Med barnebarn på kvigebeitet

Vi har besøk av to barnebarn nå, og de er veldig interessert i dyra på gården. I dag mente de at det var på tide at vi besøkte kvigene på beitet. Og det bruker som oftest å bli slik de bestemmer. Og kvigene er glad for at noen kommer og prater og koser med dem.


Ina ville prøve å ri på Sylvia, og det hadde kviga ingenting i mot. Det er Ina som har lagt navn på denne kviga, visstnok oppkalt etter en av "barnehagetantene" hennes.


Emma ville ikke være dårligere. - Æ like å ri på ku.


Ingen tvil om at Emma liker seg på ryggen til Sylvia.


Ekstra morsomt når kviga rusla litt rundt, men da var bestefars hånd god å holde i.


- Ho like at æ klør ho sånn, bestefar.


Disse jentene er virkelig glad i dyr.


Skrekkblandet fryd når kviga begynner å gå med Ina på ryggen.

Herlig med regn

I dag kom endelig regnet vi har gått og håpet på lenge nå. Herlig varmt sommerregn, og gudene skal vite at det trengtes nå. Og det legger ingen demper på sommerlivet her. Jeg har sørget for å være slik utstyrt at sommerrutinene går sin vante gang uansett vær.


Med min nye regnfrakk fortsetter jeg balkonglivet helt uanfektet av regnet.


Bondebladet er ikke så tørt som mange tror.


Gjør ingen ting om kaffen blir våt. Den består mest av vann uansett.


Så glad for regnet ble jeg, at jeg spontant kastet meg ut i en regndans.


Fikk også behov for å kjenne vått gress under føttene.


Ligge i grønne enger, litt innslag av gult også her da. Men viktigst er regnet!

Fisketur



En av de aller hyggeligste sommeraktivitetene er fisking. Og jeg er særlig svak for ørretfiske med mark og dupp. Dette er dessverre ikke et fiske som så mange driver med som før. Og det er virkelig synd, for ørretvann finns det overalt. Og det er lite som slår det å sitte å følge med om det blir bevegelse i duppen. Nå har det vært tørt og varmt så lenge, at det ikke er så lett å få fisk. Men spennende er det likevel. I går kveld var jeg ute med stanga sammen med mine to yngste døtre, men fangsten ble ikke all verden. Men en tur i Horsbergvatnet er uansett fangst, en fin opplevelse.


Grunneierne har lagt flott til rette med velutstyrt gapahuk, som vi som liker å fiske kan benytte oss av.


Å få satt på ny krok er ikke enkelt når brillene ligger igjen hjemme.


Viktig å være stolt av fangsten selv om den ikke er i megaklassen.


Dette er hele kveldens fangst, har fått mye mer enn dette tidligere. Men så lenge en slipper å dra tomhendt hjem, skal en ikke klage.


For mine døtre er ikke fisketuren over før jeg har tilberedt og servert fangsten. Litt salt, pepper og gressløk i buken på fisken, og så rett i panna.


Så fersk fisk krøller seg umiddelbart.


Flatbrød med rømme og nystekt ørret er visst perfekt nattmat for tenåringsjenter.

 

Rusletur på lørdagskvelden

Tok meg en liten rusletur seint i gårkveld, og hadde med kamera. Her er noen av bildene, små glimt av en stille lørdagskveld på gården.


Dora, ei ung ku som fikk sin første kalv tidligere i sommer, poserte villig.


Makinelva, som strengt talt er en bekk, er forvandlet til ei steinur etter langvarig tørke. Her skulle kyrne normalt funnet drikkevannet sitt når de er på det beitet de går på nå.


Massevis av kirsebær i år, tidlig modne er de også.


Ingen problemer med å få vinterveden tørr en slik sommer.


Den eneste fukten vi får er doggfallet om nettene.


Julie Desember er skikkelig linselus, kommer strenende så snart hun ser folk, med eller uten kamera da.


Kyr som koser seg ute en sval sommernatt.

Stort eventyr

I går var det to år siden Frida, min datter og fotograf, og jeg opplevde det store eventyret. Vi var gjester på Sommeråpent på operataket. Fremdeles står denne kvelden for meg som helt uvirkelig. Kan trygt si at dette ble et minne for livet. Vi ble så utrolig godt tatt vare på av NRK-folkene, at det faktisk ikke var skummelt i det hele tatt å være med på direktesending. Men jeg innrømmer glatt at vi måtte tenke oss om litt før vi bestemte oss for å si ja til invitasjonen. Og i dag er vi glad for at vi kastet oss uti det, slike sjanser får man ikke flere ganger.


Researcher Kjersti Eidem Dyrvik brukte frikvelden sin på å være sammen med oss i flere timer før og under sending. Et herlig menneske.


Dagfinn Lyngbø satt vi lenge og pratet med backstage før sending. En utrolig trivelig kar. Og det var hans forslag at vi skulle ta dette bildet.


Frida fikk både Dagfinn Lyngbø og Elina Krantz fra Stand-up Norge til å le da hun ble intervjuet.


Merkelig opplevelse at unger og voksne sto i kø for å bli fotografert sammen med meg.


Sekunder før vi skulle på sending, vi trodde nok knapt på at dette virkelig skjedde med oss.


Ingrid Gjessing Linhave var et veldig hyggelig bekjentskap.


Regissørene av Kon-tiki-filmen og Thor Heyerdahl jr. var før oss i sofaen. De snakket om den da kommende filmen.


Fikk også hilse på Thor Heyerdahl jr. En meget vennlig mann.

Ågekonsert

I går kveld var jeg så heldig å være tilstede på sommerens åpenbare konserthøydepunkt her i distriktet. Åge Aleksandersen og Sambandet spilte under Rørvikdagene. Og alt klaffet, været var perfekt, 2000 publikummere fylte arenaen, og ikke minst var Åge og Sambandet i storform. Gamle klassikere og nye låter kom som perler på en snor. Jeg hørte et radiointervju med Åge før sommerens konsertturnè, og der sa han spøkefullt at de bare skulle øve på hvordan de skulle stå på scenen, "for spæll det kainn vi". Og gudene skal vite at disse karene kan spille, det er vanskelig å se for seg at det kunne vært bedre. Det eneste som er problematisk med en Ågekonsert, er at han har en katalog som etter hvert er så stor, at en bestandig savner noen sanger som ikke kom med på settlisten denne gangen. Men det sier jo bare noe om hvor stor Åge er. For han er stor, kanskje den største vi har her på berget. Jeg hadde med meg kun et gammelt pocketkamera på konserten, så bildekvaliteten er ikke all verden. Men har likevel lyst til å dele noen bilder med dere.


Åge viste oss at 65 år ikke er noen alder, han er like vital nå som første gang jeg så ham på konsert i 1984.


Skjalg Raaen og Morten Skaget er musikere i toppklasse.


Det tallrike publikumet var helt med fra første stund.


Gitarveteranen Gunnar Pedersen, publikum elsker hans soloer.


Spillegleden var åpenbar under hele den to timer lange konserten.

Motebildet sommeren 2014

I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på motebildet i Bogen-området denne sommeren. Sommerteltet til Matkroken Bogen bugner over av moteplagg for store og små, og alle antrekk i denne bloggposten er hentet i teltet. Motebildet denne sommeren er svært sammensatt, det meste er lov.


Genser og benklær for den voksne herre, antrekk som ligger midt mellom pent og casual. Et varp til kr 30 pr. plagg!


Disse gjennomsiktige regnfrakkene er et funn til kun kr 10 pr. stykk. Et skjeldent kledelig plagg nå på sommeren.


Bruvandring i Bogen med regnfrakk en sommerkveld kan anbefales på det varmeste. Legg merke til at grå sokker er obligatorisk, fargen matcher den gale slitte asfalten.


Velbygde sommerkropper er et must i dette antrekket.


Det må også nevnes at disse frakkene har en oppkvikkende effekt på humøret. De anbefales spesielt til naturister som ikke liker å bli våte.


En varmekjeledress til 200 kr er ikke å forakte, husk at varmen vi har nå, varer ikke evig. Her poserer jeg sammen med Eskimonika.


Svart denimbukse med god vidde i legger og lår, og med legg i livet. 80-talls retrostil, også et funn til kun kr 30!


Bonusbilde for regnfrakkentusiaster!

Besøk i fjøset


Innimellom hender det at vi har besøk i fjøset, og da gjerne unger. Gårdagens besøk var av det usedvanlig trivelige slaget. Vi fikk besøk av vår eldstemanns klasse- og lekekamerat fra tidlig barndom. Anja bor i Ålesund, og har mann og egne barn nå. Det var virkelig morsomt å la hennes barn bli kjent med dyrene og fjøset nå, mer enn 20 år etter at hun tråkket fjøsstøvlene her. Og dette var unger som virkelig sugde til seg inntrykkene, og var oppriktig interessert i alt som forgikk under fjøsstellet.


Denne trivelige familien hadde vi besøk av under og etter fjøsstellet i går kveld. Thor, Anja, Steinar og Amalie. Thor har på seg fjøsdressen som Anja brukte da hun var på samme alder, selv hodeplagget er det samme. Thor syntes det var veldig stas.


Å gi Elise melk fra flaske var veldig morsomt.


Også Thor måtte prøve å gi kalven melk, og med litt hjelp fra mamma gikk det veldig godt.


Litt ekstra tildeling av kraftfor er bestandig en vinner for ungene, og for dyrene.


Denne nyfødte kalven kalte vi opp etter Amalie, det hadde hun ingenting i mot.


Også mor sjøl måtte kose med den nyfødte.


Selv oppvasken på melkeanlegget vakte interesse, og Frida forklarte villig vekk til lydhøre tilskuere.


Amalie fikk også prøve å slippe løs kyr etter fjøsstellet.


Selvfølgelig ble fjøsbesøket avsluttet med smaksprøve av melk rett fra tanken. Dette var virkelig god melk, mente Thor.

 

Middagshvil ved Lona bru

I går da jeg kjørte forbi Kongsmoen og Lona bru, ble jeg helt overmannet av tretthet. Så da passet det utrolig godt å ta middagsluren i busskuret. Det er helt utmerkede fasiliteter for den slags der. Så den som tror at skuret kun egner seg til å drikke kaffe i, vente på bussen og så videre, tar skammelig feil. Det er egentlig bare fantasien som er begrensningen her.


Jeg blir ofte trøtt når jeg kjører bil, da er det godt å finne en plass å ta en liten lur.


Det er nokså bekvemt å legge seg nedpå i busskuret ved Lona bru.


Godt å strekke på seg etter endt lur.


Føler jeg har et fargerikt fellesskap med dette busskuret.


Benyttet også anledningen til å luke litt ugress foran busskuret.

 

Genial måte å tenne grillen på

Under et av mine besøk i sommerteltet til Matkroken Bogen, kom Morten med en innretning som han ville at jeg skulle prøve. Han hadde utstyret som gjorde at jeg skulle slippe å bruke tennvæske når jeg fyrte opp grillen. Nå har jeg testet denne innretningen, og her er resultatet av denne forbrukertesten.


Slik ser innretningen ut.


Plasser innretningen oppi grillen, krøll sammen et par avissider og legg nederst, var instruksjonen som Morten ga.


Fyll så på med grillkull, og tenn på avispapiret i bunnen, instruerte Morten videre.


Og ganske snart sivet det røyk opp mellom grillkullet.


Flere ganger tente jeg på.


Og i et par kullbiter var det antydning til varme, men ikke nok til å overbevise meg.

Så tok jeg i bruk min geniale metode, rikelig med tennvæske. Og jaggu ble det ikke fyr i grillen, og grillmaten ble helt utmerket.

Konklusjonen på min forbrukertest er at innretningen er helt ubrukelig. Morten vil helt sikkert hevde at jeg har gjort alt galt, brukt feil avis osv. Men på tross av dette vil jeg likevel anbefale å kjøpe innretningen, dette på grunn av prisen, kun 30 kroner koster den. Og kan sikkert brukes som pynt på balkongen, f.eks. med noen tørre strå oppi. Mange har sansen for sånn pynting, selv om det overhodet ikke tiltaler meg. Det noen oppfatter som dekorasjoner, anser jeg bare for rot å være.

Sommerrevy 2

Det kan etter forrige blogginnlegg ha sneket seg inn det inntrykket at Hasse Petterson var en hovedperson i sommerrevyen på Bindalseidet. Og selv om Hasse nok ser det på den måten, må det nok innrømmes at det var andre som hadde både hovedrolle og regi. Nærmest direkte fra suksess på Nord-Norsk Revyfestival i Meløy, gjorde de stor suksess også på hjemmebane. Her er et knippe bilder fra forestillingen.


Revygruppa Steintoillåt fra Bindalseidet.


Konferansier Viki Heide.


Brannmann Jim Aarmo.


Banksjef Tove Heide.


Jim Aarmo og Tove Heide.


Ung olding, Andreas Øvergård.


Arnt Dagslott tester Jim Aarmos smerteterskel.


Revykunstneren Kristine Enora Kjeldsand fra UL Fønix var Special Guest Star denne kvelden.


Alle revyens aktører samlet til avslutningsnummer, inklusive de to fantastiske musikerne Jørund Lislien og Dag Christer Brøndmo. Vordende brudgom Roger Fredriksen fikk også oppfylt drømmen om å stå på en scene før han ble gift.

Sommerrevy

Sist fredag var det revyforestillig på den nye friluftsscenen på Bindalseidet i forbindelse med Bindalseiddagene. Der skjedde det en uventet hendelse, da min svenske slektning Hasse Petterson uventet dukket opp midt under forestillingen. I sidevogna på motorsykkelen til Morten Ulrichsen, med Morten som kusk, gjorde han dramatisk entre. Bildene her viser hva som skjedde.


Midt under forestillingen kom denne ekvipasjen dundrende inn i parken der revyforestilingen foregikk.


Publikum tok det med fatning.


Også pressefotografene viste interesse.


Hasse Petterson er en vennlig mann som tok seg tid til å hilse til publikum.


Og publikum var av det blidstemte slaget.


Og etter mye strev kom Hasse Petterson seg etter hvert opp på scenen.


Petterson holdt et foredrag om forskjellene på det norske og svenske språket.


Familielikheten mellom Hasse Petterson og meg er slående, men som dere ser er han en del yngre enn meg.

Rekordvarme



De siste dagene har vi hatt det så varmt at både folk og dyr går på krabbegir. Jeg vil, uten å kunne dokumentere det, påstå at dette er de varmeste dagene her i løpet av mitt 52-årige liv. I går nådde gradestokken 33 glohete grader, og for et øyeblikk siden var den på 32. Jeg må ærlig innrømme at dette er varmere enn det som er bekvemt både for meg, og ikke minst for dyrene. De er veldig opptatt av å finne skygge, men jeg tror likevel de har det bedre ute enn inne i fjøset. Selv på sånne varme dager. Men nettene har de det veldig fint ute. Men bevares, det er jo fantastisk å oppleve et sånt julivær, på samme tid i fjor var det 20 grader kaldere og øsende regnvær, da sto faktisk kyrne inne i 14 dager på grunn av regn og gjørme der de skulle gå. Og for en beitefreak som meg er det svært sjelden kost i perioden mai - september.


Slik så gradestokken ut for en liten stund siden.


Kyrne trekker inn mot skogkanten for å få skygge.


Hadde de ikke hatt tilgang på skygge, burde de nok heller stått inne.


Julia ser nesten bebreidende på meg, tror kanskje det er jeg som har skrudd på varmen.


Fire kyr finner skygge fra denne selja.


Og på balkongen sørger også Sabrina for å holde seg i skyggen.


Og i anledning rekordvarmen, har jeg gått til det skritt å kjøpe meg ny shorts! Det er heller ikke hverdagskost!

BSA 1936-modell

Dette er første innlegg i en serie om Morten Ulrichsens samling av historiske kjøretøy, og det handler først og fremst om motorsykler. Første kjøretøy er en 1936-modell BSA med sidevogn. I kveld fikk min fotograf og datter Frida være med på en kjøretur med dette fantastiske kjøretøyet. En kjøretur hun uten tvil satte pris på. Hun har bestemt seg for at hvis hun skal ha en mann, så må han ha motorsykkel med sidevogn! Så fikk jeg være fotograf, og her kan dere se resultatet av det.


Kjøretur med denne sykkelen gjør at smilet kommer fram.


Änglagårdfeeling......


Frida filmet deler av turen, filmen legger vi ut her senere.


Ekvipasje i toppklasse!


Og så har vi også fått flere meter med ny asfalt i sommer.


Som å kjøre gjennom en blomstereng.


Foran Matkroken Bogen.


Passerer legendariske Bogen bru.

 

Maja og Marius Gris

Nå har jeg fått ny forsyning av t-skjorter fra min gamle sponsor Marius Gris. Dette er et merke som lager t-skjorter av unike norske ord. Og de er skrevet på t-skjorter av høy kvalitet. Og nå er det sommersalg med kraftig nedsatte priser i nettbutikken deres. Og hvis dere bruker rabattkoden Terje, får dere ytterligere 25 % rabatt på alt i butikken. I dag passet det seg sånn at min niese Maja er på besøk, og hun ville gjerne være med på fotoshooten for å tilføre bildene en ekstra dimensjon. Klærne fra Marius gris finner du  her http://www.mariusgris.no/


T-skjorta med "Hyttetun" matcher stengene på solbrillene til oss.


Maja syns at Marius Gris er et kult merke!


Kulere enn dette blir det ikke.


Enn så lenge klarer onkel å løfte Maja.....


Maja vet heldigvis ikke hva fylleangst er for noe......


Happybilde med langermet Fus-skjorte, den ble litt for varm i dag.


Jeg fikk også en Lakenskrekk babybody, den har ikke jeg bruk for, så den skal jeg gi bort til Mette.


Her er jeg sammen med grisebonden Mette, på bildet her er hun høygravid, men med Marius Gris hettegenser, vises ikke det. Det er en av effektene med disse klærne. Nå har hun altså fått baby, derfor får hun bodyen.

Ny medarbeider hos Matkroken Bogen

I dag kan vi presentere en skikkelig gladsak her på bloggen. Matkroken Bogen har fått en ny medarbeider, og det er ikke snakk om hvilken som helst medarbeider. Nei, her snakker vi om selveste Ann Helen Øvergård. Hun har faktisk jobbet ved samme butikk tidligere, men det er over 30 år siden. Så her snakker vi om tidenes comeback. Morten Ulrichsen hadde store forventninger til den nyansatte, men når han blir spurt om forventningene er innfridd, blir han nesten målløs. Det som han har brukt flere å på å ikke lære seg, har Ann Helen tatt på strak arm i løpet av noen få dager. Og når jeg tilføyer at Ann Helen er en veldig hyggelig, blid og morsom dame, skjønner alle at hun passer svært godt inn hos Matkroken Bogen. Med andre ord, nok en grunn til å legge handleturen til Bogen!


Egg og bacon er Ann Helens favorittvare. Egg og baconfrokosten hver lørdag er hellig for Ann Helen og samboeren, som jeg ikke kommer på navnet til i farten.


Bacon fra Gilde og kortreiste egg fra Varøen gårdsegg.


Så glad blir Ann Helen når hun får posere med egg og bacon.


Skiltet over hodet til Ann Helen er ikke tilfeldig.


I kassen utfører Ann Helen jobben med stor grad av konsentrasjon. Hun overlater aldri noe til tilfeldighetene.

Klippfisk

I dag har jeg vært så utrolig heldig å fått tak i 10 fantastisk flotte klippfisk. Hvilken lykke, tror knapt det er mulig å finne en bedre ingrediens til matlaging enn dette utrolige produktet. I tillegg betalte jeg et nesten bagatellmessig beløp for den. For de som måtte være uvitende om hva klippfisk er, det er torsk der ryggbeinet er skåret ut, så har den vært saltet en måneds tid, for deretter å tørke i sol og vind en måneds tid. Dette er grovt sett hvordan man lager klippfisk. Til bacalao er den den viktigste ingrediensen, og bacalao er jo noe av det beste som finnes. Men det er også fantastisk godt å bare dele den opp og koke den. Sammen med bacon, kokte poteter og hvitsaus krydret med muskatnøtt, utgjør den et måltid som gjør at du gliser av ren lykke i lange tider.


For noen fantastiske fisker.


Ikke bare ser fisken flott ut, den lukter himmelsk også.


Tommelen opp for fantastisk kortreist mat.


Mat blir ikke mer rock`n roll enn dette.

Fridas kubilder



I går ba jeg min datter og fotograf Frida Isadåra om å ta bilder av kyrne når hun slapp dem ut etter kveldstellet. Og da tenkte jeg naturligvis at hun skulle ta bilder av flere kyr, men her er hva jeg fant på minnekortet da jeg skulle sjekke det ut. Helt tydelig hvem som er hennes favorittku, nemlig Julie Desember. Neste gang må jeg nok presisere at hun må ta bilder av flere kyr.....




 

Sommerteltet hos Matkroken Bogen

For alle som har gått og ventet på muligheten til et shoppingkupp hos Matkroken Bogen er ventetida snart over. I kveld ble teltet satt opp, så nå gjenstår det bare å fylle det med skatter fra lageret. Dette kommer til å bli så bra, her finner man ting man bare kan drømme om å finne andre steder.


Her er grunnmuren på plass, Mortens faste polakk står for det meste av arbeidet.


Morten sjekker at rørene i rammeverket er helt rene, det er viktig mener han.


Ved den minste antydning til støv i røret, blåser Morten det rent.


Mange er ikke klar over at Morten er en habil poledanser, med løs stang som spesialitet.


Foreløpig er det ikke kommet noen varer ut i teltet, men Morten er i hvertfall på plass.


Mens polakken jobber på, later Morten som han gjør noe.

 

Vakker kalv

Stort sett synes vi at kalvene vi får er pene. Men innimellom kommer det kalver som er spesielt pene. Den 17. juni kom det en kalv som vi er enig om er usedvanlig pen. I tillegg har den en farge som er nokså uvanlig. Den har ikke den vanlige NRF-røde/brune fargen, men er mye mørkere uten å være svart. Det er bare haletippen som er helt svart. I kveld fikk den ut på sin aller første luftetur, noe den så ut til å like svært så godt. Og det er en kukalv som har fått navnet Elise. For de som er interessert i sånt, hun er avkom etter 453 Dora og 11427 Framstad.


Litt usikker gange til å begynne med.


Elise er en veldig sosial og kosete kalv.


Ganske så pen ja.


Haletippen er helt svart, kvalifiserer hun til å være trikolor mon tro?


Elise ville gjerne smake på odelsgutten.

Måtte benytte anledningen til å bæsje på plenen.


Elise var mer enn villig til å være med på litt kappløping.

Vinner av giveaway

Da har Morten Ulrichsen trukket ut en vinner av fantastisk goodiebag med Matkrokeneffekter. Morten gleder seg stort over at et stort flertall av de som har kommentert bildene, har kåret ham til den kuleste. Han sier videre at han er svært takknemlig over dette, men at han på ingen måte er overrasket over resultatet. Han er på denne bakgrunn svært tilfreds med at vinneren er en av de som har skrevet hans navn i kommentarfeltet. Og den som kan vente seg pakke i posten er: STINE BRATVOLD. Matkroken Bogen og Terjes Superblogg gratulerer!


Dette er Matkrokeneffektene som snart går i posten til den heldige vinneren.


Og her er den heldige vinneren.


Her signerer Morten bildet som også følger med premien, han vil også signere en Matkrokenpose som selvfølgelig også blir sendt med til Stine.


Signaturen til Morten er nokså ettertraktet.


En stolt Morten viser fram det ferdig signerte bildet.


Til ære for vinneren viser Morten fram en ny positur, den har han tenkt ut på egen hånd, men er vel ikke helt vellykket? Men treningsarbeidet fortsetter.

St. Hans-tradisjoner

Mange tradisjoner knytter seg til St. Hans-feiringen. Det kan være bålbrenning, spising av rømmegrøt og mye mer. det er noe mytisk over denne dagen. En dag som er til minne om Johannes Døperen, men det er vel de færreste av oss som går rundt og tenker på ham nå om dagen. En annen tradisjon mange sikkert har hørt om er å plukke sju sorter markblomster, for så å legge dem under hodeputa på St. Hans-natten. Da skal man etter sigende drømme om den man kommer til å bli gift med. I våre dager da seriemonogamiet har blitt så vanlig, er denne tradisjonen helt utilstrekkelig. Bildene under viser en ny og supplerende St. Hans-tradisjon som etter hvert har grepet om seg.


Hvis man legger sju sorter brennevin under hodeputa St. Hans-natten, drømmer man om hvor mange man kommer til å bli gift med.


Her er det bare å legge seg nedpå, og begynne å drømme.


Bildet er å betrakte som en illustrasjon, jeg er gift, og tenker å la det bli med det ene ekteskapet.


Dette bildet får meg til å tenke på Hanne Kroghs gale slager "Du er så vakker når du sover".

Silolegging


Her på gården er det silolegging som gjelder, ikke noe rundballer her. Og i år har det vært en utfordrende jobb å få gresset inn mellom regnbygene, og fremdeles gjenstår det mye. I dag er forholdene helt håpløse, slåregn og 6 iskalde grader. Men i går fikk vi inn noen lass, og da er det godt å ha kvalifisert hjelp i siloen. Jeg har to karer i Linjegodsjakke som utfører jobben med et presisjonsnivå og nøyaktighet som bare kan sammenlignes med det som Linjegods sto for i sin tid.


Linjegodskarene i utgangsposisjon, her skal det jobbes.


Selv tar jeg meg en velfortjent kaffekopp mens jeg bivåner Linjegodskarenes jobbing.


Disse to nøyaktige karene sjekker kontinuerlig at siloen er i vater, ingenting overlates til tilfeldighetene.


Et nytt lass er ferdig jevnet, og gutta er tilfreds med vatringen.

 

Giveaway

I dag har vi gleden av å kunne gi bort en fantastisk gave fra Matkroken Bogen til en av bloggens lesere. En skikkelig goodiebag med Matkroken-effekter. I tillegg til effektene fra Matkroken som dere kan se på bildet nederst, legger vi også med en signert Matkrokenpose, og et signert foto av Morten Ulrichsen. Alt dere trenger å gjøre er å kommentere dette blogginnlegget, og legge igjen e-postadressen. Skriv gjerne hvem du synes er kulest på bildene.


Morten er jo godt over middels kul da.


Morten har også begynt å trene på Andrea Badendyck-poseringer.


Denne posituren syntes Morten det var vanskelig å holde lenge nok.


Martin Ulrichsen er ikke så verst kul han heller.

Vanskelig å overgå Torlaug hva kul attityd angår her da.


Dette er premien, bag, caps, øreplugger og drikkeflaske. Og selvfølgelig er solbrillene med i premien!

Kronprinsbarnas skolebytte

Kronprinsparets beslutning om å ta sine barn ut av den offentlige skolen har skapt debatt, forståelig nok. Dette er en avgjørelse som bryter med den tradisjonen som den norske kongefamilien har hatt. Og mange mener at dette er begynnelsen på slutten for monarkiet. Mye av kongehusets legitimitet har vært bygget på en følelse av at kongefamilien på tross av sin spesielle posisjon, har vært en del av folket med sin folkelige framtoning. Kong Olav trikketur under oljekrisen, kong Haralds boblejakker og barnas skolegang i offentlig skole, har vært tunge symboler på dette. Nå tas det viktigste gjenværende symbolet bort. Intet annet med kronprinsparets levesett er vanlig. Selvfølgelig må også kronprinsparet få velge på lik linje med alle andre. Mette Marit må også gjerne reise til Afrika på bistandsreise og posere med en av sine svindyre håndvesker. Men det gir ingen troverdighet. På samme måte som å plassere barna i privatskoler de færreste har råd til, gir slike poseringer inntrykk av at de ikke har kontakt med vanlige menneskers liv. Og det har de nok ikke heller.

Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jeg er republikaner av overbevisning. At det å være statsoverhode er noe som skal gå i arv, tilhører en fortid vi skal være glad for er forbi. Ingen ville funnet på å innføre monarki i dag, det skulle tatt seg ut. Grunnen til at monarkiet har overlevd fram til i dag, er den følelsen vi har hatt av at kongefamilien har vært "en av oss". Dette er de systematisk i ferd med å fjerne seg i fra nå, de fremstår mer og mer som internasjonale jetsetere og kjendiser. Og egentlig er jo det en utvikling som jeg burde applaudere, for jeg er overbevist om at monarkiets tid går mot slutten. Og da er det jo like greit at kongefamiliens medlemmer påskynder denne utviklingen, selv om det sikkert er utilsiktet. Deres tilværelse i en bomullspolstret boble har nok tatt fra dem det meste av kontakt med virkeligheten. Men ettersom dette er en blogg, er det jo litt morsomt at Mette Marit ofte framstår som vaskeekte rosablogger. Veldig opptatt av antrekk og vesker, men også litt av krig og fred og sånn.....




Pakke i posten

I dag fikk jeg pakke i posten fra Proffklær AS. Så når været gjorde at det ble en ufrivillig pause i silolegginga, passet det godt å teste ut de nye klærne fra Blåkläder. Og til alle aktuelle myndigheter, dette er ikke et sponset innlegg, jeg har betalt klærne av egen lomme.


Forventningsfull blogger pakker ut de nye klærne.


Hmm, hva skal dette bety?


Nybuksa er så god at jeg må ligge i den.


Synes jeg har blitt god på Badendyck-posering.....


Denne poseringen var ikke så vellykket, men det er tendenser.

Bloggebua

Under åpningen av kaffekroken på Coop Kongsmoen på lørdag, ble jeg hedret på en måte de færreste bare kan drømme om. Busskuret ved Lona bru var for anledningen flyttet til Coopen og malt rosa som en dedikasjon til meg. Skuret var pakket inn i en nydelig grønn presenning, som jeg sammen med kjendisjournalist Birger Aarmo fikk dra av skuret under en høytidelig seremoni. Og ut av skuret strømmet det meksikanere fra Kongsmoens meksikanske miljø. Dette er en ære jeg setter stor pris på, og jeg skal aldri glemme dette. Jeg vil oppfordre alle til å stoppe ved Lona bru, dere vil ikke angre, der er det en helt egen stemning. Stopp også gjerne på Coopen og kjøp med dere noe godt som dere kan nyte i ro og fred i busskuret. Og ta gjerne bilde av det, og send til meg!


Her planlegger vi hvordan vi skal gjennomføre avdukingen.


Da jeg sammen med Birger Aarmo skulle avduke det nymalte busskuret, strømmet det meksikanere ut av skuret. Kongsmoen har et aktivt meksikansk miljø.


Både Birger Aarmo og undertegnede er veldig begeistret for meksikanere.


Fargerikt alt sammen, Kongsmoen er et fargerikt sted.


Informasjonstavle om det hysterisk viktige stedet Lona bru.


En bukett rosa roser ble meg også til del, overrakt av selveste bestyrerinne Janne Lona, mens ordfører, Coop-direktør og Merkurrepresentant bivåner det hele.

Stor begivenhet

I går var det storslagen åpning av den nye kaffekroken ved Coop Kongsmoen. For uinnvidde ligger denne butikken like ved Lona bru og busskuret der. En rekke notabiliteter var til stede og kastet glans over åpningen, i tillegg til rundt 80 mer vanlige mennesker. Også jeg var invitert for å kaste glans i øynene på de frammøtte, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Og ettersom dette er en Coop-butikk, fant jeg det helt naturlig å ha med Matkrokeneffekter som gave. Noen vil kanskje mene at det er å kaste blår i øynene på Coop-folket, og ikke glans. Men gavemottakerne tok det veldig fint, veldig raust folkeslag på Kongsmoen. Etter åpningen av kaffekroken, skjedde det enda mer spektakulære ting. Men det får jeg ikke plass til her. Det blir et nytt innlegg om det senere.


Her klipper selveste bestyrerinnen Janne Lona over båndet, og erklærer kaffekroken for offisielt åpnet. Legg merke til de spreke fargene butikken har fått nylig.


Gaven jeg hadde med var en Matkrokensekk av lettpresenning, med drikkeflaske, solbriller, caps og øreplugger, alt med Matkrokenlogo. Her er det Birger Aarmo som prøver gavene. Han skal padle Canada på tvers senere i sommer, så dette får han god bruk for.


Bestyrerinnen fikk selvfølgelig også en tilsvarende sekk, men hun fikk også en signert Matkrokenpose. Signert av Morten Ulrichsen og undertegnede, en gave som nesten rørte bestyrerinnen til tårer.


Også dugnadsgeneral Johannes Okstad ble tilgodesett med Matkrokeneffekter.


Også selveste ordfører Hege Nordheim Viken i Høylandet kommune, holdt tale, såkalt frihåndstale, det vil si uten manuskript. Min fotograf og jeg fikk gleden av å hilse på henne. Da kom det fram at hun ikke hadde lest bloggen min, jeg regner med at når hun nå har fått sitt bilde her, blir hun også bloggleser. Kan noen gjøre henne oppmerksom på det?


Ingenting å utsette på serveringen!

Føler meg utenfor

Selv om jeg har vært med i bloggverdenen i over to år nå, får jeg mange ganger følelsen av å være utenfor. Grunnen er at jeg ikke har fått somlet meg til å ta noen skjønnhetsoperasjoner. Har jo skjønt at for å være innafor, må man helst la seg operere. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, det er så mye å ta fatt i. Derfor kunne det ha vært fint med råd fra leserne. Hvor skal jeg begynne?


Sophieelise har skjønt det, hun har hele tiden en operasjon under vurdering, til slutt blir hun helt sikkert perfekt.


Burde jeg prøvd barbiedopet tro? Har lest at man blir så syykt brun av det.......


Er bare redd for at kirurgen ville bli motløs av dette synet......

Second Cabin goes munter

Vil bare minne om at vi også bidrar med muntre og latterlige råd hvis det skulle være ønskelig.


Vi kan le også om det kreves.


Når vi får gode briller på plass, har vi bedre gangsyn enn selv First House.


Morten er personifiseringen av muntre råd.


Riktig så muntert her.


Selv mønsterdybden på dekk kan være en kilde til munterhet.

Beitedyr og kulturlandskap

Det er mye snakk om at Norge gror igjen, og det er ikke uten grunn. Norge gror virkelig igjen, og det eneste som kan hindre dette, er flere beitedyr. Derom hersker ingen tvil. Det hjelper ingenting å rydde lauvkratt, hvis ikke nyskuddene blir holdt i sjakk av beitedyr. Også det meste av utmarka mi er temmelig gjengrodd, men jeg har noen mindre felt som jeg har ryddet og tynnet. Og i ettertid har kyr og kviger hatt tilgang til disse feltene, og forskjellen fra tidligere er påtagelig.


Akkurat sånn så det ut før jeg gikk løs med motorsag, og fjernet kanskje 80% av trærne, noe ble til ved, men det meste ble brent på plassen.


Ugjennomtrengelig krattskog har blitt til åpent skogholt med gress og urter i bunnen. Og utmerket ungdyrbeite.


Skogholtet med hovedsakelig bjørk, er fint for kvigene når det er ruskevær.


Stubbeskuddene av selje har ingen sjanse til å overleve sommeren, det er snadder for kyr og kviger.


Jeg har nok sagt det før, men gjentar det gjerne. Beitedyr er et viktig kulturlandskapselement.

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits