjeringens politikk overfor landbruket. Og kampviljen var det ingen ting å si på. Arrangementet startet med konsert og appeller i bakgården i Landbrukskvartalet. Selv ble jeg vist den store ære å få lov til å være blant de som fikk noen minutter på scenen. Aldri har jeg vel følt meg mer som spurv i tranedans, men for en følelse det var å få snakke til et så stort og vennligsinnet publikum. Demonstrasjonstoget til Stortinget, og det fantastiske arrangementet der, var en stor opplevelse. Overalt langs ruta var det folk som viste tommelen opp, applauderte og uttrykte støtte. Kun et par stykker viste sitt mishag som jeg kunne registrere. Arrangementet ved Stortinget, med artister som Sigrid Moldestad, Ravi og Frode Alnæs, ble mesterlig ledet av en opplagt Åsmund Nordstoga, bonde og artist fra Vinje i Telemark. Også her var det en rekke appeller som høstet stor applaus og jubel. Et unntak var Landbruksminister Jon Georg Dale som ble møtt med talende stillhet etter sitt innlegg. Det hele ble avsluttet med sluttappell fra Bondelagets leder Lars Petter Bartnes. En begivenhetsrik dag, med det som jeg, og mange med meg, oppfatter som en rettferdig kamp for norsk matproduksjon, norske arbeidsplasser, den norske bonden, norske bygder og det norske kulturlandskapet! Dagen min startet før klokka fem på morgenkvisten, og jeg var ikke hjemme før i ti-tiden på kvelden, så det ble en slitsom dag for en aldrende bonde. Men dette ville jeg uansett ikke vært foruten. For bønder som stort sett arbeider alene, er det godt innimellom å ha fellesskap med andre bønder. 


En liten del av de tusener av bønder og støttespillere som samlet seg i bakgården i landbrukskvartalet før demonstrasjonstoget.


Mange benyttet anledningen til å bli fotografert foran plakaten med Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.


Ni Liv spilte og fikk opp stemningen før demonstrasjonstoget.


Bondelagets leder Lars Petter Bartnes omgitt av yrkesbrødre og søstre før avmarsj.


Naturvernforbundets leder Silje Lundberg var blant appellantene, og hun uttrykte sterk støtte til bøndenes krav.


Jaggu fikk ikke jeg også lov til å holde appell, ikke av det seriøse slaget, derimot forsøksvis humoristisk. Det var i hvertfall moro for meg å få snakke til et så stort publikum. Bak står programleder for arrangementet, Bondelagets generalsekretær Per Skorge.


Valkyrien Allstars overtok scenen etter meg, det var nok ikke akkurat som å hoppe etter Wirkola.


To unge demonstranter fra Nord-Trøndelag.


Dette innslaget i toget vakte stor og berettiget oppsikt.


Nordland Bondelags representanter i toget.


Mange av tilskuerne langs ruta fra Landbrukskvartalet til Stortinget uttrykte stor støtte til de demonstrerende bøndene.


Stuvende fullt og stor stemning på Eidsvolds plass foran Stortinget.


Åsmund Nordstoga gjør seg klar til programlederjobben på Eidsvolds plass, en jobb han utførte på mesterlig vis.


Frode Alnæs var blant artistene som laget god steming under arrangementet foran Stortinget.


Lars Petter Bartnes holdt en sterk sluttappell, og takket de frammøtte.


Selv benyttet jeg anledningen til å ta en selfie sammen med en bloggleser. Og det er ingen ringere enn Senterpartiets Marit Arnstad.

 

Leka på nasjonaldagen

Her kommer mine inntrykk fra årets 17. maifeiring på Leka. Det er tredje året på rad nå at jeg deltar på feiringen ute på sagaøya, og det er like hyggelig hver gang. Årets feiring foregikk i strålende solskinn og perfekt flaggvind. De aller fleste Lekaværingene strålte om kapp med sola, og strødde om seg med vennlige smil til en tilreisende rosablogger. Selv om Lekaværingene er et stridbart folkeferd som kjemper for sin selvstendighet, har jeg aldri følt meg utrygg når jeg besøker dem. Gjestfriheten er stor, hvor ellers stiller ordføreren opp med lån av penger til en blakk tilreisende som har lyst på pølse og brød? Jo, det er selvfølgelig på Leka. Hvis verden står litt lenger enn til påske, kommer jeg tilbake neste 17. mai. Da skal jeg gjøre opp gjelda til ordføreren!


Tradisjonen tro var det lensmann Ole Chr. Holand som ledet an i 17. maitoget.


Fire korpsjenter gjør seg klar for spilling i toget, Mona Bakken Årseth, Sissel Hanssen, Julie Lian Tveråmo og Tone Rennemo. 


Fønix Skole- og ungdomskorps har for tiden et stort innslag av lekaværinger.


Togets mest sjarmerende innslag, rosarussens "russebusser".


Stor oppslutning om 17.maitoget på Leka.


Ordfører Per Helge Johansen talte og la ned blomster ved monumentet som er reist til minne om Lekas falne under andre verdenskrig.


I toget dannet ordføreren baktroppen sammen med to ridende ryttere til hest.


Toget ankommer Leka skole og Herlaugshallen.


Masse folk inne i hallen, her under et minnerikt fellesnummer med kor og korps.


Som så mange ganger før lot jeg meg avbilde sammen med ordfører Per Helge Johansen. Nytt denne gangen var at han lånte meg penger til pølse og brød. I følge ham selv har han store muskler, finansielt altså.


Vi har også etablert tradisjon for å besøke Vertshuset Herlaug for å spise 17.maimiddag. Der blir vi bestandig tatt godt i mot av Rutta og Edny som serverer skikkelig mat av beste merke.


17. mai er dagen for å ikle seg bunaden. Her viser Trond Grande fram sin mannsbunad fra Indre Sogn (ifølge ham selv). Torlaug Ulrichsen har helt uomtvistelig sognebunad.


Vertshuset Herlaug er et veldig hyggelig og realt spisested, med gjestfri atmosfære og god mat.


Fra balkongen på vertshuset ser man rett ned på Herlaugshaugen, Lekafjorden og Heilhornene.

 

Bondeaksjoner

Som de fleste sikkert har fått med seg, ble det brudd i forhandlingene mellom jordbrukets organisasjoner og staten om ny jordbruksavtale. Like etter at at Stortinget vedtok ny landbruksmelding, der det slås fast at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres, tilbyr staten, ved regjeringen, et oppgjør der gapet ikke reduseres, men tvert i mot øker. Dette har bønder over det ganske land, meg selv inklusive, reagert på. Derfor pågår det nå aksjoner over hele landet for å protestere mot at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, og landbrukets krav. Selv har jeg vært bondelagsmedlem og tillitsvalgt på lokalt nivå i mange år. Jeg må virkelig si at jeg er spent på om stortingsflertallet vil følge opp sin egen landbruksmelding, eller om det bare var uforpliktende fine. Det er nå vi får se om de mente noe med å redusere inntektsgapet. Jeg ikke så veldig tung å be da min lokallagsleder Eli Horsberg spurte om jeg kunne bli med henne på en klistremerkeaksjon på vår lokale Jokerbutikk. Der satte vi på klistremerker på pakninger med mat produsert av norske bønder og norsk foredlingsindustri. Budskapet på klistremerkene er som følger:

La oss lage maten din!

Velg norsk mat og bidra til:

- levende bygder

- åpent landskap

- arbeidsplasser

- god dyrehelse

Denne listen kunne godt vært gjort lenger, men i denne aksjonen er det disse punktene man har valgt å fokusere på. 


To av produktene vi satte klistremerker på i dag, jeg vil påstå at dette er en snill og lite provoserende aksjonsform.


Eli Horsberg er mangeårig leder i vårt lokale bondelag, og har også lang fartstid som tillitsvalgt i landbrukets organisasjoner både regionalt og nasjonalt.


Her er det meieriproduktene som Eli utstyrer med klistremerker.


Eli brukte ikke lang tid på å fordele flere hundre klistremerker på de norske matvareprodukten i hyllene hos nærbutikken vår.


Plakaten trenger ingen nærmere forklaring.

Min 17. mai-maraton

Tradisjonen tro har jeg gjennomført en skikkelig 17. maimaraton i dag. Jeg er selvoppnevnt støttekontakt for Morten Ulrichsen på 17. mai. Morten spiller i Fønix Skole- og Ungdomskorps, og de har tre tog å spille i på nasjonaldagen. Morten er såpass opp i årene, at han må mobilisere alt av krefter for å gjennomføre all denne spillingen på sin tuba. Derfor trenger han litt moralsk støtte på en sånn dag. dagen startet på hjemmebane med tog fra ungdomshuset vårt, og fortsatte i nabogrenda Gutvik kort tid etterpå. Etter Gutvik fortsatte vi til Leka, men det får jeg komme tilbake til i neste innlegg.


17. maitoget på Sørhorsfjord har satt seg i bevegelse fra ungdomshuset Vonheim, med Fønix Skole- og Ungdomskorps i front.


Men før man kommer så langt, må toget organiseres. Her er det fanebærerne til Kjella barnehage som har gjort seg klar.


Ingen ringere enn Lars Berg-Hansen, som representant for 17. maikomiteen, ønsket velkommen, og organiserte toget.


Her har korpset startet spillingen før avmarsj.


Jeg måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få et bilde sammen med en bunadskledd Bindalsordfører Britt Helstad.


To gutter som åpenbart gleder seg over feiringen, Martin Kjølstad og Njål Torgnes Kristensen.


Så var det klart for feiring i Gutvik, der hadde man stablet på beina flaggborg av bygdas ungdom.


Lite, men velorganisert og entusiastisk tog i Gutvik.


Veldig muntre musikanter i korpset vårt.


Min kone fikk akutt behov for ventilolje under toget i Gutvik, da ble det min oppgave å løpe i forvegen til bilen for å hente denne flaska. Jeg løp utrolig fort, og ser på meg selv som litt av en helt som reddet denne situasjonen. Treg tromboneslide er helt krise på 17. mai.


På 17. mai kan ikke alle gå i tog. Noen må også trå til i komiteen. I Gutvik var blant andre Jan Tiller, Svein Kristian Garnes og Else Marie Garnes i komiteen, og her er soddet snart klart til servering.

 

Den store pedikyrdagen

Selv om våren til nå har vært både sein og kald, har vi begynt å tenke på beiteslipp. Og da er det godt for de firbeinte å ha gode klauver å gå og løpe på når de skal ut. Da må vi tilkalle klauvskjæreren, og i dag kom, som så mange ganger før, Kjell Østrem med klauvboks og vinkelsliper til gårds. Og jobben gikk radig unna, vi har rimelig tamme og medgjørlige dyr, og både bonde og klauvskjærer var også i det medgjørlige hjørnet. Så da gikk det hele som en lek. Ingen av kyrne hadde nevneverdige skavanker eller plager i klavene heller. De trengte bare en justering. Det er vel også på sin plass å nevne at en dag med klauvskjæring, også blir en dag med gode historier, livsvisdom og betydelige mengder skitprat. I hvert fall når det er Kjell Østrem som er på ferde. På slutten kom vi også inn på kommunereformen, og vi pratet spesielt nedlatende om ett parti. Men det kunne ikke falle meg inn å røpe hvilket parti det er.......


Kjell poserer gjerne med kundene sine, her det Anja som har fått justert klauvene sine.


Iselin har vært gjennom denne prosedyren mange ganger før, og tar det med stoisk ro. Hun skjønner nok at hun må ha gode klauver når hun skal igang med sine velkjente hopp og sprett.


Julie Desember venter kalv når som helst nå, men fikk likevel stelt klauvene sine.


Fotpleiesalong "with a view".


Hvis Julie Desember mislikte behandlingen, så skjulte hun det i så fall godt.


Kjell noterer i et eget klauvhelsekort for hver ku som får pedikyr, enten alt er normalt, eller om det er noen avvik fra normalen.


Kviga Sofie fikk skåret klauvene for første gang i dag, men hun tok det veldig fint. 


Vinkelsliperen er klauvskjærerens viktigste redskap, raskt og effektivt får klauvene riktig fasong.

"Hjem" på Leka

I kveld fikk folket på Leka stifte bekjentskap med filmen Hjem, som ble spilt inn i Gutvik, og som hadde premiere i 2015. Dette er en helaftens spillefilm laget av multitalentet Jarle Mogård. Hovedrollen har den prisbelønte revyskuespilleren Per Blomstrøm, som har sterke røtter i Gutvik. Ellers har en rekke lokale størrelser mindre roller i denne hyggelige filmen. Selv fikk jeg den aller morsomste smårollen i filmen, så derfor måtte jeg ta turen utover til Leka i kveld for å oppleve godstemningen enda en gang. Gutvik Grendelag sto for arrangementet, som inneholdt lekkert kakebord, korpsmusikk og som sagt feelgoodfilmen Hjem. Etter det jeg kunne oppfatte, tok publikum, rundt 70 i tallet, godt i mot filmen. Det ble humret godt titt og ofte, og etter endt film ble det heftig applaudert. Det er ingen selvfølge på kino! Og for meg ble det et hyggelig gjensyn med både filmen og de utrolig hyggelige folkene bak den.

Tre sentrale skikkelser i filmen Hjem. Hovedrolleinnehaver Per Blomstrøm, skuespiller Crister Alfredson og filmskaper Jarle Mogård presenterte filmen for Lekapublikummet.


Før filmen ble vist, spilte Fønix Skole- og Ungdomskorps. Korpset medvirket også i filmen, så det var helt naturlig at de deltok på arrangementet.


Sammen med Anne Lise Hiller og Tor Bjørknes, fikk jeg lov til å representere smårolleinnehaverne under presentasjonen. Jeg vil på det sterkeste understreke at smårolleinnehaver ikke er det samme som statist.


Publikum koste seg med både kaker og film.


Et litt uklart bilde fra filmens hotteste scene, med Frida Strand og undertegnede i busk og kratt.


En annen scene som høstet latter var Fredrik Skillingsås ubehjelpelige prest under sin første vielse.


Ikke verst for korpset å få spille både før og i filmen.


Den som ikke sier at det er kult å se navnet sitt på en rulletekst, lyver!


Min kone blir eskortert ombord i Lekaferga av Trond Grande, som en æresbevisning for spilleinnsatsen på Leka og i filmen.


Trond Grande insisterte på å få sitte sammen med korpsmusikerne fra fastlandet under overfarten. Han underholdt dem uten at de måtte mase om det.

Jørn Hoel i Bindal

I går kveld fikk et feststemt og entusiastisk publikum på Vonheim Sørhorsfjord en uforglemmelig aften med selveste Jørn Hoel i hovedrollen. Dette var ikke bare en vanlig konsert med en av landets mest folkekjære artister. For arrangøren UL Fønix hadde satt sammen en helaften av høy klasse. Det hele startet med en fantastisk fiskesuppe med tilhørende godt drikke. Deretter var det tid tid for Bindals eminente damekor Kviin, før det var Jørn Hoels tur. Og både Kviin og Hoel ble akkompagnert av et for anledningen sammensatt band av lokale musikere fra øverste hylle. Et ekstra pluss var det at bygdas eget komikerpar Kristine Kjeldsand og Merete Berg-Hansen dukket opp på scenen og gjennomførte tidenes intervju med Jørn Hoel. Hoel tok det på strak arm, og det må også legges til at konserten med ham var en herlig blanding av av hans største hits, og standup av høy klasse. Folk humret, lo, smilte og nynnet seg gjennom konserten. Både avdelingene med Kviin, Jørn Hoel og numrene der de opptrådte sammen, falt tydeligvis i smak hos publikum. Dette var helt topp, alt vi fikk fra scenen, lyden som Tom Antonsen produserte, og arrangøren UL Fønix som vanlig hadde full kontroll på arrangementet. 


Jørn Hoel i fint driv sammen med deler av Kviin og gitarist Edgar Hermanstad Dahl.


Først ute under den strålende konserten var Bindals etterhvert nokså meritterte damekor Kviin.


Horsfjords eget komikerpar Merete Berg-Hansen og Kristine Enora Kjeldsand intervjuet Jørn Hoel før han fikk slippe til. Publikum vred seg av latter under seansen, og det var ikke det slag rart. For dette var stor underholdning, treffende replikker og uovertruffen timing er deres varemerke.


De to komikerne sørget for at Rønnaug Husby på ny fikk signert en LP med Jørn Hoel. Sist hun fikk den signert var mens hun gikk på ungdomsskolen på Leka, for noen få år siden.


Så var det showtime for Jørn Hoel, her i samspill med vår egen supergitarist Edgar Hermanstad Dahl.


Tom Antonsen sørget for lyd i toppklasse under showet. Og jaggu bidro han ikke med saxofontoner i særklasse fra sin plass bak spakene.


Ingen tvil om at damene i Kviin koste seg på scenen sammen med Jørn Hoel.


Ikke bare var det vellyd som kom fra scenen denne kvelden, både Hoel og Kviin formidlet ekte musikkglede til det entusiastiske publikummet.


Stemningen i salen var på topp fra første tone.


Konsertens ekstranummer var av det vakre slaget, Camilla Brevik viste seg som en perfekt duettpartner for Jørn Hoel. Ikke at det var noen overraskelse da.


Ikke akkurat så misfornøyd med å stille opp på gruppebilde sammen med Jørn Hoel etter endt dyst.


Etter at konserten var ferdig, fortsatte det for anledningen sammensatte bandet med å spille til dans. Edgar Hermanstad Dahl, Geir Allan Reitan, Andrè Kristian Øvergård og Kine Johnsen. Sistnevnte imponerte stort, ikke bare med sitt basspill, men også med vokalprestasjoner utenom det vanlige!


Arrangørlaget UL Fønix sin leder, var både fornøyd og lykkelig over at kvelden ble så vellykket. Han kostet på seg en skål for egen innsats med arrangementet.

 

Trygve Slagsvold Vedum feiret 1. mai i Bindal

Bakteppet for dagens 1. maimarkering på Terråk, kommunesenteret i Bindal, er den bebudede tvangssammenslåingen av fire kommuner i distriktet. En sammenslåing som mildt sagt er kontroversiell. Under dagens arrangement var det to hovedtalere, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, og Bindal, Lisbeth Berg-Hansen og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Begge to profilerte motstandere av tvang i forbindelse med kommunereformen. Begge to la hovedvekten i sine taler på nettopp dette temaet, og det er liten tvil om at budskapet gikk hjem hos de frammøtte. Begge to gjorde det helt klart at både Bindal og Leka, og andre tvangssammenslåtte kommuner, vil bli innvilget skilsmisse etter stortingsvalget til høsten. Det betinger selvfølgelig at velgerne setter sammen et Storting der tvangsmotstanderne har flertall. På denne bakgrunnen er det full dekning for å si at det er lenge siden et stortingsvalg har hatt så stor betydning, og vært så spennende for vår del av fedrelandet.

Den første av dagens to hovedtalere var Bindals egen stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen, hun slo fast at hvis Ap og Sp får flertall etter Stortingsvalget, vil alle tvangssammenslåtte kommuner få innvilget skilsmisse hvis de ønsker det.


Ikke til forkleinelse for noen, men det var nok Norges, for tiden, største politiske stjerne, Trygve Slagsvold Vedum som trakk en stor folkemengde til dagens 1. mai-feiring på Terråk. Og publikum likte åpenbart det han sa i sin tale. Han gikk svært langt i å plassere ansvaret for tvangssammenslåingen hos det vesle partiet Venstre. (Litt forvirrende navn for et parti godt ute på høyresiden)


Dagens konferansier, Jens Chr. Berg fra Fagforbundet, takket Vedum med både kommunepins, votter og blomster.


Underholdningen, forøvrig av beste merke, sto Senterpartigeneral i Bindal Dag Christer Brønmo, brødrene Helstad, Bindals eminente damekor Kviin og kommunelege og fiolinist Maria Strøm Slyngstad for.


Selv var jeg så heldig å få både bilde og en hyggelig prat med Trygve Slagsvold Vedum.


Også Senterpartiets frontfigur i Bindal lot seg nokså villig avfotografere sammen med Vedum.


Lekaordfører Per Helge Johansen prøver intenst å få med seg hva de to stortingsrepresentantene Vedum og Berg-Hansen snakker om.


Smekk fullt i Terråk samfunnshus under 1. maimarkeringen. Over 300 frammøtte gikk anslagene ut på.


En rekke presseorganer hadde sendt medarbeidere for å dekke dagens begivenhet. Her representert ved Tor Martin Årseth fra Namdalsavisa og Ole Christian Olsen fra NRK. Joda, han fra Namdalsavisa er en nær slektning av meg, faktisk i rett nedadstigende linje.


Senterpartifolk, både topper og fotfolk, samlet seg under fanen og rundt sin leder Trygve Slagsvold Vedum etter møteslutt.


Ole Christian Olsen i samtale med Vedum og hans veskebærer Anne Marie Aanerud etter arrangementet.


"Den sterke stemmen fra Leka", var Vedums karakteristikk av Lekaordfører Per Helge Johansen.

Skårungen

I går fikk Sigurd, et av mine barnebarn være med på Morten Ulrichsen og mitt sitt årlige vårtorskefiske. Og han syntes det var stas å få være skårunge sammen med oss. Ikke minst fordi han er en stor beundrer av Morten. Han hadde aldri vært med å dra garn før, så dette ble en opplevelse for gutten. Han kunne stolt fortelle at vi hadde fått noen "gigantiske" torsker, da vi kom på land. Direkte gigantiske var de vel ikke, men noen var av meget bra størrelse og kvalitet, så vi var godt fornøyde alle tre. 


To spente gutter på tur ut til "fiskefeltet".


På tur tilbake er det to veldig fornøyde gutter som gliser over god fangst.


Obligatorisk skrytebilde vel framme ved kai.


Sigurd følger nøye med når Morten sløyer fangsten.


Et torskeøye er en fin suvernir for Sigurd.


Skarpt blikk på denne karen.


Forbløffende fin kvalitet på fisken så sent i sesongen.


De største torskehodene skjærer jeg kjinker av, må ikke forveksles med skinker. Kjinker er gjellelokkene og underkjeven inklusive tunga, De blir lettsaltet og dermed har men en delikatesse etter at de er kokt. Serveres med poteter, bacon og hvit saus med muskatnøtt. Anbefales.


De største torskene får etterhvert æren av å bli klippfisk.


Noe av fangsten blir hengt til tørk, og blir til helt fantastisk lutefisk utpå høsten.

Vårkonsert på Vonheim

I ettermiddag gikk den tradisjonelle vårkonserten i Bindal av stabelen på ungdomshuset Vonheim på Horsfjord. Dette arrangementet har lange tradisjoner, og det går på omgang mellom kommunens tre korps. I tillegg til å presentere kommunens musikkliv, er det en fin inntektskilde for korpsene. Under årets konsert deltok de tre korpsene, to kor og et band. Dette er et noe magrere utvalg enn det som har vært tilfelle mange ganger før. De deltakende aktørene gjorde sine saker fra seg på utmerket vis. Men det hadde også vært hyggelig om vi fikk sett og hørt enda mer av bredden Bindals musikkliv, en bredde jeg vet finnes. Om det ikke passet for andre aktører, om de var invitert, eller hva det skyldes vet ikke jeg. Men som sagt, konserten var hyggelig, kakene smakte godt, og stemningen var god.


Tradisjonen tro åpnet arrangørkorpset konserten. I år var det Fønix skole- og ungdomskorps under ledelse av Eivind Sommerseth som sto for både åpning og arrangement.


Neste aktør ut var Kor Trivelig i Åa, med sin dirigent Morten Ludvigsen. Øverst til venstre skimtes Kjerringa med staven i Ingulv Aunes skikkelse.


Bindalseidet Songlag med  Ann Kristin Halsen som klokkeren solist på Trondheimsnatt. Karl Erik Solum akkompagnerer på gitar.


Terråk Skolemusikk under ledelse av dirigentlegenden Kjell Stokland.


Bindalseidet Skolemusikk med dirigent og trompetsolist Eivind Sommerseth.


Slengbuksemafian representerte Bindal under fylkesmønstringen i UKM, og i dag viste de hva de var god for på Vonheim. Og de overbeviste, selv om slengbuksene glimret med sitt fravær.


Alle tre korpsene slo seg sammen til et heidundrende avslutningsnummer, med den treffende tittelen Glade musikanter.


Kjell Stokland i velkjent stil.


Kakebordet var som vanlig velfylt og populært.


Morten Ulrichsen kan mer enn å spille tuba, her annonserer han vinnerne av lotteriet, nesten uten å lese feil.


Mads Bjørnar Reppen ble dagens gladeste vinner, han stakk av med denne fine fruktkurven.

 

Adrian Jørgensen, fra Joker Bogen til Kiev!

l dag kunne Namdalsavisa bringe nyheten om at Adrian Jørgensen skal forsterke årets norske MGP-vinner JOWST under den internasjonale finalen i Kiev. Selv synes Adrian at det er stort for en bindaling å få være med på dette. For egen regning må jeg vel legge til at hvis en kommer fra Bindal, er det vel ingen ting som er umulig. En ting er i hvertfall sikkert; Alle Adrians venner og sambygdinger gleder seg over at han får være med på dette, som føyer seg inn i rekken av framganger han har hatt siden han gikk nesten helt til topps i The Voice for noen år siden. For Adrian har ikke lagt seg til noen nykker, har er den samme hyggelige gutten som han bestandig har vært. I dag møttes vi for en skikkelig Adrian Jørgensen/Joker Bogen fotoshoot. Og det passet meg veldig bra, Adrian Jørgensen og Joker Bogen står høyt på alle lister jeg måtte finne på å lage!


