Lag din egen elskovsdrikk

Naturen rundt oss er full av matnyttige saker. Men det finnes også ting som kan være nyttige uten direkte å kunne kalles mat. En slik ting er den lille, men vakre orkidèen flekkmarihand. Roten på denne blomsten kan brukes til å lage et avkok, og hvis du gir dette avkoket til noen du vil bli kjæreste med, er du nærmest garantert å oppnå hensikten. Men du kan ikke bruke hele rota, da vil det hele bli mislykket. Hvis du ser på bildene og teksten under bildene, vil du se hva du skal gjøre for å finne de delene av rota som skal brukes. Lykke til!


Slik ser flekkmarihand ut, enkelte vil ha det til at den er fredet, men det er bare tull.


Her har jeg fått opp rota på to eksemplarer av arten.


Det er en fordel å skylle av det meste av jord før du går videre i prosessen.


Neste trinn er å skille rotknollene fra stengelen og dele dem opp på denne måten.


På samme måte som man skilte hekser fra uskyldige, brukes vanntesten til å finne de rotknollene man skal bruke til elskovsdrikk. Kvinner som ble anklaget for å være hekser, ble kastet i vannet. De som sank og druknet var uskyldige, mens de som fløt ble fisket opp og brent på bålet. Rotknollene av flekkmarihand som flyter blir omtalt som Adam og må ikke brukes. De som synker heter Eva, og de gir en veldig virkningsfull elskovsdrikk. Men vær forsiktig, hvis du ved et uhell skulle gi drikken til feil person, kan du være ille ute.

Kjøpmannspils og tørrfisk

I serien "Morten og Terje tester alt", har vi i dag kommet til Kjøpmannspils og tørrfisk. God gammeldags kjøpmannspils er brygget av Atna øl i Østerdalen for Joker-kjeden. Dette er på ingen måte et simpelt eget merkevareprodukt, såkalt EMV. Tvert i mot er dette et kvalitetsøl brygget av dette mikrobryggeriet. Ølet er hverken filtrert eller pateurisert, og er en fyldig og smaksrik pilsner. Vi ville teste hvordan dette ølet fra det indre Østlandet passet sammen med tørrfisk av egen produksjon. Og her kan uten videre fastslå at dette var fullklaff. Uten blygsel gir vi kombinasjonen Kjøpmannspils og tørrfisk, terningkast 6.


Særlig kjøpmannen blir lykkelig over å få Kjøpmannspils i glasset.


Tørrfisk og god gammeldags kjøpmannspils er en lykkelig kombinasjon. Men dette utmerkede ølet kan også drikkes til mye annet.


Viktig å se på ølet før det smakes på. Morten tar en grundig titt ned i flaska, mens jeg studerer korken.


Lukting på selve ølet er også obligatorisk når en tester øl.


Tørrfisk er en obligatorisk del av kostholdet på kysten.


Lukten av tørrfisk kan gjøre selv den mest hardbarkede salig. Lukten av tørrfisk er behagelig og tydelig, og kan frambringe lett rus og oppstemthet.


Å ta selfie med tørrfisk blir nok den nye selfietrenden.


Med tørrfisk i kjeften og kjøpmannspils i glasset, kan livet knapt bli bedre.


En av de største fordelene med å være gift, er at man slipper å lete etter øljekk.


Vi skåler for en ytterst vellykket test.

High-tech dyrlege

Etter at kyrne er inseminert, er det vanlig å få de drektighetsundersøkt etter en tid. Det er veldig nyttig å få vite om kua har tatt kalv. Tradisjonelt har dette foregått ved at dyrlegen fører hånda inn i endetarmen på kua og kjenner etter om kua er drektig. Dette kan gjøres fra 35 dager etter inseminering. Men i dag hadde jeg besøk av veterinær Jesper Heiberg, og han har investert i ultralydutstyr som kan brukes til å fastslå drektighet enda tidligere enn ved den tradisjonelle metoden. Han kunne med denne metoden sikkert fastslå at Julie Desember var drektig, 29 dager etter inseminering. Jesper føyer seg inn i rekken av ytterst kompetente og svært serviceinnstilte veterinærer vi har hatt i distriktet i en årrekke. Dyra våre har et velfungerende helsvesen!


"Brillene" der veterinæren ser om kua er drektig eller ikke.


Også med denne metoden for drektighetsundersøkelse må kua rektaliseres. Ultralydsonden legges rett over livmora.


Jesper Heiberg føyer seg inn i rekken av unge og meget kompetente veterinærer som har praktisert her i distriktet de siste årene. Det er heller ikke noe minus at de, alle som en, er meget hyggelige og serviceinnstilte mennesker.


I dyp konsentrasjon, og for den som tror dette er plagsomt for kua, de bryr seg fint lite om det.


Selve ultralydapparatet bæres i et belte rundt livet.


Veterinærenes biler er fylt opp av utstyr.


Jesper kunne fastslå at denne kua, Julie Desember, er godt i gang med sin fjerde drektighet. Og hun har aldri vært inseminert mer enn en gang pr. drektighet. Så her snakker vi om fruktbar ku.

Super kortfilmfestival

Noen ganger går ting over all forventning. Det gjelder i høyeste grad for nyskapningen Gutvik kortfilmfestival. At det skulle være mulig å lage en festivalsuksess i den lille grenda Gutvik ytterst på Namdalskysten ville nok ikke mange trodd. Og med et så uvanlig tema som kortfilm, ville nok mange mene at oddsene var enda dårligere. Men takket være god dugnadsånd, seriøs planlegging, svært gode filmer og en ustoppelig festivalsjef Tom Antonsen, ble dette svært vellykket. Filmframvisningen med de 11 deltakende filmene ble utsolgt. Festivalpuben på lørdagskvelden var veldig godt besøkt. De tre lokale tilbyderne av utmerket mat opplevde svært godt salg. Og stemningen var på topp hele tiden. Både hos publikum, arrangører og hos de tilreisende filmskaperne og jurymedlemmene. Her har Tom Antonsen og gutvikværingene skapt noe unikt, og det er mange som allerede gleder seg til fortsettelsen.

Filmskaperne som selv var til stede på festivalen, fra venstre Emma Jøsok, Jarle Mogård, Ida Eldøen, festivalgeneral Tom Antonsen og Njål Torgnes Kristensen. Og de hadde med seg veldig gode filmer.


Fredagskvelden var det blikjentkveld med filmskapere, jury og arrangørstab. Her presenterer Tom Antonsen jurymedlem Njål Torgnes Kristensen. Juryleder Heidi Arnesen gjør seg klar til å holde foredrag og vise glimt fra sitt virke som filmskaper.


Etterpå vanket det prosecco og grillmat.


Ståle Antonsen, Bendik Hass Kjærstad og Fredrik Skillingsås solgte billetter til Festivalpuben på lørdagskvelden.


Animasjonsfilmen "Se ned" fikk svært god omtale av juryleder Heidi Arnesen. Her har Njål Torgnes Kristensen mottatt prisen fra Arnesen og jurymedlem Christian Falch. Og stemningen var på topp.


Her blir samtlige tilreisende filmskapere hedret av Anne Lise Hiller fra Gutvik grendelag.


Jarle Mogård fikk publikumsprisen for sin film "Hjem", en svært populær tildeling. Og Mogård selv prøvde ikke å skjule at han satte stor pris på tildelingen av publikumsprisen.


En stolt prisvinner Njål Torgnes Kristensen sammen med en minst like stolt mor.


Kretsen rundt filmskaper Jarle Mogård feiret sammen med festivalgeneral Tom Antonsen.


Mattilbudet under festivalen var i særklasse bra. Her fra avdelingen for asiatisk mat.


Fastlandsfanden sørget for flott musikk i festivalteltet. Tom Antonsen spiller trommer i bandet, og han vurderte situasjonen slik at han nå er såpass prominent, at han burde sitte bak skuddsikkert glass.


Geir Lysfjord og Jens Karsten Kjærstad var så oppstemte at de fant grunn til å feire med sigar.

 

Folk på Rackstead/DumDumboyskonsert

Å gå på konsert er ikke bare musikkopplevelse. Det er også en ypperlig arena for å treffe folk. På torsdagskvelden traff jeg masse folk, og mange uttrykte et stort ønske om å komme på bloggen. Så her oppfyller jeg det ønsket for noen av dem i det minste. Det var kjempetrivelig å treffe dere.


Torfinn Borkhus som er bassist i Sticklesbergen Ramblers var det utrolig morsomt å treffe. Mannen til venstre heter Bjarne og er en mytisk/mystisk type.


Skikkelig closeup sammen med Torfinn Borkhus, verdens mest berømte folldøl.


Disse to, Kristine Enora Kjeldsand og Lisbeth Margrethe Borgen, ga seg ikke før jeg hadde lovet dem bilde på bloggen.


Feststemt gjeng på konsert.


Linn Mari Østrem og Janne Hammarsø var så blide at jeg ikke har hjerte til å utelate dem.


Ole Jakob Måøy trodde han flørtet med sin kone, og oppdaget for sent at han flørtet med feil "kvinne".


Fylkesråd Terje Sørvik var vakt denne kvelden, men så likevel ut til å ha en strålende kveld.


Jaggu klarte ikke Kristine Kjeldsand å snike seg med på enda et bilde.


Denne blide gjengen spurte også pent om å få komme på bloggen, og ønsket er herved oppfylt.


Jeg traff også denne flotte kvinnen, hun har jeg for øvrig vært gift med i snart 29 år. For ordens skyld, hun spurte ikke om å få komme på bloggen.

Rørvikdagan med Charlie Rackstead og DumDumboys

Sommeren er tiden for de store konsertopplevelsene. I går kveld fikk jeg for første gang oppleve to av mine favorittband på samme scene. Stedet var Rørvik, og anledningen var Rørvikdagan. Dette er et arrangement som opprinnelig var en tradisjonell martna, men som mer og mer har dreid i retning av å bli en musikkfestival med en rekke store navn på plakaten. I går kveld var det Charlie Rackstead & The Sticklesbergen Ramblers og DumDumboys som sto for musikken. Jeg skal ikke gi meg inn på noen musikkanmeldelse her, bare ganske enkelt fastslå at for mitt vedkommende ble begge konsertene et minne for livet. For noen musikere, og for noen enterteinere. Det var rundt 1500 publikummere til stede, det kunne godt vært flere. For dette var en kveld for evigheten.


Førstemann ut var Charlie Rackstead, som synger engelske versjoner av store norske slagere ikledd countrydrakt. Jeg har vært fan av dette bandet siden første gang de spilte en av sine sanger i radioprogrammet Lønsj. Rune Nilsson som han egentlig heter, er som kjent programleder der.


Medprogramleder Torfinn Borkhus spiller bass i The Sticklesbergen Ramblers. Kul og ruvende skikkelse.


Morten Lyen på banjo gir det riktige bluegrass-soundet.


Som stor fan av bandet, var det en selvfølge å stå helt fremst under hele konserten. Jeg elsket hvert minutt av denne opplevelsen.


Så var det DumDumboys sin tur, med Prepple Houmb i spissen. Og for en konsert det ble, vanvittig trøkk fra første akkord.


Prepple er en stor scenepersonlighet, han gir virkelig alt.


Aslak Dørum, Sola Jonsen og Kjartan Kristiansen.


Prepple kastet skjorta både en og to ganger i løpet av konserten. Det virket ikke som at den kvinnelige delen av publikum hadde noe i mot det.


Kjartan Kristiansen og gitar er en usedvanlig god match.

 

Døvstumme selgere

I sommer har vi lest mye om døvstumme selgere som går på dørene og selger treleker. Og det har stadig kommet advarsler mot disse selgerne. Dette pirret Morten og min sin nysgjerrighet. Så vi bestemte oss for å teste ut hvordan det er å være døvstum selger av treleker. Jeg laget to fine båter, og utstyrt med gaffatape over munnen og hørselvern over ørene, la vi ut på salgsrunde. Og til vår store overraskelse ble vi møtt med smil og latter, vi ble sågar invitert på en pils. Så konklusjonen på vår test er at vi kan anbefale å være døvstum selger. Det var veldig morsomt og hyggelig, så vi gir terningkast 6.


Klar for salgsframstøt.


Den første vi traff på var Magnor Dolmen, han var veldig imøtekommende,og han likte båten. Men han prøvde også å fjerne tapen fra Mortens munn.


Morten blir så rørt at han må tørke en tåre.


Og generelt kan stemningen beskrives som god.


Neste testoffer var Hilde Bogen Dolmen, som lyste opp i et stort smil da hun åpnet døra da vi ringte på.


Smilet gikk etter hvert over i intens latter da hun hadde lest budskapet vårt, samt studert de fine trebåtene.


Også den yngre generasjon tok i mot de døvstumme selgerne med godt humør.


Som sagt, vi ble invitert på pils og snacks, Morten har en litt spesiell drikkestil.



Gutvik kortfilmfestival

Lørdag er det klart for Gutvik kortfilmfestival. I gårkveld var jeg å så på forberedelsene til festivalen. Arrangørene i den bitte lille grenda med rundt 50 innbyggere, ser ut til å ha full kontroll det meste nå. Festivalteltet er på plass, og inne i grendehuset der filmene skal vises, har man også begynt forberedelsene. Det er unektelig ganske eksotisk med en kortfilmfestival på en så liten plass som Gutvik, men desto mer spennende. 12 filmer er plukket ut blant de innsendte filmene, og arrangøren forsikrer om at det er høyt nivå på samtlige bidrag. Selve filmvisningen er førstkommende lørdag 1300 - 1500. Festivalkafeen åpner kl. 1100 og holder åpent til kl. 1900. Der vil det bli servert mat av ypperste klasse, tilberedt av bygdas fremste kokker. På kvelden slår man til med festivalpub i teltet, der bygdas eget band Fastlandsfanden spiller til dans. Møt opp folkens, dette blir gøy!


Festivalgeneral Tom Antonsen for noen av pallene som skal bli fundament for dansegulvet.


Sverre Walter Tørriseng prøvesitter den innleide festivaldoen. Tom Antonsens fine nese kan bare forklares med at han kommer fra Vestfold.


Tom Antonsen kan ikke få fullrost Bindal kraftlag og kraftlagssjef Frode Næsvold for at de stiller sitt store telt til disposisjon for festivalen.


Tom  trekker i de fleste trådene, her gir han festivalgartner Børge Lysfjord detaljerte instrukser om hvordan han vil ha plenen.


Inne i grendehuset skal filmene vises for publikum og jury.


Hovedkomiteen holdt møte i gårkveld, og konkluderte med at det meste er under kontroll.


Festivalen har markedsført seg med billettsalg og underholdning rundt om i distriktet. Her ved Joker Bogen forleden.

 

Sommervikaren Stine

I dag er det en glede å presentere den andre sommervikaren hos Joker Bogen. Stine Amanda Husby Hansen heter hun, og hun går til vanlig på Val videregående skole. Men i sommer er hun fast inventar hos Joker Bogen. Til glede for både Torlaug og Morten, og for alle kundene som får treffe ei usedvanlig blid og hyggelig jente. I likhet med den faste staben, og den andre sommervikaren, Ola, gjør hun sitt ytterste for å hjelpe kundene. Å handle hos Joker Bogen er ikke bare å skaffe seg det en trenger, det er i tillegg en hyggelig opplevelse.


Her er Stine med sin favorittvare, en bukett røde roser. Det valgte hun på grunn av at hun aldri har fått det av noen, og hun gleder seg til det skjer. Her bør faktisk noen kjenne sin besøkelsestid.


En av arbeidsoppgavene til Stine er å farge brune flekker på bananene gule igjen. Et trivelig arbeid synes Stine.


Og vips, så er bananen perfekt igjen, sier en strålende fornøyd Stine.


Kassen betjener Stine med den største selvfølge.


Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen, er strålende fornøyd med sine sommervikarer.

Sommervikaren Ola

Hos Joker Bogen går handelen så det hviner om dagen, og uten dyktige sommervikarer hadde ikke dette gått bra. Ola Marius Hanssen er en av årets sommervikarer. Han trives godt i jobben, og jeg er også sikker på at kundene trives med ham. Til vanlig går Ola på KVT i Trondheim, men denne sommeren bruker han hele ferien som butikkmedarbeider hos Joker Bogen. Som tradisjonen tilsier hos Joker Bogen, er også Ola serviceinnstilt, blid og humoristisk anlagt. Og i følge Morten Ulrichsen er han fenomenalt flink.


Ola bak kassen hos Joker Bogen.


Når Ola blir bedt om å velge seg en favorittvare, er han rask til å hente Friskies kattemat. Det er fordi Ola er dyrevenn på sin hals.


Ola prøver å overtale sin bestemor Hildur til å kjøpe kattemat, til tross for at hun ikke har katt. Det kan være lurt å ha stående hvis hun for eksempel får besøk av en katt, mener Ola.


Fiskesnøre derimot, klarer han å selge til sin bestemor. Ola har nok gode kremeregenskaper.


Ola har spart så lenge nå, at han snart har en fullverdig hestehale.


For å komme seg på jobb kjører Ola bil. For variasjonens skyld bytter han på mellom sin mors Volvo og sin fars Mercedes.

Morten og Terje tester alt

Nå starter en helt ny serie her på bloggen. Vi har kalt det Morten og Terje tester alt. Vi tester alle mulige ting som vi kan komme på, og som vi lurer på hvordan er. Vi er også mottakelige for tips fra leserne om hva vi kan teste. Og det kan egentlig være hva som helst. Vi lurer også på om vi skal hive oss på terningkastbølgen, og gi terningkast på tingene vi tester. Her kommer det noen eksempler på ting som går an å teste, men vi understreker at vi ikke har gått i dybden på de tingene vi viser her. Det er kun eksempler.


Her tester Morten ut hvordan det er å være muslimsk kvinne.


Mortens foreløpige konklusjon er at det er litt morsomt og ganske varmt å være muslimsk kvinne.


Her tester jeg kesam med pasjonsfrukt fra Tine, så enkelt kan det også være.


Hvordan er det å ta selfie sammen med ei ku, ja det er det også mulig å teste.


Liker kyr å få nattaklem? Ja det kan utmerket godt være grunnlag for en større test.

Tidens tann

Langs hele kysten finner en gamle naust som står og forfaller, og som for lengst er hinsides redning. Naust som en gang huset båt og utstyr som var livsnødvendigheter for å overleve på mange småplasser. Tidene forandret seg, plassene ble fraflyttet, og etter hvert var det ingen som tok vare på det som en gang var så verdifullt. Enn så lenge står naustene som minnesmerker over det som en gang var. Men til slutt vil blir alt borte, og ikke en gang ruinene blir igjen for å minne oss på slitet som det var å livberge seg på disse småplassene.


Tidens tann har vært hard med dette en gang flotte naustet.


Naustporten er for lengst borte, det er snart veggen også.


Inni naustet har tiden nesten stått stille siden garnbruket ble hengt opp og båten satt inn for siste gang.


Denne en gang så flotte båten kommer nok aldri på vannet igjen.


Utsikten fra naustet er akkurat den samme som da naustet var nytt.

Superbloggeren går til filmen

I går spilte jeg inn min aller første filmrolle, jeg var så heldig å få en liten, men veldig morsom rolle i Tidevann film sin storsatsing Hjem, episode 2. Innspillingen foregikk i kaldt og ufyselig vær, men tro endelig ikke at det ikke ble hot av den grunn. Uten å røpe for mye her, så kan jeg trygt si at jeg ikke hadde drømt om at min filmdebut skulle bli av en såpass dristig karakter. Hjem 2 er en oppfølger av kortfilmen Hjem fra 2014, den blir etter alt å dømme en god del lengre enn den første filmen. Muligens blir den klippet sammen med den første, slik at den får spillefilmformat. Ikke verst med en helaftens spillefilm med handling fra Gutvik. Denne vesle grenda ytterst på Namdalskysten er i ferd med å etablere seg som selve filmbygda i Trøndelag. Snart er det faktisk klart for kortfilmfestival nettopp i Gutvik, men det skal jeg komme tilbake til.


Her er jeg sammen med Frida Strand, som jeg spilte inn en meget hot scene med. Som bildet tydelig viser var både aktører og filmcrew meget godt fornøyd etter endt opptak.


Meget krevende forhold under innspillingen. Her står Per Blomstrøm, som for anledningen var instruktør, og studerer manus, mens filmskaper Jarle Mogård rigger kamera under parasollen, som beskyttet utstyret mot regnet.


Tom Antonsen var lydtekniker under innspillingen.


Her skytes en scene med Christer Alfredsson, som var sentral under dagens innspilling.


Her får Christer Alfredsson instruksjoner av Jarle Mogård, mens Per Blomstrøm frisker opp replikkene for skuespilleren.


Tone Evelyn Vedvang var innspillingsassistent, her betjener hun et ekstra kamera under en scene.


Også hurtigruteskipet Kong Harald fikk en rolle under dagens innspilling. Dette vakte oppsikt hos "avis-tipsere" som overdramatiserte seansen en smule. Jeg kan forsikre om at det hele var fullstendig udramatisk. Bare nok et vitnesbyrd om at Hurtigruten er en viktig del av livet på norskekysten.


Våte, men utrolig fornøyde etter endt innspilling. Fra venstre, Tone Evelyn Vedvang, Tom Antonsen, Jarle Mogård, Per Blomstrøm, Christer Alfredsson og Hans Erik Sellevik.


Jarle Mogård og Per Blomstrøm tar en high five etter innspillingsdagen. Jarle Mogård er filmskaper og mannen bak Tidevann film. Per Blomstrøm har hovedrollen i Hjem-filmene, men akkurat denne dagen var han ikke foran kamera.

Folk på revyfestival

Jeg traff utrolig mange feststemte og hyggelige mennesker da jeg var på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og mange lurte på om det gikk an å komme på bloggen. Og selvfølgelig går det an. Her er et lite utvalg av folk jeg traff, det var kjempetrivelig å treffe dere alle sammen.


Tore Strøm fra politiet stilte villig opp på bilde, men ville ikke innrømme at det var hans store drøm å komme på bloggen.


Ordensmakten var blid og sprudlende tilstede i god festivalånd. Tore Strøm og Roar Heggdal hadde så langt jeg kunne se lite å gjøre av tradisjonelle politioppgaver.


Alle tar i et tak på revyfestivalen. Her selger Høylandet-ordfører Hege Nordheim Viken ølbong.


Og ølbongen kunne veksles inn i en kald forfriskning hos Arnhild Holstad og Stian Brekkvassmo, henholdsvis ordførerkandidat i Namsos, og ordfører i Namskogan.


Frivillig vakt Jan Morten Havstein, eller Morty Oceanstone som han gjerne kaller seg, hadde stor omsorg for festivaldeltagerne. Jo Øie ville gjerne komme på bloggen for å imponere sin far.


Inger Sofie Aune Johannessen lever etter mottoet; All PR er god PR. Derfor ville hun gjerne være med på bilde.


Sverre Olav Kjølstad mente at vi burde posere litt tøft for bloggen.


Disse lokale heltene, Sondre Aasbø Flått, Jo Øie og Adrian Engan Brekk spurte pent om å få komme på bloggen.


Disse to kunne virkelig kunsten å posere foran kamera. Sigrid Hegge Eriksen og Ingrid Bostad Dahl.


Eirin Birgersdatter fra Kongsmoen var i strålende humør, i likhet med de aller fleste jeg traff på festivalen.

Fantastisk dag på Norsk Revyfestival

I går fikk jeg anledning til å dra på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og hvilken dag det ble. Selv om det regnet, var det en utrolig stemning overalt en beveget seg. Revyforestillingen i kveldsteltet var meget bra, noen av innslagene holdt svært høy klasse. Og arrangørene er i en klasse for seg selv, alt går på skinner, selv om det er store folkemengder som skal ha billetter, mat, øl, gå på do og så videre, er det nesten ikke kø noen steder. Og alle er så blide og hyggelige at det er en sann fryd å være til stede på revyfestivalen. Selv var jeg så heldig å bli invitert med stabburet til festivalens ansikt utad, plakatpiken Hilde Kyllo, som for øvrig er jenta bak bloggen http://bondefroken.no/. Øl og snacks sammen med Bondefrøken, og en gjeng hyggelige musikanter fra Verdal ble et flott festivalminne. Og senere på kvelden var jeg en av gjestene i Namdalsavisas kveldsshow som sendes på nettet. http://www.namdalsavisa.no/tv/her-kan-du-se-opptak-av-camp-revy-sitt-kveldsshow-fredag-kveld-5-31-70825.html. Det er bare å klikke på linken, så kommer du dit. Og til alle som ikke har vært på revyfestivalen, hvis du har en liste over ting du skal gjøre før du dør, sett Norsk Revyfestival på den lista!


Hilde Kyllo er festivalens ansikt utad i kraft av plakatpike. Hun er også blogger, bonde, treningssenterboss, hønsefarmer og mye mer. Og ikke å forglemme, hun er utrolig morsom og hyggelig!


Denne gjengen fra Skjetnerevyen koser seg med en forfriskning etter revyforestillingen. Jarle Mogård til venstre, er regissør for Hjem-filmene som har mye av handlingen i nabogrenda Gutvik. Per Blømstrøm fremst til høyre, har hovedrollen i disse filmene.


Fra Namdalsavisas web-tvshow. Her er det Are Sende Osen som blir intervjuet.


Og her har jeg fått plass i sofaen hos programlederne Espen Fossland og Runar Moen. Bildene er tatt av Namdalsavisas superfotograf Bjørn Tore Ness.


De til vanlig skrivende journalistene, beviste at de også kan lage TV. Utrolig hyggelig å få være gjest i sofaen hos disse karene. De ønsker for øvrig tips om hvem som har stukket av med Namdalsavisas festivalballong.


Jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg syntes det var veldig morsomt å møte Are Sende Osen.


Bjørn Tore Ness sitt offisielle bilde av meg etter besøket i sofaen. Tjeld-TV-koppen fikk jeg til odel og eie.


En rekke sentrale Arbeiderpartipolitikere i Nord-Trøndelag stilte som dugnadsarbeidere på festivalen. Her ordførerkandidat i Namsos, Arnhild Holstad, som serverte forfriskninger i baren.


Selv om "hålloinnsola" glimret med sitt fravær i går, var det mange andre som strålte. Ikke minst festivalsjef Anita Østby, hun var meget godt fornøyd med hvordan festivalen hadde forløpt fram til da.

Jeg kommer tilbake med flere bilder fra festivalen etter hvert.

Admiral

På årets aller første dag med sommertemperatur, dukket det opp en hel sverm med admiralsommerfugler i den gamle syrinen vår. Veldig passende med sommerfugler når det endelig ble noe som ligner på sommer. Høyst uvanlig at syrinen står i blomst enda når vi skriver juli, men sommerfuglene så ut til sette stor pris på blomstene. Jeg antar at det var nektar de var ute etter. Etter en forsommer nesten helt uten insekter, blir en jo nesten glad for å se en flue. Så disse sommerfuglene var i høyeste grad et oppløftende syn.


Vanessa atalanta er denne skapningens latinske navn.


Blomstringen hos syrinen er rekordsein, men nå går den nok mot slutten.


Den har fløyet langt for dette, disse sommerfuglene overvintrer ikke i Norge.


Flotte antenner.


Hvis jeg kom for nær, foldet den vingene sammen, da ble den plutselig nesten usynlig. Er nok kumuflasjeteknikk.

Kraftig brunst

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.


Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.


Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.


Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.


Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.


Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.


Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.


Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.


Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Oppkjøring mot Norsk Revyfestival

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.


Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.


Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.


Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.


Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.


På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.


Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

 

Splitterterkrise hos Joker Bogen

Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen har ikke vært seg selv i det siste. Grunnen er at hun for tiden ikke kan tilby sine kunder splitterter. Denne varianten av gule erter har bestandig vært en selvfølgelig artikkel i butikkens utvalg. Men nå har de gått fri for splitterter, og Torlaug har ikke maktet å få bestilt ny forsyning. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon nå foran den travleste turistsesongen. Derfor måtte Morten Ulrichsen og undertegnede ta et effektivt grep i går kveld for å avhjelpe den prekære splittertersituasjonen. Og hvilket effektivt og vellykket grep ble det ikke.


Vi satte oss ganske enkelt ned med hammer og meisel og splittet erter manuelt. Her suger jeg til meg lærdom fra Morten, som hadde veldig god teknikk fra første ert.


Her er vi godt i gang, og en anselig mengde erter er allerede splittet.


Som bildet viser, er ertene splittet med nokså god presisjon.


HMS-arbeidet tar vi også på alvor. Solide hansker er et must, i tillegg benyttet vi vernebriller for å beskytte øynene mot ertesplinter.


Fine nysplittede erter i Mortens hånd.


Det er av største betydning at skallet blir fjernet på kvalitetssplitterter.


Arbeidsmiljøet legger vi vekt på. Det kan kort beskrives som muntert og inkluderende. Vi er stolte over både arbeidsplassen og redskapen vår.

Varme følelser for Rørvik kulde

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen var i strålende humør i dag. Ikke at det er så uvanlig, men i dag var han i uvanlig godt humør. Han hadde nemlig akkurat fått satt i gang selskapets nye fryserom, noe han har sett fram til lenge. Og Morten handler lokalt, det er Viknafirmaet Rørvik kulde som har levert og montert det nye fryserommet. Morten kan med sitt noe begrensede vokabular ikke få fullrost karene fra firmaet som har montert fryserommet. Men det er lett å se at han har utviklet varme følelser for Rørvik kulde.


Det er hutrende kaldt inni det nye fryserommet til Morten, men innvendig føler han bare varme.


Rørvik kulde er ikke noe tøysefirma, de har til og med egen firmabil med logo på.


Frode Kjølstad (han burde kanskje hett KJØLEstad) poserer villig med en ultrafornøyd Morten Ulrichsen. Frode er for øvrig ikke så begeistret for varme, så han har definitivt havnet i rett bransje.


Chriss Waagø er ferdig med jobben, her må han bare rydde i verktøykofferten før turen går tilbake til Rørvik.


Forhåpentligvis klarer Morten å betjene dette panelet.

Roferd 2015

I ettermiddag fikk jeg se en litt uvanlig farkost som kom roende inn fjorden her. Det viste seg å være Nordfjordfæringen "Tiril", som med sin høvedsmann Kjell Tore Solvang, er på Norges lengste roferd fra svenskegrensen i Østfold til russergrensen i Finnmark. Noe av formålet med turen er å samle inn penger til hjernesvulstrammede barn, slik at de kan få en mestringshelg i Hålandsdalen hos Liv Grete Skjelbreid Poiree. Men til min smule overraskelse var det ikke Solvang som satt bak årene i dag. Derimot var det Signar Berg-Hansen, en lokal helt, som rodde båten. Forklaringen var at Solvang er en gammel bekjent av Signar, og var hos ham og samlet krefter til den videre ferden. Signar benyttet anledningen til å prøve å ro båten noen få kilometer. Og Signar kan skrive under på at det som Kjell Tore Solvang er i ferd med å gjennomføre, er en prestasjon i toppklassen. Det skjønte han etter noen få kilometer, distansen Solvang skal tilbakelegge er 3300 km. Hvis dere vil vite mer om denne ferden, er hjemmesiden her http://www.roferd.no/.


Jeg ble en smule overrasket da jeg oppdaget at det var denne karen som satt bak årene i "Tiril".


I Årsetfjorden er det trygt og godt å ro denne vesle 16 fot lange farkosten, men i mer åpent farvann kan det helt sikkert være tøffe tak.


Etter en hyggelig prat, legger Signar fra land igjen. Jeg oppfordrer alle til å slå av en prat med den egentlige høvedsmannen når de ser denne båten på tur oppover den nordnorske kysten.


Selv om Signar fikk bra dreis på roingen, mistenker jeg at Kjell Tore Solvang har jevnt større marsjfart enn sin venn fra Bindal.

Forbanna drittvær

Nå er jeg så inderlig lei av dette forbanna drittværet at jeg bare må få det ut. Og heldigvis har jeg ikke truffet noen i det siste som har kommet med det komplett idiotiske utsagnet: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Jo det finnes definitivt dårlig vær. Hva skal man ellers kalle intense og hyppige regnskurer ispedd hagl og 7 iskalde varmegrader nå midt i juni? Og sånn har det mer eller mindre vært lenge nå. Alt er så oppbløtt ute nå at det er utenkelig å slippe ut kyrne. Dette skulle jo vært den beste tida på beite, men de må finne seg i å stå på båsen og spise innkjøpt rundball. Og gudene må vite når det blir mulig å ta førsteslåtten. Og så vet jeg at det er bønder som har det langt verre enn meg, har virkelig sympati med kornbønder som ser ut til å liten eller ingen avling i år. Dette er også den beste tida for ørretfiske, men hvem orker vel å fryse fingrene og ræva av seg på fisketur, ikke jeg i hvertfall. Joda, det finnes sikkert dårlige klær, men jaggu finnes det dårlig vær også!!!!!


Bakom alt det grå finnes Heilhornene.


Andre sida av fjorden kan man innimellom bare så vidt skimte.


Her skulle kyrne gått når de skal på beite, men både veg og beite ville blitt et gjørmehav hvis jeg slapp de ut nå. Noen som vil påstå at gode klær hjelper mot dette?


Hvis jeg tråkker litt hardt i plenen, blir det sånn.


Selv Balenoen ser ut til å sture.


Et lyspunkt er at jeg har tørr ved å legge i ovnen.

Mine nye briller

Som for så mange andre som har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg blitt helt avhengig av briller for å fungere i hverdagen. Jeg trenger briller til nesten alt for tiden. Så nå har jeg for en gangs skyld latt meg sponse med briller fra nettbutikken Extraoptical. Som rutinert netthandler, og gammelmannssvaksynt, var dette midt i blinken for meg. Og når de også kunne tilby solbriller med styrke, var saken klar. Solbriller har det ikke vært så mye bruk for i sommer, men hvis sola skulle dukke opp, regner jeg med at det blir et så stort sjokk for øynene, at solbriller blir helt nødvendig. Extraoptical har massevis av forskjellige modeller av både vanlige briller og solbriller, og prisene er faktisk meget behagelige.


Solbriller med styrke er en helt ny erfaring for meg, veldig praktisk. Og jammen tittet ikke sola fram da vi skulle ta bilder.


Så deilig er det når sola avlegger oss en snarvisitt.


Men brått kom regnet igjen, og da fungerer brillene som vernebriller mot piskende regn.


Linus er så heldig at han slipper å bruke briller i alle sammenhenger.


Når jeg skal lese for de små, er lesebriller helt påkrevet.


Og avislesing er helt utenkelig uten gode lesebriller.

Mot i Bogen

I går ettermiddag hadde folk samlet seg på plassen utenfor Joker Bogen for å ta i mot MOT-bussen med bygdas store sønn Adrian Jørgensen. Etter MOT-konserten på Rørvik i går, hadde Adrian ordnet det sånn at turneen tok en liten avstikker innom heimplassen. Og på tross av guffent vær, og kollisjon med andre arrangementer, hadde mange tatt turen til Bogen for å se og høre på Adrian. Adrian er en flott MOT-ambassadør, men han er nok en minst like flott Bindalsambassadør også. Noe også turnemanager Tore Sandnes understreket overfor publikum. Og det hersket overhodet ingen tvil om at de frammøtte satte stor pris på at Adrian og MOT-gjengen la turen innom Bogen og Bindal under den travle turneen de er ute på.


Her ankommer MOT-bussen Bogen.


For ungene er Adrian et stort idol, her hilser han på sin minste søster.


Bindals ordfører var forhindret fra å være til stede, i hans sted leste varaordfører Andreas Øvergård opp en hilsen fra ordføreren.


Kristoffer Finnanger og Adrian Jørgensen framfører Walk on fire, Adrians nye singel. Og ingen som helst tvil om at den falt i smak.


Adrian slik vi har blitt vant til å se ham, lever seg helt inn i musikken.


En tilfreds Morten Ulrichsen konstaterer at denne happeningen er med å befeste Bogens posisjon som kommunesenter i en framtidig storkommune.


Publikum hadde også internasjonale innslag, her er de tyske musikkjennerne Anke og Rainer von Hübelstrasser.


Adrians lillesøster Livia syntes at storebror fortjente en kjeks for innsatsen, mens den litt større søsteren Adele holdt seg på litt større avstand under konserten.


Mange mobiltelefoner framme blant publikum.


Adrians bestefar Magne Vollan, bedre kjent som Gubben, fulgte konserten fra orkesterplass i bilen sin sammen med Rolf Bogen.

Lona bru på snap og instagram

Lona bru og busskuret der, har en spesiell plass i mitt blogghjerte. Og stadig vekk får jeg snapper og instagrambilder av Norges kuleste busskur. Og det syns jeg er veldig stas. Og det er bare å fortsette med å sende meg bilder. Jeg heter selvfølgelig superbloggern både på snapchat og instagram.

Eksempler på at skuret kan brukes til både trening og avslapning.

Bildene blir stilige både i regn og sol.

Syns ikke skuret er sykt jeg da, veldig friskt derimot.

Østeuropeiske biler stopper ofte her.

Takhøyden er kanskje ikke all verden, men hjerterom er det i massevis ved Lona bru.

 

Second Cabin 1 år

I går kveld hadde vi en høytidelig markering i forbindelse med at vårt rådgivningsbyrå Second Cabin fylte 1 år. Det første året har vel ikke gitt oss så mange betalende klienter, men vi passer på å snike inn gode råd i samtaler med folk vi treffer. Noen vil kanskje kalle det for snikrådgivning, men når vi er så fulle av gode råd som vi er, så må det bare få utløp på en eller annen måte. Ellers har vi brukt det første året på å øke vår kompetanse på gode råd, vi har blant annet utvidet vårt kompetanseområde. For eksempel innenfor planteriket. 1-årsmarkeringen foregikk i dannede former, og i tråd med vår åpenhetspolicy, bringer vi her bilder fra markeringen. Her kan dere lese om stiftelsen av selskapet http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html


Arrangementet startet med blomsterseremoni, både Morten Ulrichsen og jeg er tydelig preget av stunden alvor.


For å løse opp stemningen dro vi firmaets faste og eneste vits. "Bjarne Håkon Hansen går for åpenhet".


Rododendron-rådgivning blir et satsingsområde i tiden framover.


Vi kan også komme med råd vedrørende bruken av rosenrot. Men vi minner om at vi også på dette området må være fullstendig åpne om hvem våre klienter er.


Vi kostet også på oss en skål med akevitt på samme måte som under stiftelsen av selskapet.


Etter kun en slurk ble munterheten påtagelig.


Vi føler oss også forpliktet til å informere om at det sto varmrøkt laks fra Vega delikatesser på menyen.

Norsk revyfestival

1. - 5. juli arrangeres Norsk revyfestival igjen, Norges største begivenhet for revyentusiaster arrangeres annethvert år i revybygda Høylandet. Og som for alt annet som skal skje, er markedsføring viktig. Selv har jeg vært på de fleste festivalene som har vært arrangert, jeg antar at dette er grunnen til at jeg har blitt vist den tillitten det er å få henge opp festivalplakaten hos Joker Bogen. Jeg fikk med meg Morten Ulrichsen, som er en lokal revystjerne, på jobben. Og ingen må tro at det bare er å henge opp plakaten helt vanlig. Det må gjøres i riktig ånd, og flere alternativer må prøves ut. Og selvfølgelig må man ha riktig hodebekledning på plass.


Med toillingtørkle fra tidlig 90-tall, viser Morten fram plakaten som skal henges opp.


Kan plakaten henge her? undres Morten med et spørrende toillingblikk.


Morten mener at går an å ta en smugtitt under kjolen.


Selv har jeg tatt på meg mitt personlige toillingblikk, og iført meg et toillingtørkle av litt nyere dato i anledning plakatjobben.


Vi måtte også teste ut om melkedisken var en høvelig plass for festivalplakaten.


Morten endte til slutt opp med å henge opp plakaten i vinduet der andre oppslag henger.

 

Kuslipp

Så var endelig den store dagen her. I dag slapp vi ut kyrne på beite. Som vanlig og som det skal være, ble det en del hopp og sprett. Men det hele foregikk uten dramatikk av noe slag. Bare pur glede for folk og fe.

Iselin var første ku ut, noe hun markerte med et luftig hopp.

Julie Desember var neste ku ut, og som vanlig demonstrerte hun sine fartsegenskaper for oss.

Også Violeta satte umåtelig pris på å komme ut i friluft.

Julia hadde heller ingenting i mot friheten.

Kviga Anja skal kalve i sommer. Hun har ikke vært med på å gå fritt ut av fjøset før, og skjønte ikke konseptet. Men når jeg satte grime på henne og leide henne ut, forsto hun etter hvert at dette var bra.

Kelly har skjøt at det kan være lurt å posere for fotografen.

Julie Desember i fullt firsprang .

Iselin er ei stor og flott ku som melker godt, rolig og vennlig er hun også.

Violeta nyter grønt gress og sol på kroppen.

Grisprat på Vega

I dag fikk jeg en uforglemmelig dag sammen med nordlandske grisebønder og folk fra landbrukets organisasjoner. Stedet var Vega Havhotell på Vega, og anledningen var grispratkonferanse med måsegg. Jeg hadde ingen erfaring med måsegg, men grisprat har jeg en smule kompetanse på. Jeg var så utrolig heldig å bli invitert til konferansen for å fortelle om mitt liv som bonde og blogger. Og makan til publikum kan jeg knapt huske å ha hatt. Og etterpå fikk jeg være med på forsamlingshuset og spise måsegg. Og i tillegg fikk vi være vitne til en svært så livat og underholdende kokkekamp med brødrene Jon og Frode Aga som kapteiner på hvert sitt lag. Ikke bare er de fremragende kokker, de er også underholdere av rang.


Tror dere ikke at den første jeg gikk med på ved Vega Havhotell var en bindaling. Bernt Skarstad kan man faktisk risikere å møte overalt!



Et kvarters tid fikk jeg på å psyke meg opp før det var min tur på konferansen.



Det viste seg fort at dette ikke var noe å grue seg for. Makan til hyggelig og vennligsinnet publikum skal en lete lenge etter. Bønder er i grunnen kraftig undervurdert!



Elin Hallenstvedt fra Felleskjøpet var den som hyret meg til jobben, og hun hadde dagens beste utsagn i det jeg var ferdig med mitt innslag: "Nå er vi ferdige med den seriøse delen av programmet". Men Elin var en utrolig hyggelig vertinne, tusen takk!



Jeg fikk også æren av å sitte til bords med nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag under måseggspisinga. Både Kristin Ianssen og jeg forsynte oss to ganger, så dette falt i smak ja.



All grunn til å misunne meg dette måltidet. Litt synd at jeg ikke kunne drikke Mackøl, men pytt. Munkholm går ned den også.



Så var det klart for livlig og underholdende kokkekamp med brødrene Aga i hovedrollene.



Begge Agabrødrene har tydelig språk, så vel kroppslig som verbalt. Strålende underholdning.
  

Kommunereformen på Austra

I kveld hadde et tallrikt publikum samlet seg på ungdomshuset Vonheim for å høre hva fylkesmenn og ordførere mente om kommunereformen generelt, og grensene på Austra spesielt. Klarest av alle var Fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Hans klare melding var at "det vil være for gæli hvis vi ikke får gjort noe med grensene på Austra under denne kommunereformen". Og jeg kunne ikke vært mer enig. Og etter kaffepausen var det mange som hadde ordet, flest Austraboere. Og det er grunn til å merke seg at det ikke var en eneste røst som tok til orde for å bevare de nåværende grensene. Dette tolker jeg som et klart uttrykk for at det kommer til å skje noe med den vanvittige grensetrekningen som råder på Austra i dag.

Fylkesmann Inge Ryan tok i mot og håndhilste på hver enkelt som kom på møtet. Han hadde heller ikke motforestillinger mot å stille opp på bilde med Morten Ulrichsen og undertegnede.


For å markere at den beste løsningen for en kommunesammenslåing er å legge kommunesenteret til Bogen, med Morten som rådmann i butikk, hadde vi med oss kommunevåpnene som til daglig står hos Joker Bogen.


Mange som kom bort til bordet vårt og beundret samlingen. Også Lekaordfører Per Helge Johansen kom bort og beundret samlingen.


En stor og lydhør forsamling lyttet til Inge Ryans innlegg.


Inge Ryan var helt tydelig på at det måtte ryddes opp i grensene på Austra, som deler øya mellom 3 kommuner og 2 fylker.

Lykkelige kviger

Som så mange ganger før når vi skal ha ut dyr på beite, har Frida, min datter og fotograf, med seg kamera. Og ikke overraskende, det ble noen fine bilder i går også. Godværet på pinsedagen ble benyttet til å få ut de første kvigene på beite. Jeg leier de et stykke i grime til beitet, og det er bestandig spennende å se hvordan de oppfører seg. Noen er nokså viltre, noen er rolige, mens innimellom finnes det de som slett ikke har tenkt å gå. Men også denne gangen gikk det greit å få dem dit de skal tilbringe noen herlige sommermåneder.

Denne kviga var bestemt på å finne ut om hun var sterkere enn meg, men det var hun selvfølgelig ikke.

Her er ei som småløp strake vegen helt til hun ble sluppet innafor gjerdet.

Som vanlig fulgte Jesper spent med på den jevne trafikken med kviger gjennom gårdstunet.

Kviga Mette hadde egentlig ikke tenkt å gå et eneste skritt, men med hjelp av mine døtre fikk vi dyttet og slept henne til beitet.

Linerla fulgte interessert med på beiteslippet.

Helt ok å være kvige her.

Adriana hadde overhodet ingen motforestillinger mot å få komme ut på beite.

Noen runder i full fart før de hiver seg over grønt og saftig gress.

Dette må vel kalles lykke i deres verden, og ikke så verst for bonden heller.

Etter endt dyst, er det godt for bonden å sette seg ned og nyte synet av glade dyr.

Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » Juni 2015
TERJES SUPERBLOGG

TERJES SUPERBLOGG

53, Nærøy

Lever livet som bonde og komiker. Personlig fotograf og designer: Frida Isadåra Årseth. KONTAKT: terjeaa_blogg@hotmail.com Twitter, instagram & snapchat: superbloggern

Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits