Hvert år på denne tida er det fast takt at vi har studiering i Horsfjord Bondelag. Der studerer vi landbrukspolitikk, og kommer med innspill foran jordbruksforhandlingene. Vi er så velsignet at vi har en ung og engasjert bonde som Espen Hald som studieleder i vårt lokale bondelag. Han møter godt forberedt til samlingene og geleider oss gjennom de mange temaene med naturlig autoritet, og er heller ikke fremmed for å bruke humor for å holde engasjementet oppe. I går kveld hadde vi avsluttende møte i studieringen. Hvis noen lurer på hvilket lokale vi brukte, så kan jeg opplyse om at det foregikk i naturfagrommet på Bindalseidet Friskole.
Espen leser og forbereder seg helt fram til møtet starter.
Når Espen reiser seg for å si noe, har han bestandig møtets fulle oppmerksomhet.
Her forsøker Espen å forklare møtedeltagerne om sammenhengen mellom kornpris, kraftforpris og grovforpris.
Espens reaksjon når en av møtedeltagerne ikke har skjønt det han nettopp har forklart.
Men Espen lar ikke smil og latter få alt for stor plass, her er han i gang med å dosere over et nytt tema, men naboen hører på med andakt.
Som mange sikkert allerede har skjønt, så er det ikke bare matvarer i utvalget til Matkroken Bogen. De har også et anstendig utvalg i gafler. Alt fra helt vanlige gafler til å spise med, via serveringsgafler, til lempegafler og fraugafler. Jeg har lenge gått og fundert på om jeg skulle unne meg en ny gaffel. Og nå følte jeg at tiden var inne til å ta skrittet fullt ut. Og Morten var mer enn villig til å vise fram utvalget. Som i gamle dager, er det fortsatt sånn at du kan spørre om hva som helst, og du risikerer å få det. På Matkroken Bogen selvfølgelig.
Her viser Morten fram noe av gaffelutvalget sitt, legg merke til den lille serveringsgaffelen han holder i høyrehånda.
Morten brysker seg med en fraugaffel, eller møkkagreip som det også blir kalt.
Jeg endte opp med å kjøpe denne lempegaffelen.
Da Torlaug skulle kjøre den gjennom kassen og strekkodeleseren, kom det opp på displayet at varen ikke eksisterte. For noe tøys, alle kan jo se at varen eksisterer!
Her prøver Morten å selge gafler til Egil Reppen, men det viste seg å være en vanskelig oppgave. Egil har sluttet som bonde, han driver mest som villmann og sånn. Men han syntes det var fine gafler i det minste.
Når idrettsutøvere ikke er kvalifisert til å delta i olympiske leker, blir de tvunget til å finne på noe annet å fylle tiden med. Og ettersom ikke alle kan være eksperter i studio til de forskjellige Tv-kanaler, er det en god ide å tjene litt penger på kroppen sin. Det har den tysk-norske skiskytteren Miriam Gössner tatt konsekvensen av, og pryder nå forsiden av Playboy. Jeg driver jo også en del med idrett, og i likhet med Gössner var jeg ikke aktuell for OL i Sotsji. Det har også jeg tatt konsekvensen av. Jeg skyter litt med luftgevær noen tirsdagskvelder, og jeg går også litt på ski. Snømangelen gjør at jeg ikke har prøvd skiene i vinter. Men i sum mener jeg det er belegg for å kalle meg skiskytter, såkalt breddeutøver.
Dette er en liten historie om en fin julidag sommeren 2013. En av få dager jeg ikke var hjemme. Og avløser var min sønn, som forøvrig studerer filmvitenskap, og skriver på en masteroppgave om bonden i norsk film- og TV-dokumentar. Nåja, det skal jeg nok komme tilbake til ved en senere anledning. Poenget var at det var den samme filmstudenten som gjorde fjøs, og da kyrne var sluppet inn til kveldsstellet, oppdaget han at en av kyrne hadde kalva i løpet av dagen. Men ingen kalv var å se. Så da ble alle på gården mobilisert til å lete etter kalven. Og det var filmstudentens søster og datter, altså min datter og mitt barnebarn, som var så heldige å finne kalven. Den hadde kommet seg under gjerdet som kyrne gikk innafor, og lå og koste seg i kvitkløverenga i skogbrynet. Og Emma, som mitt den gang to og et halvt år gamle barnebarn heter, ble svært begeistret over å finne den lille “babylillekalven” som lå der. Og måtte selvfølgelig straks kose med den. Emma mamma knipset dette bildet, og sendte det inn til Tines fotokonkurranse. Og alle vi voksne rundt Emma er både stolte og begeistret over at det er plukket ut til å pryde lettmelkkartongene i Midt-Norge i sommer. At hun blir melkekartongkjendis bryr Emma seg fint lite om, for henne var nok opplevelsen med å finne den lille kalven det store. Kalven fikk navnet Ida, oppkalt etter Ida i Idas sommervise. For mange er den sangen selve sommerfølelsen, og det er også mye sommerfølelse i bildet av Emma og Ida.
Her har Emma akkurat funnet “babylillekalven”.
Sånn blir lettmelkkartongen i Midt-Norge seende ut i sommer.
Sånn ser Ida ut i dag.
Ida vet å kose seg når det er tid for litt kraftfor.
Emma er veldig glad i dyrene, her er det Marius som får en bolle.
Det e jo ingen hemmelighet at jeg innimellom lar meg inspirere av andre bloggere. En av dem er Harstads store datter, den herostratisk berømte og tildels beryktede bloggeren Sophieelise. Hun er ikke bare kjent for for sine kirurgiske inngrep, eller sitt syn på samfunn og politikk. Men også for kreative valg av arenaer for fotoshoots. Blandt annet har hun hatt en fotoshoot midt i vegen. Det ville jeg også prøve her jeg bor, selv om det er nokså risikabelt på en sterkt trafikkert veg.
Dette måtte også jeg prøve.
Storslått bakgrunn under fotoshoot på ekte grusveg.
Neppe nødvendig med noen kommentarer.
I likhet med Sophieelise liker jeg å hoppe på bildene, selv om hun nok har luftigere svev enn meg.
Nok et luftig hopp.
Her snakker vi virkelig om risikosport, å sette seg ned på en sterkt trafikkert veg vil jeg ikke anbefale.
Sorry for dårlig blogging i det siste asså. Men det har vært så sykt mye å gjøre, men lover at jeg skal bli bedre til å blogge framover nå. I kveld hadde jeg besøk av bestejentene Mia og Ranveig, kosa oss først med taco, og så hadde vi skikkelig fjortiskveld etterpå. Så sykt gøy asså, dere er best Mais og Rannis, digger dere så sinnsykt masse.
For tre uker siden fikk kua Klara sin andre kalv. Klara er den kua i fjøset som har høyest avlsverdi, og hun var inseminert med en okse som også hadde høy avlsverdi. Tilsammen betyr dette at den nyfødte oksekalven Gollum kan være en fremtidig seminokse (avlsokse). Derfor fikk jeg besøk av avlsrådgiver Aslaug Vevstad Aune fra Tine i dag. Hun har oppgaven med å vurdere både kalv og ku, og sende inn tilbud til Geno for de kalvene som passerer nåløyet til Aslaug. DNA-prøve tar hun også. Deretter blir det opp til Geno å plukke ut de beste av kalvene de får tilbud om. Jeg har aldri vært så heldig at jeg har fått levert en kalv til Geno, men med Gollum er det lov å håpe. Men de aller fleste kalvene blir ikke kjøpt, så jeg må passe meg for å spenne forventningene for høyt.
Avlsrådgiver Aslaug Vevstad Aune sammen med Gollum.
Det er ikke bestandig så enkelt å få en 3 uker gammel kalv til å posere for fotografen.
Dette er Klara, mor til Gollum.
Klara blir gjenstand for grundige vurderinger av de fleste kroppsdeler. Aslaug fyller ut et omfattende skjema.
Klara har ingenting i mot at Aslaug tar bilde av henne, kyrne her på gården er vant til å være fotomodeller.
Alle som gir tilbud til Geno om å kjøpe oksekalv, får en kortstokk, med bilder av tidligere seminokser, som belønning.
I spørretimen i Stortinget i dag barket senterpartiets Jenny Klinge og helseminister Bent Høie sammen om omskjæring av gutter på rituelt og religiøst grunnlag. Jenny Klinge er Stortinget tydeligste motstander av praksisen, og ønsker et forbud av omskjæring av gutter før de er samtykkekompetente. Hun vil med andre ord ha en aldersgrense. Bent Høie vil derimot tillate dagens praksis, og vil at det skal være et tilbud i spesialisthelsetjenesten.
Helseministeren vil altså at helsevesenet skal skjære bort friske deler av friske barn. Dette fordi noen mener at deres Gud eller tradisjon krever det. Han presterer også å si at et forbud ikke vil være hensiktsmessig, fordi jøder og muslimer neppe kommer til å respektere det. Dette er et virkelig oppsiktsvekkende utsagn, mener virkelig denne profilerte Høyremannen at potensielle brudd på norsk lov skal føre til at vi ikke skal ha loven. Skal vi oppheve fartsgrensene fordi mange bryter dem. Jeg skal komme med en innrømmelse her, jeg har nok titt og ofte brutt fartsgrensene. Og i sommer gikk det som det måtte gå, jeg ble stoppet av Utrykningspolitiet, nettopp for å ha brutt fartsgrensen. Og måtte fint finne meg i at det var en straff for min lovovertredelse, 4900 kr kostet det meg. Og jeg innrømmer gjerne at det var sure penger å punge ut med. Men vil jeg ha fri fartsgrense av den grunn? Neida, jeg skjønner at vi må ha fartsgrenser, og straffen jeg fikk har ført til at jeg er langt mer forsiktig med gassfoten i ettertid. Dette er jo også selve hensikten med straffesanksjoner mot lovovertredere. Hvis man innfører forbud mot omskjæring av mindreårige, må det jo naturligvis settes strafferammer for overtredelser. Og det helseministeren sier er jo at han ikke tror muslimer evner å være lovlydige. Han om det.
Høie mener også at Klinge begår et etisk overtramp med å sammenligne omskjæring av jenter med omskjæring av gutter. Omskjæring av jenter er heldigvis forbudt. Og det gjelder alle former for omskjæring, ikke bare den aller mest groteske formen som blant annet er utbredt i Somalia. Men også mildere former som er direkte sammenlignbare med omskjæring av gutter, er forbudt. Og naturligvis forbundet med straff for overtredelser.
Hva kan så grunnen være til at så mange vegrer seg for å gå for et forbud, når både Barneombudet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Ressurssenter for menn, Det Medisinske fakultet ved UiO osv, osv, tar til orde for et forbud. Jeg tror mye av grunnen er en helt uforståelig angst for å tråkke religiøse minoriteter på tærne. Gjennom de siste 50 årene har vi som samfunn “temmet” den norske kristenheten, slik at den nå på mange måter framstår som spiselig for folk flest. Selv om det har vært en kamp fra skanse til skanse, og det har vært en kamp, ingen tvil om det. Selv på området homofilt ekteskap er kirken snart i takt med resten av samfunnet. Men å ta et oppgjør med primitive og utdaterte holdninger og tradisjoner i for eksempel Islam sitter mye lenger inne. Sikkert i angst for å bli beskyldt for rasisme, manglende respekt for deres tradisjoner osv. Mange er raske til å dra opp rasisme- og diskrimineringskortet. Dette må vi bare se bort fra, vi er et sivilisert samfunn, og et sivilisert samfunn forbyr primitive skikker. Et sikkert kjennetegn på en sivilisasjon i utvikling, er at man er i stand til å kvitte seg med skadelige og brutale tradisjoner. Og dess eldre en tradisjon er, jo større grunn er det til å se på den med et kritisk blikk.
Har sett mange merkelig argumenter for at omskjæring er bra, bl.a. blir hygiene framholdt som viktig. Å ja da, håndhygienen blir også mye enklere hvis man hugger av seg hendene.
Samfunnets fremste oppgave er bestandig å beskytte den svakeste parten, i dette tilfellet er det ingen tvil om at de små guttebarna er den svake parten. Jeg støtter helhjertet opp om Jenny Klinges kamp for at gutter skal få den samme lovbeskyttelsen som jenter heldigvis har!
Helseministeren tar feil, det er han som bagatelliserer overgrep på gutter.
Denne brutaliteten må vi stoppe hos oss. Senest i 2012 døde en gutt i Oslo etter å ha blitt omskåret på et legekontor.
Den lange perioden med iskald og sterk vind har ført til diverse problemer for mange. Det er nok å nevne at det knusktørre terrenget har ført til stor brannfare, og også branner av katastrofalt omfang. For meg har det ført til at korttidslageret for husdyrgjødsel har frosset. Ikke hele lageret da, men rundt pumpa var det godt tilfrosset. Jeg er avhengig av å regelmessig pumpe over gjødsla fra denne kjelleren til en større gjødselkumme, og nå nærmer det seg fullt. Så da er det bare å begynne å tine og hakke is. Kom ikke helt i mål med jobben i dag, men regner med å få tint resten i morgen. Så da blir det forhåpentligvis skitpumping.
Spettet er et nyttig redskap også i denne sammenhengen.
En kalvedrikkvarmer er overraskende effektiv når det har frosset i gjødselkjelleren.
