Kick-off for Bindal utvikling

Det er utrolig hva en halvgammel bonde og blogger kan brukes til. I dag fikk jeg æren av å være konferansier på Bindal utvikling sitt kick-offseminar på Terråk Gjestegård. Bindal utvikling er et kommunalt selskap som skal forvalte omstillingsmidlene som har blitt kommunen til del etter at hjørnesteinsbedriften Bindalsbruket gikk overende for et par år siden. Man håper å skape 50 nye arbeidsplasser de neste tre årene. Og man er allerede godt i gang. En rekke aktører fra næringsliv og offentlige institusjoner holdt foredrag i dag. Og personlig må jeg si at dette ble mye bedre enn jeg fryktet, og faktisk enda bedre enn jeg håpet på. Mye konkret og godt kom fram fra mange av de som hadde ordet. Så nå gjelder det virkelig for alle å trekke i samme retning for å skape aktivitet, arbeidsplasser og framgang for et hardt prøvet lokalsamfunn. Og etter dagens arrangement, som det forøvrig var veldig morsomt å få lede, er det berettiget å tro på det. At alle vil fra lasset sammen altså.


Innledningsvis delte ordfører Petter Bjørnli ut både gode ord og blomster til daglig leder Lasse Holten, og her, styreleder Brit Helstad i Bindal utvikling. De fikk stor anerkjennelse for godt arbeid med å etablere omstillingsselskapet.


Arrangementet var omfattet av stor interesse fra lokalpressen. Her sitter journalistene fra Ytringen, Brønnøysunds Avis og Namdalsavisa side om side.


Også NRK Nordland dekket arrangementet.

Jaggu fikk jeg et glimt av meg selv på TV. Pussig at det skal være så artig.


Rolf Akselsen var optimistisk med tanke på å starte opp produksjon av dører og andre treprodukter i den gamle dørfabrikken.


Catrine Gangstø fortalte om sitt prosjekt "Peacepainting", som har nådd langt ut over Bindals grenser. Det har blitt en internasjonal greie.


Robert Zwarg fra Sincos Software understreket viktigheten av å være tilstede på nettet for alle virksomheter. Og ikke bare være tilstede, men også ha gode nettsider som treffer det publikummet en ønsker å nå.


Signar Berg Hansen fra SinkabergHansen, fortalte om svært konkrete planer for et stort settefiskanlegg på samme tomta som det gamle Bindalsbruket.


Svein Larsen har vært sentral i arbeidet med å etablere omstillingsprosjektet i Bindal. I likhet med Karsten Nestvold fra Innovasjon Norge, hadde han stor tro på at Bindal vil lykkes med å skape arbeidsplasser og vekst.

 

Spennende bedriftsbesøk

I kveld har jeg vært på bedriftsbesøk, og ikke hos en hvilken som helst bedrift. Jeg var så heldig å bli invitert til Norse Aqua på Terråk i Bindal. Der har unge Lars Berg Hansen på rekordtid skapt stor aktivitet i lokalene som tidligere huset konkursrammede Bindalsbruket. Og produktet de lager, visste jeg ikke fantes, inntil for kort tid siden. De lager kunstig tare som fungerer som skjul for rensefisken som spiser lusa av laksen i oppdrettsmerdene. Siden den spede starten i slutten av januar, har Lars knyttet til seg 8-10 medarbeidere. Og ordrene strømmer på. Jeg er tilbøyelig til å si at her ser vi starten på noe som kan bli et industrieventyr i Bindal. Lars har mange ideer som bare venter på å bli realisert. I en kommune som Bindal som har vært preget av nedgang i folketall og tap av arbeidsplasser, er dette gull verdt. Lars går nå i front for å snu denne negative utviklingen. Og Lars har også den unike egenskapen at hans pågangsmot og entusiasme smitter over på omgivelsene. Foredraget/showet han ga til de inviterte gjestene i kveld skulle mange fler ha fått med seg. Det er ikke uten grunn at Lars har blitt en ettertraktet foredragsholder.


Selveste Lars Berg Hansen i produksjonslokalene til Norse Aqua. Han legger ikke skjul på at det er en drøm som holder på å gå i oppfyllelse. En drøm om å skape arbeidsplasser og framgang i heimkommunen.


Vi fikk også en demonstrasjon av hvordan den kunstige taren produseres.


Når Lars prater har han bestandig tilhørernes fulle oppmerksomhet.


Etter bedriftsbesøket var det middag på Terråk Gjestegård, og som seg hør og bør var det laks på menyen.


Under middagen var det flere som hadde ordet, her daglig leder i Bindal utvikling, Lasse Holten.


Også under middagen demonstrerte Lars sine talegaver. Han serverte oss en historie fra litt yngre dager, en historie som er mer enn legendarisk.


En kjent situasjon, folk flokker seg rundt Lars.

Nyttig lommeapotek

Under rydding på sitt kontor fant Morten Ulrichsen forleden et lite og svært nyttig lommeapotek. Det inneholder medisiner og hjelpemidler til de fleste helsemessige utfordringer som kan tenkes å oppstå under er vanlig dag hos Matkroken Bogen. Lommeapoteket er ikke av nyere dato, men medisin er medisin uansett. Og det skulle vise seg å komme til nytte raskere enn selv Morten Ulrichsen kunne ane. Og det sier ikke så rent lite.


En stolt Morten Ulrichsen viser fram sitt nye (gamle) lommeapotek.


Slik ser det ut på nært hold, legg merke til at flaskene med helbredende dråper har naturkork.


På innsiden av lokket er det detaljert innholdsfortegnelse. Her er det meste dekket. Jeg er spesielt fascinert av Conradis koleradråper, det er ikke ofte noen av Matkroken Bogens kunder får akutt kolera under handleturen. Også kamferdråper ved frysning og besvimelse er nyttig. For ikke å snakke om Frangulaxtabletter  som avføringmiddel.


Kamferdråpene mot besvimelse skulle komme til nytte raskere enn noen kunne ane. En kunde hadde besvimt av glede da han fant pålegg til halv pris.


Her er kunden i ferd med å komme til bevissthet igjen, bare ved lukten av kamferdråpene.

Meierifest på Steinkjer

En av mine store privilegier i livet, er at jeg som en følge av denne bloggen, blir invitert til forskjellige arenaer for å bidra med diverse innslag. Fredagskvelden fikk jeg være med på meierifest på Steinkjer. Og det må jeg si var en av de aller morsomste oppgavene jeg har hatt. Jeg fikk fortelle en feststemt forsamling av melkebønder fra Steinkjer, Namdalseid og Sandvollan om mitt liv som bonde og blogger. I tillegg ble jeg påspandert et festmåltid av sjelden god kvalitet. Men viktigst av alt, jeg fikk treffe og prate med noen utrolig hyggelige og spennende yrkesbrødre og søstre. Så for meg som både er glad i folk og glad i å prate (ifølge min kone er jeg alt for glad i å prate), ble dette en kveld for evigheten. Ikke minst satte jeg stor pris på et svært hyggelig møte med lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Norges bønder kunne neppe hatt en bedre fremste tillitsvalgt enn ham.


Arrangøren hadde satt av ti minutter til mitt innslag, jeg sprengte visst den tidsrammen grundig......


Det var et meget dannet publikum, som høflig satt i ro hele tiden mens jeg pratet.


Her ser det ut som jeg retter en advarende pekefinger mot forsamlingen, men det var ikke hensikten altså.


Tenk, jeg fikk også en dans med kveldens unge, sprudlende opplagte vertinne. Inger Hovde er melkebonde fra Stod. Noen som tenkte at melkebønder er trauste og kjedelige????


Høydepunktene sto i kø denne kvelden. Her får jeg prøve den røde løper sammen med leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Leder i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland drister seg til å han en fot på løperen.


Sammenligning av mobiltelefoner, Lars Petter Bartnes holder seg fortsatt til Nokia med taster, samme modell som jeg pensjonerte før jul. Asbjørn Helland suger til seg informasjon om mobiltelefoner. Han vurderer også å skaffe seg mobil.


Tre bondetopper, og en starstrucked blogger......

Ingveig Jerpstad fra Namdalseid hevder at hun er fan av bloggen min, og stilte ganske velvillig opp til fotografering.

 

Mesteren

I gårkveld gikk lagsmesterskapet i miniatyrskyting i Gutvik skytterlag av stabelen. Og mester ble Egil Reppen, som deltok for første gang denne sesongen. Og attpåtil med lånt gevær. Dette føles nok bittert for de som har trent hele vinteren fram mot mesterskapet. Men i møte med supertalenter, har selv den mest ihuga treningsnarkoman lite å stille opp med.


Egil jubler uhemmet når han som lagsmester, eller verdensmester som han liker å kalle det, får sprette bløtkaka.


Disse treffsikre karene skjøt godt, men måtte strekke våpen mot Egil Reppens sterke resultat på 249, den eneste nieren fikk han på siste skuddet. Og det var han svært lite fornøyd med.


Her ligger jeg ved siden av Velibor Bradasevich og skyter min serie. Vi fikk æren av å signere resultatlista.


Egil nyter bløtkaka, han fikk æren av å sitte ved siden av lagets mest meritterte skytter, Paul Guttvik.


Lagets dataekspert Jan Tiller, setter opp den endelige resultatlista.


Denne plakaten fra en svunnen tid henger pent innrammet på skytterhuset i Gutvik.


Egil poserte villig hele kvelden etter sin forbløffende prestasjon.

 

Baleno i trøbbel



Sent i går kveld havnet jeg og Balenoen i trøbbel. Et rådyr kom i stor fart inn fra siden, uten å gi noe som helst signal, og løp rett inn i framskjermen på Balenoen. Og hvis Balenoen fikk trøbbel, så er det for ingenting å regne sammenlignet med rådyrets skjebne. Det stakk fra åstedet, synlig skadet. Politiet rekvirerte hjelp fra viltnemda i nabokommunen Bindal. Få minutter senere var mannen fra viltnemda på plass, han fant etter hvert det skadde dyret og fikk avlivet det. Så det gikk dårlig for rådyret. Balenoen går det nok greit å få reparert såpass at døra kan åpnes normalt igjen. Dette er faktisk første gangen jeg har kollidert med et større dyr, selv om det er mye hjortevilt som krysser vegene her. Og det er all grunn til å minne om dette faktum, pass på, for de dukker opp når du minst venter det.


Rådyret endte sine dager som en følge av sammenstøtet, og Balenoen fikk en kraftig bulk i framskjermen.


Heldigvis har jeg fått forsikringer om at dette går greit å rette opp.


Men det er litt irriterende å rå riper i lakken på dette prakteksemplaret av en Baleno.


Hår fra det stakkars dyret henger fortsatt igjen her.

 

 

Fifty Shades of Grey i Bogen

Snart kommer Bygdekinoen hit med den omdiskuterte filmen Fifty Shades of Grey. Det er med det som bakteppe at jeg i dag har undersøkt litt om hvordan det ligger an lokalt, i forhold til dette temaet. Jeg tok turen innom Byggi Valen og Matkroken Bogen. Og det er lett å fastslå at for Fifty Shades of Grey-entusiaster, fins det rike muligheter også her i bygda.


Byggi Valen ved daglig leder, anbefaler denne kjettingen, selv er jeg litt i tvil.......


Fifty Shades of Grey-hjørnet hos Byggi Valen.


Her er det minst Fifty Shades of Grey hos Byggi Valen. De bekrefter at Grey (grått) er veldig hot for tiden......


Hos Matkroken Bogen har de 50 forskjellige sorter grått garn i sortementet, Fifty shades of Grey som Torlaug liker det.


Iført grå jakke, viser Torlaug fram grått garn med paljetter. Dette er kanskje det hotteste.


Kunde Jon Einar Kristensen har en advarsel å komme med. Det er lett å bli hekta.........


Også dette finner vi i Matkroken Bogens utvalg................

 

Facebook-trend

Det slår meg at for hver og en av dere på min kjendisliste har jeg gode minner for det vi har opplevd sammen. Og jeg er veldig glad for å ha dere blant mine kjendiser. Men dere husker vel ikke en gang at dere har møtt meg. Og dere leser helt sikkert ikke dette, så takk skal dere ha!!!


Ingrid Gjessing Linhave har jeg møtt, men jeg hører ikke noe fra henne. Men hun var veldig hyggelig da.


Dagfinn Lyngbø var kjempehyggelig, og foreslo at vi skulle ta dette bildet. Men jeg har ikke hørt fra ham siden.


Hanne Sørvåg har jeg heller ikke hørt noe fra, men jeg fikk i det minste smake på paprikaen hennes før våre veier skiltes.


Tore Strømøy var også veldig hyggelig, men etterpå har han nok ikke klart å spore meg opp.


Chand Torsvik er fra Namsos, så han må jeg vel treffe igjen???


Vår egen kjendis Adrian Jørgensen derimot, treffer jeg rett som det er. Og han kjenner meg igjen både med og uten sminke.


Bygdekino-kjendis Jan Ove Brøndbo som jeg går den røde løper sammen med her, husker meg fremdeles.

Vrakede bilder

Når jeg lager blogginnlegg blir det tatt mange flere bilder enn det som blir publisert. Noen av disse bildene er litt morsomme, og her skal jeg vise dere noen slike bilder fra det siste året.


Fra den dagen vi slapp ut kyrne sist vår. Ei ku prøvde å stikke av, men etter litt strev fikk vi henne på rett plass igjen.


Da Morten og jeg startet opp Second Cabin, arrangerte vi en utforkjøring. På første forsøk ble det for skrått, og alle gode krefter måtte settes inn for å få bilen på vegen igjen.


Et av mange upubliserte bilder fra prøveløping av Bogen bru foran 50-årsjubileet.


Dette bildet skulle illustrere hvordan folk var på bilder i gamle dager, gravalvorlige. Men som vanlig var det en som ikke kunne holde seg alvorlig. Dette bildet er vist tidligere, men ikke i farger.


Fra premierefesten for filmen Hjem. Andreas Øvergård frykter at hans gamle barnehagetante Irene Guttvik skal komme med kompromitterende opplysninger fra hans tid i barnehagen.


Fra skogsdrifta jeg hadde i høst. Ikke alt gikk på skinner.


Bassist og revymusiker Jonas Engan er også litt av en gammeldansentusiast. Legg merke til kneknekken!


Kostymeprøving foran årets julerevy, kostymet har aktøren hentet fra konas undertøysskuff og fruktfat.


Til slutt et bilde av vårt nye familiemedlem Linus.

 

Besøk fra Felleskjøpet

I dag fikk jeg besøk av Felleskjøpets tonnvarekonsulent Tone Aune. Hun er forholdsvis ny i jobben, og hun har som mål å besøke alle sine kraftfor- og gjødselkunder så raskt som hun klarer. Og det synes jeg er en god ide. Ikke det at jeg må få besøk for å fortsette mitt kundeforhold til Felleskjøpet. Gjennom mine snart 18 år som bonde, har ikke et eneste kraftforlass vært så mye som en dag forsinket. Og det betyr mye. Men uansett er det hyggelig med besøk, og særlig når det er en så hyggelig og munter gjest som Tone. Det ble en lang og hyggelig prat over opptil flere kaffekopper.


Tone Aune hadde med seg gaver, caps, isskrape og sitteunderlag.


Capsen sitter som støpt.


Dette er eneste muligheten jeg ser for å kombinere bruken av det nye utstyret samtidig. Men jeg må understreke at til vanlig er jeg ikke plaget av is på innsiden av vinduene.


Jeg har vært medlem og kunde hos Felleskjøpet i alle årene jeg har vært bonde, så dette var midt i blinken.


Nærbilde av den stilige logoen på capsen. Formel er navnet på Felleskjøpets kraftfor for drøvtyggere.

Skoleball

På fredagskvelden fikk vi gleden av å gå på ball. Det var skoleball på Terråk skole i nabogrenda, der har de over 40 års tradisjon med skoleball. Selv har jeg aldri fått sjansen til å delta på dette ballet før. Men i år var det vår tur, vår gode venn Njål Torgnes Kristensen går i 10. klasse på denne skolen i år. Og han var så snill at han inviterte oss på ball. Ballet åpnet med polonese med alle elevene på ungdomstrinnet, svært stilig var det. Men kveldens opplagte høydepunkt var forestillingen Aladdin fra Tusen og en natt. En forestilling som inneholdt det meste, flotte kostymer, intriger, komikk, romantikk og ikke minst imponerende skuespillerprestasjoner. Dette var imponerende saker, jeg tror jeg vet nok om det å lage teater til å si at her er det lagt ned en stor og god jobb i forkant. Etter forestillingen ble vi traktert med spekematbuffet og et gedigent kakebord. Og etter det igjen var det dans til langt på natt.


Jorid Torgnes Kristensen som Aladdins mor, og Iver Johannes Aune som Aladdin. Begge to overbeviste i sine rolletolkninger.


Her har de fått selskap av ånden i lampen, fantastisk spilt av Asta Marie Plathe.


Glimt fra den storslagne finalen.


Hele ensemblet på scenen under finalen, storslagent, fargerikt, eksotisk og svært fengende.


Njål Torgnes Kristensen hadde ansvaret for å forevige forestillingen for fremtiden.


Som seg hør og bør når det er ball, ble det dans etter at forestilling og servering var unnagjort. De unge danset vals, polka og reinlender osv. med den største selvfølgelighet.


Ingen tvil om at denne karen var fornøyd med sin innsats i rollen som Alladin.


Serveringen bestod av spekematbuffet med tilbehør.


Litt av det gedigne kakebordet som vi forsynte oss av etter spekematen.


Njål, som var så snill at han inviterte oss på ball, stilte velvillig opp til fotografering sammen med meg.

Foldafjord

Langs hele vår langstrakte kyst er går det hurtigbåter, dette er en viktig del av kollektivtrafikken i distrikts-Norge. I vårt område er det Foldafjord som utgjør dette tilbudet. Det er ytterst sjelden at jeg har reist med denne båten, men mine døtre benytter den ofte når de ukependler til videregående skole i Namsos. Også to av barnebarna våre er vante passasjerer på Foldafjord. De synes det er veldig morsomt å reise med båt, der er det plass til å røre seg. Og om det er litt bølger syns det er ekstra morsomt. Her kommer noen bildeglimt fra Foldafjords anløp i Gutvik i går ettermiddag.


-Bestefar, der kjem Foldafjord!


Ganske mange passasjerer som gikk om bord i Foldafjord denne søndags ettermiddagen.


Skipper Geir Olsen kikker fornøyd ned på de ombordstigende passasjerene.


Alle er trygt om bord, og Foldafjord legger fra kai.


Kursen er satt mot Leka, der venter det nok flere reisende.

Slåssing på Matkroken

Lørdagshandel på Matkroken Bogen kan by på overraskelser. I går dumpet jeg midt opp i en real fight mellom Morten Ulrichsen og en av hans unge kunder. Heldigvis viste det seg etter hvert at det bare var en vennskapelig sparring mellom de to. Kanskje det neste tilbudet fra Matkroken Bogen blir "boksetrening i butikk"?


Innbitte kamphaner i aksjon.


Torlaug bivåner det hele med en smule skepsis. Det er ytterst sjelden at hun havner i håndgemeng med kundene.


Kampen er jevn, men ingen får satt inn et avgjørende støt.


Kampen er over, og smilet sitter løst hos begge bokserne.


Både Morten Ulrichsen og Einar Kristensen er av det poseringsvillige slaget.


Kampen endte uavgjort, men Einar anser seg som moralsk vinner i og med at han befinner seg i en helt annen vektklasse enn morten.

Vinner av unik Matkrokenpose

For en stund siden hadde jeg et blogginnlegg om "the Queen of Matkroken Bogen", Torlaug B. Ulrichsen, og da dukket det opp en helt unik Matkrokenpose i bunken. Det var en pose med skjøt, noe som er helt unikt i norsk sammenheng. Slike poser er svært ettertraktede blant samlere. I samråd med ledelsen i Matkroken Bogen, besluttet jeg at den som hadde den beste begrunnelsen, skulle få posen til odel og eie. Vi har nå plukket ut en verdig vinner, begrunnelsen hennes kan dere se lenger nede i innlegget.  Vinneren skriver blant annet at hun hadde tisset på seg under lesing av bloggen. Dette syntes Torlaug var så leit, at hun besluttet å legge ved en ekstra premie. Dette ble da naturlig nok underbukser, og ikke hvilke som helst underbukser heller. Hun fant fram en mamelukk av det gamle norske merket Iris, dette er en artikkel som har ligget på Matkroken Bogens lager i over 40 år. Så her snakker vi om eksklusiv vare.


Her har Torlaug akkurat signert posen med kulepenn.


I ettertid ble det klart for alle at kulepennsigneringen ble for puslete, så nå har Torlaug også signert med sprittusj.


Slik ser den ferdig signerte posen ut.


Og dette er vinneren, Marte Hegstad, hun er også blogger. Hun gjorde det geniale grepet at hun kommenterte på feil innlegg, det kan være morfinrusen som er årsaken. Eller det kan være et utslag av kynisk beregning, hvem vet! Men det blir i hvert fall spennende å se om hun får mer problemer med PST etter denne premieringen.


Her viser Torlaug fram mamelukken som Marte også får tilsendt. Torlaugs voksne sønn Martin vil også gjerne være med på bildet.


Torlaug viser Martin hvor elastisk dette kvalitetsplagget er. Martin på sin side syns det er synd at dagens kvinner ikke bruker dette plagget lenger. "Hvis jeg skal ha kone, må hun ha mamelukk", sier Martin med entusiasme.

 

 

Korpsaktivitet

I kveld fikk jeg og min svigerfar anledning til å overvære musikkøvelse i korpset vårt. Min kone, altså min svigerfars datter, har spilt i dette korpset siden oppstarten for 20 år siden. Og ettersom svigerfar er på besøk hos oss nå, ville han gjerne følge opp sin datter og bistå henne på musikkøvelsen. Og det er jo viktig at foreldre følger opp sine barns fritidsaktiviteter.


Dirigent og instruktør Eivind Sommerseth i engasjert instruksjon.


Det øves intenst, og framgangen var merkbar på kort tid.


Pause med kaffe og kaker er obligatorisk under øvelsene.


Morten vil helst spille hele tiden, og kjeder seg når han ikke får spille.


Noen av de mer grove messingene.


Min svigerfar veiledet etter beste, men dog fattig evne, sin datter i notene.


Svigerfar bidro også med bærehjelp etter avsluttet øvelse.

 

Vinter og is



I motsetning til forrige vinter, har denne vinteren bydd på mye variert vær. Og skiftningene mellom minusgrader og plussgrader, samt nedbør både som snø og regn, har gitt utfordrende føre. For meg har det betydd stadig strøing av gårdsvegen. Her må det strøes hvis melkebil og andre skal komme seg fram.


Stor kontrast mellom sommer og vinter, og det er ingen tvil om at jeg foretrekker sommeren.


Årsetfjorden er fin også på vinteren.


Ei lav vintersol lyser opp Heilhornene, men det er minimalt med varme i sola enda.


I store og små fjellskjæringer sveller isen fram.


Selv om vegen er strødd, glinser det blankt i det bleke sollyset.


I kalvebarnehagen er det stille nå.


Lenge siden jeg har brukt så mye strøsand som hittil denne vinteren.


En liten bremsetest avslører at isen er så hard at sanden ikke har festet seg ordentlig.

 

Torlaug

Enkelte lesere har gitt utrykk for at det kan bli i overkant mye Morten Ulrichsen på bloggen. I tillegg har jeg fått ønsker om mer Torlaug Ulrichsen. Dette prøver jeg nå å oppfylle, men Torlaug er en svært mediesky og mystisk kvinne. Så det er ikke så lett å få bilder av henne, det er ikke ofte hun står i ro såpass lenge at en får gode bilder av henne. Men for et par dager siden lyktes jeg med å få disse bildene av henne. Men hun har en lang veg å gå, hvis hun skal matche Morten i PR-kåthet, det vil neppe være ønskelig heller. Det er knapt plass til flere av Mortens kaliber i en såpass liten bedrift som Matkroken Bogen.


Torlaug er god på ølhåndtering, og slapp av folkens, det er alkoholfritt øl. Vi driver ikke med snikreklame for alkohol på denne bloggen nei.


Torlaug i kassen.


Her signerer Torlaug denne helt unike, og utvilsomt svært verdifulle Matkrokenposen. Torlaug har aldri sett en sånn pose i hele sitt yrkesaktive liv, og hun har jobbet i butikken siden sjuårsalderen.

Torlaug viser stolt fram den signerte  posen med skjøt. Hvis noen vil ha denne helt unike posen, er det bare å legge igjen en kommentar, den som har den beste begrunnelsen skal få den. 

Fotballfrueskandalen - også jeg er rammet

Dagens store skandalesak der det blir avslørt at min bloggekollega Caroline Berg Eriksens ektemann har kommentert på blogginnleggene hennes under falskt navn, har fått meg til å granske tidligere kommentarer på min egen blogg. Og jeg har funnet en rekke kommentarer som jeg nå mistenker min kone for å stå bak. Men i motsetning til Lars Kristian Eriksen, har hun ikke innrømmet svindelen. Selv må jeg bare legge meg flat og sterkt beklage overfor mine lesere. I likhet med Fotballfrue har jeg hele tiden ønsket at det som står å lese i bloggen min skal være 100% ekte og sannferdig. Også kommentarfeltet og bildene skal være til å stole på. I et helhjertet forsøk på å gjenopprette tillitten hos mine lesere, som jeg er så utrolig glad i, skal jeg her gi dere eksempler på hva jeg sikter til her. Jeg dokumenterer også at Fotballfrues mann nok har vært og kommentert anonymt også på min blogg.


Se bare her så lei meg jeg er.


Skandalene vil ingen ende ta for disse to.


Tidlig i bloggkarrieren min kom denne kommentaren, nå lurer jeg på om det er min kone som har skrevet den.


Også denne lurer jeg på om det ikke er min kone som har lagt ut.


Denne dagen fortalte jeg min kone at jeg faktisk tjente noen kroner på bloggingen. Da kom disse kommentaren ganske umiddelbart. Det er først nå jeg kobler de to tingene.


Nå har jeg også skjønt at Lars Kristian Eriksen har kommentert anonymt på min blogg også.


Også dagen etter var han inne og kommenterte, tror jeg i hvert fall.


Det kan ofte være en tøff hverdag for bloggere som er gift.

Rivingsprosjekt

I helga har jeg hatt besøk av et team med eksperter på riving av bygninger som ikke lenger har noen funksjon. Mine barnebarn Ina og Emma tok uten betenkning på seg jobben med å jevne pepperkakegården med jorden. Og eneste betaling de tok var at de fikk spise det de ville av non-stop og geletopper som prydet pepperkakehusene. Sjelden en opplever så arbeidsvillige unge mennesker som i dette tilfellet. Og det som de ikke spiste opp, ble samlet i en pose og spandert på noen av kyrne i fjøset. Også de satte pris på det ekstra helgegodteriet.


Her er rivingsteamet i full gang med å planlegge rivingen av pepperkakegården.


Låvebrua har falt, og nå står selve fjøset for tur.


Ina har overtatt hammeren, og bygning etter bygning må gi tapt.


Bygningsrester av denne typen er ganske velsmakende.


Ina bruker hammeren ivrig selv etter at alle bygninger er jevnet med jorden.


Nå er jula definitivt over.

Bredbåndsalternativer

Etter flere dager uten bredbånd, har jeg begynt å sondere markedet for alternativer til Telenors bredbånd. Og som alltid ellers når det er noe jeg mangler, undersøker jeg først utvalget hos Matkroken Bogen. Og Morten kom opp med en rekke gode alternativer.


Disse to bredbåndene var Mortens første forslag. Det med huller i forkastet jeg umiddelbart. Det har vært nok huller i det bredbåndet jeg har fra før.


Dette er Mortens personlige favoritt, det er dekorert med Mortensgås.


Morten kunne også tilby gullkantet bredbånd, det hørtes egentlig fristende ut.


Bare en ørliten del av bredbåndsutvalget.


Dette grønne bredbåndet skulle passe godt for Lekaordfører Per Helge Johansen. Leka har slitt veldig mye med dårlig og manglende bredbånd.


Med like briller, får vi samme syn på bredbåndsproblematikken.

Bloggåret 2014 - andre halvår

Også i andre halvår skjedde det mye i bloggsammenheng. Jeg har her plukket ut en sak fra hver måned fra juli til desember, saker som fikk god respons og som jeg synes var spesielt minneverdige.


Juli var uvanlig varm og tørr, og da det endelig kom ei skikkelig regnskur, var det veldig velkomment. Og det måtte feires. http://terjeaa.blogg.no/1406731733_herlig_med_regn.html


I august drev Morten og jeg og planla det store bruløpet. En kveld øvde vi på langing av drikke på drikkestasjon. Vi langet Gammeldansk og hadde det riktig så trivelig. Men det varte kun til vår respektive koner oppdaget hva vi holdt på med. http://terjeaa.blogg.no/1409323061_drikkestasjon_under_b.html


I september står brujubileet og bruløpet som den store begivenheten. I all beskjedenhet må jeg si at dette ble en stor suksess, 213 deltakere i løpet, stor pressedekning, fornøyde deltakere og mye moro for store og små. http://terjeaa.blogg.no/bogen_bru_50_r.html


I oktober lot jeg meg inspirere av ektemennene til Fotballfrue og Komikerfrue, og tok noen selfies iført min kones undertøy. http://terjeaa.blogg.no/1414701849_i_undertyet_til_kona.html


I november hadde jeg fjøsbesøk av barn og foreldre fra Kjella barnehage. De kjempet med alle midler for å få åpen barnehage fem dager i uka. I ettertid har jeg forstått det slik at dette bildet av Eli Dullum ble utslagsgivende. Hennes barske oppsyn skremte samtlige kommunestyremedlemmer til å stemme for full åpningstid. http://terjeaa.blogg.no/1415736348_barnehage_i_fjset.html


I desember måtte jeg i likhet med andre bloggere legge meg flat og innrømme at jeg har fikset på bilder jeg har publisert på bloggen. http://terjeaa.blogg.no/1419758846_jeg_har_ogs_fikset_p_.html

 

Bloggåret 2014 - første halvår

Ved starten av et nytt år, er det naturlig å se tilbake på det året som akkurat har passert. Så også på denne bloggen, mye moro har det vært for meg. Og det har vært vanskelig å plukke ut små glimt. Men jeg har nå gjort et lite utvalg av ting som jeg husker spesielt godt. Et glimt fra hver måned fra januar til juni i denne omgang.


I januar raste debatten om legers ønske om å reservere seg mot å sette inn spiral. Morten Ulrichsen fulgte opp med å reservere seg mot å selge myggspiral i solidaritet med legene. Han avsluttet etter hvert aksjonen, da han omsider forsto at det ikke er myggspiral som blir brukt som prevensjonsmiddel. Les hele saken her http://terjeaa.blogg.no/1389108698_reservasjon_mot_spira.html


I februar lot jeg meg inspirere av bloggkollega Sophieelise som hadde fotoshoot midt på veien. Dette syntes jeg var så genialt, at jeg rett og slett kopierte henne. Hele saken leser du her http://terjeaa.blogg.no/1392135444_inspirert_av_sophieel.html


Vinterens første snø kom ikke før i mars. Da hadde Morten Ulrichsen gått og ventet en hel vinter på å få brøyte, og var så ivrig på oppgaven at han glemte å kle på seg bukser. http://terjeaa.blogg.no/1395348574_bryting_hos_matkroken.html


I april lanserte Morten og jeg ideen om å danne en storkommune i området, med kommunesenter i Bogen. Morten ble tiltenkt rollen som rådmann, da som rådmann i butikk. Mye tyder på at planene våre har fått stor tilslutning i de aktuelle kommunene. Det er vanskelig å tolke det annerledes når både Vikna, Bindal, Nærøy og Leka kommuner har overlevert sine kommunevåpen til Matkroken Bogen. http://terjeaa.blogg.no/1398882404_storkommune.html


Mai er måneden for utslipp av dyene på gården, til stor glede for både fire- og tobeinte. http://terjeaa.blogg.no/1400943641_rets_kvigeslipp.html


I juni stormet det rundt PR-byrået First House. I den anledning lanserte Morten og jeg vårt eget byrå, Second Cabin. Et rådgivningsbyrå med en helt annerledes profil enn First House. Blant annet ville vi kjøre en linje med fullstendig åpenhet. http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html

Jeg har også fikset på bildene

Det er bare å legge seg flat. Etter avsløringene om at Fotballfrue, eller Caroline Berg Eriksen som hun heter nå, har fikset på bildene på bloggen sin, må også jeg innrømme at jeg har fikset på bildene på bloggen min. Også Sopheelise har nå innrømmet at hun har gjort det. Jeg er utrolig lei meg for at jeg har ført mine lesere bak lyset på denne sjofle måten. Men min intensjon har kun vært å IKKE skape kroppspress, derfor hadde jeg ikke samvittighet til å legge ut bilder som viste hvordan jeg ser ut i virkeligheten. Men nå skal sannheten fram i lyset.


Dette bildet er ganske mye retusjert for å ikke skape alt for mye kroppspress.


Sånn ser det originale uretusjerte bildet ut.


Også dette bildet har jeg pyntet en del på.


Sånn ser originalbildet ut, jeg skammer meg over at jeg ikke hadde guts nok til å legge det tidligere.


I det minste har jeg ikke direkte løyet, jeg har bare skjult sannheten for offentligheten. Men jeg ser nå at selv det er ille nok.

 

 

Juletrær er som kvinner

Da jeg tok inn juletreet på lille julaften, måtte jeg innrømme at dette treet var det stussligste treet jeg noen gang har tatt inn i huset. Men jeg fikk til slutt tilslutning for at det fikk hyre. Treet hentet jeg i egen skog, tok et som sto helt nede ved vegen, så ble det minimalt med gåing og slit for å hente juletre i år. Men det falt ikke helt heldig ut. Men når det fikk lys, litt glitter og kuler hengt på seg, ble det faktisk ikke så aller verst. Så konklusjonen må bli at juletrær og kvinner har noe til felles. Bare de blir pyntet litt, så er det utrolig hva som kan passere. Og hva angår juletreaccesoirer angår, de er ikke av det moderne og fancy slaget, både lys, fot og duken treet står på, er i bruk for 30. gang i år!


Uten blitz.


Med blitz.

God Jul

Julen står utålmodig og banker på døren, og maser om at nå må vi bli ferdige til jul. Og det blir vi nok denne gangen også. For hvem kan vel definere hva "ferdig" er. I går var vi på siste handlerunde i Namsos, jeg hadde bruk for nye sko til julens dansing. Nå er jeg vel ingen utpreget danseløve, men håper i det miste på at det kan bli èn dans i løpet av julen. Og jeg bruker aldri å spekulere lenge på hva slags sko jeg skal kjøpe, i går kjøpte jeg mitt sjuende par TopMan mokasiner i rekken. Har aldri funnet sko som er bedre, og et av mine livsmotto er "lisser er noe dritt", så da er disse skoene midt i blinken for meg. Jeg bruker dem omtrent hver dag gjennom året, når jeg har bruk for finsko, får de bare en omgang med skokrem. Med dette skotipset ønsker jeg alle sammen en riktig god jul!


Som alltid, en stopp ved busskuret ved Lona bru hører med. Det hviler en ekstra ro over dette stedet.


Mine desiderte favorittsko, mitt sjuende par på 30 år, just love them! Designet er helt uforandret så lenge jeg har brukt disse skoene.


De fleste sko i dag har limt såle, på disse er sålen sydd på i tillegg. Så her løsner aldri sålen!


Også på hjemturen ble det en stopp ved Lona bru, selvfølgelig.



 

 

Revyøving

I dag har vi holdt på med innspurten i revyøvingene foran premièren 4. juledag. Revy og fest 4. juledag har lange tradisjoner her i bygda, dette er uten tvil årets fest. Ungdomshuset bruker å være fylt til trengsel både under revyen og festen. I år er det flere debutanter på revyscenen, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at det blir morsomt for publikum med nye fjes på scenen.


Ruben Øvergård debuterer i revysammenheng i år, men hva er det som står på bordet foran ham?

John Arne Engan på sin faste plass bak lydmiksebordet.


Revyorkesteret er et kapittel for seg. Her Tom Antonsen, Adrian Jørgensen og Edgar Hermanstad Dahl, alle tre er eminente musikere.


Revysjef Linda Skogseth er rask til å heve pekefingeren hvis det er noe hun er misfornøyd med.


Men hvorfor i all verden tar damene bussen og reiser sin veg?


Lille Oda var med pappa Jonas på øving i dag.


Det kunne ikke falle meg inn å røpe hva som foregår i denne scenen.


Revysjef Linda Skogseth vil ikke røpe særlig mye fra revyen, men sier likevel at makten og kultureliten får sitt. Her kan ingen føle seg trygge!

 

 

Julekonsert

Siste lørdag før jul er fast dag for den årlige julekonserten ved Matkroken Bogen. I år var også julesnøen på plass, det har ikke vært tilfelle alle årene. Fønix skole- og ungdomskorps ga handlende og musikkinteresserte en halvtimes konsert med noen av de mest kjente julesangene. Og publikum likte det hørte, og fant faktisk ei lita pyntegran i butikkens utvalg. Satte den opp på plassen foran butikken og dannet ring rundt de og sang med så godt de bare kunne. Fin førjulstradisjon i bygda vår, denne lille uhøytydelige konserten.


Jorid og Einar Kristensen klar for julekonsert.


Korpset i aksjon på Matkrokens musikkpaviljong.


Eivind Sommerseth er tross sin unge alder å regne som veteran med taktstokken.


Her har noen av Matkrokens kunder funnet ei lita gran som de spontant går rundt, inspirert av  korpsets flotte julemusikk.


Flere sluttet seg til, og sang med til kjente julesanger.


Ann Helen Øvergård hos Matkroken Bogen lurte seg til en ørliten pause for å få med seg litt julemusikk. Men det ble ingen lang pause, handelen var livlig i dag.

 

Er jeg en Hobbit?

Neida, jeg er vel ikke en hobbit, men den siste filmen i trilogien om Hobbiten ble jeg virkelig imponert over. I går kveld var Bygdekinoen på ungdomshuset vårt og viste denne filmen. Og de som lot juleforberedelser være juleforberedelser og kom på kino, fikk virkelig valuta for billettpengene. Jeg er ingen filmkritiker, men jeg kan si såpass som at dette var storslått og imponerende underholdning. Som noen kanskje har skjønt, så er kinoen et hjertebarn for min langt bedre halvdel og meg. Kino på et grendehus kan naturligvis ikke by på den samme komfort som på en kino i byen. Det er andre ting vi må satse på, som gratis kaffe og vafler for de som tar seg tid til å komme i god tid før filmen. Og når det er siste forestilling før jul, setter vi også fram klementiner og pepperkaker til publikum. Og jeg tør påstå at det er god stemning når det er kino på Vonheim, utrolig mange hyggelige kinogjengere vi treffer i løpet av et år. Og ikke minst de trivelige kinomaskinstene da!


Vi har bestandig folk innom som drikker kaffe og spiser vafler sammen med oss og kinomaskinisten.


Her selger kinomaskinist Jan Haugen billetter til kveldens forestilling.


Publikum koste seg med filmen, ingen tvil om det.


Siste film i trilogien om Hobbiten imponerte på mange vis. Fenomenal underholdning!

Da filmen var slutt, kastet to av publikummerne seg inn i ryddejobben. Kjell Eivind Grande og Lars Berg Hansen stablet sammen stolene før de dro hjem. På bygda løfter vi i flokk!


Tre fornøyde kinogjengere, disse er stamgjester. Inspirert av filmen; Tom Antonsen i midten som "ork", Sammen med Jon Einar Kristensen og Njål Kristensen som i denne sammenhengen blir dverger!


Publikum har gått hjem, og kinomaskinist Jan Haugen har fått kinoutstyret på plass i bilen sin.


Og for meg gjenstår det bare å rydde etter kaffegjestene, nok en trivelig kinokveld er over.

 

 

Lidenskapelig orkidè-elsker

For de fleste er det nok ukjent at jeg er en lidenskapelig orkidè-elsker. Men jeg har altså opptil flere orkidèer i mitt eie, og jeg steller med dem seint og tidlig. Nå har ryktene begynt å gå om mitt gode lag med disse vakre blomstene. Så i dag dukket Sturla Nordbøe fra Namdalsavisa opp hjemme hos meg. Han ville ha en reportasje om meg og orkidèene mine til en temautgave av avisa. En orkidè-spesial som kommer om ikke lenge. Og jeg stiller gjerne opp på sånt, når man lykkes med noe, vil man jo gjerne vise det fram for verden.


En synlig imponert, ja nesten rørt journalist, drister seg til forsiktig å ta på en av mine favorittorkidèer.


Jeg er sikker på at Sturla Nordbøes bilder blir bedre enn disse bildene.


Er det rart jeg er stolt av orkidèene mine?


For å lykkes med orkidèer, tror jeg det er viktig å snakke med dem. Ikke bare til dem, men med dem. Å være dyretolk har blitt nokså vanlig, selv betrakter jeg meg som orkidètolk. Denne orkidèen forteller meg at den ønsker seg mer lys, og litt mer vann. I tillegg sier den at juleøl ikke var så godt som den hadde håpet på.



Livet som superblogger

Utnevnt til æresborgere

Under en høytidelig seremoni ved Matkroken Bogen ble Morten Ulrichsen og undertegnede i dag utnevnt til æresborgere av Leka. Selveste ordfører Per Helge Johansen sto for utnevnelsen. Dette betyr blant annet at vi får rett til tollfri innførsel av alt vi måtte ønske av drikkevarer til Leka. Vi får også diplomatisk immunitet under opphold i øystaten. Det vil si at vi ikke kan anholdes av politi eller annen myndighet hvis vi skulle finne på morsomheter som kan føre til forstyrrelse av offentlig ro og orden. Dette gjelder for øvrig for alle tilreisende og fastboende på Leka. Per Helge Johansen er mannen som vi har tiltenkt rollen som ordfører i en sammenslått kommune i regionen.

Her fester Lekaordføreren pinsen med Lekas kommunevåpen på jakken min, som et synlig bevis på min nye status.


Og her utnevnes Morten Ulrichsen.


Stemningen var meget god under hele seremonien.


Per Helge Johansen benyttet også anledningen til å prøvesitte kontorplassen han må dele med rådmann Morten Ulrichsen hvis våre planer om en ny storkommune blir en realitet. Lekaordføreren ser relativt fornøyd ut.


Ordføreren kan tilfreds konstatere at Lekas kommunevåpen rager høyest av kommunevåpene fra de fire kommunene som han er tiltenkt rollen som ordfører for.


Dette er Johansen reaksjon på spørsmål om det er andre av ordførerne som kan true hans posisjon som ordfører i den nye kommunen.
 

Les mer i arkivet » Mars 2015 » Februar 2015 » Januar 2015
hits