Populær gårdsdag

Gårdsdagen på gården Opdal på Nord-Horsfjord ble en stor suksess. Og det fortjente virkelig de dyktige arrangørene, for her er det gjort mye og godt arbeid. Her var det mye og se på, dyr, gammelt utstyr fra gårdslivet, separering av melk, smed i aksjon. Og ikke minst mye god mat og drikke. Og masse aktiviteter for store og små. Et svært innholdsrikt arrangement som arrangørene virkelig kan være stolte av. Og det kom mye folk, og det var ingen tvil om at de frammøtte koste seg.


Vaktler og høns var noen av dyrene som kunne beskues i dag.


Mine barnebarn syntes grisene var veldig fine.


Hestene tiltrakk seg mye oppmerksomhet, ikke rart, det var rolige, trivelige hester.


Smeden Tor Aune i aksjon.


Deltakerne i sekkeløp ga alt i et svært jevnt løp.


Villy Aune og Aleksander Lundseng separerte melk, og fikk virkelig sving på separatoren.


De nystekte svelene var populære, og jeg kan bekrefte at de var meget velsmakende.


Folk koste seg i teltet med god mat, livlig prat, samt at de studerte utstillingene av mye spennende ting fra en svunnen tid.


Et knippe av arrangørstaben, godt fornøyd med at så mange tok turen til Opdal i dag.


Her er jentene ved den påbegynte hesja, hesjing er et slit, så jeg undres ikke over at munterheten mangler her.

 

Ny forsyning av gummistøvler

I det siste har det kanskje blitt skapt et inntrykk av at Morten Ulrichsen kun driver med rådgivning og arrangering av bruløp og kjører motorsykkel. Det er et feil inntrykk, han er også kremmer innimellom. Nylig fikk Matkroken Bogen en stor forsyning av gummistøvler. Og det er jo høst nå, så da blir det nok bruk for gummistøvler. Det er bestandig høytidsstemning når nye gummistøvler ankommer butikken. Gummistøvler har bestandig vært en spesialitet hos denne velassorterte landhandelen.


Morten sammen med den store stabelen av kartonger med støvler.


Sjåføren fra Bring lurte på om det var utslitt skotøy fra bruløpet som var grunnen til den store leveransen av støvler nå.


Torlaug måtte straks sjekke noe av innholdet i kartongene.


Ingen tvil om at Torlaug er oppriktig interessert i gummistøvler.


Hun finner også støvler for de minste.


Denne røde damestøvelen med snøring helt ned, er veldig stilig synes Torlaug.

Driftige damer lager gårdsdag

Nå på lørdagen er det klart for gårdsdag på gården Opdal på Nord-Horsfjord. Det er tre driftige damer i utkantslaget Optimisten som har gått i bresjen for dette familiearrangementet. Fokuset er på gårdsdrift før i tida, så det vil blant annet være utstilt gamle jordbruksredskaper. Det vil også bli konkurranser som potetløp, kjerringbæring, natursti med mere. Smia på gården vil være i drift, og ikke minst skal det separeres melk og kinnes smør. Det blir også mulighet til å kjøpe noe å bite i, så ingen behøver å gå sultne hjem. Det ligger an til å bli en virkelig spennende og innholdsrik ettermiddagsstund på Opdal. Damene antyder også at det blir fine premier å vinne i de forskjellige konkurransene.


Disse tre damene er selvoppnevnt styre i utkantsforeningen Optimisten. Fra venstre, Ann Helen Øvergård, Linda Skogseth og Mette Lundseng.


Slik hadde det kanskje sett ut om de hadde blitt tatt bilde av for 100 år siden. Man smilte ikke på bilder før i tida, kanskje det var fordi man ikke hadde tenner?


Ungene skal få prøve å ta opp potet med grev på gårdsdagen.


Linda Skogseth frister en noe skeptisk Mette Lundseng med gulrot rett fra åkeren.


Bindal kraftlag har investert i et gedigent partytelt som de leier ut gratis til lag og foreninger. Og ikke nok med det, de bidrar også med å sette det opp. Og det er ikke hvem som helst de stiller med. Selveste kraftlagssjef Frode Næsvold stilte opp på denne jobben.


Og som vanlig når det er dugnadsarbeid i bygda, er John Arne Engan med og bidrar.


Einar synes slegga er passende redskap for ham.


Her er teltet på plass, så om det skulle slenge en regnbyge på lørdagen, er det ingen grunn til å holde seg hjemme. Fantastisk tilbud fra kraftlaget dette!

Kyr i tåkeheimen

Denne sommeren og høsten har det vært veldig lite tåke her. Men i dag våknet vi opp til tett tåke. Og jeg må innrømme at også dager med tåke kan være fint. Landskapet blir helt annerledes og nesten visket ut. Og særlig tåke uten regn er flott, og kyr i tåkeheimen er jeg veldig svak for.


Utsikten fra balkongen var helt annerledes i dag enn til vanlig.


Kyrne bryr seg fint lite om tåka.


Kyrne har tilgang til et stort område nå på høsten, og i dag valgte de å gå så langt det gikk an. Her på tur gjennom et skogholt.


Antydning til blå himmel.


Men fjorden er fremdeles helt tåkelagt.


Mot fjellet fikk sola fort has på tåka.


Mens på andre siden av fjorden var tåka adskillig seigere.


Men til slutt ble også dette en solskinnsdag.

 

Jubileumsløpet sett fra lufta

Trykk på tannhjulet nederst i høyre hjørne og velg 720p (HD-kvalitet) for en bedre filmopplevelse.



Kyr er "ålreite dyr"

Våre tenåringsdøtre bor ikke lenger hjemme. De går nå på videregående skole, og da må de bo på hybel. Men i helgene kommer de hjem, og pappahjertet gleder seg over at de mer enn gjerne vil ha kontakt med dyrene. De tar fjøsstellet, og tar ofte turen ut til kyr og kviger på beite. Frida, som er denne bloggens fotograf, i hvert fall i helgene, har oftest med seg kamera. Bente har ei favorittku som hun titt og ofte må bort til og kose med.


Bentes favorittku Nora, vil gjerne kose med bonden også.


I dag hadde Bente lyst til å prøve å ri på Nora, så da måtte jeg bare hjelpe henne opp på kuryggen. Iselin lurer nok på hva som foregår.


Både jenta og kua syns dette er helt greit.


Dette må Bente dokumentere på snapchat.


Bade far og datter er nokså lattermilde under seansen.


Når Nora begynner å gå, blir vi med ett mer årvåkne begge to.


Når farten øker, finner Bente ut at nå er det nok, og forlater kuryggen.


Og far sjøl må ta i mot jenta som hopper av kua.


Joda, vi syntes dette var en morsom ting å gjøre en søndags ettermiddag.

Triumph Twentyone

I serien om Morten Ulrichsens historiske kjøretøy, har vi i dag kommet fram til Triumph Twentyone. Dette er en sykkel som engelskmennene spesialdesignet for det amerikanske markedet. Spesialdesignet i den forstand at den var tilpasset de amerikanske avgiftene. På tross av dette, finnes det et flott eksemplar hos Morten. Dette er i første rekke Torlaugs sykkel. Hun synes den passer godt til sin vevre skikkelse, og jeg må innrømme at den virker litt liten under Mortens mer massive korpus.


Det mest påfallende med denne sykkelen er de store, side skjermene.


Ingen tvil om at det er en ekte Triumph.


Enkelt og klassisk design.


Bagasjebærer på tanken.


Morten tar seg godt ut på denne sykkelen også, men Torlaug tar seg enda bedre ut.


Flott sykkel og flott fører, men Morten er nok litt for stor for denne.

Emmamelk

Som jeg har skrevet om her tidligere, så har mitt barnebarn Emma, og kalven Ida prydet lettmelkkartongen i Midt-Norge denne sommeren. Det går vel mot slutten på det nå, men det vil Emma ikke høre snakk om. For henne er det utenkelig at hun ikke lenger skal være på melkekartongen. Men hun venner seg nok til det. Men morsomt har det vært, og det er utrolig mange som har omtalt lettmelka som Emmamelk etter at Tine kom med disse kartongene i mai. Både Emma og Ida har vokst siden bildet ble tatt i fjor sommer, så dette blir litt "Emma og Ida et år etterpå".


Melkekartongbildet av Emma og Ida. Kalven er nesten nyfødt, og Emma var lykkelig over å få være med å finne den.


Melkekartongen.


Slik ser Ida ut i dag, her lykkelig over å ha fått tilgang til håa etter andreslåtten.


Enda et bilde av Ida.


Og slik ser Emma ut i dag, her bidrar hun med løvetannspredning.


Og her har Emma vært på epleslang i oldemors epletre.

Lykken i livet

Mange ting kan være lykken i livet. For min svoger Thore Bakken fra Alvdal, er det å eie en Lada, selve lykken i livet for tiden. Denne klassiske russiske bilen var svært populær i Alvdal for et par tiår siden. Sannsynligvis var det ingen steder i verden utenfor Russland at det var større Lada-tetthet enn nettopp i Alvdal. Men i de senere år har Lada blitt et mer sjeldent syn både på alvdalske veger, og ellers i fedrelandet. Men min svoger har tatt ansvar for i det minste å ta vare på èn "alvdals-mæsje", og dermed en viktig bit av Alvdals kulturhistorie. Det er god grunn til å påpeke at Alvdal er så mye mer enn Kjell Aukrust og skitradisjoner. Nylig hadde vi besøk av Thore og Ladaen, noe vi satte stor pris på. Han fikk også mulighet til å vise fram bilklenodiet for et stort publikum, og det er riktig å si at han vakte berettiget oppsikt.


Klassiske linjer over disse bilene.


Hekken på denne 1976-modellen er en estetisk nytelse.


Det ble også et møte med den legendariske bilmodellen Suzuki Baleno og Ladaen, og deres stolte eiere.


Kan dere fatte og begripe at denne pansermodellen er singel. Jeg antar at det kommer til å bli vanskelig å holde på den statusen med en sånn bil i sin eie.


Instrumentpanelet er et kapittel for seg.


HB-skilt gir en betydelig merverdi på et sånt bilklenodium.


Også det som er under panseret vekker oppsikt. Også Bosse Jokke Hammarstrøm fra den internasjonale Balenoklubben, lot seg imponere og begeistre.


75 nokså ville hestekrefter skjuler seg her.


Vakrere blir det ikke.


Thore satser på å tilby seg og Ladaen til representasjonsoppdrag både til private og offentlige institusjoner. Transport av brudepar blir et satsingsområde, kanskje ikke førstegangsgifte, men heller par som inngår sitt andre eller tredje ekteskap. Han har god tro på at det kan bli en fin attåtnæring. Her under sitt aller første oppdrag under 50-årsfeiringen av Bogen bru.

 

Bruløpet 4, etter løpet

Dette blir siste reportasje om bruløpet på lørdagen. Etter løpet var det brukake og kaffe til alle sammen. Vi trakk også ut vinnere av premiene som var annonsert på forhånd. I tillegg kom saftkoker Peeter Sormul med en kartong t-skjorter som også ble trukket blant deltakerne. Så da gjenstår det bare for oss som sto bak arrangementet å takke alle som kom og gjorde denne dagen til en fest. Uten deltagere i bruløpet og festen, hadde dette blitt en tam affære. Vi synes også at det er kjempehyggelig at vi fikk så bred pressedekning av alle tre lokalavisene som har området innenfor sitt dekningfelt. Og for å gjenta det, Matkroken Bogen (Bartnes eftf.), Bogen AS, Bogen Feriehus og Valen Byggeservice var premiesponsorer, og bidro ellers til arrangementet på fortreffelig vis. Næringslivet rundt Bogen bru er full av humor, humør og velvilje. Samtlige var umiddelbart entusiastiske til å gjennomføre denne, i utgangspunktet, rare ideen. Life is good in Bogen. PS! Jeg har en video av løpet som jeg etter hvert håper å få lagt ut her.


De raskeste har for lengst kommet i mål her, mens hovedfeltet er på brua.


Her avduker John Bogen og Hilde Dolmen brukaka.


Oppskåret brukake, den var like god som den ser ut som. Kun en liten bit var igjen i teltet da festen var over.


Fra premieutdelingen, her får Snorre Hollup overrakt gavekort hos Matkroken Bogen.


Og her får Inger Solstad overrakt gavekort på Weekendopphold hos Bogen Feriehus. Hun fikk også klem av Magnor Dolmen. Magnor var derimot noe skeptisk til vinnerens invitasjon om å tilbringe ferieoppholdet sammen med henne. Og Morten har ikke lært at det er ufint å peke.


Saftmannen Peeter Sormul hadde også med seg en kartong vannis som jeg fikk æren av å dele ut til barn og barnefamilier. Mannen bak, Jens Karsten fra Gutvik, fulgte etter meg i håp om å få en pakke. Men han har ikke småunger lenger, så vidt meg bekjent.


Far og sønn Kristensen var veldig godt fornøyd, det var nok ikke mannen fra Gutvik.


Mange var og så på Mortens motorsykkel, og det var populært med bilder sammen med den. Her har Morten og jeg fått selskap av fanejunker Gunnar Henriksen, og Per Blomstrøm. Blomstrøm er hovedrolleinnehaver i filmen "Hjem" som har premiere senere denne måneden. Så det manglet heller ikke på celebriteter under brufesten.

 

Bruløpet 3 - selve løpet

Har så mye bilder fra bruløpet i Bogen på lørdag, at jeg kan ikke la være å legge ut flere bilder her. Denne gangen legger jeg ut bildene uten kommentarer. Bildene taler for seg selv. Men kan si så mye at det er sjelden å se så mange smilende deltakere i et idrettsarrangement. Her var det lite grimaser og sikkel hengende fra haka!




Bruløpet 2

Her er andre del av beretningen om den morsomme lørdagen i Bogen da vi feiret bruas 50-årsjubileum. En dag ble så vellykket at det kommer flere blogginnlegg om den etter hvert.


Folk koste seg i solskinnet under brufesten.


Folk i alle aldere møtte opp. Dette er mine foreldre, sammen med Turid Aune til venstre, hun er 98 år.


Korpsmusikk hører med ved høytidelige anledninger.


Zumbagjengen bidro med oppvarming før løpet. Flere, blant annet Morten og jeg kastet oss inn i zumbarytmene, og kunne raskt konstatere at dette var lett. Barneskirenn!


Hva er vel bedre enn flotte damer i rytmisk bevegelse på asfalten?


Peeter Sormul fra Steinkjer hadde tatt med seg både kona, og en fyr han hevdet var konas elsker. Han het i hvert fall Torstein, og bar nisselue for anledningen. Sormul bidro også med en kartong t-skjorter som premier til deltakerne. Alt i alt tyder dette på at Sormul er en raus type, både det med t-skjortene og Torstein.


Så begynte folk å bevege seg over brua til start på den trønderske siden av grensa.


Her har nesten hele startfeltet kommet seg til start.


Et lignende syn har aldri blitt sett før i Bogen, eller rettere sagt Valen som det heter på den siden av brua som deltakerne her står på.


Her står Morten og jeg på taket av Matkroken, klar til å sette i gang det historiske løpet.

Bruløpet

I dag var dagen for det store bruløpet i anledning Bogen bru sitt 50-årsjubileum. Og for en dag det ble. Vi håpet jo selvfølgelig at det skulle dukke opp noen deltagere til løpet, men at det skulle bli 213 deltagere hadde vi ikke drømt om. Og folk var i strålende humør, og gjorde dette til en dag jeg aldri kommer til å glemme. Vi har så mange bilder og inntrykk å dele med dere, og her skal dere få de første bildene. Det kommer mer etter hvert.


Min gode venn Bjørn Øvergård sendte opp drone og tok bilder fra lufta.


Masse folk samlet i Bogen før bruløpet, været var perfekt, og folk koste seg i sola.


Korpset vårt sørget for at ingen trengte å dra sultne fra Bogen i dag.


Magnor Dolmen tok i mot påmeldinger, og det var tidvis kø hos ham.


Forventningsfull stemning før start.


Både Hilde Dolmen og undertegnede kan med hånden på hjertet si at vi koste oss over at så mange kom.


Tor Aune sørget for ekte bålkaffe til de frammøtte.


Her ankommer jeg festplassen ved Matkroken Bogen og foretar den offisielle åpningen av jubileet. Jeg fikk standsmessig skyss av min svoger Thore Bakken. Han hadde kjørt 50 mil med sin grønne Lada 1976-modell, for å utføre dette oppdraget.


Og her ankommer selveste Morten Ulrichsen på sin BSA 1936-modell, med tubaen sin i sidevogna.

Kake til bruløpet

I kveld har det blitt montert kake som blir servert etter bruløpet i morgen. Her får dere en liten titt på hva som venter dere i morgen.


Her har kakebunnene blitt plassert utover bordet i sommerteltet hos Matkroken. Sommersalget er over nå.


Fyllet påføres.


Prosessen går stadig framover.


Hvitstripe og rekkverk kommer på plass.


Torlaug legger siste hånd på verket.


Ferdig brukake til gjestene kommer i morgen.


Eneste utfordring var en kaketyv fra Alvdal som brått dukket opp.

Guantanamo Bogen



I kveld skulle Morten og jeg ut og gjøre noen forberedelser til det store bruløpet på lørdag. Våre "bedre" halvdeler avkrevde da en detaljert beskrivelse av hva vi hadde fore. Da de mente at vi var noe nølende i vår beskrivelse av oppdraget, fikk det konsekvenser. Vi ble ganske enkelt behandlet som Guantanamo-fanger. Etter den famøse drikkestasjonen med Gammeldansk forleden, gikk det ikke an å stole på oss, fikk vi høre.


Bildet sier vel alt om hvilket regime vi lever under.


Felles skjebne er felles trøst.


Men vi er frihetselskende individer, så det er ikke lett å holde oss i lenker.


På vei mot friheten.


Og atter en gang har vi løpt over brua, og hva vi gjorde etterpå kan jeg ikke si her.......

 

Premiene i bruløpet

Som jeg tidligere har vært inne på, blir det trukket ut premier blant de som deltar i Bogen bru sitt jubileumsløp den 6. september. De fire bedriftene som ligger i umiddelbar nærhet til Bogen bru stiller med premier, og også Terjes superblogg bidrar med premie. Og naturligvis er premiene relatert til det bedriftene driver med. Alle som registrerer seg som deltaker i løpet er med i trekningen. Løpet går kl. 1500, og det blir påmelding/registrering fra kl. 1400. Her kommer en presentasjon av premiene.


Bogen AS ved John Bogen, bidrar med 4 liter helsyntestisk motorolje av ypperste kvalitet, verdt innpå 800 kr.


Bogen feriehus ved Hilde og Magnor Dolmen har også premie. Deres bidrag er et weekend-opphold i den store og velutstyrte hytta som ligger helt nede ved Valveita. Premien må benyttes i løpet av høsten 2014, de fleste helgene er ledige. Kan også benyttes på ukedager om dette er ønskelig.


Arne Sigurd Valen hos Valen Byggeservice bidrar med følgende premie. Verktøykasse med hammer, sag, hansker, kniv, tommestokk, tang osv. Flott startsett for den snekkerglade.


Terjes Superblogg bidrar med 20 sekker knasende tørr bjørkved.


Torlaug Bartnes Ulrichsen hos Bartnes eftf., også kjent som Matkroken Bogen, har et gavekort på 1000 kr i premie til en heldig vinner. Og det kan brukes på hva som helst i butikken, ikke bare strikkegarn.

Drikkestasjon under bruløpet

Det har under hele planleggingsperioden for jubileumsløpet på Bogen bru, vært Morten og min sin intensjon at det skulle være en drikkestasjon underveis. Det er det jo under alle større løp. Så i gårkveld var vi ute for å trene på nettopp dette. Til å begynne med forløp det hele veldig greit. Vi hadde valgt sportsdrikken Gammeldansk som drikke, da vi liker det veldig godt begge to, og vi har felles erfaring med at den gir rask og intens energi. Men det skulle bli en rask avslutning på treningsoppholdet vårt på brua.


Her kommer jeg i god fart mot drikkestasjonen, det er den høye farten som gjør at bildene blir noe uskarpe.


Mortens langing av drikke er helt i landslagsklasse.


Og så er det bare å få i seg drikken uten å søle, men også det gikk bra.


Men så skjedde det som ikke skulle skje, Torlaug hadde sett hva vi drev med. Hun var som vanlig ikke nådig, og ga Morten en leksjon om drikking på offentlig sted. Videre anførte hun at dette skulle være et familiearrangement, og dessuten var det torsdag. Og da får ikke Morten drikke.


Morten hadde ikke noe valg, han måtte bare følge med hjem.


Som dere ser fulgte han noe motvillig med, men han har et strengt regime å forholde seg til.


Ikke før var Morten ført bort, så hvinte det i dekk, og der sto min kone. Og hun var ikke noe mildere stemt enn Torlaug. Også jeg fikk en forelesning om drikking på offentlig sted, og også Mona var forferdet av valget av sportsdrikk. Det ble umiddelbart lagt ned forbud om å ha drikkestasjon under løpet neste lørdag.


Mona konfiskerte gammeldansken min, og erklærte treningsoppholdet for avsluttet.


Resolutt ble jeg buksert inn i bilen. Og nå vet dere hvorfor det ikke blir drikkestasjon under løpet den 6. september. Morten og jeg kan bare beklage, men ingen skal si at vi ikke prøvde.

Valen byggeservice

I serien om bedriftene rundt Bogen bru, er vi nå kommet til Valen byggeservice. Dette er den eneste av disse bedriftene som ligger i Sør-Norge. Bogen bru krysser nemlig grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Og dermed også grensen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Valen byggeservice ble startet i 1975, og har holdt til i dagens lokaler siden 1985. Så neste år har de to jubileer å feire. Dette er et firma som har det aller meste hva byggevarer angår, og vareutvalget strekker seg nok adskillig utover det de fleste forbinder med byggevarer også. Også denne velrennomerte familiebedriften stiller seg bak 50-årsfeiringen av Bogen bru, og stiller med premie til en heldig vinner blant deltakerne i jubileumsløpet over brua.


Dagens driver Arne Sigurd Valen, framfor trucken som er svært hyppig i bruk.


Sagflis til strø kjøper jeg naturligvis hos Valen.


I kassen er det ofte stor aktivitet.


Et ørlite glimt av noe av vareutvalget.


Butikken har sin egen maskot, Stella som sannsynligvis er en hund. Trine Pettersen, her med hjelm, er ansatt.


Kundene Vigdis Åsaunet og Robert Kalvik blir godt tatt i mot av Stella.


I det ene lageret finner vi stort utvalg i listverk, blant mye annet.


Lageret er så stort, at Trine foretrekker Segway når hun beveger seg rundt i nettopp lageret. "Det har lettet arbeidsdagen mye, at Segway har blitt tillatt", sier Trine med et fornøyd smil.


Valen er i ferd med å bytte kjedetilhørighet, heretter blir de Byggi Valen.

Mer Bogen bru

Vi nærmer oss stadig mer 6. september, og det store jubileet for Bogen bru. Vi jobber kontinuerlig med planlegging av feiringen, og stadig nye detaljer faller på plass. Vi har bestemt at starttidspunktet for selve jubileumsløpet blir kl. 1500. Alle som vil delta, må registrere seg før start, slik at de kan være med i trekningen av de flotte premiene som blir trukket blant deltagerne. Det kommer flere detaljer om arrangementet framover, det er bare å følge med. Her kommer det noen bilder fra brua og de aller nærmeste omgivelsene.


Fra oversiden, som de fleste ser, er ikke Bogen bru så prangende. Men den er viktig, og så er det VÅR bru.


Slik ser brua ut fra undersiden.


På det ene brukaret er fremdeles forskalingen intakt, 50 år etter.


Brufoten på Bogensida.


Brua krysser Valveita, en kanal som ble gravd ut på slutten av 1800-tallet for å lette båttrafikken i området. Veita holder på å bli skummelt grunn, men det ser ikke ut som om de ansvarlige myndighetene bryr seg. Og fjæra kan være mye lavere enn på dette bildet.


Valveita sett fra brua, mot Bogen feriehus sitt anlegg. Gjenslammingen av veita holder på å bli et problem for båtene til reiselivsbedriften. Bindal kommune har reiseliv som en av sine erklærte satsingsområder, men veita vil de ikke gjøre noe med.


Bredden av veita er delvis oppmurt, et stort arbeid i ei tid da det meste måtte gjøres for hånd.


Veita munner ut i Årsetfjorden mot vest.

Enda en tohjuling i Morten Ulrichsens eie



Som dere sikkert har skjønt, så har Morten Ulrichsen en sterk lidenskap for alt som har to hjul. Denne helga er Morten for øvrig med på motorsykkeltreff i Leksvik, veterantreff så vidt jeg har forstått. Under en fotoshoot med Morten forleden, gikk det litt over styr for Morten. Han fikk plutselig øye på betongblanderen sin, og da det gikk opp for ham at den hadde to hjul, var det gjort. Han måtte bare prøve å kjøre den. Heldigvis bor det ikke noen med hvite frakker i nærheten, så Morten er fremdeles på frifot.


Stilen er upåklagelig, men farten er lav.


Det leker et smil rundt Mortens munn hver gang han får kjøre to-hjuling.


Til slutt lyktes det å få betongblanderen til å steile.


Sittekomforten er ikke all verden.


Dette synet hadde nok vakt oppsikt både på riksvegen, og på motorsykkeltreff i Leksvik.

Innkjøp i dag

Kom på at det er lenge siden jeg har lagt ut noe i kategorien "Dagens innkjøp". Som vanlig var jeg på Matkroken Bogen og gjorde unna helgehandelen i dag. Var ikke så veldig mye som sto på handlelista i dag, men man skal ikke drive å kjøpe ting bare for å kjøpe. Man bør holde seg til det man har bruk for.


Dette er hele helgehandelen denne fredagen. Stålull, musegift og to par briller. Det er museår i år, og nå har det kommet mus inn i fjøset. Og de er så kresne at det kun er den gode gamle Temus som faller i smak. Stålull er effektivt når brillene skal pusses.


Jeg er alene hjemme, så jeg måtte ta bildene i speilet. Men det går veldig bra, for det er faktisk et speilreflekskamera. Disse brillene er til fjøskontoret.


Dette klassiske brilleparet skal henge på brunstkalenderen. Når man ikke finner briller som passer til ansiktet, er det en god ide og tilpasse ansiktet til brillene. Dette er veldig undervurdert i dagens samfunn.

Bogen Feriehus

I dag har turen kommet til Bogen Feriehus i rekken av bedrifter som ligger i umiddelbar nærhet til Bogen bru. Også Bogen Feriehus går inn som medarrangør av 50-årsfeiringen av Bogen bru som går av stabelen den 6. september. Dette er en reiselivsbedrift som etter hvert er veletablert, og som har fått et meget godt renommè. Det viser seg blant annet gjennom at mange av gjestene bestiller nytt opphold før de er ferdige med årets opphold. Ikke så rart egentlig, for boenhetene holder god standard, utleiebåtene er gode og praktiske, og ikke minst er vertskapet av det serviceinnstilte slaget. Og omgivelsene er det heller ikke noe å si på, to fiskerike fjorder i umiddelbar nærhet, en uendelighet av tur- og utfluktsmuligheter. Og ikke minst ligger Matkroken Bogen mindre enn et steinkast unna. Og gjestene kommer fra hele Europa, også Norge. Bogen Feriehus stiller også med premie til det store bruløpet, og premien kommer vi tilbake til når det nærmer seg den store begivenheten. Hjemmesiden til Bogen Feriehus finner du her: http://www.bogen-feriehus.no/


Bogen Feriehus med alle sine fasiliteter ligger idyllisk til helt nede ved vannkanten.



Ved flytebrygga ligger det 9 gode og praktiske utleiebåter.



Det største huset i anlegget, her er det 4 leiligheter av god standard.



Sløyebenk med tak, vannslanger, lys og fiskevekt holder også høy standard.



Vertinnen Hilde Dolmen sammen med stamgjesten Dalibor fra Tsjekkia under festlig sammenkomst i grillhytta som står til gjestenes disposisjon. Hilde er nokså språkmektig, men noe svak i tsjekkisk.



Disse to tsjekkiske fisketuristene er svært fornøyd med Bogen Feriehus og med verten Magnor Dolmen.



Dalibor og frue er så begeistret over å feriere i Bogen, at de har bestilt opphold både i 2015 og 2016.



Kjøkkenet i den nyeste utleieleiligheten.
   

BSA Thunderbolt 650 1969-modell

I serien om Morten Ulrichsens historiske kjøretøy, har vi i dag kommet til hans BSA Thunderbolt 650 1969-modell. Også dette en klassisk engelsk motorsykkel av høy klasse. For de som fulgte med på den britiske TV-serien "Heartbeat", er dette en gammel kjenning. Morten har nå så mange kjøretøy, at dette er en sykkel han nå vurderer å kvitte seg med.


Bogen bru, BSA Thunderbolt og Morten Ulrichsen. Av disse tre er Morten den eldste, og motorsykkelen den yngste.


Flott ekvipasje.


Synd at jeg ikke kan gjengi den flotte lyden her, av motorsykkelen altså.


Noen vil innvende at Morten ikke bruker hansker, men det er det ikke nødvendig på korte demonstrasjonsturer, hevder Morten.


Morten har ingenting i mot å posere med sykkelen, han har for øvrig ingenting i mot å posere i en hvilken som helst sammenheng.


Denne detaljen er det Morten synes er penest på denne sykkelen.

 

Problemer med høyrefoten

Jeg har i det siste slitt mye med høyrefoten. Sokken vil ikke sitte på når jeg går i gummistøvler. Og det er bare høyrefoten som volder bekymring. Jeg har prøvd å bytte om på sokkene, slik at den som var på høyrefoten ble montert på venstrefoten og motsatt. Men uansett skled sokken på høyrefoten ned. Så ille har det vært, at sokken delvis har endt opp som en ball framme i støveltåa. Jeg har vurdert å konsultere min fastlege, men i frykt for å ikke bli tatt på alvor, har jeg kviet meg for det. Men jeg vet at Morten Ulrichsen har en veldig bra fastlege, så jeg bestemte meg for å legge fram problemet for nettopp Morten, i håp om at han kunne løse problemet mitt.


Her et mildt tilfelle av sokkesig, dette er etter kun få minutters støvelgange.


Jeg har vært alvorlig bekymret for om det kunne være noe virkelig galt med høyrefoten min.


Morten Ulrichsen hos Matkroken Bogen mente at han visste råd for mine problemer. I teltet selger de nå disse klassiske sokkene til 5 kr paret.


Her har jeg fått montert de splitter nye hvite tennissokkene, og jeg kjenner umiddelbart at mine bekymringer er som blåst bort.


Morten mente også at jeg kunne ha godt av en kjøretur med Arne Bakken, det ville helt sikkert hjelpe på humøret mitt.


Dette kan neppe kalles nyttetransport, det ligner mer på tivoli. Men Morten hadde helt rett, det hjalp veldig på humøret.

Verkstedet i Bogen

Fram mot den store feiringen av 50-årsjubileet til Bogen bru, skal jeg presentere næringslivet som holder til i umiddelbar nærhet til brua. I dag skal dere få bli nærmere kjent med Bogen AS, vårt lokale bilverksted og bensinstasjon. Foretaket ble etablert i 1968, og hadde nok aldri sett dagens lys om ikke brua hadde kommet her. John Bogen som eier og driver foretaket, har mer eller mindre vært å se på "stasjon" siden åpningen. Han var riktignok bare 10 år den gangen, så han var nødt til å avse litt tid til skolegang og militærtjeneste. Men bortsett fra det, har hele hans arbeidsliv blitt brukt på familiebedriften.

Og nå har jeg gleden av å kunngjøre at Bogen AS går inn som medarrangør av det store jubileumsløpet for Bogen bru. Og som medarrangør følger det at de bidrar med premie som blir trukket blant deltagerne i løpet. Premiene kommer vi tilbake til når det nærmer seg den 6. september.

 


Her er verkstedet og bensinstasjonen i Bogen, på nabotomta til Matkroken Bogen.


Og dette er eier og daglig leder John Bogen, her er det dekkskifte som står på programmet.


Nytt dekk har kommet på felgen, nå er det bare å fylle i luft. Viktig å ha god mønsterdybde på dekkene, det vet nesten alle.


Og her får den sorte Audien nytt dekk.


Kontorpulten til John er overraskende ryddig, her kunne Morten Ulrichsen lært noe.


Hvis du har dårlig viftereim, er det stor sjanse for at du finner ny reim her.


Mekaniker Åge Hatland under panseret på en Toyota Hi-Lux.

 Hilde Dolmen har eget kontor, også hun har det ryddigere enn Morten Ulrichsen.


Hos Bogen AS selges det fremdeles 98 oktan bensin, det er det ikke alle bensinstasjoner som gjør.

På kontoret til John er det ikke bilder av lettkledde damer, men derimot henger dette bildet der. Det viser to tidligere mekanikere som måtte finne seg annet å gjøre etter at de mistet flere fingre. Men det tok ikke fra dem humøret!

 

Ferdig med slåtten

I dag slo vi det aller siste silolasset dette året. Vi driver nok på det som mange vil kalle gammelmåten her på gården. Det vil si at vi fremdeles legger gresset i silo, og ikke i rundballer. Og gresset slår vi med forhøster, og kjører det inn med avlesservogn. Dette er en langt mer arbeidsom og tidkrevende prosess enn rundballing, men ganske så mye billigere og da. Og så er det jo ganske så lettvint å ta igjen foret til vinteren etter hvert som kua skal ha det. Men det er utrolig godt hver gang slåtten er over, og særlig når en ser at også dette året ble avlinga tilfredsstillende. Og så er det faktisk en god følelse å vite at det er matnyttig arbeid som er gjort. Og det skader heller ikke, at det er etter mitt syn, er ganske så fint å se på nyslåtte enger.


Da har forhøsteren gjort jobben for i år.


En liten bit som det ikke ble plass til i siloen. Men det kommer nok til nytte enten som beite, eller kanskje jeg slår det som tilleggsforing til kyrne framover.


Nyslåtte enger er fint å se på, det synes nå jeg i hvertfall.


Iselin synes det er godt å vite at det blir mat å få også etter innsett.


I denne sofaen som vi plasserer utenfor silobygget, inntar jeg måltider og kaffe under slåtten. Så da er jeg vel en sofabonde da.


Denne karen har ingen planer om å avslutte slåtten enda.


Føles ikke feil med en kald pils en sånn kveld.

Bogen bru 50 år

5. september fyller Bogen bru 50 år. Den gangen ble det etter det jeg har klart å bringe på det rene, ikke markert på noe som helst vis. Det gikk rykter om at noen av anleggsarbeiderne hadde fått tak i kjøpsprit og feiret litt, men dette er altså bare rykter. Når brua nå blir 50 år, har Terjes superblogg og Matkroken Bogen tenkt at brua skal feires med brask og bram, i hvert fall bram. Og vi håper også å få til brask. Lørdag 6. september blir det feiring av brua. Vi synes den er verdt ei feiring, Bogen bru er et viktig trafikknutepunkt, og det vokste ganske fort fram et blomstrende næringsliv rundt brua. Disse bedriftene skal vies oppmerksomhet framover mot jubileumsfeiringen. Programmet for feiringen er ikke helt klart enda. Men en ting er klart. Vi vil arrangere et jubileumsløp over brua, distansen er overkommelig for de fleste. Og i tillegg vil Morten ha drikkestasjon midt på brua. Det vil også bli premiering, men det kommer vi tilbake til. Morten og jeg har allerede vært og testet ut både løypetraseen og forskjellige stilarter, og kan forsikre om at dette kommer til å bli en flott idrettsopplevelse.


Morten Ulrichsen er svært startrask, og har typisk sprinterkropp.


Allerede etter få meter har Morten skaffet seg et forsprang.


Målgang nærmer seg, og Morten gliser triumferende.


Morten er overraskende spretten av seg.


Løping med strake bein er en lite påaktet øvelse i dag, men for 50 år siden var dette vissnok den dominerende stilarten.


Etter så mye løping er det påkrevet med en pust i bakken.


Men etter hvert kommer vi oss til hektene.


Rekkverket er utmerket å bruke når vi tøyer ut.


Morten er stor fan av Zola Budd, og løper derfor bestandig barbeint, mens jeg foretrekker gode joggesko og stripete sokker.

Dyrs rettigheter

Temaet dyrs rettigheter har kommet veldig i fokus denne sommeren. Hundedrap har skapt kraftige reaksjoner, og hundrevis av mennesker har møtt opp på minnemarkeringer for de drepte hundene. Man leser også nærmest daglig om katter som blir mishandlet på det groveste, og kattunger som blir dumpet som søppel. Jeg skal være forsiktig med å mene noe så alt for mye om de nevnte minnemarkeringene, og særlig om det som blir omtalt som drapet på hunden Tønes. Jeg har avslått en forespørsel fra NRK Ytring om å skrive en kronikk om temaet, med begrunnelsen om at jeg neppe har tilstrekkelig tykk hud til å takle de reaksjonene som kommer. Uansett hva jeg måtte mene. Kommentarfeltene koker når sånne spørsmål blir brakt på banen.

Her skal jeg nøye meg med å mene noe om kattens situasjon i samfunnet vårt. Jeg hører med til de som liker katter, vi har faktisk 3 katter i vår husholdning. En kastrert hannkatt og to steriliserte hunnkatter. Og dette mener jeg er et ganske så viktig poeng. Vi vil gjerne ha katter, men vi vil for ingen pris ha ukontrollert produksjon av kattunger. Kattunger som enten må avlives, eller prakkes på folk som syns de er "så søte". For så å oppdage at det faktisk følger ansvar, forpliktelser og til og med kostnader med å eie katt. En skal tenke seg godt om før en skaffer seg katt eller andre kjæledyr. Jeg synes overhodet ikke det er greit å avlive katten på grunn av at plutselig kom en sydentur i vegen, eller at det faktisk koster noen kroner å holde seg med katt. Og folk som mishandler katter som de kommer over, har jeg overhodet ingen forståelse for. Selvsagt kan man irritere seg over mer eller mindre herreløse katter som pisser på sin eiendom og sine eiendeler, og skriker på nattestid. Men ingenting kan forsvare å mishandle dyr.

Jeg tror kattens ulykke er at de som oftest er gratis å anskaffe, og at de er så usannsynlig søte som små. Derfor blir alt for mange katteeiere, som aldri skulle vært det.


Siri er 7 år gammel, og ble anskaffet med tanke på at hun skulle få bli gammel hos oss. Da følger det med utgifter til dyrlege, ormekur, høvelig mat osv. Det bør en ha i bakhodet når man anskaffer seg katt.


Jesper er 6 år gammel, men har tenkt å bli minst 20, i likhet med sin gamle kompis Røder. Og det er også et perspektiv det er lurt å tenke på når katten anskaffes.

Treningsopphold for pensjonisttilværelse

Her skal dere få møte Lars Elvheim, han er innfødt Gutvikværing. Men han har bodd i Trollhättan i södra Sverige det meste av sitt voksne liv. Der har han produsert Saab-biler, men de siste årene har han vært "bussåkare"(bussjåfør). Men nå har Lars blitt pensjonist, og det er en rolle han tar på fullt alvor. Derfor har han de siste ukene vært hjemme hos sin mor der han har gjennomgått et intensivkurs i pensjonisting. Blant annet har han blitt en kløpper til å se ut gjennom kjøkkenvinduet, samt at han med glans besto prøven som gikk ut på å umotivert rygge i grøfta. I dag var det håndtering av ved, og rullatorkjøring som sto på programmet. Begge deler er kjente pensjonistsysler.


Dette er Lars Elvheim, her med duckface. Lars er en av Sveriges fremste utøvere i duckface oldboys.


Lars har godt håndlag med veden.


Stolt av kubben ja.


Her viser Lars fram bønneteppet sitt. Han har nettopp vært på konfirmantjubileeum, men er åpen for det meste av religion.


Her trener han på å være sur gammel gubbe med rullator.


Denne øvelsen kalles; "Jeg bruker rullator, og er stolt av det".

Sexy kombinasjon

Det er en kjensgjerning at noe er sexy, mens andre ting slett ikke er sexy. Men av og til kan kombinasjonen av to ting bli mer sexy enn man på forhånd kunne forestille seg. En av disse uslåelige kombinasjonene er Morten Ulrichsen når han tar sin hverdagssykkel ut på tur. Dette er ikke en hvilken som helst motorsykkel. Det er nemlig en 1965-modell Triumph Bonneville, en sykkel som ikke er restaurert. Den er i tilnærmet original stand. Og derfor har den i likhet med Morten fått litt patina, men mange vil mene at det kler dem begge to. Dette er altså andre innlegg i serien om Morten historiske kjøretøy, det er flere godbiter i vente.


En klassiker av rang.


Velkjent emblem for motorsykkelentusiaster.


Et velkjent syn på landeveien her på sommerstid.


Bonneville, Morten og Årsetfjorden. Kan det bli vakrere?


Nå skjønner dere sikkert hva jeg mener med uslåelig sexy kombinasjon.

 

Rekebåt

At reker hører sommeren til er opplest og vedtatt. Selv om rekene ofte er vel så gode på andre årstider. De siste onsdagene har vi vært så heldige at en rekebåt, Brønnøyværing, har anløpt Gutvik og solgt reker på kaia der. Så også i dag, store fine reker til 80 kr literen. Rimelig og velsmakende sommermat. Dette er et tilbud som folk i Gutvik og omkringliggende grender tydelig setter pris på.


Her stevner Brønnøyværing inn Gutvikvågen.


Og allerede er det kø på kaia, selv om mange fortsatt satt i bilene og ventet denne regntunge augustdagen.


Fjære sjø gjorde at det var mest praktisk å heise rekene opp på kaia før salget startet.


Og salget gikk strykende.


Måtte bare lure meg til en smaksprøve. Jeg kan forsikre om at det smakte godt.


Det minket fort i de øverste kassene, men det ble reker på alle.


Ekte gutvikværinger forandrer ikke på antrekket selv om været slår om.

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » Juli 2014
hits