I kveld var det avslutning på innendørssesongen i Gutvik skytterlag. Og samtidig skulle det kåres lagsmester. Og som så mange ganger før var det superveteranen Paul Guttvik som trakk det lengste strået, med resultatet 247. Selv kom jeg på en hederlig 8. plass med 240. Hele 20 skyttere deltok i kveld, og i kveld var det ikke bare skyting det handlet om. Det var også kake- og pølsespising. Der mener jeg at jeg kapret en knepen pallplass. Ellers ble Matkroken Bogen beste dagligvarebutikk i kveld, med Martin Ulrichsen på 3. plass, og Morten Ulrichsen på 5. plass.
Den allestedsnærværende Morten Ulrichsen var standplasskommandør under lagsmesterskapet i kveld. Han ledet skytingen med forholdsvis sikker hånd.
Her ligger jeg og skyter min serie.
Morten fikk også sjansen til å skyte om mesterskapstittelen.
Her ligger Morten i skarp tvekamp med en av Gutviks skytterlegender, Børge Lysfjord.
Tvekampen vippet såvidt i Børges favør med to innertiere mer.
Etterpå koste de to skytterne seg med kaffe, eventyrbrus og kake.
Etter skyting og kakespising tok lagets leder oppvasken under skarpt oppsyn av kveldens mester Paul Guttvik og en annen skarpskytende veteran, Jan Tiller.
I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og da er det helt naturlig for meg å rette søkelyset nettopp på kvinnen. Dagens kvinner er ikke som gårsdagens kvinner. Og det er jo helt naturlig at også kvinnerollen utvikler seg. Som blogger er det helt innlysende for meg å ha et spesielt blikk for bloggende kvinner. Kvinner som har gjort bloggingen til et levebrød og som bør være forbilder for alle andre kvinner. Bare det å skape sin egen arbeidsplass avtvinger stor respekt. Dette er også kvinner som ikke finner seg i hva som helst, ingen av disse har for eksempel funnet seg i at de fra naturens side er utstyrt med mindre pupper og smalere lepper enn de selv helst hadde sett. De har nemlig gjort noe med det, istedet for å gå og ergre seg over det. Dette burde flere kvinner ta innover seg, det skaper også arbeidsplasser rundt omkring på norske klinikker. Gratulerer med kvinnedagen alle sammen, og så foreslår jeg at alle går inn på bloggene til disse sterke kvinnene, og får litt tips om kropp, hår, klær og mote. Her er det noe å lære for de aller fleste. Dette er bloggere som har titusenvis av lesere daglig, og som er med på å forme den neste generasjon av kvinner.
Sophie Elise blogger blant annet om hjertesaker, extensions, silikon og andre viktige ting. Hun har også gitt ansikt til sexy nordnorsk knirkestemme.
TCMN er en annen viktig nordnorsk kvinnestemme, blogger om silikon, hår, tatoveringer og andre viktige ting fra et kvinneperspektiv.
Andrea Badendyck har en noe mer neddempet stil enn de to øverste. Hun bare tar silikon uten å gjøre så stort nummer av det.
Rannveig Heitmann blogger om livet som ung småbarnsmamma, i tillegg til å blogge om mote, silikon og og andre viktige ting. Og gjør det på utsøkt smakfullt vis. Rannveig Heitmann er også en av de nye nordnorske stemmene som gir landsdelen ny stolthet og identitet, Nord-Norge er ikke bare fisk og reinsdyr liksom.
I gårkveld fikk jeg være med på korpsøving til korpset vårt, Fønix skole- og ungdomskorps. Tiden nå framover er hektisk for korpsene. Vi kan godt si at korpspresset er stort fram mot 17. mai. Oppmøtet i gårkveld var ikke all verden, men likevel ble det god lyd fra de som var der. Mange tenker kanskje ikke over alt arbeidet som ligger bak, når de ser og hører korpsene på 17. mai. Men det er faktisk år med øving for den enkelte, og for korpset som helhet. Jeg fikk også prøve meg som korpsdirigent i gårkveld, og jeg må faktisk si at jeg tror at jeg fikk tilført korpset et par nye elementer som nok vil bli merkbart når vi kommer til17. mai. Jeg legger spesielt vekt på høy trompetføring og andre visuelle ting. Riktignok er lyden viktig, men det visuelle inn- og uttrykket er også av stor betydning. Som dere ser er det også i denne sammenhengen stort fokus på Morten Ulrichsen, nettopp med tanke på det visuelle. Morten er umulig å ikke legge merke til.
Her står Morten Ulrichsen og venter på skyssen for å komme seg på musikkøvelse. Noteveska er det han kone som har sydd.
