Folk på revyfestival

Jeg traff utrolig mange feststemte og hyggelige mennesker da jeg var på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og mange lurte på om det gikk an å komme på bloggen. Og selvfølgelig går det an. Her er et lite utvalg av folk jeg traff, det var kjempetrivelig å treffe dere alle sammen.


Tore Strøm fra politiet stilte villig opp på bilde, men ville ikke innrømme at det var hans store drøm å komme på bloggen.


Ordensmakten var blid og sprudlende tilstede i god festivalånd. Tore Strøm og Roar Heggdal hadde så langt jeg kunne se lite å gjøre av tradisjonelle politioppgaver.


Alle tar i et tak på revyfestivalen. Her selger Høylandet-ordfører Hege Nordheim Viken ølbong.


Og ølbongen kunne veksles inn i en kald forfriskning hos Arnhild Holstad og Stian Brekkvassmo, henholdsvis ordførerkandidat i Namsos, og ordfører i Namskogan.


Frivillig vakt Jan Morten Havstein, eller Morty Oceanstone som han gjerne kaller seg, hadde stor omsorg for festivaldeltagerne. Jo Øie ville gjerne komme på bloggen for å imponere sin far.


Inger Sofie Aune Johannessen lever etter mottoet; All PR er god PR. Derfor ville hun gjerne være med på bilde.


Sverre Olav Kjølstad mente at vi burde posere litt tøft for bloggen.


Disse lokale heltene, Sondre Aasbø Flått, Jo Øie og Adrian Engan Brekk spurte pent om å få komme på bloggen.


Disse to kunne virkelig kunsten å posere foran kamera. Sigrid Hegge Eriksen og Ingrid Bostad Dahl.


Eirin Birgersdatter fra Kongsmoen var i strålende humør, i likhet med de aller fleste jeg traff på festivalen.

Fantastisk dag på Norsk Revyfestival

I går fikk jeg anledning til å dra på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og hvilken dag det ble. Selv om det regnet, var det en utrolig stemning overalt en beveget seg. Revyforestillingen i kveldsteltet var meget bra, noen av innslagene holdt svært høy klasse. Og arrangørene er i en klasse for seg selv, alt går på skinner, selv om det er store folkemengder som skal ha billetter, mat, øl, gå på do og så videre, er det nesten ikke kø noen steder. Og alle er så blide og hyggelige at det er en sann fryd å være til stede på revyfestivalen. Selv var jeg så heldig å bli invitert med stabburet til festivalens ansikt utad, plakatpiken Hilde Kyllo, som for øvrig er jenta bak bloggen http://bondefroken.no/. Øl og snacks sammen med Bondefrøken, og en gjeng hyggelige musikanter fra Verdal ble et flott festivalminne. Og senere på kvelden var jeg en av gjestene i Namdalsavisas kveldsshow som sendes på nettet. http://www.namdalsavisa.no/tv/her-kan-du-se-opptak-av-camp-revy-sitt-kveldsshow-fredag-kveld-5-31-70825.html. Det er bare å klikke på linken, så kommer du dit. Og til alle som ikke har vært på revyfestivalen, hvis du har en liste over ting du skal gjøre før du dør, sett Norsk Revyfestival på den lista!


Hilde Kyllo er festivalens ansikt utad i kraft av plakatpike. Hun er også blogger, bonde, treningssenterboss, hønsefarmer og mye mer. Og ikke å forglemme, hun er utrolig morsom og hyggelig!


Denne gjengen fra Skjetnerevyen koser seg med en forfriskning etter revyforestillingen. Jarle Mogård til venstre, er regissør for Hjem-filmene som har mye av handlingen i nabogrenda Gutvik. Per Blømstrøm fremst til høyre, har hovedrollen i disse filmene.


Fra Namdalsavisas web-tvshow. Her er det Are Sende Osen som blir intervjuet.


Og her har jeg fått plass i sofaen hos programlederne Espen Fossland og Runar Moen. Bildene er tatt av Namdalsavisas superfotograf Bjørn Tore Ness.


De til vanlig skrivende journalistene, beviste at de også kan lage TV. Utrolig hyggelig å få være gjest i sofaen hos disse karene. De ønsker for øvrig tips om hvem som har stukket av med Namdalsavisas festivalballong.


Jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg syntes det var veldig morsomt å møte Are Sende Osen.


Bjørn Tore Ness sitt offisielle bilde av meg etter besøket i sofaen. Tjeld-TV-koppen fikk jeg til odel og eie.


En rekke sentrale Arbeiderpartipolitikere i Nord-Trøndelag stilte som dugnadsarbeidere på festivalen. Her ordførerkandidat i Namsos, Arnhild Holstad, som serverte forfriskninger i baren.


Selv om "hålloinnsola" glimret med sitt fravær i går, var det mange andre som strålte. Ikke minst festivalsjef Anita Østby, hun var meget godt fornøyd med hvordan festivalen hadde forløpt fram til da.

Jeg kommer tilbake med flere bilder fra festivalen etter hvert.

Admiral

På årets aller første dag med sommertemperatur, dukket det opp en hel sverm med admiralsommerfugler i den gamle syrinen vår. Veldig passende med sommerfugler når det endelig ble noe som ligner på sommer. Høyst uvanlig at syrinen står i blomst enda når vi skriver juli, men sommerfuglene så ut til sette stor pris på blomstene. Jeg antar at det var nektar de var ute etter. Etter en forsommer nesten helt uten insekter, blir en jo nesten glad for å se en flue. Så disse sommerfuglene var i høyeste grad et oppløftende syn.


Vanessa atalanta er denne skapningens latinske navn.


Blomstringen hos syrinen er rekordsein, men nå går den nok mot slutten.


Den har fløyet langt for dette, disse sommerfuglene overvintrer ikke i Norge.


Flotte antenner.


Hvis jeg kom for nær, foldet den vingene sammen, da ble den plutselig nesten usynlig. Er nok kumuflasjeteknikk.

Kraftig brunst

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.


Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.


Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.


Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.


Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.


Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.


Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.


Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.


Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Oppkjøring mot Norsk Revyfestival

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.


Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.


Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.


Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.


Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.


På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.


Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

 

Splitterterkrise hos Joker Bogen

Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen har ikke vært seg selv i det siste. Grunnen er at hun for tiden ikke kan tilby sine kunder splitterter. Denne varianten av gule erter har bestandig vært en selvfølgelig artikkel i butikkens utvalg. Men nå har de gått fri for splitterter, og Torlaug har ikke maktet å få bestilt ny forsyning. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon nå foran den travleste turistsesongen. Derfor måtte Morten Ulrichsen og undertegnede ta et effektivt grep i går kveld for å avhjelpe den prekære splittertersituasjonen. Og hvilket effektivt og vellykket grep ble det ikke.


Vi satte oss ganske enkelt ned med hammer og meisel og splittet erter manuelt. Her suger jeg til meg lærdom fra Morten, som hadde veldig god teknikk fra første ert.


Her er vi godt i gang, og en anselig mengde erter er allerede splittet.


Som bildet viser, er ertene splittet med nokså god presisjon.


HMS-arbeidet tar vi også på alvor. Solide hansker er et must, i tillegg benyttet vi vernebriller for å beskytte øynene mot ertesplinter.


Fine nysplittede erter i Mortens hånd.


Det er av største betydning at skallet blir fjernet på kvalitetssplitterter.


Arbeidsmiljøet legger vi vekt på. Det kan kort beskrives som muntert og inkluderende. Vi er stolte over både arbeidsplassen og redskapen vår.

Varme følelser for Rørvik kulde

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen var i strålende humør i dag. Ikke at det er så uvanlig, men i dag var han i uvanlig godt humør. Han hadde nemlig akkurat fått satt i gang selskapets nye fryserom, noe han har sett fram til lenge. Og Morten handler lokalt, det er Viknafirmaet Rørvik kulde som har levert og montert det nye fryserommet. Morten kan med sitt noe begrensede vokabular ikke få fullrost karene fra firmaet som har montert fryserommet. Men det er lett å se at han har utviklet varme følelser for Rørvik kulde.


Det er hutrende kaldt inni det nye fryserommet til Morten, men innvendig føler han bare varme.


Rørvik kulde er ikke noe tøysefirma, de har til og med egen firmabil med logo på.


Frode Kjølstad (han burde kanskje hett KJØLEstad) poserer villig med en ultrafornøyd Morten Ulrichsen. Frode er for øvrig ikke så begeistret for varme, så han har definitivt havnet i rett bransje.


Chriss Waagø er ferdig med jobben, her må han bare rydde i verktøykofferten før turen går tilbake til Rørvik.


Forhåpentligvis klarer Morten å betjene dette panelet.

Roferd 2015

I ettermiddag fikk jeg se en litt uvanlig farkost som kom roende inn fjorden her. Det viste seg å være Nordfjordfæringen "Tiril", som med sin høvedsmann Kjell Tore Solvang, er på Norges lengste roferd fra svenskegrensen i Østfold til russergrensen i Finnmark. Noe av formålet med turen er å samle inn penger til hjernesvulstrammede barn, slik at de kan få en mestringshelg i Hålandsdalen hos Liv Grete Skjelbreid Poiree. Men til min smule overraskelse var det ikke Solvang som satt bak årene i dag. Derimot var det Signar Berg-Hansen, en lokal helt, som rodde båten. Forklaringen var at Solvang er en gammel bekjent av Signar, og var hos ham og samlet krefter til den videre ferden. Signar benyttet anledningen til å prøve å ro båten noen få kilometer. Og Signar kan skrive under på at det som Kjell Tore Solvang er i ferd med å gjennomføre, er en prestasjon i toppklassen. Det skjønte han etter noen få kilometer, distansen Solvang skal tilbakelegge er 3300 km. Hvis dere vil vite mer om denne ferden, er hjemmesiden her http://www.roferd.no/.


Jeg ble en smule overrasket da jeg oppdaget at det var denne karen som satt bak årene i "Tiril".


I Årsetfjorden er det trygt og godt å ro denne vesle 16 fot lange farkosten, men i mer åpent farvann kan det helt sikkert være tøffe tak.


Etter en hyggelig prat, legger Signar fra land igjen. Jeg oppfordrer alle til å slå av en prat med den egentlige høvedsmannen når de ser denne båten på tur oppover den nordnorske kysten.


Selv om Signar fikk bra dreis på roingen, mistenker jeg at Kjell Tore Solvang har jevnt større marsjfart enn sin venn fra Bindal.

Forbanna drittvær

Nå er jeg så inderlig lei av dette forbanna drittværet at jeg bare må få det ut. Og heldigvis har jeg ikke truffet noen i det siste som har kommet med det komplett idiotiske utsagnet: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Jo det finnes definitivt dårlig vær. Hva skal man ellers kalle intense og hyppige regnskurer ispedd hagl og 7 iskalde varmegrader nå midt i juni? Og sånn har det mer eller mindre vært lenge nå. Alt er så oppbløtt ute nå at det er utenkelig å slippe ut kyrne. Dette skulle jo vært den beste tida på beite, men de må finne seg i å stå på båsen og spise innkjøpt rundball. Og gudene må vite når det blir mulig å ta førsteslåtten. Og så vet jeg at det er bønder som har det langt verre enn meg, har virkelig sympati med kornbønder som ser ut til å liten eller ingen avling i år. Dette er også den beste tida for ørretfiske, men hvem orker vel å fryse fingrene og ræva av seg på fisketur, ikke jeg i hvertfall. Joda, det finnes sikkert dårlige klær, men jaggu finnes det dårlig vær også!!!!!


Bakom alt det grå finnes Heilhornene.


Andre sida av fjorden kan man innimellom bare så vidt skimte.


Her skulle kyrne gått når de skal på beite, men både veg og beite ville blitt et gjørmehav hvis jeg slapp de ut nå. Noen som vil påstå at gode klær hjelper mot dette?


Hvis jeg tråkker litt hardt i plenen, blir det sånn.


Selv Balenoen ser ut til å sture.


Et lyspunkt er at jeg har tørr ved å legge i ovnen.

Mine nye briller

Som for så mange andre som har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg blitt helt avhengig av briller for å fungere i hverdagen. Jeg trenger briller til nesten alt for tiden. Så nå har jeg for en gangs skyld latt meg sponse med briller fra nettbutikken Extraoptical. Som rutinert netthandler, og gammelmannssvaksynt, var dette midt i blinken for meg. Og når de også kunne tilby solbriller med styrke, var saken klar. Solbriller har det ikke vært så mye bruk for i sommer, men hvis sola skulle dukke opp, regner jeg med at det blir et så stort sjokk for øynene, at solbriller blir helt nødvendig. Extraoptical har massevis av forskjellige modeller av både vanlige briller og solbriller, og prisene er faktisk meget behagelige.


Solbriller med styrke er en helt ny erfaring for meg, veldig praktisk. Og jammen tittet ikke sola fram da vi skulle ta bilder.


Så deilig er det når sola avlegger oss en snarvisitt.


Men brått kom regnet igjen, og da fungerer brillene som vernebriller mot piskende regn.


Linus er så heldig at han slipper å bruke briller i alle sammenhenger.


Når jeg skal lese for de små, er lesebriller helt påkrevet.


Og avislesing er helt utenkelig uten gode lesebriller.

Mot i Bogen

I går ettermiddag hadde folk samlet seg på plassen utenfor Joker Bogen for å ta i mot MOT-bussen med bygdas store sønn Adrian Jørgensen. Etter MOT-konserten på Rørvik i går, hadde Adrian ordnet det sånn at turneen tok en liten avstikker innom heimplassen. Og på tross av guffent vær, og kollisjon med andre arrangementer, hadde mange tatt turen til Bogen for å se og høre på Adrian. Adrian er en flott MOT-ambassadør, men han er nok en minst like flott Bindalsambassadør også. Noe også turnemanager Tore Sandnes understreket overfor publikum. Og det hersket overhodet ingen tvil om at de frammøtte satte stor pris på at Adrian og MOT-gjengen la turen innom Bogen og Bindal under den travle turneen de er ute på.


Her ankommer MOT-bussen Bogen.


For ungene er Adrian et stort idol, her hilser han på sin minste søster.


Bindals ordfører var forhindret fra å være til stede, i hans sted leste varaordfører Andreas Øvergård opp en hilsen fra ordføreren.


Kristoffer Finnanger og Adrian Jørgensen framfører Walk on fire, Adrians nye singel. Og ingen som helst tvil om at den falt i smak.


Adrian slik vi har blitt vant til å se ham, lever seg helt inn i musikken.


En tilfreds Morten Ulrichsen konstaterer at denne happeningen er med å befeste Bogens posisjon som kommunesenter i en framtidig storkommune.


Publikum hadde også internasjonale innslag, her er de tyske musikkjennerne Anke og Rainer von Hübelstrasser.


Adrians lillesøster Livia syntes at storebror fortjente en kjeks for innsatsen, mens den litt større søsteren Adele holdt seg på litt større avstand under konserten.


Mange mobiltelefoner framme blant publikum.


Adrians bestefar Magne Vollan, bedre kjent som Gubben, fulgte konserten fra orkesterplass i bilen sin sammen med Rolf Bogen.

Lona bru på snap og instagram

Lona bru og busskuret der, har en spesiell plass i mitt blogghjerte. Og stadig vekk får jeg snapper og instagrambilder av Norges kuleste busskur. Og det syns jeg er veldig stas. Og det er bare å fortsette med å sende meg bilder. Jeg heter selvfølgelig superbloggern både på snapchat og instagram.

Eksempler på at skuret kan brukes til både trening og avslapning.

Bildene blir stilige både i regn og sol.

Syns ikke skuret er sykt jeg da, veldig friskt derimot.

Østeuropeiske biler stopper ofte her.

Takhøyden er kanskje ikke all verden, men hjerterom er det i massevis ved Lona bru.

 

Second Cabin 1 år

I går kveld hadde vi en høytidelig markering i forbindelse med at vårt rådgivningsbyrå Second Cabin fylte 1 år. Det første året har vel ikke gitt oss så mange betalende klienter, men vi passer på å snike inn gode råd i samtaler med folk vi treffer. Noen vil kanskje kalle det for snikrådgivning, men når vi er så fulle av gode råd som vi er, så må det bare få utløp på en eller annen måte. Ellers har vi brukt det første året på å øke vår kompetanse på gode råd, vi har blant annet utvidet vårt kompetanseområde. For eksempel innenfor planteriket. 1-årsmarkeringen foregikk i dannede former, og i tråd med vår åpenhetspolicy, bringer vi her bilder fra markeringen. Her kan dere lese om stiftelsen av selskapet http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html


Arrangementet startet med blomsterseremoni, både Morten Ulrichsen og jeg er tydelig preget av stunden alvor.


For å løse opp stemningen dro vi firmaets faste og eneste vits. "Bjarne Håkon Hansen går for åpenhet".


Rododendron-rådgivning blir et satsingsområde i tiden framover.


Vi kan også komme med råd vedrørende bruken av rosenrot. Men vi minner om at vi også på dette området må være fullstendig åpne om hvem våre klienter er.


Vi kostet også på oss en skål med akevitt på samme måte som under stiftelsen av selskapet.


Etter kun en slurk ble munterheten påtagelig.


Vi føler oss også forpliktet til å informere om at det sto varmrøkt laks fra Vega delikatesser på menyen.

Norsk revyfestival

1. - 5. juli arrangeres Norsk revyfestival igjen, Norges største begivenhet for revyentusiaster arrangeres annethvert år i revybygda Høylandet. Og som for alt annet som skal skje, er markedsføring viktig. Selv har jeg vært på de fleste festivalene som har vært arrangert, jeg antar at dette er grunnen til at jeg har blitt vist den tillitten det er å få henge opp festivalplakaten hos Joker Bogen. Jeg fikk med meg Morten Ulrichsen, som er en lokal revystjerne, på jobben. Og ingen må tro at det bare er å henge opp plakaten helt vanlig. Det må gjøres i riktig ånd, og flere alternativer må prøves ut. Og selvfølgelig må man ha riktig hodebekledning på plass.


Med toillingtørkle fra tidlig 90-tall, viser Morten fram plakaten som skal henges opp.


Kan plakaten henge her? undres Morten med et spørrende toillingblikk.


Morten mener at går an å ta en smugtitt under kjolen.


Selv har jeg tatt på meg mitt personlige toillingblikk, og iført meg et toillingtørkle av litt nyere dato i anledning plakatjobben.


Vi måtte også teste ut om melkedisken var en høvelig plass for festivalplakaten.


Morten endte til slutt opp med å henge opp plakaten i vinduet der andre oppslag henger.

 

Kuslipp

Så var endelig den store dagen her. I dag slapp vi ut kyrne på beite. Som vanlig og som det skal være, ble det en del hopp og sprett. Men det hele foregikk uten dramatikk av noe slag. Bare pur glede for folk og fe.

Iselin var første ku ut, noe hun markerte med et luftig hopp.

Julie Desember var neste ku ut, og som vanlig demonstrerte hun sine fartsegenskaper for oss.

Også Violeta satte umåtelig pris på å komme ut i friluft.

Julia hadde heller ingenting i mot friheten.

Kviga Anja skal kalve i sommer. Hun har ikke vært med på å gå fritt ut av fjøset før, og skjønte ikke konseptet. Men når jeg satte grime på henne og leide henne ut, forsto hun etter hvert at dette var bra.

Kelly har skjøt at det kan være lurt å posere for fotografen.

Julie Desember i fullt firsprang .

Iselin er ei stor og flott ku som melker godt, rolig og vennlig er hun også.

Violeta nyter grønt gress og sol på kroppen.

Grisprat på Vega

I dag fikk jeg en uforglemmelig dag sammen med nordlandske grisebønder og folk fra landbrukets organisasjoner. Stedet var Vega Havhotell på Vega, og anledningen var grispratkonferanse med måsegg. Jeg hadde ingen erfaring med måsegg, men grisprat har jeg en smule kompetanse på. Jeg var så utrolig heldig å bli invitert til konferansen for å fortelle om mitt liv som bonde og blogger. Og makan til publikum kan jeg knapt huske å ha hatt. Og etterpå fikk jeg være med på forsamlingshuset og spise måsegg. Og i tillegg fikk vi være vitne til en svært så livat og underholdende kokkekamp med brødrene Jon og Frode Aga som kapteiner på hvert sitt lag. Ikke bare er de fremragende kokker, de er også underholdere av rang.


Tror dere ikke at den første jeg gikk med på ved Vega Havhotell var en bindaling. Bernt Skarstad kan man faktisk risikere å møte overalt!



Et kvarters tid fikk jeg på å psyke meg opp før det var min tur på konferansen.



Det viste seg fort at dette ikke var noe å grue seg for. Makan til hyggelig og vennligsinnet publikum skal en lete lenge etter. Bønder er i grunnen kraftig undervurdert!



Elin Hallenstvedt fra Felleskjøpet var den som hyret meg til jobben, og hun hadde dagens beste utsagn i det jeg var ferdig med mitt innslag: "Nå er vi ferdige med den seriøse delen av programmet". Men Elin var en utrolig hyggelig vertinne, tusen takk!



Jeg fikk også æren av å sitte til bords med nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag under måseggspisinga. Både Kristin Ianssen og jeg forsynte oss to ganger, så dette falt i smak ja.



All grunn til å misunne meg dette måltidet. Litt synd at jeg ikke kunne drikke Mackøl, men pytt. Munkholm går ned den også.



Så var det klart for livlig og underholdende kokkekamp med brødrene Aga i hovedrollene.



Begge Agabrødrene har tydelig språk, så vel kroppslig som verbalt. Strålende underholdning.
  

Kommunereformen på Austra

I kveld hadde et tallrikt publikum samlet seg på ungdomshuset Vonheim for å høre hva fylkesmenn og ordførere mente om kommunereformen generelt, og grensene på Austra spesielt. Klarest av alle var Fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Hans klare melding var at "det vil være for gæli hvis vi ikke får gjort noe med grensene på Austra under denne kommunereformen". Og jeg kunne ikke vært mer enig. Og etter kaffepausen var det mange som hadde ordet, flest Austraboere. Og det er grunn til å merke seg at det ikke var en eneste røst som tok til orde for å bevare de nåværende grensene. Dette tolker jeg som et klart uttrykk for at det kommer til å skje noe med den vanvittige grensetrekningen som råder på Austra i dag.

Fylkesmann Inge Ryan tok i mot og håndhilste på hver enkelt som kom på møtet. Han hadde heller ikke motforestillinger mot å stille opp på bilde med Morten Ulrichsen og undertegnede.


For å markere at den beste løsningen for en kommunesammenslåing er å legge kommunesenteret til Bogen, med Morten som rådmann i butikk, hadde vi med oss kommunevåpnene som til daglig står hos Joker Bogen.


Mange som kom bort til bordet vårt og beundret samlingen. Også Lekaordfører Per Helge Johansen kom bort og beundret samlingen.


En stor og lydhør forsamling lyttet til Inge Ryans innlegg.


Inge Ryan var helt tydelig på at det måtte ryddes opp i grensene på Austra, som deler øya mellom 3 kommuner og 2 fylker.

Lykkelige kviger

Som så mange ganger før når vi skal ha ut dyr på beite, har Frida, min datter og fotograf, med seg kamera. Og ikke overraskende, det ble noen fine bilder i går også. Godværet på pinsedagen ble benyttet til å få ut de første kvigene på beite. Jeg leier de et stykke i grime til beitet, og det er bestandig spennende å se hvordan de oppfører seg. Noen er nokså viltre, noen er rolige, mens innimellom finnes det de som slett ikke har tenkt å gå. Men også denne gangen gikk det greit å få dem dit de skal tilbringe noen herlige sommermåneder.

Denne kviga var bestemt på å finne ut om hun var sterkere enn meg, men det var hun selvfølgelig ikke.

Her er ei som småløp strake vegen helt til hun ble sluppet innafor gjerdet.

Som vanlig fulgte Jesper spent med på den jevne trafikken med kviger gjennom gårdstunet.

Kviga Mette hadde egentlig ikke tenkt å gå et eneste skritt, men med hjelp av mine døtre fikk vi dyttet og slept henne til beitet.

Linerla fulgte interessert med på beiteslippet.

Helt ok å være kvige her.

Adriana hadde overhodet ingen motforestillinger mot å få komme ut på beite.

Noen runder i full fart før de hiver seg over grønt og saftig gress.

Dette må vel kalles lykke i deres verden, og ikke så verst for bonden heller.

Etter endt dyst, er det godt for bonden å sette seg ned og nyte synet av glade dyr.

Nord-Trøndelags smarteste blogg

Nå skjer det store ting i bloggverdenen, jaja ikke verdenen kanskje da, men i hvertfall i blogg-Nord-Trøndelag. NTE, som er det samme som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, har tatt mål av seg til å kåre Nord-Trøndelags smarteste blogg. Kåringen foregår ved internettavstemning. Og der har jeg kommet med, det er jeg faktisk ganske imponert over. Sist jeg var kandidat til en sånn kåring var da Nationen skulle kåre Norges beste bygdeblogg i 2012. 6 forskjellige blogger ble presentert i avisa, og av de 6 gikk 5 til finalen som leserne fikk stemme på. Og Terjes Superblogg var den eneste som ikke ble med i finalen. Det blir ofte snakket om den forsmedelige 4. plassen, jeg havnet på en enda mer forsmedelig 6. plass. Men nå er jeg med i finaleheatet, 9 nordtrønderske blogger skal kjempe om å bli den smarteste bloggen. Jeg har aldri tenkt på bloggen min som smart, men jeg får kanskje prøve å finne på noe smart framover nå da. Hvis det er noen som har lyst til å gi meg en stemme, så finner dere avstemningssiden her  http://smartstrom.sircondesign.net/. Og det er mulig å stemme en gang om dagen fram til 21. juni.


Jeg tror man kan bruke mobilen til å stemme med også.


Utsnitt av siden man kan stemme på.


Bloggebula mi.


Jeg har aldri vunnet noen kåringer med bloggen, men jeg har vært på Dagsrevyen. Det er da noe.

Hva skjer med Austra

Hva skjer med Austra? Dette spørsmålet har dukket opp i lokalavisene og i sosiale medier de siste dagene. For uinnvidde skylder jeg kanskje en forklaring på hva Austra er for noe. Austra er altså ei øy på rundt 88 km2 som ligger på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Denne lille øya er delt mellom kommunene Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag og Bindal i Nordland. Og her bor altså jeg, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg føler meg sterkt knyttet til den delen av Austra som ligger i Bindal, og jeg er også veldig glad i Gutvik som tilhører Leka kommune. For meg har det bestandig vært helt opplagt at denne inndelingen av øya har vært helt idiotisk. Grensene ble trukket i en fjern fortid da småbåten var det vanligste kommunikasjonsmiddelet. Men det er lenge siden nå. Jeg vil påstå at Schei-komiteen som tegnet kommune-Norge foran den forrige store kommunereformen i 1964, begikk en stor unnlatelsessynd da ikke gjorde noe her. Og jeg har heller ingen tro på at det blir gjort noe denne gangen, det eneste måtte være at alle fire kommunene i regionen slår seg sammen. Og det skjer neppe, Leka vil stå alene, Bindal ser ut til å fortsette å ville "shoppe" tilhørighet både nordover og sørover, mens forholdet mellom Nærøy og Vikna sikkert kommer til å havarere på spørsmålet om rådhuset skal ligge på Kolvereid eller Rørvik. Morten Ulrichsen og jeg har for lengst lansert tanken om en storkommune med kommunesenter i Bogen, dette fremstår stadig mer som det eneste fornuftige alternativet. Men når har fornuften fått råde i disse spørsmålene? Men nå er det kalt inn til folkemøte om Austras skjebne, både fylkesmenn og ordførere skal delta, så celebert blir det i det minste!


Joker Bogen ligger på Austra, her står Morten Ulrichsen foran oppslaget som inviterer til folkemøte om Austras framtid.


Det blir servering, så om det ikke kommer noe ut av møtet, så har man i hvert fall fått litt gratis mat, og det er da noe!


Austra er tydeligvis ekstremt lite kjent, dette er omtrent eneste informasjon å finne på nettet.


Nesten alle treff når man søker på Austra, handler om det canadiske bandet Austra. De ser ut som om de er lei av alt.


Og så dukker det opp masse sånne bilder, Google tror du søker på Austria, når du søker etter Austra. Vi har mye fint på Austra, men sånne slott har vi nok ikke.

Rørvik i kveld

Rørvik i kveld var preget av hurtigruteanløp, korpsmusikk for hurtigruteturistene, samt ivrige og nokså høylytte krykkjer i full gang med hekkingen. Så ingen kan hevde at det var stille på Rørvik i kveld. Men selv om det er 18. mai i dag, foretrakk jeg lyden av korpset fremfor lyden av krykkjene. Forstår godt de som misliker krykkjelyden når de prøver å sove.


Korpset, som jeg ikke vet navnet på, holdt høy standard, og høstet velfortjent applaus fra de mange hurtigruteturistene.


Nordlys og Trollfjord ved kai på Rørvik i kveld.


Passasjerene på Nordlys hadde orkesterplass til korpskonserten.


Denne karen i alpelue filmet konserten, det blir nok underholdning for familien når han kommer hjem.


Krykkjene er et omstridt innslag i Rørvik. Lydnivået er fullt på høyde med korpset, dog ikke så rene toner. Jeg antar at turistene liker krykkjene bedre enn de fastboende gjør.


Utrolig at de får til å lage reir på disse bratte takene.


Der det finnes en liten kant å lage reir, ja der lager de reir.


På museumsbygget Berggården er det gjort store anstrengelser for å holde krykkjene borte, blant annet er det strukket opp ståltråd over taket. Men noen krykkjer har likevel fått til å hekke på taket.

Svensk-norsk 17. maifeiring

I går på selveste 17. mai fikk jeg anledning til å følge Lars Elvheim under hans 17. maifeiring på hans opprinnelige hjemsted Gutvik. Lars har bodd det aller meste av sitt liv i Sverige, og det har til en viss grad påvirket ham. I år feiret han 17. mai i Gutvik for første gang i dette årtusenet. En feiring som foregikk under verdige forhold og med godvær som seg hør og bør.


På parkeringsplassen kom Lars i alvorlig tvil om hvilket flagg han skulle velge.


Lars ble stående flere minutter å gruble på flaggvalget.


Muntert møte mellom to gutvikværinger som har tilbrakt store deler av livet i utlendighet, Lars i Sverige og Jan Tiller i Australia.


Her hilser Lars ydmykt på 17. maikomiteens ubestridte leder, Anne Lise Hiller. En stor ære syntes Lars.


Fru Hiller ga også bort en god klem til Lars, som ivrig viftet med det norske flagget under klemmingen.


Aksel Arnt Holand hadde oppgaven med å underholde Lars med røverhistorier i toget.


17. maitoget i Gutvik er kanskje ikke Norges lengste, men det er svært ryddig og velorganisert.


Som et symbol på at han også har en feminin side, bar Børge Lysfjord fanen til Norske Kvinners Sanitetsforening.


Under "Ja vi elsker" var ikke Lars i tvil om at han hadde valgt riktig flagg.

17. mai på Leka

Dagen i dag har budt på den mest omfattende 17. maifeiringen jeg noen gang har vært med på. Mest eksotisk var nok turen til Leka sammen med korpset vårt. Korpsets stødige tubaist Morten Ulrichsen er opprinnelig fra Leka, og han har lenge hatt en drøm om å få spille på 17. mai på heimplassen. Og i år gikk drømmen i oppfyllelse. Det var et lite puslespill å få det til. Men når de to andre stedene korpset skulle spille var smidige med hensyn til tidspunkt, og TTS satte opp ekstraferge, ble det hele mulig.


Her går glade musikanter fra Fønix skole- og ungdomskorps i land på Leka. De har følge med musikanter fra Leka som har vært inne på fastlandet og spilt sammen med Fønix tidligere på formiddagen.


Lekas ordfører Per Helge Johansen hadde møtt fram for å ønske musikantene velkommen til Leka. Her hilser han på sin gamle klassekamerat Morten Ulrichsen.


Korpsets barytonist Sissel Hansen klarte å bryte løs festet til noteklypa før avreise til Leka. Men hva gjør vel det når Lekafergas serviceinnstilte maskinist kunne fikse det med strips? Sissel ser i hvertfall veldig fornøyd ut.


Lekaværingene sørget for busstransport fra ferga til arrangementsstedet.


På Leka er det stedets avholdte lensmann som leder an i toget. Ole Christian Holand har vært lensmann på Leka så lenge at det knapt er noen som husker når han begynte, men ryktet vil ha det til at han så vidt var konfirmert.


Mange blide fjes i 17. maitoget på Leka. Og legg merke til at asfalten er tørr.


Selv hadde jeg gleden av å danne baktroppen i toget sammen med ordføreren.


Ved Herlaugshallen endte toget med avspilling av "Ja vi elsker".


Jeg tror det betød ganske mye for Morten å få gå og spille marsjer på det som en gang var skolevegen hans.

 

IQ-test under Jokeråpning

Det er mye nytt å forholde seg til når en butikk skifter kjede. Det er ikke bare nytt kasse- og datasystem som skal på plass. Minst like mye hodebry skapte det da den nye søppelkurven ved inngangen skulle tas i bruk. Både Jokerveileder Fredrik Ellingsen og kjøpmann Morten Ulrichsen mente at dette var piece of cake, men de måtte snart bite i det sure eple som prydet oppslaget bak dem.


Se så enkelt det er å åpne disse, sier Fredrik Ellingsen. Morten ser forventningsfull og optimistisk ut.


Løft litt nå Morten, så blir det greit, sier Fredrik Ellingsen.


Hmm, lurer på om COOP har vært og sabotert her, er Ellingsens teori.


Hvis vi løfter og vrir, så kommer den nok.......


Hvis vi rister og drar samtidig kan jeg ikke tenke meg annet enn at den åpner seg.......


Til slutt må de bite i det sure eplet, og lese bruksanvisningen......


Se, det var jo ikke vanskelig i det hele tatt, konstaterer en blid bergenser og en tilfreds kjøpmann!

Jokeråpning

I dag åpnet Joker Bogen dørene, og dermed var Matkroken Bogen definitivt historie. Det var en noe stresset Morten Ulrichsen vi møtte i morges, datasystem og kasse var ikke oppe og gikk da de første kundene strømmet inn i butikken. Men etter hvert fikk de tilreisende datafolkene systemet til å fungere på et vis, slik at det ble mulig å handle. Men det krevde mye av butikkens særdeles kompetente ansatte, og også en smule tålmodighet av de mange kundene. Og kunder var ikke akkurat mangelvare i dag, en jevn og til dels stri strøm av folk fylte butikken fra morgen til kveld. Og Morten utrykker stor tilfredshet med den store tilstrømmingen, og ikke minst med at kundene var så tålmodige med dem under den litt problematiske innkjøringen. Også Jokerveileder Fredrik Ellingsen var imponert over kundene, både antall og tålmodighet.


En smørblid Morten ønsker dagens første kunde, Hallbjørn Alsli, velkommen.


Siden sist har Matkroken Bogen, blitt til Joker Bogen.


Tre spente Jokerdamer som lurer på om dataeksperten får ting til å fungere.


Butikkjomfru Sissel Larsen unner seg en velfortjent kaffekopp mellom slagene.


Handelen gikk lystig hele dagen.


Litt godsaker til kaffen var det også muligheter for.


Her underholder Morten kundene med ramsalte historier fra den gang han seilte i utenriksfart, mens de nyter kaffe med godsaker til.


Morten har en spesielt god tone med mange av de kvinnelige kundene. Hva Trine Pettersen ler av, vil jeg ikke røpe her.


En sliten men fornøyd Morten sier at han føler seg heldig som har så mange tålmodige kunder.

Feirer med drivstoffrabatt

Den lille klyngen med servicebedrifter i Bogen er svært bevisst på at de trekker veksler på hverandres tilstedeværelse. Hos YX Bogen gleder de seg over at butikken på nabotomta nå blir Jokerbutikk. Som en hyggelig gest til naboen, og til alle som er kunder hos de forskjellige handelsbedriftene i Bogen, slår de til med ekstra rabatt på drivstoff fra i kveld onsdag ved midnatt, og til søndag kveld ved midnatt. Alle som bruker sitt YX bonuskort, får 1 krone i bonus på drivstoffet de fyller i denne perioden. De som ikke har et sånt kort, får det hos YX Bogen, eller hos Joker Bogen når de reåpner. Dette har jeg virkelig tenkt å benytte meg av, nå skal kjøre og kjøre, så jeg får så mye bonus som mulig. Balenoen skal få kjørt seg, heldigvis er den vanskelig å få under literen på mila!


John Bogen hos YX Bogen ønsker Torlaug og Morten lykke til med Jokeråpningen, og tilbyr 1 krone i bonus til alle som fyller drivstoff fra torsdag til søndag.


John er daglig leder for familiebedriften, som er nesten like gammel som matbutikken på nabotomta.


John viser fram bonuskortet som må brukes for å få rabatten.

Hilde Dolmen er den blide jenta som man treffer i kassen hos YX Bogen, skjønt jente og jente. Hun er faktisk bestemor, og hold dere fast, til en konfirmant! Og hun oppfordrer alle til å bruke bonuskortet sitt, eller skaffe seg et, når de fyller drivstoff. Hilde gleder seg også til Jokeråpningen, og gratulerer Torlaug og Morten!

Siste Matkrokenkunde

I ettermiddag fikk jeg æren av å være aller siste kunde som handlet hos Matkroken Bogen. Nå har butikken stengt, og åpner på nytt igjen på fredag, i Jokerdrakt. Allerede i dag var Jokerveileder Fredrik Ellingsen på plass for å veilede Torlaug og Morten inn i Jokersfæren. En oppgave jeg tror den blide bergenser ikke vil ha så alt for store problemer med å få til. Og i morgen rykker Jokerbataljonen inn for å fylle opp butikken med nye varer, samt å omprofilere butikken. Åpningstidene blir utvidet, i det hele tatt er det mange forandringer på gang. Og til høsten blir det ytterligere forandringer i butikken. Men en ting tror jeg kommer til å være uforandret, og det er den joviale og hyggelige stemningen, samt det høye servicenivået som butikken er kjent for.


Et visst alvor preget både kjøpmann og kunde når den aller siste handelen under Matkrokenmerket ble gjennomført.


Jokerveileder Fredrik Ellingsen ser lyst på å få Morten over i sin kjede. Morten blir snart å se i Jokerjakke.


Det siste Morten prøver å selge meg, er en rull med rosa stoff, det passer ikke helt inn i Jokerkonseptet, hevder han.


Han prøver iherdig å overbevise meg om at dette vil kle meg.


Jeg prøver å være positiv, men klarer ikke å dele Mortens entusiasme.


Den aller siste kassalappen med Matkroken Bogen øverst.


Straks siste handel var gjennomført, gikk man i gang med fjerne den gamle hyllemerkingen. Nå er det Joker for alle penga.

Trafikklys

Bogenområdet får stadig mer sentrumspreg, som det høver seg et vordende kommunesenter. Det siste tilskuddet til sentrumspreget er et nylig oppsatt trafikklys på hovedinnfartsvegen fra Trøndelag. Dette er naturligvis svært uvant for noen av oss. Selv er jeg ikke så vant til å ferdes ute i den store verden, så trafikklys er veldig uvant for meg. Jeg er fryktelig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det. Redningen ble Morten Ulrichsen, han har tidligere seilt i utenriksfart. Og da var han innom en rekke havnebyer som var utstyrt med trafikklys. Han snakker ofte om trafikklysene i både Madrid og Calcutta. I tillegg snakker han seg ofte varm om trafikklysene i Marco Lorenzo i Mosambique, men det tror jeg er noe han bare finner på. Men hvorom alle ting er, Morten tok gladelig på seg å gi meg en kyndig innføring i hvordan å forholde seg til trafikklys.


Hvis det lyser grønt kan du kjøre, forklarer Morten. Og hvis det lyser rødt, kan du ikke kjøre, fortsetter han. Men jeg blir fryktelig forvirret av det oransje lyset.


Så over til praktisk øvelse, her har jeg husket feil, og prøver å kjøre på rødt. Men Morten får forhindret det med sitt tydelige kroppsspråk.


Nå er det greit å kjøre, signaliserer Morten.


Jada, bare kjør, når du først har passert lyset, må du bare fullføre, sier Morten.


Morten mente at jeg måtte prøve en gang til, nå med hele kroppen inni bilen. Det er mest vanlig, sier Morten.


Og nå sier Morten seg fornøyd med min prestasjon. Og lærdommen må være at hvis man er usikker på noe, så er det bare å spørre om råd hos de som kan mer enn deg.

Matkroken goes Joker

Hos Matkroken Bogen foregår det nå hektiske forberedelser fram mot 8. mai, da blir det nyåpning av butikken under nytt kjedekonsept. Matkroken blir historie og Joker Bogen ser dagens lys. Morten er viden kjent for sin estetiske sans, derfor har han han begynt å male om benkene som til vanlig står utenfor butikken. Han har valgt farger som står i stil med Joker sine farger. Da jeg var innom i går, la Morten siste hånd på første strøk. Etter flere rådgivningsmøter, og flere samtaler av mer uformell karakter med malingsekspertisen hos nabobutikken Byggi Valen, valgte Morten å benytte Ouick-lakk. Det skal gi bedre holdbarhet enn maling. Også inne i butikken går forberedelsene sin gang, blant annet med dumpingsalg av varer av merker som ikke inngår i Jokers utvalg. Selv benyttet jeg anledningen til å supplere beholdningen av hele hermetiske tomater. Et must når jeg tilbereder bacalao.


Morten er en mint like god penselsvinger som han er begersvinger.


Freshe Jokerfarger.


Morten er bestandig svært konsentrert når han gjør noe.


Når Morten beveger seg utendørs, har skydekket en tendens til å sprekke opp.


Og jeg er den lykkelige eier av hermetisk tomat til halv pris.

 

Ulvehistorier

Aviser, internett og medier for øvrig, har stadig vekk historier og oppslag om ulv. Det er neppe noen firbeint skapning som vekker så stor oppmerksomhet og så sterke følelser som nettopp ulven. I hvert fall ikke i vår del av verden. Og slik har det nok vært til alle tider. Rødhette og ulven, et av verdens mest kjente eventyr, handler om nettopp ulven. Innholdet er ikke realistisk sett med våre moderne øyne. Men det er all grunn til å tro at eventyret på en eller annen måte tar utgangspunkt i en virkelig hendelse i en fjern fortid. Min datter og fotograf har i en skoleoppgave tatt utgangspunkt i eventyret om Rødhette og ulven, og sett for seg hvordan en avissak om hendelsen kunne sett ut om den hadde skjedd i dag. Og pappa synes at saken ble så bra at jeg fikk lyst til å dele den her på bloggen. For øvrig fikk jeg også æren av å være modell på illustrasjonsbilder til saken.


Det er ikke bare ulv som har herjet her, også elgen har forsynt seg grådig.

Slik har min datter og fotograf sett for seg at en avissak om Rødhette og ulven kunne sett ut, om hendelsen hadde skjedd i dag.


Slike nyhetssaker om ulv ser en titt og ofte om dagen.

Skolen vår blir borte

I dag er dagen da Bindals politikere skal ta stilling til om Kjella skole skal legges ned. Selv om jeg i skrivende stund ikke vet utfallet av den politiske behandlingen, er nok utfallet gitt. Det blir ikke skole fra høsten av på Kjella, det er ikke lenger unger nok til at det er grunnlag for drift. Selv har jeg ikke gått på denne skolen, men alle våre fire barn har hatt sine ti år med grunnskole her. I 22 sammenhengende år var skolen en naturlig del av våre liv. For det aller meste hverdager, med tilhørende foreldremøter, foreldrekonferanser og hyppig kontakt med lærere og rektor. Utallige kaffekopper har det blitt opp gjennom årene, rektor Torbjørn har vært raskt ute med: "Finn deg en kopp, Terje". Men vi har også hatt mange festdager knyttet til skolen. Første skoledag, juleavslutninger og ikke minst aller siste skoledag for våre håpefulle. Dette har vært flotte anledninger som har skapt minner som vil vare livet ut. Vi har ikke lenger unger i grunnskolealder, så sånn sett rammer nedleggelsen oss ikke direkte. Likevel er det med tårer i øynene jeg skriver dette nå. Det er et kolossalt tap for ei bygd å miste skolen, arbeidsplasser blir borte, unger får mye lenger skoleveg, og mange knytter identiteten sin til nettopp skolen. Mange føler sorg og avmakt i dag over at skolen blir borte. En skole som har tatt så godt vare på alle sine, og som har representert et trygt oppvekstmiljø og god læring. Hvordan kunne det gå så fort fra å være godt elevgrunnlag til å smuldre bort på noen få år? Det er nok et sammensatt svar på det spørsmålet, men noe av svaret finnes nok i landbruket store tilbakegang i bygda. Tidligere var en stor del av elevene barn av bønder og lærere. Når bondebarna etter hvert forsvant, måtte lærere gå, og da de yngste først. i dag er både bondebarna og lærerbarna borte fra skolegården.

Til alle som har vært en del av Kjella skole i alle de 22 årene også vi var en del av skolen, dette er en takk og hyllest for det dere har vært og gjort. I de grå hverdagene, i feststundene, i glede og sorg. Ofte vet vi ikke hva vi har før vi har mistet det.


Denne saken fra Namdalsavisa har blitt mye delt og kommentert på Facebook i dag.


August 1992, vår eldstemann begynner i 1. klasse sammen med 6 andre spente smårollinger. Kontaktlærer var snille, omsorgsfulle Sofie Gutvik. Fra denne dagen av ble Kjella skole en stor del av vår hverdag i 22 år.


Noe som har kjennetegnet Kjella skole, har vært at så å si alle har lært å spille et instrument. Her fra juleavslutningen i 2011, da var det som så mange andre ganger sang og musikk som fylte gymsalen.


Juni 2014, da denne gjengen tok avskjed med skolen på imponerende vis med denne lille konserten. Et beveget øyeblikk for mange av oss foreldrene, som hadde avgangselever for siste gang.


Vår yngste datter får her vitnemål og en klem av rektor Torbjørn Gjengaar. Torbjørn har vært rektor så lenge folk kan huske, jeg anser ham som en høvding, og kan gjerne tilføye bauta. Jeg tilskriver ham mer enn gjerne mye av æren for det gode skolemiljøet som har preget Kjella skole i hele hans regjeringstid.

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

52, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits