Nye gummistøvler

Så kom regnet tilbake etter en lang og etterlengtet periode med herlig sommervær. Og med regnet dukket også behovet for nye gummistøvler opp. Og hvor drar man når det behovet melder seg. Jo selvfølgelig til Joker Bogen, og i dag falt valget på et par Viking Turjogg, dette er støvlene som Torlaug Ulrichsen anbefaler foran alt annet. Ikke det at jeg har tenkt på å jogge så mange turer, men hvem vet. Og som vanlig hos Joker Bogen, fikk jeg med litt ekstra på kjøpet.


Et par nye gummistøvler er nok til å få meg til å stråle av begeistring.


Torlaug Ulrichsen lot meg ikke gå fra butikken før hun hadde pusset og polert støvlene med silikon.


Også Topman-skoene mine fikk en omgang i samme slengen.


Også Tom Antonsens joggesko fikk seg en omgang. Faktisk kan alle få gratis skopuss på handleturen hos Joker Bogen, husk å spørre om det.


Alt er vått i dag, også Mortens 34 år gamle Opel Ascona. Da er det godt å ha nye gummistøvler med silikon.

Norsk-tsjekkisk festaften

En av de utrolig fine augustkveldene vi har hatt, ble vi invitert på fest hos Bogen Feriehus sammen med vertskapet Hilde og Magnor Dolmen, og en gruppe tsjekkiske turister som vi har blitt kjent med. Kjøpmannen Dalibor er ubestridt leder for denne gruppen, og han har blitt en stor fan av melka som jeg produserer på gården. Han får ikke fullrost norsk melk direkte fra tanken, og jeg kan ikke underslå at jeg har gjort noen svært fordelaktige byttehandler med ham. På menyen denne kvelden var det blant annet lettsaltet kveitehode, sushi og tsjekkisk gulasj av villsvin, og ikke å forglemme vertinnens nydelige suppe. Og så var det rikelig tilgang på tsjekkisk drikke av diverse slag, og særlig de hvite vinene var meget gode. Selv bidro jeg med tørrfisk, noe som umiddelbart falt i smak hos våre tsjekkiske venner. Så dette ble en kveld der smaksorganene fikk prøvd mye nytt, og mye godt både i fast og flytende form. Og for meg som er svært lite ute og reiser, er det veldig hyggelig å treffe folk fra andre land og kulturer.


Vertskapet Hilde og Magnor Dolmen klar til å servere kveithau.


Her i landet er kveithau betraktet som en delikatesse, men våre tsjekkiske venner hadde ikke smakt det før.


Disse to tsjekkerne ble veldig begeistret for kveithau.


Tørrfisken jeg spanderte fikk virkelig bein å gå på.


Både denne tjekkeren og alle andre i gruppen, deler nå min oppfatning om at tørrfisk er fantastisk godt.


Snart var det bare skinnet igjen av tørrfisken. Og stemningen var meget god.


Kveithauet vi spiste, stammet fra kveita som Dalibor var så heldig å få noen dager i forveien. Ganske så stolt fisker som har "foreviget" fangsten på brygga i Bogen.


Flott kveite som Dalibor fikk landet etter en lang og seig kamp.

Valgdebatt i Bindal

Selv om jeg ikke har stemmerett i Bindal, fant jeg vegen til ungdomshuset Vonheim i gårkveld. Der hadde de politiske partiene i Bindal satt hverandre i stevne for en liten mannjevning foran kommunevalget 14. september. Med bakgrunn i friske utsagn i lokalaviser og på facebook, hadde jeg håpet på litt "action", men den uteble. Det er nok lettere å være stor i kjeften på facebook, enn ansikt til ansikt. Faktisk så kunne en få inntrykk av at alle partier som stiller til valg, vil bare godt for Bindal. Og det lover jo godt. En liten debatt om nybygget ved Bindalseidet skole er hall eller gymsal, og om hva det egentlig var ment å være, kunne så vidt spores. Men det tok på ingen måte av. I det store og hele var det liten forskjell å spore i debatten mellom partiene. Selv i det kontroversielle spørsmålet om bygging av vindmøller i Kalvvatnanområdet, var enigheten total, litt overraskende spør du meg. Og spørsmålet om kommunetilhørighet for Austra, øya som er delt mellom 3 kommuner og 2 fylker, er tydeligvis en så varm potet, at ingen tør å ta i den.


Dag Christer Brønmo fra Senterpartiet, Britt Helstad fra Arbeiderpartiet, Petter Bjørnli fra Høyre, Mona Erfjord Hald fra Venstre og Elin Lian fra Sosialistisk Venstreparti utgjorde kveldens panel.


Selv om det er fire ordførerkandidater, står nok kampen i realiteten mellom Britt Helstad og Petter Bjørnli.


Ikke overraskende var Olav Håkon Dybvik aktivt med i debatten fra tilhørerplass.


Det fine været må muligens ta skylda for det noe beskjedne oppmøtet.


Dag Christer Brønmo er debutant i denne sammenhengen, og skjemte seg på ingen måte ut.


Ordstyrerne Torbjørn Gjengaar og Wenche Næsvold gratulerte hverandre med innsatsen etter endt dyst. Og det hadde de grunn til. Debatten ble ledet med en kombinasjon av myndig hånd og glimt i øyet.


Olav Håkon Dybvik og Petter Bjørnli fortsatte debatten utenfor ungdomshuset, uten at det så ut som om de var så veldig uenige.

Digert innsekt

I går kveld kom det et digert innsekt flygende inn gjennom den åpne balkongdøra. Jeg er ganske sikker på at det er en nattsvermer av et eller annet slag, men har ikke vært i stand til å artsbestemme den. Men diger var den, jeg har aldri sett en så stor nattsvermer. Og det hørtes nesten ut som et helikopter når den fløy rundt i stua, og for en fart det var på den. Og den var heller ikke enkel å fatt på, uten å skade den. Jeg hadde jo ikke noe ønske om å ta livet av den. Men til slutt fikk jeg tak i den, og slapp den fri igjen. Og for en fart den hadde da den fløy sin veg. Nesten som en småfugl. Hvis det er noen som kan artsbestemme den, hadde det vært veldig morsomt å få høre det.


Lighteren plassert der for å vise størrelsen på gjesten.


Etter noen runder rundt i stua, satte den seg på denne dørlista.


Fint mønster på den kraftige kroppen.


Med sånne øyne, har den sikkert godt syn.

Med traktor til Lona bru

De fleste opplever det vakre landet vårt fra bilen, og det er vel og bra. Men har man først prøvd å ta turer i traktor, skjønner man fort bilens begrensninger. Ingenting kan måle seg med turer på landevegen i traktor. I gårkveld var jeg på fornøyelsestur blant annet til mitt kjære busskur ved Lona bru. Jeg så laks som plasket i elva under brua, jeg hørte en svane som skrek stygt, og ikke minst fikk jeg oppleve minikabareten "Kongsmoen og Lona, der hi vi leika og tjona". Artisten bak denne kabareten er Inger Sofie Aune Johannessen fra nettopp Kongsmoen. Hun jobber i kulturetaten i Høylandet kommune, men på fritiden underholder hun i busskuret på Lona. Forestillingen inneholder både sang, dans og resitering. Det er bare å ta kontakt med kulturetaten i Høylandet kommune og avtale forestilling, så stiller Inger Sofie opp.


Inger Sofie synger av full hals under sin forestilling i busskuret.


"Du kan ikke være sur, når du er i et busskur", sier Inger Sofie i denne monologen.


Dette bildet har jeg lenge sett fram til å få tatt.


Obligatorisk kaffe i busskuret.


Posering på traktoren, med sangerinnen fra Kongsmoen som fotograf.


Some (sosiale medier) flyter over av toppturbilder for tiden, dette er mitt foreløpige bidrag.

Kvigene mine

Kvigene her på gården går ute på beite ikke så langt fra husene på gården, så vi ser dem nesten hele tiden. Men av og til er det hyggelig å gå innafor gjerdet til dem og prate litt dem. Dette er kviger som mine barn og barnebarn har holdt på mye med siden de var nyfødt, så de fleste er veldig tamme. Noen av dem er kanskje i tammeste laget, man må passe på sånn at de ikke tråkker deg ned når man er inne hos dem. Det blir neppe noe problem å få tak i dem når de skal inn til høsten.


Kristine er den aller mest PR-kåte av kvigene mine. Poserte overalt, og hvis jeg ikke hadde kamera oppe, dytta hun bare til meg.


Elida er litt forfengelig, og har pyntet seg med kronblader fra mjødurt.


Blir det bra sånn? lurer Kristine på, med bjørka og fjorden i bakgrunnen??


Ta ett bilde med Heilhornan i bakgrunnen og da, sier Kristine.


Elise er også veldig tillitsfull, men ikke fullt så PR-kåt som Kristine.


Adriana, som er oppkalt etter Adrian Jørgensen, er veldig snill og tam. Akkurat som Adrian er.


Kvigene ble etter hvert så nærgående at det ble umulig å ta bilde av annet enn bakkroppen.


Måtte gå på andre sida av gjerdet for å få avstandsbilde av dem.

Avlutningsdagen på Kolvereid

Tre spennende dager som konferansier på Kolvereiddagene er til ende, og jeg sitter igjen med en lang rekke flotte opplevelser og gode minner. Det er umulig å nevne alt, men noe må jeg likevel ta med fra lørdagen også. Konserten med Kolvereid storband var en stor opplevelse, mye på grunn av at jeg ikke hadde den ringeste anelse om at de var på et sånt nivå. Dette er folk som for lengst har tatt skrittet fra å være musikanter til å bli musikere. Storslagen konsertopplevelse. Og så må jeg nevne møtet med 6 år gamle Signe Flasnes, hun framførte Idas sommervise fra hovedscenen på avslutningsshowet til publikums store begeistring. Sammen planla vi opptredenen hennes, og hun visste nøyaktig hvordan hun ville gjøre entrè og hvordan alt skulle være. For et scenetalent denne jenta er. Videre har proffe arrangørerog herlig og profft husband, Sjalabais, gjort inntrykk på meg. Og alle hyggelige tibakemeldinger jeg har fått fra kjente og ukjente har oppriktig varmet. Tusen takk alle sammen, dette var gøy.


Det tapende laget i kikkertfotballfinalen hadde tungt for å svelge nederlaget, så de prøvde å tilrane seg pokalen med makt. De representerte Autel.


Den første jeg møtte tidlig på formiddagen, var komitèleder Kari Strøm som hadde ryddet opp i etterlatenskapene etter festen kvelden i forvegen. På tross av kun tre kvarters søvn, var smilet på plass.


Dagen bød også på mønstring av Amcar og MC, blant annet dette fete dollargliset.


Morten Ulrichsen stilte med sin BSA 1936-modell med sidevogn. Han vakte berettiget oppsikt, også hos politiet. Han sto ikke i fare for å bli anholdt, de to hyggelige politikvinnene ville bare beundre kjøretøyet.


Kolvereid Storband trakk et stort og begeistret publikum til sin konsert lørdag ettermiddag. Storartet konsert med et storband på skyhøyt nivå.


Kapellmester Øyvind Nordstrand ledet sitt storband myndig og svært kyndig. Marte Volden sto for vokale prestasjoner vi sjelden har hørt live hos oss.


Politikerdebatten mellom de sju listetoppene i Nærøy avslørte først og fremst at debattleder Torkil Marsdal Hansen var best forberedt av alle. Det er også lett å fastslå at det ikke ligger an til kvinnelig ordfører i Nærøy etter høstens valg.


På tross av tettpakket program, fant Rolf Pettersen rikelige anledninger til å slappe av mellom slagene.


Kolvereiddagenes mest sjarmerende innslag. 6 år gamle Signe Flasnes sang Idas sommervise under avslutningsshowet, til publikums store jubel og begeistring.


Jeg fikk også æren av å ønske komiker Sigmund Kveli velkommen på scenen. Publikum humret seg gjennom Kvelis tjue underholdende minutter.


Som konferansier samarbeidet jeg tett med husbandet Sjalabais i tre dager. Og du verden for noen profesjonelle og hyggelige karer det var å forholde seg til. Selv om John Martin Hellesø tidvis prøvde å ta fra meg jobben :-) Til gjengjeld sang jeg surt med på refrenget under deres framføring av "Idyll".


Jaggu fikk jeg ikke blomster også av komitèleder Kari Strøm. Det var en fryd og jobbe med en komitè som la så godt til rette for de innleide underholdningskreftene.

Bildeglimt fra Kolvereiddagan


Da har jeg tilbrakt enda en dag på Kolvereiddagan, med litt underholdningsbidrag og mange hyggelige møter med blide martnasgjengere. Mye flott underholdning og musikk å oppleve. Jeg har på ingen måte klart å få med meg alt som har skjedd, men her er noen bildeglimt av noe som jeg har fått med meg.


Et av dagens høydepunkt var konserten med The Firefoxes.


Niåringen Jonas Flasnes er karismatisk vokalist i The Firefoxes.


Aksel Solvang Rønningen er bandets gitarist.


The Firefoxes tar i mot velfortjent applaus etter konserten. Fra venstre: Aksel Solvang Rønningen, Markus Flasnes, Ludvig Finne, Jonas Flasnes og Jonas Sørenmo.


John Martin Hellesø underholdt både fra hovedscenen og her fra eldretreffet i Kulturhuset.


Fra eldretreffet i kulturhuset, der Nærøysund trekkspillklubb satte sitt tydelige preg på underholdningen.


Kari Toremo Finvik fra Kolvereiddags-komiteen var tilstede og kastet glans over eldretreffet.


I Høyres valgbod var det jovial stemning mellom ordførerkandidatene fra Arbeiderpartiet og Høyre. Lars Fredrik Mørch og Rune Arstein.


Fra Kolvereid Hormusikklags bod, Kjell Stokland og Ingrid Anna Bråtteng. Kjell Stokland var plassert der for å matche de antikke instrumentene i bakgrunnen.

Åpningsshow

I dag fikk jeg æren av å være konferansier på åpningsshowet på Kolvereiddagene. Min egen innsats får andre vurdere, men det var mange flotte musikalske innslag, med Idol-vinner Ingvar Olsen som den mest prominente. Ellers var det prisutdelinger og faste tradisjonelle innslag som seg hør og bør på et tradisjonsrikt arrangement. Her er noen bilder fra min posisjon bak og på scenen. Og et tallrikt publikum tok godt i mot det de fikk servert fra scenen, det lover godt for fortsettelsen av dagene. Og at vi i dag fikk en av årets aller fineste værdager, la ikke akkurat noen demper på stemningen.


Idolvinner Ingvar Olsen og undertegnede ser lyst på å gå på scenen. Fotografen bak dette bildet er ingen ringere enn komiteleder Kari Strøm.


Jeg startet dagen med frokost sammen med Kolvereiddagskomiteen.


Nærøyordfører Steinar Aspli kom innom martnaskontoret for å få info om hvordan han skulle entre scenen når han skulle foreta den offisielle åpningen av dagene.


Rolf Pettersen fra husbandet Sjalabajs slapper av i artistgarderoben sammen med Ingvar Olsen.


Rolf Pettersen er god på avslapning, her slapper han av sammen med komiteleder Kari Strøm.


Nordbøe-klanen i artistgarderoben før de framførte "Brevet heim". Denne sangen framføres under hvert åpningsshow på Kolvereiddagene.


Ingvar Olsen finstemmer gitaren før han skal på scenen, mens Rolf Pettersen slapper av til det er hans tur.


Og dette fantastiske synet møtte oss da vi gikk på scenen. Tallrikt og vennligsinnet publikum.


Etter at åpningsshowet var unnagjort, startet Kolvereiddagenes husband nesten umiddelbart med planleggingen av neste opptreden.


Martnasgata var fylt av folk i det herlige sommerværet.

Kolvereiddagene

I morgen blir Kolvereiddagene 2015 offisielt åpnet, men allerede i kveld går de første arrangementene av stabelen. Kolvereid er kommunesenter i Nærøy kommune, og har status som Norges minste by. Kolvereiddagene er et tradisjonsrikt arrangement som går av stabelen for 33. gang i år. Det er et tettpakket program med konserter, fester, salgsboder, eldretreff og en rekke aktiviteter og tilbud for store og små. Og i år har jeg fått æren av å være konferansier på åpnings- og avslutningsshow samt noen andre arrangementer. Dette blir veldig spennende for meg, et så stort oppdrag har jeg aldri tatt på meg før, og det er slett ikke sikkert at jeg klarer å fylle skoene til de som har hatt denne jobben før meg. Det eneste jeg kan love, er å gjøre mitt beste. Jeg skal ha med meg kamera, så kanskje kommer det en "backstage"-rapport etter hvert.


Kolvereiddagene har gitt ut egen avis.


Jeg har også fått omtale i avisa om Kolvereiddagene.


Det eneste jeg kan love er at hatten på dette bildet blir igjen hjemme.

Frustrasjon i Bogen

Turistvert Magnor Dolmen hos Bogen Feriehus blir mer og mer frustrert over den tiltagende gjenslammingen av Valveita i Bogen. Den gamle farleden er stadig oftere ufarbar med båt på fjære sjø. Og dette holder på å bli et problem for den velrennomerte fisketurismebedriften i Bogen. Ikke bare er det mange propeller som blir ødelagt, men Dolmen frykter også at det kan gå utover bedriftens gode navn og rykte når gjestene hans ikke kommer seg på fjorden når de vil. Eller at de ikke kommer seg tilbake til marinaen hvis de ikke har fulgt med på tidevannet. Dolmen har i lang tid prøvd å få ansvarlige myndigheter, bl.a. i Bindal Kommune, til å ta tak i problemet, og håper nå at det snart skjer noe. Det som må til er mudring for å få veita tilbake til gammel stand. Bildene under viser hvor håpløs tilstanden har blitt.


Magnor kommer seg et lite stykke fra marinaen, men like etter at han har passert brua, er det bom stopp.


Morten Ulrichsen hos Joker Bogen oppfatter situasjonen, og kommer til unnsetning.


"Vi kan ikke fortsette å møtes på denne måten."


De får i det minste fjernet en av steinene som forårsaket 11 ødelagte propeller i fjorårets sesong.


Så kan de skyve båten tilbake til litt dypere vann.


Magnor Dolmen har ikke noe ønske om å framstå som en veneziansk gondolier, men her har han ikke noe valg.


Og Morten Ulrichsen kan vende tilbake til sine kunder. Det har blitt så grunt at han ikke behøver å brette opp buksebeina. Og litt lenger bort i veita er det enda grunnere.

Lag din egen elskovsdrikk

Naturen rundt oss er full av matnyttige saker. Men det finnes også ting som kan være nyttige uten direkte å kunne kalles mat. En slik ting er den lille, men vakre orkidèen flekkmarihand. Roten på denne blomsten kan brukes til å lage et avkok, og hvis du gir dette avkoket til noen du vil bli kjæreste med, er du nærmest garantert å oppnå hensikten. Men du kan ikke bruke hele rota, da vil det hele bli mislykket. Hvis du ser på bildene og teksten under bildene, vil du se hva du skal gjøre for å finne de delene av rota som skal brukes. Lykke til!


Slik ser flekkmarihand ut, enkelte vil ha det til at den er fredet, men det er bare tull.


Her har jeg fått opp rota på to eksemplarer av arten.


Det er en fordel å skylle av det meste av jord før du går videre i prosessen.


Neste trinn er å skille rotknollene fra stengelen og dele dem opp på denne måten.


På samme måte som man skilte hekser fra uskyldige, brukes vanntesten til å finne de rotknollene man skal bruke til elskovsdrikk. Kvinner som ble anklaget for å være hekser, ble kastet i vannet. De som sank og druknet var uskyldige, mens de som fløt ble fisket opp og brent på bålet. Rotknollene av flekkmarihand som flyter blir omtalt som Adam og må ikke brukes. De som synker heter Eva, og de gir en veldig virkningsfull elskovsdrikk. Men vær forsiktig, hvis du ved et uhell skulle gi drikken til feil person, kan du være ille ute.

Kjøpmannspils og tørrfisk

I serien "Morten og Terje tester alt", har vi i dag kommet til Kjøpmannspils og tørrfisk. God gammeldags kjøpmannspils er brygget av Atna øl i Østerdalen for Joker-kjeden. Dette er på ingen måte et simpelt eget merkevareprodukt, såkalt EMV. Tvert i mot er dette et kvalitetsøl brygget av dette mikrobryggeriet. Ølet er hverken filtrert eller pateurisert, og er en fyldig og smaksrik pilsner. Vi ville teste hvordan dette ølet fra det indre Østlandet passet sammen med tørrfisk av egen produksjon. Og her kan uten videre fastslå at dette var fullklaff. Uten blygsel gir vi kombinasjonen Kjøpmannspils og tørrfisk, terningkast 6.


Særlig kjøpmannen blir lykkelig over å få Kjøpmannspils i glasset.


Tørrfisk og god gammeldags kjøpmannspils er en lykkelig kombinasjon. Men dette utmerkede ølet kan også drikkes til mye annet.


Viktig å se på ølet før det smakes på. Morten tar en grundig titt ned i flaska, mens jeg studerer korken.


Lukting på selve ølet er også obligatorisk når en tester øl.


Tørrfisk er en obligatorisk del av kostholdet på kysten.


Lukten av tørrfisk kan gjøre selv den mest hardbarkede salig. Lukten av tørrfisk er behagelig og tydelig, og kan frambringe lett rus og oppstemthet.


Å ta selfie med tørrfisk blir nok den nye selfietrenden.


Med tørrfisk i kjeften og kjøpmannspils i glasset, kan livet knapt bli bedre.


En av de største fordelene med å være gift, er at man slipper å lete etter øljekk.


Vi skåler for en ytterst vellykket test.

High-tech dyrlege

Etter at kyrne er inseminert, er det vanlig å få de drektighetsundersøkt etter en tid. Det er veldig nyttig å få vite om kua har tatt kalv. Tradisjonelt har dette foregått ved at dyrlegen fører hånda inn i endetarmen på kua og kjenner etter om kua er drektig. Dette kan gjøres fra 35 dager etter inseminering. Men i dag hadde jeg besøk av veterinær Jesper Heiberg, og han har investert i ultralydutstyr som kan brukes til å fastslå drektighet enda tidligere enn ved den tradisjonelle metoden. Han kunne med denne metoden sikkert fastslå at Julie Desember var drektig, 29 dager etter inseminering. Jesper føyer seg inn i rekken av ytterst kompetente og svært serviceinnstilte veterinærer vi har hatt i distriktet i en årrekke. Dyra våre har et velfungerende helsvesen!


"Brillene" der veterinæren ser om kua er drektig eller ikke.


Også med denne metoden for drektighetsundersøkelse må kua rektaliseres. Ultralydsonden legges rett over livmora.


Jesper Heiberg føyer seg inn i rekken av unge og meget kompetente veterinærer som har praktisert her i distriktet de siste årene. Det er heller ikke noe minus at de, alle som en, er meget hyggelige og serviceinnstilte mennesker.


I dyp konsentrasjon, og for den som tror dette er plagsomt for kua, de bryr seg fint lite om det.


Selve ultralydapparatet bæres i et belte rundt livet.


Veterinærenes biler er fylt opp av utstyr.


Jesper kunne fastslå at denne kua, Julie Desember, er godt i gang med sin fjerde drektighet. Og hun har aldri vært inseminert mer enn en gang pr. drektighet. Så her snakker vi om fruktbar ku.

Super kortfilmfestival

Noen ganger går ting over all forventning. Det gjelder i høyeste grad for nyskapningen Gutvik kortfilmfestival. At det skulle være mulig å lage en festivalsuksess i den lille grenda Gutvik ytterst på Namdalskysten ville nok ikke mange trodd. Og med et så uvanlig tema som kortfilm, ville nok mange mene at oddsene var enda dårligere. Men takket være god dugnadsånd, seriøs planlegging, svært gode filmer og en ustoppelig festivalsjef Tom Antonsen, ble dette svært vellykket. Filmframvisningen med de 11 deltakende filmene ble utsolgt. Festivalpuben på lørdagskvelden var veldig godt besøkt. De tre lokale tilbyderne av utmerket mat opplevde svært godt salg. Og stemningen var på topp hele tiden. Både hos publikum, arrangører og hos de tilreisende filmskaperne og jurymedlemmene. Her har Tom Antonsen og gutvikværingene skapt noe unikt, og det er mange som allerede gleder seg til fortsettelsen.

Filmskaperne som selv var til stede på festivalen, fra venstre Emma Jøsok, Jarle Mogård, Ida Eldøen, festivalgeneral Tom Antonsen og Njål Torgnes Kristensen. Og de hadde med seg veldig gode filmer.


Fredagskvelden var det blikjentkveld med filmskapere, jury og arrangørstab. Her presenterer Tom Antonsen jurymedlem Njål Torgnes Kristensen. Juryleder Heidi Arnesen gjør seg klar til å holde foredrag og vise glimt fra sitt virke som filmskaper.


Etterpå vanket det prosecco og grillmat.


Ståle Antonsen, Bendik Hass Kjærstad og Fredrik Skillingsås solgte billetter til Festivalpuben på lørdagskvelden.


Animasjonsfilmen "Se ned" fikk svært god omtale av juryleder Heidi Arnesen. Her har Njål Torgnes Kristensen mottatt prisen fra Arnesen og jurymedlem Christian Falch. Og stemningen var på topp.


Her blir samtlige tilreisende filmskapere hedret av Anne Lise Hiller fra Gutvik grendelag.


Jarle Mogård fikk publikumsprisen for sin film "Hjem", en svært populær tildeling. Og Mogård selv prøvde ikke å skjule at han satte stor pris på tildelingen av publikumsprisen.


En stolt prisvinner Njål Torgnes Kristensen sammen med en minst like stolt mor.


Kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård feiret sammen med festivalgeneral Tom Antonsen.


Mattilbudet under festivalen var i særklasse bra. Her fra avdelingen for asiatisk mat.


Fastlandsfanden sørget for flott musikk i festivalteltet. Tom Antonsen spiller trommer i bandet, og han vurderte situasjonen slik at han nå er såpass prominent, at han burde sitte bak skuddsikkert glass.


Geir Lysfjord og Jens Karsten Kjærstad var så oppstemte at de fant grunn til å feire med sigar.

 

Folk på Rackstead/DumDumboyskonsert

Å gå på konsert er ikke bare musikkopplevelse. Det er også en ypperlig arena for å treffe folk. På torsdagskvelden traff jeg masse folk, og mange uttrykte et stort ønske om å komme på bloggen. Så her oppfyller jeg det ønsket for noen av dem i det minste. Det var kjempetrivelig å treffe dere.


Torfinn Borkhus som er bassist i Sticklesbergen Ramblers var det utrolig morsomt å treffe. Mannen til venstre heter Bjarne og er en mytisk/mystisk type.


Skikkelig closeup sammen med Torfinn Borkhus, verdens mest berømte folldøl.


Disse to, Kristine Enora Kjeldsand og Lisbeth Margrethe Borgen, ga seg ikke før jeg hadde lovet dem bilde på bloggen.


Feststemt gjeng på konsert.


Linn Mari Østrem og Janne Hammarsø var så blide at jeg ikke har hjerte til å utelate dem.


Ole Jakob Måøy trodde han flørtet med sin kone, og oppdaget for sent at han flørtet med feil "kvinne".


Fylkesråd Terje Sørvik var vakt denne kvelden, men så likevel ut til å ha en strålende kveld.


Jaggu klarte ikke Kristine Kjeldsand å snike seg med på enda et bilde.


Denne blide gjengen spurte også pent om å få komme på bloggen, og ønsket er herved oppfylt.


Jeg traff også denne flotte kvinnen, hun har jeg for øvrig vært gift med i snart 29 år. For ordens skyld, hun spurte ikke om å få komme på bloggen.

Rørvikdagan med Charlie Rackstead og DumDumboys

Sommeren er tiden for de store konsertopplevelsene. I går kveld fikk jeg for første gang oppleve to av mine favorittband på samme scene. Stedet var Rørvik, og anledningen var Rørvikdagan. Dette er et arrangement som opprinnelig var en tradisjonell martna, men som mer og mer har dreid i retning av å bli en musikkfestival med en rekke store navn på plakaten. I går kveld var det Charlie Rackstead & The Sticklesbergen Ramblers og DumDumboys som sto for musikken. Jeg skal ikke gi meg inn på noen musikkanmeldelse her, bare ganske enkelt fastslå at for mitt vedkommende ble begge konsertene et minne for livet. For noen musikere, og for noen enterteinere. Det var rundt 1500 publikummere til stede, det kunne godt vært flere. For dette var en kveld for evigheten.


Førstemann ut var Charlie Rackstead, som synger engelske versjoner av store norske slagere ikledd countrydrakt. Jeg har vært fan av dette bandet siden første gang de spilte en av sine sanger i radioprogrammet Lønsj. Rune Nilsson som han egentlig heter, er som kjent programleder der.


Medprogramleder Torfinn Borkhus spiller bass i The Sticklesbergen Ramblers. Kul og ruvende skikkelse.


Morten Lyen på banjo gir det riktige bluegrass-soundet.


Som stor fan av bandet, var det en selvfølge å stå helt fremst under hele konserten. Jeg elsket hvert minutt av denne opplevelsen.


Så var det DumDumboys sin tur, med Prepple Houmb i spissen. Og for en konsert det ble, vanvittig trøkk fra første akkord.


Prepple er en stor scenepersonlighet, han gir virkelig alt.


Aslak Dørum, Sola Jonsen og Kjartan Kristiansen.


Prepple kastet skjorta både en og to ganger i løpet av konserten. Det virket ikke som at den kvinnelige delen av publikum hadde noe i mot det.


Kjartan Kristiansen og gitar er en usedvanlig god match.

 

Døvstumme selgere

I sommer har vi lest mye om døvstumme selgere som går på dørene og selger treleker. Og det har stadig kommet advarsler mot disse selgerne. Dette pirret Morten og min sin nysgjerrighet. Så vi bestemte oss for å teste ut hvordan det er å være døvstum selger av treleker. Jeg laget to fine båter, og utstyrt med gaffatape over munnen og hørselvern over ørene, la vi ut på salgsrunde. Og til vår store overraskelse ble vi møtt med smil og latter, vi ble sågar invitert på en pils. Så konklusjonen på vår test er at vi kan anbefale å være døvstum selger. Det var veldig morsomt og hyggelig, så vi gir terningkast 6.


Klar for salgsframstøt.


Den første vi traff på var Magnor Dolmen, han var veldig imøtekommende,og han likte båten. Men han prøvde også å fjerne tapen fra Mortens munn.


Morten blir så rørt at han må tørke en tåre.


Og generelt kan stemningen beskrives som god.


Neste testoffer var Hilde Bogen Dolmen, som lyste opp i et stort smil da hun åpnet døra da vi ringte på.


Smilet gikk etter hvert over i intens latter da hun hadde lest budskapet vårt, samt studert de fine trebåtene.


Også den yngre generasjon tok i mot de døvstumme selgerne med godt humør.


Som sagt, vi ble invitert på pils og snacks, Morten har en litt spesiell drikkestil.



Gutvik kortfilmfestival

Lørdag er det klart for Gutvik kortfilmfestival. I gårkveld var jeg å så på forberedelsene til festivalen. Arrangørene i den bitte lille grenda med rundt 50 innbyggere, ser ut til å ha full kontroll det meste nå. Festivalteltet er på plass, og inne i grendehuset der filmene skal vises, har man også begynt forberedelsene. Det er unektelig ganske eksotisk med en kortfilmfestival på en så liten plass som Gutvik, men desto mer spennende. 12 filmer er plukket ut blant de innsendte filmene, og arrangøren forsikrer om at det er høyt nivå på samtlige bidrag. Selve filmvisningen er førstkommende lørdag 1300 - 1500. Festivalkafeen åpner kl. 1100 og holder åpent til kl. 1900. Der vil det bli servert mat av ypperste klasse, tilberedt av bygdas fremste kokker. På kvelden slår man til med festivalpub i teltet, der bygdas eget band Fastlandsfanden spiller til dans. Møt opp folkens, dette blir gøy!


Festivalgeneral Tom Antonsen for noen av pallene som skal bli fundament for dansegulvet.


Sverre Walter Tørriseng prøvesitter den innleide festivaldoen. Tom Antonsens fine nese kan bare forklares med at han kommer fra Vestfold.


Tom Antonsen kan ikke få fullrost Bindal kraftlag og kraftlagssjef Frode Næsvold for at de stiller sitt store telt til disposisjon for festivalen.


Tom  trekker i de fleste trådene, her gir han festivalgartner Børge Lysfjord detaljerte instrukser om hvordan han vil ha plenen.


Inne i grendehuset skal filmene vises for publikum og jury.


Hovedkomiteen holdt møte i gårkveld, og konkluderte med at det meste er under kontroll.


Festivalen har markedsført seg med billettsalg og underholdning rundt om i distriktet. Her ved Joker Bogen forleden.

 

Sommervikaren Stine

I dag er det en glede å presentere den andre sommervikaren hos Joker Bogen. Stine Amanda Husby Hansen heter hun, og hun går til vanlig på Val videregående skole. Men i sommer er hun fast inventar hos Joker Bogen. Til glede for både Torlaug og Morten, og for alle kundene som får treffe ei usedvanlig blid og hyggelig jente. I likhet med den faste staben, og den andre sommervikaren, Ola, gjør hun sitt ytterste for å hjelpe kundene. Å handle hos Joker Bogen er ikke bare å skaffe seg det en trenger, det er i tillegg en hyggelig opplevelse.


Her er Stine med sin favorittvare, en bukett røde roser. Det valgte hun på grunn av at hun aldri har fått det av noen, og hun gleder seg til det skjer. Her bør faktisk noen kjenne sin besøkelsestid.


En av arbeidsoppgavene til Stine er å farge brune flekker på bananene gule igjen. Et trivelig arbeid synes Stine.


Og vips, så er bananen perfekt igjen, sier en strålende fornøyd Stine.


Kassen betjener Stine med den største selvfølge.


Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen, er strålende fornøyd med sine sommervikarer.

Sommervikaren Ola

Hos Joker Bogen går handelen så det hviner om dagen, og uten dyktige sommervikarer hadde ikke dette gått bra. Ola Marius Hanssen er en av årets sommervikarer. Han trives godt i jobben, og jeg er også sikker på at kundene trives med ham. Til vanlig går Ola på KVT i Trondheim, men denne sommeren bruker han hele ferien som butikkmedarbeider hos Joker Bogen. Som tradisjonen tilsier hos Joker Bogen, er også Ola serviceinnstilt, blid og humoristisk anlagt. Og i følge Morten Ulrichsen er han fenomenalt flink.


Ola bak kassen hos Joker Bogen.


Når Ola blir bedt om å velge seg en favorittvare, er han rask til å hente Friskies kattemat. Det er fordi Ola er dyrevenn på sin hals.


Ola prøver å overtale sin bestemor Hildur til å kjøpe kattemat, til tross for at hun ikke har katt. Det kan være lurt å ha stående hvis hun for eksempel får besøk av en katt, mener Ola.


Fiskesnøre derimot, klarer han å selge til sin bestemor. Ola har nok gode kremeregenskaper.


Ola har spart så lenge nå, at han snart har en fullverdig hestehale.


For å komme seg på jobb kjører Ola bil. For variasjonens skyld bytter han på mellom sin mors Volvo og sin fars Mercedes.

Morten og Terje tester alt

Nå starter en helt ny serie her på bloggen. Vi har kalt det Morten og Terje tester alt. Vi tester alle mulige ting som vi kan komme på, og som vi lurer på hvordan er. Vi er også mottakelige for tips fra leserne om hva vi kan teste. Og det kan egentlig være hva som helst. Vi lurer også på om vi skal hive oss på terningkastbølgen, og gi terningkast på tingene vi tester. Her kommer det noen eksempler på ting som går an å teste, men vi understreker at vi ikke har gått i dybden på de tingene vi viser her. Det er kun eksempler.


Her tester Morten ut hvordan det er å være muslimsk kvinne.


Mortens foreløpige konklusjon er at det er litt morsomt og ganske varmt å være muslimsk kvinne.


Her tester jeg kesam med pasjonsfrukt fra Tine, så enkelt kan det også være.


Hvordan er det å ta selfie sammen med ei ku, ja det er det også mulig å teste.


Liker kyr å få nattaklem? Ja det kan utmerket godt være grunnlag for en større test.

Tidens tann

Langs hele kysten finner en gamle naust som står og forfaller, og som for lengst er hinsides redning. Naust som en gang huset båt og utstyr som var livsnødvendigheter for å overleve på mange småplasser. Tidene forandret seg, plassene ble fraflyttet, og etter hvert var det ingen som tok vare på det som en gang var så verdifullt. Enn så lenge står naustene som minnesmerker over det som en gang var. Men til slutt vil blir alt borte, og ikke en gang ruinene blir igjen for å minne oss på slitet som det var å livberge seg på disse småplassene.


Tidens tann har vært hard med dette en gang flotte naustet.


Naustporten er for lengst borte, det er snart veggen også.


Inni naustet har tiden nesten stått stille siden garnbruket ble hengt opp og båten satt inn for siste gang.


Denne en gang så flotte båten kommer nok aldri på vannet igjen.


Utsikten fra naustet er akkurat den samme som da naustet var nytt.

Superbloggeren går til filmen

I går spilte jeg inn min aller første filmrolle, jeg var så heldig å få en liten, men veldig morsom rolle i Tidevann film sin storsatsing Hjem, episode 2. Innspillingen foregikk i kaldt og ufyselig vær, men tro endelig ikke at det ikke ble hot av den grunn. Uten å røpe for mye her, så kan jeg trygt si at jeg ikke hadde drømt om at min filmdebut skulle bli av en såpass dristig karakter. Hjem 2 er en oppfølger av kortfilmen Hjem fra 2014, den blir etter alt å dømme en god del lengre enn den første filmen. Muligens blir den klippet sammen med den første, slik at den får spillefilmformat. Ikke verst med en helaftens spillefilm med handling fra Gutvik. Denne vesle grenda ytterst på Namdalskysten er i ferd med å etablere seg som selve filmbygda i Trøndelag. Snart er det faktisk klart for kortfilmfestival nettopp i Gutvik, men det skal jeg komme tilbake til.


Her er jeg sammen med Frida Strand, som jeg spilte inn en meget hot scene med. Som bildet tydelig viser var både aktører og filmcrew meget godt fornøyd etter endt opptak.


Meget krevende forhold under innspillingen. Her står Per Blomstrøm, som for anledningen var instruktør, og studerer manus, mens filmskaper Jarle Mogård rigger kamera under parasollen, som beskyttet utstyret mot regnet.


Tom Antonsen var lydtekniker under innspillingen.


Her skytes en scene med Christer Alfredsson, som var sentral under dagens innspilling.


Her får Christer Alfredsson instruksjoner av Jarle Mogård, mens Per Blomstrøm frisker opp replikkene for skuespilleren.


Tone Evelyn Vedvang var innspillingsassistent, her betjener hun et ekstra kamera under en scene.


Også hurtigruteskipet Kong Harald fikk en rolle under dagens innspilling. Dette vakte oppsikt hos "avis-tipsere" som overdramatiserte seansen en smule. Jeg kan forsikre om at det hele var fullstendig udramatisk. Bare nok et vitnesbyrd om at Hurtigruten er en viktig del av livet på norskekysten.


Våte, men utrolig fornøyde etter endt innspilling. Fra venstre, Tone Evelyn Vedvang, Tom Antonsen, Jarle Mogård, Per Blomstrøm, Christer Alfredsson og Hans Erik Sellevik.


Jarle Mogård og Per Blomstrøm tar en high five etter innspillingsdagen. Jarle Mogård er filmskaper og mannen bak Tidevann film. Per Blomstrøm har hovedrollen i Hjem-filmene, men akkurat denne dagen var han ikke foran kamera.

Folk på revyfestival

Jeg traff utrolig mange feststemte og hyggelige mennesker da jeg var på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og mange lurte på om det gikk an å komme på bloggen. Og selvfølgelig går det an. Her er et lite utvalg av folk jeg traff, det var kjempetrivelig å treffe dere alle sammen.


Tore Strøm fra politiet stilte villig opp på bilde, men ville ikke innrømme at det var hans store drøm å komme på bloggen.


Ordensmakten var blid og sprudlende tilstede i god festivalånd. Tore Strøm og Roar Heggdal hadde så langt jeg kunne se lite å gjøre av tradisjonelle politioppgaver.


Alle tar i et tak på revyfestivalen. Her selger Høylandet-ordfører Hege Nordheim Viken ølbong.


Og ølbongen kunne veksles inn i en kald forfriskning hos Arnhild Holstad og Stian Brekkvassmo, henholdsvis ordførerkandidat i Namsos, og ordfører i Namskogan.


Frivillig vakt Jan Morten Havstein, eller Morty Oceanstone som han gjerne kaller seg, hadde stor omsorg for festivaldeltagerne. Jo Øie ville gjerne komme på bloggen for å imponere sin far.


Inger Sofie Aune Johannessen lever etter mottoet; All PR er god PR. Derfor ville hun gjerne være med på bilde.


Sverre Olav Kjølstad mente at vi burde posere litt tøft for bloggen.


Disse lokale heltene, Sondre Aasbø Flått, Jo Øie og Adrian Engan Brekk spurte pent om å få komme på bloggen.


Disse to kunne virkelig kunsten å posere foran kamera. Sigrid Hegge Eriksen og Ingrid Bostad Dahl.


Eirin Birgersdatter fra Kongsmoen var i strålende humør, i likhet med de aller fleste jeg traff på festivalen.

Fantastisk dag på Norsk Revyfestival

I går fikk jeg anledning til å dra på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og hvilken dag det ble. Selv om det regnet, var det en utrolig stemning overalt en beveget seg. Revyforestillingen i kveldsteltet var meget bra, noen av innslagene holdt svært høy klasse. Og arrangørene er i en klasse for seg selv, alt går på skinner, selv om det er store folkemengder som skal ha billetter, mat, øl, gå på do og så videre, er det nesten ikke kø noen steder. Og alle er så blide og hyggelige at det er en sann fryd å være til stede på revyfestivalen. Selv var jeg så heldig å bli invitert med stabburet til festivalens ansikt utad, plakatpiken Hilde Kyllo, som for øvrig er jenta bak bloggen http://bondefroken.no/. Øl og snacks sammen med Bondefrøken, og en gjeng hyggelige musikanter fra Verdal ble et flott festivalminne. Og senere på kvelden var jeg en av gjestene i Namdalsavisas kveldsshow som sendes på nettet. http://www.namdalsavisa.no/tv/her-kan-du-se-opptak-av-camp-revy-sitt-kveldsshow-fredag-kveld-5-31-70825.html. Det er bare å klikke på linken, så kommer du dit. Og til alle som ikke har vært på revyfestivalen, hvis du har en liste over ting du skal gjøre før du dør, sett Norsk Revyfestival på den lista!


Hilde Kyllo er festivalens ansikt utad i kraft av plakatpike. Hun er også blogger, bonde, treningssenterboss, hønsefarmer og mye mer. Og ikke å forglemme, hun er utrolig morsom og hyggelig!


Denne gjengen fra Skjetnerevyen koser seg med en forfriskning etter revyforestillingen. Jarle Mogård til venstre, er regissør for Hjem-filmene som har mye av handlingen i nabogrenda Gutvik. Per Blømstrøm fremst til høyre, har hovedrollen i disse filmene.


Fra Namdalsavisas web-tvshow. Her er det Are Sende Osen som blir intervjuet.


Og her har jeg fått plass i sofaen hos programlederne Espen Fossland og Runar Moen. Bildene er tatt av Namdalsavisas superfotograf Bjørn Tore Ness.


De til vanlig skrivende journalistene, beviste at de også kan lage TV. Utrolig hyggelig å få være gjest i sofaen hos disse karene. De ønsker for øvrig tips om hvem som har stukket av med Namdalsavisas festivalballong.


Jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg syntes det var veldig morsomt å møte Are Sende Osen.


Bjørn Tore Ness sitt offisielle bilde av meg etter besøket i sofaen. Tjeld-TV-koppen fikk jeg til odel og eie.


En rekke sentrale Arbeiderpartipolitikere i Nord-Trøndelag stilte som dugnadsarbeidere på festivalen. Her ordførerkandidat i Namsos, Arnhild Holstad, som serverte forfriskninger i baren.


Selv om "hålloinnsola" glimret med sitt fravær i går, var det mange andre som strålte. Ikke minst festivalsjef Anita Østby, hun var meget godt fornøyd med hvordan festivalen hadde forløpt fram til da.

Jeg kommer tilbake med flere bilder fra festivalen etter hvert.

Admiral

På årets aller første dag med sommertemperatur, dukket det opp en hel sverm med admiralsommerfugler i den gamle syrinen vår. Veldig passende med sommerfugler når det endelig ble noe som ligner på sommer. Høyst uvanlig at syrinen står i blomst enda når vi skriver juli, men sommerfuglene så ut til sette stor pris på blomstene. Jeg antar at det var nektar de var ute etter. Etter en forsommer nesten helt uten insekter, blir en jo nesten glad for å se en flue. Så disse sommerfuglene var i høyeste grad et oppløftende syn.


Vanessa atalanta er denne skapningens latinske navn.


Blomstringen hos syrinen er rekordsein, men nå går den nok mot slutten.


Den har fløyet langt for dette, disse sommerfuglene overvintrer ikke i Norge.


Flotte antenner.


Hvis jeg kom for nær, foldet den vingene sammen, da ble den plutselig nesten usynlig. Er nok kumuflasjeteknikk.

Kraftig brunst

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.


Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.


Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.


Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.


Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.


Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.


Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.


Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.


Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Oppkjøring mot Norsk Revyfestival

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.


Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.


Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.


Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.


Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.


På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.


Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

 

Splitterterkrise hos Joker Bogen

Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen har ikke vært seg selv i det siste. Grunnen er at hun for tiden ikke kan tilby sine kunder splitterter. Denne varianten av gule erter har bestandig vært en selvfølgelig artikkel i butikkens utvalg. Men nå har de gått fri for splitterter, og Torlaug har ikke maktet å få bestilt ny forsyning. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon nå foran den travleste turistsesongen. Derfor måtte Morten Ulrichsen og undertegnede ta et effektivt grep i går kveld for å avhjelpe den prekære splittertersituasjonen. Og hvilket effektivt og vellykket grep ble det ikke.


Vi satte oss ganske enkelt ned med hammer og meisel og splittet erter manuelt. Her suger jeg til meg lærdom fra Morten, som hadde veldig god teknikk fra første ert.


Her er vi godt i gang, og en anselig mengde erter er allerede splittet.


Som bildet viser, er ertene splittet med nokså god presisjon.


HMS-arbeidet tar vi også på alvor. Solide hansker er et must, i tillegg benyttet vi vernebriller for å beskytte øynene mot ertesplinter.


Fine nysplittede erter i Mortens hånd.


Det er av største betydning at skallet blir fjernet på kvalitetssplitterter.


Arbeidsmiljøet legger vi vekt på. Det kan kort beskrives som muntert og inkluderende. Vi er stolte over både arbeidsplassen og redskapen vår.

Varme følelser for Rørvik kulde

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen var i strålende humør i dag. Ikke at det er så uvanlig, men i dag var han i uvanlig godt humør. Han hadde nemlig akkurat fått satt i gang selskapets nye fryserom, noe han har sett fram til lenge. Og Morten handler lokalt, det er Viknafirmaet Rørvik kulde som har levert og montert det nye fryserommet. Morten kan med sitt noe begrensede vokabular ikke få fullrost karene fra firmaet som har montert fryserommet. Men det er lett å se at han har utviklet varme følelser for Rørvik kulde.


Det er hutrende kaldt inni det nye fryserommet til Morten, men innvendig føler han bare varme.


Rørvik kulde er ikke noe tøysefirma, de har til og med egen firmabil med logo på.


Frode Kjølstad (han burde kanskje hett KJØLEstad) poserer villig med en ultrafornøyd Morten Ulrichsen. Frode er for øvrig ikke så begeistret for varme, så han har definitivt havnet i rett bransje.


Chriss Waagø er ferdig med jobben, her må han bare rydde i verktøykofferten før turen går tilbake til Rørvik.


Forhåpentligvis klarer Morten å betjene dette panelet.

Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » Juni 2015
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

53, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits