Dette er en liten historie om en fin julidag sommeren 2013. En av få dager jeg ikke var hjemme. Og avløser var min sønn, som forøvrig studerer filmvitenskap, og skriver på en masteroppgave om bonden i norsk film- og TV-dokumentar. Nåja, det skal jeg nok komme tilbake til ved en senere anledning. Poenget var at det var den samme filmstudenten som gjorde fjøs, og da kyrne var sluppet inn til kveldsstellet, oppdaget han at en av kyrne hadde kalva i løpet av dagen. Men ingen kalv var å se. Så da ble alle på gården mobilisert til å lete etter kalven. Og det var filmstudentens søster og datter, altså min datter og mitt barnebarn, som var så heldige å finne kalven. Den hadde kommet seg under gjerdet som kyrne gikk innafor, og lå og koste seg i kvitkløverenga i skogbrynet. Og Emma, som mitt den gang to og et halvt år gamle barnebarn heter, ble svært begeistret over å finne den lille “babylillekalven” som lå der. Og måtte selvfølgelig straks kose med den. Emma mamma knipset dette bildet, og sendte det inn til Tines fotokonkurranse. Og alle vi voksne rundt Emma er både stolte og begeistret over at det er plukket ut til å pryde lettmelkkartongene i Midt-Norge i sommer. At hun blir melkekartongkjendis bryr Emma seg fint lite om, for henne var nok opplevelsen med å finne den lille kalven det store. Kalven fikk navnet Ida, oppkalt etter Ida i Idas sommervise. For mange er den sangen selve sommerfølelsen, og det er også mye sommerfølelse i bildet av Emma og Ida.

Her har Emma akkurat funnet “babylillekalven”.

Sånn blir lettmelkkartongen i Midt-Norge seende ut i sommer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sånn ser Ida ut i dag.

Ida vet å kose seg når det er tid for litt kraftfor.

Emma er veldig glad i dyrene, her er det Marius som får en bolle.