Men er det ikke selveste The Hornblowers? Joda, de er fast inventar i Fønix skole- og ungdomskorps.
Å hogge i skogen syns jeg er et meningsfullt og nyttig arbeid nå på vinteren. Er nokså opptatt av å holde lauvskogen i sjakk der den sperrer for ellers fin utsikt. Man skal på ingen måte være redd for å hugge trær, mange steder er det alt for mange trær. Men store gamle trær fascinerer meg også. I går begynte jeg å tenke på to store grantrær som jeg ofte var og beundret som guttunge. Allerede den gangen var de nok mer eller mindre sluttet å vokse. Måtte bare ta en tur og se hvordan det sto til med de gamle kjempene, og jeg måtte konstatere at de ikke hadde det så bra. Begge var avgått ved døden, det ene treet hadde nok vært dødt ganske lenge. Men det kommer til å gå mange år før disse trærne er borte for godt. Uansett tilstand, så syns jeg fremdeles det er noe dypt fascinerende med store trær.
Noen år siden det var liv i denne kjempen. Har aldri målt den før i går. 305 cm i omkrets i brysthøyde.
Ikke så mye igjen av fordums storhet, hos treet altså.
Nabograna har også avgått ved døden, men den står enda, og har heller ikke mistet barken. 301 cm målte vi den til i brysthøyde.
Mens det enda hadde baret i behold, var dette treet med sine lange og mange greiner et fantastisk ly for dyr. Spor på bakken tyder på at elgen fremdeles bruker det som nattely.
Disse gamle og noe medtatte seljene står helt nede i fjæra noen kilometer nord for Bogen, på vegen mot Gutvik og Leka.
Det er bra dimensjoner på disse også, i hvertfall nederst. Men det er nok lenge siden de har vokst noe særlig.
Vinteren har ikke kommet til oss enda, og nå begynner jeg å tvile på at vi får vintervær i år. Riktignok var det en periode med kulde i januar, men det har vært snøfritt hele vinteren. Den eneste snøen vi har hatt, var noen spredte forekomster i oktober og november. Det er nærmest vårstemning ute nå, og det har det vært en god stund. i dag legger jeg ut noen bilder tatt ved fergeleiet i Gutvik, som viser en fin vårdag i begynnelsen av mars.
På en godværsdag er området ved Gutvik fergeleie en fredelig idyll.
Hurtigbåten fra Fosen Namsos Sjø anløper Gutvik, her nærmer den seg.
Foldafjord heter båten som går i sambandet Namsos-Gutvik. Det er ikke til å nekte at den har vært omstridt, men på godværsdager som dette, er den et behagelig framkomsmiddel.
De fleste søndags ettermiddager reiser Frida, min datter og fotograf, med hurtigbåten til Namsos for en ny skoleuke. Mannskapet ombord er gentlemen, og tar bagen og bærer den ombord.
Her stevner Foldafjord ut Gutvikvågen med kurs for Leka som er neste anløpssted.
Foldafjord bruker ikke mange minuttene over til Leka som vises i bakgrunnen her.
I går fant jeg ut at det var på tide å få litt faglig påfyll på skogbruksfeltet, og tilfeldigvis var det det skogdag like i nærheten her. Snakk om flaks. En hel rekke av skogbrukets notabiliteter var til stede og kastet glans over dagen. Og ikke nok med det, de orienterte også om en lang rekke temaer som skogbrukere og skogeiere bør ha kunnskap om. Og heldigvis var det ingen som var så glad i sin egen stemme, at de holdt på et sekund lenger enn nødvendig. I tillegg var det generøs servering av bålkaffe, samt boller, wienerbrød og nystekte vafler. Skogdagen ble arrangert i Kvernamarka i Nærøy, i skogen til Bjørn Nygård.
Mange av skogens menn og kvinner hadde tatt turen inn i Kvernamarka for faglig påfyll og sosial kontakt.
Skogens konge, eller skogbrukssjef Egil Solstad som noen også kaller ham.
Som kubonde er det lett å bli opphengt i at å være bonde, er å ha kyr. Men det finnes jo også andre husdyrproduksjoner. Jeg kjenner en grisebonde, ei ung trivelig jente fra Sømna som har gjort bindaling av seg. Forleden var jeg på besøk hos henne og fikk være med i fjøset og hilse på grisene hennes. Det er fryktelig lenge siden jeg har vært inne i et grisefjøs, det jeg husker best er lydnivået når en kom inn i fjøset, grisens lyder altså. Men sånn var det ikke i fjøset hos Mette, bare litt tilfreds grynting. Av grisene må jeg understreke. Men det var virkelig trivelig å komme og se andre dyr enn de jeg til daglig omgås.
Her er jeg sammen med en av Mettes brune griser. Hun har mange hvite griser, noen brune også, men svartgris har hun ikke. Grisen til venstre.
Mette med en grisetass som liker seg i armkroken hennes.
Tryne mot tryne.
Mette viser fram en annen liten søting. Og nå vet dere også hvordan en grisebonde ser ut!
Griser er ålreite dyr.
En av Mettes purker sammen med sine små.
Etter fjøsbesøket måtte vi naturligvis ta et bilde sammen. Legg merke til de passende hettegenserne, fra Marius Gris selvfølgelig. De kan utmerket godt brukes utenom grisefjøset også. Beste plagget jeg eier og har. Hettegenseren og andre grisetøffe plagg finner du HER. Og skulle du få lyst til å bestille deg noe, bruk rabattkoden Terje, så får du 20% på alt i nettbutikken.
På den lille plassen Helstad i Bindal driver Ola Helstad landbruksverksted. Dette er et veldig allsidig verksted, her kan man få fikset det meste. Men gjennom alle år har motorsager fra Husquarna vært en spesialitet for Ola. Det er også den eneste plassen jeg har handlet motorsag, ikke at det har blitt så mange sager da. En ting er at Husquarnasagene har en kvalitet som gjør at de holder sesong etter sesong. Men Ola er også en mester til å reparere sager som ikke virker som de skal. Det er bare å si hva symptomene er, så vet han straks hva som feiler. Og deler har han på lager, om ikke annet har han deler fra “motorsagopphuggeriet” sitt. Det Ola ikke vet om Husquarnasager, og jeg kan vel også tilføye plenklippere fra samme produsent, er knapt verdt å vite. Ola er virkelig et aktivum for bygda, og det er en fryd å være kunde der.
Ola med min velbrukte 254XP, denne gangen var det bare et tett bensinfilter som måtte byttes. Ellers er det ei robust sag som har gått omtrent problemfritt i mer enn ti år.
Ola er skjelden å se uten sin karateristiske hatt, alltid travel, alltid jovial og alltid blid. En hedersmann av de skjeldne.
Motorsagenes svar på bilopphuggeri, mange har blitt hjulpet av deler fra Olas delesager.
Dagens innkjøp, måtte benytte anledningen til å kjøpe sverd og kjeder når jeg først var innom Ola. 150 kr for et kjede, og 460 kr for en pakke med sverd og to kjeder original Husquarna, er virkelig ikke noe å si på.
I dette blogginnlegget skal dere få hilse på min yngste datter Bente, hun er 15 år og har i flere år vært en ivrig strikker. De siste 3 ukene har hun flittig sittet med strikketøyet, og nå har hun gjort ferdig Mariusgenser til seg selv. Det eneste hun har hatt hjelp til er å montere armene. Det har mora hennes bidratt med, hun har mye lenger erfaring med sånt. Naturlig nok.
Bente har god grunn til å være fornøyd med Mariusgenseren sin.
Fin genser ja, og jenta er jo ikke så verst hun heller.
Ikke bare er hun flink til å strikke, hun er også flink til å beregne. Så mye var det igjen av det røde garnnøstet når hun var ferdig.
Samtidig som Bente har strikket genser, har hennes mor strikket seg hettejakke med Mariusmønster.
Bente synes muligens at mamma ble litt rar med hetta på, uten at hun fikk hetta av den grunn.
Vinter-OL 2014 er i ferd med å gå over i historien. Mange har nok tilbragt timer og dager foran TV-skjermen og fulgt med på store og mindre store prestasjoner. Jeg har nok også fått med en del, men med årene har nok interessen dabbet noe av. Derimot har jeg med årene blitt mer og mer aktiv i utøvelsen av idrett for eget vedkommende. Kanskje ikke så mange som tenker idrett når de ser meg, men her tenker jeg å dokumentere at jeg er en aktiv og allsidig idrettsutøver.
Jeg har vært nokså aktiv syklist de siste årene.
Trampolinehopping er en typisk breddeidrett, legg merke til bredden mellom beina.
Spydkast med spett er utfordrende.
Fristil turn.
Svingstang hører også med til turnøvelsene.
Roing hører med til de mest tradisjonsrike sportsgrenene.
Treningstur i landevegsløp.
En skjelden gang deltar jeg med startnummer på brystet.
Dette er bare et lite utvalg av idretter jeg utøver, men jeg er redd for at det ville framstå som skrytete hvis jeg legger ut flere bilder i denne kategorien på en gang.
