Leka på nasjonaldagen

Her kommer mine inntrykk fra årets 17. maifeiring på Leka. Det er tredje året på rad nå at jeg deltar på feiringen ute på sagaøya, og det er like hyggelig hver gang. Årets feiring foregikk i strålende solskinn og perfekt flaggvind. De aller fleste Lekaværingene strålte om kapp med sola, og strødde om seg med vennlige smil til en tilreisende rosablogger. Selv om Lekaværingene er et stridbart folkeferd som kjemper for sin selvstendighet, har jeg aldri følt meg utrygg når jeg besøker dem. Gjestfriheten er stor, hvor ellers stiller ordføreren opp med lån av penger til en blakk tilreisende som har lyst på pølse og brød? Jo, det er selvfølgelig på Leka. Hvis verden står litt lenger enn til påske, kommer jeg tilbake neste 17. mai. Da skal jeg gjøre opp gjelda til ordføreren!


Tradisjonen tro var det lensmann Ole Chr. Holand som ledet an i 17. maitoget.


Fire korpsjenter gjør seg klar for spilling i toget, Mona Bakken Årseth, Sissel Hanssen, Julie Lian Tveråmo og Tone Rennemo. 


Fønix Skole- og ungdomskorps har for tiden et stort innslag av lekaværinger.


Togets mest sjarmerende innslag, rosarussens "russebusser".


Stor oppslutning om 17.maitoget på Leka.


Ordfører Per Helge Johansen talte og la ned blomster ved monumentet som er reist til minne om Lekas falne under andre verdenskrig.


I toget dannet ordføreren baktroppen sammen med to ridende ryttere til hest.


Toget ankommer Leka skole og Herlaugshallen.


Masse folk inne i hallen, her under et minnerikt fellesnummer med kor og korps.


Som så mange ganger før lot jeg meg avbilde sammen med ordfører Per Helge Johansen. Nytt denne gangen var at han lånte meg penger til pølse og brød. I følge ham selv har han store muskler, finansielt altså.


Vi har også etablert tradisjon for å besøke Vertshuset Herlaug for å spise 17.maimiddag. Der blir vi bestandig tatt godt i mot av Rutta og Edny som serverer skikkelig mat av beste merke.


17. mai er dagen for å ikle seg bunaden. Her viser Trond Grande fram sin mannsbunad fra Indre Sogn (ifølge ham selv). Torlaug Ulrichsen har helt uomtvistelig sognebunad.


Vertshuset Herlaug er et veldig hyggelig og realt spisested, med gjestfri atmosfære og god mat.


Fra balkongen på vertshuset ser man rett ned på Herlaugshaugen, Lekafjorden og Heilhornene.

 

Bondeaksjoner

Som de fleste sikkert har fått med seg, ble det brudd i forhandlingene mellom jordbrukets organisasjoner og staten om ny jordbruksavtale. Like etter at at Stortinget vedtok ny landbruksmelding, der det slås fast at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres, tilbyr staten, ved regjeringen, et oppgjør der gapet ikke reduseres, men tvert i mot øker. Dette har bønder over det ganske land, meg selv inklusive, reagert på. Derfor pågår det nå aksjoner over hele landet for å protestere mot at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, og landbrukets krav. Selv har jeg vært bondelagsmedlem og tillitsvalgt på lokalt nivå i mange år. Jeg må virkelig si at jeg er spent på om stortingsflertallet vil følge opp sin egen landbruksmelding, eller om det bare var uforpliktende fine. Det er nå vi får se om de mente noe med å redusere inntektsgapet. Jeg ikke så veldig tung å be da min lokallagsleder Eli Horsberg spurte om jeg kunne bli med henne på en klistremerkeaksjon på vår lokale Jokerbutikk. Der satte vi på klistremerker på pakninger med mat produsert av norske bønder og norsk foredlingsindustri. Budskapet på klistremerkene er som følger:

La oss lage maten din!

Velg norsk mat og bidra til:

- levende bygder

- åpent landskap

- arbeidsplasser

- god dyrehelse

Denne listen kunne godt vært gjort lenger, men i denne aksjonen er det disse punktene man har valgt å fokusere på. 


To av produktene vi satte klistremerker på i dag, jeg vil påstå at dette er en snill og lite provoserende aksjonsform.


Eli Horsberg er mangeårig leder i vårt lokale bondelag, og har også lang fartstid som tillitsvalgt i landbrukets organisasjoner både regionalt og nasjonalt.


Her er det meieriproduktene som Eli utstyrer med klistremerker.


Eli brukte ikke lang tid på å fordele flere hundre klistremerker på de norske matvareprodukten i hyllene hos nærbutikken vår.


Plakaten trenger ingen nærmere forklaring.

Min 17. mai-maraton

Tradisjonen tro har jeg gjennomført en skikkelig 17. maimaraton i dag. Jeg er selvoppnevnt støttekontakt for Morten Ulrichsen på 17. mai. Morten spiller i Fønix Skole- og Ungdomskorps, og de har tre tog å spille i på nasjonaldagen. Morten er såpass opp i årene, at han må mobilisere alt av krefter for å gjennomføre all denne spillingen på sin tuba. Derfor trenger han litt moralsk støtte på en sånn dag. dagen startet på hjemmebane med tog fra ungdomshuset vårt, og fortsatte i nabogrenda Gutvik kort tid etterpå. Etter Gutvik fortsatte vi til Leka, men det får jeg komme tilbake til i neste innlegg.


17. maitoget på Sørhorsfjord har satt seg i bevegelse fra ungdomshuset Vonheim, med Fønix Skole- og Ungdomskorps i front.


Men før man kommer så langt, må toget organiseres. Her er det fanebærerne til Kjella barnehage som har gjort seg klar.


Ingen ringere enn Lars Berg-Hansen, som representant for 17. maikomiteen, ønsket velkommen, og organiserte toget.


Her har korpset startet spillingen før avmarsj.


Jeg måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få et bilde sammen med en bunadskledd Bindalsordfører Britt Helstad.


To gutter som åpenbart gleder seg over feiringen, Martin Kjølstad og Njål Torgnes Kristensen.


Så var det klart for feiring i Gutvik, der hadde man stablet på beina flaggborg av bygdas ungdom.


Lite, men velorganisert og entusiastisk tog i Gutvik.


Veldig muntre musikanter i korpset vårt.


Min kone fikk akutt behov for ventilolje under toget i Gutvik, da ble det min oppgave å løpe i forvegen til bilen for å hente denne flaska. Jeg løp utrolig fort, og ser på meg selv som litt av en helt som reddet denne situasjonen. Treg tromboneslide er helt krise på 17. mai.


På 17. mai kan ikke alle gå i tog. Noen må også trå til i komiteen. I Gutvik var blant andre Jan Tiller, Svein Kristian Garnes og Else Marie Garnes i komiteen, og her er soddet snart klart til servering.

 

Den store pedikyrdagen

Selv om våren til nå har vært både sein og kald, har vi begynt å tenke på beiteslipp. Og da er det godt for de firbeinte å ha gode klauver å gå og løpe på når de skal ut. Da må vi tilkalle klauvskjæreren, og i dag kom, som så mange ganger før, Kjell Østrem med klauvboks og vinkelsliper til gårds. Og jobben gikk radig unna, vi har rimelig tamme og medgjørlige dyr, og både bonde og klauvskjærer var også i det medgjørlige hjørnet. Så da gikk det hele som en lek. Ingen av kyrne hadde nevneverdige skavanker eller plager i klavene heller. De trengte bare en justering. Det er vel også på sin plass å nevne at en dag med klauvskjæring, også blir en dag med gode historier, livsvisdom og betydelige mengder skitprat. I hvert fall når det er Kjell Østrem som er på ferde. På slutten kom vi også inn på kommunereformen, og vi pratet spesielt nedlatende om ett parti. Men det kunne ikke falle meg inn å røpe hvilket parti det er.......


Kjell poserer gjerne med kundene sine, her det Anja som har fått justert klauvene sine.


Iselin har vært gjennom denne prosedyren mange ganger før, og tar det med stoisk ro. Hun skjønner nok at hun må ha gode klauver når hun skal igang med sine velkjente hopp og sprett.


Julie Desember venter kalv når som helst nå, men fikk likevel stelt klauvene sine.


Fotpleiesalong "with a view".


Hvis Julie Desember mislikte behandlingen, så skjulte hun det i så fall godt.


Kjell noterer i et eget klauvhelsekort for hver ku som får pedikyr, enten alt er normalt, eller om det er noen avvik fra normalen.


Kviga Sofie fikk skåret klauvene for første gang i dag, men hun tok det veldig fint. 


Vinkelsliperen er klauvskjærerens viktigste redskap, raskt og effektivt får klauvene riktig fasong.

"Hjem" på Leka

I kveld fikk folket på Leka stifte bekjentskap med filmen Hjem, som ble spilt inn i Gutvik, og som hadde premiere i 2015. Dette er en helaftens spillefilm laget av multitalentet Jarle Mogård. Hovedrollen har den prisbelønte revyskuespilleren Per Blomstrøm, som har sterke røtter i Gutvik. Ellers har en rekke lokale størrelser mindre roller i denne hyggelige filmen. Selv fikk jeg den aller morsomste smårollen i filmen, så derfor måtte jeg ta turen utover til Leka i kveld for å oppleve godstemningen enda en gang. Gutvik Grendelag sto for arrangementet, som inneholdt lekkert kakebord, korpsmusikk og som sagt feelgoodfilmen Hjem. Etter det jeg kunne oppfatte, tok publikum, rundt 70 i tallet, godt i mot filmen. Det ble humret godt titt og ofte, og etter endt film ble det heftig applaudert. Det er ingen selvfølge på kino! Og for meg ble det et hyggelig gjensyn med både filmen og de utrolig hyggelige folkene bak den.

Tre sentrale skikkelser i filmen Hjem. Hovedrolleinnehaver Per Blomstrøm, skuespiller Crister Alfredson og filmskaper Jarle Mogård presenterte filmen for Lekapublikummet.


Før filmen ble vist, spilte Fønix Skole- og Ungdomskorps. Korpset medvirket også i filmen, så det var helt naturlig at de deltok på arrangementet.


Sammen med Anne Lise Hiller og Tor Bjørknes, fikk jeg lov til å representere smårolleinnehaverne under presentasjonen. Jeg vil på det sterkeste understreke at smårolleinnehaver ikke er det samme som statist.


Publikum koste seg med både kaker og film.


Et litt uklart bilde fra filmens hotteste scene, med Frida Strand og undertegnede i busk og kratt.


En annen scene som høstet latter var Fredrik Skillingsås ubehjelpelige prest under sin første vielse.


Ikke verst for korpset å få spille både før og i filmen.


Den som ikke sier at det er kult å se navnet sitt på en rulletekst, lyver!


Min kone blir eskortert ombord i Lekaferga av Trond Grande, som en æresbevisning for spilleinnsatsen på Leka og i filmen.


Trond Grande insisterte på å få sitte sammen med korpsmusikerne fra fastlandet under overfarten. Han underholdt dem uten at de måtte mase om det.

Jørn Hoel i Bindal

I går kveld fikk et feststemt og entusiastisk publikum på Vonheim Sørhorsfjord en uforglemmelig aften med selveste Jørn Hoel i hovedrollen. Dette var ikke bare en vanlig konsert med en av landets mest folkekjære artister. For arrangøren UL Fønix hadde satt sammen en helaften av høy klasse. Det hele startet med en fantastisk fiskesuppe med tilhørende godt drikke. Deretter var det tid tid for Bindals eminente damekor Kviin, før det var Jørn Hoels tur. Og både Kviin og Hoel ble akkompagnert av et for anledningen sammensatt band av lokale musikere fra øverste hylle. Et ekstra pluss var det at bygdas eget komikerpar Kristine Kjeldsand og Merete Berg-Hansen dukket opp på scenen og gjennomførte tidenes intervju med Jørn Hoel. Hoel tok det på strak arm, og det må også legges til at konserten med ham var en herlig blanding av av hans største hits, og standup av høy klasse. Folk humret, lo, smilte og nynnet seg gjennom konserten. Både avdelingene med Kviin, Jørn Hoel og numrene der de opptrådte sammen, falt tydeligvis i smak hos publikum. Dette var helt topp, alt vi fikk fra scenen, lyden som Tom Antonsen produserte, og arrangøren UL Fønix som vanlig hadde full kontroll på arrangementet. 


Jørn Hoel i fint driv sammen med deler av Kviin og gitarist Edgar Hermanstad Dahl.


Først ute under den strålende konserten var Bindals etterhvert nokså meritterte damekor Kviin.


Horsfjords eget komikerpar Merete Berg-Hansen og Kristine Enora Kjeldsand intervjuet Jørn Hoel før han fikk slippe til. Publikum vred seg av latter under seansen, og det var ikke det slag rart. For dette var stor underholdning, treffende replikker og uovertruffen timing er deres varemerke.


De to komikerne sørget for at Rønnaug Husby på ny fikk signert en LP med Jørn Hoel. Sist hun fikk den signert var mens hun gikk på ungdomsskolen på Leka, for noen få år siden.


Så var det showtime for Jørn Hoel, her i samspill med vår egen supergitarist Edgar Hermanstad Dahl.


Tom Antonsen sørget for lyd i toppklasse under showet. Og jaggu bidro han ikke med saxofontoner i særklasse fra sin plass bak spakene.


Ingen tvil om at damene i Kviin koste seg på scenen sammen med Jørn Hoel.


Ikke bare var det vellyd som kom fra scenen denne kvelden, både Hoel og Kviin formidlet ekte musikkglede til det entusiastiske publikummet.


Stemningen i salen var på topp fra første tone.


Konsertens ekstranummer var av det vakre slaget, Camilla Brevik viste seg som en perfekt duettpartner for Jørn Hoel. Ikke at det var noen overraskelse da.


Ikke akkurat så misfornøyd med å stille opp på gruppebilde sammen med Jørn Hoel etter endt dyst.


Etter at konserten var ferdig, fortsatte det for anledningen sammensatte bandet med å spille til dans. Edgar Hermanstad Dahl, Geir Allan Reitan, Andrè Kristian Øvergård og Kine Johnsen. Sistnevnte imponerte stort, ikke bare med sitt basspill, men også med vokalprestasjoner utenom det vanlige!


Arrangørlaget UL Fønix sin leder, var både fornøyd og lykkelig over at kvelden ble så vellykket. Han kostet på seg en skål for egen innsats med arrangementet.

 

Trygve Slagsvold Vedum feiret 1. mai i Bindal

Bakteppet for dagens 1. maimarkering på Terråk, kommunesenteret i Bindal, er den bebudede tvangssammenslåingen av fire kommuner i distriktet. En sammenslåing som mildt sagt er kontroversiell. Under dagens arrangement var det to hovedtalere, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, og Bindal, Lisbeth Berg-Hansen og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Begge to profilerte motstandere av tvang i forbindelse med kommunereformen. Begge to la hovedvekten i sine taler på nettopp dette temaet, og det er liten tvil om at budskapet gikk hjem hos de frammøtte. Begge to gjorde det helt klart at både Bindal og Leka, og andre tvangssammenslåtte kommuner, vil bli innvilget skilsmisse etter stortingsvalget til høsten. Det betinger selvfølgelig at velgerne setter sammen et Storting der tvangsmotstanderne har flertall. På denne bakgrunnen er det full dekning for å si at det er lenge siden et stortingsvalg har hatt så stor betydning, og vært så spennende for vår del av fedrelandet.

Den første av dagens to hovedtalere var Bindals egen stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen, hun slo fast at hvis Ap og Sp får flertall etter Stortingsvalget, vil alle tvangssammenslåtte kommuner få innvilget skilsmisse hvis de ønsker det.


Ikke til forkleinelse for noen, men det var nok Norges, for tiden, største politiske stjerne, Trygve Slagsvold Vedum som trakk en stor folkemengde til dagens 1. mai-feiring på Terråk. Og publikum likte åpenbart det han sa i sin tale. Han gikk svært langt i å plassere ansvaret for tvangssammenslåingen hos det vesle partiet Venstre. (Litt forvirrende navn for et parti godt ute på høyresiden)


Dagens konferansier, Jens Chr. Berg fra Fagforbundet, takket Vedum med både kommunepins, votter og blomster.


Underholdningen, forøvrig av beste merke, sto Senterpartigeneral i Bindal Dag Christer Brønmo, brødrene Helstad, Bindals eminente damekor Kviin og kommunelege og fiolinist Maria Strøm Slyngstad for.


Selv var jeg så heldig å få både bilde og en hyggelig prat med Trygve Slagsvold Vedum.


Også Senterpartiets frontfigur i Bindal lot seg nokså villig avfotografere sammen med Vedum.


Lekaordfører Per Helge Johansen prøver intenst å få med seg hva de to stortingsrepresentantene Vedum og Berg-Hansen snakker om.


Smekk fullt i Terråk samfunnshus under 1. maimarkeringen. Over 300 frammøtte gikk anslagene ut på.


En rekke presseorganer hadde sendt medarbeidere for å dekke dagens begivenhet. Her representert ved Tor Martin Årseth fra Namdalsavisa og Ole Christian Olsen fra NRK. Joda, han fra Namdalsavisa er en nær slektning av meg, faktisk i rett nedadstigende linje.


Senterpartifolk, både topper og fotfolk, samlet seg under fanen og rundt sin leder Trygve Slagsvold Vedum etter møteslutt.


Ole Christian Olsen i samtale med Vedum og hans veskebærer Anne Marie Aanerud etter arrangementet.


"Den sterke stemmen fra Leka", var Vedums karakteristikk av Lekaordfører Per Helge Johansen.

Skårungen

I går fikk Sigurd, et av mine barnebarn være med på Morten Ulrichsen og mitt sitt årlige vårtorskefiske. Og han syntes det var stas å få være skårunge sammen med oss. Ikke minst fordi han er en stor beundrer av Morten. Han hadde aldri vært med å dra garn før, så dette ble en opplevelse for gutten. Han kunne stolt fortelle at vi hadde fått noen "gigantiske" torsker, da vi kom på land. Direkte gigantiske var de vel ikke, men noen var av meget bra størrelse og kvalitet, så vi var godt fornøyde alle tre. 


To spente gutter på tur ut til "fiskefeltet".


På tur tilbake er det to veldig fornøyde gutter som gliser over god fangst.


Obligatorisk skrytebilde vel framme ved kai.


Sigurd følger nøye med når Morten sløyer fangsten.


Et torskeøye er en fin suvernir for Sigurd.


Skarpt blikk på denne karen.


Forbløffende fin kvalitet på fisken så sent i sesongen.


De største torskehodene skjærer jeg kjinker av, må ikke forveksles med skinker. Kjinker er gjellelokkene og underkjeven inklusive tunga, De blir lettsaltet og dermed har men en delikatesse etter at de er kokt. Serveres med poteter, bacon og hvit saus med muskatnøtt. Anbefales.


De største torskene får etterhvert æren av å bli klippfisk.


Noe av fangsten blir hengt til tørk, og blir til helt fantastisk lutefisk utpå høsten.

Vårkonsert på Vonheim

I ettermiddag gikk den tradisjonelle vårkonserten i Bindal av stabelen på ungdomshuset Vonheim på Horsfjord. Dette arrangementet har lange tradisjoner, og det går på omgang mellom kommunens tre korps. I tillegg til å presentere kommunens musikkliv, er det en fin inntektskilde for korpsene. Under årets konsert deltok de tre korpsene, to kor og et band. Dette er et noe magrere utvalg enn det som har vært tilfelle mange ganger før. De deltakende aktørene gjorde sine saker fra seg på utmerket vis. Men det hadde også vært hyggelig om vi fikk sett og hørt enda mer av bredden Bindals musikkliv, en bredde jeg vet finnes. Om det ikke passet for andre aktører, om de var invitert, eller hva det skyldes vet ikke jeg. Men som sagt, konserten var hyggelig, kakene smakte godt, og stemningen var god.


Tradisjonen tro åpnet arrangørkorpset konserten. I år var det Fønix skole- og ungdomskorps under ledelse av Eivind Sommerseth som sto for både åpning og arrangement.


Neste aktør ut var Kor Trivelig i Åa, med sin dirigent Morten Ludvigsen. Øverst til venstre skimtes Kjerringa med staven i Ingulv Aunes skikkelse.


Bindalseidet Songlag med  Ann Kristin Halsen som klokkeren solist på Trondheimsnatt. Karl Erik Solum akkompagnerer på gitar.


Terråk Skolemusikk under ledelse av dirigentlegenden Kjell Stokland.


Bindalseidet Skolemusikk med dirigent og trompetsolist Eivind Sommerseth.


Slengbuksemafian representerte Bindal under fylkesmønstringen i UKM, og i dag viste de hva de var god for på Vonheim. Og de overbeviste, selv om slengbuksene glimret med sitt fravær.


Alle tre korpsene slo seg sammen til et heidundrende avslutningsnummer, med den treffende tittelen Glade musikanter.


Kjell Stokland i velkjent stil.


Kakebordet var som vanlig velfylt og populært.


Morten Ulrichsen kan mer enn å spille tuba, her annonserer han vinnerne av lotteriet, nesten uten å lese feil.


Mads Bjørnar Reppen ble dagens gladeste vinner, han stakk av med denne fine fruktkurven.

 

Adrian Jørgensen, fra Joker Bogen til Kiev!

l dag kunne Namdalsavisa bringe nyheten om at Adrian Jørgensen skal forsterke årets norske MGP-vinner JOWST under den internasjonale finalen i Kiev. Selv synes Adrian at det er stort for en bindaling å få være med på dette. For egen regning må jeg vel legge til at hvis en kommer fra Bindal, er det vel ingen ting som er umulig. En ting er i hvertfall sikkert; Alle Adrians venner og sambygdinger gleder seg over at han får være med på dette, som føyer seg inn i rekken av framganger han har hatt siden han gikk nesten helt til topps i The Voice for noen år siden. For Adrian har ikke lagt seg til noen nykker, har er den samme hyggelige gutten som han bestandig har vært. I dag møttes vi for en skikkelig Adrian Jørgensen/Joker Bogen fotoshoot. Og det passet meg veldig bra, Adrian Jørgensen og Joker Bogen står høyt på alle lister jeg måtte finne på å lage!


Namdalsavisa bruker nesten hele forsiden på å fortelle at Adrian skal hjelpe Norge til seier i MGP-finalen. Hvem skjuler seg bak avisa mon tro?


Selvfølgelig er det Adrian som skjuler seg bak dagens Namdalsavis.


Ivrig lesing av artikkelen inne i avisa.


Torlaug Ulrichsen liker godt å ha Adrian som kunde i butikken sin, og stiller mer enn gjerne opp for å promotere ham.


Som den alltid hjelpsomme og hyggelige fyren Adrian er, tilbød han seg å stå i kassen en stund, som en gjenytelse. Kunde Gunnar Larsen var nok en smule overrasket over hvem som slo inn lørdagshandelen hans.


Med kyndig veiledning av Torlaug gikk det veldig bra.


Morten er skeptisk av natur, men måtte bare innse at det han har brukt måneder og å år på å lære, tok Adrian på mindre enn et minutt.


Adrian etterlater ingen tvil om hva som er favorittbutikken hans.

Heilhornet, Norges vakreste fjell?

Er Heilhornet, eller rettere sagt de tre fjellene Heilhornet, Kula og Lisshornet de vakreste fjellene i fedrelandet? Et sånt spørsmål vil selvfølgelig ikke ha noe fasitsvar. Men jeg er nok ikke alene om å mene at dette er fjell som kommer høyt på listen over vakre, flotte og spektakulære fjell. Radiomannen og forfatteren Leif B. Lillegård omtalte dem i sin tid som de første nordnorske fjellene, i samisk tradisjon er det hellige fjell, og for alle oss som bor rundt dem, er det selve kulissen for våre liv. Selv blir jeg aldri lei av å se på dem, og selv om jeg på ingen måte er noen fotograf, knipser jeg stadig bilder av dem. Her har jeg samlet noen av bildene jeg er rimelig godt fornøyd med.


En dag tidlig i desember dukket dette fenomenet opp, det varte bare noen få minutter, men heldigvis rakk jeg å få foreviget det.


En ettermiddag i februar med fullmåne over Hornan.


Novemberdager kan også være fine.


Nattbilder med måneskinn mislykkes jeg som oftest med, men dette ble ikke så verst.


Bak vedstabelen skinner Hornan i all sin prakt.


Forsommerkveld med utsikt til Hornan.


Midt på natta like etter St. Hans.


Snødekte horn i ettermiddagssol.


Slett ikke bestandig at man ser Hornan, her er toppene gjemt i skylaget.


Ofte er lyset nesten magisk, og nesten aldri helt likt.


Maidag med speilblank fjord å speile seg i.


Juninatt med fullkommen harmoni.

Ny dekor ved Lona bru

Jeg kjører ikke så veldig ofte forbi busskuret ved Lona bru, men de gangene jeg gjør det, kjører jeg ikke forbi uten å stoppe. I går fikk jeg til min store og helt uforbeholdne begeistring se at busskuret har blitt dekorert med med nydelige blomster utført i høykvalitets finèr. Og disse var malt i fine farger med sikker penselføring. Jeg vet ikke hvem som står bak utsmykningen, men jeg vet jo at Kongsmoens egen stjernereporter og handyman deluxe, Birger Aarmo, ville vært fullstendig i stand til å utføre dette. Det skulle heller ikke forbause meg om kulturpersonligheten Inger Sofie Aune Johannessen kan stå bak. En annen teori er at dette kan ha sitt utspring i det vitale meksikanske miljøet på Kongsmoen. En ting er i alle fall sikkert, på Kongsmoen vet man å ta vare på sine signalbygg!


Jeg lar meg mer enn gjerne avbilde i busskuret på Lona, selv om jeg er avhengig av litt ekstra heroinknekk i knærne hvis jeg skal stå oppreist inni skuret.


Også for våre barnebarn har det blitt obligatorisk å stoppe på Lona for fotografering. Her er det prinsesse Emma som villig poserer for fotografen.


Jeg skulle gjerne visst hvem som står bak disse smakfulle dekorasjonene, slik at vedkommende kunne fått den anerkjennelsen som vedkommende fortjener.


Arbeidet er svært forseggjort.


Som dere ser er det ikke bare fronten inn mot vegen som er dekorert.


Og på baksiden av busskuret flyter Kongsmofloden uanfektet forbi.

Waterfalls

Den siste tiden har regnet øst ned over oss. Det er så oppbløtt overalt at en må være forsiktig med hvor man går. Men som den positive mannen jeg er, velger jeg ikke å fokusere på det. Neida, jeg fokuserer heller på de flotte og stilige fossene som virkelig kommer til sin rett når vannføringen blir som nå. Så selv på en real gråværsdag som i dag, er det flotte naturopplevelser som ligger og venter på deg, selv på en biltur til Namsos.


Brudesløret i Kolbotnet er et kjent landemerke mellom Foldereid og Årsandøya.


Enda et bilde av brudesløret.


Ikke ofte å se såpass vannføring i fossen ved Svaberget camping.


Denne fossen er vel til vanlig å regne som en bekk. Ikke vet jeg hva den heter heller, men den er å finne ved Bogan mellom Foldereid og Kongsmoen.


Skogafossen på Høylandet er et mektig syn når vannføringen er stor.


Enda et bilde av Skogafossen.

Reklamens makt

Joker Bogen har vakt en smule oppsikt med sine reklamefilmer på sin Facebookside. Her skal dere få et unikt innblikk i hvordan en av disse lett humoristiske reklamefilmene blir til. 


Dette er sluttscenen i Joker Bogens siste reklamefilm, med fokus på frukt.


Dette er en såkalt sjokkselger, inni den er det meningen at Joker Bogens forholdsvis storvokste styreleder Morten Ulrichsen, skal plassere sitt legeme.


Her er daglig leder Torlaug Ulrichsen i gang med å skjære hull i kartongen som skal inneholde Mortens hode og et nennsomt utvalg frukt.


Torlaug er spent på om Mortens hode går gjennom hullet hun har laget. - Morten har stort hode også, sier hun....


Men det var ingen grunn til bekymring, Mortens hode passerte åpningen med god margin.


Utrolig nok fikk Morten plass inni sjokkselgeren også.


Så er Morten på plass, og Torlaug kan dandere frukten rundt Morten, både omtalt som grønnsak og nedfallsfrukt.


Torlaug ser fornøyd på sluttresultatet, hun har bestandig ment at Morten er litt av et fruktfat.


Innbydende og kreativt sluttresultat.


Her er den kjedelige varianten av fruktutstillingen som møter de fleste kundene hos Joker Bogen denne uka.

 

Kjålghilde

De siste par ukene har det kommet fem nye kalver i fjøset hos oss. Først ut var Nelly, og hun var inseminert med 11730 Kjøglum. Kjøglumnavnet var det noe kjent med, for min gode bloggkollega og venninne Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, bor på Kjøglum og er gift med en bonde som bærer etternavnet Kjøglum. (Forresten veldig rart å være BondeFRØKEN, når man er gift og dermed uomtvistelig er FRUE.) Etter litt undersøkelser med Kjøglumbonden, ble det klart at 11730 Kjøglum var født hos samdrifta han var med i inntil nylig. Og dermed ser jeg en helt klar forpliktelse til å hedre Bondefrøken med å kalle opp den lille kukalven etter henne. Så da måtte navnet bli Kjålghilde. I dag fikk Kjålghilde bli med ut i nysnøen for en aldri så liten fotoshoot. Og i likhet med hun som hun er oppkalt etter, er hun en riktig så sprek og vilter krabat. Forøvrig er det mer vanlig at kalver er mer viltre enn gifte bondekoner fra Høylandet, men i dette tilfellet er jeg usikker på hvem som er mest sprek og vilter. Bondefrøken har faktisk gjort det til en leveveg å få folk til å utfolde seg med alle slags fysiske aktiviteter. 



Akkurat som med Bondefrøken, må Kjålghilde holdes fast for å få tatt bilde sammen med henne.


Vanskelig å unngå fysisk aktivitet når man er sammen med en liten kalv som Kjålghilde, sånn er det også hvis man er sammen med Bondefrøken.


Freske fraspark kjennetegner både Kjålghilde og Bondefrøken.


Her skiller Kjålghilde og Bondefrøken lag. Bondefrøken suger absolutt ikke på fingrene mine!


Som dere ser, Morten Ulrichsen og jeg måtte holde Bondefrøken i fast grep for å få bilde sammen med henne.
 

Vinterens siste krampetrekninger?

Snodige greier dette, selv om det er helt normalt med snøfall i slutten av mars, så blir man like skuffet og oppgitt hver gang det skjer. For nå vil vi ha vår. Her har vinteren gjort et lite comeback. I den grad vi kan si at vi har hatt vinter i vinter da. Snø har vi hatt minimalt av, og det lille som har kommet har vært flyktige greier. Innimellom har vi også hatt minusgrader, men de har ikke vært mange og særlig langvarige. Jeg frykter heller ikke for at den lille "indian winter" (går det an å si det?) vi opplever nå, skal bli særlig langvarig. For Yr.no lover at det snart skal komme en langvarig periode med regn, og jeg er ikke så sikker på om jeg liker det noe bedre.


Jaggu kom det så mye snø i natt at jeg måtte brøyte gårdsvegen.


Når det verste er skubbet bort, tar sola resten.


Men utsikten fra traktoren innover mot Bindalen er upåklagelig.


Heller ikke i motsatt retning er det så verst.


Isen som la seg i osen i natt, tar floa knekken på.


Balenoen føler seg som vanlig helt nedsnødd.


Og jaggu kom det ikke påfyll etter at jeg var ferdig med å brøyte.


Men til kvelds var det blå himmel igjen, dog hang det noen truende skyer over Bindalen, men det bruker det jo å gjøre.

Kommunikasjonsrådgiver

I dag kom nyheten om at Islamsk råd har ansatt en kommunikasjonsrådgiver som konsekvent går maskert. Leyla Hasic går med den religiøse hodebekledningen niqab, der faktisk alt utenom øynene er overlatt til fantasien. Selv har jeg tenkt tanken på om jeg skulle satse på en karriere som kommunikasjonsrådgiver når jeg en dag gir meg i bondeyrket. Leyla Hasic sin jobb er blant annet å bygge broer i samfunnet, og lønna kommer fra offentlige midler. Da har jeg tenkt tanken om at i den nye storkommunen som er på trappene her, kunne det vært behov for en kommunikasjonsrådgiver som hadde som oppgave å bygge broer. Det er der jeg kommer inn, og jeg har allerede begynt å forberede meg på oppgaven. Bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen offentlige midler som kunne brukes til et sånt formål. Og da må jeg jo teste ut både maskert og umaskert kommunikasjon. Eksemplene under her, er selvfølgelig bare tenkt ut i mitt eget hode, og tilhører en mulig framtid. Men likevel føler jeg behov for å kommunisere det!


Leyla Hasic fra Islams råd til venstre, og meg til høyre.


Her kjører jeg en beduin-lookalike-stil, fordelen her er jeg kan kommunisere ethvert budskap uten at noen kan tolke mine følelser ut fra ansiktsuttrykket.


Fremdeles like maskert, men her har stilen en mer ungdommelig look, så dette vil nok ha mer appell til de de unge.


Uten maskering avslører man fort om det er et bra eller dårlig budskap man skal kommunisere. Her ser jeg for meg at jeg er tvunget til å kommunisere at legetjenesten på Leka skal legges ned.


Her derimot, er det et hyggelig budskap jeg skal kommunisere. Jeg ser for meg at jeg her kommuniserer til viknaværingene, at legekontoret på Rørvik styrkes med en lege fra Leka.


Her stiller jeg meg helt uforstående til påstander om at utkantene i den nye sammenslåtte kommunen svekkes for å styrke senteret.


Her kan jeg for eksempel kommunisere at aldri før har Lekaværingene vært friskere enn nå. Aldri før har så få oppsøkt lege.

Vaffelsentrum i storkommunen

25. mars er som de fleste vil vite, den store vaffeldagen. Hos Joker Bogen går man aldri glipp av en mulighet til å feire vaffelen. Så i går var det vaffelservering i Joker Bogens gedigne kaffekrok, Olavshallen. Mange benyttet seg av tilbudet, også jeg måtte smake på Mortens fortreffelige vafler. I disse kommunesammenslåingstider, vil både Morten og jeg gjøre det helt klart at Bogen/Horsfjord må få vaffelsenterfunksjonen i den nye sammenslåtte kommunen. Det vil være helt uaktuelt å godta at denne funksjonen skal havne f.eks. på Rørvik, Kolvereid eller Terråk. - Det er her vi har kulturen og tradisjonene, sier Morten bestemt. Det spises nok vafler ellers i distriktet også, men da er det kun som mat. Her har vafler en langt større funksjon og anvendelse, avslutter han.


Å spise vafler i Olavshallen er det nærmeste vi kommer en hellig handling.


Børge Lysfjord er henrykt over å få servert gratis vafler.


Også Arnfinn Anda setter pris på en vaffelplate en lørdags ettermiddag.


Villy Aune, Frank Hanssen og Harry Edvardsen tar for seg av Mortens vafler.


Og Morten serverer kaffe fra morgen til kveld når det er vaffeldag, selvfølgelig går det i Ali kaffe, her skal alle tendenser til gruff kureres.


Men innimellom må Morten også ta seg av businessen, kunden Kristin Horsberg har problemer med å finne ut hvordan hun skal stille klokka når det går mot sommertid. Og Morten er det nærmeste man kommer en urmaker uten å være urmaker. Legg merke til hvor overraskende klok Morten virker med urmakerbrillene på.


Her undersøker Morten uret på sitt kombinerte kontor og verksted, mens kunden forventningsfullt følger med.


Så travel har denne lørdagen vært for Morten, at han ikke har fått tid til å innta sin faste lunsj. 

Vidunderlig ny teknologi

Jeg er den forholdsvis lykkelige eier av en smarttelefon, av merket Samsung, modell Galaxy S5. Jeg er godt fornøyd med den, men samtidig smertelig klar over at jeg er langt i fra å inneha den kompetansen som kreves for å utnytte alle mulighetene den gir. Men av og til oppdager jeg nye muligheter, som oftest ved tilfeldigheter, og ikke på grunn av teknologisk kompetanse. Nylig oppdaget jeg at man kunne sortere bildene i galleriet i forskjellige kategorier. Kategoriene er blant annet Mat, Kjæledyr, Kjøretøy, Blomster osv. Så dette måtte jeg teste ut. Så er det store spørmålet om denne teknologien virker, tja jeg vet ikke helt. Men dere skal selv få bedømme, jeg deler raust ut med bilder fra min "smarttelefon".


Dette bildet av Morten Ulrichsen havnet i kategorien "Kjæledyr". Mange synes jo at Morten er en going, men kjæledyr da......


Også dette "fingermouthing"-bildet av meg kom blant kjæledyrbildene. Jeg kjenner flere som vil være helt uenig i den kategoriseringen.


Spekemat og gløggingredienser er jo godsaker, men kjæledyr? Joda, jeg koser meg jo med spekemat, men ikke på samme måte som jeg koser meg med katten......


Men her har programmet truffet blink, valpen i forgrunnen kan godt kalles kjæledyr, litt mer i tvil om eier Lars Berg-Hansen....


Morten Ulrichsens noe uheldige forsøk på å lage kaffe under en ferietur på Leka, finner jeg i kategorien "Mat". Vel, jeg fikk ikke lyst til å spise dette....


Dette bildet var derimot helt korrekt plassert i matkategorien.


Disse to bildene oppfatter min smarte telefon som kjøretøy. Motorsaga har, i likhet med mange kjøretøy, motor, men kjøretøy? Nei! Og jeg er helt sikker på at min datter ikke syns at hun er et kjøretøy, selv om hun har god framdrift på ski her.


Her bruker jeg ostehøvelen på smør rett fra kjøleskapet, men telefonen mener jeg har tatt bilde av en blomst.

Konklusjon, man kan ikke stole på en telefon, uansett hvor smart den er!

Coop Kolvereid hos Joker Bogen

Ikke alle som kommer innom hos Joker Bogen kommer for å handle. Det vil si, de fleste gjør det, men noen unntak er det. I dag fikk Morten besøk av selveste generaldirektøren fra Coop Kolvereid, Marit Dille og hennes underordnede, butikksjef Geir Kongensøy hos Coop Extra på Kolvereid. Dille har nylig tiltrådt sin stilling i en konstituerende status, og hun har satt seg som mål å utvikle og forbedre driften i alle ledd. Derfor søker hun etter kunnskap overalt, også hos konkurrenter. Og Morten er av den rause sorten som villig øser av sin avgrunnsdype brønn av kunnskap. Vel vitende om at ingen klarer å kopiere ham uansett om de har oppskriften eller ikke. Og så vet vi jo alle at det er noe helt annet å drive butikk i en by som Kolvereid enn det er i Bogen. Det som funker i rurale Bogen behøver ikke å funke i urbane Kolvereid.


I Olavhallen øste Morten villig vekk av sin store kunnskap til de kunnskapstørste gjestene fra Coop Kolvereid.


Marit Dille er har nylig tiltrådt som direktør hos Coop Kolvereid, mens Geir Kongensøy er butikksjef hos Coop Extra på Kolvereid.


Når Morten forteller at de har en maskin der kundene kan putte inn tomgods, og få kvittering som de tar med til kassen, tror ikke de to gjestene sine egne ører.


Morten måtte ta med seg de tilreisende ut til panteautomaten for å overbevise dem. Geir Kongensøy ville se hvor det ble av boksene og flaskene, mens Marit Dille var skeptisk til å gå for nært.


Men etterhvert våget også Dille seg nærmere, etter at Morten forsikret om at det var helt trygt.


Morten er kjempestolt over den flotte panteautomaten som han er driftsansvarlig for, Han er selve pantemannen i Bogen. I tillegg har han også ansvaret for papp-pressa, så Morten har nok å henge fingrene i.


Og så er det tid for de to prominente Coop-representantene å reise videre, fulle av inntrykk og ny lærdom om butikkdrift.

Tvangsekteskap

Så har de talt, regjeringspartiene Høyre og Frp samt Venstre. Kommunene Vikna, Nærøy, Leka og Bindal slås sammen med tvang. Reaksjonene og meningene om dette er svært delte, alt fra raseri til begeistring. De sterkeste reaksjonene kommer fra Leka og Bindal. Og det er helt forståelig, det er disse to kommunene som ligger lengst fra Rørvik og Kolvereid, ett av disse tettstedene kommer til å få kommunesenterfunksjonen. Selv om jeg har foreslått Bogen som nytt kommunesenter, tror jeg vel innerst inne ikke på det. 

Rent umiddelbart ser en slik storkommune ut som en god ide. De fire kommunene utgjør et naturlig arbeidsmarked, og en naturlig handelsregion. Gutviks ønske om å slippe å være Lekas stebarn lenger, blir oppfylt. selv om de nok risikerer å bli noen annens stebarn i stedet. Hele problematikken med grensene på Austra blir borte. At disse grensene har vært et problem, har det vært vanskelig å få aksept for hos de som aldri har kjent problemene på egen kropp. Disse problemene har i hovedsak handlet om å få ha ungene i barnehage og på skole i nærmiljøet, for oss som har bodd på "feil" side av fylkes- og kommunegrensa. Disse problemene er dog av mer akademisk interesse i dag, da Kjella skole forlengst er en saga blott, og det finnes knapt unger på "feil" side av grensa. 

Mange bindalinger reagerer kraftig på å bli overført til Trøndelag, de frykter å måtte betale moms på strømmen, de frykter mindre tilskudd til landbruket og jeg har til og med sett at de ikke kan bruke nordlandsbunaden lenger. Og mange andre ting frykter de også. Noe av frykten er nok veldig godt begrunnet, sannsynligvis må de betale moms på strømmen på samme måte som meg som bor 3 km sør for grensa til Bindal. Frykten for lavere tilskudd til landbruket tror jeg er ubegrunnet, sonene for tilskudd følger ikke kommunegrensene, Nærøy er inndelt i to soner, det er forøvrig Bindal også, og Leka ligger høyere på tilskuddssats enn Bindal på noen områder. Og jeg tror aldri at noen vil reagere negativt på at Bindalens kvinner fortsetter å bære sine Nordlandsbunader på 17. mai. Bekymringen for at den unike legedekningen, med sin stabilitet, sin legevakt, og sin usedvanlige kvalitet, kan være truet i en stor kommune, er høyst reell og forståelig. I rettferdighetens navn har Bindal og Leka lyktes i en helt annen grad enn Nærøy og Vikna, med i gi sine innbyggere et legetilbud som innbyggerne har vært tilfreds med. Et godt eksempel på at stort, ikke nødvendigvis er godt i alle sammenhenger. Forøvrig kan det jo hende at bindalingene i den nye situasjonen som har oppstått, finner ut at de kanskje tjener på å stå sammen, den pinlige striden mellom indre og ytre deler av kommunen, ofte kamuflert som politisk strid mellom Arbeiderpartiet og Høyre/Venstre, har vært, og er, både skadelig og skammelig. Men det kan godt være at jeg tar feil også i det spørsmålet.

Leka har jeg størst sympati med. De har nærmest vært lovet å få beholde sin selvstendighet, og det vil være ren utopi å tro på at de vil få beholde alle sine kommunale arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene representerer i stor grad det som er av såkalte kompetansearbeidsplasser i øykommunen, og forsvinner de, vil det føre til en nærmest utålelig utarming av Lekasamfunnet. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, at både Bindal og Leka kan komme, om ikke styrket, så i hvert fall godt ut av denne prosessen. Men jeg har mine tvil.

Hva Nærøy og Vikna angår, så har det ikke nyheten om tvangssammenslåing frambragt så sterke følelser, flertallet i disse kommunene er nok tilhengere av en sammenslåing, hvis man kan oppnå fordeler på bekostning av den andre parten. Dette er helt sikkert nokså flåsete sagt, men intensjonsavtalen om sammenslåing av de to kommunene inneholdt et punkt om at Nærøys kommunesenter Kolvereid skulle ha sete for ordfører og rådmannsstab. Og dermed ble det flertall for avtalen i Nærøy, og flertall mot avtalen i Vikna under folkeavstemningene i fjor høst. Ingen er i tvil om at det hadde blitt motsatt om Rørvik hadde fått kommunesenterfunksjonen i avtalen som ble lagt fram for innbyggerne i folkeavstemning. Det burde ærlig talt ikke bety all verden hvor rådmann og ordfører har kontor, det er tross alt ikke mer enn 20 minutters kjøring mellom Kolvereid og Rørvik. Men det framstår som ren utopi at det kan oppnås enighet innad i den foreslåtte storkommunen om hvor kommunesenterfunksjonen skal plasseres. Det blir å sammenligne med å fange fire villkatter og sette de i et trangt bur sammen, og samtidig forvente at de skal være venner og bli enige. De ville sannsynligvis sloss til siste bloddråpe og ikke gi seg før en en hadde vunnet og de tre andre lå dødelig såret tilbake. Det vil være en stor unnlatelsessynd av regjering og Storting å ikke bestemme dette også når man først har funnet det formålstjenlig å bruke tvang. 

Og nettopp tvang er det stor problemet i denne saken. Riktignok har det vært forespeilet at tvang kunne bli aktuelt i forbindelse med kommunereformen. Riktignok unntaksvis, og i tilfeller der en kommune stengte for at andre kommuner kunne slå seg sammen til en fornuftig enhet. I vår tvangssammenslåing er det ikke tilfelle. Ingen stenger for at andre kan slå seg sammen. Mye tyder på at akkurat dette er noe Venstre har hestehandlet seg fram til. På den måten har de fått revansje for alle nederlagene de har lidt i de lokale prosessene. Men det kan fort vise seg at dette er en Pyrrhosseier, og det skulle egentlig ikke være meg i mot. La det være helt klart, Stortinget har lov og rett til å gjøre slike vedtak, men jeg syns det hadde vært redelig av de tre partiene som står bak denne tvangssammenslåingen, å si klart i fra at i denne omgang oppnådde man de frivillige sammenslåingene som allerede er et faktum. Men at man ikke var fornøyd med det, og så gått til valg med lovnad om å gjennomføre tvang for å få det kommunekartet man mener er best. Så kunne velgerne avsagt dom i september. Dagens kommunestruktur har stort sett vært uforandret siden jeg var to år, Og jeg holder på å bli en eldre herre nå, så det hadde ikke skadet noen som helst å vente et år til. Svært mange oppfatter dette som en ren overkjørsel av lokaldemokratiet, og det har skapt stor usikkerhet om framtida for mange. Det skal man ikke undervurdere, og for egen del kan jeg bare konstatere at jeg har blitt langt mer skeptisk til hele kommunereformen, mye på grunn av det jeg oppfatter som en dårlig og nokså tilfeldig prosess. 

Nå er det jo slett ikke sikkert at det blir noe av dette tvangsekteskapet mellom de fire kommunene. Det blir nok vedtatt nå i vår, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å oppheve alle tvangssammenslåinger hvis de får flertall ved høstens valg. Og det framstår unektelig som mer og mer sannsynlig.

I likhet med Trond Sverre Horn, profilert politiker, artist og klok mann fra Brønnøy, forøvrig også en god venn, uten at det betyr noe i denne sammenhengen, vil jeg minne om det høvdingen Erik Bye en gang sa:

Politikerne må en gang lære, både i Norge og andre steder - at de ikke er våre herrer.

I demokratiene skal de være klar over, hver eneste dag de våkner og hver eneste kveld de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere! De skal stå i giv akt for oss i demokratiet. Det er noen av dem som tror at de er blitt herrer, men der tar de faktisk feil. Der må de en gang lære at de tar feil. Ellers er demokratiet bare dillball!



Talende forside hos Namdalsavisa!

 

Valveita

Jeg har flere ganger skrevet om Valveita her på bloggen. Valveita og Kjærstadvalen ble gravd ut på slutten av 1800-tallet for å bedre mulighetene for båtferdsel i området. Det har vært, og er, en viktig forbindelse mellom Årsetfjorden og Kjella. I nyere tid har det blitt stadig vanskeligere å bruke denne farleden, da gjenslamming har gjort det stadig grunnere. For turistbedriften Bogen Feriehus har dette ført til stadig større problemer, med ødelagte propeller på påhengsmotorene, og turister som ikke har kommet seg ut på sjøen, eller at de ikke har kommet seg på land på fjære sjø. Magnor Dolmen har jobbet med å få en løsning på problemet i et par tiår, og nå har han endelig fått et gjennombrudd i og med at både Nærøy og Bindal kommune har gått inn med økonomisk støtte til et forprosjekt som skal bane veg for en fullstendig rehabilitering av farleden. Også næringsutviklingsselskapet Bindal utvikling støtter prosjektet økonomisk. Magnor Dolmen er svært tilfreds med at både kommunene og Bindal utvikling har uttrykt sterk vilje til å få gjennomført den sårt tiltrengte rehabiliteringen. Både for bedriften Bogen Feriehus, for å ta vare på et viktig kulturminne og for å gjøre småbåttrafikken enklere og tryggere, er dette av største viktighet. I dag gjennomførte Verdalsfirmaet Seascan en grundig undersøkelse av dybde- og grunnforhold i hele det aktuelle området. Veldig flott å se at det endelig skjer noe med dette som har vært forsømt alt for lenge.


Seascan sitt fartøy blir sjøsatt ved Kjærstad i formiddag.


Så har farkosten kommet på vatnet og setter kursen mot Bogen for å klargjøre for scanning av bunnen når sjøen har flødd opp.


En forventningsfull Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus tar i mot båten ved turistanleggets brygge.


Noen timer senere er det flo sjø, og scanningen av bunnforholdene er i full gang.


Fine forhold for å gjøre sånt arbeid i dag.


Magnor Dolmen har ventet lenge på at noe skal skje med den gamle farleden.


En smilende Magnor Dolmen er veldig godt tilfreds med at det endelig begynner å skje noe med hensyn til å bedre seilingsforholdene i Valveita og Kjærstadvalen.

Lita jente knust av stor stein

Bak denne dramatiske overskriften skjuler det seg et sagn knyttet til gården her. Dette sagnet går i korthet ut på at ei gjeterjente fra gården her, som var ute og gjette dyrene, under et uvær søkte ly i et skjul/gjeterhytte som var satt opp til formålet. Og mens jenta oppholdt inne i skjulet, gikk det et steinras fra det bratte fjellet som ligger rett ovenfor der hytta skal ha stått. Den største steinen i raset la seg i ro akkurat der hytta lå. Dette er bare et sagn, og jeg vet ikke om det er noe hold i det. Det finnes ingen skriftlige nedtegnelser om denne hendelsen, det har bare blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. For noen dager siden holdt jeg på med vedhogst like ved denne store steinen, som ligger i nokså flatt terreng, og da kom jeg på dette sagnet som jeg fikk høre som liten. I helga fortalte jeg historien til mitt eldste barnebarn Ina, og hun ble veldig facsinert av sagnet. Så vi måtte ta oss en tur og se på steinen, hun hadde et håp om at vi kunne klare å dytte steinen litt unna, så vi kunne få undersøkt om historien stemte. Nå er det vel ganske vanlig at det finnes sagn og muntlige overleveringer knyttet til de fleste gårder og grender i landet. Jeg kjenner flere sagn knyttet til gården her, noen er åpenbart ikke sanne, mens andre sikkert har rot i virkelige hendelser. Om historien om gjeterjenta er sann eller ikke, er det umulig å vite noe om, men uansett ligger det vel en forpliktelse i å bringe historien videre til nye generasjoner. Sånne sagn er i bunn og grunn kulturminner som det er god grunn til å ta vare på.


Det er en ganske så stor stein som ligger midt ute på en nokså flat slette.


På den ene siden har storsteinen et overheng, nesten som en gapahuk.


Ina bare måtte klatre opp på steinen for å få inntrykk av hvor stor den var, og hun innså straks at vi nok ikke klarte å dytte den bort.


Ganske høyt opp til toppen av steinen.


Ina måtte også prøve å stå under overhenget på steinen.


Steinen sett fra en annen vinkel.


Også på denne siden har steinen et overheng.


I fjæra like nedenfor der storsteinen ligger, er det to mindre, men likevel store, steiner. Det kan godt være at de stammer fra det samme raset.

Morsdagskake

Det er morsdag i dag, og da er det jo en viss tradisjon for kake. Her i huset har det som oftest blitt kjøpt en romkake på butikken, til mor. Romkake er favorittkaka til husets mor. Men i år fikk vi besøk av to av våre barnebarn denne helga, så da bestemte Ina og bestefar seg for at vi måtte lage kake selv til bestemor. Så da kjøpte vi inn det vi trengte for å lage ei real romkake. Ina sto for det aller meste selv, bestefar fikk kun ha en rolle som forsiktig veileder. Og alle skjønner vel at vi hadde ei veldig koslig stund på kjøkkenet denne ettermiddagen.


Ina var godt fornøyd med det ferdige resultatet, kaka var ferdig allerede lørdags ettermiddag.


Men først måtte vi piske krem som vi blandet inn i den innkjøpte romkremen.


Lillesøster Emma bidro med prøvesmaking og kvalitetssikring av kremen.


Kakebunnen var litt tørr, så vi fant ut at det var en god ide å fukte den med melk.


Så er kaka fuktet og fylt med romkrem, melisglasuren er på plass og da gjenstår det bare å skrive på hilsen til bestemor. Samt å vente på at morsdagen opprinner.


Og endelig ble det morsdag, og Ina kunne endelig overrekke bestemor kaka hun hadde lagt så mye flid i.


Og for bestemor smakte både kaka og klemmen veldig godt.

Rekruttering av nye fiskere

Fiskeri har vært en en viktig næringsveg i distriktet her i uminnelige tider. Det har vært både heltidsfiskere, og fiske i kombinasjon med gårdsdrift og andre næringer. Men det har stadig minket på antallet fiskere, og snittalderen på fiskerne har etterhvert blitt nokså høy. Dette har i sin tur ført til lavere leveranser til de to fiskemottakene på Austra, i Gutvik og på Nord-Horsfjord. Skal disse mottakene bestå i framtida, er det helt avgjørende at kvantumet som føres i land der, er av et omfang som sikrer lønnsomhet. Ingen kan drive fiskemottak kun på idealistisk grunnlag. Derfor er det nå satt i gang et prosjekt gjennom Bindal utvikling, som har som mål å øke rekrutteringen til fiskeryrket både på kort og lang sikt. I dag var det et "kick-off"-arrangement på Ungdomshuset Vonheim der en rekke aktører fra fiskerinæring og utdanning i fiskerisektoren, var til stede og fortalte om mulighetene i dette yrket. De som fikk høre om disse mulighetene var i første rekke ungdomsskoleelever fra de to skolene i Bindal, men også andre, bl.a. en rekke fiskere var til stede. Det kom veldig klart fram at fiskeryrket byr på store muligheter, både i form av gode inntektsmuligheter og en spennende arbeidshverdag. Selv synes jeg det var spennende å få være med på arrangementet, selv om jeg kun fisker til eget bruk. Jeg får vel også legge til, at jeg som 9. generasjon som driver gården her, nok er den første som ikke har fiske som en del av næringsgrunnlaget. Så er det bare å krysse fingrene for at prosjektet lykkes, og at fiskemottakene overlever. Uten fiskemottak i distriktet blir det vanskelig, for ikke å si umulig. å drive heimfiske.


Ordfører i Bindal, og leder for prosjektets styringsgruppe, Britt Helstad, ønsket velkommen til arrangementet.


Lærer Einar Dekkerhus ved fangst og fiske-linja på Ytre Namdal videregående skole på Rørvik, hadde tatt med seg to av sine elever for å fortelle om utdanningstilbudet sitt.


Sunniva Nicolaisen og Øyvind Pettersen fra Rørvik Fisk, fortalte om bedriften og mulighetene som ligger i fisk og fiskeri. Det er deres firma som tar i mot all fisken som blir levert hos fiskemottakene i Gutvik og Nord-Horsfjord. Sunniva Nicolaisen hadde forøvrig en imponerende og engasjerende formidlingsevne.


Martin Kjølstad starter snart opp som fisker igjen, han fortalte forsamlingen om seg selv og sine planer. Martin er en kul fyr som prater godt, og som utvilsomt kan bli et forbilde for andre unge som kan tenke seg et liv som fisker.


Elever fra restaurant og matfag ved Ytre Namdal videregående skole sto for oppdekking og servering av lunsj under arrangementet.


Bjørn Harald Martinsen og Greta Granås fra Lekamøya Spiseri, sto for lunsjen, de serverte en "tapastallerken" med forskjellige retter, alt sammen fra havet selvfølgelig.


Det mest eksotiske vi fikk servert, var nok tare-shot, som her blir tappet opp i små shotglass.


Lunsjen min i forgrunnen, et deilig måltid som jeg inntok sammen med folk som er mye dypere engasjert i fiskerinæringa enn det jeg er.


Fiskerveteranene Arne Bakken og Steinar Tørriseng var både glade og overrasket over initiativet for å rekruttere flere fiskere. De satte stor pris på dagens arrangement.


Gjengen som besørget dagens lunsj, fikk velfortjent applaus etter endt dyst.

Fra FM til DAB+

I dag kom dagen noen har vært forbannet over, mange har vært skeptiske til, mange har vært godt forberedt på, og andre igjen dårlig forberedt på. Altså dagen da de riksdekkende kanalene sluttet å sende på FM-nettet her i Trøndelag, og gikk over til bare å sende på DAB+. Selv har jeg vært rimelig godt forberedt lenge, den ene bilen vår har DAB+ fabrikkmontert, og vi har DAB+-radio både på kjøkkenet og på nattbordet. Det har jeg løst med å gi min kone en sånn radio til jul både i 2014 og 2015. Det store spenningsmomentet har vært hvordan det ville bli å bytte ut mine trofaste Peltor øreklokker med radio, for den underholdningen på øret er jeg faktisk helt avhengig av i min stort sett ensomme arbeidsdag. Peltor har enda ikke kommet med DAB+ i øreklokkene, så jeg så meg nødt til å investere i et sett øreklokker fra en annen produsent. Og de tok jeg i bruk i dag kl. 11.11 da det ble slutt på FM-sendingene. Og det må jeg si, dette var en positiv opplevelse. Jeg brukte dem i vedskogen og i fjøset i løpet av dagen. Og både øreklokker og DAB+-signaler har fungert helt utmerket hele dagen overalt hvor jeg har beveget meg. Og aldri i mitt 54-årige liv har jeg hørt på så mange kanaler før. På FM-nettet fikk jeg kun inn NRK P1 på skikkelig vis. I dag har jeg hørt på P1, NRK sport, Alltid nyheter og P2. Så den smule skepsis jeg hadde på forhånd, ble grundig gjort til skamme. For meg var dette et stort framskritt, tenk å kunne velge mellom mange forskjellige kanaler. Eneste minus er at jeg ikke har funnet NRK P1 Trøndelag enda. Så må det sies at jeg har hørt om noen som ikke har stabil DAB+-dekning der de ferdes, de opplever nok ikke denne overgangen like positivt som meg. Men jeg er altså i all hovedsak fornøyd.


Jeg tviholdt på min gamle Peltor helt til kl.11.11 i formiddag, og var en tanke skeptisk til de nye øreklokkene med DAB+.


Gammel og ny tid i mine hender, men nå har jeg ikke lenger noe valg.


Så er det bare å sette på seg de nye øreklokkene.


Da er det bare å kaste den gamle Peltoren, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke da.


Ny opplevelse, jeg kan velge mellom mange forskjellige kanaler, skulle jeg få lyst til å høre bare på jazz eller klassisk musikk, kan jeg bare gjøre det. Selv om sjansen er ganske liten da.


Da er det bare å smile og gå tilbake til arbeidet.

Reklameguruen Morten

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen har over tid vakt oppsikt med sine kreative og delvis nokså morsomme reklamestunt på Joker Bogens facebookside. Her får dere litt "behind the scenes"-stoff fra dagens reklameframstøt for Jokers 10-kronersmarked. Ingen skal komme og si at Morten sparer seg når det kommer til reklame. Ellers hender det nok titt og ofte at han sparer seg, men det er jo ikke noe å si på. Han er ikke helt ung lenger!


De kvinnelige kundene som her nyter sin kaffe i Olavshallen, synes Morten er et uimotståelig syn som levende reklameplakat.


Men det er ute ved hovedvegen at Morten tror han har størst effekt som reklameplakat.


Og der kommer det sannelig en bil som Morten får dirigert inn på butikkplassen.


Morten haster bort til bilen for å informere om 10-kronerstilbudene.


Jim Andre Aasen ser ikke ut til å ha det minste i mot å bli utsatt for Mortens offensive markedsføring.


Morten passer på at Snorre Hollup får seg et par 10-kronerstilbud han også.


Morten er på dette tidspunktet så full av adrenalin, at han går bak kassen og prøver å bringe Torlaug ut av fatning .


Men Torlaug er så vant med Morten, at det eneste han oppnår er at hun smiler litt overbærende.


Vigdis Åsaunet derimot, smiler ikke overbærende, hun smiler nok heller litt beundrende. Men det er Morten vant til, at kvinner smiler beundrende til ham.


Nå er Morten så oppspilt at han legger ut på en halsbrekkende løpetur rundt i butikken, den vedvarer helt til Torlaug sier at "nå er det nok Morten". Men nå er det også slutt på kreftene til Morten.

Lysglimt på en grå dag

Dette har vært en gråværsdag nittini prosent av tiden, men selv på gråværsdager kan det komme lysglimt. Og da gjelder det å ta vare på de glimtene så godt en kan. Det har jeg prøvd etter fattig evne. Jeg er ingen fotograf, men jeg knipser noen bilder når jeg ser noe fint. Og de ytterst få minuttene sola stakk gjennom skylaget i dag måtte jeg prøve å fange. Det var nok finere i virkeligheten, men dette er det jeg klarte å få til. Lyset kan være nesten magisk også på denne tiden av året.









 

Marcus & Martinus

I morgen er det première på dokumentarfilmen om Marcus & Martinus over hele Scandinavia, også på vårt ungdomshus Vonheim, der Bygdekinoen kommer og viser filmen. Svært mange har minner og opplevelser med Marcus & Martinus de siste 4-5 årene. Også jeg har et sånt minne. Høsten 2012 var jeg så heldig å få være med i et underholdningsprogram på NRK1 som het "De ukjente". Opplegget gikk i korthet ut på at to kjendislag skulle prøve å finne ut hvilket yrke seks ukjente deltagere hadde, gjennom praktiske prøver og intervjuer. Det ene kjendislaget besto av Asgeir Borgemoen og Mona Halvorsen, og det andre laget var Marcus & Martinus. Dette var snaue to måneder etter at de hadde vunnet Mgp junior med "Som to dråper vann". Selv hadde jeg ikke sett programmet, så jeg hadde minimal kjennskap til de to guttene på det tidspunktet. Selve innspillingen av programmet tok to timer, og omtrent halve tida var pauser. Og jeg tar nok ikke for kraftig i når jeg sier at de to guttene sørget for underholdning i mer enn 90% av tida. De sang, showet og danset til den store gullmedalje, og fikk også med seg programleder Nadia Hasnoui ut i riktig så heftig dans. De hadde også noen riktig fornøyelige ordvekslinger med Asgeir Borgemoen, bedre kjent som "Sjefen over alle sjefer". Borgemoen hadde heller ikke noe særlig kjennskap til Marcus & Martinus før innspillingen, men det fikk han den kvelden. I en pause utbrøt han: "Fy søren dere er sjarmerende", hvorpå den ene av tvillingene svarte: "Takk, du e kji så værst sjøl heller". Vi seks ukjente deltagerne ble i hvertfall fort enige om at dette ikke var det siste vi så og hørte til Marcus & Martinus, en lite dristig spådom, og vi fikk helt rett! Etter innspillingen var det litt mingling og fotografering, men Marcus & Martinus var nok helt utslitt etter to intense timer foran kamera, så jeg har dessverre veldig lite bilder av dem, har faktisk bare bilde av Marcus, i det minste tror jeg det er ham. Dette er et veldig hyggelig minne å se tilbake på, det er noe av det morsomste jeg har vært med på.


Jeg var den heldige deltakeren som ble plukket ut av Marcus & Martinus til intervju, de ville prøve å finne ut om jeg kunne være rørlegger, mens de heller valgte ut den riktige rørleggeren Linn Johnson Helstad til praktisk rørleggerarbeid. Det tror jeg var gunstig for meg....


Dette bildet av Marcus var det eneste jeg fikk knipset av de to etter programmet.


Marcus & Martinus var lag B i programmet.


Asgeir Borgemoen og Mona Halvorsen var morsomme hyggelige mennesker som mer enn gjerne stilte opp til fotografering sammen med oss ukjente.


Alle seks ukjente klar for innspilling etter to dager med forberedelser på Marienlyst. Fra venstre melkebonde Terje, taxisjåfør Torkil, barista Kari, tryllekunstner som jeg ikke husker navnet på, rørlegger Linn og maskinfører Øystein.


Programleder Nadia Hasnoui ser litt streng ut her under forberedelsene, men jeg kan forsikre om at hun er verdens hyggeligste menneske.


Taxisjåføren Torkil Thorsteinsen med bilen som ble rullet inn i studio under programmet. Den samme taxien tok vi på tur ut på byen etter at vi var ferdige hos NRK.


Alle deltakerne i programmet, minus Marcus & Martinus, samlet på ett brett etter at innspillingen var ferdig.

Morten Ulrichsen-kavalkade 2016

Helt siden jeg startet bloggen i 2012, har Morten Ulrichsen vært en sentral skikkelse her. En gjennomgang av bloggen for 2016, viser at Morten har figurert på bloggen i samtlige av årets tolv måneder. Noen måneder har det vært mye, og andre måneder mindre. Og ikke så rent sjelden har hans opptredender vært Bondefrøken-relatert. Ikke så rart egentlig, de to deler jo samme lidenskap for et sunt kosthold og et aktivt liv. Her får dere bli med på en guidet tur gjennom et år med Morten.


I januar imponerte Morten Bondefrøken med utrolige treningøkter.


I februar anbefalte Morten meloner som gave både på morsdag og valentinsdag, som falt sammen i fjor. "Det er jo ikke alle som har meloner fra før av", var Mortens begrunnelse.


I mars var Morten for en stakket stund hektet på skrapelodd, hele to lodd skrapte han, uten å oppnå særlig rikdom.


I april fikk Morten og jeg løfte Bondefrøken, noe Morten utførte med smil om munnen og knyttede never.


I mai, nærmere bestemt 17. mai, ble en helt utslitt Morten trøstet av Trond Grande ombord på Lekaferga etter anstrengende spillejobb på Leka.


I juni dro Morten på besøk til Bondefrøken helt på egen hånd for å levere poteter til Bondefrøkens bryllup. Samtidig gjorde han seg unaturlig slank.....


I juli demonstrerte Morten sin sunne livsstil med å spise minigulrøtter i Olavshallen.


I august iførte Morten og jeg oss treningstøy for å høre på Bondefrøken i radioen.


I september fikk jeg være med Morten til Leka på høstferie. Der tok Morten meg med på offisielt besøk hos ordfører Per Helge Johansen.


I oktober markerte Morten "handle lokalt"-dagen med overveldende vaffelproduksjon.


I november så Morten seg nødt til å holde sin aldri hvilende kone Torlaug, i fast grep så det ble mulig å ta et bilde av henne.


I desember fylte Joker Bogen 50 år, og da var Morten helt ustoppelig i poseringene sine, her viser han sin store forkjærlighet for roser.

Bestevenn med kundene

Den siste tiden har det vært mye snakk om om bestevenner i dagligvarebransjen. Noen leverandører og varemerker får lov til å være bestevenner med Rema 1000, og noen blir skjøvet ut i det ytterste mørke. Nå skal jeg ikke mene så mye om deres nye strategi her, bortsett fra at den er dristig. Men jeg kom til å tenke på vår lokale Jokerbutikk i Bogen, egentlig en liten landsens landhandel. Og hvem er deres bestevenner, jo der tror jeg at jeg må fastslå at det er kundene. Øl har vært et brennhett tema de siste dagene, der det har vært sterke følelser i sving over at kjente bryggerier som Mack, Hansa, CB og Borg blir fjernet fra Remas utvalg. Hos Joker Bogen finner en øl fra alle disse bryggeriene, og fra mange andre store og små bryggerier. Har ikke tenkt så nøye på det før, men i dag tok jeg en liten opptelling av ølsortene hos Joker Bogen, og det er i hvert fall over 60 forskjellige typer øl der. Det er ikke så verst for for en liten butikk på landsbygda. Men dette er nok filosofien som denne butikken drives etter, det kundene vil ha skal de få, og det de ikke vet at de vil ha, skal de også få tilbud om.


Trangt i hyllene, men her er det både CB, Hansa og Mack.


Ikke bare øl fra de store bryggeriene, her noen eksempler på øl fra mindre bryggerier.


Masse sorter øl som neppe er storselgere, men vi har tilbudet.


Her er lavkaloriøl fra Mack omkranset av Kilkenny og Nøgne ø.


Kanskje ikke så hipt og fancy, men noe for en hver smak skulle jeg mene.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

54, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits