terjeaa

I dag er det faktisk et år siden jeg posta det første innlegget på bloggen. Med andre ord en merkedag, kanskje ikke for menneskeheten, men i hvertfall for meg. Hvordan markerer man så en slik begivehet. Jo med en spørsmålsrunde selvfølgelig. Hvis det er noe dere har lyst til å spørre meg om, så er det bare å skrive spørsmålet i kommentarfeltet. Og hvis spørsmålene er gode nok, så skal jeg svare på videoblogg. Legger ved noen bildekavalkader fra den forrige runden med blogging. Så blogges vi så snart at dere nesten ikke merker at tiden har gått.

Er det noe dere lurer på? Husk at svarene kanskje kommer på videoblogg

I morgen er det 17. mai, dagen da alle som har spesielle og flotte biler, gjerne viser fram kjøretøyet sitt med ekstra stolthet. Som så mange andre, pynter jeg min Baleno med friskt bjørkeløv i anledning dagen. Både for å friske opp bilen og for å prise våren. En annen tradisjon vi har her, er å henge et grantre bak bilen. Dette er for å håne jula, og for å markere at vinteren er over. Det er et spektakulært syn når alle i bygda kommer til 17. maifeiring med et grantre bak bilen.

Vi har også fått en hyggelig hilsen fra presidenten i International Baleno Club, svenske Bosse Jokke Hammarström. Det varmer en Balenoentusiast.

Mange har lurt på hvordan det har seg at jeg i en alder av 50 nesten ikke har rynker rundt øynene. Svaret på dette er ganske enkelt 5 om dagen. En halvtime med hver av de 5 holder rynkene borte. Etterpå har jeg på sukker og fløte, og vips så har jeg en velsmakende dessert. Vi kaster jo ikke mat, gjør vi vel?

Nå er det de mannlige ansatte ved Matkroken Bogen som skal presenteres. Snadder for de kvinnelige leserne.

Dette er Morten Ulrichsen, bakersønn fra Leka som vant prinsessen og halve Matkroken. Med andre ord, han er gift med daglig leder og kan godt beskrives som Matkroken Bogens maskot.

Favorittvare: Krokanis fra Diplom-is og poteter fra Ranum gård i Overhalla.

Fritidsaktivitet: Spiller tuba i menighetsrådet. Liker alt som er gammelt, og er derfor blitt veldig glad i seg selv etterhvert.

Sivilstatus: Gift, på det området framstår han som fanatiker.

Dette er Martin Ulrichsen, han framstår som et ytterst vellykket resultat av sine foreldres ekteskap.

Favorittvare: Butanbrenner. Valget begrunnes med at det er en machoting i en bransje som er preget av femininitet.

Fritidsaktivitet: Klatring (som i fjell f.eks.) Er også en merittert trommeslager.

Sivilstatus: Ugift, men er slett ikke noen fanatiker på området.

Her skal dere få bli bedre kjent med de ansatte på Matkroken Bogen. Sannsynligvis Norges beste og hyggeligste butikk. Følg med, fortsettelse følger.

Dette er Torlaug Bartnes Ulrichsen, daglig leder og datter av butikkens grunnlegger. Hun har trådt sine barnesko i butikken, og det gjør hun fortsatt.

Favorittvare: Kransekake, ved siden av det rike utvalget med stoff hun poserer foran.

Fritidsaktivitet: Toraderspilling og stoffavhengighet.

Sivilstatus: Gift.

Dette er Sissel Larsen, hun har ikke jobbet ved Matkroken Bogen siden tidenes morgen, men det er ikke langt unna.

Favorittvare: Sukker og gjær.

Fritidsaktivitet: Baking og spising av søt gjærbakst.

Sivilstatus: Gift.

Forleden dag fikk jeg pakke i posten. Det var ny vernebukse fra min nye vernebuksesponsor Ørjedal Maskin i Hattfjelldal. Førøvrig også min faste leverandør av traktor. I dag har jeg prøvd den nye vernebuksa for å finne ut om den var komfortabel og kledelig. Må si at jeg er veldig fornøyd. Nylig så jeg på nettet at man skal være naken under bunaden, det samme gjelder for vernebukser. ikke noe rart med det i det hele tatt, man er jo naken under undertøyet også. Eneste minus med denne buksa må være at mobillommen er litt liten, men det lar seg jo enkelt ordne. Legg også merke til motorsagveska, mye stiligere enn hvilken som helt Louis Vuittonveske. Når får vi se Mette-Marit med en sånn veske?

Denne uken har krav om mer forskning på flått og sykdom vært et hett tema. Allerede 6. desember 2012 sto dette på trykk i Norsk Landbruk.

Flåttbåren sykdom er et stadig tilbakevendende tema i media. Nå er det Lars Monsen som har gitt ansikt til dette fenomenet. Selv har jeg også gitt ansikt til temaet. Universitetssykehuset I Nord-Norge har valgt å benytte seg av mitt portrett for å oppfordre blodgivere til å teste seg for antistoffer mot Borrelia. Det er den berømte flåttguruen Dag Hvidsten som står bak det hele.

For meg som har vokst opp med flått, og nærmest sett på den som innpåslitne småsøsken, er det en merkelig opplevelse å se at den har blitt så farlig for oss mennesker. Og når blodgiverne nå skal testes, reiser det en rekke nye spørsmål som vi ganske enkelt må forlange å få svar på.

For eksempel er jeg stor fan av den amerikanske vampyrserien True Blood. Kan vampyrer bli smittet med Borrelia hvis de biter en smittet person? Eller er vampyrisme ganske enkelt en flåttbåren sykdom? Risikerer jeg å bli vampyr når jeg blir bitt av flått? Og har jeg i så fall kjangs hos Anna Paquin? Disse spørsmålene krever jeg at det blir forsket på, og jeg forventer gode svar før jeg blir for gammel. Jeg vet jo utmerket godt at vampyrisme stopper aldringsprosessen, så det haster i grunnen litt.

Plakaten som henvendte seg til blodgiverne.

Her studerer jeg flåttforskeren under flåttfangst.

Flåttforsker Dag Hvidsten i aksjon med flanellografen.






Sto på trykk i Norsk Landbruk 17. januar 2013.

I sommer gikk jeg rundt og var sikker på at jeg hadde blitt kjendis. Etter en rekke avisoppslag om Terjes Superblogg mente jeg at jeg hadde grunn til å tro at kjendisstatusen var klar. Ikke minst etter tre opptredender på NRK1, Dagsrevyen, Sommeråpent og Førkveld, mente jeg at jeg hadde grunn til å tro at jeg hadde blitt kjendis. Jeg skrev autografer og stilte opp til fotografering sammen med fans. I det hele tatt så kjendisframtida lys ut. Stor var min forbauselse da NRK ringte og spurte om jeg ville være med i underholdningsprogrammet De ukjente. Og det som en av DE UKJENTE, ikke som deltaker på et av kjendislagene. Wtf lissom, jeg ukjent? Men jeg måtte snart bare innse at kjendisstatus er like flyktig som snø ved St.Hans. så jeg bet i det sure eplet, og stilte opp i programmet, og nå var rollene byttet om. Denne gangen var det jeg som stilte opp til fotografering sammen med kjendisene. Sånn kan det gå!

En ekte kjendis, flinke morsomme Nadia Hasnoui.

Ferdig sminket og klar til opptak.

Alle de ukjente like før opptak.

To kjente, og i midten en glemt.

Etter opptak, det ble en liten fest.







Tenkte at dere skal få bli kjent med fotografens personlige ku, Julie Desember. Hun er født på Hitra, og kom til oss for litt over to år siden. Julie Desember er som hitterværinger flest veldig vilter og leken, og har hatt mye moro sammen med Frida Isadåra. Her leker de seg godt ute på beitet.

I dag har det vært årets varmeste dag. Da tenkte jeg at det kunne passe godt å kaste klærne. Håper dere liker bildene.

Dette sto på trykk i Norsk Landbruk 22. november 2012. 

Dugnad for å få potetavlinga i hus har lange tradisjoner. I høst deltok jeg som så mange ganger før i potetdugnad hos naboen. Han holder på tradisjonene og bruker gammeltraktor med kastehjulsopptaker. da kreves det at mange stiller som plukkere. Det er der jeg kommer inn. Jeg er bestandig nøye med å finne riktig antrekk til enhver begivenhet og anledning. Denne fine høstdagen landet jeg på fleecejakke og kilt. Det med fleecejakke gikk helt fint, mens kilten derimot viste seg å være mer kontroversiell. En av de kvinnelige potetplukkerne fikk utover dagen en lei tendens til å komme tett innpå meg bakfra, og til slutt kunne det ikke gå bra. Hun undervurderte tydeligvis sin egen evne til å takle sterke inntrykk. Heldigvis var det kyndig personell til stede, som fikk lagt henne i stabilt sideleie. Etter at hun kom til seg selv, fikk hun snakke ut om opplevelsen, såkalt debriefing. Etter det jeg vet, har hun ikke pådratt seg varige fysiske mèn.



Nå syntes jeg det var på tide med dagens outfit. Har vært på bloggen til Andrea Badendyck for å få inspirasjon til poseringer, syns at jeg lærte veldig mye. Hun er dødsflink til å posere, særlig får hun rumpa veldig godt fram på mange bilder. Antrekket er sokker av merket National, kjøpt på Felleskjøpet, jeans fra Jack & Jones, kjøpt på Fashionbox på Kolvereid. T-skjorta fikk jeg i dag på et landbrukspolitisk møte for å fortelle en vits. Jeg fortalte en vits, og politikerne i panelet var vitser. Men de fikk T-skjorte de også da.

Som jeg tidligere har skrevet, kommer jeg til å legge ut de bloggbidragene jeg har hatt på trykk i Norsk Landbruk. Her kommer det første som sto på trykk 8. november 2012.

Bekjempe høymolsyre

Mange bruker store summer på å bekjempe dette utskjelte ugraset. Høymola skal bekjempes for enhver pris. Man kan jo spørre seg om ikke dette grenser inn til diskriminering av arten. Det kan godt være at dette strider mot internasjonale konvensjoner, og det vil vi vel ikke ha på oss? Selv har jeg bestemt meg for å se på høymola som en uutnyttet ressurs, og ikke bare et problem. Derfor har jeg tatt i bruk det gamle, tradisjonsrike redskapet sigd, eller skjørrå som vi sier på dialekt, og høstet inn høymole. Så har jeg bundet høymola sammen i passe store bunter, og jeg planlegger å selge buntene som julenek når det nærmer seg jul. Har også høstet noen bunter avblomstret geitrams, som jeg har bundet sammen på lignende vis. Tenker å selge høymola som vanlige nek til en pris av for eksempel 50 kr. Geitramsnekene vil jeg markedsføre som økologiske nek til 150 kr stykket.

Kan ikke skjønne annet enn at det må ligge et stort uutnyttet potensial i disse produktene. Så er det sikkert noen som vil innvende at småfuglene neppe vil spise av disse nye typene julenek. Nei, det kan godt være, men hvem har vel sett at de samme småfuglene spiser av de tradisjonelle havrenekene? I første omgang vil jeg selge dem ved den lokale butikke, Matkroken Bogen. Da vil jeg også kunne gi dem betegnelsen kortreiste nek (må ikke forveksles med å gifte seg med nabojenta). Jeg vil komme tilbake til saken når jeg har hatt utsalgsdag.

En liten hilsen fra fotografen. Livet er travelt for kjendiser, derfor opptatt i helga. Pappa sang forresten en sang han har funnet på selv når vi satt over 40 stk og spiste middag, vet ikke hva jeg skal si om det. Som datter var det enten kleint eller imponerende, velg selv hva dere tror jeg synes om stuntet hans. Blogges i morgen!

Som blogger føler jeg meg forpliktet til å holde meg orientert om trender i tiden. Blandt bloggere er det veldig populært å forstørre diverse deler av kroppen. Enkelte kroppsdeler er for mitt vedkommende lite aktuelt å forstørre, mens andre er mer aktuelt å vurdere. Derfor prøvde jeg å finne ut hvordan jeg ville ta meg ut med forstørrede lepper. Bildene er tatt av meg selv med mobilkamera, det forklarer den noe labre bildekvaliteten. Men det gir jo et godt inntrykk av hvordan jeg ville se ut med "filler" i leppene. Kanskje litt frekt å spørre, men hva synes dere?

De som fulgte med på bloggen i fjor sommer, husker kanskje at jeg har et spesielt forhold til plastposer. Og særlig poser fra Matkroken. Og siden sist har det skjedd spennende ting med Matkrokenposene. Ikke bare har de skiftet design, de har også blitt mye lettere å bære. Hva det er som gjør det vet jeg ikke, jeg mistenker at det er nanoteknologi. For forskjellen er påfallende. Denne dokumentarreportasjen gjorde jeg tidligere i dag hos Matkroken Bogen.

Ny type pose til venstre, gammel type til høyre.

Havsalt er veldig tungt, og jeg bruker mye salt både til å strø i sårene, og til å ha i grøten. Her putter jeg salt i gammel pose.

Som dere ser er posen tung å bære, og holder på å ryke.

Her putter jeg saltet i en pose av den nye typen.

Og posen blir lett å bære, og det er heller ingen fare for at den ryker.

Det er ikke bare motorsag og machoting som opptar meg for tiden. På lørdagen feirer vi konfirmasjon til min fotografs lillesøster, og da må det bakes. Ettersom jeg er blogger, må det naturligvis bli cupcakes, men ikke hvilke cupcakes som helst. Jeg sverger til sunne cupcakes med diverse grønnsaker, knekkebrødbiter og havregrynstrøssel. Alt må ikke på død og liv være usunt fordi det er konfirmasjon. Lurer virkelig på hvor det kommer fra, at på kakebordet skal det være bare usunne kaloribomber. Vi har jo alle linjer og former vi gjerne vil ta vare på.

Viktig å fylle formene med akkurat passe mengde cupcakerøre.

Her har de sunne ingrediensene kommet på plass.

Det ferdige resultatet vil virkelig være en pryd for ethvert kakebord.

Prøvesmaking hører med. Kvalitetssikring er jo et velkjent begrep i mange sammenhenger.

Våren er den tiden på året da jeg går amok med motorsag. Føler meg virkelig vel når jeg hemningsløst går løs på forsvarsløse vedstranger. Her slipper ingen unna, det være seg bjørk, selje, rogn, gran, or, osp, hegg eller hassel. Tror ikke jeg glemte noen vedslag i dungen nå.

.Mine to venner fra Husquarna, jeg er rasist hva motorsag angår. Bare Husquarna jeg vil ha.

.Selv den seigeste bjørka må gi tapt. Balenoen står i bakgrunnen og bare gaper.

.Be careful, I`m dangerous!

.Menneskets seier over bjørka.

Motorsag er sexy. Hvis det er noen vernebuksesponsorer der ute, så er det bare å melde seg.

Nå er Terjes superblogg oppe og går igjen. Da vi avsluttet for 8 måneder siden trodde vi slett ikke at det var aktuelt å starte på igjen. Men nå har altså lysten kommet tilbake, og vi satser på komme med mer eller mindre regelmessige blogginnlegg. Helt borte fra bloggingen har vi dog ikke vært. Vi har hatt fast spalte i landbrukstidsskriftet Norsk Landbruk gjennom vinteren. Men etter et redaktørskifte og innsparingstiltak der i gården, ble vi sparket ut. Så det er nå historie. Kommer til å legge ut blogginnleggene fra Norsk Landbruk her på bloggen etterhvert. Så kan alle som vil få se hva vi har holdt på med siden sist. Kan også love at dere skal få bli enda bedre kjent med Matkroken Bogen, og de morsomme folka der. Det var i grunnen alt for nå, men det blir nok ikke lenge før det kommer en "vanlig" bloggpost.

Da var tiden kommet der jeg også skulle si farvel på bloggen. Det hele har vært helt sykt, og noe jeg vil ta med meg videre i livet. Husker enda da vi startet opp med blogginga som en liten spøk. Skolen jeg har gått på fra 1 til 10?ende klasse var det bare rundt 40 stk på det siste året. Vennene mine satt å leste på bloggen og syntes det var sykt kult, og helt rått at lesertallet var oppe i 400 enkelte dager. Etter hvert begynte lærerne også å lese bloggen, og selvsagt måtte de også kommentere den. Tror kontaktlæreren min syntes innlegget om spettet var utrolig bra, for det var noe han måtte spøke med mange ganger. Utover i sommerferien ble det bare flere og flere lesere, og plutselig tok det helt av. Hele familien var i familieparken i dag, men pappa var ute å kjørte en tur for å handle mens vi var der. Plutselig ringer han meg og sier at VG og Dagbladet hadde ringt han og ville skrive om bloggen. Jeg syntes det var utrolig kult, og greide nesten ikke å vente til vi kom hjem så jeg kunne sjekke ut nettavisene. Den kvelden satt vi alle å oppdaterte statistikken på bloggen og sa sånn til hverandre: ?70.000 unike lesere, det er jo helt sykt!? osv. Endte på 93.000 den dagen. Vi snakket om det hele tiden.

Så gikk statistikken nedover igjen, og lå på rundt 20.000 unike lesere daglig en god stund. Vi syntes fortsatt det var helt fantastisk, men trodde det store var over. Det viste seg nesten å bare være starten på et fantastisk eventyr. De ringte fra dagsrevyen og ville lage en reportasje om bloggen og hverdagslivet vårt til lørdagsrevyen. Jeg var veldig skeptisk til å vises på tv, og var ganske nervøse dagene før de kom. Det gikk faktisk helt fint, og folkene var veldig trivelige.

Da vi ikke trodde noe kunne toppe det, ringte de fra Sommeråpent og ville ha oss med der. Direktesendt tv, det var skummelt. Heldigvis takket vi ja til det, og fikk to helt utrolige dager i Oslo med hotellovernatting, shopping og ikke minst kvelden på Sommeråpent var ubeskrivelig. For noen hyggelige mennesker som jobbet i NRK og ikke minst Dagfinn Lyngbø og manageren hans ? hadde aldri sett for meg at jeg ville møte så herlige mennesker der. Ble kjent igjen av SÅ mange, både på Operaen, på gata og på Gardermoen. Jeg tok bilder av pappa sammen med mange fans.

Måneden etter vi var på Sommeråpent kom det flere sponsorhenvendelser, ikke at vi takket ja til så mange av dem, for pappa er veldig for det at han ikke vil reklamere for noe han ikke står for. Vi opplevde også flere ganger at det kom fans hjem på gården til oss, både for å få autografen og ta bilder. Vi hadde egentlig sett for oss at nå var det over når det kom til media, men jammen ble vi ikke invitert til Førkveld på NRK også. Hadde en flott opplevelse der også, trivelige folk som jobbet i NRK ? og ikke minst Mikal Olsen Lerøen. Den mannen var utrolig hyggelig, og gjorde turen vår til Bergen noen hakk bedre.

Vi har hatt det så gøy sammen, når vi har tatt bilder og når vi har vært ute å reist sammen. Må bare få si tusen, tusen takk for alle fine tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Det har betydd så mye, og virkelig løftet denne sommeren høyt opp. Har faktisk blitt kjent med nye personer gjennom bloggen, som har blitt gode venner. Det er heller ikke noe jeg hadde forventet.

Nå er eventyret over, og når jeg sitter her å tenker over det er det enda litt uvirkelig. Det ble så stort at jeg nesten ikke klarer å innse det.

En spesiell takk til NRK, Kjersti som var med oss hele kvelden på Sommeråpent, Dagfinn Lyngbø og manageren som spredde mye glede på operaen, Mikal Olsen Lerøen som gjorde ettermiddagen i Bergen ekstra fin, og familien som har hjulpet til mye og passet gården da vi har vært ute å reist. Og nok en gang, tusen takk til alle som har lest bloggen.

 Tusen takk for meg, det har vært en ære å få være med på dette. Ble nesten litt trist å skrive dette, men det er nok på tide å gi seg. Jeg kommer også til å svare på alle kommentarer som kommer på dette innlegget. Og sist men ikke minst, tusen takk for opplevelsen pappa. Det har vært så bra, og hadde aldri trodd vi to skulle finne på annet sammen enn å holde på med dyrene og dra på fisketurer. Veldig glad i deg!!

-    -  Frida Isadåra Årseth, også kjent som fotografen på bloggen.

Da er tiden kommet for å si takk for meg her på blogg.no. Denne bloggen ble startet som en spøk, og skulle vare maks i 10 dager. Sånn ble det ikke. Tre og en halv måned ble det, og i løpet av den tiden har jeg og min fotografdatter hatt det utrolig morsomt. Ikke minst har vi opplevd ting som vi umulig kunne forestille oss da vi startet opp 18. mai. Responsen ble etterhvert formidabel, ca. 1,2 millioner sidevisninger har vi hatt. Mer enn 4000 kommentarer, og midt i juli toppet Terjes superblogg listen hos blogg.no. Jeg har truffet mange hyggelige blogglesere, overalt har jeg møtt folk som uten unntak har kommet med hyggelige tilbakemeldinger på bloggen min. Hyggelige journalister fra en lang rekke aviser har ringt og laget saker om oss og bloggen. Og ikke minst NRK har gitt oss stor plass. Først kom Dagsrevyen og laget reportasje til Lørdagsrevyen. Det syntes vi var stort, en morsom opplevelse og erfaring. Stor var overraskelsen da Sommeråpent ringte like etterpå og ville ha oss med på sesongavslutningen like etterpå. Vi tenkte oss om en liten stund, men var vel ikke så veldig i tvil om at vi ville ha med oss en sånn opplevelse. Og hvilken opplevelse det ble, folkene i Sommeråpentredaksjonen var alle som en helt fantastiske mot oss. Spesielt reasercher Kjersti som var sammen med oss hele kvelden, gjorde et uutslettelig inntrykk på oss begge to. Det var så utrolig moro, det ble et minne for livet. Og Dagfinn Lyngbø og Thor Heyerdahl jr. som også var gjester i programmet fikk vi svært hyggelige møter med. Som om ikke dette var nok, ble vi til alt overmål invitert til Bergen på sesongpremieren på Førkveld, vi kunne jo ikke si nei til det. Og vi fikk bekreftet det vi allerede visste. NRK-folk er langt over gjennomsnittet hyggelige. Det gjelder også Mikal Olsen Lerøen som var gjest i samme program. For en fyr, det var en fryd og møte ham også.

Men først og fremst går takken til alle leserne, vi er imponert over at så mange har giddet å lese bloggen. Og alle hyggelige kommentarene fra dere har varmet. Og de få, ikke fullt så hyggelige kommentarene, har vi også kost oss med og ledd godt av. Takk også til alle i lokalmiljøet, ikke en eneste negativ kommentar har det vært. Har hørt snakk om at det finnes et bygdedyr som biter alle som stikker nesen fram, men det har ikke vi merket noe til.







Takk Frida Isadåra for alle bildene du har tatt, takk Bente (min 14-årige datter) for at du har tatt fjøset når vi, har vært ute og reist, og takk til resten av familien som også har backa opp.

Men nå er det altså slutt, men en ting skal jeg love. Jeg skal svare alle som kommenterer på på dette innlegget. Det har jeg nesten ikke gjort tidligere.

P.S. Frida Isadåra kommer også med en oppsummering av sine opplevelser om denne bloggsommeren.

Da er vinnerne av konkurransen der man kunne vinne kilt trukket.  Vinnerne er trukket via random.org så er ikke noe juks her, hvis noen skulle tro det. Vinnerne står listet opp under, og hvis du er en av de må du gjøre følgende: send en mail til terjeaa_blogg@hotmail.com med navn og adresse så vi får sendt kiltene. (Kan sikkert signeres også hvis det er ønsket. Skriv det på mailen i så fall).

frisora@homtail.com

http://singlet.blogg.no/

Fenrik Haaland

http://kuzu.blogg.no/

Dennis Olsen

Denne ukens ku er 385 Celine. Hun er oppkalt etter barnebarnet til søskenbarnet mitt. Celine er ei rolig og behagelig ku å ha med å gjøre. Celine er født 7. april 2008, og samme vår hadde min fotografdatter med seg Celine på kalvemønstring. Sin første kalv fikk Celine 31/7 - 2010, en oksekalv. Hun fikk enda en oksekalv 28/6 - 2011, og 21/5 - 2012 fikk hun sin første kukalv. Som det går an å lese ut fra kalvingsdatoene, er Celine ei svært fruktbar ku.

Seljelauv er snadder for kua.



Jaggu nådde jeg ikke opp til godsakene.



j

I dag hadde vi møte i den lokale kjendisforeningen. Foreløpig er det bare sangerinnen Ida Øvergård fra 3D og meg som er medlemmer. Vi møtes ca en gang i uka, og da utveksler vi kjendiserfaringer, sladrer litt om andre kjendiser, og ikke minst skriver vi autografer til hverandre. Det gjør vi hver gang. Og i dag hadde Ida med seg det rykende ferske albumet fra 3D. 3D blir omtalt som Brønnøyband, haha, særlig om Ida er fra Brønnøysund, Hun er så høy og slank og pen at alle må jo skjønne at hun er fra Bindal. Bare så det er sagt.

Albumet "Æ sei det en ainna gang" kan faktisk kjøpes ved å sende CD 3D til 2160, og vips så blir 189 kr belastet telefonregningen din, og vips så har du CD i postkassa di. Og naturligvis kan du også kjøpe albumet på MATKROKEN BOGEN. Hvor kult er ikke det da.

Det er en egen stemning når kjendiser møtes, vi forstår hverandre!!!!!

(Pappa er stranda på ei øde øy for øyeblikket. Han tok på seg å underholde på et eller annet arrangement med fullt av bankmenn om jeg ikke husker feil. Været slo seg jo vrangt, så tror ikke de kommer seg hjem i kveld sånn som jeg har forstått det. Så derfor fikk jeg beskjed om å publisere dette for han)

I går var vi jo som kjent i Bergen på Førkveld som ble vist på NRK1. Da vi kom fram hos NRK fikk vi en hel sofa for oss selv, mye mat og en tv da. Begynte å lure på om de tenkte at vi to skulle spise all den maten selv, men vi fikk etter hvert litt hjelp til å få den unna av Hanne Sørvaag og Mikal Olsen Lerøen. Med besøket i Bergen fikk vi nok en gang bekreftet at de som jobber i NRK er herlige folk.



Her med Mikal Olsen Lerøen. En utrolig hyggelig fyr - som også kunne å ta bilder. Derfor fikk han oppdraget med å ta bilder av bloggeren og fotografen sammen, noe han utførte på en fin måte:

I morgen tar min fotograf og jeg turen til Bergen for å kaste glans over sesongpremieren på Førkveld på NRK1. Og ettersom programleder Øyvor Bakke er fra Voss, har vi tenkt å slå til med vossedialekt på direkten. Det kommer til å bli awesome, noe sånt er aldri før hørt på riksdekkende TV. Slenger med et par bilder som viser hvordan det ser ut når jeg går opp flytrappa. Så slipper dere å lure på det ihvertfall.

Førkveld går på NRK1 i morgen kveld klokken 18:00. Noen som skal se på?

Å gå på den røde løper er ikke gitt for alle å få til sånn helt uten videre. Og særlig ikke for en bondemann fra Trøndelag. Og under Filmfestivalen i Haugesund ble det jo mye rød løpergåing, det ble en lang og kronglete vei for meg. Først prøvde jeg meg på "pompøs høytidelig gange med over middels høye kneløft". Fikk da tilbakemelding om at det så dumt ut. Deretter prøvde jeg ut "lett subbende gange med litt lut kroppsholdning". Heller ikke dette falt i smak. Neste gangart jeg prøvde ut var "småmunter lett hoppende gange med bredt glis om munnen og med armene litt forover". Dette falt heller ikke i smak. Prøvde også "lett labbende gange med irritert kroppsspråk", samtidig som jeg prøvde å drive de andre publikummerne foran meg som en kuflokk. Det var da ledelsen i Film & Kino tok affære og satte meg på et undervisningsopplegg. Jeg fikk tildelt Jan Ove Brøndbo fra Bygdekinoen som instruktør. Han har rykte på seg som en svært elegant og uanstrengt rød løpergåer. Vi satte av en time hver formiddag etter frokost til å trene på den røde løper. Og etterhvert klarte han å få meg til å slappe av, og også å få til det avslappede, men samtidig feststemte ganglaget, som kreves når man går den røde løper.Så til slutt klarte jeg å gjennomføre hele distansen på den røde løper uten at alle lo av meg.

Her er smilet for bredt og høyrearmen for langt fra kroppen.

Her begynner det å komme seg, men ideelt sett skulle jeg ha putta ene hånda i bukselommen, og knyttet den andre neven. I bakgrunnen ser dere en vakt som stopper en dame som tenkte å sykle den røde løper, makan, men syklister tror jo de eier både veien og til og med den røde løper.

Denne ukens ku er 342 Dokka. Hun er den eldste kua vi har her på gården. Født 5. april i 2005. Dokka har hatt 5 kalver, de fire første kalvene var kukalver, den siste var en oksekalv. Første kalv kom til verden 25. august 2007, og sistemann ble født 27. mars i år. Dokka er forøvrig mor til Wendela som var den første kua som ble presentert her på bloggen. Dokka er ei ku med sterk personlighet, er glad i å bli klødd, og vil gjerne være sjef. Den gangen hun var kvige, var det vanskelig å holde henne innafor gjerdet, men slik er hun ikke lenger nå. For kort tid siden ble hun akutt syk, og var svært nær å krepere. Men heldigvis fant vakthavende dyrlege Berit Brandtzæg behandling som reddet henne. Hun er et typisk matvrak, blir aldri tynnere enn hun er på bildene her.(kua altså, ikke dyrlegen, hennes matvaner kjenner jeg ikke, men jeg antar at hun ikke spiser så veldig mye)



Da er jeg tilbake for fullt etter glamorøse dager på Filmfestivalen i Haugesund. Har mye blogging å ta igjen nå. Aller først kjører jeg igang en ny konkurranse, og premiene er helt fantastiske. Det er kilt fra Blåkläder, og ikke bare en. Neida det er hele 5 (fem) stykker, 1 hvit, 1 svart og 3 stk. army green. Dette må dere ikke gå glipp av, dette er fantastiske plagg. Det er ingen begrensninger for hva man kan ha på under, men alle vet jo hva som er regelen.........Kiltene passer egentlig for begge kjønn, og vil utvilsomt tilføre nytt liv til de fleste forhold, enten de er av håndtverksmessig karakter, eller mer personlig og mellommenneskelig karakter. Og tenk hvilken lykke en kilt vil gjøre under potetplukking. Ja her er det bare den enkeltes fantasi som legger begrensningene.

Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å trykke på "liker"-knappen nederst på innlegget her, liker fanpagen HER og kommentere i kommentarfeltet på innlegget her at du er med.

Vi blogges snart, og husk, take care of all you got under your kilt.

Se her da, superbloggeren har skeive solbriller. Nei vent litt, han kan bare ikke å sette dem på riktig! 

Siste innlegget fra meg fotografen, før superbloggeren er på plass hjemme igjen. Konkurransen kommer i morgen, så følg med :) 

Superbloggeren selv er for øyeblikket i Haugesund på filmfestival så blir ikke blogging før tirsdag. Har hørt snakk om at han storkoser seg og synes det er dødskult å bli kjent igjen av folk. Så ser dere han, gå gjerne bort å hils - han digger det. Når det er sagt så er blogginga så som så fordi jeg, fotografen bor nå på hybel 14 mil unna superbloggeren. Men på tirsdag er han som sagt på plass hjemme igjen og da kommer det konkurranse her på bloggen med KULE premier. Følg gjerne med - og del innlegget videre via "liker"-knappen nederst på innlegget. Hvis dere ikke har fått det med dere, er det fotografen Frida Isadåra som skriver dette. Bildet har jeg fått tilsendt på mobilen, og kvaliteten er nokså dårlig fordi mine foreldre holder fortsatt fast på at gamle nokia med taster på er best. NESTE MANDAG ER VI FORRESTEN Å SE PÅ NRK1 IGJEN - MER INFORMASJON OM DET VIL KOMME.  Med dette ønsker jeg dere en flott kveld videre! :)