Drikkestasjon under bruløpet

Det har under hele planleggingsperioden for jubileumsløpet på Bogen bru, vært Morten og min sin intensjon at det skulle være en drikkestasjon underveis. Det er det jo under alle større løp. Så i gårkveld var vi ute for å trene på nettopp dette. Til å begynne med forløp det hele veldig greit. Vi hadde valgt sportsdrikken Gammeldansk som drikke, da vi liker det veldig godt begge to, og vi har felles erfaring med at den gir rask og intens energi. Men det skulle bli en rask avslutning på treningsoppholdet vårt på brua.


Her kommer jeg i god fart mot drikkestasjonen, det er den høye farten som gjør at bildene blir noe uskarpe.


Mortens langing av drikke er helt i landslagsklasse.


Og så er det bare å få i seg drikken uten å søle, men også det gikk bra.


Men så skjedde det som ikke skulle skje, Torlaug hadde sett hva vi drev med. Hun var som vanlig ikke nådig, og ga Morten en leksjon om drikking på offentlig sted. Videre anførte hun at dette skulle være et familiearrangement, og dessuten var det torsdag. Og da får ikke Morten drikke.


Morten hadde ikke noe valg, han måtte bare følge med hjem.


Som dere ser fulgte han noe motvillig med, men han har et strengt regime å forholde seg til.


Ikke før var Morten ført bort, så hvinte det i dekk, og der sto min kone. Og hun var ikke noe mildere stemt enn Torlaug. Også jeg fikk en forelesning om drikking på offentlig sted, og også Mona var forferdet av valget av sportsdrikk. Det ble umiddelbart lagt ned forbud om å ha drikkestasjon under løpet neste lørdag.


Mona konfiskerte gammeldansken min, og erklærte treningsoppholdet for avsluttet.


Resolutt ble jeg buksert inn i bilen. Og nå vet dere hvorfor det ikke blir drikkestasjon under løpet den 6. september. Morten og jeg kan bare beklage, men ingen skal si at vi ikke prøvde.

Valen byggeservice

I serien om bedriftene rundt Bogen bru, er vi nå kommet til Valen byggeservice. Dette er den eneste av disse bedriftene som ligger i Sør-Norge. Bogen bru krysser nemlig grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Og dermed også grensen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Valen byggeservice ble startet i 1975, og har holdt til i dagens lokaler siden 1985. Så neste år har de to jubileer å feire. Dette er et firma som har det aller meste hva byggevarer angår, og vareutvalget strekker seg nok adskillig utover det de fleste forbinder med byggevarer også. Også denne velrennomerte familiebedriften stiller seg bak 50-årsfeiringen av Bogen bru, og stiller med premie til en heldig vinner blant deltakerne i jubileumsløpet over brua.


Dagens driver Arne Sigurd Valen, framfor trucken som er svært hyppig i bruk.


Sagflis til strø kjøper jeg naturligvis hos Valen.


I kassen er det ofte stor aktivitet.


Et ørlite glimt av noe av vareutvalget.


Butikken har sin egen maskot, Stella som sannsynligvis er en hund. Trine Pettersen, her med hjelm, er ansatt.


Kundene Vigdis Åsaunet og Robert Kalvik blir godt tatt i mot av Stella.


I det ene lageret finner vi stort utvalg i listverk, blant mye annet.


Lageret er så stort, at Trine foretrekker Segway når hun beveger seg rundt i nettopp lageret. "Det har lettet arbeidsdagen mye, at Segway har blitt tillatt", sier Trine med et fornøyd smil.


Valen er i ferd med å bytte kjedetilhørighet, heretter blir de Byggi Valen.

Mer Bogen bru

Vi nærmer oss stadig mer 6. september, og det store jubileet for Bogen bru. Vi jobber kontinuerlig med planlegging av feiringen, og stadig nye detaljer faller på plass. Vi har bestemt at starttidspunktet for selve jubileumsløpet blir kl. 1500. Alle som vil delta, må registrere seg før start, slik at de kan være med i trekningen av de flotte premiene som blir trukket blant deltagerne. Det kommer flere detaljer om arrangementet framover, det er bare å følge med. Her kommer det noen bilder fra brua og de aller nærmeste omgivelsene.


Fra oversiden, som de fleste ser, er ikke Bogen bru så prangende. Men den er viktig, og så er det VÅR bru.


Slik ser brua ut fra undersiden.


På det ene brukaret er fremdeles forskalingen intakt, 50 år etter.


Brufoten på Bogensida.


Brua krysser Valveita, en kanal som ble gravd ut på slutten av 1800-tallet for å lette båttrafikken i området. Veita holder på å bli skummelt grunn, men det ser ikke ut som om de ansvarlige myndighetene bryr seg. Og fjæra kan være mye lavere enn på dette bildet.


Valveita sett fra brua, mot Bogen feriehus sitt anlegg. Gjenslammingen av veita holder på å bli et problem for båtene til reiselivsbedriften. Bindal kommune har reiseliv som en av sine erklærte satsingsområder, men veita vil de ikke gjøre noe med.


Bredden av veita er delvis oppmurt, et stort arbeid i ei tid da det meste måtte gjøres for hånd.


Veita munner ut i Årsetfjorden mot vest.

Enda en tohjuling i Morten Ulrichsens eie



Som dere sikkert har skjønt, så har Morten Ulrichsen en sterk lidenskap for alt som har to hjul. Denne helga er Morten for øvrig med på motorsykkeltreff i Leksvik, veterantreff så vidt jeg har forstått. Under en fotoshoot med Morten forleden, gikk det litt over styr for Morten. Han fikk plutselig øye på betongblanderen sin, og da det gikk opp for ham at den hadde to hjul, var det gjort. Han måtte bare prøve å kjøre den. Heldigvis bor det ikke noen med hvite frakker i nærheten, så Morten er fremdeles på frifot.


Stilen er upåklagelig, men farten er lav.


Det leker et smil rundt Mortens munn hver gang han får kjøre to-hjuling.


Til slutt lyktes det å få betongblanderen til å steile.


Sittekomforten er ikke all verden.


Dette synet hadde nok vakt oppsikt både på riksvegen, og på motorsykkeltreff i Leksvik.

Innkjøp i dag

Kom på at det er lenge siden jeg har lagt ut noe i kategorien "Dagens innkjøp". Som vanlig var jeg på Matkroken Bogen og gjorde unna helgehandelen i dag. Var ikke så veldig mye som sto på handlelista i dag, men man skal ikke drive å kjøpe ting bare for å kjøpe. Man bør holde seg til det man har bruk for.


Dette er hele helgehandelen denne fredagen. Stålull, musegift og to par briller. Det er museår i år, og nå har det kommet mus inn i fjøset. Og de er så kresne at det kun er den gode gamle Temus som faller i smak. Stålull er effektivt når brillene skal pusses.


Jeg er alene hjemme, så jeg måtte ta bildene i speilet. Men det går veldig bra, for det er faktisk et speilreflekskamera. Disse brillene er til fjøskontoret.


Dette klassiske brilleparet skal henge på brunstkalenderen. Når man ikke finner briller som passer til ansiktet, er det en god ide og tilpasse ansiktet til brillene. Dette er veldig undervurdert i dagens samfunn.

Bogen Feriehus

I dag har turen kommet til Bogen Feriehus i rekken av bedrifter som ligger i umiddelbar nærhet til Bogen bru. Også Bogen Feriehus går inn som medarrangør av 50-årsfeiringen av Bogen bru som går av stabelen den 6. september. Dette er en reiselivsbedrift som etter hvert er veletablert, og som har fått et meget godt renommè. Det viser seg blant annet gjennom at mange av gjestene bestiller nytt opphold før de er ferdige med årets opphold. Ikke så rart egentlig, for boenhetene holder god standard, utleiebåtene er gode og praktiske, og ikke minst er vertskapet av det serviceinnstilte slaget. Og omgivelsene er det heller ikke noe å si på, to fiskerike fjorder i umiddelbar nærhet, en uendelighet av tur- og utfluktsmuligheter. Og ikke minst ligger Matkroken Bogen mindre enn et steinkast unna. Og gjestene kommer fra hele Europa, også Norge. Bogen Feriehus stiller også med premie til det store bruløpet, og premien kommer vi tilbake til når det nærmer seg den store begivenheten. Hjemmesiden til Bogen Feriehus finner du her: http://www.bogen-feriehus.no/


Bogen Feriehus med alle sine fasiliteter ligger idyllisk til helt nede ved vannkanten.



Ved flytebrygga ligger det 9 gode og praktiske utleiebåter.



Det største huset i anlegget, her er det 4 leiligheter av god standard.



Sløyebenk med tak, vannslanger, lys og fiskevekt holder også høy standard.



Vertinnen Hilde Dolmen sammen med stamgjesten Dalibor fra Tsjekkia under festlig sammenkomst i grillhytta som står til gjestenes disposisjon. Hilde er nokså språkmektig, men noe svak i tsjekkisk.



Disse to tsjekkiske fisketuristene er svært fornøyd med Bogen Feriehus og med verten Magnor Dolmen.



Dalibor og frue er så begeistret over å feriere i Bogen, at de har bestilt opphold både i 2015 og 2016.



Kjøkkenet i den nyeste utleieleiligheten.
   

BSA Thunderbolt 650 1969-modell

I serien om Morten Ulrichsens historiske kjøretøy, har vi i dag kommet til hans BSA Thunderbolt 650 1969-modell. Også dette en klassisk engelsk motorsykkel av høy klasse. For de som fulgte med på den britiske TV-serien "Heartbeat", er dette en gammel kjenning. Morten har nå så mange kjøretøy, at dette er en sykkel han nå vurderer å kvitte seg med.


Bogen bru, BSA Thunderbolt og Morten Ulrichsen. Av disse tre er Morten den eldste, og motorsykkelen den yngste.


Flott ekvipasje.


Synd at jeg ikke kan gjengi den flotte lyden her, av motorsykkelen altså.


Noen vil innvende at Morten ikke bruker hansker, men det er det ikke nødvendig på korte demonstrasjonsturer, hevder Morten.


Morten har ingenting i mot å posere med sykkelen, han har for øvrig ingenting i mot å posere i en hvilken som helst sammenheng.


Denne detaljen er det Morten synes er penest på denne sykkelen.

 

Problemer med høyrefoten

Jeg har i det siste slitt mye med høyrefoten. Sokken vil ikke sitte på når jeg går i gummistøvler. Og det er bare høyrefoten som volder bekymring. Jeg har prøvd å bytte om på sokkene, slik at den som var på høyrefoten ble montert på venstrefoten og motsatt. Men uansett skled sokken på høyrefoten ned. Så ille har det vært, at sokken delvis har endt opp som en ball framme i støveltåa. Jeg har vurdert å konsultere min fastlege, men i frykt for å ikke bli tatt på alvor, har jeg kviet meg for det. Men jeg vet at Morten Ulrichsen har en veldig bra fastlege, så jeg bestemte meg for å legge fram problemet for nettopp Morten, i håp om at han kunne løse problemet mitt.


Her et mildt tilfelle av sokkesig, dette er etter kun få minutters støvelgange.


Jeg har vært alvorlig bekymret for om det kunne være noe virkelig galt med høyrefoten min.


Morten Ulrichsen hos Matkroken Bogen mente at han visste råd for mine problemer. I teltet selger de nå disse klassiske sokkene til 5 kr paret.


Her har jeg fått montert de splitter nye hvite tennissokkene, og jeg kjenner umiddelbart at mine bekymringer er som blåst bort.


Morten mente også at jeg kunne ha godt av en kjøretur med Arne Bakken, det ville helt sikkert hjelpe på humøret mitt.


Dette kan neppe kalles nyttetransport, det ligner mer på tivoli. Men Morten hadde helt rett, det hjalp veldig på humøret.

Verkstedet i Bogen

Fram mot den store feiringen av 50-årsjubileet til Bogen bru, skal jeg presentere næringslivet som holder til i umiddelbar nærhet til brua. I dag skal dere få bli nærmere kjent med Bogen AS, vårt lokale bilverksted og bensinstasjon. Foretaket ble etablert i 1968, og hadde nok aldri sett dagens lys om ikke brua hadde kommet her. John Bogen som eier og driver foretaket, har mer eller mindre vært å se på "stasjon" siden åpningen. Han var riktignok bare 10 år den gangen, så han var nødt til å avse litt tid til skolegang og militærtjeneste. Men bortsett fra det, har hele hans arbeidsliv blitt brukt på familiebedriften.

Og nå har jeg gleden av å kunngjøre at Bogen AS går inn som medarrangør av det store jubileumsløpet for Bogen bru. Og som medarrangør følger det at de bidrar med premie som blir trukket blant deltagerne i løpet. Premiene kommer vi tilbake til når det nærmer seg den 6. september.

 


Her er verkstedet og bensinstasjonen i Bogen, på nabotomta til Matkroken Bogen.


Og dette er eier og daglig leder John Bogen, her er det dekkskifte som står på programmet.


Nytt dekk har kommet på felgen, nå er det bare å fylle i luft. Viktig å ha god mønsterdybde på dekkene, det vet nesten alle.


Og her får den sorte Audien nytt dekk.


Kontorpulten til John er overraskende ryddig, her kunne Morten Ulrichsen lært noe.


Hvis du har dårlig viftereim, er det stor sjanse for at du finner ny reim her.


Mekaniker Åge Hatland under panseret på en Toyota Hi-Lux.

 Hilde Dolmen har eget kontor, også hun har det ryddigere enn Morten Ulrichsen.


Hos Bogen AS selges det fremdeles 98 oktan bensin, det er det ikke alle bensinstasjoner som gjør.

På kontoret til John er det ikke bilder av lettkledde damer, men derimot henger dette bildet der. Det viser to tidligere mekanikere som måtte finne seg annet å gjøre etter at de mistet flere fingre. Men det tok ikke fra dem humøret!

 

Ferdig med slåtten

I dag slo vi det aller siste silolasset dette året. Vi driver nok på det som mange vil kalle gammelmåten her på gården. Det vil si at vi fremdeles legger gresset i silo, og ikke i rundballer. Og gresset slår vi med forhøster, og kjører det inn med avlesservogn. Dette er en langt mer arbeidsom og tidkrevende prosess enn rundballing, men ganske så mye billigere og da. Og så er det jo ganske så lettvint å ta igjen foret til vinteren etter hvert som kua skal ha det. Men det er utrolig godt hver gang slåtten er over, og særlig når en ser at også dette året ble avlinga tilfredsstillende. Og så er det faktisk en god følelse å vite at det er matnyttig arbeid som er gjort. Og det skader heller ikke, at det er etter mitt syn, er ganske så fint å se på nyslåtte enger.


Da har forhøsteren gjort jobben for i år.


En liten bit som det ikke ble plass til i siloen. Men det kommer nok til nytte enten som beite, eller kanskje jeg slår det som tilleggsforing til kyrne framover.


Nyslåtte enger er fint å se på, det synes nå jeg i hvertfall.


Iselin synes det er godt å vite at det blir mat å få også etter innsett.


I denne sofaen som vi plasserer utenfor silobygget, inntar jeg måltider og kaffe under slåtten. Så da er jeg vel en sofabonde da.


Denne karen har ingen planer om å avslutte slåtten enda.


Føles ikke feil med en kald pils en sånn kveld.

Bogen bru 50 år

5. september fyller Bogen bru 50 år. Den gangen ble det etter det jeg har klart å bringe på det rene, ikke markert på noe som helst vis. Det gikk rykter om at noen av anleggsarbeiderne hadde fått tak i kjøpsprit og feiret litt, men dette er altså bare rykter. Når brua nå blir 50 år, har Terjes superblogg og Matkroken Bogen tenkt at brua skal feires med brask og bram, i hvert fall bram. Og vi håper også å få til brask. Lørdag 6. september blir det feiring av brua. Vi synes den er verdt ei feiring, Bogen bru er et viktig trafikknutepunkt, og det vokste ganske fort fram et blomstrende næringsliv rundt brua. Disse bedriftene skal vies oppmerksomhet framover mot jubileumsfeiringen. Programmet for feiringen er ikke helt klart enda. Men en ting er klart. Vi vil arrangere et jubileumsløp over brua, distansen er overkommelig for de fleste. Og i tillegg vil Morten ha drikkestasjon midt på brua. Det vil også bli premiering, men det kommer vi tilbake til. Morten og jeg har allerede vært og testet ut både løypetraseen og forskjellige stilarter, og kan forsikre om at dette kommer til å bli en flott idrettsopplevelse.


Morten Ulrichsen er svært startrask, og har typisk sprinterkropp.


Allerede etter få meter har Morten skaffet seg et forsprang.


Målgang nærmer seg, og Morten gliser triumferende.


Morten er overraskende spretten av seg.


Løping med strake bein er en lite påaktet øvelse i dag, men for 50 år siden var dette vissnok den dominerende stilarten.


Etter så mye løping er det påkrevet med en pust i bakken.


Men etter hvert kommer vi oss til hektene.


Rekkverket er utmerket å bruke når vi tøyer ut.


Morten er stor fan av Zola Budd, og løper derfor bestandig barbeint, mens jeg foretrekker gode joggesko og stripete sokker.

Dyrs rettigheter

Temaet dyrs rettigheter har kommet veldig i fokus denne sommeren. Hundedrap har skapt kraftige reaksjoner, og hundrevis av mennesker har møtt opp på minnemarkeringer for de drepte hundene. Man leser også nærmest daglig om katter som blir mishandlet på det groveste, og kattunger som blir dumpet som søppel. Jeg skal være forsiktig med å mene noe så alt for mye om de nevnte minnemarkeringene, og særlig om det som blir omtalt som drapet på hunden Tønes. Jeg har avslått en forespørsel fra NRK Ytring om å skrive en kronikk om temaet, med begrunnelsen om at jeg neppe har tilstrekkelig tykk hud til å takle de reaksjonene som kommer. Uansett hva jeg måtte mene. Kommentarfeltene koker når sånne spørsmål blir brakt på banen.

Her skal jeg nøye meg med å mene noe om kattens situasjon i samfunnet vårt. Jeg hører med til de som liker katter, vi har faktisk 3 katter i vår husholdning. En kastrert hannkatt og to steriliserte hunnkatter. Og dette mener jeg er et ganske så viktig poeng. Vi vil gjerne ha katter, men vi vil for ingen pris ha ukontrollert produksjon av kattunger. Kattunger som enten må avlives, eller prakkes på folk som syns de er "så søte". For så å oppdage at det faktisk følger ansvar, forpliktelser og til og med kostnader med å eie katt. En skal tenke seg godt om før en skaffer seg katt eller andre kjæledyr. Jeg synes overhodet ikke det er greit å avlive katten på grunn av at plutselig kom en sydentur i vegen, eller at det faktisk koster noen kroner å holde seg med katt. Og folk som mishandler katter som de kommer over, har jeg overhodet ingen forståelse for. Selvsagt kan man irritere seg over mer eller mindre herreløse katter som pisser på sin eiendom og sine eiendeler, og skriker på nattestid. Men ingenting kan forsvare å mishandle dyr.

Jeg tror kattens ulykke er at de som oftest er gratis å anskaffe, og at de er så usannsynlig søte som små. Derfor blir alt for mange katteeiere, som aldri skulle vært det.


Siri er 7 år gammel, og ble anskaffet med tanke på at hun skulle få bli gammel hos oss. Da følger det med utgifter til dyrlege, ormekur, høvelig mat osv. Det bør en ha i bakhodet når man anskaffer seg katt.


Jesper er 6 år gammel, men har tenkt å bli minst 20, i likhet med sin gamle kompis Røder. Og det er også et perspektiv det er lurt å tenke på når katten anskaffes.

Treningsopphold for pensjonisttilværelse

Her skal dere få møte Lars Elvheim, han er innfødt Gutvikværing. Men han har bodd i Trollhättan i södra Sverige det meste av sitt voksne liv. Der har han produsert Saab-biler, men de siste årene har han vært "bussåkare"(bussjåfør). Men nå har Lars blitt pensjonist, og det er en rolle han tar på fullt alvor. Derfor har han de siste ukene vært hjemme hos sin mor der han har gjennomgått et intensivkurs i pensjonisting. Blant annet har han blitt en kløpper til å se ut gjennom kjøkkenvinduet, samt at han med glans besto prøven som gikk ut på å umotivert rygge i grøfta. I dag var det håndtering av ved, og rullatorkjøring som sto på programmet. Begge deler er kjente pensjonistsysler.


Dette er Lars Elvheim, her med duckface. Lars er en av Sveriges fremste utøvere i duckface oldboys.


Lars har godt håndlag med veden.


Stolt av kubben ja.


Her viser Lars fram bønneteppet sitt. Han har nettopp vært på konfirmantjubileeum, men er åpen for det meste av religion.


Her trener han på å være sur gammel gubbe med rullator.


Denne øvelsen kalles; "Jeg bruker rullator, og er stolt av det".

Sexy kombinasjon

Det er en kjensgjerning at noe er sexy, mens andre ting slett ikke er sexy. Men av og til kan kombinasjonen av to ting bli mer sexy enn man på forhånd kunne forestille seg. En av disse uslåelige kombinasjonene er Morten Ulrichsen når han tar sin hverdagssykkel ut på tur. Dette er ikke en hvilken som helst motorsykkel. Det er nemlig en 1965-modell Triumph Bonneville, en sykkel som ikke er restaurert. Den er i tilnærmet original stand. Og derfor har den i likhet med Morten fått litt patina, men mange vil mene at det kler dem begge to. Dette er altså andre innlegg i serien om Morten historiske kjøretøy, det er flere godbiter i vente.


En klassiker av rang.


Velkjent emblem for motorsykkelentusiaster.


Et velkjent syn på landeveien her på sommerstid.


Bonneville, Morten og Årsetfjorden. Kan det bli vakrere?


Nå skjønner dere sikkert hva jeg mener med uslåelig sexy kombinasjon.

 

Rekebåt

At reker hører sommeren til er opplest og vedtatt. Selv om rekene ofte er vel så gode på andre årstider. De siste onsdagene har vi vært så heldige at en rekebåt, Brønnøyværing, har anløpt Gutvik og solgt reker på kaia der. Så også i dag, store fine reker til 80 kr literen. Rimelig og velsmakende sommermat. Dette er et tilbud som folk i Gutvik og omkringliggende grender tydelig setter pris på.


Her stevner Brønnøyværing inn Gutvikvågen.


Og allerede er det kø på kaia, selv om mange fortsatt satt i bilene og ventet denne regntunge augustdagen.


Fjære sjø gjorde at det var mest praktisk å heise rekene opp på kaia før salget startet.


Og salget gikk strykende.


Måtte bare lure meg til en smaksprøve. Jeg kan forsikre om at det smakte godt.


Det minket fort i de øverste kassene, men det ble reker på alle.


Ekte gutvikværinger forandrer ikke på antrekket selv om været slår om.

Salg av alkohol finansierer nytt sykehus

Tenk dere denne overskriften, eller det kunne handlet om ny asfalt på norske veier. Eller etterutdanning av lærere, for ikke å si økt mottak av syriske flyktninger. Hvilket ramaskrik ville det ikke blitt. Men når det gjelder utbygging av flyplassen på Gardermoen er det visst helt i orden. Heldigvis er det etter hvert flere som stiller spørsmål ved denne merkelige praksisen. Altså tax-freehandel med alkohol og tobakk. Og la meg gjøre det helt klart, jeg er på ingen måte noen avholdsmann. Men desto mer jeg tenker på det, desto merkeligere blir det. At de som har tid og råd til hyppige utenlandsreiser, skal belønnes med avgiftsfritak på alkohol og tobakk. Jeg må nesten sammenligne det med monarkiet, ingen ville vel funnet på å innføre en slik absurd ordning i dag. Hvis det fra myndighetenes side er et ønske om at noe av alkoholen og tobakken skal omsettes avgiftsfritt, hadde det vært mye bedre at alle borgere i fedrelandet fikk en passelig kvote avgiftsfritt, som kunne kjøpes på Vinmonopolet. Eller aller helst kunne avgiftene senkes tilsvarende på all alkoholholdig drikke. Sånn kunne også den delen av befolkningen som ikke belaster miljøet med flyreiser, også få del i denne gavepakken. Og utbyggingen av Gardermoen måtte bli finansiert på linje med all annen utbygging av infrastruktur i landet. Høres dette helt urimelig ut, eller har jeg et poeng?


Hyggelig for de som drar ofte på utenlandsreiser, men dypt urettferdig overfor oss som sjelden eller aldri drar på sydentur. Joda, jeg har vært på en sydentur, i 1986!

En kirkens mann

Jeg kan neppe kalles en kirkens mann. Jeg tror nok at min nokså gode venn Morten Ulrichsen er skuffet over meg i så henseende. Han er en ekte kirkens mann, mellom annet er han et engasjert medlem av menighetsrådet. Han får meg nok aldri til å bli noen kirkegjenger, men i det minste hender det at jeg stopper ved en kirke og prøver å tenke noen fromme tanker, så også i dag under en kjøretur.


Denne kirken ligger ikke så langt fra Kolvereid i Nord-Trøndelag. Etter arkitekturen å dømme er det snakk om en kirke fra 1980-tallet.


Her prøver jeg intenst å komme på en from tanke.


Jeg må bekjenne at det å være nær en kirke, bare gjør det marginalt enklere å tenke fromme tanker.


Rett under kirketårnet, men heller ikke det hjalp så mye.


Hovedinngangen vender mot sør, det tror jeg er helt vanlig.


En liten utedo for å dekke ikkeåndelige behov.


Denne kirken har et noe merkelig navn!

Med barnebarn på kvigebeitet

Vi har besøk av to barnebarn nå, og de er veldig interessert i dyra på gården. I dag mente de at det var på tide at vi besøkte kvigene på beitet. Og det bruker som oftest å bli slik de bestemmer. Og kvigene er glad for at noen kommer og prater og koser med dem.


Ina ville prøve å ri på Sylvia, og det hadde kviga ingenting i mot. Det er Ina som har lagt navn på denne kviga, visstnok oppkalt etter en av "barnehagetantene" hennes.


Emma ville ikke være dårligere. - Æ like å ri på ku.


Ingen tvil om at Emma liker seg på ryggen til Sylvia.


Ekstra morsomt når kviga rusla litt rundt, men da var bestefars hånd god å holde i.


- Ho like at æ klør ho sånn, bestefar.


Disse jentene er virkelig glad i dyr.


Skrekkblandet fryd når kviga begynner å gå med Ina på ryggen.

Herlig med regn

I dag kom endelig regnet vi har gått og håpet på lenge nå. Herlig varmt sommerregn, og gudene skal vite at det trengtes nå. Og det legger ingen demper på sommerlivet her. Jeg har sørget for å være slik utstyrt at sommerrutinene går sin vante gang uansett vær.


Med min nye regnfrakk fortsetter jeg balkonglivet helt uanfektet av regnet.


Bondebladet er ikke så tørt som mange tror.


Gjør ingen ting om kaffen blir våt. Den består mest av vann uansett.


Så glad for regnet ble jeg, at jeg spontant kastet meg ut i en regndans.


Fikk også behov for å kjenne vått gress under føttene.


Ligge i grønne enger, litt innslag av gult også her da. Men viktigst er regnet!

Fisketur



En av de aller hyggeligste sommeraktivitetene er fisking. Og jeg er særlig svak for ørretfiske med mark og dupp. Dette er dessverre ikke et fiske som så mange driver med som før. Og det er virkelig synd, for ørretvann finns det overalt. Og det er lite som slår det å sitte å følge med om det blir bevegelse i duppen. Nå har det vært tørt og varmt så lenge, at det ikke er så lett å få fisk. Men spennende er det likevel. I går kveld var jeg ute med stanga sammen med mine to yngste døtre, men fangsten ble ikke all verden. Men en tur i Horsbergvatnet er uansett fangst, en fin opplevelse.


Grunneierne har lagt flott til rette med velutstyrt gapahuk, som vi som liker å fiske kan benytte oss av.


Å få satt på ny krok er ikke enkelt når brillene ligger igjen hjemme.


Viktig å være stolt av fangsten selv om den ikke er i megaklassen.


Dette er hele kveldens fangst, har fått mye mer enn dette tidligere. Men så lenge en slipper å dra tomhendt hjem, skal en ikke klage.


For mine døtre er ikke fisketuren over før jeg har tilberedt og servert fangsten. Litt salt, pepper og gressløk i buken på fisken, og så rett i panna.


Så fersk fisk krøller seg umiddelbart.


Flatbrød med rømme og nystekt ørret er visst perfekt nattmat for tenåringsjenter.

 

Rusletur på lørdagskvelden

Tok meg en liten rusletur seint i gårkveld, og hadde med kamera. Her er noen av bildene, små glimt av en stille lørdagskveld på gården.


Dora, ei ung ku som fikk sin første kalv tidligere i sommer, poserte villig.


Makinelva, som strengt talt er en bekk, er forvandlet til ei steinur etter langvarig tørke. Her skulle kyrne normalt funnet drikkevannet sitt når de er på det beitet de går på nå.


Massevis av kirsebær i år, tidlig modne er de også.


Ingen problemer med å få vinterveden tørr en slik sommer.


Den eneste fukten vi får er doggfallet om nettene.


Julie Desember er skikkelig linselus, kommer strenende så snart hun ser folk, med eller uten kamera da.


Kyr som koser seg ute en sval sommernatt.

Stort eventyr

I går var det to år siden Frida, min datter og fotograf, og jeg opplevde det store eventyret. Vi var gjester på Sommeråpent på operataket. Fremdeles står denne kvelden for meg som helt uvirkelig. Kan trygt si at dette ble et minne for livet. Vi ble så utrolig godt tatt vare på av NRK-folkene, at det faktisk ikke var skummelt i det hele tatt å være med på direktesending. Men jeg innrømmer glatt at vi måtte tenke oss om litt før vi bestemte oss for å si ja til invitasjonen. Og i dag er vi glad for at vi kastet oss uti det, slike sjanser får man ikke flere ganger.


Researcher Kjersti Eidem Dyrvik brukte frikvelden sin på å være sammen med oss i flere timer før og under sending. Et herlig menneske.


Dagfinn Lyngbø satt vi lenge og pratet med backstage før sending. En utrolig trivelig kar. Og det var hans forslag at vi skulle ta dette bildet.


Frida fikk både Dagfinn Lyngbø og Elina Krantz fra Stand-up Norge til å le da hun ble intervjuet.


Merkelig opplevelse at unger og voksne sto i kø for å bli fotografert sammen med meg.


Sekunder før vi skulle på sending, vi trodde nok knapt på at dette virkelig skjedde med oss.


Ingrid Gjessing Linhave var et veldig hyggelig bekjentskap.


Regissørene av Kon-tiki-filmen og Thor Heyerdahl jr. var før oss i sofaen. De snakket om den da kommende filmen.


Fikk også hilse på Thor Heyerdahl jr. En meget vennlig mann.

Ågekonsert

I går kveld var jeg så heldig å være tilstede på sommerens åpenbare konserthøydepunkt her i distriktet. Åge Aleksandersen og Sambandet spilte under Rørvikdagene. Og alt klaffet, været var perfekt, 2000 publikummere fylte arenaen, og ikke minst var Åge og Sambandet i storform. Gamle klassikere og nye låter kom som perler på en snor. Jeg hørte et radiointervju med Åge før sommerens konsertturnè, og der sa han spøkefullt at de bare skulle øve på hvordan de skulle stå på scenen, "for spæll det kainn vi". Og gudene skal vite at disse karene kan spille, det er vanskelig å se for seg at det kunne vært bedre. Det eneste som er problematisk med en Ågekonsert, er at han har en katalog som etter hvert er så stor, at en bestandig savner noen sanger som ikke kom med på settlisten denne gangen. Men det sier jo bare noe om hvor stor Åge er. For han er stor, kanskje den største vi har her på berget. Jeg hadde med meg kun et gammelt pocketkamera på konserten, så bildekvaliteten er ikke all verden. Men har likevel lyst til å dele noen bilder med dere.


Åge viste oss at 65 år ikke er noen alder, han er like vital nå som første gang jeg så ham på konsert i 1984.


Skjalg Raaen og Morten Skaget er musikere i toppklasse.


Det tallrike publikumet var helt med fra første stund.


Gitarveteranen Gunnar Pedersen, publikum elsker hans soloer.


Spillegleden var åpenbar under hele den to timer lange konserten.

Motebildet sommeren 2014

I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på motebildet i Bogen-området denne sommeren. Sommerteltet til Matkroken Bogen bugner over av moteplagg for store og små, og alle antrekk i denne bloggposten er hentet i teltet. Motebildet denne sommeren er svært sammensatt, det meste er lov.


Genser og benklær for den voksne herre, antrekk som ligger midt mellom pent og casual. Et varp til kr 30 pr. plagg!


Disse gjennomsiktige regnfrakkene er et funn til kun kr 10 pr. stykk. Et skjeldent kledelig plagg nå på sommeren.


Bruvandring i Bogen med regnfrakk en sommerkveld kan anbefales på det varmeste. Legg merke til at grå sokker er obligatorisk, fargen matcher den gale slitte asfalten.


Velbygde sommerkropper er et must i dette antrekket.


Det må også nevnes at disse frakkene har en oppkvikkende effekt på humøret. De anbefales spesielt til naturister som ikke liker å bli våte.


En varmekjeledress til 200 kr er ikke å forakte, husk at varmen vi har nå, varer ikke evig. Her poserer jeg sammen med Eskimonika.


Svart denimbukse med god vidde i legger og lår, og med legg i livet. 80-talls retrostil, også et funn til kun kr 30!


Bonusbilde for regnfrakkentusiaster!

Besøk i fjøset


Innimellom hender det at vi har besøk i fjøset, og da gjerne unger. Gårdagens besøk var av det usedvanlig trivelige slaget. Vi fikk besøk av vår eldstemanns klasse- og lekekamerat fra tidlig barndom. Anja bor i Ålesund, og har mann og egne barn nå. Det var virkelig morsomt å la hennes barn bli kjent med dyrene og fjøset nå, mer enn 20 år etter at hun tråkket fjøsstøvlene her. Og dette var unger som virkelig sugde til seg inntrykkene, og var oppriktig interessert i alt som forgikk under fjøsstellet.


Denne trivelige familien hadde vi besøk av under og etter fjøsstellet i går kveld. Thor, Anja, Steinar og Amalie. Thor har på seg fjøsdressen som Anja brukte da hun var på samme alder, selv hodeplagget er det samme. Thor syntes det var veldig stas.


Å gi Elise melk fra flaske var veldig morsomt.


Også Thor måtte prøve å gi kalven melk, og med litt hjelp fra mamma gikk det veldig godt.


Litt ekstra tildeling av kraftfor er bestandig en vinner for ungene, og for dyrene.


Denne nyfødte kalven kalte vi opp etter Amalie, det hadde hun ingenting i mot.


Også mor sjøl måtte kose med den nyfødte.


Selv oppvasken på melkeanlegget vakte interesse, og Frida forklarte villig vekk til lydhøre tilskuere.


Amalie fikk også prøve å slippe løs kyr etter fjøsstellet.


Selvfølgelig ble fjøsbesøket avsluttet med smaksprøve av melk rett fra tanken. Dette var virkelig god melk, mente Thor.

 

Middagshvil ved Lona bru

I går da jeg kjørte forbi Kongsmoen og Lona bru, ble jeg helt overmannet av tretthet. Så da passet det utrolig godt å ta middagsluren i busskuret. Det er helt utmerkede fasiliteter for den slags der. Så den som tror at skuret kun egner seg til å drikke kaffe i, vente på bussen og så videre, tar skammelig feil. Det er egentlig bare fantasien som er begrensningen her.


Jeg blir ofte trøtt når jeg kjører bil, da er det godt å finne en plass å ta en liten lur.


Det er nokså bekvemt å legge seg nedpå i busskuret ved Lona bru.


Godt å strekke på seg etter endt lur.


Føler jeg har et fargerikt fellesskap med dette busskuret.


Benyttet også anledningen til å luke litt ugress foran busskuret.

 

Genial måte å tenne grillen på

Under et av mine besøk i sommerteltet til Matkroken Bogen, kom Morten med en innretning som han ville at jeg skulle prøve. Han hadde utstyret som gjorde at jeg skulle slippe å bruke tennvæske når jeg fyrte opp grillen. Nå har jeg testet denne innretningen, og her er resultatet av denne forbrukertesten.


Slik ser innretningen ut.


Plasser innretningen oppi grillen, krøll sammen et par avissider og legg nederst, var instruksjonen som Morten ga.


Fyll så på med grillkull, og tenn på avispapiret i bunnen, instruerte Morten videre.


Og ganske snart sivet det røyk opp mellom grillkullet.


Flere ganger tente jeg på.


Og i et par kullbiter var det antydning til varme, men ikke nok til å overbevise meg.

Så tok jeg i bruk min geniale metode, rikelig med tennvæske. Og jaggu ble det ikke fyr i grillen, og grillmaten ble helt utmerket.

Konklusjonen på min forbrukertest er at innretningen er helt ubrukelig. Morten vil helt sikkert hevde at jeg har gjort alt galt, brukt feil avis osv. Men på tross av dette vil jeg likevel anbefale å kjøpe innretningen, dette på grunn av prisen, kun 30 kroner koster den. Og kan sikkert brukes som pynt på balkongen, f.eks. med noen tørre strå oppi. Mange har sansen for sånn pynting, selv om det overhodet ikke tiltaler meg. Det noen oppfatter som dekorasjoner, anser jeg bare for rot å være.

Sommerrevy 2

Det kan etter forrige blogginnlegg ha sneket seg inn det inntrykket at Hasse Petterson var en hovedperson i sommerrevyen på Bindalseidet. Og selv om Hasse nok ser det på den måten, må det nok innrømmes at det var andre som hadde både hovedrolle og regi. Nærmest direkte fra suksess på Nord-Norsk Revyfestival i Meløy, gjorde de stor suksess også på hjemmebane. Her er et knippe bilder fra forestillingen.


Revygruppa Steintoillåt fra Bindalseidet.


Konferansier Viki Heide.


Brannmann Jim Aarmo.


Banksjef Tove Heide.


Jim Aarmo og Tove Heide.


Ung olding, Andreas Øvergård.


Arnt Dagslott tester Jim Aarmos smerteterskel.


Revykunstneren Kristine Enora Kjeldsand fra UL Fønix var Special Guest Star denne kvelden.


Alle revyens aktører samlet til avslutningsnummer, inklusive de to fantastiske musikerne Jørund Lislien og Dag Christer Brøndmo. Vordende brudgom Roger Fredriksen fikk også oppfylt drømmen om å stå på en scene før han ble gift.

Sommerrevy

Sist fredag var det revyforestillig på den nye friluftsscenen på Bindalseidet i forbindelse med Bindalseiddagene. Der skjedde det en uventet hendelse, da min svenske slektning Hasse Petterson uventet dukket opp midt under forestillingen. I sidevogna på motorsykkelen til Morten Ulrichsen, med Morten som kusk, gjorde han dramatisk entre. Bildene her viser hva som skjedde.


Midt under forestillingen kom denne ekvipasjen dundrende inn i parken der revyforestilingen foregikk.


Publikum tok det med fatning.


Også pressefotografene viste interesse.


Hasse Petterson er en vennlig mann som tok seg tid til å hilse til publikum.


Og publikum var av det blidstemte slaget.


Og etter mye strev kom Hasse Petterson seg etter hvert opp på scenen.


Petterson holdt et foredrag om forskjellene på det norske og svenske språket.


Familielikheten mellom Hasse Petterson og meg er slående, men som dere ser er han en del yngre enn meg.

Rekordvarme



De siste dagene har vi hatt det så varmt at både folk og dyr går på krabbegir. Jeg vil, uten å kunne dokumentere det, påstå at dette er de varmeste dagene her i løpet av mitt 52-årige liv. I går nådde gradestokken 33 glohete grader, og for et øyeblikk siden var den på 32. Jeg må ærlig innrømme at dette er varmere enn det som er bekvemt både for meg, og ikke minst for dyrene. De er veldig opptatt av å finne skygge, men jeg tror likevel de har det bedre ute enn inne i fjøset. Selv på sånne varme dager. Men nettene har de det veldig fint ute. Men bevares, det er jo fantastisk å oppleve et sånt julivær, på samme tid i fjor var det 20 grader kaldere og øsende regnvær, da sto faktisk kyrne inne i 14 dager på grunn av regn og gjørme der de skulle gå. Og for en beitefreak som meg er det svært sjelden kost i perioden mai - september.


Slik så gradestokken ut for en liten stund siden.


Kyrne trekker inn mot skogkanten for å få skygge.


Hadde de ikke hatt tilgang på skygge, burde de nok heller stått inne.


Julia ser nesten bebreidende på meg, tror kanskje det er jeg som har skrudd på varmen.


Fire kyr finner skygge fra denne selja.


Og på balkongen sørger også Sabrina for å holde seg i skyggen.


Og i anledning rekordvarmen, har jeg gått til det skritt å kjøpe meg ny shorts! Det er heller ikke hverdagskost!

BSA 1936-modell

Dette er første innlegg i en serie om Morten Ulrichsens samling av historiske kjøretøy, og det handler først og fremst om motorsykler. Første kjøretøy er en 1936-modell BSA med sidevogn. I kveld fikk min fotograf og datter Frida være med på en kjøretur med dette fantastiske kjøretøyet. En kjøretur hun uten tvil satte pris på. Hun har bestemt seg for at hvis hun skal ha en mann, så må han ha motorsykkel med sidevogn! Så fikk jeg være fotograf, og her kan dere se resultatet av det.


Kjøretur med denne sykkelen gjør at smilet kommer fram.


Änglagårdfeeling......


Frida filmet deler av turen, filmen legger vi ut her senere.


Ekvipasje i toppklasse!


Og så har vi også fått flere meter med ny asfalt i sommer.


Som å kjøre gjennom en blomstereng.


Foran Matkroken Bogen.


Passerer legendariske Bogen bru.

 

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits