Ukens ku, Julie Desember

Denne ukens ku, Julie Desember er uten tvil gårdens mest fotograferte ku. Og hun er ganske spesiell også da. Hun er vår eneste STN-ku, STN står for Sidet Trønder- og Nordlandsfe. Denne rasen blir også omtalt som Rørosku. Julie Desember ble født 21. desember 2010 på Glørstad gård på Hitra, og til oss kom hun 12. februar 2011. Hun er ei lita ku med stor personlighet, og er hele gårdens kjæledegge. For å få oppmerksomhet, lager hun en kraftig lyd, som minner om en mellomting av snorking og grynting. Selv om hun er den klart minste av kyrne våre, tror jeg nok at hun selv mener at hun er den største. Disse kyrne melker ikke like mye som NRF-kua, så hun produserer rundt 4000 liter melk i året. Julie D. er veldig fruktbar, hun har fått fire kalver til nå, og det etter fire insemineringer. Nå er hun inseminert for femte gang, og hun hadde ikke omløp etter 3 uker, så det ser ut som den femte kalven er på vei. 

Julie Desember har et stort spekter av ansiktsuttrykk.

Hun er veldig godt vant med oppmerksomhet fra unger, og har ingenting i mot å få barnebarnet vårt, Ina, på ryggen.


Ute i terrenget kommer disse lette kyrne virkelig til sin rett.

Også barnebarnet Sigurd har et nært og godt forhold til Julie Desember.


Når hun har det travelt med å komme seg ut på beite, er det ikke fritt for at det blir litt sleng i juret.


Her er det Emma som prøver å friste Julie med litt godsaker.


Urnorsk ku og urnorsk bjørk.


Sigurd poserer mer enn gjerne med Julie Desember.


Selv om Julie holder på å bli en voksen dame, har hun sin ungdoms kraft i behold.


Både Sigurd og Julie Desember holder tunga rett i munnen.

Julie syns det er en grunnleggende rettighet å ha ei grov selje å klø seg mot.



Spennende med ballonger.


Viser mer enn gjerne fram hvor lang tunge hun har.


 

Sunn fornuft - del 3

Slik lyder bloggernes "Sunn fornuft-plakat" sitt tredje punkt:

Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

Her har jeg kun i liten grad syndet mot plakaten, men helt skyldfri er jeg nok ikke her heller. Ved et par anledninger har jeg falt for fristelsen til å redigere bilder slik at kroppen framstår annerledes enn virkeligheten. Vel så alvorlig er det kanskje at jeg også har blitt fristet til å holde inn magen under fotografering. Dette er også en form for manipulering av virkeligheten. Morten Ulrichsen bryr seg derimot ikke om å holde inn magen, bortsett fra når han er i nærheten av Bondefrøken. Hvorvidt det kommer i konflikt med plakaten, står noe uklart for meg. Han kan neppe lastes, all den tid han ikke selv står ansvarlig for bloggen. Så det blir nok jeg som må ta den støyten også, når jeg er så lettsindig at jeg publiserer slike bilder.

Konklusjonen blir at jeg på punkt 3 har forbedringspotensiale, uten at jeg vil ta på meg at jeg er noen versting akkurat her!


Bilde som jeg tidligere har publisert på bloggen. Hvorvidt det er manipulert/redigert vil jeg ikke si noe om.


Jeg ønsker heller ikke å si noe om dette er redigert.


Også dette bildet overlater jeg til leserne å avgjøre om det er redigert.


Heller ikke dette bildet ønsker jeg å kommentere nærmere.


Her nøler jeg derimot ikke med å kommentere. Det er helt åpenbart at Morten driver med skamløs egenmanipulering når han opptrer i Bondefrøkens nærhet. Så slank har han ikke vært på 30 år!

 

Landbruk versus varehandel - omdømme

Nylig kom resultatet av av årets omdømmeundersøkelse. Og den viste at min egen næring, landbruket topper listen. Mens Morten Ulrichsens næring, varehandelen, ligger på bunn. Jeg er så fri at jeg tolker det dit hen at jeg framstår som svært troverdig, mens Morten Ulrichsen framstår som lite troverdig. Se selv på disse bildeeksemplene, og døm selv, hvem er mest troverdig?


Dette bildet oser av troverdighet, og gir meg som bonde stor troverdighet. Det er daglig rutine å la kyrne leke med ballonger, slik bygger jeg landbrukets omdømme. Svært troverdig promotering av av egen næring.


Morten prøver å framstille seg selv som en sunnhetsguru, og forsøker stadig å skape det inntrykket at han i hovedsak livnærer seg på gulrøtter. Spørsmålet er om det er troverdig. Og det er bare Torlaug, hans kone, sine heftige protester som har hindret ham i å omtale seg selv som Morten Kanin. 

Morten mener også at han som kjøpmann må løpe raskere enn meg som er bonde. Sannheten er nok at han løper raskere enn meg, men jeg må løpe mye lenger.



Skjermdump fra Nationen som omtaler omdømmeundersøkelsen.
 

Ukens ku, Adriana

Adriana er blant de yngste av kyrne våre. Hun ble født 11. november i 2013, og har hatt bare en kalv så langt, en oksekalv. Adriana er ei snill og rolig ku som det er trivelig å ha i besetningen. Hun er ganske storvokst og melker helt middels. Hun har en minus, og det er at hun har korketrekkerklauv på ene bakfoten. Men med god hjelp av de flinke klauvskjærerne vi har til rådighet, skal nok det gå bra. Adriana har en avlsverdi på 9, og er datter av 10795 Hoøen. Forøvrig er hun oppkalt etter artisten Adrian Jørgensen.


Nysgjerrig på omgivelsene den første beitedagen i vår.


Frydefulle hopp og sprett når hun kommer ut av fjøset.


Som de andre kyrne, liker Adriana å ha tilgang til skogholt med litt lauv og urter å bite i. Blåbærlyng er en stor favoritt å sette til livs.


I følge min datter og fotograf, har Adriana de peneste øynene av alle kyrne våre.
 

Ukens ku, Isabell

Denne ukens ku er 402 Isabell, fjøsets eldste ku for tiden. Hun ble født 12. mars i 2009 og har fått 6 kalver hittil, 3 oksekalver og 3 kukalver. Alle kalvene er født i mars, unntatt en som kom helt på tampen av februar. Med andre ord ei veldig fruktbar ku. I snitt har hun melket 9000 liter i året, og mer enn det har jeg ikke ønske om at de melker. Isabell er ei trygg og rolig ku, hun er datter av 10032 Haugset, en velkjent okse som ga døtre med godt gemytt. 


Flott ku.


Hei

Selv om Isabell er godt voksen, går hun ikke av veien for noen ungdommelige hopp og sprett når hun blir sluppet ut på beite om våren.

Når de tar er løpetur, er Isabell en naturlig anfører.


Fotogen som få.


Som de andre kyrne her på gården, tilbringer Isabell også nettene ute det meste av beitesesongen. Her fra en fin sommernatt nylig.

Treningsinspirasjon fra Bondefrøken og OL

Både Morten Ulrichsen og jeg har vært litt slappe med trening i det siste. Men nå har vi fått ny inspirasjon til å ta et tak for å beholde sommerkroppen "ship shape". For det første er det jo OL for tiden, og der er det jo en masse inspirasjon å hente. Og så ble vi oppmerksom på at Hilde Kyllo, eller Bondefrøken som hun er like kjent som, var sommergjest i NRK Trøndelag i går. Og det måtte vi selvfølgelig få med oss. Og da ble vi jo helt grassat inspirert. Hilde Kyllo får fram det beste i oss, tror jeg trygt jeg kan si. Men som Hilde flere ganger har påpekt, var det også denne gangen Morten som var ivrigst i treningsarbeidet. Men jeg tror han må være forsiktig med å trene magemusklene mer, de er jo allerede imponerende store.....


Iført treningstøy flokket vi oss rundt radioapparatet for å høre alt Hilde hadde å si.


Selvfølgelig var det facebook som varslet oss om Hildes opptreden i radioen.


Og vi var kjempefornøyde med absolutt alt Hilde sa i radioen.


Morten gikk straks i gang med trening med vekter. Ølbokser var passende å starte med, og for at det ikke skulle være for tungt i starten, begynte han med lettøl.


Deretter tok han flere krakkhevinger.


Morten studerer også atletene i OL nøye. For å få treningstips selvfølgelig.


Vi måtte selvfølgelig også posere i klassisk gammel OL-stil.

Sunn fornuft - del 2

I serien der jeg vurderer egen blogging opp mot punktene i den nye "Sunn fornuft-plakaten" for bloggere, har jeg i dag kommet fram til punkt 2. Det lyder som følger:

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller livsstil. Husk at du skriver av egen erfaring og ikke som fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.

Dette er av de punktene jeg ikke har så veldig dårlig samvittighet for. Når det gjelder livsstil, så tror jeg nesten ikke at jeg har det. Jeg klarer i hvert fall ikke å sette min egen livsstil inn i en bestemt bås. Men det kan godt være at jeg på ukritisk vis har omtalt og framstilt enkelte matvarer på litt for positivt vis. Det ser jeg nærmere på i bildene og bildetekstene her.


Gjentatte ganger har jeg latt Morten Ulrichsen få promotere poteter fra Overhalla. Også på dette bildet, som egentlig skulle handle om sunne fiskeretter fra Findus, fikk Morten posere med med en potetsekk. Ikke at poteter er så usunt, men jeg har heller ikke kommet med advarsler mot overdrevent inntak.


Til og med sunnhetsapostelen in persona, Bondefrøken, har blitt med på potetgaleien. Veldig betenkelig, særlig i lavkarbokretser.


Vafler har jeg mange ganger omtalt på bloggen. Her er det Bygdekinomaskinist Jan Ove Brøndbo som lurer min kone til å ta en ekstra vaffel. Vafler er veldig godt, men hvis det blir en vesentlig del av kostholdet, er det veldig usunt. Det sier i hvert fall min venninne Bondefrøken.


På Coop Kongsmoen fikk vi vafler med egg og kaviar. Dette bildet vakte nasjonal oppsikt, sikkert fordi de usunne vaflene var påført sunne egg både fra høne og torsk. Hønseegg er som kjent frikjent for mistanken om å påføre folk usunt kolesterol. Og torskerogn, som kaviar er laget av, inneholder sikkert omega 3. Jeg kan ikke tenke meg annet.


Reker og salat hører absolutt til det sunneste man kan spise. Et lite minus for majones og Gammel Dansk, men det må jo være lov å skeie ut litt også. Jeg tror faktisk det kan være sunt å f.eks. unne seg et glass eller to Gammel Dansk til rekene.


Selv noe så sært som vaktelegg har jeg promotert, men jeg nekter å tro at vaktelegg har potensiale til å bli et folkehelseproblem.


Klippfisk, som er saltet og tørket torsk, har jeg helt uhemmet skrytt av. Og det på tross av det svært høye saltinnholdet. Salt kan som kjent gi høyt blodtrykk og forferdelig tørste. Her har jeg sviktet informasjonsplikten min om å fortelle at klippfisk må vatnes ut og kokes før den spises.


Lutefisk, og her har jeg god samvittighet. Den består for det meste av vann og litt protein. Og jeg viser ikke fram det kaloribombeaktige tilbehøret som mange bruker til lutefisk.


Denne er derimot stygg. Så svartbrent grillmat inneholder acrylamid, og det er på ingen måte sunt å få i seg.

Sunn fornuft - del 1

For en stund siden gjorde NRK meg oppmerksom på at det har kommet en "Sunn fornuft-plakat" for bloggere. Og de utfordret meg til å skrive en kronikk over temaet. Jeg tok utfordringen, og kronikken ble publisert på NRK Ytring. Men jeg føler at det ble litt overfladisk, så nå skal jeg punkt for punkt gå gjennom min blogging med selvkritisk lys i tiden framover. 

Punkt 1 i Sunn fornuft-plakaten lyder sånn:

Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og lignende tall. Husk at du har unge lesere som sammenligner seg med deg. 

For det første, jeg blir kjempeoverrasket hvis mine unge lesere sammenligner seg med meg. Og jeg vil faktisk påstå at de aller fleste unge leserne mine vil komme usedvanlig godt ut av en sammenligning med meg. Ellers tror jeg ikke at jeg på noe tidspunkt har formidlet detaljer om BMI, midjemål eller de andre tingene det blir advart mot. Men jeg har nok delt bilder der magemål, armmål og kaloriinntak er svært synlig. Jeg er dog en smule i tvil om disse bildene er egnet til å ha skadelig innvirkning på mine lesere. Men det er det faktisk opp til leserne selv å avgjøre.


På dette bildet er både magemål og armmål godt synlig både hos Morten Ulrichsen og meg. Jeg vil så sterkt som jeg bare kan, understreke at dette ikke er noe mål og strekke seg mot for noen som helst.


Jeg innser at jeg mange ganger har hatt et lemfeldig forhold til kaloriinntak på bloggen opp gjennom årene. Potetchips bør kun nytes i begrensede mengder og ved spesielle anledninger.


Cupcakes er mange bloggeres favorittmat. Her har jeg fylt de med grønnsaker og andre sunne ingredienser, så denne har jeg egentlig god samvittighet for.


Dette bildet finnes det nesten ikke unnskyldning for. Nesten helt umotivert har jeg delt et bilde som klart viser både midjemål og armmål. Eneste formildende omstendighet er at jeg ikke har oppgitt eksakte mål.


Dette kalroiinntaket syns jeg er innafor, måsegg og røkelaks er jo veldig sunt. Lite minus for loffskiva, det burde helt klart vært grovbrød.


Her var motivet å promotere arbeidsklær fra et bestemt merke. Men jeg ser klart at det kan oppfattes som fokus på midjemål og desslike. Tvilsomt bilde.


Her er også midjemålet lett å anslå, men for å vise den påbegynte tatoveringen var det ikke noen vei utenom.


Dette kaloriinntaket er det vanskelig å forsvare, men det var altså et forsøk på å illustrere lavkarbonadekosthold.

Vannsklia på Bakkely

I går var det storslagen åpning av vannsklia til Karoline og Lars på Bakkely. Publikum møtte opp i stort antall, været var perfekt, og sklia fungerte som bare det. Mange benyttet anledningen til å teste ut nyvinningen, og samtlige frammøtte, både deltakere og tilskuere var storligen fornøyd med det de fikk være med på. En usedvanlig hyggelig familiedag ble det. Og det faktisk morsomt at det innimellom finnes sånne arrangement der alt er gratis, ingen behøvde å bruke en eneste krone på denne hyggelige dagen på Bakkely. 


Njål Torgnes Kristensen var blant de ivrigste og dristigste i sklia på åpningsdagen.


Mange som ville teste ut nyvinningen på Bakkely.


Katrine Berg-Hansen gikk inn for en myk landing sammen med sin unge nevø Ola.


De yngste fikk starte midt oppi bakken, her er det mitt barnebarn Ina som gjør seg klar.


Arne Eide viste seg som en dristig utøver i sklia, her er han i ferd med å ta helt av.


Lars Magne Holten har en rekke sønner, her kjører han sklia med yngstemann.


Ingen tvil om at sklia skapte begeistring hos de som prøvde den. Her det det Amalie Bogen, Maren Dolmen og Ellen Reppen som er i farta.


Signar Berg-Hansen sverger til sambakostyme og v-stil når han setter utfor. Også han holder på å lette fra bakken.


Her ender Signars ferd ute på gresset, noe som blir behørig dokumentert av imponerte tilskuere.


Arnstein Røli viste seg som en av dagens dristigste utøvere, med høy fart og flott stil.


Sklie-eier Lars Berg-Hansen testet ut Sveinung Kristiansen-posen. Den fungerte greit, men hadde en tendens til å fange mye luft. Og dermed ble ikke farten optimal.


Ingen store idrettsarrangementer uten speakertjeneste, ved denne anledningen var det Bjørn Øvergård som dekket målområdet, mens undertegnede fikk æren av å kommentere starten.


Etter at showet i sklia var over, koste deltakere og publikum seg på tunet med grillmat og skravling.

Vannsklie deluxe

Taregründer  Lars Berg-Hansen og kjæresten Karoline Eide har nylig kjøpt småbruket Bakkely på Nordhorsfjord og slått seg ned der. Og et småbruk byr på mange muligheter. Men det kunne vel nesten ikke være andre enn Lars og Karoline som kom på ideen om å lage ei gedigen vannsklie som noe av det første de ga seg i kast med når de etablerte seg. Men det har de altså gjort. Og i går kveld fikk jeg være med på testkjøring av sklia. Og du verden som det funka. I morgen, lørdag, har Karoline og Lars invitert alle som har lyst til å prøve sklia, eller bare se på, til aktivitetsdag på Bakkely. Det blir profesjonell kommentering av begivenheten, med lydanlegg så alle kan høre hva som blir sagt. Karoline og Lars understreker at de også byr på andre aktiviteter, alt fra bueskyting til tubekjøring med båt nede på fjorden. Det blir også muligheter for grillkos og sosial omgang med gud og hvermann.


Karoline og Lars ønsker alle velkommen til Bakkely på lørdag for å teste ut den nye vannsklia de har investert i.


I går kveld ble diverse skliredskaper testet ut, denne blå plastmatta skled som bare det.


Også vanlig emballasjeplast fungerte helt utmerket., ingen tvil om at Karoline og Lars syntes det var gøy.


Karoline prøvde også å stå på beina ned sklia, farten var det ingenting å si på, men balansen var det verre med.


For de som kommer til Bakkely på lørdagen, blir det også andre aktiviteter å prøve seg på. Blant annet bueskyting, men jeg er litt usikker på om det blir mulig å skyte eplet av hodet til Lars. Lars er en tøffing, men det går kanskje en grense akkurat der.


Karoline og Lars har skaffet seg valp, og den får dere treffe på lørdagen.


Hvis hvalpen blir sliten, har Lars lovet å gå inn i rollen som valp, da helst som guttevalp.

Ukens ku, Nora

Ukens ku Nora hører med til den eldre garde i fjøset vårt. Hun ble født 4. februar i 2011 og har siden fått fire kalver, to kukalver og to oksekalver. Nora melker helt gjennomsnittlig, men har høy fett- og proteinprosent i melka. Hun er også ei frisk ku, hun har ingen sykdomstilfeller på helsekortet sitt. Og når hun i tillegg er ei snill og trivelig ku, er dette naturligvis ei ku som vi ønsker å ha i fortsettelsen også. Nora er datter av snåsningen 10951 Brønstad, og hun har en avlsverdi på -3. 


Flott høygravid dame.


Strekker seg over Julie Desember for å bli med på bilde.


Befriende deilig nys.


Snill og rolig som hun er, lar hun seg ikke merke så mye med at barnebarnet mitt, Sigurd, setter seg inntil henne.

Deilig å ha noen bjørkelegger å klø seg på.


Hva Nora tenker her, er ikke godt å si, men et snodig uttrykk er det i hvertfall.

Ukens ku, Violeta

Denne ukens ku er 454 Violeta. Violeta er ei ku som gjør lite utav seg, snill og grei og enkel å ha med å gjøre. Hun ble født 4. juni 2012 og har fått to kukalver siden det. Hun har aldri vært syk, så helsekortet hennes har ingen anmerkninger. Hun melker jevnt godt, den eneste minusen er at hun er litt vanskelig å få kalv i. Min datter og fotograf, mener at Violeta er av de peneste kyrne våre. Og det er det vel vanskelig å være uenig i. Violeta er avkom etter 10462 Sørmarka, og har 10 i avlsverdi.


Om det er et smil skal jeg ikke si, men Violeta ser ganske så fornøyd ut her.


Sol i pelsen.


Ingenting er som å spise grønt gress fra bakken.


Do I look pretty?


:-)

 

Morten Ulrichsen har bursdag i dag

Kjøpmann, motorsykkelentusiast, nyfrelst seiler og morsomt menneske Morten Ulrichsen fyller år i dag. Det finner jeg det naturlig å markere her på bloggen. Denne bloggen ville ikke ha vært det samme uten Morten. Morten har bare i begrenset grad hemninger når det gjelder å profilere sin egen person i offentligheten. Og offentligheten har til de grader omfavnet Morten, Han har blitt bloggens mest populære skikkelse, og det er vel neppe en dristig spådom hvis jeg sier at vi garantert ikke har sett det siste av Morten. Gratulerer med dagen fra Terjes Superblogg!


Morten i sitt absolutte ess, på en av sine mange veteranmotorsykler. Han har et lidenskapelig forhold til sine motorsykler.


Aller første gang Morten figurerte på bloggen, juli 2012.


Sammen med Morten testet jeg ut disse lekre sommer-regnfrakkene. Vi kledde dem veldig godt begge to.


Noen ganger er det behov for å holde Morten litt i ørene.


Her lanserer Morten seg selv som "rådmann i butikk" i en eventuell ny storkommune. Han tilbød blant annet profesjonell kontorplass.


Morten er god på å markedsføre varene i butikken sin.


Morten faller av og til for fristelsen til å smake på varene. Men utelukkende de sunne varene.


Morten har utviklet et nært forhold til den berømte blogger og trenings- og kostholdsekspert Hilde Kyllo, alias Bondefrøken.


Morten trer mer enn gjerne på seg uniformen og drar til sin barndoms øy og spiller tuba. Da benytter han også anledningen til å hilse på gamle kjente.


Morten elsker å posere foran kamera. Torlaug, hans livsledsager, tar daglig en bildeserie av ham.


Morten har nylig skaffet seg bindalsfæring, og har på kort tid blitt en habil seiler.


Sammen med Morten driver jeg rådgivningsbyrået Second Cabin, og jeg kan bekrefte at Morten har svært høye etiske standarder.


Hilde Kyllo har lært Morten viktigheten av å holde kroppen sterk og fit. Morten er svært lærenem når Hilde instruerer.

Ukens ku, Anja

På oppfordring kjører jeg en ny runde med ukens ku. Jeg bruker min datters bilder av kyrne, hun har spesialisert seg på å ta bilder av dyr, og det er veldig fine bilder etter min oppfatning. Første ku ut er 465 Anja som er født 24. mars 2013. Hennes første og hittil eneste kalv fikk hun 1. september 2015, en kukalv. Anja er ei svært snill ku, hun har aldri løftet en klauv i forbindelse med melking. I tillegg er hun både frisk, og melker svært godt. Hun er rask å melke, uten at hun lekker melk utenom melkingene. Og som bildene viser, er hun pen også. For spesielt interresserte, kan jeg opplyse at hun er datter av 10540 Eik, og hun har en avlsverdi på 19.


Anja ute på beite ei lys sommernatt.


På de fleste beitene har kyrne våre tilgang til skogholt.


Hvis man tenker etter, så ser Anja like snill ut som det hun er.

Bondefrøken gifter seg

Dagens store begivenhet i regionen er at Hilde Kyllo, alias Bondefrøken, gifter seg med sin utkårede Jo Arne i dag. Bryllupet vekker stor oppmerksomhet, det er blant annet hovedoppslag i dagens utgave av Namdalsavisa. Som noen har fått med seg, så er Bondefrøken en god venn av Morten Ulrichsen og meg. Dessverre hadde vi verken helse eller anledning til å kunne delta i den store begivenheten, men i går kveld hadde vi en liten samling der vi så for oss hvordan det kunne gå for seg når Bondefrøken blir smidd i hymens lenker. Fra oss går de hjerteligste lykkeønskninger til Høylandet, til det som er det nærmeste vi kommer et kongelig bryllup på våre kanter. 


Slik tror vi kanskje det vil fortone seg når Hilde og Jo Arne har sagt ja foran presten.


Vi tror at Hilde kommer til å ta av helt nedover kirkegolvet, mens Jo Arne kommer til å være mer fattet.


Det er et år siden jeg ble kjent med Hilde, dette er bildebeviset på at jeg traff Hilde før Morten, han har i det siste begynt å besøke henne uten at jeg får være med.


Hva Hilde viser Morten på mobilen sin må gudene vite, men morsomt er det tydeligvis.


Jeg ble vist den store tillit å få slippe fri høna til Hilde, men dessverre døde den etter en tid.


Hilde har enorm omsorg for Morten, hun har sympati med ham fordi han er så mye eldre enn meg.


Noen ganger er det oppløftende for Hilde å få besøk av oss.


Som dere ser, det er meg Hilde stoler på når det gjelder å lage sunn og næringsrik mat.

Himmelblå og Ylvingen

Så fikk også jeg oppleve Ylvingen og Himmelblåkafèen. Dagen etter Sommerfesten på Horn, var alle artister og dugnadsfolk invitert til Ylvingen på middag og hyggelig samvær på Himmelblåkafèen. Denne kafèen er i full drift nå, og jeg skal ikke legge skjul på at det var veldig morsomt å komme dit sammen med de fantastiske folka som laget Sommerfesten på Horn. Da tenker jeg både på artister, festivalledelse og ikke minst fotfolket som sto på som bare rakkern hele lørdagen. Det ble en kjempeflott dag i Himmelblålandet, preget av musikk, latter, trivelig samvær, i tillegg til overveldende inntrykk av natur og kystmiljø. 


På fergeleiet ble vi møtt av Ylvingen-taxien.


Vel framme ved Himmelblåkafèen måtte vi ta inn alle inntrykkene, det var her en av tidenes mest populære TV-serier ble spilt inn.


Morsomt øyeblikk å gå inn døra hos Himmelblå.


Himmelblå er et hyggelig spisested med alle rettigheter og fantastisk atmosfære.


Det varte ikke lenge før musikken var i gang inne i kafèen, til stor begeistring for alle i følget, og også for de andre turistene som kom innom. På bildet er Venja Ruud Nilsen, Christelle Ravneberget og Harald Thune. Christelle og alle andre ler hjertelig av Venjas fantastiske spill på kastanjetter.


Lorentz Warholm underholdt oss med sine egne, og svært underholdende viser.


Gråvær og regn ble avløst av sol og himmelblå himmel, så det ble mer fristende å trekke utendørs. Her nyter Christian Amundsen, Joar Heimstad og Audhild Johansen tilværelsen.


I havna lå seilbåten på rekke og rad, tviler vel egentlig på at dette er flåten til lokalbefolkningen.


Gammel og ny tid møtes på Ylvingen.


Også utendørs ble det masse herlig sang og musikk, fra venstre Anita Bøygard, Jeff Wasserman og Trond Sverre Horn. Caroline Waters sikrer seg opptak av det hele.


Tøger Dag Tøgersen og Jeff Wasserman var svært hyggelig og muntert selskap for en overveldet blogger fra Årsetfjorden.


Turen tilbake til fergeleiet foregikk med hjelp av apostlenes hester, helt perfekt transport i godværet.

 


 

Mitt sommereventyr på Horn

Lørdagen hadde jeg den store ære, og udelte glede av å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Og for en dag det ble. Sommerfesten er en strålende musikkfestival med kvalitetsartister fra begynnelse til slutt. Og alle stiller opp gratis, bygdefolket jobber gratis, de spanderer mat og de innlosjerer artistene i sine hjem. Et eneste stort spleiselag er det. Å få lov til å være en del av dette er så utrolig morsomt, at jeg skal ikke engang prøve å beskrive det. Festivalsjef Trond Sverre Horn og hans kone og høyre hånd Anita Bøygard, er vertskap i særklasse. Selv var jeg tett på både artister, publikum og dugnadsgjeng, og kan melde om utelukkende gode tilbakemeldinger. Dette er et unikt arrangement, som viser at det er fullt mulig å få til store ting på bygda også. Litt bilder fikk jeg også tatt i løpet av dagen, men jeg må understreke at bildeutvalget ikke er til forkleinelse for de som ikke kom med her. All ære til Nordbygda ungdomslag og hele bygda Horn, her har dere skapt noe av stor og uvurderlig verdi.


Stort for meg å få backstagebilde med Bøygard. Tove og Anita Bøygard er fantastiske jenter med fantastisk musikk.


Selv om det er to år siden sist at Bøygard spilte sammen, var det lett å se at kjemien var til stede i fullt monn på scenen.


Jonas Strandgård, eminent svensk gitarist, sanger og låtskriver. I tillegg er han en utrolig hyggelig fyr.


Gjænklang, lokalt band som spiller kjente låter på svært sjarmerende vis. Stor spilleglede, men uten de store ambisjonene om rikdom og berømmelse.


Anita Bøygard og Trond Horn under deres June Carter/Johnny Cash-tribute. Dette gjør de så overbevisende, og med så stor personlig innlevelse, at jeg er sikker på at det var flere enn meg som måtte tørke en tåre. Bak Trond skimter vi deres treårige sønn som helt uautorisert inntok trommesettet, og høstet en av dagens heftigste applauser for sitt engasjerte trommespill.


Jørun Bøgeberg og Jeff Wasserman, musikere fra øverste hylle. Wassermann er mannen bak Dance With a Strangers store hit Everybody needs a friend. Selv om dette er store navn, var de helt blottet for nykker, svært hyggelige og vennlige karer.


Johan Piribauer fra svensk Lappland ga oss en uforglemmelig opplevelse med sin folkrock, framført på engasjert og overbevisende måte. Jeg undres virkelig på hvorfor denne sympatiske rockeren ikke er like berømt som for eksempel Ulf Lundell. 


Mathea fra Brønnøy har helt opplagt en strålende artistframtid foran seg.


Masse hyggelige publikummere traff jeg også.


Engla & Banditta satte nesten fyr på festivalteltet med sitt fyrverkeri av et musikalsk show.

 

 

Sommerfesten på Horn - Here I come

I min store ubetenksomhet tidligere i år, tok jeg på meg å være konferansier på Sommerfesten på Horn. Det er så lett å si ja når ting ligger langt fram i tid. Sommerfesten er i morgen, en musikalsk maraton gjennom 12 timer. Konsert på konsert med musikere som har øvd og stiller godt forberedt. Og så kommer jeg helt uforberedt, de siste 14 dagene har jeg stort sett tilbragt i traktoren eller i senga. Travleste tida på året dette, men jeg skal på Sommerfesten altså. Uansett hvor uforberedt jeg er. Det vil si, jeg har begynt å teste ut antrekk. Men godvær har jeg tro på, så mine gamle solbriller med tre-innfatning blir helt sikkert med. Her er noen glimt fra en liten fotoshoot med min datter i ettermiddag.


Min utgamle dongerijakke kunne kanskje være høvelig antrekk. Men den er veldig gammel da, og inviterer til en åpen og litt utagerende stil.


Dressjakke er litt allround føler jeg, og kan godt brukes til den undrende stilen jeg har her.


Her har jeg hentet inspirasjon fra min gode venn Adrian Jørgensen.


Bindals-t-skjorta må jeg nok droppe når det er sommerfest i Brønnøy.


Denne tulle og tøyse-jakken signaliserer en uformell atmosfære. 
 

 

Nye t-skjorter

Joker Bogen lanserer nå Bindal-t-skjorta med Heilhornan som motiv. Jeg fikk være med sjefs-joker Morten Ulrichsen til Rørvik i dag for å hente t-skjortene hos Rørvik reklame. De er de som har trykket opp Joker Bogens nye kolleksjon av t-skjorter. 


Sten Moe hos Rørvik reklame og Morten Ulrichsen hos Joker Bogen poserer fornøyd med de nye t-skjortene.


For å teste ut om dette er et salgbart produkt, stanset vi på en tilfeldig gård på veien mellom Rørvik og Kolvereid. Der traff vi Ingebjørg Eidshaug og Sigmund Johansen. Og de nølte ikke med å kjøpe seg t-skjorter. Når Bindals-skjorter er så lettsolgte i Nærøy, tolker vi det som et kvalitetsstempel.


Hos Joker Bogen gleder sommervikar Ola Marius Hanssen seg til å selge t-skjortene.


Torlaug og Morten hos Joker Bogen gleder seg over å kunne tilby turister og fastboende de nye t-skjortene. Lisbeth Borgen i bakgrunnen har sin egen variant av Heilhorn-t-skjorte, en litt flatere utgave.


Den første skjorta på utstilling i taket over kassen.


Ettersom det er jeg som har tatt bildet som er trykket på t-skjortene, måtte jeg selvfølgelig sikre meg et eksemplar.


Originalbildet.

Morten besøker Bondefrøken på egen hånd

I går snek Morten seg til å besøke Bondefrøken uten at jeg fikk være med. Og både han og Bondefrøken har teppebombet meg med dårlige mobilbilder som liksom skal vise hvor hyggelig de hadde det uten meg. Bondefrøken fortalte meg nylig at høna hennes hadde dødd, bare få uker før bryllupet, men det ser virkelig ikke ut som at det tynger henne særlig. Og Morten virker mer fornøyd og mye slankere enn han er i virkeligheten. Bare for at han fikk Bondefrøken for seg selv. Og sikkert også for at han har inngått sponsoravtale med henne. Han får brudekjolen hennes full av reklame for seg selv og Joker Bogen, i bytte mot noen sekker poteter. Tro endelig ikke at jeg er misunnelig på Morten, men han bør dog huske på at det var jeg som fant Bondefrøken først!


Potetlevering, javel, er det noe å bli så sprudlende glad for?


Morten ser også veldig glad ut. Muligens på grunn av sponsoravtalen med Hilde. Han sponser poteter til bryllupet mot at hun har hans bilde og teksten Joker Bogen på brudekjolen.


Syns faktisk at Morten gjør seg unaturlig slank når han poserer for Hilde.


Helt tydelig at Morten føler seg veldig kul når han besøker Bondefrøken uten at jeg er med.


Er vel ingen grunn til å juble sånn over noen skarve potetsekker. Nei, det er nok heller jubel for at Morten kom alene denne gangen.

Landskamp Norge-Tyskland

En sjelden begivenhet i vår vesle bygd foregikk i kveld. Landskamp i fotball mellom Norge og Tyskland har så vidt meg bekjent aldri forekommet her før. Bygdefolket stilte med sine beste kvinner og menn mot et tysk landslag av tyske turister som oppholder seg hos Bogen Feriehus for tiden. Den lokale svinmærforeningen tok ansvar som medisinsk personell under kampen, en oppgave de skjøttet på helt utrolig vis. Publikum hadde det også møtt opp mange av, og når tidligere Rosenborgspiller Lasse Holten stilte som dommer, ble det en flott og underholdende kamp med profesjonell ramme. Selv fikk jeg æren av å være speaker, ettersom jeg snakker flytende purktysk i tillegg til mitt eget morsmål. Og kampen, hvordan endte den? Jo, som vanlig når Tyskland spiller var det lenge jevnt, men ved full tid stod det 5-3 til Tyskland. 


De to landslagene sammen med dommer og medisinsk støtteapparat før kampen.


Kampen hadde ikke vart lenge før de medisinsk ansvarlige så seg nødt til å tre i aksjon.


Det var Bjørn Øvergård som etter deres oppfatning trengte behandling.


Rainer Hönow, Hilde Dolmen, kampens store spiller Hartmut og Martin Kjølstad sparte ingen ting under kampen.


Turistvertinne Hilde Dolmen fikk førstehjelp med makeupen under kampen.


Hilde Dolmen med ballen i beina, leverte en oppsiktsvekkende god kamp.


Her gjør jeg seiersintervju med kampen store spiller, tyske Hartmut.


Kampens store prestasjon, Hartmut setter ballen utagbart forbi Norges keeper Fredrik Skillingsås, mens forsvarsklippen Bjørnhild Bergh er hjelpeløs tilskuer.


Selv fikk jeg behandling av svinmærforeningen under kampen, og ble også tilbudt assosiert medlemskap i deres eksklusive forening.


Turistvert og fotballspiller Magnor Dolmen var strålende fornøyd med både kampen og svinmærforeningens innsats.

Satte verdensrekord

Som aller første medium kan Terjes Superblogg i dag bringe nyheten om en ny verdensrekord. I løpet av lørdag fraktet M/F Leka 1001 passasjerer over Lekafjorden. I følge billettør Tor Martin Holand på ferga, er dette ny verdensrekord på dette sambandet. I den forbindelse foretok jeg sammen med min svigerfar en reportasjereise til Leka i går kveld. Da ble det også tid til å se på på fjellknauser og andre attraksjoner som sagaøya Leka har å by på.


En stolt verdensrekordholder Tor Martin Holand. På lørdag fikk han 1001 passasjerer gjennom billettsystemet sitt.


Skipper Odd Aakvik med sitt mannskap Tor Martin Holand og Frode Fjær måtte gå fem ekstraturer i tillegg til de ordinære avgangene, for å sette sin nye verdensrekord på sambandet Gutvik-Skei. Som det klart framgår av bildet, klarer de lett å bevare sinnsroen på tross av ny rekord.


På Leka beskuet vi blant annet dette landskapet.


Fjellene på Leka er helt ekstraordinært forseggjorte.


Også på Leka traff vi Morten Ulrichsen, han er allestedsnærværende.


Også min svigerfar fikk komme opp på broen på Lekaferga, en smule preget av de overveldende inntrykkene.


På tur til Gutvik ble Lekaferga tatt igjen av hurtigbåten Foldafjord.


Helt uten respekt for den nye verdensrekordholderen, bare kjørte Foldafjord fra Lekaferga. Rolig eskorte hadde kanskje vært mer passende denne gangen.

Ina og bestefar


I dag så trilla jeg bestefar i trillebåra. Trillebåra veltet to ganger fordi han var så tung. Derfor måtte vi bytte så jeg fikk sitte i trillebåra i stedet. Så kom Hanne ut og hun løp etter meg og stanget meg masse fordi hun trodde jeg hadde melk til henne. Hun satt i fanget til bestefar i stolen i stua fordi vi syntes det var koselig å ha besøk av henne. 


Det er artig å trille bestefar i trillebåra.


Når trillebåra velta, så flira vi høgt begge to.


Så må vi prøve igjen.


Men bestefar er så tung at trillebåra velta igjen. Og vi flira enda meir.


Så måtte vi leik med lillekalven Hanne. Kalva e så artig å leik med.


Når æ spring, så spring kalven etter.


Bestefar er litt tullete, så da fikk kalven og jeg sitte i fanget til bestefar inne i stua. Det var kjempeartig.

Hilsen Ina som er barnebarnet til bestefar. 

Sommerfesten på Horn

Sommerfesten på Horn, det er ikke sikkert at alle kjenner til denne festen. Men det burde dere. På det vesle stedet Horn like nord for Brønnøysund, arrangeres det annethvert år en aldeles utrolig hyggelig musikkfest like ved fergeleiet. Dette er et realt spleiselag der alle musikere og medhjelpere stiller opp frivillig uten betaling. Men tro endelig ikke at det er laber kvalitet på artistlista av den grunn. Dette skyldes nok ikke minst det kolossale nettverket i musikk-Norge som primus motor Trond Sverre Horn og hans ektefelle Anita Bøygard har. Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg særlig ser fram til å få oppleve Anita og hennes søster Tove opptre som duoen Bøygard. Dette er countrymusikk fra aller øverste hylle, og dette blir deres første opptreden på to år. Bare det gjør det til en begivenhet. Og jeg skal dit den 2. juli, ikke bare som publikummer, jeg har faktisk blitt spurt om å være konferansier. Og en slik mulighet må man være mer enn middels stor idiot for å la gå fra seg. Jeg er både beæret og smigret over å bli vist en sånn tillit. For et par dager var min tildels bedre halvdel og jeg på Horn for å beskue festivalområdet, og for å få prøve en av Trond Sverre Horns sagnomsuste fiskemiddager. Og som ventet innfridde den, og når vi i tillegg fikk dessert fra Anita Bøygards hånd, med et fransk navn jeg slett ikke husker, ble dagen en uomtvistelig suksess. Facebooksiden til Sommerfesten på Horn finner du her.


For å sitere Hellbillies, "været va tungt og grått, skodda kom sigande....", men det er bare for å ha gjort unna gråværet før Sommerfesten.


Tommel opp for en strålende sommerfest fra både Trond Sverre Horn og meg.


Trond Horn er stødig kaptein på Sommerfest-skuta, og det dreier seg absolutt ikke om denne skuta her altså.


Anita Bøygard og Trond Sverre Horn sentralt på festivalområdet, akkurat som de er sentrale i arrangementet, og sentrale i det musikalske på Sommerfesten på Horn. Sammen er de mest kjent for sin Johnny Cash/June Carter-tribute.


Trond Sverre Horn hadde ingen vesentlige innvendinger da også min kone ville være med på et bilde sammen med ham, eller var det sånn at lot hun seg overtale? Jeg husker ikke helt, det er tross alt to dager siden.


Trond Sverre under-Horn.


Trond Sverre over-Horn.

Steinkjer Janitsjar

Denne helga har stått i korpsmusikkens tegn. Steinkjer Janitsjar var på blåtur, eller rosatur som det het denne gangen. Og de hadde valgt å legge turen hit til Morten Ulrichsen og mitt sitt rike. Lørdag holdt de en aldeles strålende konsert ved Joker Bogen, Og lørdagskvelden gjorde vi gjenvisitt til dem ute på Sømliøya, der vi underholdt dem med det vi er best til. Morten Ulrichsen med tubaspill og jeg med skitprat. Stor takk til Steinkjer Janitsjar som kastet glans over Bogen denne helga, og som tok så godt i mot oss da vi ankom Sømliøya, helt uventet for nesten alle i korpset. Det var veldig hyggelig for for både kjøpmann og bonde, og også for våre stakkars fruer.


Steinkjer Janitsjar gjorde storslagen entre da de kom marsjerende og spillende over legendariske Bogen bru. Dette er det historisk sus over.


I front hadde Steinkjer Janitsjar en helt ekte drillpike, innimellom kastet hun staven så høyt at mange i publikum ikke trodde at den ville lande igjen.


Til et av numrene hentet  de inn dirigent fra publikum, og tilfeldigvis var det den meritterte korpsdirigenten Tom Antonsen. Snakk om flaks!


Etter konserten inviterte Morten på kaffe og vafler i Olavshallen.


På kvelden tok vi turen ut til Sømliøya leirsted, der korpset bodde denne helga. Her holder jeg på med et seriøst foredrag om forskjellige temaer, blant annet om hvordan man best takler livet som kjendis.


Senere ut på kvelden var det Mortens tur til å briljere med imponerende tubaspill. Tubaist Jan Morten Havstein måper av beundring, mens Terje Dammen blir rørt til tårer av tonene Morten tryller fram.


Morten høstet fortjent jubel og applaus da han leverte fra seg tubaen til dens eier.


Jan Morten Havstein understreket flere ganger i løpet av lørdag, at han er singel. Han er mottakelig for forslag fra single kvinner som liker menn med stor tuba.


Kvelden inneholdt også quis, og bråkebøtta Liv Irene Bang havnet i heftig diskusjon med quismasteren om flere av svarene. Har hun ikke fått rett til nå, så pågår nok disputten enda.


Så var det på tide for oss å vende nesa mot fastlandet igjen, iført nye luer fra Steinkjer Janitsjar. Torlaug måtte bruke flytevest, mens Morten flyter av seg selv.

 

Årets kuslipp

I dag var det den store kuslippdagen her på gården. Det er bestandig litt spenning knyttet til denne årlige begivenheten, er det noen som løper ned gjerdet tro? Men selv om det ble mye hopp og sprett og løping, var det ingen som sprang på gjerdet. Men action ble det som seg hør og bør, det er like gøy hvert år å se på kyrnes uforbeholdne glede over å få komme ut. Deres luftige hopp, at de gnir hodet ned i jorda, måler litt krefter med hverandre. Og ikke minst deres åpenbare fryd over å jafse i seg grønt gress igjen. Kort og godt årets beste dag i bondelivet.


Gammelkua Iselin var først ut, og foretok noen riktig så luftige sprang. Dette er ei stor og tung ku, uten at det hemmet henne det minste i dag. Iselin er ei veldig rolig og snill ku, og på tross av hun har -8 i avlsverdi, er hun fjøsets beste melkeku.


Neste ku ut var den vesle STN-kua Julie Desember, hun tok det mer med ro. Men også hun satte åpenbart pris på å komme ut.


Litt jaging for å få dem unna fjøsdøra må til.


Fartsegenskapene må testes ut, og det er ingenting å si på farten.


Friske fraspark blir det en del av på en sånn dag.


Bare så støvføyka står når de løper sammen i pur glede.


Men innimellom all action, tar de seg også tid til å være sosiale.


Det grønne gresset smakte tydeligvis godt, i kveld var det så som så med kraftforspisingen.


Titt titt, her er jeg.


Og bonden selv, han var svært godt fornøyd med hvordan kuslippet forløp.

Kvigeslipp med action

I dag kom godværet endelig til vår kant av landet, og da var det tid for å slippe noen av kvigene på beite. Som vanlig var det noen som ikke ville gå, det var noen som var litt for villige til å gå, det vil si løpe, og det var også ei som syntes at gjerde kun var et hinder å komme over. Men fine bilder fikk vi, og noen av dem deler jeg med dere her.


Maja var av det medgjørlige slaget da jeg leide henne etter vegen.


STN-kviga Lykke var lykkelig over å få komme ut på beite.


Lykke har et utypisk utseende til STN å være. Men hun er renraset.


Ikke alle forstod vitsen med å få på grime og bli leid. Caroline strittet i mot alt hun klarte, men virket veldig fornøyd da hun ble sluppet inn til de andre på beitet.


Sofie hadde mye fart i kroppen, men det hadde jeg også.


Sara syntes det var herlig å få fri boltreplass.


Men hun tok seg også tid til å posere for fotografen.


Så var det Anita da, hun gikk pent og pyntelig helt til vi kom innom gjerdet, da slet hun seg med en resolutt bevegelse, tok en stor runde på beitet. Før hun fant ut at hun kunne komme seg over nettinggjerdet og under strømtråden vi har satt øverst på stolpene.


Så tok Anita landevegen fatt, før hun forserte flere gjerder, og tok seg gjennom skog og innmark. Det ble en times jakt på henne før hun kapitulerte. Nå står hun i fjøset igjen. Det må nok litt trening og tilvenning til gress og gjerde før hun får være sammen med de andre jentene på beitet igjen.

Hjalp Bondefrøken med høna

Livet som blogger er en endeløs rekke av høydepunkter. Men dagen i dag overgår det meste man har fantasi til å kunne forestille seg. Det hele begynte med at jeg i går kveld fikk melding fra Bondefrøken, som av de som kjenner henne godt også omtales som Hilde Kyllo, om Morten Ulrichsen og jeg snart kunne ta oss en tur og hjelpe henne med høna. Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men jeg lovet å spørre Morten. Og Morten var egentlig klar til å kaste seg i bilen og kjøre til Høylandet med det samme. Jeg fikk roet ham ned i første omgang, men i dag var det ingen nåde. Vi måtte til Overhalla og hente poteter, selv om lageret hans ikke var helt tomt. Og da kunne vi besøke Bondefrøken uten at det virket påfallende, mente Morten. Som sagt så gjort. Og oppdraget må vi kunne si er utført på beste måte, vi fikk hjulpet til med høna, og i tillegg fikk Morten øst av sin store kunnskap om borddekorasjoner, råd som Bondefrøken tar med seg når hun skal pynte bordene til sitt bryllup i sommer.


Hovedoppdraget vårt denne dagen var å bistå med, samt å kaste glans over årets slipp av frittalende høns på Kjøglum.


Før vi gjøv løs på hønene, delte Morten villig vekk av sin kunnskap om borddekorasjoner til Hilde. Hvitt og bronsje hadde Hilde tenkt skulle være temaet. Morten hellet til at gull eller sølv var bedre når det er snakk om bryllup.


Vi fikk også gaver av Hilde, persillefrø denne gangen. Legg merke til at Morten fremkaller omsorgsinstinktet hos alle han møter på sin veg.


Så var det klart for dagens hovedoppgave, å slippe høna fri. Skal si Morten var lett å be.


Etter litt om og men, klarte jeg å fange denne høna, og jeg vil påstå at vi fikk god kontakt. Dette på tross av at jeg ikke er i stand til å huske sist jeg hadde hendene på en høne.


Vi er levende bevis på at to stykker kan ha det moro med en høne på deling.


Og dermed kunne vi erklære hønesesongen for offisielt åpnet på Kjøglum, eller Kjolgom som det heter når de innfødte omtaler plassen.


Før vi kjørte videre, foretok Hilde en kjapp, men likevel grundig teknisk kontroll av bilen til Morten.

17. mai på Horsfjord

Selv om jeg benyttet gårsdagen til 17. maifeiring på Leka, fikk jeg også med meg mye av feiringen på hjemmebane. I år hadde 17. mai-komiteen valgt en ny rute for toget. Det gikk fra Vonheim til Sagelva. Sagelva er en av de fineste elvene på Austra, og så vidt jeg vet det eneste vassdraget på Austra som har en bestand av elveperlemusling. Jeg tar det for gitt at ruten for toget ble lagt dit i år, for å hedre denne skapningen som gjør så lite ut av seg ellers. Veldig fint og omtenksomt gjort av 17. maikomiteen. Men sånn har vi det på Austra, vi tenker på alle, også på de som ikke sier så mye.


Mette Lundseng sto for en av dagens beste prestasjoner da hun oppnådde 23 poeng i pilkast. Ola Marius Hanssen og Rita Ulfsnes følger nøye med for å lære litt av Mettes profesjonelle stil.


Korpset har stilt seg opp, og er klar for å gå i front av toget. Vi har hverken lensmann eller andre myndighetspersoner som er betrodd å gå fremst.


Korpset er et glimrende eksempel på interkommunalt samarbeid, medlemmene kommer fra tre forskjellige kommuner.


Dette er Sagelva, som var målet for årets 17. maitog.


Skarptrommisene Ole Tobias Floa Holand og Einar Torgnes Kristensen er ikke så begeistret for å la seg avbilde. Men de lot seg likevel overtale til et bilde.


Ingri Elise Floa Holand er yngst i korpset, men allerede en dreven kornettist.


Jeg avsluttet årets 17. maifeiring med å kjøpe årer, heldigvis vant jeg ingen av Kristine Enora Kjeldsands gavekort.

17. maifeiring på vakre Leka

Jeg har bestandig ment at det er viktig å lære andre kulturer å kjenne. Det er ikke så ofte at jeg får mulighet til det. Men i dag bød muligheten seg, jeg fikk være med til Leka på 17. maifeiring. Og det finnes ikke tvil om at det er et vennlig folkeferd som bor der vest i havet. Humørfylte mennesker som viser seg å være fullstendig harmløse, og som bare vil deg vel. Jeg fikk også ved selvsyn dokumentert at fergemannskapet på Lekaferga har mange funksjoner utover det rent maritime. Jeg har gjort et lite utvalg av bildene jeg tok under min klassereise til Leka i dag, en minnerik dag.


Korpsmedlemmene gjør strandhogg på Leka, og sørger sammen med musikanter fra Leka for at både marsjer og nasjonalsang runget over øyriket.


Hjertelig møte mellom Lekaordfører Per Helge Johansen og Morten Ulrichsen, de er gamle kjente helt fra skoledagene.


Utenfor Leka sykestue spilte korpset for beboerne der, før toget gikk.


Ordføreren har et voldsomt drag på damene, også i 17. maitoget flokket de seg rundt ham.


Underveis i toget kom det en veritabel haglbyge, og folk verget seg mot naturkreftene med det de hadde for hånden.


Da toget ankom Leka skole hadde det verste været gitt seg, og solen tittet atter fram.


På Leka kan de utroligste ting skje, dette unike bildet av at ordføreren kjøper kake av min regnskapsfører Jan Sandnes, regner jeg som et scoop.


Ved vertshuset Herlaug, der vi inntok en bedre middag, fikk Morten et hjertelig gjensyn med sin gamle nabo Edny Aune.


På fergeturen tilbake fra Leka, var Morten så sliten at han måtte få trøst og omsorg av billettør Trond Grande.


Fløytespiller Tone Rennemo demonstrerer her hvor lett det er å komme i heisen med Trond Grande.

 

 

Baleno i festskrud

Tidligere var det veldig vanlig å pynte bilene med bjørkelauv til 17. mai. Dette har det blitt mindre av med årene, på tross av at det har blitt mer bjørk. Selv holder jeg tradisjonen i hevd, i tillegg henger jeg ei gran bak bilen. Dette er liksom for å markere at nå er jula definitivt over. I år falt valget på sitkagran. Pyntingen av Balenoen skjedde med god hjelp av Ina og Emma, de to utgjør halvparten av barnebarna mine. De syntes det var en veldig god ide og pynte bilen, de syntes det var nesten dritkult.


Jippi, Balenoen er klar til 17. mai.


En ekstra bonus med å henge ei sitkagran bak bilen, er at en får litt ekstra vegvedlikehold. Og det er det bestandig behov for her.


Dette er nasjonalfølelse på høyt nivå.


Ina syntes dette var fin forberedelse til 17. mai.


Sitkagran er av ulike grunner nokså ignorert som redskap i vegvedlikeholdet.


Ja vi elsker dette landet, og denne bilen.


Ingenting å si på innsatsen til Ina og Emma når bilen skulle pyntes.


Så fornøyde blir vi når vi er ferdige. Hvis man ikke kan ha det moro sammen med barnebarna, burde man kanskje ikke fått barnebarn!

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

54, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits