Lykkelige kviger

Som så mange ganger før når vi skal ha ut dyr på beite, har Frida, min datter og fotograf, med seg kamera. Og ikke overraskende, det ble noen fine bilder i går også. Godværet på pinsedagen ble benyttet til å få ut de første kvigene på beite. Jeg leier de et stykke i grime til beitet, og det er bestandig spennende å se hvordan de oppfører seg. Noen er nokså viltre, noen er rolige, mens innimellom finnes det de som slett ikke har tenkt å gå. Men også denne gangen gikk det greit å få dem dit de skal tilbringe noen herlige sommermåneder.

Denne kviga var bestemt på å finne ut om hun var sterkere enn meg, men det var hun selvfølgelig ikke.

Her er ei som småløp strake vegen helt til hun ble sluppet innafor gjerdet.

Som vanlig fulgte Jesper spent med på den jevne trafikken med kviger gjennom gårdstunet.

Kviga Mette hadde egentlig ikke tenkt å gå et eneste skritt, men med hjelp av mine døtre fikk vi dyttet og slept henne til beitet.

Linerla fulgte interessert med på beiteslippet.

Helt ok å være kvige her.

Adriana hadde overhodet ingen motforestillinger mot å få komme ut på beite.

Noen runder i full fart før de hiver seg over grønt og saftig gress.

Dette må vel kalles lykke i deres verden, og ikke så verst for bonden heller.

Etter endt dyst, er det godt for bonden å sette seg ned og nyte synet av glade dyr.

Nord-Trøndelags smarteste blogg

Nå skjer det store ting i bloggverdenen, jaja ikke verdenen kanskje da, men i hvertfall i blogg-Nord-Trøndelag. NTE, som er det samme som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, har tatt mål av seg til å kåre Nord-Trøndelags smarteste blogg. Kåringen foregår ved internettavstemning. Og der har jeg kommet med, det er jeg faktisk ganske imponert over. Sist jeg var kandidat til en sånn kåring var da Nationen skulle kåre Norges beste bygdeblogg i 2012. 6 forskjellige blogger ble presentert i avisa, og av de 6 gikk 5 til finalen som leserne fikk stemme på. Og Terjes Superblogg var den eneste som ikke ble med i finalen. Det blir ofte snakket om den forsmedelige 4. plassen, jeg havnet på en enda mer forsmedelig 6. plass. Men nå er jeg med i finaleheatet, 9 nordtrønderske blogger skal kjempe om å bli den smarteste bloggen. Jeg har aldri tenkt på bloggen min som smart, men jeg får kanskje prøve å finne på noe smart framover nå da. Hvis det er noen som har lyst til å gi meg en stemme, så finner dere avstemningssiden her  http://smartstrom.sircondesign.net/. Og det er mulig å stemme en gang om dagen fram til 21. juni.


Jeg tror man kan bruke mobilen til å stemme med også.


Utsnitt av siden man kan stemme på.


Bloggebula mi.


Jeg har aldri vunnet noen kåringer med bloggen, men jeg har vært på Dagsrevyen. Det er da noe.

Hva skjer med Austra

Hva skjer med Austra? Dette spørsmålet har dukket opp i lokalavisene og i sosiale medier de siste dagene. For uinnvidde skylder jeg kanskje en forklaring på hva Austra er for noe. Austra er altså ei øy på rundt 88 km2 som ligger på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Denne lille øya er delt mellom kommunene Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag og Bindal i Nordland. Og her bor altså jeg, på den delen av Austra som tilhører Nærøy. Men jeg føler meg sterkt knyttet til den delen av Austra som ligger i Bindal, og jeg er også veldig glad i Gutvik som tilhører Leka kommune. For meg har det bestandig vært helt opplagt at denne inndelingen av øya har vært helt idiotisk. Grensene ble trukket i en fjern fortid da småbåten var det vanligste kommunikasjonsmiddelet. Men det er lenge siden nå. Jeg vil påstå at Schei-komiteen som tegnet kommune-Norge foran den forrige store kommunereformen i 1964, begikk en stor unnlatelsessynd da ikke gjorde noe her. Og jeg har heller ingen tro på at det blir gjort noe denne gangen, det eneste måtte være at alle fire kommunene i regionen slår seg sammen. Og det skjer neppe, Leka vil stå alene, Bindal ser ut til å fortsette å ville "shoppe" tilhørighet både nordover og sørover, mens forholdet mellom Nærøy og Vikna sikkert kommer til å havarere på spørsmålet om rådhuset skal ligge på Kolvereid eller Rørvik. Morten Ulrichsen og jeg har for lengst lansert tanken om en storkommune med kommunesenter i Bogen, dette fremstår stadig mer som det eneste fornuftige alternativet. Men når har fornuften fått råde i disse spørsmålene? Men nå er det kalt inn til folkemøte om Austras skjebne, både fylkesmenn og ordførere skal delta, så celebert blir det i det minste!


Joker Bogen ligger på Austra, her står Morten Ulrichsen foran oppslaget som inviterer til folkemøte om Austras framtid.


Det blir servering, så om det ikke kommer noe ut av møtet, så har man i hvert fall fått litt gratis mat, og det er da noe!


Austra er tydeligvis ekstremt lite kjent, dette er omtrent eneste informasjon å finne på nettet.


Nesten alle treff når man søker på Austra, handler om det canadiske bandet Austra. De ser ut som om de er lei av alt.


Og så dukker det opp masse sånne bilder, Google tror du søker på Austria, når du søker etter Austra. Vi har mye fint på Austra, men sånne slott har vi nok ikke.

Rørvik i kveld

Rørvik i kveld var preget av hurtigruteanløp, korpsmusikk for hurtigruteturistene, samt ivrige og nokså høylytte krykkjer i full gang med hekkingen. Så ingen kan hevde at det var stille på Rørvik i kveld. Men selv om det er 18. mai i dag, foretrakk jeg lyden av korpset fremfor lyden av krykkjene. Forstår godt de som misliker krykkjelyden når de prøver å sove.


Korpset, som jeg ikke vet navnet på, holdt høy standard, og høstet velfortjent applaus fra de mange hurtigruteturistene.


Nordlys og Trollfjord ved kai på Rørvik i kveld.


Passasjerene på Nordlys hadde orkesterplass til korpskonserten.


Denne karen i alpelue filmet konserten, det blir nok underholdning for familien når han kommer hjem.


Krykkjene er et omstridt innslag i Rørvik. Lydnivået er fullt på høyde med korpset, dog ikke så rene toner. Jeg antar at turistene liker krykkjene bedre enn de fastboende gjør.


Utrolig at de får til å lage reir på disse bratte takene.


Der det finnes en liten kant å lage reir, ja der lager de reir.


På museumsbygget Berggården er det gjort store anstrengelser for å holde krykkjene borte, blant annet er det strukket opp ståltråd over taket. Men noen krykkjer har likevel fått til å hekke på taket.

Svensk-norsk 17. maifeiring

I går på selveste 17. mai fikk jeg anledning til å følge Lars Elvheim under hans 17. maifeiring på hans opprinnelige hjemsted Gutvik. Lars har bodd det aller meste av sitt liv i Sverige, og det har til en viss grad påvirket ham. I år feiret han 17. mai i Gutvik for første gang i dette årtusenet. En feiring som foregikk under verdige forhold og med godvær som seg hør og bør.


På parkeringsplassen kom Lars i alvorlig tvil om hvilket flagg han skulle velge.


Lars ble stående flere minutter å gruble på flaggvalget.


Muntert møte mellom to gutvikværinger som har tilbrakt store deler av livet i utlendighet, Lars i Sverige og Jan Tiller i Australia.


Her hilser Lars ydmykt på 17. maikomiteens ubestridte leder, Anne Lise Hiller. En stor ære syntes Lars.


Fru Hiller ga også bort en god klem til Lars, som ivrig viftet med det norske flagget under klemmingen.


Aksel Arnt Holand hadde oppgaven med å underholde Lars med røverhistorier i toget.


17. maitoget i Gutvik er kanskje ikke Norges lengste, men det er svært ryddig og velorganisert.


Som et symbol på at han også har en feminin side, bar Børge Lysfjord fanen til Norske Kvinners Sanitetsforening.


Under "Ja vi elsker" var ikke Lars i tvil om at han hadde valgt riktig flagg.

17. mai på Leka

Dagen i dag har budt på den mest omfattende 17. maifeiringen jeg noen gang har vært med på. Mest eksotisk var nok turen til Leka sammen med korpset vårt. Korpsets stødige tubaist Morten Ulrichsen er opprinnelig fra Leka, og han har lenge hatt en drøm om å få spille på 17. mai på heimplassen. Og i år gikk drømmen i oppfyllelse. Det var et lite puslespill å få det til. Men når de to andre stedene korpset skulle spille var smidige med hensyn til tidspunkt, og TTS satte opp ekstraferge, ble det hele mulig.


Her går glade musikanter fra Fønix skole- og ungdomskorps i land på Leka. De har følge med musikanter fra Leka som har vært inne på fastlandet og spilt sammen med Fønix tidligere på formiddagen.


Lekas ordfører Per Helge Johansen hadde møtt fram for å ønske musikantene velkommen til Leka. Her hilser han på sin gamle klassekamerat Morten Ulrichsen.


Korpsets barytonist Sissel Hansen klarte å bryte løs festet til noteklypa før avreise til Leka. Men hva gjør vel det når Lekafergas serviceinnstilte maskinist kunne fikse det med strips? Sissel ser i hvertfall veldig fornøyd ut.


Lekaværingene sørget for busstransport fra ferga til arrangementsstedet.


På Leka er det stedets avholdte lensmann som leder an i toget. Ole Christian Holand har vært lensmann på Leka så lenge at det knapt er noen som husker når han begynte, men ryktet vil ha det til at han så vidt var konfirmert.


Mange blide fjes i 17. maitoget på Leka. Og legg merke til at asfalten er tørr.


Selv hadde jeg gleden av å danne baktroppen i toget sammen med ordføreren.


Ved Herlaugshallen endte toget med avspilling av "Ja vi elsker".


Jeg tror det betød ganske mye for Morten å få gå og spille marsjer på det som en gang var skolevegen hans.

 

IQ-test under Jokeråpning

Det er mye nytt å forholde seg til når en butikk skifter kjede. Det er ikke bare nytt kasse- og datasystem som skal på plass. Minst like mye hodebry skapte det da den nye søppelkurven ved inngangen skulle tas i bruk. Både Jokerveileder Fredrik Ellingsen og kjøpmann Morten Ulrichsen mente at dette var piece of cake, men de måtte snart bite i det sure eple som prydet oppslaget bak dem.


Se så enkelt det er å åpne disse, sier Fredrik Ellingsen. Morten ser forventningsfull og optimistisk ut.


Løft litt nå Morten, så blir det greit, sier Fredrik Ellingsen.


Hmm, lurer på om COOP har vært og sabotert her, er Ellingsens teori.


Hvis vi løfter og vrir, så kommer den nok.......


Hvis vi rister og drar samtidig kan jeg ikke tenke meg annet enn at den åpner seg.......


Til slutt må de bite i det sure eplet, og lese bruksanvisningen......


Se, det var jo ikke vanskelig i det hele tatt, konstaterer en blid bergenser og en tilfreds kjøpmann!

Jokeråpning

I dag åpnet Joker Bogen dørene, og dermed var Matkroken Bogen definitivt historie. Det var en noe stresset Morten Ulrichsen vi møtte i morges, datasystem og kasse var ikke oppe og gikk da de første kundene strømmet inn i butikken. Men etter hvert fikk de tilreisende datafolkene systemet til å fungere på et vis, slik at det ble mulig å handle. Men det krevde mye av butikkens særdeles kompetente ansatte, og også en smule tålmodighet av de mange kundene. Og kunder var ikke akkurat mangelvare i dag, en jevn og til dels stri strøm av folk fylte butikken fra morgen til kveld. Og Morten utrykker stor tilfredshet med den store tilstrømmingen, og ikke minst med at kundene var så tålmodige med dem under den litt problematiske innkjøringen. Også Jokerveileder Fredrik Ellingsen var imponert over kundene, både antall og tålmodighet.


En smørblid Morten ønsker dagens første kunde, Hallbjørn Alsli, velkommen.


Siden sist har Matkroken Bogen, blitt til Joker Bogen.


Tre spente Jokerdamer som lurer på om dataeksperten får ting til å fungere.


Butikkjomfru Sissel Larsen unner seg en velfortjent kaffekopp mellom slagene.


Handelen gikk lystig hele dagen.


Litt godsaker til kaffen var det også muligheter for.


Her underholder Morten kundene med ramsalte historier fra den gang han seilte i utenriksfart, mens de nyter kaffe med godsaker til.


Morten har en spesielt god tone med mange av de kvinnelige kundene. Hva Trine Pettersen ler av, vil jeg ikke røpe her.


En sliten men fornøyd Morten sier at han føler seg heldig som har så mange tålmodige kunder.

Feirer med drivstoffrabatt

Den lille klyngen med servicebedrifter i Bogen er svært bevisst på at de trekker veksler på hverandres tilstedeværelse. Hos YX Bogen gleder de seg over at butikken på nabotomta nå blir Jokerbutikk. Som en hyggelig gest til naboen, og til alle som er kunder hos de forskjellige handelsbedriftene i Bogen, slår de til med ekstra rabatt på drivstoff fra i kveld onsdag ved midnatt, og til søndag kveld ved midnatt. Alle som bruker sitt YX bonuskort, får 1 krone i bonus på drivstoffet de fyller i denne perioden. De som ikke har et sånt kort, får det hos YX Bogen, eller hos Joker Bogen når de reåpner. Dette har jeg virkelig tenkt å benytte meg av, nå skal kjøre og kjøre, så jeg får så mye bonus som mulig. Balenoen skal få kjørt seg, heldigvis er den vanskelig å få under literen på mila!


John Bogen hos YX Bogen ønsker Torlaug og Morten lykke til med Jokeråpningen, og tilbyr 1 krone i bonus til alle som fyller drivstoff fra torsdag til søndag.


John er daglig leder for familiebedriften, som er nesten like gammel som matbutikken på nabotomta.


John viser fram bonuskortet som må brukes for å få rabatten.

Hilde Dolmen er den blide jenta som man treffer i kassen hos YX Bogen, skjønt jente og jente. Hun er faktisk bestemor, og hold dere fast, til en konfirmant! Og hun oppfordrer alle til å bruke bonuskortet sitt, eller skaffe seg et, når de fyller drivstoff. Hilde gleder seg også til Jokeråpningen, og gratulerer Torlaug og Morten!

Siste Matkrokenkunde

I ettermiddag fikk jeg æren av å være aller siste kunde som handlet hos Matkroken Bogen. Nå har butikken stengt, og åpner på nytt igjen på fredag, i Jokerdrakt. Allerede i dag var Jokerveileder Fredrik Ellingsen på plass for å veilede Torlaug og Morten inn i Jokersfæren. En oppgave jeg tror den blide bergenser ikke vil ha så alt for store problemer med å få til. Og i morgen rykker Jokerbataljonen inn for å fylle opp butikken med nye varer, samt å omprofilere butikken. Åpningstidene blir utvidet, i det hele tatt er det mange forandringer på gang. Og til høsten blir det ytterligere forandringer i butikken. Men en ting tror jeg kommer til å være uforandret, og det er den joviale og hyggelige stemningen, samt det høye servicenivået som butikken er kjent for.


Et visst alvor preget både kjøpmann og kunde når den aller siste handelen under Matkrokenmerket ble gjennomført.


Jokerveileder Fredrik Ellingsen ser lyst på å få Morten over i sin kjede. Morten blir snart å se i Jokerjakke.


Det siste Morten prøver å selge meg, er en rull med rosa stoff, det passer ikke helt inn i Jokerkonseptet, hevder han.


Han prøver iherdig å overbevise meg om at dette vil kle meg.


Jeg prøver å være positiv, men klarer ikke å dele Mortens entusiasme.


Den aller siste kassalappen med Matkroken Bogen øverst.


Straks siste handel var gjennomført, gikk man i gang med fjerne den gamle hyllemerkingen. Nå er det Joker for alle penga.

Trafikklys

Bogenområdet får stadig mer sentrumspreg, som det høver seg et vordende kommunesenter. Det siste tilskuddet til sentrumspreget er et nylig oppsatt trafikklys på hovedinnfartsvegen fra Trøndelag. Dette er naturligvis svært uvant for noen av oss. Selv er jeg ikke så vant til å ferdes ute i den store verden, så trafikklys er veldig uvant for meg. Jeg er fryktelig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det. Redningen ble Morten Ulrichsen, han har tidligere seilt i utenriksfart. Og da var han innom en rekke havnebyer som var utstyrt med trafikklys. Han snakker ofte om trafikklysene i både Madrid og Calcutta. I tillegg snakker han seg ofte varm om trafikklysene i Marco Lorenzo i Mosambique, men det tror jeg er noe han bare finner på. Men hvorom alle ting er, Morten tok gladelig på seg å gi meg en kyndig innføring i hvordan å forholde seg til trafikklys.


Hvis det lyser grønt kan du kjøre, forklarer Morten. Og hvis det lyser rødt, kan du ikke kjøre, fortsetter han. Men jeg blir fryktelig forvirret av det oransje lyset.


Så over til praktisk øvelse, her har jeg husket feil, og prøver å kjøre på rødt. Men Morten får forhindret det med sitt tydelige kroppsspråk.


Nå er det greit å kjøre, signaliserer Morten.


Jada, bare kjør, når du først har passert lyset, må du bare fullføre, sier Morten.


Morten mente at jeg måtte prøve en gang til, nå med hele kroppen inni bilen. Det er mest vanlig, sier Morten.


Og nå sier Morten seg fornøyd med min prestasjon. Og lærdommen må være at hvis man er usikker på noe, så er det bare å spørre om råd hos de som kan mer enn deg.

Matkroken goes Joker

Hos Matkroken Bogen foregår det nå hektiske forberedelser fram mot 8. mai, da blir det nyåpning av butikken under nytt kjedekonsept. Matkroken blir historie og Joker Bogen ser dagens lys. Morten er viden kjent for sin estetiske sans, derfor har han han begynt å male om benkene som til vanlig står utenfor butikken. Han har valgt farger som står i stil med Joker sine farger. Da jeg var innom i går, la Morten siste hånd på første strøk. Etter flere rådgivningsmøter, og flere samtaler av mer uformell karakter med malingsekspertisen hos nabobutikken Byggi Valen, valgte Morten å benytte Ouick-lakk. Det skal gi bedre holdbarhet enn maling. Også inne i butikken går forberedelsene sin gang, blant annet med dumpingsalg av varer av merker som ikke inngår i Jokers utvalg. Selv benyttet jeg anledningen til å supplere beholdningen av hele hermetiske tomater. Et must når jeg tilbereder bacalao.


Morten er en mint like god penselsvinger som han er begersvinger.


Freshe Jokerfarger.


Morten er bestandig svært konsentrert når han gjør noe.


Når Morten beveger seg utendørs, har skydekket en tendens til å sprekke opp.


Og jeg er den lykkelige eier av hermetisk tomat til halv pris.

 

Ulvehistorier

Aviser, internett og medier for øvrig, har stadig vekk historier og oppslag om ulv. Det er neppe noen firbeint skapning som vekker så stor oppmerksomhet og så sterke følelser som nettopp ulven. I hvert fall ikke i vår del av verden. Og slik har det nok vært til alle tider. Rødhette og ulven, et av verdens mest kjente eventyr, handler om nettopp ulven. Innholdet er ikke realistisk sett med våre moderne øyne. Men det er all grunn til å tro at eventyret på en eller annen måte tar utgangspunkt i en virkelig hendelse i en fjern fortid. Min datter og fotograf har i en skoleoppgave tatt utgangspunkt i eventyret om Rødhette og ulven, og sett for seg hvordan en avissak om hendelsen kunne sett ut om den hadde skjedd i dag. Og pappa synes at saken ble så bra at jeg fikk lyst til å dele den her på bloggen. For øvrig fikk jeg også æren av å være modell på illustrasjonsbilder til saken.


Det er ikke bare ulv som har herjet her, også elgen har forsynt seg grådig.

Slik har min datter og fotograf sett for seg at en avissak om Rødhette og ulven kunne sett ut, om hendelsen hadde skjedd i dag.


Slike nyhetssaker om ulv ser en titt og ofte om dagen.

Skolen vår blir borte

I dag er dagen da Bindals politikere skal ta stilling til om Kjella skole skal legges ned. Selv om jeg i skrivende stund ikke vet utfallet av den politiske behandlingen, er nok utfallet gitt. Det blir ikke skole fra høsten av på Kjella, det er ikke lenger unger nok til at det er grunnlag for drift. Selv har jeg ikke gått på denne skolen, men alle våre fire barn har hatt sine ti år med grunnskole her. I 22 sammenhengende år var skolen en naturlig del av våre liv. For det aller meste hverdager, med tilhørende foreldremøter, foreldrekonferanser og hyppig kontakt med lærere og rektor. Utallige kaffekopper har det blitt opp gjennom årene, rektor Torbjørn har vært raskt ute med: "Finn deg en kopp, Terje". Men vi har også hatt mange festdager knyttet til skolen. Første skoledag, juleavslutninger og ikke minst aller siste skoledag for våre håpefulle. Dette har vært flotte anledninger som har skapt minner som vil vare livet ut. Vi har ikke lenger unger i grunnskolealder, så sånn sett rammer nedleggelsen oss ikke direkte. Likevel er det med tårer i øynene jeg skriver dette nå. Det er et kolossalt tap for ei bygd å miste skolen, arbeidsplasser blir borte, unger får mye lenger skoleveg, og mange knytter identiteten sin til nettopp skolen. Mange føler sorg og avmakt i dag over at skolen blir borte. En skole som har tatt så godt vare på alle sine, og som har representert et trygt oppvekstmiljø og god læring. Hvordan kunne det gå så fort fra å være godt elevgrunnlag til å smuldre bort på noen få år? Det er nok et sammensatt svar på det spørsmålet, men noe av svaret finnes nok i landbruket store tilbakegang i bygda. Tidligere var en stor del av elevene barn av bønder og lærere. Når bondebarna etter hvert forsvant, måtte lærere gå, og da de yngste først. i dag er både bondebarna og lærerbarna borte fra skolegården.

Til alle som har vært en del av Kjella skole i alle de 22 årene også vi var en del av skolen, dette er en takk og hyllest for det dere har vært og gjort. I de grå hverdagene, i feststundene, i glede og sorg. Ofte vet vi ikke hva vi har før vi har mistet det.


Denne saken fra Namdalsavisa har blitt mye delt og kommentert på Facebook i dag.


August 1992, vår eldstemann begynner i 1. klasse sammen med 6 andre spente smårollinger. Kontaktlærer var snille, omsorgsfulle Sofie Gutvik. Fra denne dagen av ble Kjella skole en stor del av vår hverdag i 22 år.


Noe som har kjennetegnet Kjella skole, har vært at så å si alle har lært å spille et instrument. Her fra juleavslutningen i 2011, da var det som så mange andre ganger sang og musikk som fylte gymsalen.


Juni 2014, da denne gjengen tok avskjed med skolen på imponerende vis med denne lille konserten. Et beveget øyeblikk for mange av oss foreldrene, som hadde avgangselever for siste gang.


Vår yngste datter får her vitnemål og en klem av rektor Torbjørn Gjengaar. Torbjørn har vært rektor så lenge folk kan huske, jeg anser ham som en høvding, og kan gjerne tilføye bauta. Jeg tilskriver ham mer enn gjerne mye av æren for det gode skolemiljøet som har preget Kjella skole i hele hans regjeringstid.

Til topps i frakk



I går brakte en rekke medier nyheten om at Nord-Koreas leder Kim Jung Un hadde besteget landets høyeste fjell iført frakk og pensko. Både Morten Ulrichsen og jeg lot oss i første omgang imponere av denne bragden. Men ved nærmere ettertanke syntes vi kanskje ikke at historien var så imponerende likevel. For å teste ut dette, bestemte vi oss for å bestige vårt høyeste fjell, Heilhornet (1058 moh), naturligvis iført frakk. Men pensko kom ikke på tale, vi risikerer ikke å ødelegge penskoene våre for en skarve fjelltur. For ikke å gjøre det lettere for oss enn det var for Kim Jung Un, bestemte vi oss for å gjennomføre fjellturen barføtt.


Her har vi akkurat begynt på oppstigningen mot Heilhornet topp.



Fokuserte og klare i blikket.


Og ikke lenge etterpå var vi på toppen av Heilhornet. Og som ved et trylleslag hyllet elementene oss med noen minutters klarvær, i beste Nord-Koreansk ånd.


Like fokuserte og klare i blikket når vi kom ned.


Mist like elegant som Nord-Koreas store leder vil jeg påstå.


De aller siste meterne til bilen foregikk på asfalt.


Kim Jung Un er en pingle som ikler seg pensko bare for en liten fjelltur.

 


 

Fiskerbonden

Langs hele vår langstrakte kyst har kombinasjonen landbruk og fiske vært selve grunnlaget for bosetning gjennom generasjoner. Slik var det også her på gården. I dag er ikke denne kombinasjonen så vanlig lenger. Men i dag har jeg sammen med Morten Ulrichsen gjenopplivet denne tradisjonen, om ikke annet for en dag. Vi satte noen få garn i sjøen i går, og i dag tidlig var vi ute og dro garna. Og faktisk ble vi ikke fri for fisk.


En spent Morten på tur ut til "feltet", dette var Mortens første erfaring med torskegarn.


Torsken kom delvis flere i gangen over ripa. Det var min jobb å dra opp garna. morten tilhører kjøpmannsstanden, og beskjeftiger seg helst ikke med kroppsarbeid.


Noen av torskene hadde helt ok størrelse. Legg merke til de stilige rosa/hvite hanskene, de er innkjøpt hos Matkroken Bogen.


En strålende fornøyd Morten konstaterer at vi hadde "godt og tjenlig" hall.


Mens Morten tok noen viktige business-samtaler i sin nye Samsung-telefon, ble det min jobb å sløye fangsten. Noe jeg gjorde mer enn gjerne. Vi vet begge hva som er vår plass og posisjon.

Bygdekino-outfit

Like før påske fikk jeg en uventet pakke i posten. Det var jakke og to t-shirts fra Bygdekinoen. Gjett om denne karen ble glad for det. Etter 21 år med dugnadsjobb på Bygdeforestillingene hos oss, har jeg blitt veldig glad i Bygdekinoen. Så det å få klær med Bygdekinologoen på, syns jeg er stor stas. Så neste onsdag når Bygdekinoen kommer med nye filmer til oss, kan jeg møte opp med riktig bekledning. Det fulgte ikke bukser med, så jeg er litt usikker på om det er meningen at man skal gå bukseløs. Jeg skal diskutere dette med kinomaskinist Jan Ove Brøndbo i forkant. Hvis han stiller uten bukse, gjør også jeg det. Hvis konklusjonen blir at vi stiller med bukse, har jeg løsningen klar.


Rød t-shirt og svart jakke fra Bygdekinoen, men ikke bukse.


Å få klær med Bygdekinologen på gjør meg kjempestolt. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; Bygdekinoen er Norges fineste kulturinstitusjon.


Pakken inneholdt også svart t-shirt. Buksa er nyinnkjøpt hos Fashionbox på Kolvereid. Og det som er så flott, er at når man kjøper bukse der, går man ned en størrelse.


Jesper ville også være med på fotoshooten.


Jeg utfordrer alle Bygdekinomaskinistene til å legge ut et sånt bilde av seg selv.


Og her er beviset på at jeg gikk ned fra 32 tommer til kun 31 tommer når jeg handlet med Britt på Fashionbox.

 

Lykke i fjøset

Alle her på gården har spent gått og ventet på at den eneste STN-kua vi har, skulle kalve. Julie Desember har hatt to kalver før, og begge har vært oksekalver. Derfor var det et stort håp om at det skulle bli kukalv denne gangen. Men for hver dag som kua gikk over termin, ble håpet om kukalv mindre. All erfaring tilsier at desto lenger det går over termin, desto større sjanse er det for at det blir oksekalv. I natt kom kalven, 9 dager over termin. Julie kalva uten at vi var til stede, på tross av at vi var oppe og så til henne i 3-tida i natt. Både Frida, kuas eier, og jeg konkluderte med at det ikke var nært forestående med kalving. Men da vi kom i fjøset i morges, var kalven likevel kommet. Og til vår store glede var det en kukalv! Og naturligvis måtte navnet bli Lykke.


Lykke er en rød STN-kalv, dette er den mest uvanlige fargen på denne rasen. De fleste er svarte.


Emma ville veldig gjerne være med tante og kose med den lille Lykkekalven.


Ina bistår mer enn gjerne den nyfødte med å stå på sine tynne bein. Det første Ina sa da hun fikk se kalven, var at den hadde så tynne bein.


Ingen tvil om at Ina syntes det var stas å få være med tante og gi melk til Lykke.


Den nybakte mor, Julie Desember. Også hun er av den røde varianten av STN-rasen.

Eggdonasjon

Morten Ulrichsen er vanligvis en sindig og rolig mann. Men den siste tids oppslag om at eggdonasjon er forbudt i Norge, har fått Morten til å se rødt. -Hvorfor i svarte skal det være forbudt med eggdonasjon. Ingen har noe med hva jeg gjør med eggene mine, sier en oppbrakt Morten Ulrichsen. I dag hadde han tilkalt Namdalsavisas skandalereporter Birger Aarmo for å få fram sitt syn på saken til et større publikum. Og Aarmo var ikke tung å be. Når dagsaktuelle tema belyses av ledende samfunnsaktører, står spaltene åpne.


- Ingen har noe med om jeg selger eller gir bort for eksempel disse påske-eggene, sier en indignert Morten Ulrichsen. Jeg utfører eggdonasjon når jeg vil, og til hvem jeg vil, legger han til med ettertrykk.


Det er overskrifter som dette som har fått Morten til å se rødt.


Her donerer Morten en pakke påske-egg til Namdalavisas Birger Aarmo. - Dette er en prinsippsak, sier Morten. - Og hvis samfunnet vil straffe meg, er jeg villig til å ta den straffen som måtte komme.


Morten poserer, ikke helt overraskende, villig for fotografen. Han fikk også med seg Torlaug, men det er foreløpig uklart om hun støtter hans eggdonasjonsaktivisme.


- Egget jeg holder i hånda her nå, bestemmer jeg over selv, forklarer Morten til både journalist og kunder. - Jeg kan selge det, jeg kan knekke det, eller jeg kan donere det bort. Ingen kan blande seg inn i den beslutningen, sier Morten, med antydning til harmdirring i stemmen.

Bare tull

I går var det 1. april, og selvfølgelig var mitt funn av giftering inni vedkubben bare tull. Riktignok har jeg fått ny giftering i de senere år, den gamle var så trang at jeg måtte legges i narkose for å få den av. Og det er helt sant, kors på halsen. Men nå kan jeg love at heretter skal alt som står på bloggen være helt sant, nå er det slutt på tullet.


Ingen gullring her når jeg startet klyvingen av kubben.


Men her har jeg dyttet den fast i den løse barken i greinkløfta.


Og her blir den plassert på ny for å lure dere.

Utrolig funn

Tidligere har jeg fortalt om selja som katten jagde meg opp i http://terjeaa.blogg.no/1341431440_skrekkopplevelse.html, og som jeg hogde ned for en stund siden http://terjeaa.blogg.no/1425652131_selja_har_falt.html. Det som jeg ikke har fortalt tidligere, er at jeg mistet gifteringen i samme periode som jeg ble jagd opp i den omtalte selja. Ringen var og ble borte. Og da jeg begynte å få mange forholdsvis unge kvinnelige fans, insisterte min kone på at jeg måtte ha ny ring. Så da ble det sånn. I dag skulle jeg klyve opp vedkubbene av den falne selja, og da skjedde det som er nesten for godt til å være sant.......


Vedkubben lagt til rette på klyveren.


Plutselig får jeg øye på noe som glinser nede i greinkløfta når klyveren er i ferd med å dele kubben i to.


Jeg kan ikke tro mine egne øyne, der er ringen som har vært borte i snart tre år.


Nå har jeg plutselig to gifteringer, snakk om solid ekteskap.


Her hadde altså ringen ligget i tre år, noen bedre?

Ung jordmor

I ettermiddag hadde vi kalving i fjøset, og det ble en ypperlig anledning for de to barnebarna våre som er på påskeferie, til å være med på kalving. De har vært med på det flere ganger før, men denne gangen hadde Ina på 6 år, lyst til å hjelpe til å få kalven ut. Emma på 4 ville holde en viss avstand til klisset. Men Ina trådte til, og det går ikke an å legge skjul på at hun nå er en veldig stolt jordmor. Det er like spennende hver gang for de små å få være med på kalving, flere skulle fått denne muligheten.


Sammen med mamma og tante ser Emma og Ina spent på føttene som har kommet fram.


Ina var av den klare oppfatning at hun måtte hjelpe til med å få ut kalven, og lot seg slett ikke affisere av slim og sånt.


Og der kom hele hodet fram.


Og nå er det bare resten igjen.


Fostervannet var nokså gult, og Ina ser litt forundret på hendene som har blitt helt gule.


Ina har veldig omsorg for dyr, og vet ikke hva godt hun skal gjøre for den nyfødte oksekalven.

Feltskyting, sett fra innsiden

I dag var jeg med og arrangerte feltskyting for første gang i mitt liv. Skytterlaget i nabobygda Gutvik trengte kompetent mannskap til årets feltskyting, og da ble jeg spurt. Jeg fikk den betrodde oppgaven å være anviserassistent for den langt mer drevne Morten Ulrichsen. I all hovedsak besto jobben i og klistre lapper over hullene som skytterne greide å lage i skivene. På tross av mye god skyting, vil nok dette stevnet bli husket for de ypperlige prestasjonene hva anvisning og klistring av kulehull angår.


Her markerer Morten at skuddene i skiva satt til høyre.


Morten er en veldig tydelig anviser, her vifter han med spaken for å vise at det er 6 treff i skiva.


I motsetning til andre anvisere, behersker også Morten liggende anvisning.


Her markerer Morten for sentrumstreff.


Selv tok jeg jobben med å klistre skivene på aller største alvor.


Her blir kulehullet forskriftsmessig klistret.


Olav Kalvik ble kåret til kretsmester i feltskyting, men som dere ser er han svært mediesky.


To kretsmestere nyter hverandres selskap mens de uhemmet skryter av sine prestasjoner. Olav Kalvik ble kretsmester i klassen for normale skyttere, mens Jan Tiller ble kretsmester i en av de geriatriske klassene.

 

Vaffeldagen

I går var det som kjent den store vaffeldagen. Hos oss har vi vaffeldag hver gang det er bygdekino, og når vaffeldagen falt sammen med at det var den månedlige kinokvelden, ble det nesten som både 17. mai og julekveld på kjerringa. Få ting får fram kaloriene til oss så effektivt som vafler.


Nystekte vafler skal alltid ha et godt lag med meierismør som grunnlag for annet pålegg. Fordypningene skal fylles med smør!


En skive med god Jarlsberg er utmerket pålegg på vaffel, og er fast følge til vaflene når det er kino.


Du må ha et hjerte og en mage av stein for å motstå dette.


Kaffe og vafler er en vinner.


Vær så god, ta en vaffel, sier kinomaskinist Jan Ove Brøndbo til min kone. Det er hun som har stått for både røre og steiking av vaflene.


Bendik Hass Kjærstad mener at vafler er så godt at de nytes best med øynene lukket.


Kulturpersonligheten Tom Antonsen mener at vafler er norsk kultur på sitt beste.

Adrian Jørgensen fotoshoot

I morgen kveld spiller Adrian Jørgensen sin første konsert i heimkommunen Bindal etter suksessen i The Voice. Anledningen er åpen dag i Brukstomta næringspark. Der er alle velkommen til å få se og høre om aktivitetene som har kommet i gang, og som er under planlegging i lokalene som Bindalbruket tidligere disponerte. Adrians venn og gode støttespiller Lars Berg Hansen og hans selskap Norse Aqua, er de som har kommet lengst med nyetablering i næringsparken. På kort tid har de blitt en av de største arbeidsplassene i privat sektor i Bindal. Og Adrian er glad og stolt over å få spille på dette arrangementet. Han har med seg musikalske venner, og full lyd- og lysrigg, så dette blir bra.

Som blogger sier det seg selv at jeg har over middels greie på antrekk og styling. Og dette vet Adrian å dra veksler på. I dag stakk han innom for å teste ut litt forskjellige stilarter før morgendagens minikonsert på Terråk. Og her er resultatet fra dagens fotoshoot.


Mye god matching i dette antrekket, stripene i dressjakke og caps går veldig godt overens med gitarstrengene. Det klassiske flueslipset mitt skaper litt kledelig angst og uro i antrekket.


Her tester Adrian ut min kones Mariushettegenserjakke, Legg merke til den høye gitarføringen som passer spesielt godt til antrekket. Litt traust gammeldansorkesterstil kan man si, derfor er også capsen snudd rette vegen nå.


Dette har jeg valgt å kalle "urban countrystyle with cat and uggs while leaning on the guitar". Antrekket består av Adrians hatt, min frakk og min datters uggs. Legg særskilt merke til artist og katts synkroniserte blikk.


Hvis Adrian hadde levd i det ville vesten, hadde han kanskje sett sånn ut.

Dagens utrolige innkjøp

Nå har jeg ikke lagt ut en eneste ting under kategorien "Innkjøp" siden i august i fjor. Så nå er tiden overmoden for et sånt innslag. I dag har jeg vært i Namsos og gjort forholdsvis store innkjøp. Og som så mange ganger før, ble det til at Felleskjøpet ble stedet jeg la igjen flest kroner. Og i jakten på en god location for å ta bildene, falt valget helt naturlig på Lona bru og busskuret der.


De klassiske bøttene fra Felleskjøpet er helt suverene. Farge, design og kvalitet er av det uovertrufne slaget.


Jeg investerte også i et par DeLaval fjøsstøvler med ståltå, Så ingen skal komme og si at jeg tar lett på HMS-arbeidet.


En slange kan også være kjekt å ha. Og ettersom Lona bru er et paradis for meg, blir tittelen på dette bildet, "slangen i paradiset".


En sånn slangekveil kan også brukes som hodeplagg, følte meg litt flerkulturell på det bildet. Men som dere ser, det blåste jeg i.

Sensasjonell ferge i Leka-sambandet

I går brakte Namdalsavisa nyheten om at Lekaferga hadde tatt av fra Leka. Jeg trodde at det som vanlig dreide seg om dårlig norsk fra avisens side. Men det må jeg nok bite i meg. Utviklingen på fergefronten har gått mye raskere enn det jeg har fått med meg. Og at det nettopp er Leka som er først ute med ny teknologi denne gangen, finner jeg bare rett og rimelig. De har vært mye plaget med innstilte fergeavganger de siste årene. En ny tid har tydeligvis begynt, 50 år etter at øysamfunnet fikk fast fergeforbindelse med sivilisasjonen. Jeg antar at Torghatten Trafikkselskap, som driver fergesambandet til Leka, har dratt veksler på sitt eierskap i Widerøe når de har oppgradert ferga.


Denne overskriften trodde jeg i min enfoldighet var et utslag av dårlig norsk. Når et kommunikasjonsmiddel tar av, regner jeg bestandig med at det er en eller annen form for flyvemaskin.


Men det viste seg at Namdalsavisa hadde sine ord i behold. Som første medium, kan jeg her bringe bilde av Lekaferga som går inn for landing i Gutvik havn. Mine barnebarn var veldig imponert.


Her et mindre bildeutsnitt av den oppgraderte Lekaferga.


Slik har vi vært vant til å se Lekaferga, men det var før det.

Barnebarn i fjæra

I går var jeg med to av mine barnebarn en liten tur i fjæra. Bestandig mye spennende å finne der for de små. De blir nok aldri lei av å lete etter krabber, tangsprell, sjøstjerner og andre ting som skjuler seg under tangklasene. Og dette er jo årstiden for sånne aktiviteter. Ofte langfjære på denne tiden, og dess lengre fjæra er, desto større muligheter for spennende funn.

Ina på jakt etter spennende ting å putte opp i spannet.


Ei bittelita sjøstjerne er et spennende funn.


Utforskinga av strandkanten foregår med stor iver.


Emma lurer på om det skjuler seg fisk under overflaten.


Også Ina speider tålmodig ned i vannet for å se om noe spennende dukker opp.


Og jammen dukker det ikke opp noe spennende litt lenger utpå sjøen. En steinkobbe er nysgjerrig på hva som foregår oppe på land.


Emma viser fram tangsprellen hun har i spannet sitt.


Her er Ina sin tangsprell.


Og omgivelsene og været forskningstoktet foregikk i, kan vi vel knapt klage på.

Snart slutt for Matkroken Bogen

Etter en lang periode med usikkerhet rundt Ica Norges skjebne, har nå ting falt på plass. Coop sitt oppkjøp av Ica har vært gjenstand for behandling hos Konkurransetilsynet i lengre tid, og nå har avgjørelsen falt. Oppkjøpet er godkjent, mot at Coop kvitter seg med 93 av butikkene som omfattes av oppkjøpet. 40 av butikkene havner hos Norgesgruppen, og blant disse er Matkroken Bogen. Så selv om Matkroken Bogen snart går over i historien, vil driften fortsette ufortrødent videre under en annen paraply. Morten Ulrichsen er fornøyd med at det har blitt en avklaring, og han har god tro på at framtida med Norgesgruppen blir bra. Men det blir en overgang fra å ha vært selve Matkrokenmannen til å bli noe helt nytt.


En duknakket Morten Ulrichsen må innse at tiden som selveste Matkrokenmannen er over.


Morten tar en hvil mens han tenker med vemod på at en epoke er over.


Men Morten velger å være offensiv, og ser lyst på framtida under et nytt kjedenavn. Butikken vil fremdeles ha høy servicefaktor, stor trivsel for kunder og ansatte, og skal ikke minst fortsatt være preget av godt humør og mye humor.


Morten satser på å komme i enda bedre form til butikken skifter kjedetilhørighet. Blant annet bruker han sykkel på veg til jobb.


 

Hvordan kvinner EGENTLIG er

I anledning kvinnedagen har jeg tatt en titt i mitt bildearkiv for å se på bilder av kvinner jeg kjenner. Her får dere et tilfeldig utvalg bilder av kvinner som har krysset min veg de senere årene. Og alt er ikke like rosenrødt.


Min egen personlige kvinne fant her grunn til å teste om ørene mine var ordentlig festet.


Også Mortens kvinne har det med å teste innfestingen av ørene.


Morten blir også leid hjem etter ørene.


Denne kvinnen nyter å plage omgivelsene med å spille samme valsen skjærende falskt, om og om igjen. Og jeg tror faktisk hun nyter det!


Å se strengt på meg, har denne kvinnen gjort flere ganger. Sånn som da hun besøkte meg i fjøset.


Denne kvinnen (kvigen) prøver å slite meg helt ut.


Når jeg er på revyøving, passer denne kvinnen på at jeg ikke finner på noe tull.


Hvis Morten og jeg prøver å imponere våre kvinner, blir vi møtt med latter.

Storm på kysten

Denne lørdagen preges av storm på kysten vår. Ferger og hurtigbåter er innstilt og vinden får det til å knake i husene. Men også sånt vær har sin sjarm. Vi tok turen til Hiller i ettermiddag for å se på havet som står mot land der. På fine dager er Hiller en slående idyll, mens på uværsdager er det værhardt og tøft. Å fotografere i dag bød på store utfordringer. Lufta var tidvis full av sjøsprøyt, noe bildene bærer tydelig preg av.


Friske tilstander ved Hillersjøen i dag.


Plutselig økte vinden på, og jeg måtte bare krøke meg ned for å unngå å bli blåst overende.


Uvær er fascinerende å se på, men vanskelig å fange godt på bilde.


Sjøsprøyten la seg på linsa, og gjorde bildene nokså uklare.


Her var det nokså vanskelig både å holde seg på beina, og ikke for å snakke om å ta bilder.


Bølgene vasker godt innover fjæresteinene.

 

Les mer i arkivet » Mai 2015 » April 2015 » Mars 2015
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

52, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter: @superbloggern og @fotografeen

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits