I dag fikk jeg være med på et veldig hyggelig arrangement, nemlig kalvemønstring i forbindelse med Åpen Gård på Val videregående skole. Hele 7 flinke og til dels veldig unge mønstrere viste fram kalvene sine foran et stort publikum. Også to sakkyndige dommere var til stede og vurderte innsatsen til både unge og kalv. Og jeg var så heldig at jeg fikk være kommentator til dette kjempefine showet. Etter at alle hadde gått rundene sine i ringen, vanket det sløyfe til kalvene, og mange fine premier til de unge kalvemønstrerene. Vel fortjent.
Jeg har lenge følt at jeg har noen grunnleggende mangler for å kunne kalle meg en ekte blogger. Nå har jeg startet på prosessen med å bli en mer ekte blogger. Første skritt på veien er å få meg en tatovering. Tenkte lenge på en pistol, men fant ut at det var for pinglete. Så jeg falt ned på en AG-3, det er jo et våpen jeg har brukt selv i min tid i forsvaret. Tatoveringen er ikke ferdig enda, skal jo fylle den etterhvert. Og så har jeg tenkt å tatovere en kråkevinge som en fortsettelse av skjeftet. Tror det kommer til å bli dritstilig.
Da vi var innom hos Torlaug (ja, det er hun på Matkroken Bogen) forleden, ville hun gjerne vise oss en sofapute hun hadde sydd og brodert. Den skulle være hovedgevinst på neste Helselagsbasar, og hun var veldig stolt og fornøyd med produktet. Så hun gikk inn og hentet puta for å vise oss den. men før hun visste ordet av det kom hunden deres, Luka, og bet tak i den. Og hun hadde ikke til hensikt og slippe taket. Det ble en stri kamp for Torlaug å redde puta, men det viste seg etterhvert å være en håpløs kamp. Puta må karakteriseres som totalvrak, og hva som blir hovedgevinst på Helselagsbasaren er et helt åpent spørsmål.
Det finnes et ganske aktivt MC-miljø i området rundt Bogen. Og nå i det nydelige forsommerværet rører det seg virkelig i miljøet. Selv om det unektelig er et nokså hardt miljø, vil jeg ikke si at det er kriminelt. Etter at vi har kjørt våre turer, står det likevel ikke til å nekte at vi ofte pleier omgang med både drikkevarer og kvinner. Uten at jeg skal utbrodere det her. De som kjenner oss vet nok hva jeg sikter til.
Morten med sin St.Svithun 1958, og jeg med min Hilltech av nyere dato.
I dag legger jeg ut noen av Fridas blinkskudd fra gårsdagens kuslipp. Dagen som kyrne slippes på beite er kanskje den fineste dagen i bondelivet, og helt sikkert den fineste dagen i kulivet. Og kyrne vet at de skal ut akkurat den dagen, det er nesten som om de lukter det.
Julie Desember feirer friheten med høye luftige spark.
Nå om dagen er det mye snakk om sommerkroppen, tidligere i år var det fokus på å trene bort juleribba. Dette skrev jeg om i Norsk Landbruk 31. januar.
Overalt blir man nå konfrontert med at det er på tide å trimme bort juleribba. På radioen kunne man i dag høre om stor pågang på treningssentrene. Og mange nye trimmere dummet seg regelrett ut i sitt møte med treningsapparatene. Som for eksempel at de tryna på tredemølla, kom i klem under vektstanga osv. Det var til og med en nyttårstrimmer som fortalte at hun hadde mista shortsen under en øvelse i treningsstudioet. dette har jeg slett ikke lyst til å oppleve, så jeg kjører omveier for å ikke komme et treningsstudio nær. Det betyr ikke at jeg ikke kan trenge å trimme bort juleribbe. Ja kanskje ikke så mye juleribbe, heller mer pinnekjøtt og lutefisk, samt øl og akevitt. særlig lutefisken tror jeg er synderen. Ihvertfall minner det ekstra laget som har lagt seg rundt livet, mistenkelig om lutefisk i konsistensen. En litt dissende og ubestemmelig konsistens. Ettersom jeg ikke liker treningsstudioer, og i tillegg liker å utnytte de mulighetene som gården byr på, ble løsningen på mitt trimbehov staurgang. Gamle hesjestaur kan brukes til så mangt, og de er mye tyngre å gå med enn disse moderne gåstavene. dermed gir de mye mer trim. Genialt spør du meg. Og i utgangspunktet skal det ikke være mulig å dumme seg ut med staurgang.
Det er ikke sikkert det er så mange som vet at Morten på Matkroken Bogen er en meget habil kokk. En av hans spesialiteter er fiskeretter fra Findus. I kveld var jeg så heldig å bli invitert på prøvesmaking av Fish&Crisp med stekte poteter av sorten Berber fra Ranum gård. Samt skvalderkål fra hans egen urtehage. Mange er skeptiske til disse fiskerettene. Det er det overhodet ingen grunn til, maken til velsmakende måltid skal en lete lenge etter. En god kokk vet ofte å sette en ekstra spiss på måltidet, og det gjør jo heller ingen ting at maten er lekkert dandert. Hvis noen skulle få lyst på et deilig fiskemåltid nå, så har jeg gode nyheter. Matkroken Bogen har supertilbud på flere forskjellige fiskeretter fra Findus både fredag og lørdag. Spis fisk og bli et bedre menneske!
Gode ingredienser er alfa og omega. Morten tar gjerne på seg oppdrag som kokk i små og mellomstore selskap, men kun med Findus fiskeretter på menyen.
Som jeg tidligere har fortalt, har Frida Isadåra sin egen ku, Julie Desember. Nå kan jeg også avsløre at Julie Desember har en sønn, nemlig Marius Sarius Katarius. Det er Ina, mitt barnebarn på 4 som har lagt navn på kalven. Meget velklingende navn må jeg si. Julie og Marius er av rasen STN, som står for Sidet trønder- og nordlandsfe. Dette er en gammel storferase som faktisk er regnet som utrydningstruet i dag.
Lite tid til blogging i dag, men dere skal få noen bilder fra dagens kvigeslipp. Blir bestandig litt fart da, men du verden så godt det er for folk og fe.
