Vi bønder er i det daglige avhengige av et ganske omfattende apparat rundt oss for å få hjulene til å gå rundt. Dette er første innlegget i en serie der jeg tenker å presentere noen av de som yter service direkte til oss bønder. Førstemann ut er inseminør Rune Møinichen. Han kjører rundt i distriktet med sædbanken i bagasjerommet. Vi ringer bare til ham på morgenen, og bestiller inseminering til de kyrne som er i brunst. Så kommer han i løpet av dagen og inseminerer den aktuelle kua. Det er på denne måten de aller fleste kalvene blir til i våre dager. Rune har holdt på med dette siden 1985, så det er et anselig antall kalver han har “laget” i alle disse årene. Bondeyrket er mange ganger et ensomt yrke. Da er det fint av og til å få besøk på gården av sånne som Rune. Rune er en veldig hyggelig mann, og han har som oftest tid til å stå og prate en stund før han drar videre til neste ku(nde).

Her har Rune ankommet gården.

Her står kviga Dora og venter på sin aller første inseminering. Vi hentet henne inn fra beitet i dag tidlig. Litt usikker på om hun vet hva som venter henne.

Her finner Rune fram sædstrået som skal gjøre Dora drektig.

Her er jobben godt i gang. Dora ser litt overrasket og usikker ut, men hun tar det pent.

Oppdraget utført, forhåpentligvis blir det en ny kalv som resultat rundt St.Hans. Lange plasthansker er inseminørens beste venn.

I sommer la jeg ut en sak der jeg fikk lakkert tåneglene etter råd fra barnebarna. Jeg har vel knapt merket noe påtrykk for å følge opp saken, men jeg tar det likevel for gitt at det er av offentlig interresse å få vite hvordan det har gått. Andre bloggere følger jo opp hvordan det går med silikonpuppene, restylaneleppene og så videre. Derfor gir jeg dere noen oppdaterte bilder som dere kan se på.

Slik så tærne ut i juli.

Og slik ser de ut nå, ser ikke bra ut lenger. Men huden har blitt litt mer rosa, det kommer jo på plussiden.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Hvis noen vil sponse meg med fotpleie, så er det bare å melde seg.

For å sitere Øystein Sunde: Helt i fra tidenes litt utpå dagen, har sjølberging vært alfa og omega. For oss som bor ved fjorden er fisk en selvfølgelig del av kostholdet, og fisken fisker vi selv. I dag var fotografen og jeg ute på fjorden og bidro til familiens kosthold. Ikke så voldsomt til fangst kanskje, men alle monner drar.

Her har makrellen kommet opp i båten, og vi vet at vi ikke skal sulte i dag heller.

0,18 kg viser vekta. Å tro at denne skal mette hele familien, er vel på linje med å tro at Krf og Frp skal kunne sitte i samme regjering.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Prøvesmaking for å sikre at det er kvalitetsfisk hører til.

På tur på land etter å ha lagt båten ut på fortøyingen.

Samarbeid er en stor fordel når fangsten skal bæres heim fra sjøen.

Klassisk trofebilde, som vi ofte har sett fra Namsen og andre lakseelver.

Som så mange andre makreller,endte denne opp som tomat i makrell.

Lilly: Jeg har ingenting i mot svarte kyr, bare de integrerer seg og spiser maten de får.

Annonsørinnhold

Spaoppholdet du bør unne deg

Julie Desember: Det minste jeg krever av Erna er at hun lærer seg rulle-r.

Wendela: Vinter-OL i Oslo, nei det bryr meg ikke, driver bare med sommeridrett jeg……

– Ja til skolefrukt for alle, også til de svarte……

Dette er dagen for å være kontroversiell. Derfor finner jeg det høvelig å blogge om katt nå. Føler at jeg og katten har noe til felles, og det er at enten blir vi elsket eller hatet. Jeg liker både bønder og katter, men jeg vet at ikke alle gjør det. Denne månedens katt er Jesper. Han er en fem år gammel kartrert hannkatt. Vi har hatt ham i fire år, og strengt talt så er han fotografens katt. Jesper er en snill, uredd og morsom katt. Han bryr seg ikke så mye om regler. Han kan slett ikke forstå hvorfor han ikke kan spise av mat som står på bordet for eksempel. Han trives godt med det gode livet på bondegården, og hadde han hatt stemmerett, så hadde han nok stemt Senterpartiet han også. Og det er ikke noen vits i å legge ham for hat av den grunn. For det gir han katten i uansett. Det gjør bloggeren også…….

Jesper stiller gjerne som pryd i tomme blomsterkasser.

Annonsørinnhold

Spaoppholdet du bør unne deg

Jesper i stolen han betrakter som sin.

Her prøver han å smile som en nord-norsk rosablogger.

Jeg bruker vanligvis ikke denne bloggen til åpenlys flagging av politiske synspunkt eller markeringer. I dag, bare få dager unna stortingsvalget, gjør jeg et unntak. Som så mange andre tilknyttet landbruket, føler jeg stor uro for næringens framtid. Partiene på høyresiden ligger høyt på meningsmålingene, det er de samme partiene som vil ha kraftige kutt i landbruksstøtten. I tillegg har de lovet å redusere tollvernet som i sin tur vil presse prisene til bøndene nedover. Det hjelper ikke hva de sier, dette vil føre til en raskere nedleggingstakt av norske gårdsbruk. Og naturligvis av de små og mellomstore brukene. I fjord- og fjellbygder er det nesten bare sånne bruk. Så det sier seg selv at dette vil ramme mange gårdsbruk, grender og bygdesamfunn hardt. Og i sin tur vil skole, nærbutikk og andre tilbud svekkes og kanskje etterhvert forsvinne. Selv om jeg anser at alle partier har sine styrker og svakheter, er det ingen tvil om at den nåværende rødgrønne regjeringen gavner bygdene og landbruket. Høyrepartiene, og da inkluderer jeg også Venstre, kommer til å svekke bygdenorge i uopprettelig grad. Mange ganger kan man irritere seg over politikken, jeg er også ofte uenig med dagens regjering. Men midt oppi dette må vi heller ikke glemme at sett utenfra, har vi en ubegripelig velstand. En velstand som nesten alle tar del i, og jeg er slett ikke sikker på at skatteletteser for de rikeste, vil føre til at det blir rom for å løfte de som har minst opp. Kort oppsummert ser jeg ikke gode nok grunner til at vi trenger en ny regjering, og for distriktslandbruket og norsk matproduksjon, er det et skjebnevalg vi står foran. Og jeg legger ikke skjul på at min stemme denne gangen går til Senterpartiet. Det er svært viktig å få Marit Arnstad inn på Stortinget, hun er førstekandidat for Nord-Trøndelag Senterparti. Og etter min oppfatning en av landets største politiske begavelser.

Blir beitende husdyr et skjeldnere syn i framtida?

Lykkelig uvitende om høyrepartienes landbrukspolitikk.

Enn så lenge beiter Veronica bekymringsløst i grønne enger. Noen av disse engene er små og bratte. Og lite egnet for stordrift. Men det ville være tragisk om vi som nasjon ikke tar oss råd til å produsere mat på de 3 prosentene av Norges areal som er dyrkamark.

Landbruket produserer ikke bare mat, men også kulturlandskap, opplevelser og identitet.

Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Møre og Romsdal, er en tøff og modig kvinne, og en politiker jeg setter høyt.

Også en tøff og modig kvinne, Marit Arnstad kunne nok besatt en hvilken som helst ministerpost, og gjort en utmerket jobb.

GODT VALG.

Denne ukens ku, 414 Johanne, er født 19. november i 2009. hun har fått to kalver, begge kukalver. Begge gangene har hun kalva i romjula, henholdsvis 3. og 5. juledag. Det kommer nok ikke til å skje med neste kalving. Hun har termin 20. januar denne gangen, så da blir det forhåpentligvis ikke kalv i romjula. Johannes fortrinn er god helse og fruktbarhet. Hun er også rolig og grei å ha med å gjøre, hun gjør ikke så mye ut av seg. Når det gjelder melkeproduksjon ligger hun under snittet, men noen må da også ligge under. Johanne er kollet, en egenskap hun nok har arvet etter sin morfar 5522 Svarstad. Han var den første eliteoksen som kun fikk kollete avkom. Dette er en veldig ønsket egenskap.

Ser ut til å ha det fint her.

Hun kan godt hilse på eieren ute på beitet, uten at hun gjør så mye ut av det.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Kyrne liker godt å ha tilgang til små skogholt.

Kyrne her på gården går ute dag og natt hele sommeren gjennom. Johanne er av de kyrne som utvikler kraftig pels gjennom sommeren.