Namdalsavisa bruker nesten hele forsiden på å fortelle at Adrian skal hjelpe Norge til seier i MGP-finalen. Hvem skjuler seg bak avisa mon tro?


Selvfølgelig er det Adrian som skjuler seg bak dagens Namdalsavis.


Ivrig lesing av artikkelen inne i avisa.


Torlaug Ulrichsen liker godt å ha Adrian som kunde i butikken sin, og stiller mer enn gjerne opp for å promotere ham.


Som den alltid hjelpsomme og hyggelige fyren Adrian er, tilbød han seg å stå i kassen en stund, som en gjenytelse. Kunde Gunnar Larsen var nok en smule overrasket over hvem som slo inn lørdagshandelen hans.


Med kyndig veiledning av Torlaug gikk det veldig bra.


Morten er skeptisk av natur, men måtte bare innse at det han har brukt måneder og å år på å lære, tok Adrian på mindre enn et minutt.


Adrian etterlater ingen tvil om hva som er favorittbutikken hans.

Heilhornet, Norges vakreste fjell?

Er Heilhornet, eller rettere sagt de tre fjellene Heilhornet, Kula og Lisshornet de vakreste fjellene i fedrelandet? Et sånt spørsmål vil selvfølgelig ikke ha noe fasitsvar. Men jeg er nok ikke alene om å mene at dette er fjell som kommer høyt på listen over vakre, flotte og spektakulære fjell. Radiomannen og forfatteren Leif B. Lillegård omtalte dem i sin tid som de første nordnorske fjellene, i samisk tradisjon er det hellige fjell, og for alle oss som bor rundt dem, er det selve kulissen for våre liv. Selv blir jeg aldri lei av å se på dem, og selv om jeg på ingen måte er noen fotograf, knipser jeg stadig bilder av dem. Her har jeg samlet noen av bildene jeg er rimelig godt fornøyd med.


En dag tidlig i desember dukket dette fenomenet opp, det varte bare noen få minutter, men heldigvis rakk jeg å få foreviget det.


En ettermiddag i februar med fullmåne over Hornan.


Novemberdager kan også være fine.


Nattbilder med måneskinn mislykkes jeg som oftest med, men dette ble ikke så verst.


Bak vedstabelen skinner Hornan i all sin prakt.


Forsommerkveld med utsikt til Hornan.


Midt på natta like etter St. Hans.


Snødekte horn i ettermiddagssol.


Slett ikke bestandig at man ser Hornan, her er toppene gjemt i skylaget.


Ofte er lyset nesten magisk, og nesten aldri helt likt.


Maidag med speilblank fjord å speile seg i.


Juninatt med fullkommen harmoni.

Ny dekor ved Lona bru

Jeg kjører ikke så veldig ofte forbi busskuret ved Lona bru, men de gangene jeg gjør det, kjører jeg ikke forbi uten å stoppe. I går fikk jeg til min store og helt uforbeholdne begeistring se at busskuret har blitt dekorert med med nydelige blomster utført i høykvalitets finèr. Og disse var malt i fine farger med sikker penselføring. Jeg vet ikke hvem som står bak utsmykningen, men jeg vet jo at Kongsmoens egen stjernereporter og handyman deluxe, Birger Aarmo, ville vært fullstendig i stand til å utføre dette. Det skulle heller ikke forbause meg om kulturpersonligheten Inger Sofie Aune Johannessen kan stå bak. En annen teori er at dette kan ha sitt utspring i det vitale meksikanske miljøet på Kongsmoen. En ting er i alle fall sikkert, på Kongsmoen vet man å ta vare på sine signalbygg!


Jeg lar meg mer enn gjerne avbilde i busskuret på Lona, selv om jeg er avhengig av litt ekstra heroinknekk i knærne hvis jeg skal stå oppreist inni skuret.


Også for våre barnebarn har det blitt obligatorisk å stoppe på Lona for fotografering. Her er det prinsesse Emma som villig poserer for fotografen.


Jeg skulle gjerne visst hvem som står bak disse smakfulle dekorasjonene, slik at vedkommende kunne fått den anerkjennelsen som vedkommende fortjener.


Arbeidet er svært forseggjort.


Som dere ser er det ikke bare fronten inn mot vegen som er dekorert.


Og på baksiden av busskuret flyter Kongsmofloden uanfektet forbi.

Waterfalls

Den siste tiden har regnet øst ned over oss. Det er så oppbløtt overalt at en må være forsiktig med hvor man går. Men som den positive mannen jeg er, velger jeg ikke å fokusere på det. Neida, jeg fokuserer heller på de flotte og stilige fossene som virkelig kommer til sin rett når vannføringen blir som nå. Så selv på en real gråværsdag som i dag, er det flotte naturopplevelser som ligger og venter på deg, selv på en biltur til Namsos.


Brudesløret i Kolbotnet er et kjent landemerke mellom Foldereid og Årsandøya.


Enda et bilde av brudesløret.


Ikke ofte å se såpass vannføring i fossen ved Svaberget camping.


Denne fossen er vel til vanlig å regne som en bekk. Ikke vet jeg hva den heter heller, men den er å finne ved Bogan mellom Foldereid og Kongsmoen.


Skogafossen på Høylandet er et mektig syn når vannføringen er stor.


Enda et bilde av Skogafossen.

Reklamens makt

Joker Bogen har vakt en smule oppsikt med sine reklamefilmer på sin Facebookside. Her skal dere få et unikt innblikk i hvordan en av disse lett humoristiske reklamefilmene blir til. 


Dette er sluttscenen i Joker Bogens siste reklamefilm, med fokus på frukt.


Dette er en såkalt sjokkselger, inni den er det meningen at Joker Bogens forholdsvis storvokste styreleder Morten Ulrichsen, skal plassere sitt legeme.


Her er daglig leder Torlaug Ulrichsen i gang med å skjære hull i kartongen som skal inneholde Mortens hode og et nennsomt utvalg frukt.


Torlaug er spent på om Mortens hode går gjennom hullet hun har laget. - Morten har stort hode også, sier hun....


Men det var ingen grunn til bekymring, Mortens hode passerte åpningen med god margin.


Utrolig nok fikk Morten plass inni sjokkselgeren også.


Så er Morten på plass, og Torlaug kan dandere frukten rundt Morten, både omtalt som grønnsak og nedfallsfrukt.


Torlaug ser fornøyd på sluttresultatet, hun har bestandig ment at Morten er litt av et fruktfat.


Innbydende og kreativt sluttresultat.


Her er den kjedelige varianten av fruktutstillingen som møter de fleste kundene hos Joker Bogen denne uka.

 

Kjålghilde

De siste par ukene har det kommet fem nye kalver i fjøset hos oss. Først ut var Nelly, og hun var inseminert med 11730 Kjøglum. Kjøglumnavnet var det noe kjent med, for min gode bloggkollega og venninne Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, bor på Kjøglum og er gift med en bonde som bærer etternavnet Kjøglum. (Forresten veldig rart å være BondeFRØKEN, når man er gift og dermed uomtvistelig er FRUE.) Etter litt undersøkelser med Kjøglumbonden, ble det klart at 11730 Kjøglum var født hos samdrifta han var med i inntil nylig. Og dermed ser jeg en helt klar forpliktelse til å hedre Bondefrøken med å kalle opp den lille kukalven etter henne. Så da måtte navnet bli Kjålghilde. I dag fikk Kjålghilde bli med ut i nysnøen for en aldri så liten fotoshoot. Og i likhet med hun som hun er oppkalt etter, er hun en riktig så sprek og vilter krabat. Forøvrig er det mer vanlig at kalver er mer viltre enn gifte bondekoner fra Høylandet, men i dette tilfellet er jeg usikker på hvem som er mest sprek og vilter. Bondefrøken har faktisk gjort det til en leveveg å få folk til å utfolde seg med alle slags fysiske aktiviteter. 



Akkurat som med Bondefrøken, må Kjålghilde holdes fast for å få tatt bilde sammen med henne.


Vanskelig å unngå fysisk aktivitet når man er sammen med en liten kalv som Kjålghilde, sånn er det også hvis man er sammen med Bondefrøken.


Freske fraspark kjennetegner både Kjålghilde og Bondefrøken.


Her skiller Kjålghilde og Bondefrøken lag. Bondefrøken suger absolutt ikke på fingrene mine!


Som dere ser, Morten Ulrichsen og jeg måtte holde Bondefrøken i fast grep for å få bilde sammen med henne.
 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

55, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits